Først så lurer jeg på om min mor, fikk henne til å hore med Tom Erik Oxholm (eller en lignende kar) på Østre Halsen (Mellomhagen) i 1977 og 1978.
Og så muligens med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, i Larvik sentrum, i 1978 og 1979.
(Noe jeg ganske nylig har blogget om).
På denne tida, så pleide hu også å ligge i samme seng (noen ganger) som min mor og stefar Arne Thomassen.
(Husker jeg).
Og så var Pia hestejente på Tagtvedt (Hovland gård).
Og så var hu kjent som same-hora Sava på Bergeråsen (døpt av de lave Myrberg-brødrene fra Finnmark) på første halvdel av 80-tallet.
Og så var hu felleshore i Svelvik (og Drammen) på andre halvdel av 80-tallet.
(Må man vel si).
Og hu var så muligens prostituert (sammen med Cecilie Hyde) i København, Amsterdam (og Torrevieja) sommeren 1989 (og sommeren 1990).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Og hu bodde hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik) fra våren 1989 til sommeren 1991.
Og i 1990 eller 1991, så sa min farmor til meg, at hu ikke orka mer av all den flyinga til Pia.
Så Pia var veldig flyfille-aktig (på den tida) da.
(For å si det sånn).
Og så var hu en slags gardist-hore (hu trakk til Kongsgården på Bygdøy) fra sommeren 1991 til sommeren 1992 (da hu bodde i et Røyken-bofellesskap i Arups gate, i Gamlebyen).
Og så var hu negerhore, på utestedet Jollys (med Micael Aradom som en slags alfons og Sindre Finnes og ‘halve Afrika’ som kunder) fra sommeren 1992 til sommeren 1993, da hu bodde sammen med to venninner (som levde som Kristiania-bohemen) i Christies gate (på Øvre Grunerløkka)).
Og hu kjente alle gangsterne mellom Christies gate og Youngstorget (eller ihvertfall i Storgata) på midten av 90-tallet.
(Kunne det virke som).
Og i 1989, så kjøpte Pia (og Cecilie Hyde) hasj, fra Taliban/Al Qaida (noen pakistanske forretningsfolk) i Drammen (Tollbugata) og Blitz i Oslo.
Og etterhvert så røkte Pia hasj, som om det var tyggegummi-sigaretter.
(For å si det sånn).
Hu var med Monica Lyngstad, og selge hasj, på Nedre Grunerløkka (de ble kasta ut av en pub) vinteren 1993 (var det vel).
Christiana-bohemen hadde forresten som et slags motto, at de solgte hvem som helst, til hvem som helst, for noen sølvpenger, liksom.
(Sånn som jeg har forstått det).
Så Pia er veldig dekadent og simpel/svikefull.
(Må man vel si).
Hu ble samboer (eller ihvertfall kjæreste) med Keyton fra Somalia (og to-tre av hans kamerater) fra 1993 til 1994 (var det vel).
Og med muslimen Negib fra Etiopia (som muligens er bifil, kan det se ut som, fra en ‘Bokhylla-artikkel’) fra cirka 1996 til dags dato vel (selv om min yngre halvbror Axel (som også kaller seg bohem) sa i 2017, at Pia hadde fått seg en ‘ny neger’).
Og hu fikk en mulatt-sønn ved navn Daniel (som hu muligens har latt Negib misbruke, siden at Pia sov på sofaen i Tromsøgata mens Negib og Daniel visst delte soverommet) sommeren 1995.
Og gudene vet hva Pia gjør, med Downs-folk osv., nå som hu jobber (visstnok som sekretær) i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
(For å si det sånn).
Og hu skrøyt også av (i romjula 1989) at hu nok hadde hatt mest ONS (eller korte forhold/tilfeldig sex) i slekta.
(Noe sånt).
Og dette (at hu liksom var en kjempestor rundbrenner) sa hu, med en slags ‘Hitler/djevel-tone’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Pia var også ‘soldat-hore’ i Stavern, sommeren 1988 (var det vel).
(Mener jeg å huske).
Vi besøkte vår mormor Ingeborg (som bodde i Stavern fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).
Og da nærmest sendte Ingeborg oss (fra før vi ble myndige) til et utested ved havna (marinaen) i Stavern.
Og da var det sånn, at en gang som min tidligere klassekamerat Ole Christian Skjelsbekk dukka opp, på det nevnte utestedet (på vei hjem fra en båt-ferie til Kragerø/Sørlandet).
Så stakk Pia av med en soldat (jeg lurer på om det var Luftforsvarets befalskole, som holdt til i Stavern, på den tida).
Og etter det, så har hu hatt munn-herpes.
Fortalte hu meg (i Tromsøgata) rundt årtusenskiftet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Pia var også groupie for Berger-bandet Ingenting.
(Eller ihvertfall for vokalist Kenneth Nerby).
På en slalomtur, til Hemsedal.
(Arrangert av Berger IL og/eller Berger Alpinklubb).
En gang på 80-tallet.
(For alt hva jeg vet.
Så kan dette ha vært i 1982, 1983, 1984, 1985, 1986, 1987 eller 1988.
For Pia bodde på den tida, hos min fars samboer Haldis Humblen (i Havnehagen) på Bergeråsen.
Hvor min far også bodde (disse tvang meg til å bo aleine (fra jeg var ni år) i to andre Bergeråsen-boliger (i Hellinga 7B (fra 1980 til 1981) og i Leirfaret 4B (fra 1981 til 1988/1989)).
Og jeg spilte fotball for Berger IL (fra 1980 til 1986, var det vel)
Og jeg kunne til nød gå et skirenn (Onsdalsløpet) arrangert av Berger IL (noe jeg gjorde en gang vinteren 1979/1980).
Men slalom var jeg ikke med på.
Hverken min mor eller far, stod på slalom.
(Såvidt meg bekjent).
Og jeg stod aldri på slalom, før etter at jeg flytta til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.
Da dro Lene Kneppen og Knut A. G. Hauge meg med (sammen med resten av OBS Triaden) på en slalomtur til Norefjell, vinteren 1991, var det vel).
Slalom-interessen var noe Pia hadde, fra sine stesøsken (Haldis sine unger) Jan Snoghøj og Christell Humblen.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det som skjedde, da min lillesøster Pia, flytta til Bergeråsen (fra min mor på Tagvedt).
(Våren/sommeren 1982).
Det var at Pia stjal Christell fra meg.
(Må man vel si).
Og Christell stjal Pia fra meg.
(Noe sånt).
For disse ble som erteris, da.
(Som folk sier).
Og de delte også seng/soverom.
Fra 1982 til 1984 eller 1985.
(Noe sånt).
Så jeg mista både Pia og Christell (må man vel si) i 1982.
(Da Pia rømte/flytta, til Haldis, Christell, Jan og min far.
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.
Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som var med den katten (Kitty).
Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.
Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.
Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).
At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).
(Noe sånt).
Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.
(For å si det sånn).
For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).
Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).
(Noe sånt).
Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).
Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I krysset der, så står det et postkasse-stativ.
Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).
Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).
Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).
Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.
(Noe sånt).
Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).
(Noe sånt).
Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).
Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.
Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):
Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):
Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.
Men det var sånn.
At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.
Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).
Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).
Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.
Men så døde min farfar, sommeren 1984.
Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.
Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.
(Husker jeg).
Og jeg fortalte at min farfar var død.
Og da kondolerte min morfar.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.
Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).
(Noe sånt).
Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.
(Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.
Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).
Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).
Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.
Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.
Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).
Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).
Og da Pusi forsvant.
Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).
Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).
At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).
For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.
Men de hadde jo Susi til å passe på seg.
Så da vi kom hjem, den dagen.
Så var Pusi 2 forsvunnet.
(Husker jeg).
Og ingen så noe mer til den.
Og gudene vet hva som skjedde med den.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.
Og den hadde jeg, i X antall måneder.
(Husker jeg).
Før den også forsvant (uten et spor).
For dette var ute-katter.
Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.
Det var ikke så lett å holde oversikten over.
Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.
Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).
Og at de beholdt disse, som inne-katter.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.
Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.
(Husker jeg).
Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.
(Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.
Og da tok Pia kvelertak på den.
Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).
Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.
Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).
(I 1982.
Må det vel ha vært.
Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).
Sånn som jeg husker det).
Angående Kitty.
For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.
Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.
Men da vi ringte de, fra Gol.
Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).
Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).
Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).
Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).
Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.
Men det var ganske hardt miljø, på skolen.
(Svelvik ungdomsskole).
Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.
Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.
Når man kunne få en ny katt gratis.
(For å si det sånn).
Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.
(Hva vet jeg).
Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.
For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.
(Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.
Som tvang meg til å bo aleine).
Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.
På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.
Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.
Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.
Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.
(Husker jeg).
Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).
Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.
Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.
(Vil jeg si.
Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.
Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).
For å si det sånn).
Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).
Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).
Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.
(Sånn som jeg huske det).
For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.
(For å si det sånn).
Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.
(Bak et hjørne.
Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).
Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Forresten.
Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.
(Som nevnt i PS-et overfor).
Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.
At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.
(For å si det sånn).
For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).
Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).
Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).
Og sommeren etter.
Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.
(For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.
For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.
Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.
Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.
Noe sånt.
Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.
For å si det sånn).
Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.
(Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.
Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).
Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.
Og kameraet knuste.
Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).
Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):
Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).
Det var sånn, at dette vel var en søndag.
Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.
(Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.
For å si det sånn).
Og så skulle jeg ta meg en dusj.
(Ihvertfall så var jeg på badet.
Husker jeg).
Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.
Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.
(Og han muligens bar på den skadede katten).
For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).
(Som jeg har blogget om tidligere).
Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.
(For å si det sånn).
Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.
(Mens jeg stod i dusjen.
Var det vel).
Så det var kanskje litt rart/besynderlig.
(Må man vel si).
Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).
Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.
(Noe min far mente, at måtte ha skjedd).
Hm.
Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.
Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.
(Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).
Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).
For å si det sånn).
Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.
Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.
(Denne tarmen (eller hva det var).
Var kanskje ti centimeter lang.
Noe sånt).
Og da rista dyrlegen på hodet.
Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.
For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.
Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.
(For å si det sånn).
Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.
Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.
(Må jeg si).
Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).
(Dette var muligens en pensjonert dyrlege.
Som ikke hadde alt av medisiner, osv.
Som man trengte for å avlive dyr.
Hva vet jeg).
Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.
Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.
Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.
(Eller hvor mye dette ville ha kosta).
Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).
(For å si det sånn).
Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).
Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.
Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.
Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.
Og da klarte jeg å sette meg ned, i nærheten av noen iranske damer (i nattklubben) husker jeg.
(Noe jeg har blogget om).
Og de våkna jeg ikke av.
(Jeg trodde først at de var norske.
For å si det sånn).
For hu som jeg satt nærmest (jeg satt delvis med ryggen til) var nesten som å se min tante Tone (som er gift med min fars yngre bror Håkon) eller Lise (i mørket på diskoteket).
(Vil jeg si).
Men jeg tror ikke at Lise og Tone har noe iransk blod i årene.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men man kan kanskje lure på, om de er tatere (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Disse bodde visst i Hedrum, hvor min mor, min lillesøster Pia og jeg også bodde (i Vestmarka) fra høsten 1973 til våren 1974 (fra Østlands-Posten 19. februar 1985):
Min mor bodde i/ved den røde firkanten (i 1973 og 1974) og Lise bodde der det røde knappenålshodet er (i 1985 osv.):
PS 5.
Det røde knappenålshodet (Nordbylia 32) ligger forresten enda nærmere Hestehavna på Tagtvedt (hvor min mor bodde fra 1981 til 1985).
Min lillesøster Pia sa, våren 1982.
At en dame hadde hjulpet henne, å rømme (fra Tagtvedt) til vår far (og hans samboer Haldis, som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten, som jeg måtte bo aleine i (noe min far tvang meg til å gjøre, fra jeg var ni år)).
Og nå lurer jeg på, om det kan ha vært Lise (som nå er en kjent Arbeiderpartiet-lokalpolitiker i Drammen).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Han gullungen (Robert) fra PS 3.
(Dette var en kar, som min yngre fetter Tommy, av en eller annen grunn pleide å nevne, på 80-tallet.
Pia flytta jo fra vår mor på Tagvedt, til sin stemor Haldis, på Bergeråsen, våren/sommeren 1982.
(Haldis hadde også stjålet min far, noen år før det her.
Så jeg bodde aleine, et steinkast eller to unna huset til Haldis.
For å si det sånn)
Og jeg ble jo ikke forklart ordentlig, hva grunnen var, til at jeg måtte bo aleine.
Så jeg pleide nesten daglig, å gå ned til Haldis (hvor min far bodde).
Og min far hadde sagt, at det bodde to jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med.
Og det var Haldis sin datter Christell og hennes venninne Nina Monsen (som bodde hos sin onkel på Bergeråsen, men hu var delvis stjålet av Haldis, hu også, må man vel si).
Og så flytta Nina Monsen til sin mor på Romsås (jeg veit ikke hva grunnen var til at hu ikke bodde der hele tida).
Og så flytta min lillesøster Pia, til Haldis.
Og før det, så hadde Nina Monsen mer eller mindre blitt bytta ut, med min klassekamerat Gry Stenberg (som bodde like ved Haldis).
Så Christell og Gry, de pleide jeg å henge en del sammen med.
(Når jeg gikk ned til Haldis for å hilse på min far).
Og så flytta Pia dit.
Og det bodde også tre ‘same-gutter’ (Myrberg-brødrene) like ved Haldis og Stenberg-familien.
Og Christell, Gry, Tom Ivar Myrberg, Tore Myrberg og jeg, var nesten som en gjeng.
(Myrberg-brødrene sin mor, var kollega av Haldis, på CC Elektro, i Drammen.
Så vi hang også en del sammen, på CC-senteret, på lørdager.
For å si det sånn).
Og Tore og Tom Ivar sin lillebror (Ole Petter Myrberg) var også delvis med i gjengen (selv om han var en del yngre).
Og så flytta Pia dit også.
Og da spurte en av ‘same-guttene’ (muligens Tore Myrberg) og hvem Pia likte.
(Hvis ikke det var Gry Stenberg som spurte om dette.
For hu mente at alt sånt (hvem som var sammen osv.) skulle være offentlig.
Noe sånt).
Og da svarte Pia: ‘Leif Arne’.
Men Leif Arne var ikke med i gjengen.
(For å si det sånn).
Men han stod noen ganger, et steinkast unna, og glante på oss.
Og det skjønte jeg ikke grunnen til.
Men nå ser jeg (i avis-artikkelen overfor) at Leif Arne ikke flytta til Bergeråsen, før i 1981 (et par år etter meg).
Det var jeg ikke klar over.
Han var kanskje derfor, en slags outsider.
(Denne glaninga hans, var i 1982.
Sånn som jeg husker det).
Og så prøvde kanskje Leif Arne, å finne en gjeng, som han kunne henge sammen med.
(Noe sånt).
Og derfor stod han noen ganger, å glante ned/bort, på oss, i ‘CC-gjengen’ (eller om man skal si: ‘Nedre-gjengen’ eller ‘Havnehagen-gjengen’).
(For å si det sånn).
Og så syntes kanskje Pia synd på denne einstøingen, da.
