johncons

Stikkord: Systua til Margit og Anne (Søstrene til bestemor Ågot)

  • Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)

    https://www.nb.no/items/3b2c2cc72f71647c4d7ece4e495fb466?page=11&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).

    Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.

    Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.

    (Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.

    Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.

    Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).

    Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.

    Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.

    Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.

    Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).

    Min far gjorde kanskje det (noen ganger).

    Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.

    (Før han ble stjålet av Humblen-familien.

    Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).

    Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).

    (Dette var forresten på den nye fabrikken.

    Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).

    Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Min farfar hadde jobba for Jebsen.

    Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.

    Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.

    Og da satt han nok og løste kryssord, osv.

    (Som på den tida jeg bodde der).

    Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.

    Men han hadde egentlig tre.

    Min far er den eldste (født i 1944).

    Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.

    Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).

    Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.

    Og så har de utvidet mange ganger.

    Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.

    (For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.

    Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.

    Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.

    (Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.

    Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.

    For å si det sånn).

    Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.

    Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).

    Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.

    Og alt var alltid helt strøkent der.

    (Må man vel si).

    Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).

    Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.

    Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.

    (Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).

    Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.

    (Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).

    Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.

    Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.

    Noe sånt).

    Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).

    Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.

    Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.

    Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).

    (Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.

    Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.

    Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.

    Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.

    Nemlig Eastwood.

    For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.

    Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.

    Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).

    Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.

    Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.

    (Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).

    Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.

    Noe sånt).

    Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.

    (Noe sånt).

    Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.

    (Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.

    Sa min far en gang (på telefonen).

    Mens jeg bodde i England).

    Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 10.

    Det var også sånn.

    At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.

    Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.

    Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.

    At min far heller ville lage vannsenger, osv.

    (Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).

    Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).

    Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).

    Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).

    Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.

    (Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.

    Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).

    Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.

    (Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).

    Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.

    Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).

    At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.

    (Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.

    For det var et slit/herk, mente min far.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 12.

    Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):

    https://www.nb.no/items/1c53cc98c63bcb5633ecc8965185d86a?page=15&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 13.

    Når det gjelder min fars båter.

    Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.

    Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).

    Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).

    Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.

    (Som lyn fra klar himmel).

    Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.

    Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.

    Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).

    Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.

    Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.

    (Ihvertfall var det til Holmestrand.

    Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.

    Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).

    Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.

    Noe sånt).

    Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).

    Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.

    Og han karen henta min far.

    Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.

    (Han var da full).

    Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.

    (Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).

    Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.

    Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.

    For å si det sånn).

    Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).

    Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).

    Det var forresten sånn.

    At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.

    (Husker jeg).

    Min far skrøyt til marina-mannen.

    Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).

    For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Når det gjelder mitt gromgutt-territorium på Sand/Berger, så har visst de helsikes MC-folka nå klart å komme seg ut av systua mi (må jeg si at det er, siden at min farmor Ågot vel mente, at dette var systua til hennes søstre Margit og Anne, og min farmor dro også med meg dit, en gang, for cirka 50 år siden, husker jeg, da jeg var cirka tre år gammel)



    https://www.facebook.com/smiamc/posts/pfbid0ApRUwnZGmj2C5z3nuUgmMWxsAhgvT52B7PWCLqqDYBJKw6mMhNKbAR1rDYBHpqccl

    PS.

    At Jensen skal bygge ut.

    Det blir litt feil å si.

    (Mener jeg).

    For Jensen har solgt sin bedrift (Jensen Møbler) til svenske Hilding Anders.

    Men han tidligere eieren (Jensen) har så begynt å jobbe, som direktør der.

    Men det blir mer riktig å si, at svenskene skal bygge ut.

    Enn å si at Jensen skal bytte ut.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Siden jeg var der sist (høsten 2014) så har de malt Systua rød.

    Og min farmors hus (i bakgrunnen) er visst også malt rødt.
    På 70-tallet så var min farmors hus grønt (husker jeg).

    Og på 80-tallet var det hvitt (etter ønske fra min fars yngste bror Runar, som også malte sitt hus i Son hvitt).

    Og Systua (som stod tom på hele 80-tallet) var svart/mørkebrun.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:




    PS 4.

    Jeg har lurt på om Systua egentlig er en tyskerbrakke.

    (Selv om bygget har kjeller.

    Kan det se ut som).

    Og i kjelleren på min farmors hus (i bakgrunnen) så stod det mange gamle radioer (i en hylle som gikk opp til taket) husker jeg.

    Og det har jeg lurt på, om kan ha vært radioer, som tyskerne konfiskerte, under krigen.

    Men min farmor mente, at det var min fars yngre bror Håkon, som var så glad i å skru, på gamle radioer.

    Men egentlig så er det ikke så mye, som man kan skru på, på de gamle radiorød-radio-ene.

    (Må man vel si).

    Selv om jeg ikke har skrudd noe på de.

    (Må jeg innrømme).

    Men nesten all data-opplæring (som jeg har vært gjennom en del av) begynner å forklare om radiorør.

    Siden at de første datamaskinene brukte radiorør.

    (For å si det sånn).

    Og disse radioene (i min farmors kjeller) så alle helt fine/hele ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se, at min farmors hus var malt gult, i 2010:




    PS 6.

    Her kan man se bilde fra nordsida av min farmors hus (hvis det er skyfritt (om sommeren) så får fjorden også en fin blåfarge, sånn som jeg husker det):




    PS 7.

    På det jordet her, så sa min farmor Ågot, at jeg kunne stå på ski.

    (Det må vel ha vært vinteren 1980.

    Noe sånt).

    Og min fars yngre bror Håkon (som jobba på min farfars møbelfabrikk i nabo-bygget) manet meg til å lage gevær (egentlig en tre-list) som skøyt syltestrikk (som min farmor sa jeg kunne ta, fra noen Norgesglass i kjelleren).

    (Håkon mente egentlig at geværet skulle skyte spiker (eller ‘stifter’ (som er nesten det samme som spiker) som han vel sa).

    Men det med å lage et sånt spor i tre-lista, det prøvde jeg meg ikke engang på (må jeg innrømme).

    Jeg syntes vel at det med spiker/stifter hørtes litt ‘far out’ ut.

    Jeg syntes at det var artig nok, bare det å skyte med syltestrikker (sånn som jeg husker det).

    (Jeg var bare ni år gammel, på den her tida.

    Og noe lignende av disse geværene, hadde jeg aldri sett før.

    For å si det sånn).

    Avtrekker-mekanismen var forresten en gammeldags klesklype (i tre) som var spikret fast i listen.

    (Man måtte delvis adskille klesklypen før man spikret, og så sette klesklypen samme igjen, etter at man hadde spikret fast den nederste delen av klesklypa).

    Og så dreiv jeg med noe lignende av skiskyting (med hjemmelagde blinker) på det nevnte jordet (husker jeg).

    (Min tidligere stefar Arne Thomassen kom innom, med noen smørefrie glassfiber-ski (muligens en julegave, på forskudd, eller noe lignende).

    Og disse var  veldig tråe, å gå langt med (ihvertfall hvis det var kladdeføre, var det vel).

    Men noen runder på et sånt jorde, var egentlig ikke så slitsomt.

    For å si det sånn.

    Det var kanskje en dårlig ide, fra min farmor.

    For å gå sånne små ‘jorde-runder’.

    Det er det vel bare idioter (og lignende) som driver med.

    Må man vel si.

    Og jeg var vant til å være med min mor, i Lysløypa (i Bøkeskogen) i Larvik.

    Blant annet.

    Og før det igjen, så gikk vi skiturer, både på Østre Halsen og ved Bergsjø høyfjellshotell.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    PS 9.

    Enda mer om dette:



    https://no.wikipedia.org/wiki/Spiker

    PS 10.

    Jeg trodde Håkon mente, at stiften skulle ligge, nede i det nevnte sporet.

    Og det tenkte jeg, at nok ble vanskelig.

    For stiften ville jo da knapt stikke opp, fra sporet.

    (Må man vel si).

    Så det ville bli nærmest umulig, å få syltestrikken, til å få stiften, til å bli skutt ut.

    (Tenkte jeg).

    For syltestrikken ville nok da antagelig ha passert _over_ stiften.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men nå lurer jeg på, om Håkon mente, at stiften skulle stå på høykant, nede i det nevnte sporet.

    Sånn at stiften da ville begynne, å rotere (istedet for å gå rett fram).

    (Nesten som med de høyhastighets-kulene/våpnene, som vel blir brukt av Nato, i våre dager.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Hu dama (Hilde M. Guldbrandsen) fra Facebook-skjermbildene overfor.

    (I PS 6 og PS 8).

    Det er hu som bor i ‘Ågot-huset’ (som jeg har kalt det tidligere) nå.

    Men det er ikke ei i slekta.

    For min fars yngste bror Runar, solgte huset/eiendommen ut av slekta, på andre halvdel av 90-tallet (var det vel).

    Selv om jeg mener, at jeg egentlig har hevd, på dette huset.

    Siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn.

    (Av min farmor og farfar (som bodde i dette huset)).

    Og min farmor og farfar var også med på å oppdra meg.

    (Må man vel si).

    Jeg pleide å spise middag, hos min farmor, etter skolen, fra høsten 1979 (da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger) og fram til jeg flytta til Oslo (for å studere) høsten 1989.

    Og jeg var også reserve (eller ‘stand-by’) når det gjaldt jobbing, nede på min farfars møbefabrikk (Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare) i nabo-bygget.

    (Det skar seg litt med Håkon, som min far hata.

    Min far jobba seg nesten forderva (må man vel si) med mye overtid, osv.

    (Noe av dette skyldes kanskje, at min far jobbet en del, med å bygge en havseiler (som stod på/ved jordet til Lersbryggen) etter jobb.

    Og da konkurrerte han visst, med sin oppvekst-kamerat Ernest Eastwood, om å bli først ferdig.

    For Ernest lagde visst akkurat samme type havseiler (tegnet av Colin Archer).

    Ifølge noe Ernest sin datter Anne skreiv til meg, på Facebook.

    For en del år tilbake).

    Og min far forbannet noen ganger Håkon, som alltid gikk hjem på minuttet klokka 16.

    Og da jeg kjefta på Håkon om dette.

    (I huset til min farmor).

    Så ble Håkon litt sur da (for å si det sånn) og sa: ‘Jeg har kjærring og ungær jeg’.

    (Noe sånt).

    Så derfor jobba jeg ikke så mye i lag med min far og onkel Håkon, inne i sjølve fabrikk-lokalet.

    Men jeg jobba en del med å pakke skruer (inne på kontoret (det kontoret som var i sjølve fabrikk-bygningen)).

    Og jeg hjalp også min far en del, med å levere senger (køyesenger, kanesenger og vannsenger) i Oslo og omegn.

    Så det var ikke hver dag, at jeg fikk beskjed om, å gjøre noe arbeid, nede på verkstedet.

    (Eller i hagen til Ågot).

    Men jeg pleide alltid å henge noen timer (og lese aviser osv.) i huset til min farmor og farfar, etter skolen (i forbindelse med at min farmor lagde middag til meg).

    (Dette var mandag til fredag (etter skolen).

    Og når jeg ble mer voksen, så ble det kanskje snakk om 2-3-4 dager i uka.

    Siden at jeg noen dager heller kjøpte Grandiosa-pizza, som jeg lagde hjemme sjæl.

    For å si det sånn).

    Og da fikk jeg disponere noen reol-skuffer (det var først bare en skuff, men det ballet på seg, siden at jeg fikk fler og fler ting, som det passet (mer eller mindre) å ha, oppi disse skuffene).

    Og jeg hadde også et eget skrivebord (hvor jeg lagde Vitseposten osv.) inne på kontoret (det kontoret som var i bolighuset).

    Og min farmor sa også, at hvis ikke hu var hjemme.

    Så lå nøkkelen under dørmatta.

    Så jeg kunne gå inn der når jeg ville (selv om min farmor var på besøk, nede på hytta til sine søstre Margit og Anne, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Svelvik-folka mener at min farfars første trevare-fabrikk holdt til, der Sandbu Tepper bygde, (og seinere bygget ut), på begynnelsen av 80-tallet. Men det er feil. Det var: ‘Kiosken til a Liv’, (som min farmor sa), som holdt til der. Min farfars første trevare-fabrikk, (‘Saga’), holdt til en del titalls meter bak bygget på bildet, (den var nabo med hyttene i Kjelleråsveien, for å si det sånn)

    det var feil

    https://www.facebook.com/groups/732325250957994/permalink/791566261700559/

    PS.

    Den tyskerbrakka, (jeg vet ikke hva historien til den brakka er), på bildet.

    Den kalte min farmor for: ‘Systua til Margit og Anne’.

    (Denne brakka stod tom/ubrukt, på hele 80-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det var hennes eldre tvilling-søstre, (fra Rollag).

    En gang da jeg var to-tre år gammel, (jeg er født i 1970), så var jeg med min farmor dit, (mener jeg vagt å huske).

    Men at de skal ha lagd madrasse-deler til Jensen Møbler, (som noen skriver i linken overfor).

    Det er nytt for meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det bygget sør for tyskerbrakka, nevnes også.

    Det skrives at det var lager, for kjøpmann Oddmund Larsen.

    Men her, (på loftet), så fant min far noen gamle Donald-blader, (fra 1960 til 1966 vel), høsten 1979, (husker jeg).

    Da må det muligens ha vært bladene til Oddmund Larsen sine døtre da, (hvis han hadde noen).

    (For det stod noen jente-navn, i noen av Donald-bladene, (som jeg fikk halvparten av), husker jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var sånn, en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    At min farfar satt og leste, i avisa, (enten Svelvik-avisa eller DT/BB).

    Og så fortalte han, at det skulle bli industriområde, der Sandbu Tepper bygde.

    Og så bygde først Sandbu Tepper.

    Og så bygde Jensen Møbler, (der min farfar hadde hatt sitt første snekkerverksted).

    Og så bygde Sandbu Tepper ut.

    Og så tok Jensen Møbler over Sandbu Tepper, og bygde sammen de to betong/mur-byggene.

    Og så bygde Jensen Møbler minst en gang til, etter dette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min farfars første trevare-fabrikk, (‘Saga’).

    Det var opprinnelig en fruktkasse-fabrikk, (hvor de lagde kasser for fruktbøndene, på Sand).

    (For å si det sånn.

    Min farfar jobbet som snekker, (han lagde stamper), for den første Jebsen-tekstil-fabrikken på Berger.

    Og så begynte han med fruktkasse-produksjon, på søndagerne.

    Noe sånt).

    Og når de så skulle lage møbler istedet, (de fikk blant annet enerett for produksjon av trevare-elementer til Jensen Møbler sine madrasser).

    Så ønsket min farfar heller å ha, en mer moderne/større fabrikk, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Smia MC mener, at Systua, (til min farmors søstre Margit og Anne), var en del av Jensen Møbler. Men det er dessverre feil. (Fra Svelviksposten 17. april 2019)

    http://www.e-pages.dk/svelviksposten/789/12/?gatoken=dXNlcl9pZD0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImdXNlcl9pZF90eXBlPWN1c3RvbQ%3D%3D&token=YV91c2VyX2lkPTE4MTAwMjEmYV91c2VyX2tleT0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImYV9zdWJfa2V5PQ%3D%3D&query=systua

    PS.

    På den tida, som Systua var i drift, (på 60/70-tallet), så holdt Jensen til, i et tidligere seilmaker-verksted, (eller noe lignende), inne i Svelvik sentrum.

    (Litt gjemt bak Svelvik Kroa.

    For å si det sånn).

    Og Jensen hadde egne damer, som pakket skruer for han, fortalte engang min far.

    (Min far hadde da laget et skrue-pakke-brett i tre, (for Strømm Trevare), som var inspirert av Jensen sine.

    Dette var en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Noen måneder/år etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger.

    Noe jeg gjorde høsten 1979).

    Og disse kvinnelige arbeiderne, (til Jensen), sydde sikkert også for han, hvis det var noe sånt arbeid, som skulle gjøres.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Systua lagde klær, (som kjoler, bluser og forklær), og hadde ingen ting med Jensen sin fabrikk, (som da lå nesten en mil unna), å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Her står det, at min farmors Rollag-søstre, (Margit og Anne), lagde sykehusforklær, på Systua, (på Sand). Men jeg har funnet ut, at de hadde en geskjeft, som het A/S Pikant, så det var muligens mer snakk om frekt undertøy, for å si det sånn. (Fra Svelviksposten 11. januar 2018)

    http://www.e-pages.dk/svelviksposten/727/6/?gatoken=dXNlcl9pZD0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImdXNlcl9pZF90eXBlPWN1c3RvbQ%3D%3D&token=YV91c2VyX2lkPTE4MTAwMjEmYV91c2VyX2tleT0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImYV9zdWJfa2V5PQ%3D%3D&query=”tore+nerdrum”

    PS.

    Fra artikkelen overfor.

    Så ser det også ut som, at Jensen Møbler og Jensen Madrasser, er to forskjellige virksomheter.

    Men det er samme bygg/fabrikk/firma.

    Min far sa bare Jensen, (husker jeg).

    Og Jensen er nå kjøpt opp av et svensk firma, ved navn Anders Hilding, (eller om det heter Hilding Anders).

    (Selv om en Jensen fortsatt er direktør der vel.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Tore Nerdrum nevner også, noe som het Kjeller Sag.

    Det må være den virksomheten, som min farmor kalte Saga.

    Den lå muligens litt bak Eplekassefabrikken.

    (Hvis ikke dette var samme bygg).

    Vi brukte Saga som lager, (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet), husker jeg.

    Så det firmaet, (Kjeller Sag), må ha gått konkurs.

    Og så har det blitt vårt, liksom.

    (Noe sånt).

    Og det samme med bil-verkstedet.

    De hadde noen vrak plassert, (gamle Cortinaer osv., som hadde vært i ulykker), på Jordet til Lersbryggen.

    (Noe min far viste meg, (og min lillesøster Pia), på midten av 70-tallet.

    Husker jeg).

    Men de bilene ble vel også våre, (jeg lurer på om min fars kusine Marit Olsen kan ha solgt de, i Aftenposten).

    Da bilverkstedet gikk konkurs.

    (For å si det sånn).

    Og det nevnes en tyskerbrakke.

    (Som ble demontert, og så bygget opp igjen på Sand).

    Det må ha vært der Systua lå i andre etasje, (og bilverkstedet i første etasje).

    (Der det nå er Smia MC).

    Forsamlingslokalet Snippen, (som Tore Nerdrum lurer på, om kan ha vært det den nevnte tyskerbrakka, ble brukt til), er ikke bygget, i brakke-stil.

    Men i en mye mer forseggjort stil, med vegg-dekorasjoner, (og solide sten-trapper), og alt mulig.

    (For å si det sånn).

    Det var på Snippen, at Berger IL, hadde drive in-bingo, i mange år, på 70/80/90-tallet.

    Og da kom folk, (i biler), fra fjern og nær.

    (Husker jeg).

    Så det er vel kjent, at Snippen, ikke er en tyskerbrakke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    A/S Pikant, (hvor min grandtante Anne/Anna Mogan, (fra Rollag), var en av eierne), lagde visst kjoler, kan det virke som, (fra DT/BB 13. oktober 1970):

    https://www.nb.no/items/0cd9ba4ede58c62cf930bce00b16c10e?page=15&searchText=”a%2Fs%20pikant”

    PS 4.

    Like etter at jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, (høsten 1979).

    Så dro min farmor meg med, for å besøke, sine søstre Margit og Anne, (som hadde hatt systue på Sand, og som også hadde en hytte, nede ved Snippen), inne i Drammen.

    (På Strømsø-sida).

    Og det var antagelig i Tordenskioldsgate 80.

    (Selv om jeg så Google Maps nå.

    Og de bodde på den andre sida av gata, sånn som jeg husker det.

    Men det er mulig at jeg husker feil.

    Eller at de hadde en systue, på den andre siden av gata, da.

    Noe sånt.

    Eller at de eventuelt baserte seg mest, på hjemme-sying.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 21. september 1971):

    https://www.nb.no/items/fe9f485e668168ff0d0f6ee5fc2e5265?page=17&searchText=”a%2Fs%20pikant”

    PS 6.

    Min farmor Ågot forklarte en gang, at hu bare hadde gått, i 5-6 år, på noe slags hjemmeskole, (eller noe lignende), i Rollag.

    Og hennes søstre hadde nok ikke noe særlig mer skolegang.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det kan forklare skrivefeilen, i annonsen, (for A/S Pikant), i PS-et overfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Disse holdt visst først til, i Krokstadelva, (kan det virke som):

    PS 8.

    Her kan man se dødsannonsen, til min farmor Ågot sin søster Anne/Anna, (min farmor sa Anne), som var tvilling, med Margit, (fra DT/BB 27. september 1990):

    https://www.nb.no/items/f7379e3d41c389ee3930fdaa10f495e0?page=11&searchText=”anna%20mogan”

    PS 9.

    Her kan man se, at min grandtante Anna Mogan, var en av grunnleggerne, av bedriften A/S Pikant:

    https://www.nb.no/items/4e7dbd30b531afdb6ad09f6ece102916?page=373&searchText=”anna%20mogan”

    PS 10.

    Min grandtante Anna Mogan, døde som gammel jomfru.

    (For å si det sånn).

    Men hennes tvillingsøster Margit, ble gift, med en Olaf Nordahl, (het han vel), som visst drev kiosk, i Drammen, (på Bragernes-sida et sted).

    Og disse, (Anna Mogan og Olaf Nordahl).

    (Som var sviger-søsken).

    Ble visst gravlagt sammen, (antagelig av Margit), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Roy kan muligens ha vært, en av de, som hang utafor kiosken til Liv, (i den forrige bloggposten), på midten av 70-tallet, (fra Drammens Tidende 11. september 2002):

    https://www.nb.no/items/aceda8919f8f31d8777bac76e6f74471?page=9&searchText=”margit%20nordahl”

    PS 12.

    Hvorfor det står ‘Erik’ der, (to plasser til høyre for Roy).

    Det veit jeg ikke.

    Jeg kan ikke huske, at Roy hadde, en fetter eller lillebror, som het Erik.

    Men jeg kjente de ikke så bra heller, (må jeg innrømme).

    (Jeg var med min farmor Ågot, kanskje ti ganger, på besøk til de.

    Enten i Drammen, på Systua eller på hytta ved Snippen).

    Men jeg prata sjelden noe med disse.

    Det var mest Ågot som prata med de, og jeg ble litt til overs, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Margit og de, kjøpte visst hytte/hyttetomt, av søstera Ingeborg, (også fra Rollag), sin ektemann Thorleif Zachariassen, (kan det virke som):

    PS 14.

    Erik er visst min tremenning Erik Thoresen, (sønn av min fars kusine Inger Thoresen f. Nordahl), som nok må være oppkalt etter meg, (for å fleipe litt):

    PS 15.

    Det som er litt rart.

    Det er at min tremenning Erik Thorsen sin eks-samboer Heidi Næss, nå er sammen, med min tidligere uvenn Tore Myrberg, (fra Bergeråsen).

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    facebook heidi havre 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook heidi havre 11

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    facebook heidi havre 12

  • Bjørn ‘Sandbu Tepper’ Havre er visst død, (kan det virke som)

    bjørn sandbu tepper havre er visst død

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011870

    PS.

    Mer om Sandbu Tepper, (som ‘plutselig’ dukka opp, mellom Roksvoll og Systua til Margit og Anne, på begynnelsen 80-tallet):

    dukket plutselig opp

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/i-1987-sa-utvidet-sandbu-tepper-nabo.html

    PS 2.

    På tegningen i PS-et ovenfor.

    Så ser Sandbu Tepper-bygget symmetrisk ut, (må man vel si).

    Men det ble litt ‘vindskeivt’, (sånn som jeg husker det), etter utbyggingen, (i 1987).

    For den nye ‘fløyen’, ble en seksjon kortere liksom, (enn den gamle), da.

    (Noe sånt).

    Sandbu Tepper-bygget er nå en del, av Jensen Møbler-bygget, (som har vokst, som en ‘kreft-svulst’ liksom, på Søndre Høyen/Øvre Sand, siden midten av 80-tallet).

    Så jeg er ikke sikker på, om det fortsatt er mulig å se, at Sandbu Tepper-bygget, var usymmetrisk, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg visste ikke, at Heidi Havre, ble mobba, på skolen. Hu gikk en eller to klasser over meg, på skolen. Noe sånt. Jeg husker at jeg noen ganger så henne, ved Sandbu Tepper, (hennes fars firma), som lå, midt mellom Roksvoll og mine grandtanters systue. Hu virka litt stiv og inneslutta, (sånn som jeg husker det). Men hu virka ikke som et typisk mobbeoffer, (syntes jeg), for hu var både pen og ordentlig/velkledd, (må man vel si). Jeg også ble mobba mye, på Svelvik ungdomsskole osv., og jeg tok det opp en gang, med klasseforstander Aakvåg og sosiallærer Enger, (etter at jeg rømte fra skolen/mobbingen, en dag, og klasseforstander Aakvåg, ville ha møte/prat, på lærerværelset), men det ble ikke noe bedre, av den grunn. Snarere verre, vil jeg si. Noe sånt

    heidi havre mobba hm

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/skole/politikk/ingen-gode-minner/f/5-72-45136

    PS.

    Heidi Havre sier også, at hu ble erta, fordi at faren, (Bjørn Havre), var alkoholiker.

    Men Bjørn Havre hadde jo et kjent teppe-firma, (Sandbu Tepper).

    Og han bygde først en stor teppe-butikk, og så bygget han denne butikken, cirka dobbelt så stor igjen.

    Og det kom vel folk, fra Drammen osv., for å handle, hos Sandbu Tepper.

    Så dette, (Bjørn Havre), var en suksessfull forretningsmann, (på 80-tallet osv.), fikk jeg inntrykk av, ihvertfall.

    (Bjørn Havre kjørte en grønn Mercedes stasjonsvogn vel, (som jeg så hjulkapselen rulle av en gang, (som jeg gikk, fra Bergeråsen til Roksvoll, etter skolen), og jeg tok da med den hjem, husker jeg).

    Og det var ikke så mange, som hadde råd, til Mercedes, på 80-tallet, (i Vestfold/Buskerud), liksom.

    For å si det sånn).

    Så hvis de mobba Heidi Havre, fordi at faren drakk, (noe jeg aldri hørte noe om, må jeg si, selv om jeg vel aldri var, i teppebutikken, til Roksvoll sin nabo Havre, det var Jensen Møbler, som vi hadde mest med å gjøre, (av Roksvoll sine naboer, på 80-tallet), for å si det sånn).

    Så burde de vel også, ha gitt henne ‘cred’, fordi at faren, var ‘millionær’, liksom.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    heidi havre mobba 2

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    heidi havre mobba 3

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    heidi havre mobba 4

    PS 5.

    Jeg sjekka nå på Biip, og Heidi Havre er visst født, i 1963.

    Så hu er syv år eldre enn meg.

    Så da er jeg ikke helt sikker på, om det da, er dattera til Bjørn Havre.

    Bjørn Havre hadde også sønn, som het Bjørn Rune Havre, (eller noe sånt).

    Og han gikk i samme klasse, som min lillesøster Pia, vel.

    (Noe sånt).

    Og han var litt blek rundt nebbet, (og litt tam), liksom.

    Da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.

    Så hadde jeg tre-fire plageånder, på Sand.

    (Jeg gikk til Sand/Roksvoll, hver dag, etter skolen).

    Og det var Geir Arne Jørgensen, Jan Stadheim, Bjørn Rune Havre og Audun, vel.

    Men kun Geir Arne Jørgensen turte, å slåss mot meg/slå meg, (må man vel si).

    (For å si det sånn).

    Så de to-tre andre, var litt tamme da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Margrethe Havre, er det visst, som dattera til Bjørn Havre heter.

    (Kom jeg tilfeldigvis på nå).

    Så da er det nok _ikke_ Bjørn Havre, som det blir skrevet om ovenfor, (når det gjelder alkoholproblemer osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    mer om margrethe havre facebook

    PS 8.

    Lillebroren til Margrethe, heter forresten ikke Bjørn Rune Havre, (som jeg skrev ovenfor).

    Men han heter: Jan Rune Havre.

    (Og han gikk vel, i klassen eller parallell-klassen, til min lillesøster Pia og stesøster Christell.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    jan rune havre facebook