PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Stikkord: Taru Ojala
-
Mer fra Facebook
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Enda mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
- Samtale startet 18. juni 2008
-
18.06.2008 22:31Erik Ribsskoghow are you?
Is it your dog by the way?
I was just wondering how it went with your computer, a couple of years ago.
Melissa, took the computer, to her room.
She said she had bought it from you.
So when you sent the e-mail, and wrote that you wanted Margrethe to pick the computer up, from my room, since Melissa didn’t want to buy it after all, then I went to the Police, since there had also been other problems in Mandeville St.
The Police, told me, that they couldn’t call you, at your work, regarding the computer.
But I had to call, they said.
I was thinking about calling you, but then, I thought about the fact, that, in Britain, (and Ireland), like at Arvato, company policies, can be rather strict, when it comes to e-mails and phone-calls etc.
So I didn’t want to call you at your workplace, in case you would have got into problems with your employer, for recieveing private-calls at your workplace.
I know that Arvato were very strict about e-mails, we weren’t allowed to send private e-mails from Arvato etc., and I think this was monitored, so I told Margrethe, about the situation, and asked if she could call you, since I didn’t have your mobile number etc.
But, Margrethe, says she has forgot about this.
Which I find a bit strange.
But anyway, I was wondering what happened, since I’m a bit involved, in this, if you got your computer back, since Margrethe has forgotten, I mean.
Hope you have the chance to answer about this!
Erik - I dag
-
00:35Erik RibsskogHi Taru,
sorry if I’m sending many e-mails.
Are you aware of that the landlord John from Mandeville Street, has been sentenced to prison, for biting someones ear off?
I just found out yesterday:
http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/city-bistro-boss-jailed-attack-3507690
I couldn’t find Margrethe Augestad on Facebook, (and I’ve sent many messages to her, if I remeber right), so I thought I’d try to send to you.
Thanks in advance for any reply!
Best regards,
Erik Ribsskog
Min Bok 10 – Kapittel 39
Det var forresten sånn, på Arvato.
At de også hadde noen brus-maskiner og sånn, i femte etasje, (i Cunard-bygningen).
Så det er mulig, at den ene nye kaffe-maskinen, egentlig var bestilt, for at den skulle stå, i femte etasje.
Men der, så var det litt ‘ekkelt’, å handle, (husker jeg).
For der, så hadde de vel ikke, noe eget spiserom.
Men det satt folk, (som jobbet på andre avdelinger, enn MSPA), og jobbet, (i callsenter-jobber), like ved, der disse maskinene stod, da.
Så det er mulig, at de fortsatt hadde kyllingsuppe osv., i femte etasje.
Men å ta heisen opp dit, (når MSPA holdt til, i andre etasje), det ville vel kanskje, ha vært, litt rart/klamt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så, ble det vel muligens sånn, at etter at det brant, på IT-avdelingen sitt rom.
(Et rom, som lå vegg-i-vegg, med spiserommet, (i andre etasje)).
Så fikk heller IT-avdelingen spiserommet, (etter brannen).
(Mens de pusset opp, i det gamle rommet deres, da.
Noe sånt).
Og da, (etter brannen, hos IT-avdelingen).
Så ble det sånn, at vi hos Arvato, begynte å bruke, en slags Cunard Building-kantine, i kjelleren, (i the Cunard Building), da.
Og der jobba vel forresten, hu vaskedama, (med rødt hår), hvis jeg husker riktig.
(Så det er mulig, at hu egentlig var, en slags kantinedame, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, hadde med seg, noen norske kryssord-blader, (på jobb), husker jeg.
Og det var også sånn der, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), at jeg pleide å spørre, mine kollegere, (mest de norske vel), om det var noe musikk eller filmer, som de ville, at jeg skulle finne for dem, på nettet, (med Taru sin PC, i Mandeville Street).
(En vane, som jeg hadde, fra Rimi Bjørndal.
Fra den tida, jeg jobba, som låseansvarlig der.
Fra sommeren 2002 til desember 2003).
Og Karianne Kynbråten, hu ville, at jeg skulle finne, noe musikk, med bandet Lasgo, (for henne), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten klagde også på meg, en gang, (på Arvato), nærmere jul, (i 2005), husker jeg.
Hu sa nemlig, at jeg så ut, som julenissen.
For jeg hadde ikke vært, noe flink, til å stusse helskjegget mitt, da.
Så det ble rimelig langt da, (for å si det sånn).
Men på nyåret, i 2006.
Så slutta jeg helt, med helskjegg, og begynte, å barbere meg igjen, (hver dag), da.
(For å si det sånn).
Og da kikka, hu Katarina Murie, rimelig rart/lurt på meg, (i et slags møte, var det vel muligens), etter at hu kom tilbake, fra juleferie, (mener jeg å huske).
(Det møtet, kan muligens ha vært, noe med han tyske direktøren, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, (på Arvato), at etter at jeg flytta, til Leather Lane.
(Noe jeg gjorde, i juli 2006, vel).
Så spurte jeg en gang, Emelie Wallin, (fra Sverige).(Som pleide å sitte, ovenfor meg, (på Arvato), av en eller annen grunn).
Om det var noe musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne, (på nettet).
Og da svarte hu, at hu ville ha, et par Metallica-album, da.
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og den lappen, som Emelie Wallin skrev, den hadde jeg fortsatt, i leiligheten min, i Leather Lane, på den tida, som jeg dreiv, med arbeidssaken min, osv.
Og da jeg kom meg, på Facebook, på slutten, av 2007, (mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane).
Så skannet jeg masse rare lapper osv., som jeg hadde liggende, fra den dramatiske tida, (må man vel kalle det), etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, i 2004.
Så den lappen, (fra Emelie Wallin), angående hvordan musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne.
Den har jeg fremdeles, (på Facebook), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
Min Bok 10 – Kapittel 22
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.
Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.
(Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.
Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).
Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.
Hva vet jeg).
Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.
Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.
(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.
For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.
(Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.
Fra PC-en til Taru.
En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).
Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).
(Noe sånt).
Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.
(Etter jobben, en dag.
Var det vel antagelig).
Så åpna jeg øya litt.
Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).
At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.
Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.
(Noe sånt).
Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.
Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).
Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).
(Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).
Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).
Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten sånn.
At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).
(Noe sånt).
Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.
Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.
Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).
(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).
Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.
(Noe sånt).
Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.
(Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.
Noe sånt).
Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.
Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.
(Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.
Av en eller annen grunn).Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.
(Sånn som jeg husker det).
Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.
(For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er også mulig.
At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.
Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.
(Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.
Noe sånt).
Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
(Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.
Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).
Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.
(Noe sånt).
Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):
Min Bok 10 – Kapittel 6
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at hu Taru, hadde bedt meg om, å levere, en bunke, finske magasiner, (som lå, like ved et skap, (nedenfor trappa), hvor man liksom, skulle fylle på, gass-billettene, fra Coop), til Simo, (en kollega av oss, på Arvato).
Men det ble det aldri til, at jeg fikk gjort, (husker jeg).
For jeg kjente ikke, han Simo, så bra da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Steven, (som var en svær kar, i 20/30-årene, fra Australia), pleide å henge, på puben Black Horse, (i County Road), om kveldene, (ihvertfall i helgene), mener jeg å huske.
Og Steven, drakk visst så mye, at Melissa, en gang klagde på det, (til meg), husker jeg.
For Steven, (som visstnok jobbet, på en fly-fabrikk, like utafor Liverpool), hadde visst drukket, så mye, at han ikke klarte å gå, (mens de var, på et utested), eller noe i den duren.
(Noe sånt).
Og en kveld, som jeg kom hjem, (enten fra byen eller Arvato), så lå Steven, i gangen, (rett utafor døra, til rommet sitt), og sov, (med klærna på), husker jeg.
(For Steven og jeg, hadde rom, på hver vår side, av gangen, da.
Noe sånt.
Mens Janine hadde rom, litt innafor mitt, (i andre etasje).
Men baderommet, var i mellom, rommet mitt og Janine sitt rom, da.
Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en gang, (av en eller annen grunn), sjekka: ‘History’, på browseren, på Taru sin PC.
(Som stod, på mitt rom.
De første månedene, som jeg bodde der).
Og da var det sånn, at noen, hadde søkt, om hvordan man fjernet, hår på ryggen, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og det må nok da, ha vært, han Steven, som hadde søkt, om dette, (mens jeg ikke var hjemme), vil jeg tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som jeg satt, i TV-stua, (i Mandeville Street), og fulgte med, på resultatene, fra noen VM-kvalifiseringskamper, i fotball.
Så var det sånn, at Norge fortsatt lå, ganske bra an, når det gjaldt mulighetene, til å kvalifisere seg, til fotball-VM, (i Tyskland, var det vel), i 2006.
Og da, så var det sånn, at Steven, ‘plutselig’ sa til meg, (på engelsk), at han hadde lyst til, å holde, med Norge, (i fotball).
(Noe sånt).
Og da svarte jeg, at han heller burde holde, med sitt eget hjemland.
(Nemlig Australia).
For jeg syntes, at det virka rart, at en australier, (som bodde, i England), plutselig ønsket å holde, med Norge, (i fotball), da.
For jeg husker, at jeg fulgte, en privatlandskamp, i fotball, mellom Norge og Australia, på irc, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).
Og fra den overføringen.
(Som var, på en Everton-kanal, vel.
Antagelig fordi, at den australske landslagsspilleren Tim Cahill, spilte for Everton.
Noe sånt).
Så husker jeg, at de fleste briter, holdt mer, med Australia, enn med Norge.
(Sånn som jeg forstod det).
Selv om Norge, vel må sies, å være nabolandet, til Storbritannia.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Steven Norris, en gang sa til meg, (i den samme TV-stua).
At han hadde lyst til, å dra, på en weekend-tur, (eller noe i den duren), til Oslo.
(Noe sånt).
Og så spurte han meg, om jeg hadde, noen kamerater, (i Oslo), som han da kunne, ha ‘campet’ hos, (som man vel sier), noen få netter.
Men da kunne jeg ikke, svare så mye, (må jeg innrømme).
For jeg hadde egentlig ikke, noen kamerater, som jeg kjente bra nok, (til at han Steven, kunne bo hos dem, under et feriebesøk), vil jeg si.
Hvem skulle det ha vært, liksom.
Nei, min halvbror Axel, ville nok bare, ha blitt sur, hvis jeg hadde spurt han, om noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).
(Og Axel pleide jo også, å bo, hos kamerater, (eller kolleger).
For å si det sånn).
Og David Hjort og dem, stolte jeg ikke så mye på, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (må jeg innrømme).
(Noe jeg hadde overhørt, et par år tidligere.
Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene, på ingeniørhøyskolen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, fra bussholdeplassen, (i County Road), til Mandeville Street.
(En kveld, etter jobben, må det vel ha vært).
Så hørte jeg plutselig, et høyt brøl.
Og det var fordi, at Everton hadde scoret, i en hjemmekamp, (i en FA-cup-kamp, var det vel muligens), på Goodison, (som lå, bare et steinkast unna Mandeville Street, må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 10 – Kapittel 4
I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.
Man måtte gå, til ‘the Corner Shop’, (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: ‘Lecky’, (som de kalte det).
Lecky var ‘Scouser-slang’ for: ‘Electricity’, (altså strøm).
(Og ‘Scouser’, det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.
Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.
(Noe sånt).
Så blir de kalt scousere, da.
Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).
Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en ‘boiler’, (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).
(Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).
Så kom jeg, hjem fra jobben, da.
Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).
(For jeg er jo fra Norge.
Og er oppvokst, på 70-tallet.
Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.
For å si det sånn).
Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.
(Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.
Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).
Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.
(Noe sånt).
Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.
(Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).
Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.
Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.
(Noe sånt).
Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev ‘dødsbo-butikk’, i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.
Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for ‘refurbishment’.
(Noe sånt).
Men de varmovnene, kom aldri tilbake.
(Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.
Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).
Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.
Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.
(Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).
Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).
Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.
For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.
Så var varmovnen borte, da.
Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).
Og så henta jeg, den ovnen, (siden at ‘min’ ovn var borte), da.
(Eller om dette var samme ovn.
Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.
En gang, mens jeg var, på jobb).
Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.
For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).
Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.
Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.
(Noe sånt).
Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.
(Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.
For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.
Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).
Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.
(Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).
Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.
(For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):
https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs
PS 7.
Dette er ‘K’, (eller ‘Kay’), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:
PS 8.
‘K’ har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):
https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo
PS 9.Her er nettstedet til ‘J & K’:
Min Bok 10 – Kapittel 3
Den første tida, som jeg bodde, i bofelleskapet, i 72 Mandeville Street, (i Walton, i Liverpool).
Så var det bare tre av husets fem soverom, som var i bruk.
Men Melissa og Steven, (eller om det var Taru), nevnte noe om, ei Janine England, fra Dover.
Og etterhvert, så dukka hu også opp, i rekkehuset.
(Det kan være, at hu hadde vært, på ferie, hos familien sin, i Sør-England.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Janine England, viste seg å være, ei lita brunette, (eller om hu hadde svart hår), som vel må ha vært, i slutten av tenårene, (eller noe i duren).
(Siden at hu bodde, i dette bofellskapet.
Og var ferdig, med skolen, mener jeg).
Selv om hu, så enda yngre ut, (som om hu var seksten, eller noe i den duren), må man vel si.
(Noe sånt).
Og det var en episode, (må man vel si), den første dagen, som hu Janine var der, (etter at jeg, hadde flytta inn, på Taru sitt tidligere rom).
Jeg var alene, i huset, (det er mulig, at jeg hadde, en fridag, fra Arvato), med Melissa og Janine.
Og jeg husker, at jeg satt, i TV-stua, (og muligens drakk noen ølbokser), mens Melissa sa til meg, at Janine ville, at jeg skulle gå opp, på rommet hennes, og hilse ‘ordentlig’, på henne.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at dette nesten, kunne virke, litt usømmelig.
(Noe sånt).
Så jeg ble værende, i TV-stua, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, mens jeg satt, i TV-stua.
(Dette var muligens, den samme dagen, som Melissa ba meg, om å gå opp, på rommet, til Janine, (for å hilse ‘ordentlig’ på henne)).
Så mener jeg, at jeg overhørte, at Janine og Melissa, prata sammen, på gangen, utafor TV-stua.
(For døra, til TV-stua, stod litt på gløtt, vel.
Noe sånt).
Og det de sa, var vel, at hu ene jobba for de, mens hu andre jobba for de, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Klasseforstander Jan Aakvåg, fra Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), sa en gang, til klassen vår, at en person, burde veie, minst 45 kilo, for å ha sex, (eller om han mente samleie).
(Noe sånt).
Og så mye, tror jeg ikke, at hu Janine England veide, (hvis jeg skulle tippe).
For hu var skikkelig ‘petite’ da, (eller hva de kaller det), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
