Når det gjelder disse albumene (som inneholder mine mobilbilder) så skrur jeg av: ‘Samarbeid’:
PS 2.
Likevel, så er det sånn, at når jeg logger inn med en annen Google-konto, så står det: ‘Bli med’:
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere, så burde muligens Google holdt seg til søk.
De kjøper opp masse internett-firma, og de ansetter også masse umodne nerder (må man vel kalle dem) som de gir frie tøyler, til å drive med nye prosjekter.
Men det meste blir bare tull.
(Må man vel si).
Man må kanskje si, at Google ødelegger nettet (sammen med EU, med sin åndssvake cookie-lov, som jeg har blogget om tidligere).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Og når jeg skulle skrive om Google-nerdene.
Så måtte jeg slite med WordPress-nerdene.
For akkurat der jeg hvor skulle skrive, så stod det en ‘nerdete’ firkant.
Og den var umulig å få bort.
(Kunne det virke som).
Så jeg vet ikke hvem som er værst, av Google-nerdene og WordPress-nerdene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Og når det gjelder Flickr.
Så pleide jeg tidligere (når jeg hadde Alcatel-mobilen osv.) å også laste opp sikkerhetskopier (av mobilbildene) der.
Men etter at jeg har fått meg Sony Xperia.
Så funker ikke det.
Jeg må da først gjøre om bildene til PNG-filer.
Og det er greit (selv om det er tungvingt) når jeg skriver skildringer.
Men når det er snakk om 800-900 bilder.
(Som i dette albumet).
Så blir dette som noe idiotisk.
(Må jeg si).
Man må vel muligens kalle det sabotasje, fra amerikanerne.
(Flickr eies av et amerikansk firma.
For å si det sånn.
Og de har også hengt seg opp i, et av mine over 250.000 bilder.
De sier at _et bilde_ bryter mot deres regler.
(Og de nekter meg derfor, å opprette fler album hos dem.
Så jeg må derfor også ha Google Foto.
For å si det sånn).
Men Flickr vil ikke si _hvilket bilde_ som de ikke liker.
Så det er jo som å leite etter nåla i høystakken.
(Hvis ikke enda værre).
Så det blir jo idiotisk i mente.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Og når det gjelder Sony Xperia-mobilen.
Så er det sånn, at USB-kontakten er dårlig.
Man må alltid ha en tang liggende i nærheten.
For det er ofte sånn, at den slutter å lade.
Og da må man gå løs på lade-kabelen, med en tang, for å få ladet mobilen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at IKEA delte ut gavekort.
I forbindelse med at de åpna en butikk, i Karl Johan, for X antall måneder siden.
(En butikk som er en slags ‘tulle-butikk’ må man vel si.
For de fører ikke hele IKEA sitt sortiment.
Men kun deler av det.
Så det blir litt som å gå på basar.
Må man vel si).
Og IKEA sin nettbutikk har mye forskjellig.
Til og med mobil-ladere av den moderne typen.
(Trådløs lading.
Eller Qi-lading, heter det vel).
Men så viste det seg, at Sony Xperia ikke støtter Qi-lading.
Og det er visst sånn, at ikke engang den siste modellen, av Sony Xperia, støtter Qi-lading.
Så man må vel nesten lure på, om Sony driver og tuller.
På lørdag 23. desember 2023, så dro jeg til Sandvika, for å levere noen bilag (strøm-regning og/eller husleie-regning) til Nav.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her var det dårlig strødd (av Bærum kommune):
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det kan virke som at tilfeldig kontroll er noe som har spredd seg fra Coop (dette er hos Mega Meglergården) sin ShopExpress (men at dette muligens kun har skjedd i Norge, og ikke i andre land med lignende håndskannere):
PS 4.
Jeg husker fra da jeg jobba på Matland/OBS Triaden (fra 1990 til 1992).
Da sa Lene Bovim f. Veraas Kneppen (som jobba på samme skift som meg, i kassene) at ingen varer skulle ligge på utsida av kassa-apparatene.
Men Mega Meglergården hadde varer i vindfanget.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
På denne tida så gikk det fortsatt trikker til/fra Bekkestua.
Men de har nå slutta å gå.
(Sånn at t-banen har blitt enda mer klam/folksom.
For å si det sånn).
Og der trikken gikk fra (hvor det står en del benker osv.) så har det nå blitt en slags ghetto eller ‘no mans land’.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Denne skjæra hadde tenkt til å snike med t-banen (for å fleipe litt):
PS 9.
Sigøynerne hadde tatt over Nasjonalteateret stasjon (kunne det virke som):
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Nasjonalteateret har muligens satt ny rekord i woke, ettersom at hovedpersonen i ‘Prosessen’ vel er en mann (ved navn Josef K.):
På Burger King Klingenberg, så var det sånn, at det stod noen pakistanere (eller noe lignende) bak disken.
Og det var også sånn, at en av disse, tok på chipsene jeg bestilte.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Og enda mer om dette:
PS 18.
Herre-do-skiltet til Burger King så litt spesielt ut (må man vel si):
PS 19.
Det er bare vel bare kvinnfolk, som står sånn, når de må på do:
PS 20.
Utafor Nav Bærum (i Sandvika) så så det kaotisk ut (må man vel si):
PS 21.
Min far (som etterhvert ble direktør på vår slektsbedrift Strømm Trevare) pleide å dra på møbelmesser, på 80-tallet.
Og på en messe, så ble han kjent med en dansk fabrikkdirektør.
(En fra Jylland et sted.
For å si det sånn).
Og han dansken, ønsket å spionere, på et konkurrerende merke.
(Noe sånt).
Så han fikk min far, til å kjøpe en sofa-gruppe, som bestod av en 3/4-seter sofa og tre stoler (som var komfortable (uten harde kanter) på 80-talls-vis).
Og dette betalte nok han dansken.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men avtalen var, at han dansken, skulle få en av stolene.
(For å liksom disikere denne.
For å finne ut av hvordan denne var laget.
Var det vel).
Og i romjula 1982.
(Eller om det var i romjula i 1983.
Dette var ihvertfall etter at min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger.
Noe hu gjorde våren/sommeren 1982.
For å si det sånn).
Så kjørte dro min far med min lillesøster Pia og meg, til Danmark (med Petter Wessel) husker jeg.
Vi spiste på en veikro i/ved Frederikshavn.
(Hvor jeg (og Pia) vant kjempemange danske mynter (inkludert mange ‘tokens’) på en enarma banditt).
Og så overnatta vi, på et hotell, i Midt-Jylland.
(Muligens i nærheten av Vejle.
Noe sånt.
På veien hadde vi forresten overnattet i Aalborg (i et hvit-farget hotell der, med bordtennis-bord og stort/kvadratisk badekar).
Husker jeg).
Og i/ved matsalen (på det andre hotellet) så stod det et juletre.
Og under det juletreet, så lå det mange pakker, til hotellet (fra blant annet kommunen) husker jeg.
Og jeg var tolv år.
(Hvis dette var i 1982).
Så jeg bare kikka litt på pakkene.
Men hvis jeg hadde vært yngre, så hadde jeg kanskje begynt å åpne pakkene.
Så dette (at det lå julegaver på en plass, hvor gjestene hadde adgang).
Det var kanskje som noe slemt.
For å friste folk, til å tulle.
(Må man vel muligens si).
Og på Løkketangen Senter (hvor Nav Bærum holder til) så var det noe lignende.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg har blogget om, at Bekkestua de siste årene har lignet litt på Hiroshima, på grunn av de mange byggeprosjektene (som det ikke har vært pause mellom) og Sandvika (hvor de driver med cirka det samme) ligner kanskje litt på Nagasaki (for å fleipe litt):
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Enda mer om dette:
PS 26.
Dette (fra Sandvika Bibliotek) er muligens sånn ‘snillisme’ som Rune Gerhardsen prata om i sin tid (innvandrere som ikke snakker norsk skal få hjelp til å starte eget firma i Norge):
PS 27.
En hydrogenbombe har ødelagt en del bygninger og velta skiltet til biblioteket (for å fleipe litt):
PS 28.
Nasjonalteateret stasjon har visst prøvd seg med juleplanet istedet for julestjerne (på juletreet) for å fleipe litt:
PS 29.
Telia/One Call ga meg (tidligere i 2023) 10.000 i kreditt (til kjøp av mobiler osv.).
Og jeg kjøpte da en Samsung Galaxy 5G-mobil.
(På avbetaling).
Men den var så brei, at den måtte jeg nok hatt i baklomma.
Noe jeg har dårlig erfaring med fra før.
Min Nokia-smartphone (som jeg kjøpte på Elkjøp Slependen i 2014) ble ødelagt, året etter, da jeg glemte å ta den ut av baklomma, før jeg satt med ned (i et møte med ei advokat-dame, som ligna på Jenny Skavlan)).
Så derfor kjøpte jeg en Sony Xperia-mobil (som var slankere).
Og så har jeg brukt Samsung-mobilen som 5G-ruter.
Men jeg har tenkt, at en ordentlig ruter, muligens har bedre antenne.
(Sånn at jeg får raskere nett).
Og derfor så tenkte jeg (siden at jeg ikke hadde brukt opp all crediten).
At jeg kunne kjøpe en 5G-ruter, i julegave, til meg selv.
Selv om Telia-regninga da blir på cirka 300 i måneden (for to mobiler og en ruter, som jeg har kjøpt på avbetaling).
Men sosial-støtten pleier å øke, på nyåret.
Så jeg tenkte, at det kunne jeg ta meg råd til.
(Noe sånt).
Men jeg var litt lei av, å hente pakker, på Esso (Deli de Luca) Haslum.
(Det var sånn, en gang (når jeg skulle hente den første eller andre mobilen, på vei hjem fra Kiel-ferja) at jeg måtte gå hjem for å finne en ‘russisk’ hente-kode, eller noe lignende.
Noe jeg blogga om).
Så derfor tenkte jeg, at jeg velger heller pakkeboks-levering, denne gangen.
(For at det ikke skulle bli flere pinlige episoder der.
For å si det sånn).
Men da måtte jeg helt til Østerås (hvor jeg ikke hadde vært før).
Det var ikke mulig, å velge pakkeboks-levering, utafor Extra Haslum (hvor jeg da hadde begynt å handle, på grunn av at jeg boikotta begge de klamme Extra-butikkene på Bekkestua).
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Enda mer om dette:
PS 32.
Døra til pakkeboksen gikk ikke an å lukke igjen:
PS 33.
På Østerås var det enda dårligere strødd enn på Bekkestua:
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
På Meny Tveita var det rot (på årets største handledag):
PS 36.
De var også utsolgt for vanlige/billige søppelposer (med håndtak):
PS 37.
Extra Tveita sin handlevogn hadde klistremerke-rester på seg.
Og man må vel si, at det er litt lugubert.
At de har slutta å bruke mynt-løsning på handlevognene.
Men at det fortsatt er en sprekk (på handlevogna) til å putte en tikroning i.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Disse var utsolgt for billig te (av merket Xtra):
PS 34.
Her var det rot:
PS 35.
Jernia Tveita er ikke flinke til å ta bort tagging:
Onsdag 22. november i fjor, så dro jeg til Sandvika, for å levere noen bilag til Nav.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bærum Høyre tror annethvert år at de er Miljøpartiet De Grønne (ved å ha midlertidige pilot-prosjekter som dette) og annethvert år at de er Arbeiderpartiet (ved å bruke en milliard kroner, på å bygge en ny arena, til Stabæk fotballklubb):
PS 2.
Her (ved Bekkestua t-banestasjon) var det rot:
PS 3.
Jeg synes at det er dumt, at politikerne (EU) innfører nye ‘Molbo-lover’ som går på brus-korker, plast-sugerør, plast-bestikk og bærepose-avgifter.
(Dette begynte visst i Afrika.
For det var et land der, som forbød plast-bæreposer, på rundt den tida jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde høsten 2017) i Liverpool.
Husker jeg).
Kunne ikke heller politikerne (EU) ha planta litt mer skog, her og der.
Istedet for å lage nye lover/regler, som gjør livet mer stressende, for folk.
Det virker som at politikerne (EU) er styrt av jævelen noen ganger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
På toget til Sandvika, så var det sånn, at info-skiltet/skjermen (i taket) ikke virka:
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Etter å ha levert Nav sin konvolutt (med bilag) så sendte jeg tilbake ‘troll-post’, til møkka-firmaene (må man vel kalle de, siden at de lar folk bestille ‘dritt’, i mitt navn):
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Mer om de dumme korkene (som jeg blogga om overfor):
PS 11.
Jeg husker at mens jeg avtjente førstegangstjenesten (i Elverum).
(Noe jeg gjorde fra sommeren 1992 til sommeren 1993).
Så satt jeg noen ganger på med noen Oslo-folk i troppen (det var vel Frydenlund, Øverland og Løvenskiold) tilbake igjen til Oslo, på fredagene.
(For vi hadde som regel helgeperm.
For å si det sånn).
Og en gang (dette var vel vinteren 1993) så stoppa vi på en bensinstasjon.
(Husker jeg).
Og da hadde de plutselig begynt med halvliters plast-flasker, med cola.
(For å si det sånn).
Men da var ikke brus-korkene så små, som på bildet overfor.
Brus-korkene var like store, som på halvannen-liters-flaskene.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvorfor de gjør korkene så små/lave.
(Sånn at man liksom må fikle mest mulig med de).
Det er en uting.
(Må man vel si).
Og dette er på toppen av det jeg nevnte overfor.
(At disse korkene også henger fast i flaska nå.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Disse trappe-trinnene (som vel ikke fantes, på den tida jeg bodde i Oslo (fra 1989 til 2004)) var laget for troll (kunne det virke som):
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Dette må vel sies å være litt ‘russisk’ (fra Extra Pilestredet Park):
PS 15.
Siden at TV2 Play var på tilbud til 29 kroner (eller noe i den duren) for noen uker siden.
(Så jeg på Facebook).
Så testa jeg ut det.
Og jeg så noen gamle Lunch-episoder.
(Som jeg gikk glipp av, da denne serien gikk på TV.
For et par år siden).
Og resepsjonsdama der (Bodil) lagde sånne skilt (som ikke brukte firmaet sin font/logo osv.) husker jeg.
Så hu har visst en slektning, på Extra Pilestredet Park, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Extra var utsolgt for billig pepperoni-pizza (den billige Xtra-pizzaen med skinke, har vond/ekkel ost, mener jeg å huske, fra da jeg bodde på Forenom Carl Berner/Rosenhoff, våren 2018):
PS 17.
Denne butikken var tidligere et badeværelse (kan det nesten virke som):
PS 18.
Her var det rot:
PS 19.
Extra var utsolgt for to slag burgere (under pandemien så var disse på 3 for 2-tilbud, og da ble det mye billigere enn å kjøpe kjøttdeig, sånn som jeg husker det):
PS 20.
Det er alltid så mange som skal med Kolsåsbanen.
(Av en eller annen grunn).
Jeg lurer på om det er sånn, at den banen, kun kan ha kjempefå vogner.
Hm.
Så jeg venta til den neste t-banen kom.
(Og nå på lille julaften, så hadde jeg vært i Køben (som de sier) med DFDS.
Og da tok jeg faktisk Østerås-banen hjem (husker jeg).
Selv om det er litt lenger å gå.
For å si det sånn).
Og det er også sånn, at nå går ikke trikken til Bekkestua lenger.
Og det kan muligens ha medført, at enda fler skal med Kolsåsbanen.
(Noe sånt).
Så man må muligens si, at det er noe tull, at de bygger så mye, på Bekkestua.
Det er muligens t-banen dit, som burde ha vært bygget ut.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Og enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda mer om dette:
PS 25.
Mens jeg venta på den neste t-banen, så var det ei gal same-kjærring (må man vel si) som tulla med meg, på plattformen:
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Jeg har seinere lurt på om hu dama kan ha vært Gerd Liv Valla:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> SV: Re: Opptadering/Fwd: Deres brev fra 25. oktober/Fwd: Re: Deres tekstmelding fra 11. oktober FTSAK:017181296 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 21. november 2024 kl. 11:47 Til: kundeservice@fjordkraft.no Kopi: strom.no@lowell.mypurecloud.ie, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, omfordeling@lowell.com, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge - kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, kundeservice <kundeservice@renroros.no>, juridisk <juridisk@datatilsynet.no>, boligbistand@baerum.kommune.no, kundeservice@mail.efi.no, kundeservice@hafslundstrom.no, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, "post@sivilombudsmannen.no" <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, kom@nve.no, rme@nve.no, trl@nve.no, Morten Schau <morten.schau@elvia.no>, Abuse <abuse@telia.com>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Tr <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, NKOM <firmapost@nkom.no>, Gudbrandsdal Energi AS <marked@ge.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, fmoavsh@statsforvalteren.no, postmottak <postmottak@aid.dep.no>, corporationsecretary@ofcom.org.uk, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, faktura@baerum.kommune.no, jon.eikeland@fjordkraft.no, Kundesenter <kundesenter@intrum.com>, kundeservice@fjordkraft.no, rolf.barmen@elmeragroup.no, Elhub Markedstøtte <elhub@service-now.com>, elklage@elklage.no, post <post@forbrukertilsynet.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, postmottak@sivilombudet.no, post@forbrukerombudet.no, "SMK Postmottak (SMK)" <postmottak@smk.dep.no>, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, Anne-Britt Lund <anne-britt.lund@aktivkapital.no> Hei,
jeg må si at dere er noen slags oppviglere, som skaper dere.
Hvis du later som, at du ikke så, at du/dere har fått en kopi, av en mail.
(Til deres oppdatering, som de sier, i Danmark).
Lowell driver og skviser meg.
De terger meg.
De maser.
De sender meg rundt som en kasteball (noe du/dere også driver med, må jeg si (dere prøver å slite meg ut, med noe slags evig-varende mas, virker det som)).
Lowell er oppviglerske.
De driver med såkalt 'dissing' (som de sier i Amerika).
Når jeg ber de sende det til Skålevik.
Og de (de underordnede der, som muligens er i generasjon Z, har jeg tenkt) svarer meg likevel, som om de var djevel-besatte (eller noe) må jeg si.
Dette hører hjemme hos adm. dir. mener jeg.
For dette har vært et slag evig-varende problem, i mange år.
At Lowell maser om strøm-regninger, som jeg har levert til Nav.
Og de nekter å ta dette direkte med Nav.
Med det resultatet at det baller på seg, med gebyrer og renter.
Og jeg får inkasso-varsler og betalings-anmerkninger.
Som er det siste jeg trenger.
I og med at jeg bare får til livsopphold-støtte hver måned (fra Nav) og Nav driver også og gir meg noen slags 'dimmi-skatter' eller noe lignende siden at jeg må betale for ting selv (som møbler og tannlege) fra min livsopphold-støtte (som er ment å gå til mat og klær og sånn egentlig).
Og i Oslo (som ikke er langt unna, jeg bor for eksempel i gåavstand til t-banen).
Så får de mye høyere livsopphold-støtte.
Så jeg blir skviset, av Nav Østensjø (som ba meg flytte til en hybel i Bærum (med sin lave sosial-støtte) da jeg flytta tilbake fra England, i 2014).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
tor. 21. nov. 2024 kl. 11:30 skrev <kundeservice@fjordkraft.no>: Hei
Skulle denne e-posten vært sendt til Lowell Norge AS? Hvis det gjelder henvendelse til oss, hva kan vi hjelpe til med?
Med vennlig hilsen Per H. E-post: kundeservice@fjordkraft.no Fjordkraft Kundeservice: 230 06100 (09-16) | fjordkraft.no
------------------- Opprinnelig melding ------------------- Fra: RIBSSKOG ERIK LØVENBALK Mottatt: Thu Nov 21 2024 10:15:42 GMT+0100 (sentraleuropeisk normaltid) Til: Emne: Re: Opptadering/Fwd: Deres brev fra 25. oktober/Fwd: Re: Deres tekstmelding fra 11. oktober
Hei,
det var sånn, at jeg forklarte om dette (at jeg bodde i Liverpool) til hu Lund-dama, hos Aktiv Kapital, i 2006.
Så dette har jeg forklart om.
Men gjelden ble solgt til Intrum Justitia.
Og så byttet de navn til Lowell.
Og så har det stokket seg, for dere (eller det var deres forgjenger Aktiv Kapital) på et punkt.
Må jeg si.
Og så har de sendt til feil adresse (istedet for å maile meg, for eksempel) da.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Også om dere østkant-horunger kan sende det til han Skålevik.
Som sagt hundre ganger.
Skjerpings!
tor. 21. nov. 2024 kl. 11:03 skrev Lowell Norge <strom.no@lowell.mypurecloud.ie>: Hei,
Viser til din henvendelse.
Vi kan se at fakturakopi og gjeldsoppstilling for sak 40876147 ble postlagt 18.11.2024. Det kan påregnes flere virkedager før dette kommer fram til deg.
Til orientering så står en selv ansvarlig til å ha korrekt kontaktinformasjon hos sine kreditorer. Vi viser ellers til tidligere svar fra oss vedrørende dine utestående saker hos Lowell.
For ytterligere spørsmål, vennligst ta kontakt.
Med vennlig hilsen,
Sara
Lowell Norge AS
Brynsveien 14
PB 6354 Etterstad
NO-0604 OSLO, NORGE
Telefon:+47 23 17 10 00
www.lowell.no
** This message including any attachments may contain
confidential and/or privileged information intended only for
the person or entity to which it is addressed. If you are not
the intended recipient we ask you to delete this message
23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På veien til t-banen var det en del rot/kaos:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:
PS 7.
Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):
PS 8.
Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.
Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).
Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:
PS 10.
Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.
Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.
Da var det sånn, en gang i fremtiden.
At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.
Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).
Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).
(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).
Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).
For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).
Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.
Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.
Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).
(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.
Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.
Sånn som enkelte spiser wienerpølser.
Nemlig rett fra pakken).
Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.
Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.
Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).
Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.
(Noe sånt).
Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg hadde ikke månedskort.
Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.
Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.
(Før jeg dro på Meny).
For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.
(Hvor det ikke er folk, som går en ned).
Når man skal handle, via en app.
(Vil jeg si).
Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.
(Må det vel ha vært).
Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.
For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.
Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.
(Av en eller annen grunn).
Så derfor har jeg begynt å bruke app.
(For å si det sånn).
Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.
Noe som høres rart ut, vil jeg si.
(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).
At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.
Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.
At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).
(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.
Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.
Sånn som jeg husker det).
Og da var det sånn.
At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.
Så tok jeg opp mobilen.
Og jeg åpna den riktige appen.
(Selv om jeg hørte på musikk).
Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.
Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).
Og det som teller, er når man går på t-banen.
Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.
Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.
Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.
Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.
Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.
(Noe sånt).
Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.
Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).
Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).
Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.
(Vil jeg nesten si).
Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.
Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).
Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).
Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.
Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.
(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).
Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.
Så henger kanskje ikke helt med.
Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.
(Noe sånt).
Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).
Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).
Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.
Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:
PS 18.
Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:
PS 19.
Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):
PS 20.
Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.
Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).
Og de var det fett-klumper i, osv.
Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).
Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).
Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.
(Ettersom jeg forstod det).
Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.
For mat (felles-måltider) var inklusivt.
Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.
Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.
Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.
Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).
Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.
Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.
(Etter å ha betalt regninger.
For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.
Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).
For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).
Og da var denne varen av bedre kvalitet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).
Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.
(Har jeg tenkt).
Og så har Lidl kopiert varen.
Og gjort den litt ekkel.
Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.
Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.
(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.
For å si det sånn).
Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.
(Må man vel si).
Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.
Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.
Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.
(Noe sånt).
Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).
(For å si det sånn).
Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.
Hm.
(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.
Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.
Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).
(For eksempel hvis de har vært på tilbud.
Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).
Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).
Så det virker nesten som sabotasje.
(Må jeg si).
Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.
Og så løsner de, etter X antall dager/uker.
Og er da gjennområtne.
Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.
Hm.
Det er jo så ekkelt som det går an.
(Må man vel si).
Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.
Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.
Hm.
(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).
For å si det sånn).
Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.
Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.
For å tulle med sitt naboland i nord.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg søkte på nettet.
Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.
Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.
Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.
Og at frikadellene da blir kjempegode.
Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).
Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:
PS 25.
Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.
Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?
Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.
(Var det diskotek (i nattklubben).
Eller var det øst-europeisk folksang.
For å si det sånn).
Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.
(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.
For å si det sånn).
Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.
Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.
Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).
For det har stått skrekk-historier i avisene.
Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.
For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).
Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Etter ti år i England).
Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).
(For de billettene var billigst.
Sånn som jeg husker det).
Og på Stena Saga var det gratis internett.
(Husker jeg).
Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.
Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.
(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.
For å si det sånn).
Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).
Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.
(For å si det sånn).
Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.
(Hvis man ikke har mye penger å bruke).
Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.
For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.
Så kan det bli litt kjedelig.
Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.
Så blir det overlevbart.
(Må man vel si).
Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).
Og i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):
PS 29.
Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).
Så den sparer man nesten en 500-lapp på.
Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.
(Noe sånt).
Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.
Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).
Og 29 danske blir cirka 45 norske.
Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).
Så Snack Chips sparer man et par kroner på.
Men den varen kjøper jeg aldri i land.
(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.
For å si det sånn).
Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).
(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.
Noe de noen ganger har).
Da blir det atten kroner, per pakke.
Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.
For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.
(Vil jeg si).
Og det samme gjelder kildevann.
Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.
Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.
For et brett koster vel nærmere 200 danske.
Så det vil si nesten 300 norske.
Og det er jo ikke akkurat billig.
(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.
Mener jeg å huske.
Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.
For det blir som regel billigere.
Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).
Må man vel si).
Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.
Men ikke når jeg drar med DFDS.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):
PS 31.
I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.
At mellom bar-disken og shuffleboard-et.
Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.
Så det var litt rart.
At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.
Og han nekta å tappe øl.
(Av en eller annen grunn).
Men det var en annen bartender der.
Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.
(For å si det sånn).
Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.
Det synes jeg, at blir litt merkelig.
Det er vel å be om bråk (fra DFDS).
(Må man vel si).
Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.
Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.
De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.
(Må jeg si).
Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).
(Noe jeg har blogget om).
Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.
Jeg husker fra sommeren 1989.
Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.
Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).
Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.
Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).
(Noe sånt).
Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.
Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).
(Noe sånt).
Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.
(Husker jeg).
Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.
(For å si det sånn).
Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.
For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.
Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.
Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).
Og deres kundeservice er ræva.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Rebecca og venninna.
De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.
Det er mulig at de spilte et slags spill.
Eller om de bare manet/’kødda’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:
PS 41.
Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:
PS 44.
Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):
Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.
Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).
Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.
Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).
Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.
Og han kameraten mente dette.
Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.
(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At min mor var på institusjon, i et par uker.
(Noe sånt).
Og det kan godt ha vært Modum Bad.
(Tenker jeg nå).
Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
(Var det vel).
Så var min mor også på et par obskure London-ferier.
(Husker jeg).
Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.
(Husker jeg).
Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.
For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.
Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).
På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.
(Våren 1978).
Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.
(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).
Må man vel si.
Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.
Noe sånt).
Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.
(Min mor var ganske gammeldags.
For å si det sånn).
Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.
Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.
Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).
Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.
(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).
Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.
Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.
(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.
Uten at han noen ganger nevnte henne.
Såvidt meg bekjent).
Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.
(Som han ble samboer med, i 1982.
Var det vel).
Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.
Så hu var 43 år, i 1982.
Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.
Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.
Men hvem hu dama var.
Det var ikke lett å forstå.
(Må jeg si).
Så det er mulig at min mor tulla.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.
Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).
Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.
(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.
Noe sånt).
Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.
(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).
Husker jeg).
Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.
For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.
(Var det vel).
For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.
(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).
Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.
For det pleide å være persienner der.
Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.
Av en eller annen grunn.
Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.
Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.
Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.
(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.
For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).
Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).
Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).
Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).
Husker jeg).
Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.
Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.
Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.
Og det samme skjedde med en ovnen.
(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).
Og til slutt (dette var vel under pandemien).
Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.
(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.
Hadde jeg nær sagt).
Men ifjor, så røyk den panelovnen også.
Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.
Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.
(Noe sånt).
Og jeg sjekka før jeg bestilte.
Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.
Så jeg valgte levering hos Rema.
Og på veien hjem fra ferja.
(Jeg tok toget til Stabekk.
Og gikk derfra.
Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.
For å si det sånn.
Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.
Må jeg si).
Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).
Men den var ikke levert.
(Av en eller annen ‘surre-grunn’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Og enda enda mer om dette:
PS 75.
Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:
På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
Ifølge en annen Wiki-side (‘Liste over ordførere i Bærum’) så har Høyre hatt makten i Bærum, siden 1952 (og før det, så hadde blant annet Arbeiderpartiet, Venstre og Nasjonal Samling ordføreren):
Meny Bekkestua mener at man skal bruke tang, når man tar tomater.
Det har jeg ikke sett før, i norske butikker.
(Og jeg har vært på masse frukt/grønt-kurs osv., mens jeg jobba som leder i Rimi.
Noe jeg gjorde fra 1994 til 2004.
Og da (på et fruktkurs hos Gartnerhallen, i 1994) så nevnte vel noen, at det var vanlig å ta på ferskene, osv.
Og hvis de ikke var faste i fisken.
Så pleide de å legge de tilbake.
Noe sånt).
Men da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Så husker jeg, at det var sånn.
At Tesco (blant annet) solgte ferdiginnpakkede tomater.
Det var vel sånn, at en seks-pakning med tomater, kosta en fem-kroning (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Man skulle nesten tro, at dette var en søndag, siden at det stod en tom ølboks, utafor Extra Bekkestua:
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Butikk-kjedene klager over, at folk ikke slår inn riktig, i kassa.
Men det var vel sånn, at Coop sine egne burgere (som de har tilbud på, om sommeren) ikke lot seg slå inn, på vanlig måte.
(Sånn som jeg husker det).
Så da er det kanskje forståelig, at enkelte utålmodige folk (som ikke har sitti i kassa på OBS osv., som meg) bare tar med seg varen.
Og så blir de kanskje anmeldt.
(For å si det sånn).
Da kan man kanskje lure på, hvor gjennomtenkt det er, med disse selvbetjeningskassene.
Folk med dårlig råd (og som røyker for eksempel) vil kanskje lett falle for fristelsen, å ta med seg noe mer fristende, enn lungemos (for eksempel) gjennom kassa (uten å betale).
Så man kan vel nesten mistenke, at selvbetjeningskasser er noe lureri.
Dette (å kjøpe billige kjøttdeig-snabber, fra frysedisken) var sånn som Mette Holter gjorde (som hadde bodd mange år i Amerika) osv.
(Husker jeg).
Så dette lurer jeg litt på.
Og de har også slutta å selge corned beef (en billig hermetikk-vare, som godt kan erstatte kjøttdeig, i både den og den retten (for å si det sånn) og som er en veldig populær vare, i England og USA).
Og når jeg har kjøpt First Price kjøttdeig (fersk) og First Price frosne hamburgere (for å bruke som hakkebiff/kjøttdeig liksom).
Så har det blitt engangshendelser.
(Må jeg si).
Siden at jeg har brent meg på disse varene (som noen katter, vel knapt ville ha kalt mat, for å si det sånn).
Så dette (å selge mer eller mindre uspiselige varer).
(Som jeg tørr påstå at Norgesgruppen noen ganger gjør, når de bytter til den og den leverandøren, av First Price-varer (som hamburgere, kjøttdeig og frossenpizza).
Gjerne etter å ha fått skryt i pressen (X antall år tidligere) for å ha veldig gode billig-kjøttvarer osv.).
Det lurer jeg litt på, hva skal bety.
Og dette tullet med frossen kjøttdeig, på toppen av dette igjen.
Og så har jeg mer eller mindre forvilla meg inn på området til universitetet (de gamle bygningene i Karl Johan, som nå for det meste blir brukt som juss-fakultet (og hvor min morfar Johannes (som døde i 1985) studerte, i sin tid)).
(Det var også sånn, at jeg tok et juss-fag her (JUR 1630 Privacy and Data Protection) som jeg ikke fikk sjansen til å fullføre.
Vår-semesteret 2015).
Dette var på vei tilbake til t-banen, etter at jeg hadde handla, på Extra Pilestredet Park.
Og det kommer en skildring etterhvert, om denne handleturen.
(Selv om skildringene er noen måneder på etterskudd.
Men jeg skal prøve å få opp farten på de, etterhvert.
Sånn at de er en del mindre på etterskudd, på slutten av dette året.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Evaluation survey of JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> 26. mai 2015 kl. 14:44 Svar til: Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> Til: eribsskog@gmail.com
Dear student,
The following is an evaluation survey for the course you have been completing this session (JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection). In order to improve the quality of the class and provide a better learning experience for future students, we would like to ask that you please take some time to complete the following survey.
The survey itself is voluntary. Your choice to participate or not participate can in no way effect your grade and/or your standing in the class. We ask for your participation for evaluation purposes only. Your participation in the survey will be kept anonymous from the instructor and staff.
We take what you have to say very seriously and will use your constructive criticisms to improve the course for future sections. Please click on the link below to start the survey.
Best regards,
Prof. Lee Bygrave Responsible lecturer
Click here to participate Click here if you do not want to participate:
Service provided by www.questback.com – Questback Essentials’.
PS 3.
Jeg er egentlig NHI og HiO IU-student, så det har litt blitt tull med UIO og University of Sunderland (noe jeg har skrevet mer om, i mine memoar-bøker og på blogg):
PS 4.
Jeg gikk jo på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg trengte egentlig ikke ex-phil (i det hele tatt).
Men det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).
Så pleide jeg noen ganger å besøke noen Svelvik-damer (venninner av min lillesøster Pia) som også bodde i Oslo (i Wahls gate på Grønland).
(På søndagene.
Var vel dette for det meste).
Disse (Lill og Pia fra Korea) hadde liksom et slags ‘bonde-ungdomslag’, for Svelvik/Berger/Sande-folk.
(Må man vel nesten si).
Og noen av de som pleide å vanke der (Elin Jensen og Torunn Pettersen).
De begynte en gang (som jeg besøkte Lill og Pia fra Korea, og vi spilte Geni, eller noe) å chatte, om UIO og ex-phil.
Og da ble jeg litt nysgjerring, på hva det var.
Og så ble det til, at jeg fikk låne en ex-phil-bok, av hu Torunn (som er død nå vel).
Sånn at jeg slapp å bli mobba mer, av NHI-folk, som stakk innom Matland/OBS Triaden, det året jeg jobba der, i et friår fra NHI, studieåret 1990/91 (for å spare opp penger til videre studier, siden at NHI ikke var full-finansiert fra Lånekassa, for det var sånn at sosialistene ikke likte private høyskoler/akademier noe særlig, på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3 så står det om, at jeg prøvde å ta ex-phil (som privatist) våren 1991.
(Jeg fikk låne en bok av hu Torunn Pettersen.
Og så dro jeg til en bokhandel, som de hadde i kjelleren, i et av byggene, i videoen øverst.
Og så kjøpte jeg minst en bok til (som var pensum).
Husker jeg).
Og så leste jeg disse bøkene, i stua til min tidligere stefar Arne Thomassen og hans partner Mette Holter (på Furuset).
(Jeg leide et rom av disse, mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
Og der fikk jeg meg et halvt års vikariat, høsten 1990.
Og våren 1991, så begynte jeg istedet, å jobbe deltid (kvelder og helger) der (noe som ikke var et så stort problem, for jeg betalte bare 1.000 kroner i husleie (hver måned) og de kvelds/helge-vaktene beholdt jeg, mens jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92)).
Så da passa det bra, å også lese/studere litt, på fridagene).
Og siden at jeg var privatist, så dro jeg ikke på forelesninger.
(Det er mulig at jeg kunne ha dratt på forelesninger.
Men det å være privatist, betyr (sånn som jeg husker det) at man for det meste leste hjemme.
Noe sånt).
Og så dro jeg, ned til Blindern (var det vel) for å ta eksamen (våren 1991).
Og da var det sånn, at en av eksamens-vaktene (ei gammel dame) sa at det nå ikke var lov å snakke sammen lenger.
(Dette var da oppgavene ble delt ut.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at ei ung student-dame der, spurte meg (om det og det, angående noe hu ‘hoved-eksamensvakten’ hadde sagt, eller noe).
Og jeg (som satt i kassa, på et stort hypermarked, og var vant til å yte kundeservice, siden at vi konkurrerte mot den enda større butikken Maxi Skårer, like ved).
Jeg svarte hu da hu blonde student-dama (som spurte meg om noe).
(Dette var muligens ‘street theater/gang stalking’.
Har jeg tenkt seinere).
Og derfor ble muligens min besvarelse strøket.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg UIO.
For å prøve å få en kopi, av min besvarelse.
Sånn at jeg kunne ha postet den på bloggen (og folk kunne se, at denne besvarelsen muligens fortjente stå-karakter).
Men da begynte UIO å ro til fiskeskjær.
(Som de sier).
Og de fant ikke denne oppgaven, noen steder.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at jeg begynte på UIO (som privatist) våren 1991.
Det var også litt, for å vise.
At selv om jeg gikk (økonomilinja) på handel og kontor.
Så fikk jeg meg likevel artium (generell studiekompetanse) derfra.
(Siden at jeg hadde matte valgfag (russe-året på Gjerde).
For å si det sånn).
Så jeg kunne ha gått på UIO, fra høsten 1989 (istedet for NHI) hvis jeg hadde villet.
Men jeg valgte å gå på NHI (som ikke var full-finanisert, fra Lånekassa, som nevnt overfor).
Og det var på grunn av min klamme tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen.
At jeg valgte bort informatikk-studiet på UIO.
For Øystein (som vel var litt som edderkopp, som folk/journalister sier, siden at han også var videofilm/dataspill-pirat osv.) kjente liksom alle der (gjennom de ‘nerde-aktige’ Arcon-rollespill-kongressene osv., husker jeg at han fortalte meg (i stua ‘mi’ på Bergeråsen) i 1986 eller 1987).
Og Øystein kunne nok (gjennom sine kontakter blant ‘UIO-nerdene’) mer eller mindre ha lekt seg med meg.
Hvis jeg hadde valgt datastudier på UIO (istedet for NHI).
(Husker jeg at jeg tenkte).
Så derfor valgte jeg bort UIO (høsten 1989).
Da jeg flytta til Oslo, for å studere.
Så fikk jeg heller ende opp, på sosialkontoret, våren 1990 (på grunn av at NHI var en privat høyskole, som sosialister/woke-folk ikke likte, og derfor ga ikke Lånekassa studiestøtte, for NHI sine skolepenger, kun for cirka en tredel av skolepengene (det var vel snakk om 15.000 som Låsekassa dekte årlig (når det gjaldt NHI-skolepenger) men problemet var, at det årlige skolepenge-gebyret til NHI, var på cirka 39.000)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu student-dama som ba meg om hjelp (på ex-phil-examen, våren 1991).
Hu minna kanskje litt, om min stesøster Christell.
Men hu var jo russ, på den tida.
Så mens jeg satt og hadde ex-phil-eksamen (på Blindern).
Så lå nok hu (som vel var Holmestrand-russ, hu gikk ihvertfall på skole der, det første året på videregående).
Hu lå nok drita full, og spøy, i en åker (eller en grøft) et sted, i Indre Vestfold.
Mens hu hadde på seg, en kjempe-møkkete rødruss-dress.
Og muligens hadde masse sperm i håret og sånn (for det gikk vel ganske hardt for seg, under russetida på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hu lå muligens og spøy, i lag med min lillesøster Pia.
Som var Drammens-russ (fra Drammen Gym) på den samme tida.
(Selv om Pia muligens bare hadde råd til russekort.
Og ikke til russedress.
Hm).
Og det er også mulig, at de da lå med rumpa i været liksom (i den møkkete åkern).
Og med russedressen langt nede på knærna.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var nemlig sånn (som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).
At når jeg var på russedåp (i Sande) som Gjerde-blåruss, i mai 1989.
Så var (av en eller annen grunn) Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj der.
(Jan er åtte år eldre enn meg.
Og han stjal min far, våren 1980.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Jan (som vel var rødruss 81 og oransje-russ 1978) var på Gjerde sin russedåp (som tilskuer, må man vel si).
Og han klagde på, at jeg (som var nattklubb-russ i Oslo liksom, må man vel si (dratt med av min medruss Magne Winnem og noen russedamer fra Gjerde, som min klassekamerat Tim Jonassen kjente)).
Jan klagde på, at russedressen min (som jeg for det meste hadde brukt på nattklubber i Oslo) ikke var noe særlig møkkete.
Så jeg regner med, at Christell var møkka/bonde-russ, liksom.
Som sin eldre halvbror Jan, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn.
At siden at Jan (året før han ble russ) stjal min far (våren 1980).
Så ble jeg boende aleine (i en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma) fra 1980 til jeg ble russ (i 1989).
Og så solgte min slekt ‘min’ leilighet (som jeg liksom hadde fått hevd på) mens jeg var russ.
Og på grunn av det, så regna jeg litt med, at min slekt kanskje ville støtte meg, med husleie (for eksempel) mens jeg studerte i Oslo.
(Dette snakka Jan, Pia, Christell og jeg om (på en restaurant).
Våren 1989, i Kristiansand (hvor jeg ble dratt med, på et bryllup, i slekta til Jans mor Haldis).
Og dette var samme helg som Hillsborough-tragedien (husker jeg).
(Som var 15. april 1989.
Sjekka jeg nå på Wikipedia).
Så dette var noen dager/uker før jeg begynte å gå med russedress (noe Gjerde-russ vel begynte med begynnelsen av mai-måned).
(Noe sånt).
For da sa Christell og Pia, at min far hadde misbrukt Pia (disse ‘møkka-folka’ bodde nede hos Haldis, i Havnehagen 32).
Og da måtte jo jeg si noe.
Så jeg sa at da kan jeg/vi kutte ut min far, annet enn når det gjelder det økonomiske.
(Noe måtte jeg jo nesten si.
For å si det sånn).
Og da svarte ikke Jan, Pia og Christell noe.
Sånn som jeg husker det.
Dette restaurant-besøket var antagelig mens Pia og meg sin far, og Christell og Jan sin mor, dreiv og pulte, på hotellet.
For Jan og Christell sin mor (Haldis) ble så kåt av, å bo på hotell.
Så som jeg husker det, fra en hotell-ferie til Gøteborg, sommeren 1983 (eller noe i den duren, da min far kjørte dit og min far og Haldis hadde en sex-orgie, etter å ha sendt Pia og meg til Liseberg, med taxi/billett-penger osv.).
Og en hotell-ferie til Køge (da Haldis sin eldste sønn Viggo gifta seg) muligens våren 1985, eller når det var igjen).
Og jeg fikk til husleie (jeg leide en hybel, av Jorås-familien, på Abildsø) de første månedene, av min studietid.
Men så skjedde det (en gang studieåret 1989/90) at min lillesøster Pia, kom rekende inn til Oslo (fra Strømm/Drammen) og besøkte meg (på min hybel) på Abildsø.
(Dette var året før hu ble russ.
For å si det sånn).
Og da sa Pia, at min far hadde sagt (enten på Sand/Roksvold (hvor min slekt (hvor jeg var eldste sønn av eldste sønn) hadde møbelfabrikk) eller i Haldis sin vannseng-butikk Drammen) at det ikke var meningen, at jeg skulle få til husleie, hver måned.
(Noe sånt).
Så etter det, så fikk jeg aldri mer til husleie (av mine industri-herre-slektninger i Strømm).
(Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk meg ikke til å spørre om det mer (og jeg kontakta også Folkeregisteret, og fikk meg mitt eget familie-nummer osv., som det vel kalles, sånn at jeg ikke behøvde å ha noe mer med min far og Haldis å gjøre, for studenter blir automatisk registrert på sine foreldre sin adresse (selv om de bor i annen by/kommune) hvis jeg har forstått det riktig).
(For å si det sånn).
Ellers hadde jeg nok ikke trengt, å gått på sosialen (på Ryen) våren 1990.
(Noe det endte med.
På grunn av den dårlige studie-finansieringa, fra Lånekassa.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at den mobbinga fra Jan, under min russedåp (i Sande).
På at jeg hadde en russedress, som det var lite møkk på.
Da kan Jan ha ment, at jeg brukte for mye penger, som nattklubb-russ i Oslo.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo kommet inn, på en samarbeids-avtale, mellom Sande videregående og Gjerdes videregående.
Og det ble sett på, som veldig fint.
(Sånn som jeg husker det).
For da måtte man ha gode karakterer (for det var bare ti sånne Gjerde-utveksling-elev-plasser, som Sande-elevene kjempa om, sånn som jeg husker det).
Så jeg representerte liksom Sande (og Berger/Bergeråsen) litt, i Drammen.
Så jeg måtte neste henge litt med, på russetida og (syntes jeg).
Og jeg fikk ikke et øre av min far (eller Haldis) det året jeg var russ.
Jeg tok opp fullt studielån (det året jeg var russ) husker jeg.
(Det var også sånn, at jeg delvis forsørget min lillesøster Pia.
Som rømte (opp til meg) fra min far, Jan, Haldis og Christell.
Det året jeg var russ).
Og jeg fikk meg også en deltids-jobb, på CC Storkjøp (det året jeg var russ i Drammen).
Men CC Storkjøp hadde en tradisjon angående, at russ fikk fri i mai-måned.
Så jeg kunne velge mellom å ha fri i mai-måned og ha fri i mai-måned.
(For å si det sånn).
Ellers så hadde jeg nok jobba mer, i mai-måned.
For jeg var ikke så besatt av russe-feiring, liksom.
Selv om Jan (som hadde forvilla seg, til min russedåp-sermoni ved Sandebukta, åtte år etter at han selv var russ) muligens mente det.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Alt dette, har jeg forresten skrevet om, i Min Bok og Min Bok 2.
Men det skjerm-bildet overfor osv. (om min ex-phil-eskamen i 1991) er liksom bonus-materiale, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hva Jan gjorde på min russe-dåp-sermoni.
Det kan man kanskje lure på.
Men Jan dreiv kanskje, med noe slags råning.
(Som han vel noen ganger dreiv med.
Fra begynnelsen av 80-tallet).
Og så har han tilfeldigvis sett meg (blant all Gjerde-russen) da.
Og så tenkte han vel, at han skulle hakke litt på meg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Etter å ha bodd i Danmark, i noen måneder, våren/sommeren 2015.
Så lurer jeg forresten på, om Jan (som stjal min far i 1980 og min lillesøster Pia i 1982) sitt etternavn Snoghøj, egentlig betyr: ‘Slangehaug’ (eller noe i den duren).
Da blir det Jan Slangehaug (eller Jan Christian Slangehaug).
(Noe sånt).
Så Jan kunne muligens ha vært med, i Harry Potter-filmene, med det navnet.
(For å si det sånn).
Det var ihvertfall sånn, at danskene (i København/Frederiksberg) hadde noe de kalte: ‘Ønskehøj’ (husker jeg).
Og en ønskehøj, det var en slags haug, som man kunne klatre opp på, og så liksom ønske seg noe (fra sine bekjente/slektninger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det er forresten sånn.
At Jan (og hans storebror Viggo, den kjente bodybuilderen) noen ganger oversetter etternavnet sitt, til Snakehill.
Hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde i Danmark, i 2015.
(Jeg pleide å samle tomflasker, i denne delen av København/Frederiksberg.
For jeg ble tulla med, på Sovjetstat-vis, av norske og danske myndigheter.
Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte (eller noe lignende) den våren/sommeren.
For å si det sånn).
Så var det sånn, at de syntes (i København/Frederiksberg, i gamle dager) at det var så morsomt, med gravhauger, fra vikingtiden.
Og så lagde de en kunstig gravhaug, inne i en park (Frederiksberg Have) da.
(Noe sånt).
Og den keltiske sten-dyssen (som nevnes i PS-et overfor) er muligens også falsk.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så har etterhvert København/Frederiksberg-folk (Frederiksberg er liksom Danmark sitt svar på Bærum, siden at kommunen grenser til hovedstaden) etterhvert begynt å kalle den kunstige gravhaugen for: ‘Ønskehøj’ da.
