PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det kan vel forresten muligens, ha vært denne bondegården, som ‘tante Lete’ og de mente:
Stikkord: Tante Lete(?) (til Christell) i Stavanger
-
Min Bok – Kapittel 27: Enda mer fra Leirfaret 4B, (del 3)
Vi var også på en tur til Haldis sin søster i Stavanger, på begynnelsen av 80-tallet.
Det var Haldis, faren min, Christell og meg.
Og vel også Pia, tror jeg.
Så sånn var det.
Vi kjørte min fars store, amerikanske stasjonsvogn dit, husker jeg.
Jeg måtte ligge baki bilen, husker jeg, (av en eller annen grunn).
Da vi kom til Brevik, så hadde det vært en ulykke.
Tre unge jenter hadde omkommet, fortalte Christell sin tante oss, da vi kom fram til Stavanger.
De hadde havnet under en trailer, som kjørte i motsatt kjørefelt da.
Så sånn var det.
Men men.
Christell sin tante het Margrethe vel, men ble kalt ‘Lete’, siden Christell ikke klarte å si Margrethe, da hun var liten.
Men men.
Så sånn var det.
Per og Lete bodde i samme gate, i Stavanger, som ei dame som ble kalt for ‘Mosseveiens skrekk’, også bodde, fortalte tante Lete.
Det var ei dame, som hadde vært mye ute på Mosseveien, og delt ut fartsbøter, mens hun jobba i politiet, noen år før.
Hun var så kjent for å gi fartsbøter, på Mosseveien, at hun ble kalt for Mosseveiens skrekk da.
Så sånn var det.
Vi dro og så i Stavanger sentrum, ved Domkirken der, tror jeg.
Jeg så en kiosk, husker jeg, som var litt gjemt bort, inni noen trapper osv., ikke så langt fra den kirken da.
Men men.
Så kjørte vi til Sandnes, hvor vi dro på et kjøpesenter.
Jeg fikk litt kjeft fordi jeg kjøpte godteri, i en kiosk der.
Men men.
Faren min kom også opp til meg, på det soverommet jeg lå på, den første kvelden der vel, og sa at jeg ikke fikk lov til å gjøre ‘det’ der.
Noe sånt.
Så spurte jeg hva han mente.
Så sa han at ‘det vet du’.
Noe sånt.
Det var vel å runke, som han mente, tror jeg.
Men hvorfor jeg ikke fikk lov til det der, det veit jeg ikke.
Men men.
Christell, Pia og meg, vi gikk litt rundt i den drabantbyen der, på lørdagsettermiddagen vel.
Og i et hus, i nabolaget, så var det noen unger som hadde en trampoline, i hagen.
Der fikk vi også lov å hoppe, husker jeg.
Selv om jeg tok det ganske rolig vel.
Jeg hadde ikke hoppet i trampoline før, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Faren min kjørte meg bort på Sola strand, hvor jeg badet alene, mener jeg å huske.
Jeg husker ihvertfall at jeg badet der, og at bølgene var mye høyere, enn hjemme på Berger, i Drammensfjorden da.
Bølgene på Sola strand, de kom jo inn fra Nordsjøen, så det var noen skikkelige bølger, det er helt sikkert.
Men men.
På kvelden så dukka det opp en del gjester der.
Blant annet en jente, som var fjorten år.
(Mener jeg det var.
Hun var ihvertfall like gammel som meg da.
Så dette var vel sommeren 1984, regner jeg med.
Noe sånt.
Men men).
Det ble sagt i stua der, husker jeg, av noen voksne, at det var stor forskjell på gutter og jenter.
For noen dreit ut meg da, siden jeg var like gammel som hu jenta, som var der.
Men jeg så mye yngre ut da.
Så jeg ble liksom driti ut av de voksne da.
Så sånn var det.
Men men.
Hu jenta var det noe spesielt med, virka det som.
Jeg har lurt på, i ettertid, om det var Sissel Kyrkjebø.
Men jeg er ikke helt sikkert.
‘Det kan godt tenkes det’, sa tante Lete, da jeg ringte henne, i Stavanger, da jeg bodde i Liverpool.
Tante Lete sa også det, på telefonen da, at grunnen til at Christell en gang, sang på ‘Tore Tang’-sangen, (av Mods), nok var at hun hadde lært den, på et besøk hos dem da.
Tante Lete sa også det, at Tore Tang, han het egentlig Tore Tang Va, (var det vel), og var halvt kineser, sa tante Lete.
Tore Tang Va, var en kjent skikkelse, i Stavanger da.
Så sånn var det.
(Så tante Lete visste mer om Tore Tang Va, enn Mods, (hvor Morten Abel var vokalist da).
Ikke dårlig.
Men men).
På veien tilbake til Østlandet, så kjørte vi innom en klesfabrikk, i Sandnes.
Haldis ville prate business med direktøren.
Pia, Christell og jeg, vi fikk alle tre, en lommekniv, (til å ha på nøkkelknippe vel), med kniv og saks vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Pia, Christell og jeg, vi ble hivd ut, av produksjonslokalet der, (hvor det satt mange damer og sydde da), for vi leika og bråkte så fælt der, at de sydamene klagde på oss da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Noen måneder før Tom Ivar og dem flytta til Drammen, (var det vel).
Så dro Tom-Ivar meg med, til sin nye nabo, som bodde i huset ovenfor dem.
Den nye naboen var Kjetil Holshagen, som hadde flytta til Bergeråsen, fra Drammen, med sin mor, stefar, og storebror da.
Kjetil Holshagen gikk i klassen under meg, og lillesøstera hans hadde dødd, i Drammen, noen år før.
Han kunne ikke sykle, så Pia, Christell, Gry Stenberg og meg, (var det vel), vi fikk han til å prøve å sykle ned et slakt stykke, av Havnehagen.
Og da bare trilla han ned den gatebiten, på en sykkel da, med beina ut til hver side.
Så han klarte ikke å holde beina på pedalene da, enda det nesten ikke var helling der hvor han sykla.
Men men.
Så han var helt nybegynner når det gjaldt sykling, vil jeg si.
Men men.
Så han hadde nok mest sitti på rommet sitt, i Drammen, vil jeg tippe på.
Kjetil Holshagen hadde elektronikk, som hobby.
Og han må jeg vel si, at var den første nerden, som jeg noengang så.
Han leste også Tolkien, og han og broren digga Pink Floyd og Kraftwerk, husker jeg.
Men men.
Broren het Bjørn Arild, mener jeg, og han var en god del eldre enn meg da, og fikk meg til å drikke saft med varmt vann, nede hos dem, en gang.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Mora jobba på Aass brygger, i Drammen, som kjemiker, eller noe.
Kjetil Holshagen forklarte det, at de en gang hadde lagt en tann, oppi et glass cola.
Og så hadde tanna blitt borte, i colaen, etter noen dager da.
På Aass bryggeri der da.
Så sånn var det.
Men men.
Så da Tom-Ivar og dem flytta til Drammen, så hadde jeg ikke noen kamerater, å besøke, på Nedre, (nedafor S-svingen), så da ble jeg kamerat med Kjetil Holshagen istedet da, (må man vel si).
Jeg var på besøk hos han, og han visste meg, at han hadde loddebolt og prata om lysdioder, osv., het det vel.
Og kondensatorer, prata han også om.
Alt sånt med elektronikk da, som jeg også syntes var litt interessant, når jeg hørte Kjetil Holshagen forklare da.
Jeg hadde jo en onkel, (onkel Håkon), lengre opp i Havnehagen, som også dreiv med elektronikk.
Men det var ikke sånn at han lærte meg noe elektronikk, jeg var ikke så mye på besøk hos dem.
Men men.
Men jeg var interessert i data da, og Kjetil Holshagen hadde vel Commodore 64, mener jeg.
Så sånn var det.
Jeg kjøpte meg en Sharp datamaskin, med innebygget kassettspiller, etter en stund.
Og byttet ut VIC 20 da, som ikke hadde så mye minne, osv.
Jeg begynte å lage et skytespill, på Sharp-datamaskinen, som jeg kalte Acapulco, etter den byen, som Petter og Christian Grønli hadde flytta til.
Men jeg ble aldri helt ferdig med det spillet.
Men men.
Jeg var litt selskapssjuk da, (siden jeg bodde alene), så jeg begynte å gjøre ting, som jeg trodde, at Kjetil Holshagen ville syntes var kult da.
Som å drive med kjemisett.
jeg hadde jo fått kjemisett, til jul, den første julen vel, som jeg bodde på Bergeråsen.
Og jeg hadde drivi litt med det kjemisettet, da jeg bodde i Hellinga.
Så da jeg bodde i Leirfaret, (etter at Petter og Christian og Tom-Ivar og dem, hadde flytta fra Bergeråsen), så tok jeg fram det kjemisettet igjen da, og inviterte Kjetil Holshagen på gjenbesøk, hos meg, i Leirfaret 4B da.
Kjetil Holshagen syntes vel at det var litt artig, med kjemisett, tror jeg.
Men vårt nye kameratskap ble med en gang satt på en prøve.
Jeg skulle ned til Haldis, var det vel, og spørre om noe, (kanskje jeg fant på det, for å få Kjetil Holshagen ut av huset. Hvem vet).
Og da, så dukka plutselig Kjetil Holshagen.
Han hadde visst funnet noe, på bakken, i begynnelsen av Leirfaret/Hellinga da.
Og da snudde jeg jo på hodet, (mens jeg drakk en halvliter cola), for Kjetil Holshagen sa ‘å’, eller noe.
Og da, så kløna Kjetil Holshagen, og reiste seg opp, nærme der jeg gikk.
Og stanga huet i bunnen av brusflaska, som jeg drakk av.
Så de nederste delene av de to fortennene mine, i den øverste tannraden, ble skallet av.
Jeg fanget tannbitene i hånda.
En tann skallet av mer enn den andre.
Så begynte jeg sikkert å grine.
Ihvertfall så gikk jeg ned til faren min, som var hos Haldis, og viste han at jeg hadde fått skallet av to tenner da.
Og da dro vi inn til onkel Runar, sin tannlegeklinikk, i Ås, en av de neste dagene.
Onkel Runar satt på noe plastmateriale, på tennene.
Men han lot de være litt kortere, siden han trodde at de andre tennene mine kom til å bli slitt ned.
Noe sånt.
Så etter det så har fortenna mine sett litt kortere ut.
Men men.
Og faren min måtte vel bare betale for en tann, mener jeg.
Men jeg er helt sikker på at to tenner skallet av.
Selv om Runar seinere har hevdet at det bare var en tann.
Den ene tanna var værst, mener jeg, men det var også skallet litt av den andre fortanna, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Runar og faren min fleipa også, husker jeg, mens Runar satte på det plaststoffet, på fortenna mine.
Og sa det, at nå kunne de forme tanna mi, som de ville.
De kunne ha modellert en bil der, for eksempel, husker jeg, at de sa.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ringte også kontakttelefonen mye, mens jeg bodde i Leirfaret 4B.
Tom-Ivar Myrberg hadde fortalt meg hva kontakttelefonen var.
Og at det bare kosta en krone, for å ringe hele helgen.
Jeg var jo mye alene, så jeg lå mye i vannsenga osv., og prata med folk, på kontakttelefonen da.
Selv om jeg vel var litt sjenert, i begynnelsen, men jeg kom meg kanskje litt, etter et par år da, (for å fleipe litt).
Hvem vet.
Så sånn var det.
Jeg pleide også å ringe inn til konkurranser, og lignende, på nærradioene.
Kjetil Holshagen var på besøk en kveld, som jeg prøvde å komme fram, til nærradioene da.
Kjetil Holshagen hadde en sånn kalkulator, (mener jeg), som man kunne bruke til å ringe med.
Noe sånt.
Den peip noen toner da, sånn at man ikke behøvde å ringe.
Og den var grei å ha, hvis man prøvde å komme fram til nærradioene.
Redial-knapp var også greit og ha.
Og jeg syntes det var artig, å komme på radioen, så jeg prøvde mye forskjellig da.
Jeg fikk lov å kopiere en side, i en VIC 20-bok, hos Lauritzen bokhandel, i Drammen.
For der stod det noe om tone-frekvenser, på VIC 20, var det vel.
Og da prøvde jeg å lage et dataprogram, som kunne få telefonen til å ringe da.
Men jeg fikk aldri frekvensene til å bli helt riktige.
Jeg hadde mye annet å drive med og.
Og det er mulig at jeg misforstod det diagrammet litt, som jeg kikka på.
Det er mulig.
Dette var 10-15 år før internett ble vanlig, så det var ikke så enkelt, på den tida, som det hadde vært, hvis man hadde hatt bredbånd hjemme, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En kveld som Haldis dukka opp hos meg, sammen med faren min, på et av sine sjeldne besøk.
Så satt Kjetil Holshagen og jeg, i Leirfaret 4B, og prøvde å ringe på konkurranser, hos nærradioene i Oslo da.
(Det var mest Radio 1, men også Radio Ung vel, som vi hørte på.
Og også andre Oslo-nærradioer.
Men men).
Så sa Haldis til faren min, husker jeg.
‘Hvorfor gidder han å være her’.
(Noe sånt).
Om Kjetil Holshagen vel, tror jeg.
Kjetil Holshagen likte ikke Haldis etter det her, husker jeg.
Men men.
Hvis jeg skjønte det riktig.
Så sånn var det.
Ågot fikk jo stadig sånne postordrekataloger, i posten, som hun tok vare på.
En svensk katalog het Hobbex, (eller noe), mener jeg.
Der stod det om en luftpistol, som kosta 200 kroner, eller noe vel.
Jeg fortalte om det her da, til Kjetil Holshagen, som sa det, at Rune Bingen, på Berger, (som gikk i klassen min), også hadde en sånn luftpistol.
(Uten at jeg vet hvordan Kjetil Holshagen, som ikke hadde bodd så lenge på Bergeråsen, kjente Rune Bingen.
Men men).
Jeg fikk Kjetil Holshagen til å dra meg med ned til Rune Bingen, som bodde i den samme gata, på Berger, som Bergerbanen lå i.
Jeg visste cirka hvor han bodde, men hadde ikke vært på besøk hos han før.
Rune Bingen viste meg hvordan den luftpistolen så ut, og sa at den var bra da.
(Den luftpistolen ligna litt på en Glock, vil jeg si.
Men men).
Jeg hadde aldri skutt med luftpistol før, men jeg hadde jo lagd sånne strikkgevær, og sånn, på verkstedet.
Og Kjetil Holshagen, han var skikkelig fan av ninja-filmer, som vi leide, i en videobutikk, ved Thors Bokhandel, i Svelvik.
Så jeg begynte også å prøve å lage et par ninjastjerner, (med varierende hell), borte på verkstedet, til faren min.
Jeg gikk noen ganger og så, på hyttefeltet, ved der Ågot bodde.
Og en gang, så så jeg i en bod, som Birkebeiner-hytta hadde.
Og der lå det noen sigder, som jeg rappa knivbladene til, husker jeg.
Så teipa jeg de sammen, og det ble som en ninjastjerne da.
Som jeg kasta inne på verkstedet, mens Dag Furuheim så på, en gang, husker jeg.
Jeg kasta den ‘ninjastjerna’ inn i noe pappemballasje der da.
Så sånn var det.
Men men.
Men jeg fikk ikke festa de sigd-bladene ordentlig sammen da.
Jeg klarte ikke å borre gjennom jern.
Jeg tror de borrene der borte, på verkstedet, var laget for tre.
Men men.
Men den luftpistolen dukket opp i posten da, selv om det kanskje ikke var lov å ha luftpistol, for meg, jeg var vel ikke seksten år enda da, tror jeg.
Men jeg bestilte den kanskje i faren min sitt navn.
Det er mulig.
Men men.
Den luftpistolen var det ikke så mye futt i.
Men det var litt kjedelig, på 80-tallet, noen ganger.
Uten internett, osv.
Så det hendte at jeg og Ulf Havmo for eksempel, gikk på jakt etter småfugler, med den luftpistolen.
Ulf Havmo og jeg, gikk til sportsbutikken, ved Svelvik kirke, og kjøpte luftgeværkuler en gang da.
Så gikk vi tilbake, mot skolen.
Og Ulf sa det, at ‘hu gamle kjærringa, i sportsbutikken, lot oss kjøpe luftgeværkuler, enda vi ikke er seksten år gamle’.
(Noe sånt).
‘Det er bestemora mi altså’, sa Vibeke Kjølstad da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så da ble vel kanskje Ulf Havmo litt driti ut, kan man si.
Men men.
Kjetil Holshagen, han likte ikke å gå så mye, ut i skogen.
For han likte ikke mygg og insekter, som han sa.
Men men.
Han fikk tak i en armbrøstpistol, en gang, som han sjelden brukte da.
Jeg fikk låne den en gang, som jeg var på besøk hos han.
(Jeg husker ikke hvordan ammunisjon, som den brukte, men det er mulig at det var en pil, eller noe.
Hm).
Og da jeg gikk på stien, mot Ulviksletta.
Litt oppi lia der.
Så så jeg plutselig det, at en sinna mann, kom løpende mot meg, i full fart, med en puddel, eller noe.
Jeg måtte løpe langt borti der, (over Ulviksletta), og gjemme meg, før han ga opp.
Det var visst faren til Gry Johansen, (mente noen som var hos Kjetil, da jeg fortalte om det her), som også bodde på Nedre, som hadde prøvd å angripe meg, rød i trynet, tror jeg han var.
Dem bodde i den veien som var mellom Havnehagen og Leirfaret/Hellinga da.
(Som jeg ikke husker navnet på nå).
De var vel naboene til Sylvia og Sissel Tysnes og dem, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ulf Havmo og jeg, vi skøyt også et par ekorn, med den luftpistolen.
Det var lite futt, i den luftpistolen, så cirka ti fulltreffere måtte til, (vil jeg si), før ekornet var dødt.
Så det var vel kanskje dyreplageri.
Hvem vet.
Jeg skar av halen, til et ekorn, for noen hadde sagt, at det var kult, med revehaler, osv.
Men da sa faren min, at han ikke likte at vi skøyt ekorn, (da han så halen).
Jeg sa at ekornet var dødt, (da vi fant det).
Men faren min sa det, at reven tar døde ekorn.
Så han trodde ikke noe på meg.
Men men.
En gang, så gikk Ulf og jeg for å skyte fugler, med den luftpistolen, (var det vel).
Og vi gikk mot det hyttefeltet da.
På nabohytta, til Birkebeiner-hytta, så så vi en svær ugle, og en ugleunge.
Vi så vel først bare ugleungen, og jeg tenkte bare at det var en fugl, og sendte avgårde et skudd, med luftpistolen, på lang avstand.
Fuglen fløy ikke, så jeg gikk nærmere, for å prøve å skjønne det, hvorfor fuglen ikke fløy.
Så så vi mora også, og jeg tror at det kanskje kan ha vært en hubro-ugle.
jeg er ikke noen ekspert på ugler, men den ugla var skikkelig svær ihvertfall, vil jeg si.
Jeg så på ungen, som satt på en telefonledning, eller noe vel.
Og kunne se det, at jeg nok hadde skutt av den ene foten.
Da ble jeg kvalm omtrent, vil jeg si, og skammet meg da.
For jeg så jo hvor fine du fuglene var, når jeg kom nærmere innpå dem.
Og hvis det var en hubro, så var jo de fredet, for å si det sånn.
(Noe vi hadde lært på skolen vel).
Så da bare gikk jeg derfra, uten å skyte noe mer.
‘Hva er det’, sa Ulf Havmo.
Så han skjønte tydeligvis ikke hvordan jeg tenkte.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Kjetil Holshagen, hadde en stefar, som jobbet på Drammen Jernbanestasjon.
Kjetil Holshagen, fortalte det, at kråkene noen gang bare satt seg på strømlinjene der, og da eksploderte dem, fortalte han.
Men men.
En gang, så spurte mora til Kjetil Holshagen, om jeg ville være med på hytta deres, en helg.
Jeg sa ‘ja’, men Kjetil ble sur, for han ville egentlig ikke ha meg med, skjønte jeg.
Hytta lå i Hurum, på den andre sida av Drammensfjorden, et stykke lenger inn mot Drammen.
Så sånn var det.
Men men.
Kjetil skulle vise meg noen rotter, som de hadde, under en bro der.
Og han dro meg med til noen andre unger, men han sa vel bare hvem jeg var, og fortalte vel ikke meg hvem dem var vel.
Men men.
Kjetil var interessert i elektronikk, men TV-en han hadde på rommet sitt der, den skjønte han ikke, (vil jeg si).
Det var en sånn TV, som var vanlig, på 70-tallet.
Med et hjul, som man måtte skru på, for å få inn riktig kanal.
Men det var også en tapp, under det hjulet, for å velge ‘bånd’, som det vel het.
Men den tappen, den skjønte ikke Kjetil Holshagen, (mener jeg), at man kunne vippe på, for å få inn et annet bånd da.
Men det skjønte jeg da, etter å ha stilt på TV-en til mora mi i Larvik, og den gamle TV-en til faren min på Bergeråsen da.
Så sånn var det.
Men men.
Kjetil var rimelig sur på meg, under den hytteturen.
For det var mora som spurte om jeg ville være med.
Kjetil ville egentlig ikke det, skjønte jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Så det kameratskapet mitt, med Kjetil Holshagen, det var kanskje ikke et ekte kameratskap.
Jeg vet ikke hvorfor han Kjetil Holshagen var så sur, fordi jeg fikk bli med på hytta deres.
Det forklarte han vel ikke helt vel.
Men noe var det vel.
Men men.
Nå begynner klokka å bli over 23 her på hostellet.
Så jeg får vel ta en pause, med skrivinga nå.
Så får vi se om jeg klarer å få skrevet noe mer i morgen.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til min søster Pia Ribsskog
Gmail – Mer om Meme
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mer om Meme
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jan 18, 2011 at 8:32 AM
To:
Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Cc:
post.vestfold@politiet.no
Bcc:
hv-02.kontakt@mil.no, Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>, larvik.tingrett@domstol.no, agder.lagmannsrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>
Altså,hverken Meme eller 'tante Lete' har jo noen etterkommere, mener jeg.Skyldes dette tulling fra Johanitterordenen, eller andre, tror du.Noen tuller jo med navna, så hvem vet.
Bare for å prøve å forklare hva jeg mener.Mvh.Erik Ribsskog
2011/1/18 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Hei,
jeg tenkte litt mer her Pia.Betyr det, at de tantene som har sånne 'tulle-navn', som Meme og 'tante Lete'.Betyr det at de blir tulla med av Johanitterordenen, lurer jeg.Han broren til Christell, fra Vestlandet, Bjørn, og kona hans, de er jo nyutmeldt av Johanitterordenen, som er relativt ny, i Norge.Jeg synes det er rart at jeg må lese om at folk i slekta, må man vel si, (var ikke du å besøkte han Bjørn sammen med Christell?), i Aftenpostens tekstarkiv, at de er med i en korsfarerorden.Bestemor Ingeborg prata med meg en gang, om hvordan Danebrog, hadde fått sitt navn.
Og det var at et flagg falt ned fra himmelen i Estland, eller noe, og så sa danskekongen, at det skal bli Danmarks flagg.Derfra kommer legenden, om at 'Danebrog (det danske flagget) falt den fra himmelen'.Var/er det noe Johanitterordenen, på morssiden i vår familie og, tror du?Bestemor Ingeborg var jo fra Danmark, hvor denne ordenen vel står sterkt, siden Johanitterordenen-flagget og det danske flagget jo er nesten helt like.Derfor falt det flagget fra himmelen, har jeg funnet ut, foran danskekongen, for han kriga sammen med Johanitterordenen, i Baltikum, eller hva det heter.
Så det var nok Johanitterordenen-fanen, som falt fra himmelen, og ble til danebrog, det danske flagget, vil jeg tippe.Bestefar Johannes het jo Johannes, som i Johanitterordenen.Og hans nevø, Ola Øivind Ribsskog, er i en Johannes-losje har jeg funnet ut, og i landslosjen, (sønnen av han lensmannen i Aurskog, Øivin Ribsskog, som var bestefar Johannes sin bror), innen frimureriet.Har du noe kjennskap til at vi har denne ordenen i slekta på enten mors og/eller farssiden.Si fra til han Bjørn Humblen og resten av Humblen-familien, at jeg hadde satt pris på å fått vite om sånne korsfarer-ting, og sluppet å lese det i avisene.
Folk kan jo få sjokk av mindre.Christells datter heter visst også Ronja _Erika_, så jeg.Er det etter Erik Thorhallsson, Jan Snoghøj, Christells storebror, sin kamerat, og kamerat av faren vår og vel?Han er visst direktør i Oslo, i blant annet Tybring Gjedde, så jeg, selv om han er i et annet firma nå vel.Du har bare sagt til meg at hun heter Ronja, hun datteren til Christell.Det er vel ikke etter meg, at hun er oppkalt etter en som heter Erik, for da hadde vel noen sagt fra?
Hm.Det blir mye på en gang, men jeg har prøvd å finne ut hva som foregår, i de siste årene, siden jeg har blitt tulla med hele livet, under oppveksten, på skole/høyere utdanning, på jobb og i militæret, virker det som.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/1/18
Subject: Mer om Meme
To: pia@nfunorge.org
Cc: post.vestfold@politiet.noHei,
jeg begynte på ny e-post jeg, siden det ble mange e-poster.Sorry hvis jeg skriver mange e-poster.Jeg lurte på om det var sånn med Meme, som med tanta til Christell, i Stavanger, at hu ble kalt 'tante Lete', fordi at vel Christell ikke klarte å si Anne Margrethe?Eller har dette navnet oppstått på andre måter?Det høres jo fransk ut mener jeg.Mora vår, Karen, sa jo på midten av 90-tallet vel, da hu møtte oss i Oslo en gang, at vi så 'franske' ut.Hva mente hu med det?Det er jo en kjent slekt, Adeler, som hu Meme er i.Hu var jo gift med Holger baron Adeler.Og de er etter Cort Adeler, en kjent norsk sjøhelt, fra Brevik.Og mens jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg sett det, i Aftenpostens avisarkiv, at Cosmos Adeler, het han vel, en grandonkel, eller noe, av Holger Adeler, måtte dra til Brevik, for mange år siden, under Cort Adeler, sin runde fødselsdag, for å representere han.Nå er vel den siste 'ekte' baron Adeler død.Men baron Adeler var jo en tittel.Kanskje en av oss må dra til Brevik, har jeg tenkt, neste gang det er Cort Adeler-jubileum.Hvem vet.Jeg husker jo det, fra da jeg som 9-åring, ble sendt med toget, av vår fars familie, med Vestfoldbanen, fra Drammen.At Brevik var en eller to stasjoner etter Larvik.Så selv om vi ikke har vært i Brevik.Så hendte det at jeg tenkte på det, at jeg måtte være våken på toget, hvis ikke havna jeg i Brevik.Men vi har vel aldri vært der, ihvertfall ikke jeg vel.Selv om vi bodde ikke så langt unna i Larvik.Men men, bare noe jeg kom på.Beklager hvis jeg skriver mange e-poster.Jeg har også bestilt et testamente etter Holger (og Magna) Adeler, fra et Landsarkiv, på Sjælland.Det er på 300 sider, og jeg lurer fælt om det er noe artig som står der.Danskene er litt gjerrige, så det koster flesk å få sendt det.
Men hvis jeg får råd nå, så skal jeg kjøpe de kopipengene, fra Danmark, for pengene etter Ingeborg.Det var noe med tre tusen danske, som det kosta.Så får jeg se om jeg får lagt det på bloggen, hvis det er noe artig.Vi får se.Det er mulig jeg ikke har råd til hele beløpet.Var det nøyaktig 3000 etter bestemor Ingeborg, det var rart at beløpet var så rundt, synes jeg.
Men vi har jo ikke fått noe regnskap så.Det er litt dårlig etter et og et halvt år, synes jeg.Men men.Mvh.Erik Ribsskog
PS.Det testamentet til Holger Adeler, er jo kanskje sånn som du og Axel og Martin og Eller er interessert i og, tenker jeg.Dere får jo lese det bloggen, (hvis dere vil).Og jeg kan eventuelt sende det videre til dere, etter å ha skrevet om det på bloggen.Hvis dere er interessert da.Jeg synes det er litt kjipt å bruke alle de 3.000 på kopipenger, hvis du skjønner.Men jeg veit jo ikke hvor god råd dere har da, eller om hvordan interesser dere har.Men men.Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.Vi får se.
-
Mer fra #quiz-show på EFnet
Session Start: Sun Jan 02 15:07:52 2011Session Ident: #quiz-show03[15:07] * Now talking in #quiz-show01[15:08] <john_cons> heisann Frode_01[15:08] <john_cons> you there?01[15:08] <john_cons> husker du jeg chatta om noen slektninger fra Stavanger?03[15:08] * kiaa (~kiiiia@178.248.96.87) has joined #quiz-show01[15:10] <john_cons> dem er naboene til mosseveiens skrekk01[15:10] <john_cons> og dem heter Anna Margrete Brekke og Per Ueland01[15:10] <john_cons> jeg lurer på om det heter Stokka der01[15:10] <john_cons> kan det stemme?
01[15:12] <john_cons> dette var da jeg var i begynnelsen av tenårene vel, og en gang før det igjen vel01[15:13] <john_cons> det var noen som hadde en stor trampoline i hagen der, av nabo-ungene, noe som ikke var så vanlig på begynnelsen av 80-tallet vel01[15:13] <john_cons> jeg ringte hu anne/anna margrethe, og hu sa at tore tang, fra mods-sangen, egentlig heter tang-wa01[15:14] <john_cons> og er fra kina01[15:14] <john_cons> så den sangen stemmer nok ikke helt01[15:14] <john_cons> for de synger jo at 'hvor han kommer fra vet bare han'01[15:14] <john_cons> men hun anne margrethe veit det også, skjønte jeg01[15:14] <john_cons> men men03[15:15] * Retrieving #quiz-show modes…01[15:15] <john_cons> dere må forrandre det til at 'tore tang er kinamann'01[15:15] <john_cons> istedet for 'spellemann'01[15:16] <john_cons> men men02[15:21] * kiaa (~kiiiia@178.248.96.87) Quit (Ping timeout: 480 seconds )01[15:21] <john_cons> hallo
PS.
Her er mer om dette:
-
Nå ringte jeg tante Lete i Stavanger
Hun var jo hyggelig, må man vel si.
Jeg spurte om slektsforskning osv.
De var fra en gård som het Brekke, på Tysnes, utafor Bergen.
Og de var også fra Onarheim-slekta.
Og det var også en lokal slekt.
Gården hadde vært i familien, siden 1600-tallet.
Margrethe, (som Christell kalte ‘Lete’, for Anne Margrethe var så vanskelig å uttale).
Hu sa det at det var en gammel tradisjonsrik gård.
Men de måtte flytte til Bergen osv., hun og Haldis da.
For det var ikke så mye å gjøre på Tysnes, annet enn i jordbruket.
Det var en del norsk-amerikanere, som var i Amerika om vinteren, visstnok.
Og noen fiskere.
Så sånn var det.
Jeg fortalte det, at jeg husket jo at hun pratet om Mosseveiens skrekk, da jeg var der, i 1984, eller noe.
Og det var ei fra Politiet i Follo, sa hu nå, som jakta på råkjørere på Mosseveien.
Og det var naboen deres, som nå er pensjonert fra Politiet i Stavanger.
Faren deres het Hans Martin Brekke, var det.
Mannen hennes Per, var ikke i Politiet.
Han var tidligere arkitekt.
Jeg lurte, for han påpekte mangel på skilt, på bilen min, på Geilo i år 2000.
Jeg forklarte det, at jeg skulle med bilen på EU-kontroll, så jeg tok det med skiltet i samme slengen.
Hun Margrethe husket ikke talen til brudens bror, (som jeg trodde var noe dritt om Christell).
Men men.
Det med Mosseveiens skrekk, var noe med Wesenlund.
Jeg fortalte at jeg hadde faktisk vært butikksjef, på Rimi Langhus, i Follo, (hvor Mosseveiens skrekk var fra), i 2002.
Men men.
Tore Tang-sangen, (som Christell sang på en gang, etter å ha vært hos dem vel).
Det er en som ikke heter Tang, men Tangva.
Det er et kinesisk navn.
For bestefaren til ‘Tore Tang’, han var visst fra Kina.
Så han Tore Tang, (eller Tangva), han flyr visst fortsatt rundt i Stavanger, mener jeg det var.
Men men.
Tante Margrethe, hun hadde ikke hørt om at Christells halvbror, Bjørn Humblen, fra Vestlandet, hadde vært med i Johanitterordenen.
Det var visst nytt for henne og.
Og hun og ‘onkel’ Per, var ikke med der, forklare hun også.
Jeg forklarte det, at det var jo faren til Christell sin side det, som han Bjørn Humblen vel var i.
Mens hun Margrethe, som jeg prata med, hun var vel på moren sin side.
(Søster av Christells mor Haldis Hublen, med andre ord).
De var visst ikke fra Sogn likevel, skjønte jeg.
Alle var visst fra Tysnes, fra to ganske lokale slekter der, (Brekke og Onarheim).
(Tysnes var vel en ganske liten halvøy, tror jeg).
Så det er kanskje derfor at Christell har en sånn ‘innavla’ tommel.
At de slektene har holdt på vært litt innavla der.
Hvem vet.
Men Haldis, (samboeren til faren min), hu har jo blondt hår.
Men søstera, (hu Margrethe jeg prata med på telefonen nå, altså), hu hadde mørkt hår, i 1982, mener jeg det var ca., og grått hår, i 1984, mener jeg det var.
Noe sånt.
Så de er vel ikke så innavla der, tror jeg.
(Siden dem har forskjellig hårfarge og sånn, mener jeg, søstrene).
Men jeg turte ikke å spørre, ‘tante Lete’, om hvorfor Christell har en litt sånn ‘inavla’ tommel.
(Eller om de er i slekt etter Neanderthalerne).
Det turte jeg ikke gitt.
Jeg husker jeg var der, da jeg var 14 år gammel vel.
Den sommeren jeg fylte 14 år, var vel sist jeg var der.
Og da var det ei jente der, som jeg lurte på om var Sissel Kyrkjebø.
Det visste ikke ‘tante Lete’, men det kunne godt hende, sa hu.
Så sånn var det.
Så nå får jeg spise pizza, som jeg driver og lager her.
Så vi får se om jeg får gjort det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
‘Tante Lete’, sa faktisk også det, at jeg var velkommen igjen til Stavanger.
Og det var jo hyggelig.
Jeg sa at kanskje, hvis jeg fikk rettighetene mine, fra politiet, og kom meg tilbake til Norge, en gang.
Jeg sa det, at jeg huska det, at det var så kult, på Sola strand.
Hvor jeg bada i 1982, eller noe sånt vel.
Hvis det ikke var i 1984, eller noe.
Og at det var så høye bølger der.
Sammenlignet med på Berger, hvor jeg vokste opp, langs Drammensfjorden.
At det var så høye bølger, siden det var så nærme Nordsjøen vel, osv.
Så det var et fint sted, husker jeg.
Selv om det bare var jeg som bada der vel, den dagen, husker jeg.
Faren min bare dro meg med dit.
Han bada ikke selv.
(Og det gjorde vel heller ingen andre, såvidt jeg husker).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om Mosseveiens skrekk:
http://www.aftenbladet.no/lokalt/article445342.ece
PS 3.
Kanskje jeg burde hjelpe Mosseveiens skrekk å komme ut av skapet?
Når jeg har bodd så mange år i England, som jeg har, (her hvor damene oppfører seg så kvinnelig osv.), så mener jeg at jeg kan se det, at hu der, på bildet ovenfor, hu er nok lesbisk men.
Bare for å hjelpe henne litt ut av skapet.
Bare noe jeg tenkte på.
Kanskje det er hu som driver og tuller med meg, tenkte jeg.
Kanskje hu er ‘mannevond’, siden hu er lesbisk antagelig, og ikke tålte å se meg på besøk hos naboen sin, på 80-tallet, da jeg var sånn 12-14 år?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så man kan se det, at hu i Stavanger, Anne Margrethe, hu er nesten som en slags tante nesten, for meg og.
Siden jeg har vært med på besøk til hu og ‘onkel’ Per, et gar ganger på 80-tallet.
Og de hilste også, og var hyggelige, i bryllupet, til nevøen deres Jan Snoghøj, (bror av Viggo Snowhill), på Geilo, i år 2000.
Noe som hu syntes var for lenge siden vel.
Så tanta til Christell er kanskje litt som tanta mi.
Det var greit at jeg ringte og spurte om masse dumt liksom.
Mens mora til Christell, Haldis, hu var nok ikke som mora mi.
Hu var mer fiendtlig, Haldis da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Og faren min, (kan man nok si), at var nok heller ikke som faren min.
Men jeg er kanskje litt i slekt med Christell da.
Siden jeg kjenner en del av tantene og onklene og fetterne og kusinene hennes da.
Så selv om jeg og Christell ikke bodde i samme hus, på Bergeråsen.
Så pleide vi å bo i samme hus, eller på samme hotellrom, noen ganger, under oppveksten.
Under feriene.
Så vi er som stesøsken som har vokst opp på forskjellige steder da.
Som kjenner hverandre mest fra ferier og sånt, kanskje.
Men nå bodde jo Christell på Bergeråsen og da.
Så jeg kjenner jo henne derfra og.
Så fra ferier så er Christell en slags stesøster.
Og fra Bergeråsen, så er Christell ei slags nabojente nesten.
Så Christell for meg, hu er liksom både en slags stesøster og en slags nabojente da.
Så det er ikke alltid enkelt.
Noen gang blir ting litt komplisert, hvis man er etterkommer etter 68-er generasjonen.
Etter av hippie-generasjonen.
For de var litt glad i surr, synes jeg.
Så de surra med familiene kanskje, og gjorde ting komplisert.
Så det lider nok vår etterkommer-generasjon av.
Som blir kalt Generasjon X vel.
Generasjon X lider nok av det, av at har blitt tulla med, av 68-er generasjonen.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men hu tante Anne Margrethe, i Stavanger, hu virka ikke som en hippie, eller en 68-er, for meg.
Hu var ikke så sleip som dem er, mistenker jeg.
Kanskje de ikke hadde så bra fotfeste på Tysnes utafor Bergen, osv.
Hvem vet.
Samme det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg prøver å finne ut mer om slekta til min fars nye samboer, Haldis Humblen f. Brekke, siden jeg har lest at noen i den slekta er i Johanitterordenen
Session Start: Sun Jan 31 09:49:55 2010Session Ident: Frode_01[09:49] <john_cons> hei01[09:50] <john_cons> husker du at jeg prata om noen folk i stavanger, som bodde vel sola01[09:50] <john_cons> jeg sa dem hete Lete og Per01[09:50] <john_cons> men dem heter nok Anna Margrete Brekke og Per Ueland01[09:51] <john_cons> Men jeg tror at dattera til samboeren til faren min, ikke klarte å si Margrete, da hu var lita, så hu sa kanskje Lete01[09:51] <john_cons> så har søstra mi tulla med meg, og sagt hu het tante Lete01[09:51] <john_cons> noe sånt01[09:51] <john_cons> men men01[09:51] <john_cons> bare noe jeg fant ut etter at jeg prata med deg.01[09:51] <john_cons> sånn at det blir riktig01[09:51] <john_cons> *gone*
-
Vi kan se at tante Lete og onkel Per, min stesøsters slektninger, de bor faktisk i bydelen Stokka, i Stavanger, (hvis de lever ennå)
[05:49] <@Frode> jeg er fra stavanger
01[05:49] <+john_cons> okey, stavanger ja, stesøstra mi hadde noen slektninger der
01[05:49] <+john_cons> ikke langt fra sola, tror jeg det var
01[05:49] <+john_cons> så vi var der et par ganger, på 80-tallet
01[05:49] <+john_cons> har skrevet om det på blogg osv
[05:49] <@Frode> jeg bor faktisk i sola kommune, sted som heter tananger
01[05:50] <+john_cons> okey, de bodde der hvor ‘mosseveiens skrekk’ bodde
01[05:50] <+john_cons> men jeg husker ikke hva det heter, for jeg var bare i begynnelsen av tenårene
[05:50] <@Frode> stokka detPS.
Jeg skriver jo i irc-loggen ovenfor, fra quiz-kanalen #Elgolf, at vi var å besøkte tante Lete og onkel Per, i Stokka da, to ganger, på 80-tallet.
Første gangen var vel i 1981 kanskje, eller 1982.
Da kjørte jeg og faren min og Christell og Haldis, med bil opp dit.
Og da, når vi kom til Brevik, så måtte vi vente lenge, og det var fordi at en boble, med tre tenåringsjenter i, havnet under en trailer, og alle de tre jentene døde.
Så det går ann å finne datoen, for når vi var der første gangen, selv om det var ganske makabert, husker jeg enda, selv om vi ikke skjønte hva som hadde skjedd, ved Brevik, var det vel, men ‘tante’ Lete, (for det var Christells tante), fortalte oss dette, når vi kom fram til Stavanger da.
Faren min måtte ha en taxi, til å vise veien, fra Stavanger sentrum, og til Stokka da.
Så sånn var det.
Men det som var rart, var at andre gangen vi var der.
(Da var søstra mi med også).
Det var kanskje i 1985, hva vet jeg.
Nei, det var vel i 1984, for jeg husker at det var en fjorten år gammel jente der.
Og jeg var også fjorten år.
Og jeg hørte at de voksne pratet om da, over hodet på meg, om hvor stor forskjell det var på jenter og gutter da, (at jeg så mye yngre ut enn hu jenta).
For hun jenta, (som jeg har lurt litt på om kan ha vært Sissel Kyrkjebø, hun så litt lignende ut ihvertfall), hun fikk liksom være med blant de voksne da.
Mens jeg ikke fikk det, jeg fikk bare høre dritt som ble pratet over hodet på meg.
Så sånn var det.
Men fra 1981 eller 1982, til vel 1984, så hadde hårfargen til ‘tante’ Lete da, forrandret seg, fra svart til grå!
Så det var veldig spesielt, husker jeg.
Jeg husker jeg satt i bilen, og så på hårfargen til ‘tante’ Lete, og lurte på hva som hadde foregått der, de siste par årene.
Men det var vel kanskje noe med ‘onkel’ Per da, som kunne gå for å være en byråkrat eller kanskje politi, hva vet jeg?
Jeg var der bare to ganger, og jeg så også disse i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000 vel.
Men ellers kan jeg ikke huske å ha sett disse, så jeg kjenner disse bare fra tidlig i tenårene, og bare fra to weekend-turer.
Fra den første turen, så husker jeg det, at jeg fikk ikke lov å sitte ved siden av Christell, i baksetet, til amerikaneren til faren min.
Neida, jeg måtte ligge bak i bagasjerommet, i varebilen da, som var en 5-6 meter lang Ford Lincoln Continental.
Skal jeg se om jeg finner bilde av en sånn bil.
Jeg får vel også sjekke hvor gammel Sissel Kyrkjebø er, om det kan ha vært henne, det var ihvertfall ei som så noe lignende ut da, selv om jeg vet at Sissel Kyrkjebø er fra Bergen, men de hadde en del gjester der da, i Stokka, som jeg ikke ble ordentlig presentert for vel.
Så sånn var det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nei, Sissel Kyrkjebø var det ikke, da må de ha jugd på alderen isåfall:
Sissel Kyrkjebø (født 24. juni 1969 i Bergen) er en norsk sangerinne.
http://no.wikipedia.org/wiki/Sissel_Kyrkjeb%C3%B8
For hun er mer enn et år eldre enn meg, for jeg er født 25. juli 1970, så hvis de skulle ha det til, at begge vi var fjorten år, så har de jugi litt, isåfall.
Så sånn er nok det, dessverre.
Men det var kanskje Stavangers svar på Sissel Kyrkjebø, som var der i Stokka da.
Hvem vet.
Det er det kanskje noen som gjør.
Vi får se.
PS 3.
Sånn her bil var det faren min hadde, på begynnelsen av 80-tallet:
Dette er en Ford LTD, og jeg mener det var den bilen, som vi kjørte med, ned til Jugoslavia, sommeren 1980, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Bortsett fra at faren min sin bil var blå og tre-farget da, og ikke sånn grønnaktig, som denne er, men mørkeblå, på de områdene, mener jeg å huske.
Det var den karakteristiske ‘taggete’ formen, på fronten, ved lyktene der, at den ikke er flat i fronten, men taggete, noe som vel kjennetegner den bilmodellen, fra slutten av 70-tallet.
Den på bildet er en 77-modell, men jeg tror faren min sin bil var et år eller to nyere vel.
Noe sånt.
Og han hadde ‘Wagon’-modell, dvs. varebil-versjonen da, og ikke kupe-type.
Så lå jeg bak i ‘Wagon’-delen da, mens Christell satt i baksetet, og faren min og Haldis satt foran da, når vi kjørte til Stavanger, i 1981 eller 82.
Den første bilen, den kunne man ta opp noen små seter i bak, så kunne 2-3 barn sitte helt bakerst der.
(Hvis det ikke var den andre amerikaneren, som faren min hadde, som man kunne gjøre det på).
Men faren min hadde også en annen sånn stor amerikaner, som også var ‘Wagon’-type da.
Disse bilene har air-condition og elektriske vinduer.
Og de ble kalt luksus-biler så jeg, i USA, i vanlig versjon da, (ikke ‘Wagon’), så man følte seg litt stolt, over at faren ens hadde en sånn bil, og man ble nok litt borskjemt.
Dette var vel kanskje den beste Forden, som ble laget i USA, på den tiden, som privatbil da.
Disse ble laget av Lincoln-avdelingen til Ford da, og vel bare i USA og Australia, hvor de har større avstander da, og vel bedre veier, enn i deler av Europa kanskje.
Så sånn var det.
Så det var nok den andre amerikaneren til faren min, som vi kjørte til Stavanger da.
Siden jeg måtte ligge baki, og ikke ble tilbudt å sitte i de små setene helt bakerst.
Men, da bestefaren min, Øivind, døde, så kjørte vi til sykehuset i Moss, og da satt jeg og søstra mi og Ove og Heidi, bakerst i bilen, og jeg fant en hoggorm-unge, (eller en annen slags type orm, som jeg kasta ut av bakvinduet da, på bilen, som var elektrisk da, og kunne tas ned med en bryter da, så havna hoggormungen i veien, ned mot Horten, gitt), da jeg skulle pisse, når vi hadde vært i Horten, på sykehuset hvor Øivind døde da.
Så det var kanskje i 1983, eller noe?
Så faren min hadde amerikanere, fra ca. 1979, (eller før), til 1983 da, cirka.
Mens da jeg skulle konfirmere meg, i 1984, så hadde faren min en ny Mercedes E230, blå metallic vel, (som rektor Borgen kjøpte et par år seinere, han som Christell sa luska på 6.-klasse jentene i dusjen, på Berger skole, hvor han var rektor).
Men men.
Så kanskje faren min hadde først en Ford Lincoln Continental og så en Ford LTD, eller omvendt.
Begge de bilene var ihvertfall en 5-6 meter lange da, og de var også ‘Wagon’-utgaver da, med stort bagasjerom da, til vannsenger og køyesenger osv., som faren min solgte da.
Så sånn var det.
Mens seinere på 80-tallet og 90-tallet, så gikk det mye i Toyota Hi-ace osv., så faren min kjøpte litt billigere biler etterhvert, kan man si.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 4.
‘Station Wagon’, het visst den biltypen, fra PS-et ovenfor.
Jeg er ikke så ekspert på biler osv., så jeg driter meg ut noen ganger.
Men stasjonsvogn da, det er vel det ganske kjente norske ordet.
Så sånn var det.
