PS.
Jeg visste ikke at Magne Winnem hadde bikkje.
Mora mi hadde også en svart og hvit bikkje, da jeg vokste opp, på 70-tallet, i Larvik og i Brunlanes.
Da jeg var sånn 4-5 år vel.
Og det var en engelsk setter, og den het Rex.
Så sånn var det.
Svart og hvitt, det er vel taoismens farger, har jeg vel tidligere gjettet på, på johncons-blogg.
Er det noen sammenheng?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://no.wikipedia.org/wiki/Rosenkrantz
PS.
Lillebjørn Nilsen lurer visst også på det her:
http://home.online.no/~bjni/guestb11.htm
PS 2.
Jeg tenker nå, at det er kanskje fordi det er snakk om Arbeiderpartiet?
Og at de bruker roser, i logoen?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Dette betyr at Svelvik og Helgeroa er djeveldyrker-steder, mener jeg.
(Vil jeg tippe på ihvertfall).
Men opererer de alene?
Nei, det tror jeg ikke.
Jeg tror de opererer i to-spann med kristne.
(De hvite).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=514
PS 3.
Vi kan se på draktene, til Svelvik IF, at de er svarte og hvite.
Er dette noe underverden-kode?
Hm.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=736415&CatId=51655
PS 5.
Altså er det hvite i draktene til Svelvik IF, symbol for det kristne?
Og det svarte, for djeveldyrkerne?
Og svart og hvitt blir en enhet, (fotballdrakten).
Så dette er vel da taoisme.
Med jing og jang osv?
Er dette som jing og jang er i virkeligheten?
Den kristne Haldis Humblen danner et par med djeveldyrkeren Arne Mogan Olsen, min far.
Er det dette som foregår?
Eller er det min kristne onkel Håkon Mogan Olsen, som er et par med min djeveldyrker-tante, Tone Løff, fra Drammen.
Dette funderer jeg på nå.
(Jeg tørr altså ikke si at det er akkurat sånn.
Men jeg må vel få lov å lure vel.
Det får man håpe).
Vi får se om det er mulig å finne ut av dette.
Vi får se.
PS 6.
Bygningen jeg bor i, her i Leather Lane, den har også en tagging/grafitti, av to zebra-er, ved inngangsdøra.
Og er det sånn at han George, fra Preston, er kristen, også er kanskje Mr. Grimes djeveldyrker?
Også jobber de i samme firma, og samarbeider om å tulle med meg?
Er dette som foregår.
Hvem vet.
Men vi får se om dette er mulig å finne ut.
Vi får se.
PS 7.
Dessuten så har tanta til Christell i Bergen vel.
Eller onkelen er det kanskje.
Jan noe vel.
De har brillefirmaet Sebra, i Bergen.
Så det kan være det samme, at det er taoisme og kristne/Johanitterordenen, og djeveldyrkere, inne i bildet.
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://www.proff.no/selskap////965973168
PS 9.
Man kan se at han onkelen til Christell, (er det vel), heter Jan, som er et ‘Johanitter-navn’ da, for det kommer av Johannes. Så dette er vel da et korsfarer/kristent navn, kan man vel kanskje si.
Så er vel kanskje hu kona hans djeveldyrker da(?)
Også er de liksom et to-spann da, som tuller fælt med folk.
Er det dette som foregår?
Hvem vet.
Jeg skal se om jeg finner om dette er på morssida eller farssida, til Christell igjen.
Vi får se.
PS 10.
Her kan man se det at Asbjørg Leknes f. Brekke, det er storesøstera til min fars samboer, Haldis Humblen f. Brekke, (altså er hun Asbjørg vel da Christell sin ‘moster’ kan man vel kanskje si. Noe sånt):
http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0003/g0000039.html#I554
PS 11.
Jeg og min søster Pia, var på et selskap, i Rødgata, på Gulskogen, høsten 1988 vel.
Og der var også ‘tante’ Asbjørg og ‘onkel’ Jan, fra Bergen.
Disse hadde jeg vel aldri møtt før.
Men disse var Christell sin onkel og tante.
Men Christell var ikke der.
Men jeg og Pia var der.
(Som ikke var i slekt med dem).
Og faren min og Haldis hadde kokt ei suppegryte oppe hos meg, i mange timer, i forkant av denne middagen.
Og noen jeg ikke visste hvem var, lå i vannsenga mi, og lagde hull i den.
Så jeg orka ikke å gå på jobb, på CC Storkjøp, den lørdagen.
For det var så mye stress.
Haldis var kanskje der oppe i Leirfaret, hos meg, på besøk, en gang hvert tredje år, eller noe.
Og Haldis og min slekt, (minus faren min), vi lå omtrent i krig, på hele 80-tallet, for min slekt, så på Haldis, som Olsen-familiens svar på Yoko Ono, omtrent.
Så Haldis var som en fiende for meg, (og har aldri vært engang som en stemor for meg, vil jeg si).
Men men.
Men faren min fikk overtalt meg til å dra på dette selskapet på Gulskogen da.
Kanskje jeg håpa at Christell var der, (Haldis sin datter, som var to år yngre enn meg), og som jeg kanskje var litt betatt av.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, onkel Jan fortalte at han og tante Asbjørg nettopp hadde vært i, hold pusten.
_Newcastle_.
(Som har samme drakter, som Svelvik IF., nemlig svarte og hvit-stripede).
Med Newcastle-båten, fra Bergen vel.
Og de hadde snakka med kapteinen på overfarten.
Av en eller annen grunn.
Dette var på veien tilbake til Bergen.
De hadde anbefalt kapteinen en kina-restaurant, i Newcastle.
Og så gikk det et år kanskje.
Så dro de med Newcastle-båten igjen.
Og kapteinen pratet med de igjen.
Og viste de et avisutklipp, fra en britisk avis.
Hvor det stod at den aktuelle kinarestauranten, i Newcastle, (som onkel Jan og tante Asbjørg hadde anbefalt), hadde servert retter laget av kattemat!
Så de likte seg vel i Newcastle.
Kanskje det er derfor de har kalt opp firmaet sitt, etter draktene til Newcastle, som vel er Zebra-fargede, (mer eller mindre).
Eller er de bare taoister?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Eller et taoist-par, blir det kanskje.
Hvem som er ‘schaferen’, det veit jeg ikke dessverre.
Eller hvem som samordner og koordinerer disse ‘to-spannene’.
Det har jeg ingen anelse om dessverre.
Men jeg synes kanskje at det kan virke litt som at det finnes en slik taoisme, i firmaer og ekteskaper osv., i samfunnet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 12.
Jeg var i Newcastle, i 2009 vel, for det er på veien til Sunderland, hvor jeg studerte i 2004.
Og jeg prøvde å få tak i noen papirer, fra universitet i Sunderland, (som ikke vil sende meg disse).
Og i Newcastle, så har man svart og hvit-stripede drakter, og Chinatown, (taoismen er jo fra Kina vel), er like ved St. James’ Park, hvor Newcastle spiller.
Er det noen sammenheng?
Hm.
PS 13.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/01/den-andre-mobilen-er-litt-treig-overfre.html
PS 14.
For å tulle litt, så kan man kanskje også si det sånn, at han med kinarestauranten, som serverte kattemat, (som ‘onkel’ Jan, fra Bergen, fortalte om, i 1988, på Gulskogen, i Drammen), han holder på enda:
https://johncons-blogg.net/2009/01/endelig-noen-som-forstr-seg-p-bra.html
http://www.espentokerud.com/CV.aspx
PS.
Det var når vi skulle spille kamp mot McDonalds, og det var kamp, for jenter, i tenårene, på den andre banen.
Et eller annet sted i Oslo.
At Tokerud sa det her, til en på laget vårt, sånn at jeg overhørte det.
For han sa det ganske høyt.
Tokerud er en bekjent av Magne Winnem, for Winnem jobba også på IT-akademiet.
Jeg ble med å spille, for Winnem spurte meg om jeg kunne, siden IT-akademiet mangla folk.
Og jeg fikk også Glenn Hesler til å bli med, og Kjetil Furuset, fra Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef).
Siden IT-akademiet mangla folk da.
Så det var nesten halvveis mitt fotball-lag, på det værste.
Enda Rimi Langhus også hadde et fotball-lag, som spilte ute i Follo.
(Men det var ikke jeg ansvarlig for da).
Men men.
Jeg lurer på om han Tokerud fikk ordna det sånn, at jeg fikk skada kneet, i en treningskamp.
For de var så drilla, i minste detalj, så de kunne ha klart det.
På en kamp vi spilte i Valhall, så ble vi så detaljstyrt, at vi fikk bare lov å sentre til han foran oss på banen, (og ikke på skrått fremover, sidelengs eller tilbake).
(Og da var det bare fire utespillere).
Det var en egen coach, som var tatt med dit, vel av Tokerud da, for å coache oss i dette.
Mange var som hypnotisert, av han coachen, men jeg var kanskje litt laid-back.
Så jeg sentra faktisk på skrått fremover, en gang, siden han var dekka, han som spilte foran meg.
Men jeg tok fotballen som avkobling jeg da, og tok det ikke så kjempenøye liksom.
Det var avkobling fra jobb, for meg.
Det var jo ikke VM, eller noe, mener jeg.
Det skulle liksom være morsomt, å spille bedriftsfotball, mente jeg.
Men men.
Og han er jo hyper-intelligent, virker det som, han Espen Tokerud.
Samtidig som han har gått på Oslo Katedralskole, og studert noe med religion.
Så han er nok også kanskje litt sånn fanatiker.
Og litt underverdenen kanskje, siden ‘rødt kjøtt’ vel betyr norsk kjøtt da, på underverden-språket?
Eller mente han det enda mer vulgært?
(Uten at jeg skal si det sikkert).
Han har jobba mye på ungdomsskoler osv., så jeg, så det var kanskje derfor han hadde kontrollen, da han kalte de unge jentene, som spilte ved siden av oss, for ‘rødt kjøtt’.
Hvem vet.
Er han i Johanitterordenen tror, som min fars stedatter sin halvbror Bjørn Humblen.
Hvem vet.
Han har også interesse for japansk litteratur, så det er vel kanskje noe taoisme eller noe slikt inne i bildet og.
Noe jing og jang-greier kanskje.
Er det noe link mellom Johanitterordenen og taoismen/jing og jang?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jo, for jeg tok en ‘whois’-kommando, på bjirn, (siden det har vært mye krøll med gjestene på #johncons).
(Og det er kanskje litt rart at han kaller seg bjirn istedet for f.eks. bjørn?
‘Bjirn’ er vel ikke noe ordentlig ord?
Men men).
Og da ser man at han irc-er med en adresse som heter: padde.komplisert.net, (eller noe i den duren var det vel. Det kan man se her):
PS.
Og hvis jeg skrev inn ‘padde.komplisert.net’, i browseren, så dukka det opp en blogg, som tilhører Stian Grunnaleite:
PS 2.
Og Stian Gunnaleite, det mener jeg var han som vant konkurransen jeg hadde, på johncons-blogg.
Hvor han vant Blackpool-tårnet, og en toffee-hammer, og noen gammeldags penny-mynter, og et postkort fra stedet Neston faktisk, på the Wirral, (som heter nesten det samme som stedet Nesttun, ved Bergen vel), og om det var noe mer og, det er mulig.
Men men.
Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer om jeg husker riktig, og at det virkelig var han, som vant den konkurransen.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Legg også merke til det, at etter at jeg spørr han bjirn, om han er fra Nesttun.
Så blir jeg ‘killed’.
Og etter det, så har jeg ikke kommet inn, på hele Dal-nettet.
Det syntes jeg var skikkelig merkelig.
Vi får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se at det var han Stian Grunnaleite, som vant den johncons-blogg konkurransen:
https://johncons-blogg.net/2010/02/siste-sjangsen-til-vre-med-pa.html
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
PS 6.
Her er bilde av den loggen igjen, som den linjen i det forrige PS-et er fra:
PS 7.
Hvem er så denne Badabing, lurer jeg.
Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om det.
Vi får se.
PS 8.
Bada Bing var visst strippeklubben i Sopranos:
http://en.wikipedia.org/wiki/Bada_Bing
PS 9.
Jeg har ikke vært på strippeklubb i England.
Men Magne Winnem dro meg med på Rosekjelleren, rundt hjørnet for Saga kino, et av de første årene jeg bodde i Oslo, (på begynnelsen av 90-tallet, med andre ord), hvis det teller.
(Jeg har hatt mange andre ting å bruke tid og penger på).
To afrikanske gutter, som pleide å gjøre litt ugang vel, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, på slutten av 90-tallet, (fra 1996 til 1998).
De bodde også på Bjørndal, da jeg jobba der igjen, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003.
(De pleide å kjøpe nudler osv., og spise dem rett fra posen husker jeg, de to gutta, den første perioden jeg jobba der.
Og jeg måtte hive de ut noen ganger, fordi at de stjal, var det vel.
(De bodde omtrent i butikken, de to gutta, det første året jeg jobba der, i 1996.
Da var dem 9-10 år gamle kanskje.
Hvem vet.
Eller, dem må vel ha vært eldre, hvis dem gikk på BI, og sånn, i 2002.
Men dem oppførte seg kanskje som om dem var 9-10 år.
Dem hang alltid i butikken, og gjorde ofte ugang, og stjal sjokolade osv., sånn som jeg husker det.
Men men).
Noe sånt).
Og de gikk på videregående, i 2002, og var russ og sånn.
Eller de feira nyttårsaften, ihvertfall.
Og da var de vel også på strippeklubb, i Skippergata, eller hva den gata heter igjen, rundt hjørnet for Burger King, nederst i Karl Johan.
Blaze GoGo-bar, eller Diamond GoGo-bar, eller noe sånt.
Det fortalte han av dem, som jeg mener gikk på BI meg.
Kanskje han gikk første året på BI?
Og de leide også hotellrom, nede i sentrum, natt til første nyttårsdag da.
Mener jeg han ene av dem sa.
(Han fortalte meg det her på bussen, til Bjørndal, for jeg hadde ikke råd til å ha skilter på bilen, fra høsten 2002, for da begynte jeg å studere igjen, på Ingeniørhøgskolen.
Men jeg jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, for da jobbet jeg nok, til å dekke husleia, for leiligheten jeg leide av Rimi, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.)
Så det var litt spesielt.
De gutta, som gikk rundt og spiste cruncha nudler, fra posen, da jeg jobba på Bjørndal første gangen.
De gikk på strippebar og sånn, (hvis jeg skjønte det riktig og husker det riktig), andre gangen jeg jobba der.
Så man merker at årene flyr, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 10.
De to afrikanske gutta, som pleide å henge på Rimi Bjørndal.
Var de egentlig ‘japanske/asiatiske’ taoister, lurer jeg på nå.
Siden de var så glade i rå, cruncha nudler, rett fra posen.
Jeg husker de forklarte meg det, i 1997 kanskje, at de syntes det var så digg å spise nudler rett fra posen.
Mr. Lee nudler, som kosta fem kroner, eller noe.
Og det er vel litt rart, at afrikanske gutter, liker det?
For nudler er jo en asiatisk rett.
Og jeg lurer på om da han ene av de, (han litt stille, som ikke gikk på BI).
Da han stjal sjokolade, og jeg ble sur på han, for de tulla hele tida.
Så jeg tok tak i øret hans eller noe, (sånn som jeg pleide å gjøre med lillebroren min Axel, noen år før, da jeg leide et rom at faren og stemora hans, på Furuset).
Og dro han ut av butikken, han som stjal sjokolade.
Og ba han slutte å oppføre seg dårlig.
Og da satt hun Vanja Bergersen i kassa, husker jeg.
Og hu så sjokka ut da, mener jeg å huske.
Men det kan ha vært noe taoist-plott, eventuelt, fra de to ‘umulige’ gutta, tenker jeg nå.
For å få hun Vanja til å hate meg.
For da jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så satt jeg bare i kassa.
For jeg hadde nettopp operert kneet mitt, på Aker Sykehus.
Men jeg kjeda meg, og var klar til å komme igang, og jobbe på Rimi Bjørndal da.
For jeg fikk jobben der, mens jeg var sykmeldt.
Jeg kjørte til Rimi Nylænde, og prata med de der, før beinet var helt bra da.
Det var noen uker, som jeg kunne gå litt på beinet, men som jeg ikke kunne belaste det for mye.
Og da satt jeg i kassa da, på Rimi Bjørndal, og hadde et par krykker, som stod i kassa bak meg.
Og da husker jeg at jeg overhørte at de andre på Rimi Bjørndal, (Hilde Berg osv. vel), trodde at jeg bare kunne sitte i kassa.
Siden jeg måtte sitte i kassa, på grunn av dårlig kne.
Men jeg jobbet faktisk gratis, i 2-3 uker, på Rimi Bjørndal, de første ukene jeg jobbet der.
For jeg var egentlig sykmeldt.
Men jeg kjeda meg hjemme.
Og butikksjef Kristian Kvehaugen klagde til meg da, om at det var så mye å gjøre, og at bemanningen var så forferdelig.
(Han la skikkelig press på meg, da jeg var innom Rimi Bjørndal, før jeg begynte å jobbe der, (men etter at det var avtalt at jeg skulle begynne å jobbe der, for hun distriktsjefen min da, Anne Katrine Skodvin, ville at jeg skulle kjøre ut til Bjørndal, med en Toyota HiAce jeg hadde, og kikke på butikken da, og se om det var interessant å jobbe der da, siden det var en stor butikk. De hadde vel kanskje ordna med nye ledere, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt. For det kom som en overraskelse på meg, at de ville at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal, da jeg var innom Rimi Nylænde, under sykemeldingsperioden), mens jeg fremdeles var sykmeldt).
Så jeg ble bedt av mine kolleger der, Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om å være streng mot medarbeiderne.
For de var så forfærdelige, sa de.
Så den første tida jeg jobba på Rimi Bjørndal, så var jeg veldig streng.
For det var sånn som sjefen min ønska at jeg skulle være, virka det helt sikkert som, for meg.
Og det var også sånn som sjefene mine på Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet før jeg opererte kneet, i 1996, var.
De, (eller assistent Hilde da, som senere begynte i Rema, hvor hun ihvertfall ble butikksjef), sa at jeg måtte være like streng som dem, ellers så ble de upopulære, da jeg var ny som leder, i Rimi, i 1994, var det vel.
Så jeg hadde en streng lederstil, som leder i Rimi, de første årene.
For det var så godt som et krav på meg, vil jeg si.
Og da måtte jeg nesten også være streng mot sånne ‘rakkerunger’, som de to afrikanske gutta, som jeg skrev om, ovenfor.
For å få det til å passe med imaget jeg måtte ha ovenfor medarbeiderne der, på Rimi Bjørndal.
Så det er mulig at mange rakkerunger-kunder og, mer eller mindre, slappe medarbeidere, på Rimi Bjørndal, hater meg, fra den tiden der.
(1996 – 1998).
Men det var altså sånn jeg ble bedt om å gjøre jobben min, sånn som jeg forstod det.
Man spiller jo en rolle på jobb.
Man er ikke butikkleder som person.
Det er en jobb og en rolle man har.
Så selv om jeg var streng, mot medarbeidere på jobb, (eller ihvertfall ble bedt om å være det) så var det ikke sånn at jeg kjefta på folk, hvis jeg hadde gjester, f.eks.
Eller hvis jeg var på byen, f.eks.
Men jeg skjønner det, hvis folk ikke skjønner dette.
Noen klarer kanskje ikke å se på jobb, kun som en rolle.
Men de er kanskje seg selv, på godt og vondt, på jobb også.
Men jeg hadde jo jobbet så mange år i butikk, på Rimi Nylænde, Rimi Munkelia, OBS Triaden og CC Storkjøp, før jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så jeg var vant til å se på jobben som en rolle da.
På OBS Triaden, så var vi veldig kundefokuserte, husker jeg, da jeg satt i kassa der.
Men da jeg ble leder i Rimi, så ble jeg bedt om å være streng mot medarbeiderne, fra mine kolleger, som var høyere i rang, enn meg.
Så jeg fikk ikke lov å ha min egen lederstil, engang, i Rimi.
Og noen kunder og ansatte, synes nok at jeg var en drittsekk.
Men jeg hadde liksom ikke så mye valg da.
Folk skjønner kanskje ikke det at jeg spiller en rolle på jobb.
Jeg var jo ganske avhengig av å ha den jobben, økonomisk sett, og jeg ville jo ikke drite meg ut, når jeg først hadde satset en del år på å jobbe i butikk, av mangel på andre muligheter, pga. vanskelig arbeidsmarked, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 11.
De to gutta, på Rimi Bjørndal.
De gjorde også et poeng av en gang, at jeg hadde hår på fingra, husker jeg.
(Den andre perioden jeg jobbet der, fra 2002 til 2003).
Og det hadde jeg ikke lagt merke til selv engang.
Så at de gjorde et poeng av det, det syntes jeg var ganske spesielt.
For det var sånn at jeg lurte på hvordan de kunne legge merke til det?
De må ha tenkt en del på meg, for å klare å legge merke til noe sånt, mistenker jeg nå.
Men jeg hadde vel ikke noe konflikt med dem, når de var oppe i voksen alder, mer eller mindre.
Da dreiv de vel ikke å stjal i butikken, f.eks., (som jeg kunne merke ihvertfall).
Men men, jeg vet ikke hvordan de kunne legge merke til det.
Det var mens jeg la opp noen varer, i godterihylla, tror jeg.
(Noe jeg vanligvis ikke pleide å gjøre.
For jeg pleide å si, at jeg hadde ganske store hender, så jeg kunne heller legge opp de store og tunge varene.
Så kunne de jentene som satt i kassa, de kunne legge opp sjokoladen, når det var stille da.
For det var mindre esker som veide mindre da.
Jeg tenkte at det ble fornuftig.
Men men).
Men kommanderinga var ganske streng på meg, på Rimi Bjørndal.
For de butikksjefen der, Irene og Johan, de var veldig sånn autoritære da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
PS 12.
Og hvis noen syntes at jeg var streng, mot de rakkerungene på Rimi Bjørndal.
Fordi at jeg dro han ene afrikanske gutten, i 11-12 års alderen kanskje, ut av butikken, mens jeg holdt han i øreflippen.
(For det var den eneste måten jeg klarte å komme på, for å få han ut av butikken, for han stjal da, og var umulig å få til å høre, visste jeg fra tidligere.
De fikk lov å handle i butikken, hvis de oppførte seg pent, hadde jeg sagt fra til de om, tidligere.
Etter en del tull, før det igjen det da).
Hvis noen synes jeg var streng da.
Så kom jeg på hva han Thomas Kvehaugen sa, om hvordan de hadde behandla rakkerunger, på Rimi Bjørndal, før jeg begynte der, og før han dro i FN-tjeneste i Libanon.
Da hadde de visst bare slengt en rakkerunge, oppi papp-pressa.
Det er mulig at det var en av de afrikanske rakkerungene, som jeg skriver om i denne bloggposten.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si sikkert.
Men det var ihvertfall andre i den butikken før meg, som var mye tøffere mot rakkerunger.
Den butikken var nok mer plaga enn vanlig, av rakkerunger, som oppførte seg dårlig da.
Det var mange innvandrerfamilier, på Bjørndal.
Og det er jo det man hører om, at andre generasjons innvandrere, de har foreldre ofte dårlig kontroll på.
Pga. språket og kulturforskjeller osv., har jeg lest om i Aftenposten, mange ganger, mens jeg bodde i Norge.
Så det var vel det da, at det var mange andre generasjons innvandrere, som bodde på Bjørndal da.
Noe sånt.
Og jeg behandla ikke han afrikanske ‘rakkerunge-kunden’, noe tøffere enn jeg behandla lillebroren min, halvbroren min Axel, da han var på ca. samme alder.
Men kanskje Axel var tøffere?
Hva vet jeg.
Axel var nesten umulig å få til å grine.
Ikke det at jeg prøvde da.
Men jeg prøvde å få han til å oppføre seg sånn at det gikk ann å være i samme leilighet som han, noen ganger.
Og noen ganger måtte jeg bare hive han ut, for han var så rampete.
Og noen ganger, så måtte jeg varme øra hans, som jeg kalte det.
Så da sa jeg at han skulle få de rødeste ørene i Groruddalen, eller på Furuset, eller noe.
For da satt jeg oppå han, og gnidde øra hans, til de ble skikkelig røde da.
Og da ble han litt roligere.
Men jeg var jo ikke vant til sånne rampete unger, som Axel.
Så jeg skulle kanskje ha gått et kurs, i hvordan man takler rampete lillebrødre, før jeg leide det rommet, av faren og stemora til Axel.
Det hadde nok sikkert vært smart, isåfall.
Det er nok ganske sikkert.
Hun Vanja Bergersen, (som satt i kassa, deltid, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der), hun var adoptert fra Korea.
Og hun var vel enebarn, tror jeg.
Så hun visste nok ikke så godt som meg, hvor tøffe sånne rampegutter er.
Så jeg tror hu fikk litt sjokk fordi at jeg dro han ene rampegutten ut av butikken, etter øret.
Hu skulle vel ha det til at jeg var rasist da, kanskje?
Kjenner jeg det politisk korrekte Norge rett.
Men jeg behandla ikke afrikanske rampegutter noe annerledes enn hvite rampegutter, dvs. lillebroren min Axel.
Så hvis folk skal begynne å straffe meg på grunn av noe sånt politisk korrekt piss, så kan de stappe det der sola ikke skinner, synes jeg.
Hvis det er dette som foregår.
Hun Vanja Bergersen ringte også og skulle ha den yngre fetteren sin, til å jobbe der, under arbeidsuka, eller noe.
Og da sa jeg at det var greit, (siden hu Vanja jobba i butikken, og det kosta jo ikke noe for butikken).
Men han dukka vel aldri opp, han fetteren hennes, såvidt jeg kan huske, ihvertfall.
Så det var nok tydelig at det var noe med henne, Vanja Bergersen.
Jeg var ikke helt på topp, pga. sykehusoppholdet osv.
Og i begynnelsen der, så satt jeg i kassa, rett ovenfor hun Vanja Bergersen.
For kassa hennes, pekte den andre veien.
(Hun likte å sitte i den kassa, som var speilvendt, blir det vel, av en eller annen grunn).
Og da satt hun i den kassa, (da jeg var ny der, og satt i kassa, siden jeg gikk på krykker), og så på meg.
Så jeg tok det som at hu flørta med meg.
Så jeg gikk faktisk bort fra prinsippet mitt, om å ikke sjekke opp damer på jobben, en gang, og ba ut hun Vanja Bergersen på kino, eller noe, i 1996 eller 1997, eller noe.
(Men hu var midt i eksamensstria, så hu ville ikke bli med.
Hu klagde sånn over eksamene, så jeg tenkte kanskje hu ville bli med ut på kino, for å tenke på noe annet.
Men det ble visst litt feil.
Men men.
For hu ville nok ikke tenke på noe annet.
Hu trengte å bruke tida til å lese da.
Noe sånt.
Så sånn var det).
Så det var nok ikke så smart av meg, å blande sånn, at jeg ba ut damer som jeg var sjef for, på date.
Men det skjedde bare en gang, som jeg kan huske, på tolv år i Rimi, at jeg ba ut en kollega-dame, på date.
(Så det var mer unntaket som bekreftet regelen, kan man kanskje si).
Så jeg var vel ikke så ille, håper jeg.
Hun jobba bare deltid også, og gikk på markedshøyskolen vel.
Og det var jo ikke så lenge etter at jeg hadde vært på sykehuset og sånn.
Og vært aleine hjemme, med dårlig kne.
Så jeg var ikke så høyt oppe.
Så derfor ble jeg forelska i hun Vanja Bergersen da, eller syntes hun var hyggelig.
For hun satt og flørta og møtte blikket mitt, (og så meg inn i øynene, må jeg vel si), der hun satt i kasse 4 var det vel, i den ‘speilvendte’ kassa, som hu helst ville sitte i, på vaktene sine.
Men jeg hadda blitt bedt om å sitte i kasse 3 da, (en av de første dagene jeg jobba på Rimi Bjørndal, på den tida da jeg måtte ha med meg krykker på jobben).
(Eller om det var kasse 1 og 2).
Så sånn som jeg huska det, (og det sa jeg vel også fra om til hun Vanja seinere også), at i begynnelsen, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, våren 1996 vel, så var hu den eneste som oppførte seg hyggelig mot meg.
Så derfor var det at det ble litt spesielt med henne da, iforhold til de andre damene som jobba der.
Men det var kanskje fordi at jeg var litt prega av det ganske fæle sykehusoppholdet, på Aker Sykehus osv., hvor legene og sykepleierne tulla ganske fælt med meg, den drøya uka jeg lå der vel, i forbindelse med at jeg opererte kneet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Så sånn er det.
PS 13.
Jeg tar reprise på PS 5:
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
Og der står det jo IP-adressen til han, antagelig, irc op-en, (en som har mye makt på irc, mer enn vanlige kanal op-er).
Den IP-adressen er 79.161.174.4, (regner jeg med at det må bli, siden det står etter den alfakrøllen, den linjen fra johncons-bot sin logg, da jeg ble ‘SVSKilled’, som det stod i den loggen, da jeg spurte om han bekjente av Stian Grunnaleite, var fra Nesttun, (ved Bergen)).
Og den IP-adressen hører hjemme i Stavanger, fant jeg ut, med websiden IP2Location:
Så her det nok noe nettverk, som har fått med noen mektige norske folk, på irc, til å bli med å tulle med meg, vil jeg gjette på.
Skal vi gjette på Stian Grunnaleite & Co.
Vi får se.
Jeg vil ikke si noe helt sikkert.
Jeg får vel heller si at en som antagelig er irc-op, Badabing, (som antagelig er fra Stavanger), tuller med meg.
Så får jeg ta det derfra.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Jeg tror dette her må være for å spionere på folk, fra noe nettverk, med informasjon, som de finner, på telefoner som folk sender inn.
Jeg holdt nesten på å sende inn en mobil til dem.
Men, hvorfor vil de bare ha mobilen, og ikke laderen?
Hva er miljøvennlig med dette?
Nei dette er noe skummelt, vil jeg si.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/search/label/Envirofone
PS 3.
Hu blonde dama på slutten.
Hu sier ‘and it helps the environment’.
Også blir hu borte.
Så dette er fra illuminati, eller lignende, for å få informasjon, i kampen mot blonde, mener jeg.
For de mener at det hjelper miljøet da, (eller noe), hvis de blonde blir borte fra verden.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Vi får se.
PS 4.
Det kan jo være japanerne eller taoistene kanskje, som tuller, tenker jeg nå.
Men hvorfor angriper de ikke meg?
Jo, for jeg har en slektning, min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931), som fikk en japansk orden, på begynnelsen av forrige århundre vel.
Hm.
Kan det være noe rundt dette.
‘Den oppadstigende sols orden’, eller noe sånt.
Noe sånt.
Vi får se hva som skjer.
PS 5.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_oppadstigende_sols_orden
PS 6.
Her kan man se at min tippoldeonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, allerede i 1910, hadde fått de utenlandske, (i Danmark), ordnene, FÆL og JOS:
http://runeberg.org/blaabog/1910/0323.html
PS 7.
Og hva er nå dette FÆL og JOS, lurer kanskje folk.
Jo, det er den franske æreslegionen og den japanske oppadgående sols orden.
Det har jeg sjekket før nemlig.
Jeg skal se om jeg finner hvor det stod igjen.
Vi får se.
PS 8.
Jeg mener JOS må være den her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_forkortelser_for_ordener_og_utmerkelser
PS 9.
‘Å nei, ikke JOS’, sier ‘mafian’ nå.
Men men.
Da må vi finne e-post adressen til han keiseren der borte.
Vi får se om det går ann.
PS 10.
Nå skrev jeg brev til keiseren i Japan, (så kanskje han klarer å rydde opp i det tullet som foregår. Vi får se):
http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?bilde=481
PS.
Begge tvillingbrødrene var lærere hele livet, såvidt jeg har forstått.
Han her i Steinkjer og faren til Johannes, i Skedsmo, (litt bortgjemt kanskje vel), på Asak skole der.
Og han lengta visst tilbake til Trøndelag igjen, hele livet.
Men kanskje slekta ikke ville ha to brødre som så like ut der oppe?
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer litt på om det her kan være noe taoisme-opplegg.
At noen har funnet ut at han her Adolf er den gode tvillingen.
Og at faren til Johannes, Johan, er den dårlige tvillingen.
Og at man derfor må tulle maks med slekta til Johannes, i århundrene etterpå.
Dette kan jeg klare å forestille meg at Dørumsgaard-slekta kan være med på.
Siden det var ganske tydelig for meg, at han Arne Dørumsgaard, komponisten, var en sånn jing og jang-kar, eller taoist-kar da.
Så sånn er nok det.
Så det er veldig mye rart.
Det er helt sikkert.
Dette tar nok kaka.
Det vil jeg nok si.
Så sånn er nok det.
PS 3.
Han her var altså tvillingbroren til oldefaren min.
Og han her var faktisk blant annet ordfører i Steinkjer, kan det se ut som.
Her er mer om dette:
Ribsskog, Adolf
Læreren som var et livslangt yrkesliv ved Steinkjer skole.
Lærer, skolestyrer, ordfører. Født 30. mai 1875 i Flatanger. Død 19. november 1945, i Steinkjer.
Utdanning
Ribsskog tok lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1899.
Yrker
Etter noen måneders praksis i Fosnes og ved Moss folkeskole ble han i 1900 tilsatt som lære ved Steinkjer folkeskole der han arbeidet resten av sitt liv. I 1921 ble han skolens styrer.
Ordfører
Var ordfører i Steinkjer i perioden 1928 til 1930.
Jeg har lagt merke til at noen av de som skriver kommentarer på bloggen, refererer til meg som ‘Erik-Chan’.
Er det noen av leserne på bloggen som skjønner hva dette ‘-Chan’ betyr?
Det hadde kanskje vært morsomt å skjønt mer om hva det folk kaller en betyr, tenkte jeg.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er et eksempel på dette:
Lodin said…
Oh Erik-Chan!
Du har helt rett. Vi jobber for en samarbeidsgruppe drevet av CIA, norsk etteretningstjeneste og MI6. Gruppens eneste mål er å plage deg på bloggen din dagen lang.
31 December 2009 14:14
https://johncons-blogg.net/2009/12/kommentarene-som-har-vrt-pa-bloggen.html#comments
PS 2.
Nå fant jeg ut det, ved å kikke i en link som en av leserne fant, at ‘Chan’ nok ikke var så veldig høflig:
Chan
Chan (ちゃん?) (“kins”) is a diminutive suffix; it expresses that the speaker finds a person endearing. Thus, using chan with a superior’s name would be condescending and rude. In general, chan is used for babies, young children, and teenage girls. It may also be used towards cute animals, lovers, close friends, or any youthlike woman
Although traditionally honorifics are not applied to oneself, some young women adopt the childish affectation of referring to themselves in the third person using chan. For example, a young woman named Kanako might call herself Kanako-chan rather than using a first person pronoun.
http://en.wikipedia.org/wiki/-chan#Chan
Så han Lodin, han er uhøflig på japansk, her på bloggen.
Og han har jeg også hatt problem med tidligere, husker jeg, for han har en tag, som heter “Trakassering fra ‘Lodin’”.
Så han Lodin, har jeg fått nok av nå, så han banner jeg nå fra bloggen, altså.
Nok får være nok.
Så sånn er det.
PS 3.
Jeg har jo skrevet om det tidligere, at det virker som at det finnes en Fjerne Østen imperalisme, i Vesten, idag.
Rettere sagt vel, ‘taoisme’.
Og den tankegangen, mistenker jeg, at går på det, at mørkt hår er bra, og lyst hår dårlig.
For de har motsetninger da, i læren sin, sånn som jing og jang, som skal stå for natt og dag, og godt og ondt osv.
Hun Siri Rognli Olsen, som jeg har anmeldt for voldtekt, på hybelen min på Abildsø, i 1990, hun prata om det her med jing og jang da.
Og også det solstråle-tegnet, som man finner i det japanske marineflagget, fra andre verdenskrig, og i Fanthomas-tegneserien, det er nok et symbol på taosime/mørkt hår er best/Fjerne Østen-imperalisme/mørkhåret-mafia da.
(Legg merke til, hvis man ser på Fantomas-serien, at Fanthomas alltid vinner, over diverse blonde karakterer, som lille Martin, Anne-Kath. Hærland, og at Marianne Aunlie mister trusa osv.
Og Christoffer, Fanthomas sin mindreårige, nesten, kjæreste, er jo også blond).
Så blonde blir fremstilt som barn, (som jeg blir av Lodin, når han kaller meg Erik-Chan).
Og også Christoffer blir dette, i Fanthomas.
Så dette er kanskje et trekk ved den Fjerne Østen-imperalismen, som jeg mener å se, i vårt vestlige samfunn idag.
At blonde/nordiske folk, blir sett på som barn, som ikke har noen rettigheter.
Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine, i Norge og England, og ikke får tatt Bertelsmann/Microsoft til retten, f.eks.
Hvem vet.
Men jeg mistenker det, at politiet har driti seg ut, og begynt å tulle med meg, enda jeg ikke er noe kriminell, men bare en vanlig nordmann, som er i Heimevernet osv.
For jeg har hørt at politiet, må det vel ha vært, finner på en grunn etterhvert.
(Ifølge naboen Thor, overhørte jeg sa det, til min onkel Martin, i 2005).
Så sånn er det.
Så politiet er nok med på denne taoismen/krigen mot blonde.
Så har taoistene/mørkhåret-mafiaen, sendt inn Spillegal-forumet, og de folka der, har på en måte forsøkt å egle seg innpå meg og johncons-blogg da.
Ved å skrive mye om meg på Spillegal, og ved å skrive kommentarer her på johncons-blogg, nøkkelpersoner, som vel han Lodin er, fra Spillegal.no-forumet.
Og jeg ble også utnevt til årets nykommer, på Spillegal-forumet, for 2008, enda jeg nok må si at jeg aldri har vært spillegal.
Ihvertfall ikke siden jeg var tenåring vel.
Og jeg var bare på Spillegal-forumet, for å forklare om beskyldninger som ble skrevet om meg der.
Så sånn er det.
Men så har kanskje politiet/mørkhåret-mafiaen/taoistene, prøvd å gjøre meg harmløs, ved å prøve å klistre etikketten, ‘Spillegal-miljø’, på meg.
Enda jeg ikke har noe med Spillegal å gjøre.
Jeg er ikke spillegal, kjenner ikke folka som henger på det forumet, og jeg merka bare at de skrev om meg, som privatperson der, gjennom tracking-cookie programmet, på bloggen min, StatCounter.
Og da må det være lov, mener jeg, å skrive et forsvarsinnlegg på et nettforum, hvis man ser at man blir skrevet nedsettende om, eller at man blir skrevet feil om, for å rette opp i æreskrenkelser osv.
Uten at man dermed automatisk skal få klistret på seg en ‘Spillegal-medlem’-etikett.
For jeg skrev på Spillegal bare som vanlig privatperson.
Jeg skrev på Spillegal, som johncons-blogg redaktør og privatperson.
Så jeg har ikke noe med Spillegal å gjøre, i det hele tatt nå.
Jeg har meldt meg ut fra Spillegal, og gitt tilbake prisen for årets nykommer 2008.
(Som jeg ikke helt skjønte hvorfor jeg fikk, og mistenkte at det kunne være noe lureri forbundet med, da jeg fikk den).
Men men.
Så jeg vil ikke forbindes med Spillegal eller folka derfra.
Og jeg vil ikke at politiet skal si at jeg er bare en sånn Spillegal-forum kar, så jeg har ikke noen rettigheter.
Den er litt for drøy, isåfall, vil jeg si.
Men det var kreativt påtenkt av taoistene/politiet/mørkhåret-mafiaen, hvis det er sånne ting de har sagt.
Det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Og igjen takk til de som fant den riktige informasjonen/linken om hva ‘Chan’ betyr.
