Stikkord: Taru Ojala

Min Bok 10 – Kapittel 1

De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

Og for å komme ut, av den gangen.

Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

(Noe sånt).

Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

(Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

(Etter jobben, på Arvato).

Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

(De ba meg, om å åpne vinflaska.

Og det klarte jeg ikke, så bra.

For korken havna oppi flaska, da.

For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

Og da, så var det sånn.

At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

(Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

Det husker jeg ikke nå.

Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

(Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

(Noe sånt).

Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

(Noe sånt).

Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

(Noe jeg gjorde).

Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

Og det var litt komplisert.

For det var et kundeservice-telefonnummer.

Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

(For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

(Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

Noe sånt).

Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

(For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Taru og Steven har fortsatt kontakt:

26. mai 2016
Min Bok 9 – Kapittel 20: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IX

Like ved International Inn, så lå det, et universitet, som het John Moore, (husker jeg).

Og der, så hadde de benker osv., som jeg noen gang satt i, og ringte, til Norge, (husker jeg).

(Jeg ringte blant annet den britiske ambassaden i Oslo, (og spurte om noe), husker jeg.

Og jeg ringte også Nordea, blant annet).

Og det var vel antagelig, fordi at jeg hadde studert, ved University of Sunderland, ikke så lenge før, at jeg følte meg litt hjemme, utafor dette universitetet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så syntes jeg, at det ble vanskelig, å liksom, få være i fred, (uten å ha masse folk rundt meg), når jeg skulle ringe, (fra utafor John Moores University), da.

(Noe sånt).

Og derfor, så gikk jeg litt rundt, i området, og fant etterhvert, en plen, (utafor et boligkompleks), hvor det var mulig, å få være litt, i fred, da.

(Dette var, ikke så langt unna, et annet universitet, som het University of Liverpool.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at en kveld, som jeg ønsket, å få være litt i fred, (fra de andre, på hostellet).

(Noe sånt).

Så gikk jeg bort, til den plenen, da.

Og da var det sånn, at når jeg skulle gå tilbake igjen, til hostellet.

Så møtte jeg, ei britisk ‘gate-tøse’, som spurte, om jeg skulle ha, noe morsomt, da.

(Noe sånt).

Og jeg pleide å drikke øl, mens jeg satt, i lounge-en, (og så på TV), på det hostellet.

Så jeg var kanskje litt full da, og gikk med, på dette tilbudet.

Og da klagde hu hora, på at hu fikk et kjønnshår, i munnen, (husker jeg).

Og det var fordi, at jeg kun hadde, de klærna, som jeg rømte fra Løvås i, (stort sett), da.

Eller, jeg kjøpte vel noen nye klær, (mens jeg fortsatt hadde, en god del penger).

Og jeg dusja også, hver morgen.

Men jeg fikk ikke vaska klær, så ofte, mens jeg bodde, på dette herberget.

Men etter denne episoden, (med hu gate-hora), så fant jeg, (ved å søke på nettet, fra hostellet sin internett-kafe), et myntvaskeri, (som lå, ikke så langt unna hostellet), hvor jeg fikk vasket tøy, (ihvertfall en gang), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at jeg satt utafor John Moores, og lurte på, om jeg skulle flytte, til Mandeville Street, (eller ikke).

Og da hadde jeg vært, i Walton, og sett på rommet, til hu Taru Ojala, (fra Arvato), som skulle flytte, til Irland.

(Mens hu Taru, jobbet seinvakt, muligens.

Noe sånt).

Og den som åpna døra, (i Mandeville Street), var Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe Rhodesia).

Og hu hadde ligget og sovet vel, (i sitt rom, i første etasje).

Og hu åpna døra, kun iført, en slags babydoll-kjole, vel.

(Noe sånt).

Og hu hadde en spyflekk, (eller noe i den duren), på kjolen sin da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og det lå også, mye rot/skrot, i trappa, opp mot rommet til Taru, (og de andre rommene, i andre etasje), husker jeg.

Så jeg var ikke helt sikker på, om jeg virkelig ønsket, å flytte, til Mandeville Street, da.

(Selv om det hadde vært, min norske kollega Marianne Høksaas, (på Arvato), som hadde anbefalt meg, (å flytte dit), må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Over gaten, fra John Moores University.

Så lå det, et utested, som hadde en logo, som lignet, på Munch sitt maleri ‘Skrik’, (husker jeg).

Og fra noen ungdommer, som var der, så mener jeg, at jeg overhørte, at de snakket, (om meg), og sa, at det bodde en australier der, (i Mandeville Street-bofellesskapet), og likevel, så ville jeg ikke flytte dit.

(Noe sånt).

Og jeg hadde også, ganske nylig, måttet tilbringe, en hel natt, utendørs.

(Og dette var etter, at jeg begynte å få, litt mindre penger.

Så da hadde jeg ikke gått, på nattklubb, for å holde varmen, liksom.

Men jeg måtte istedet, finne meg noen soveplasser, under noen busker og sånn, husker jeg.

Og da var det en ungdomsgjeng, som liksom ‘svermet’ rundt meg, husker jeg.

Og fra de, så mener jeg at jeg overhørte, at de eneste som ville ha meg, var de, og de brydde seg ikke, om jeg var levende eller død.

Noe sånt).

Så jeg var litt lei av, å ikke ha noe sted, å bo, liksom.

Så til slutt, så bestemte jeg meg, for å slå til, på dette tilbudet, (om å bo, i Mandeville Street), da.

(Og så hadde jeg et møte, med husverten, (og kona hans vel), i første etasje, i Mandeville Street, da.

Og Taru hadde trodd, at jeg da bare, kunne ta over, hennes kontrakt.

Men husverten godtok ikke dette, så jeg måtte skrive ny kontrakt, (med ny minimumstid da), husker jeg.

Men husleien der, (og depositumet), var bare, på cirka 200 pund, i måneden.

(Noe sånt).

Så det var ikke så utrolig dyrt, å bo der da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu australske, på hostellet, som ligna, på hu fra Mars, i Futurama.

Hu stod en kveld, (muligens en lørdagskveld), på hostellet, og sa: ‘Good night’, (til meg, må man vel si), flere ganger.

(Noe sånt).

Og jeg skjønte ikke, hva hu mente.

Men da sa, en ung mann, (som muligens var amerikansk vel), som også satt, i lounge-en der, (på engelsk), at hvis jeg ikke ville ligge med henne, (eller noe i den duren), så ville han det.

(Noe sånt).

Og så stakk de to avgårde, (et eller annen sted), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var ei afrikansk dame, som begynte å sove, i lounge-en, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Så etterhvert, så ble det ikke, noe særlig artig, å bo, på dette hostellet da, (husker jeg).

Så derfor, så gikk jeg en gang heller, ned til sentrum.

(Istedet for å henge, sammen med han unge iren osv., da).

Og da, så hadde det nettopp vært om, i nyhetene, at Wayne Rooney, hadde kjøpt sex, av ei bestemor, i en kattedrakt.

(Noe sånt).

Så da tulla jeg litt, med han unge iren, (og de andre, som stod, utafor hostellet), da.

Og sa, (til dem), at jeg skulle prøve, å finne, hu bestemora til Rooney, (når de lurte på, hvor jeg skulle), da.

(Noe sånt).

Og da endte det med, at jeg gikk ned, til ved kaia der, (hvor Arvato holdt til), mens jeg sang, på gamle Beatles-sanger, (husker jeg).

(Selv om dette, vel var før, at jeg hadde hørt, om Arvato).

Så jeg ble kanskje litt rar, av å bo, på sovesal, (uten så mye privatliv), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg gikk, fra hostellet, og ned, til sentrum, (gjennom Hardman Street).

Så stod det, tre unge damer, utafor utestedet Hannahs, (hvor jeg hadde vært, sammen med han unge Iren og Margo), husker jeg.

Og jeg kom da, litt i snakk, med disse unge damene.

(For det var vel lørdagskveld.

Og jeg hadde vel drukket, noen halvlitere, da.

Noe sånt).

Og det viste seg, at disse unge damene, var bardamer, på Hannahs.

Og de stod der, i lag, med en mann, (som det vel kom fram om, at var homo).

(Noe sånt).

Og han spurte meg, om jeg ville ha, noe pizza, (som han hadde, i en papp-eske).

(Noe sånt).

Men det ville jeg ikke ha.

(For jeg var ikke vant med, at folk, spurte meg om sånt, da).

Og det endte med, at det dukket opp, en bil der.

Og så dro disse bardamene avgårde, da.

For de skulle visst, på en slags fest, (eller nachspiel), sammen med noen fotballspillere, (eller fotball-stjerner), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

26. mai 2016
Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI

På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.

Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).

(Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.

Noe sånt).

Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.

(Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.

For å si det sånn).

Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.

(Noe sånt).

Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.

(Noe sånt).

Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.

For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).

(For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).

Kanskje fordi at vi begge var nye der).

Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).

Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).

Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.

(Noe sånt).

Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.

Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).

Og jeg ble med til slutt, da.

(Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).

Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.

(I Church Street/Lord Street.

Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).

Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.

Og Charlotte Liljegren dukka opp.

Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).

(Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).

Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.

Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.

(Mens jeg drakk øl, vel).

Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.

Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).

Og jeg måtte drikke vinen selv.

Og akkurat da, så skulle de andre gå.

Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.

Så jeg ble rimelig full.

(Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.

For jeg er ikke så glad i vin, da.

Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).

Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.

(Muligens et utested som het Fudge).

Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).

Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.

(Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).

Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.

Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.

Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt, på Queens der.

Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.

At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.

Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.

For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.

Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).

(Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjeldet Mathew Street.

Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.

Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).

Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.

Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.

Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.

For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.

(For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.

Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).

Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren/høsten etter.

Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).

Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).

(Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.

For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.

(Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.

Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.

For å si det sånn).

Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.

(Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),

At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.

(Noe sånt).

For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).

(Noe sånt).

Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.

Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:

https://www.linkedin.com/in/sophielj

PS 4.

Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).

(Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).

Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.

Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:

http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml

PS 6.

The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):

(Samme link som ovenfor).

PS 7.

Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):

http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml

PS 8.

Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.

At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.

Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.

(Noe sånt).

Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).

Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).

Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.

Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).

Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.

(Noe sånt).

Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).

(Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).

Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.

At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).

For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).

For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.

(Sånn som jeg huska det).

Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.

(Noe sånt).

For sist England vant fotball-VM, var i 1966.

Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.

(Noe sånt).

Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.

Men i 2006, så var det 40 år siden.

(Og i år, så er det 50 år siden).

Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.

Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.

Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

31. mars 2016
Her kan man se, at jeg drev med jobbsøking, CV-oversetting og testing av G-mail, mens jeg bodde, på International Inn

PS.

Her bruker jeg Taru sin PC, (som hu ikke tok med seg, (til Irland), men lot bli stående, på mitt rom), i Mandeville Street:

PS 2.

Det i 2006, er forresten fra min egen laptop, (som jeg kjøpte meg, på nyttårsaften, i 2005, hos PC World, i Aintree), og Arvato.

For min ‘house-mate’ Melissa M’Betsa, sa at hu hadde kjøpt Taru sin PC.

(En gang, like før jul, i 2005, må det vel ha vært).

Så hu ba meg, om å flytte den PC-en, ned på rommet hennes, (rom 1, var det vel).

Og så, våren 2006, (var det vel), så kontakter Taru meg, (i en e-post, som hu vel sendte, til min Arvato-e-post-adresse), og ville hente PC-en.

(Noe sånt).

Noe jeg da ikke kunne ordne.

(Siden at PC-en da, ikke lenger stod, på mitt rom).

Og jeg gikk da til politiet, (i Walton), og fortalte, at hu Melissa, hadde tulla, (med den PC-en).

(Og det var også noe med et Visa-kort, som jeg ikke hadde fått, enda Barclays hadde sendt meg det, i et brev, vel).

Og jeg ringte også Margrethe Augestad, (fra Arvato), om dette, siden at hu var venninne, med Taru, og hadde vært på besøk, hos Taru og meg, (de delte en vinflaske, som de ville, at jeg skulle åpne, men jeg surra, så det ble kork i flaska), den første dagen, (eller noe i den duren), som jeg bodde, i Mandeville Street).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

En dag, som det var stille, på jobb, så tenkte jeg, at jeg skulle kontakte University of Sunderland, om studiepengene, (men jeg ville ikke, bruke min ‘vanlige’ G-mail-konto, for mye, på jobben, så jeg opprettet en ny G-mail-konto, fra jobben, (innimellom at jeg svarte, på telefoner, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.)):

PS 4.

Men den nye e-post-adressen, ble ikke hetende noe, med: ‘G-mail’, for et engelsk firma, hadde, (siden jeg fikk min første G-mail-konto, (da jeg bodde, i Sunderland), i 2004), vunnet en rettsak, sånn at G-mail, (etter 2005, eller noe sånt), måtte kalle sine e-post-kontoer, for noe med: ‘Googlemail’, i England:

PS 5.

Her kan man se, at jeg hadde mobilt bredbånd, (muligens med ubegrenset bruk, hvis jeg ikke tar helt feil), i Mandeville Street, (jeg måtte fakse inn Randstad-kontrakten min osv., for å få dette mobilt bredbånd-kortet, (som ikke brukte USB-porten, (som i ‘våre dager’), men en annen port, som jeg ikke husker nøyaktig, hva heter nå), som det fulgte med reklame for, da jeg kjøpte laptopen min, på PC-World, (på nyttårsaften, i 2005):

PS 6.

Etter at jeg fikk mobilt bredbånd, (mens jeg bodde, i Mandeville Street).

Så turte jeg, å sende e-poster, til Eva Joly, osv.

(Som på den tiden jobbet, i et norsk departement, av noe slag).

Siden at hu var kjent, for å stå opp, mot organisert kriminalitet, osv.

Jeg prøvde dette, siden at det liksom ikke hjalp, å kontakte politiet, om dette.

Jeg ringte politiet, mange ganger, fra Mandeville Street.

(Det var snakk om telefoner til Kripos og politiet i Oslo).

Men til ingen nytte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

4. mars 2016
Mer om PC

Jeg blogget jo litt, om den nye laptopen, som jeg kjøpte meg, tidligere denne måneden.

(For jeg fikk noen penger av Nav, som jeg ikke hadde ventet meg.

Og jeg fikk også pengene tilbake, for noen Doc Martens-sko, som jeg kjøpte meg, i februar, (var det vel)).

Og noe av det jeg blogget om, har jeg nå funnet ut mer om.

Denne laptop-en har nemlig ikke CD/DVD-spiller.

Og det fulgte heller ikke med en Windows-CD.

Men jeg har nå søkt litt, på Google.

Og noen skriver, at på de fleste laptop-er, så er det nå installert, en slags ekstra harddisk, istedet for å ha Windows-CD.

Så man trenger visst ikke Windows-CD.

Det fulgte ikke med brukermanual, med denne laptop-en.

Men jeg fant brukermanualen, på nettet.

Og det jeg må gjøre, hvis jeg får virus.

(Sånn at laptop-en blir, (mer eller mindre), umulig, å bruke).

Det er å trykke ‘alt+F10’, når laptop-en starter.

Og så kan jeg visst trykke en knapp, for å gjenopprette laptop-en.

(Sånn at den blir stilt inn, sånn som den var, da den var ny.

Det vil si uten virus, forhåpentligvis).

Så da trenger jeg visst ikke noe Windows-CD, for denne laptop-en.

Men det kunne kanskje ha fulgt med, en brukermanual.

Og virker dette ‘trikset’, tro?

Det får jeg eventuelt finne ut mer om, hvis jeg får virus, (på denne PC-en).

Vi får se.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://www.tomshardware.co.uk/forum/242195-44-restore-acer-laptop-factory-settings

PS 2.

Enda mer om dette:

http://mans.io/files/viewer/58974/29

PS 3.

Jeg mener å huske, fra da jeg jobba, for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (et sted jeg jobbet, fra høsten 2005 til desember 2006), at noen av de som ringte inn, for å aktivere, vel ville si det, at de hadde, en _recovery-partisjon_.

(Noe sånt).

Jeg kjøpte min forrige laptop, i desember 2005, (i England).

(For jeg hadde dårlig råd, den meste av tiden, som jeg bodde, i England.

Så når den ‘2005-laptop-en’ ble utslitt.

Så kjøpte jeg bare brukte, stasjonære PC-er).

Så dette er nok ganske kjent, dette med recovery-partisjon, (hvis jeg skulle tippe).

Det er bare jeg, som ikke har fått fulgt med.

Men ‘cluet’ her, er vel kanskje, å ha brukermanualen i sitt hjem, når PC-en får virus.

Da kan man bare slå opp, i brukermanualen, og lese, hva man skal gjøre.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Man bør også huske, å ta back-up, av viktige filer, (som bilder, osv.).

Men jeg har jo mine bilder, på Flickr.

Så jeg har jo back-up der.

(Selv om jeg kanskje burde hatt enda en back-up, av de bildene.

For hva hvis min Flickr-konto blir hacket.

Og noen sletter bildene?).

Og CV-en min, den har jeg jo, (ihvertfall vanligvis), på nettstedet mitt og også i noen e-poster, som jeg har, på G-mail.

Så for min del, så er jeg fornøyd, hvis jeg kan få PC-en til å bli, som den var, da den var ny.

(Hvis jeg får virus).

Det som skjer da, er at jeg må bruke Internet Explorer.

Og det programmet, er jeg ikke så vant med, å bruke.

(For jeg synes vel det, at andre browsere, er mer brukervennlige.

Noe sånt).

Men da bare laster jeg ned Firefox, for eksempel.

(For å si det sånn).

Så sånn pleier jeg å gjøre det, hvis jeg får virus.

Men andre folk, foretrekker kanskje, å gjøre det, på andre måter, (når de får virus).

Men man kan ihvertfall prøve, å tenke litt fremover, når man får en ny PC.

Hva gjør jeg, hvis jeg får virus, (og PC-en slutter å virke)?

Dette, (med virus), var ihvertfall et problem, (husker jeg), for en del år tilbake.

Jeg husker, at da jeg bodde, i Mandeville Street, (i Walton), fra 2005 til 2006, så var det en av mine ‘house-mates’ der, (Melissa M’Betsa), som stadig fikk virus, på PC-en, (som vel egentlig tilhørte ei Taru, fra Finland, som hadde flytta, til Irland).

Og da måtte jeg stadig tilbringe timer, (på mine fridager, fra Arvato), på Melissa sitt rom.

(Det var ihvertfall to dager, (med noen ukers mellomrom, vel), som jeg var, på Melissa sitt rom, (mener jeg å huske).

Og dreiv på, med ‘virus-fjerning’, (etter ‘ordre’, fra hu Melissa, da).

Mens hu var på jobb, var det vel).

Mens jeg prøvde å bruke, diverse anti-virus-programmer.

For å fikse PC-en, til Melissa/Taru, da.

Men til slutt, så gikk det ikke an, å bruke, disse anti-virus-programmene, lenger, (husker jeg).

(PC-en var umulig å få ren for virus.

Virket det som).

Og da måtte jeg bruke, en recovery-CD, (husker jeg).

Men da mistet jo hun Melissa, de filene hun eventuelt hadde, på PC-en.

Så det kan kanskje lønne seg, å tenke litt fremover, når man har hjemme-PC.

Hva gjør jeg, hvis jeg får virus?

Selv om det vel er mange år siden, at jeg selv, fikk noen sånne datavirus, (som gjorde at jeg måtte re-instalere), sånn som jeg husker det.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. august 2015
Jeg pleide å bruke Hotmail, før jeg fikk Gmail. Men etter at jeg flykta, til England, for andre gang, (må det vel ha vært), i 2005, så ble e-postene, på den Hotmail-kontoen sletta, pga. inaktivitet, (siden jeg ikke ville bruke min e-postadresse, på Taru sin PC, i Mandeville St., må det vel ha vært. Noe sånt). Og jeg hadde CV-en min, på Gmail, da jeg flytta, til Liverpool, (sommeren 2005), så da begynte jeg vel automatisk, å bruke Gmail, (istedet for Hotmail), fra internett-cafeer, (og på jobb osv.). Noe sånt

Gmail – RE: Test

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

RE: Test

Erik Ribsskog <eribsskog@hotmail.com>
Sun, Oct 10, 2004 at 11:26 PM

To:
eribsskog@gmail.com

Den er grei

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
To: eribsskog@hotmail.com
Subject: Test
Date: Sun, 10 Oct 2004 23:26:00 +0100 Bare tester Gmail

_________________________________________________________________
MSN Hotmail http://www.hotmail.com Med markedets beste SPAM-filter. Gratis! PS. Jeg så nå det. At Magne Winnem skrev, i en e-post, fra august 2005. At han fikk retur, fra Hotmail-kontoen min. Så den ble da kanskje ikke sletta, pga. inaktivitet likevel. Tenker jeg nå. (For jeg må vel ha brukt den Hotmail-kontoen, da jeg bodde i Kvelde, fra påsken 2005 til juli 2005. Hm). Kanskje noen sletta den Hotmail-kontoen, fra den laptopen, på Løvås gård (som jeg noen ganger brukte, selv om de ikke hadde bredbånd der), etter at jeg flykta derfra, på 35 års-dagen min, sommeren 2005. Men det tørr jeg ikke å si sikkert. Det kan være at den e-post-kontoen, ble sletta, på grunn av inaktivitet også. Hvem vet. Hm. Jeg husker ikke helt nå, hvor mye jeg brukte, den Hotmail-kontoen, våren og sommeren 2005, hvis jeg skal være ærlig. Så sånn er det. Bare noe jeg tenkte på. Men men. Mvh. Erik Ribsskog

29. september 2013
Enda mer fra Nordic Society i Manchester sin Facebook-gruppe

http://www.facebook.com/groups/2360215349/10150522343185350/

13. desember 2011
Det her er hu Taru Olaja, som jeg overtok rommet etter, i et bofelleskap, i Walton, i 2005, (etter å ha blitt tipset av Marianne Høksaas)

25. juni 2011
Jeg reinstallerte Windows på den stasjonære PC-en

I går og i dag, så har jeg blant annet drevet med å reinstallere Windows, på den stasjonære PC-en her.

Noe som har vært enklere sagt enn gjort, (for å si det sånn).

Jeg kan jo skrive litt om dette kanskje, siden jeg har jobbet for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (over telefon), drevet av Arvato, her i Liverpool, (fra august 2005 til desember 2006, var det vel).

Og dette begynte med det, at i den uka som hesteløpet Grand National var her i Liverpool, (husker jeg).

Altså for 2-3 uker siden vel.

Så begynte laptop-en å streike.

Jeg fikk ikke reinstallert på laptop-en, (som er fra 2005), men den ble for varm, og restartet, hele tiden, mens jeg forsøkte å reinstallere Windows, på den.

Så jeg kom meg ikke på nettet, siden jeg ikke lyktes med å installere Windows, på laptop-en.

(Enda jeg prøvde mange ganger).

Så jeg regnet med at den laptop-en hadde gått ‘ad undas’, og at den ikke ville virke mer.

Så jeg gikk til en dataforretning, like ved, her i en parallellgate, til Leather Lane, men kanskje 3-4 gater nordover da.

Og der fikk jeg tilbud om å kjøpe en ‘refurbished’, (opppusset), stasjonær PC, til 80 pund da.

(For jeg hadde en skjem, en LCD-skjerm, stående i leiligheten, for et firma, hadde bare satt fra seg den, i Leather Lane, (fordi ledningen var klippet av, antagelig under et innbrudd, hvor PC-ene ble stjålet kanskje?), og sånn som jeg tenker, så er LCD-skjermer noe dyrt, (jeg husker jeg kjøpte en sånn skjerm, i Sunderland, i 2004, som kosta mer enn 1000 kroner vel), så jeg tok vare på den skjermen.

Siden at da jeg bodde i Oslo, så pleide jeg å bygge PC-ene mine selv, så jeg har det nesten som en hobby, kan man si.

Så den skjermen ble nesten uimotståelig, må man vel si, siden den minte meg om en av mine tidligere hobbyer, da jeg bodde i Norge.

Men men).

Jeg tok med skjermen til butikken og, for jeg er arbeidsledig, og hadde nesten ingen penger.

(Hvis jeg hadde hatt mer penger, så hadde jeg heller kjøpt nye deler, f.eks. hos Maplin, og bygget meg en ny PC.

Sånn som jeg gjorde i Sunderland, høsten 2004, da jeg studerte ved universitet der.

Men men).

Og da måtte jeg komme tilbake dagen etter.

Noe jeg gjorde.

Og det viste seg at skjermen virket.

Så jeg måtte ikke ut med mer enn 80 pund.

(Som var det maksimale jeg hadde råd til cirka).

Og jeg ble den, (mer eller mindre), stolte eier av en Compaq Evo, som var cirka ti år gammel, kanskje.

Men men.

Compaq har visst i mellomtiden blitt kjøpt opp av Hewlett Packard, (HP), så dette er en historisk PC, (kan man nok si), det er nok helt sikkert.

Den PC-en jeg fikk var ikke et ‘tower’, men den var en sånn kontor-pc, som skal stå plassert under skjermen.

Så den kan vel kanskje nesten passere, til å ha i stua.

Under dekke av å være hjemmekontor.

(I motsetning til et tårn, som kanskje vel ser litt mer nerdete ut?)

Hvem vet.

En sånn kontor-PC er kanskje enklere å ha, i forbindelse med rengjøring, i stua, for den PC-en står på bordet, (som en laptop), mens et tårn kanskje ville vært naturlig å satt på gulvet.

(Så jeg fikk kanskje den riktige typen PC, til min situasjon og leilighet.

Hvis man skal tenke sånn.

Det er nok mulig.

Hvem vet).

Jeg hadde satt minstekravene, til ytelse, på den ‘nye’ PC-en, til å være som laptopen.

Altså 512 MB minne, og cirka 40 GB harddisk.

Og at PC-en hadde en gyldig Windows-lisens.

(Noe man kan se, ved at det står et klistremerke, på PC-en med en Windows produktnøkkel, på 5 grupper av 5 tegn).

Da jeg kom hjem, så viste det seg, at det ikke fulgte med en Windows gjennopprettelses-CD.

Og jeg husker fra da jeg jobba på Arvato sin Microsoft-aktivering.

At mange kunder ringte om dette.

Og da ba vi de ringe Compaq, og be de sende, en ‘replacement’-CD.

Det prøvde jeg.

Jeg kontaktet HP da, som har tatt over Compaq.

Men deres kundeservice, bare sa det, at Microsoft har sluttet å gi kundeservice, til Windows XP, så det hadde de, (HP), også sluttet å gjøre.

Så jeg fikk ikke noe CD, av Compaq/HP.

Jeg fant også ut at den PC-en, gikk veldig tregt, og at den kun hadde 256 MB minne, (RAM), og ikke 512 MB, som jeg hadde blitt lovet.

En annen ting, (som jeg syntes var litt nedtur), var at det bare fulgte med en CD-rom spiller.

Og ikke en DVD-spiller/brenner, eller i det minste en CD-brenner.

Men men.

Men jeg hadde sagt at jeg hadde cirka 90 pund, som jeg kunne bruke.

Og jeg måtte betale 80 pund.

Og fikk da også med et nytt tastatur, (tror jeg det må ha vært, for jeg så igår, at de solgte sånne tastatur, nye).

Så jeg gikk ikke å klagde, med en gang, ihvertfall.

En annen ting, som jeg syntes var litt ‘lugubert’, var at jeg ikke fikk med kvittering.

Men men.

Det var en blond kar, i 40-åra, som jeg bestilte PC-en av.

Og da jeg hentet PC-en, så var det også en mørkhåret mann, i 50-åra kanskje, i lokalet.

(Som virket som at han jobbet der, eller følte seg hjemme der, ihvertfall).

Men men.

Jeg ble etterhver mer og mer irritert, over at PC-en gikk treigt.

Og jeg fant en 512 MB minnebrikke, på E-bay, som jeg bestilte, for 2-3 pund, tidligere denne uken.

(Men som jeg ikke har mottatt enda).

Jeg sjekket priser på Maplin, og dette er en sjelden RAM-type, (266 MHZ, DDR-RAM, 2100 et eller annet), så de skulle ha 29 pund, for en 512 MB minnebrikke.

Og 19 pund, for en 256 MB minnebrikke.

Og det ble litt dyrt, fant jeg ut.

Og de skulle også ha 29 pund, for en CD-brenner.

Så 60 pund for dette, det hadde jeg ikke råd til.

Siden jeg er arbeidsledig.

Så jeg bestilte RAM på E-bay da, til en tiendedel av prisen, kanskje.

Men, det tar litt tid, virker det som.

Og på mandag, så var det helligdag, (May Day, som faller på den første mandagen i mai vel, hvert år), her i England.

Og den databutikken var stengt på lørdag.

Men på tirsdag, så var den åpen.

Og jeg forklarte problemet.

Til en ny kar der, en med kort blondt hår, i 30-40 åra vel.

Og det var, at hva skulle jeg gjøre, hvis jeg fikk virus?

Jeg hadde ikke lyst til å dra med hele PC-en i butikken deres, for å reinstallere.

Og kanskje vente i dagesvis, på å få PC-en tilbake.

(Siden jeg skriver blogg, og er aktiv på irc, osv).

Så jeg sa det, at enten, så trengte jeg en Windows-CD, (media, som vi kalte det på Arvato), ellers så trengte jeg en CD-brenner, sånn at jeg kunne laste ned riktig media, fra PirateBay, (noe som høres ulovlig ut, for noen kanskje, men som faktisk er lov, hvis den versjonen ikke er ‘cracket’, og man har en gyldig produktnøkkel).

Han karen, i butikken, sa at han kunne ikke gi meg en CD, for disse PC-ene kom med Windows ferdig installert.

Dette syntes jeg var litt dumt.

For sånne her PC-er, (og laptop-er), de kommer jo med en ‘recovery’-CD.

(Som f.eks. fulgte med Fujitsu-Siemens laptop-en min, som jeg kjøpte i 2005, her i Liverpool).

Så jeg sa det da.

Og da svarte han karen, at disse PC-ene var kanskje 10-12 år gamle, og at de recovery-CD-ene, hadde forsvunnet, i mellomtiden.

Men men.

Jeg forklarte det, at jeg hadde jobbet for Bertelsmann/Microsoft, og at det var bare å kopiere en CD, (media), så lenge lisens-klistremerket, var på PC-en.

Men han begynte å spørre om jeg visste hva OEM var.

Og da forklarte jeg, at en OEM-lisens, følger hovedkortet.

(Noe vil lærte veldig nøye, på Arvato).

Men det var visst bare tull da, skjønte jeg.

(En OEM-lisens, var visst noe butikker brukte for å reinstallere Windows, ifølge han databutikk-karen.

Men det er bare tull, mener jeg.

En OEM-lisens, er en sånn lisens, som man har, hvis man kjøper en PC, med Windows ferdig installert på.

Og som da har et klistremerke, med en Windows produktnøkkel, enten på oversiden, (hvis det er en stasjonær PC), eller på undersiden, (hvis det er en laptop).

Og disse lisensene følger med det hovedkortet, som er inne i den ‘boksen’ da, som klistremerket står på.

Så hvis man oppgraderer, til et nytt hovedkort, så slutter den lisensen å være gyldig.

Unntaket var, (husker jeg), hvis det hadde vært feil på hovedkortet, (og at det da hadde gått i stykker), og dette så ble byttet, med et likt, (eller tilnærmet likt), hovedkort.

Sånn at det ikke var for å oppgradere, men for å få maskinen til å fortsatt virke.

Da pleide vi å aktivere, sånn som jeg husker det.

At vi hadde en muntlig instruks, (eller hva man skal kalle det), om å aktivere i sånne tilfeller.

Selv om dette kanskje varierte litt i perioder.

For jeg jobbet jo der i cirka et og et halvt år, og under den tiden så ble det jo for eksempel byttet ut, både på Team Leadere og Senior Team Leadere, på MSPA-kampanjen.

Så den ‘løpende instruksen’, (eller hva man skal kalle det), for aktivering, kunne variere litt da.

Men men.

Så sånn var det).

Så jeg og han eieren, (eller hva han var), i databutikken.

Vi ble ikke helt enige, om hva en OEM-lisens var.

Og angående om det var ulovlig, å bare kopiere en CD, (media), hvis man hadde en gyldig lisens.

(Noe jeg mente det ikke var).

Men men.

Men han karen, i databutikken, han tilbydde meg, å få kjøpe en CD-brenner, fra en av de andre, gamle PC-ene, (et hvitt tårn), som de hadde stående der, for 5 pund.

Og det er billig, visste jeg.

For det hadde jeg allerede sjekket på Ebay.

Og CD-brennere, de koster gjerne 3-4 pund, (på EBay), bare i porto.

Og da slapp jeg all ventingen, og jeg slapp det, å bli mast på av postmannen osv., når den pakken dukket opp i posten da.

(Og risikoen for å bli lurt, på EBay, for det er visst en del krøll, noen ganger, med noen av de som selger der.

Selv om det vel da er mulighet å få pengene sine tilbake).

Men men.

Jeg fortalte også det, at jeg hadde blitt lovet 512 MB minne.

Men at PC-en bare hadde 256 MB minne.

Jeg så at det stod en lik Compaq EVO PC der.

Og han karen i databutikken, åpna den PC-en.

Og den var det også bare 256 MB minne i.

Så jeg fikk da, gratis faktisk, en ny 256 MB minne-brikke.

(Sånn at PC-en nå er på 512 MB RAM.

Siden det er to porter, for RAM-minne.).

Dette er DDR-minne.

Så den er ikke så kronglete.

Som en annen type RAM.

Hvor det må være to like minnebrikker for å virke.

Så når jeg får den 512 MB minnebrikken, (som jeg kjøpte på EBay, for litt over 2 pund), i posten.

Så kan jeg bytte ut en av de 256 MB minnebrikkene, med den.

Og da vil jeg få 512 MB + 256 MB minne.

Dvs. 768 MB minne vel.

Og det er jo mer enn laptopen.

Så det blir luksus, (eller hva man skal kalle det).

(Selv om dette kanskje er lite, i forhold til hva PC-er, som blir solgt nye, i år, har av minne.

Men jeg bruker ikke PC-en til å spille på.

Så 768 MB minne, burde være nok for meg, tror jeg.

Jeg er jo vant med å ha 512 MB minne, på laptop-en så.

Men da jeg bare hadde 256 MB minne, på den stasjonære, (som jeg skriver på nå).

Da gikk den så tregt, at jeg fikk vondt i armene, av å skrive på tastaturet.

For den hang hele tiden, og reagerte så sent, (må man vel si), at det ble sånn, at jeg trykte hardere, på tastene, på tastaturet, (tror jeg det må ha vært), siden jeg ikke så at PC-en reagerte, med en gang.

Så jeg sånn muse-arm, eller ‘tastatur-arm’, (eller hva man skal kalle det), av å bare å ha så lite minne, som 256 MB.

Mens nå er det bedre, med en gang, å skrive, nå i dag, med 512 MB minne, merker jeg.

Så det var litt luksus.

Det gikk greit å sette inn den nye minnebrikken, og den nye CD-brenneren.

Selv om det kanskje er litt dårlig lys, her i stua, til å drive med sånt.

Men jeg fikk det til etter litt krongling da.

De minnebrikkene kan være litt vanskelige å få klikket akkurat riktig på plass.

Og det var kanskje litt nære på, at en av de minnebrikkene brakk, da jeg prøvde å sette en av de litt feil vei først, tror jeg.

Men det gikk greit til slutt.

Ikke dårlig.

Det som skjedde så, var at jeg fikk et slags virus, (med en gang), vil jeg nesten si.

Det ‘viruset’ het ‘XP Home Security’.

Og var noe greier, fra Microsoft, tror jeg.

Som jeg uten å mene det, klarte å starte, under der hvor Firewall-en, og automatiske oppdateringer, er.

Det ‘skjoldet’, ved siden av klokken, nederst i høyre hjørne, på skjermen.

Den XP Home Security, var skikkelig plagsom, og sa at jeg hadde virus, både her og der.

Den ville at jeg skulle betale en del dollar, til Microsoft, for at programmet skulle virke.

(Det holdt ikke å ha en gyldig Windows produktnøkkel.

Men måtte også ha en gyldig XP Home Security-lisens.

Men men).

Så den maste noe helt forfærdelig, her i går.

(Vil jeg si).

Og den var umulig å slå av.

Men det var en ting.

Jeg kom meg ikke på nettet.

Den XP Home Security, fikk både Chrome, Firefox og Internet Explorer, til å slutte å virke.

Så jeg tenkte jeg skulle søke, på Google, om hvordan jeg kunne slå av den XP Home Security.

(For PC-en virka noenlunde greit, selv om det var noen virus.

Det er ofte noen virus, på PC-en, i våre dager, hvis PC-en er koblet opp mot internett, (vil jeg si)).

Men XP Home Security, lammet all internett-bruken min.

Så jeg måtte bare gi opp.

Så XP Home Security, var som et virus, for meg, her i går, ihvertfall.

(Jeg vet ikke om dette er noe fra Microsoft, eller om det er noe svindel?

Hvem vet).

Jeg bestemte meg ihvertfall for å reinstallere.

Jeg hadde lastet ned 3 Windows XP Professional CD ‘image’, fra PirateBay, for å være sikker, på at et av de ville passe, til min produktnøkkel.

(Siden det er snakk om forskjellige versjoner.

2002 vel.

Og Service Pack 1.

Og Serice Pack 2, (og kanskje Service Pack 3), og sånn.

Noe sånt.

Uten at jeg husker alle Windows XP-versjonene i huet.

Men det er en del forskjellige versjoner da.

Og det er OEM og fullversjon-lisenser.

Og det er også forskjellige språk-versjoner.

Så jeg tenkte det var best å laste ned de jeg syntes så mest riktige ut.

For ellers så stod jeg der uten CD, tenkte jeg).

Så fant jeg en versjon av Nero, (CD brenner program), som egentlig hørte til laptop-en, da den var ny, i 2005, (en OEM-versjon altså).

Men jeg må innrømme at jeg brukte det programmet likevel, på denne PC-en, fordi jeg er så vant til å bruke NERO.

Så brente jeg tre CD-er da, som ‘image’.

(For da kan PC-en starte fra de CD-ene.

Og jeg kan installere, fra de.

Når jeg brente de iso-versjonene, (som det heter), fra PirateBay, som ‘image’, på Nero, så blir dette system-disker, (som vi kalte det i gamle dager, ihvertfall, da jeg gikk på datalinja, på Gjerdes VGS., system-disketter, kalte vi vel de diskettene som vi formaterte ved at vi skrev en ‘S’, (for systemdiskett vel), etter Format-kommandoen i MS-DOS da, (forløperen til Windows), i skoleåret 1988/89, husker jeg.

Men men).

Så bare formaterte jeg hele harddisken, for jeg var så lei av virus og XP Home Security.

Så jeg orka ikke tanken på å bruke noen filer fra den harddisken.

Det ville nok bare blitt surr, tenkte jeg.

Mye bedre å ha en helt ny installasjon, enn å knote på et sånt infisert Windows-system, tenkte jeg.

Men jeg gjorde en veldig dum feil, viste det seg.

Etter at jeg installerte Windows.

(Jeg hadde tre nye Windowser, som jeg lastet ned fra PirateBay, siden jeg hadde en gyldig lisens, så er det greit, har jeg skjønt.

Så lenge jeg bruker min egen produktnøkkkel).

Jeg hadde også Windows-en til laptop-en.

Og også en brent Windows XP, med en produktnøkkel, skrevet på CD-en.

Og den var nok fra høsten 2005, tenker jeg nå.

For den må jeg har brukt, for å formattere den PC-en til hu Taru.

Som hu lot stå igjen, i Mandeville St., på det rommet jeg overtok, da hu flytta til Irland, høsten 2005.

En Packard Bell PC vel.

For det tok litt tid, før jeg skjønte det her med Windows OEM-lisenser helt.

Fra jobben.

Og klarte å koble dette, til den Packard Bell PC-en, til hu Taru Olaja, vel, som stod igjen etter henne, på det rommet, som jeg begynte å leie, etter henne.

Fordi min kollega, Marianne Høksås, på Arvato, (som lærte meg opp), hu fortalte meg det, at det ble ledig plass i bofelleskap, i Walton, etter hu Taru, høsten 2005.

Jeg hadde flykta fra mordforsøk i Kvelde, og bodde på hostell, her i Liverpool.

Og måtte begynne å søke jobber, for politiet ville ikke hjelpe meg.

I forbindelse med å etterforske mordforsøk, og at jeg hadde overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Hverken Kripos, (som jeg ringte), eller Merseyside-politiet, ga meg noe hjelp.

Så jeg måtte bare begynne å jobbe.

Enda jeg kanskje trodde det, at politiet hadde noen sånne egne program, for folk som var forfulgt av ‘mafian’, (hvem det nå egentlig var), osv.

Men så ikke.

Og de ville ikke etterforske mordforsøk engang.

Men men.

Så jeg hadde ikke lagt merke til den produktnøkkelen, på PC-en til hu Taru.

Og jeg fant ikke noe recovery-CD, til den PC-en, på rommet til Taru.

(Som jeg kan huske, ihvertfall).

Så det var kanskje litt rart.

Tenker jeg nå.

Var den PC-en stjålet eller.

Siden det ikke var noen recovery-CD, (som jeg kunne finne ihvertfall), på rommet til Taru.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Den PC-en ble ihvertfall full av virus, så jeg lastet ned en Windows CD.

Eller.

Det var vel sånn, at jeg var vant til å ha Windows, i Norge, og i Sunderland.

Så jeg lastet ned en Windows XP Home-versjon, (cracket, innrømmer jeg), fra nettet.

(Fra Emule kanskje?).

For jeg fikk lov å bruke den PC-en.

(Som resten av bofelleskapet.

Jeg måtte la døra mi stå ulåst, siden ‘alle’ var vant til å få bruke den PC-en.

Så en svær australier, som også bodde der, (Steven Norris vel), brølte en av de første dagene, som jeg bodde der, at den PC-en pleide de å bruke, når hu Taru var på jobb.

Så da ville de bruke den, når jeg var på jobb og.

Og da var det ikke lett for meg å nekte.

Når jeg var helt fersk der, og dette var noe av det første, som ble pratet om der.

Så det var ikke så privat, dette stedet jeg bodde først, i Walton.

Men hu Melissa, sa, like før jeg kjøpte laptop-en.

At hu hadde kjøpt PC-en av Taru.

Så da fikk jeg beskjed av Melissa, om å flytte den PC-en, ned på hennes rom.

(Siden hu nå eide den PC-en).

Noe jeg gjorde, med både gode og dårlige følelser.

For jeg mistet da muligheten til å bruke den PC-en.

(Som jeg var vant til).

Men jeg kunne nå låse døra.

(Noe som var digg, å slippe å ha australiere og britiske ungdoms-jenter, (Melissa og spesielt hu Janine England, fra Dover), flyende inne på rommet mitt, til alle døgnets tider.

For å bruke PC-en til Taru da.

Så jobba jeg mye overtid, før jul, i 2005.

(For vi fikk ekstra betalt, for overtid også, i den perioden, noe som var ganske sjeldent vel, på Arvato).

Så kjøpte jeg den laptop-en da, (som jeg publiserte kvitteringen for, på bloggen, i går, var det vel).

På nyttårsaften, i 2005.

Så det var bare noen uker, at jeg ikke hadde PC der.

Selv om jeg ikke likte så bra, å bruke PC-en til Taru.

For det var jo liksom ikke min PC.

Og alle hadde tilgang til den.

Så folk kunne jo da finne ut, (ved å sjekke ‘History’, på Internet Explorer, for eksempel), hva jeg hadde lest om.

Det testet jeg selv.

Og da så jeg at han australieren, han hadde lest om hårfjerning, på ryggen.

(Så jeg i History, etter at han hadde brukt PC-en).

Men men.

Så sånne ting, kan jo være litt flaut.

Så hvis jeg hadde søkt mye om ‘mafian’, der, så hadde kanskje de andre i bofelleskapet, fått sjokk, hvis de hadde sjekket ‘History’, mer eller mindre, tilfeldig.

Men men.

Så sånn var det.

Men uansett hvilken Windows jeg prøvde, i går natt/i dag morges.

Så kom jeg meg ikke på nettet.

For jeg trodde at den PC-en skulle være ‘Plug and Play’.

Men Windows fant ikke skjemen og ikke nettverkskortet og noe annet nettsverk-greier, som vel var ‘Ethernet-controller’, eller noe.

Så jeg satt her med en skjerm, i fire farger vel.

(Altså med kjempedårlig kvalitet).

Og uten sjangs til å komme på nettet.

Uansett hva jeg gjorde under ‘Nettverks-innstillinger’.

Så jeg hadde flaks.

For jeg tok fram laptop-en igjen.

Fra over varmtvannsberederen der.

(Hvor jeg har en slags ‘rote-hylle’).

Men men.

Og satt den oppå badekaret.

Hvor det var ganske kjølig.

Og satt det vifte-brettet, under den.

Og da fikk jeg innstallert Windows på den laptop-en igjen.

Utrolig nok.

Så måtte jeg finne noen drivere, på Hewlett Packard sine nettsider.

Og så måtte jeg laste de over, på en memory-stick, som jeg har, (som jeg kjøpte sammen med laptop-en).

(For jeg har gått tom, for tomme CD-er nå og.

Jeg hadde bare tilfeldigvis noen liggende.

Nok til å brenne tre versjoner av Windows XP Professional, igår).

Men men.

Og så funka heldigvis nettet da, på den stasjonære PC-en også.

Så nå funker den PC-en, (som jeg skriver på nå), ganskje greit, virker det som.

Og nå virker laptop-en også.

Så nå sitter jeg med to PC-er her.

(Selv om den laptopen ikke er så godt skrudd sammen nå.

For jeg har sett litt på delene til den, for å se om jeg kunne bruke noen av de, i den nye PC-en.

Noe som ikke funka.

Men men).

Så jeg får se hvordan jeg gjør det med laptop-en.

Den har en uvane, at den går ned veldig lett, pga. overopphetelse.

Og den har noen dårlige sektorer, på harddisken.

Så det får jeg se ann litt.

Kanskje jeg finner en billig harddisk, til den, på EBay.

Og kan bruke den som en vanlig laptop.

(Hvis jeg trenger det).

Den er litt slitt, i ‘lakken’, der hvor jeg har sittet og holdt hendene, mens jeg har skrevet 12-13.000 bloggposter, på johncons-blogg.

Så det blir kanskje litt for flaut, å ta den med ut av huset.

Det er mulig.

Men jeg får tenke mer på det her, ihvertfall.

Men nå funker ihvertfall begge PC-ene.

Utrolig nok.

Jeg var litt redd for at jeg måtte gått tilbake til den databutikken enda en gang.

Og det hadde vært litt flaut, eller ihvertfall upraktisk, frykter jeg.

Bedre å klare seg selv vel.

Så jeg hadde flaks.

Jeg tenkte også den tanken, at jeg kunne ha gått i bokhandelen, (WH Smith).

Og sett i datablad-hylla der.

Og kanskje funnet et datablad, hvor det fulgte med en versjon av Linux?

Noen fortalte meg, (på irc vel), at Linux nå skulle være ‘Plug and Play’.

Kanskje en Linux-distro, (som det vel heter), hadde klart å funnet skjermkortet og nettverkskortet, på denne Compaq Evo-en?

Jeg var inne på tanken ihvertfall.

Spesielt siden jeg hadde det ‘virusangrepet’, fra XP Home Security, rimelig friskt i minne.

Så jeg vurderte sterkt her, å gå over til Linux.

Men nå fikk jeg aktivert, (over internett), og alt mulig, tidligere i dag.

Og alt funker bra nå da, på begge PC-ene, må jeg vel si.

Så da tror jeg at jeg holder meg til Windows, enda litt lenger.

Jeg får se det ann, ihvertfall, om den ‘fæle’ og masete, (vil jeg si), XP Home Security, dukker opp igjen.

Om jeg prøver å bytte til Linux, eller ikke.

Jeg mistenker at det kan være vanskelig å finne enkelte drivere, til Linux.

Derfor er jeg fortsatt litt skeptisk.

Til det å begynne å kjøre Linux, istedet for Windows, på min ‘hoved-PC’.

Så det venter jeg med, isåfall.

Men hvis jeg ser mye mer til den XP Home Security, og den masinga om dollar, og hvis den begynner igjen, å sperre browserne.

Sånn at de var umulig å bruke.

Da veit jeg ikke hva jeg gjør.

Da er det mulig at jeg forsøker ihvertfall, å emigrere til Linux.

Men jeg får lage noen backup-er her og sånn.

Av drivere og riktig Windows CD/media, (og det som er).

I tilfelle CD-en slutter å virke, eller jeg f.eks. mister den minnebrikken.

(De CD-ene er fra en sånn pund-butikk vel, så de er ikke noe kjent merke, eller noe, så.

Men men).

Så det var litt styr, det er helt sikkert, å få reinstallert Windows her, på den nye PC-en.

Men nå har jeg ihvertfall ‘min’ installasjon, (og ikke databutikken sin).

Og jeg har en Windows-CD som jeg kan bruke som recovery-CD, hvis jeg får virus.

Og jeg har nettkort-drivere, til den ‘nye’ Compaq/HP Evo PC-en.

Så nå har jeg litt bedre kontroll her.

Og PC-en går heller ikke så treigt nå.

Så det er litt luksus, (som vel ØA og/eller Glenn Hesler, pleide å si, på 90-tallet, eller noe, vel).

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Ja, nå tenkte jeg mer på det her.

Og jeg lurte vel også litt på det, i 2005, om hu Taru hadde klart å ta med seg den Windows CD-en, til Packard Bell PC-en, til Irland.

Det var kanskje derfor jeg lasta ned en ny Windows, (cracket), fra nettet.

For jeg fortalte vel de andre, i bofelleskapet, at jeg hadde studert data, i Sunderland og Oslo, osv.

Så de ville vel blitt sure på meg, hvis den PC-en ikke virka.

Og jeg ble flere ganger bedt om å fikse på PC-en til hu Melissa.

Når hu hadde fått virus.

På den tidligere PC-en til Taru.

Som da stod på Melissa sitt rom.

Og det var ikke alltid jeg klarte å fjerne virusene.

Og da er det mulig at jeg reinstallerte, med den Windows CD-en, som jeg lasta ned.

For den første tida, som jeg jobba på Arvato.

Så skjønte jeg kanskje ikke helt, det med det klistremerket med lisensnøkkelen osv.

Jeg ble bare liksom ‘programmert’ til å gjøre jobben sånn og sånn.

Vi ble vel ikke vist hvordan det klistremerket så ut og sånn, tror jeg.

Så jeg var kanskje ikke vant til å se etter det.

Jeg kan ihvertfall ikke si det, at jeg husker nå, om den PC-en til Taru, hadde et sånt klistremerke, med produktnøkkel på.

Det la jeg ikke merke til, dessverre.

For jeg var vel litt prega av det her med ‘mafian’ og mordforsøk, osv.

Så jeg har vært litt stressa, denne tiden i England.

Men, for å forklare det sånn.

Så prøvde jeg å være ordentlig, til og med når det gjaldt Windows-lisenser.

For kulturen i Norge, er sånn, (har jeg lest i aviser osv., vel), at ‘ingen’ bryr seg om, om man har en gydlig lisens, til programvaren, eller ikke.

Så kanskje amerikanerne tuller med meg, (og de andre på Arvato MSPA), for å hevne seg, siden mange i Norge, ‘jukser litt’, på Windows-lisensen?

Det skulle ikke forrundre meg.

Men da jeg studerte i Sunderland, i 2004, så kjøpte jeg meg en Windows-lisens, i databutikken ved Stadium of Light der, høsten 2004, da jeg bygget meg min egen PC.

(Selv om jeg ikke kjente de lisens-reglene så bra da, og visste hva OEM var, osv).

Men jeg ringte Erik, fra Trøndelag, (som jeg senere ble kollega til), fra Kvelde.

Og han lot meg installere, den Windows-en, fra Sunderland, da jeg ringte for å aktivere.

Til Arvato Liverpool, våren/sommeren 2005.

Uten at jeg husker om det var en fullversjon-Windows, eller en OEM.

Sannsynligvis en OEM vel.

For Grete Ingebrigtsen og onkel Martin, fikk en rimelig gammel PC, av noen i Nevlunghavn, som de satt meg til å skulle skru på da.

Og få til å virke da.

Så det virker kanskje litt rart, i ettertid.

Men men.

Så sånn var kanskje det.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Det ‘XP Home Security’.

(Som jeg fikk på PC-en, her i går).

Det er forresten et ekte virus.

Og aldeles ikke noe fra Microsoft.

(Så jeg nå).

Selv om det viruset virka veldig proft laget, må jeg si.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://www.precisesecurity.com/rogue/xp-home-security-2011/

PS 5.

Jeg skreiv det, at kulturen i Norge, er sånn at man gjerne jukser litt, når det gjelder å ha lisensene i orden, for programvare.

At man ikke tar sånt så nøye.

(Kanskje fordi det har vært vanlig å kopiere musikk med kassettspiller, osv).

Et eksempel på dette, kan kanskje være noe som jeg kom på nå.

Som skjedde skoleåret 1988/89.

Mens jeg og Tim Jonassen og Fred Bing vel.

Vi gikk rundt i Gågata i Drammen.

I forbindelse med en spisepause, eller noe kanskje, på Gjerdes VGS.

Hvor vi gikk på datalinja.

(Den skolen var like ved Gågata i Drammen, og vi hadde ikke kantine, så det hendte vi spiste, på kafeteriaer, i Drammen sentrum da, f.eks.).

Og da gikk vi innom en tippe-kiosk, i gågata, for å kjøpe cola eller VG kanskje.

Også fikk vi lov å se på tippeprogrammet, som han hadde, på en PC-der.

Siden vi gikk på datalinja.

Og da stakk vi på Laurizen bokhandel vel.

Rett over gågata.

Og kjøpte noen disketter vel.

Og så kopierte vi tippeprogrammet hans.

(Uten at han i tippekiosken, i Gågata, visste det).

Så vi var litt sleipe.

Også så vi på det tippeprogrammet hans, i datasalen da.

Hvor vi var nesten halvparten av timene vel, siden vi gikk på datalinja, (eller Informasjonsbehandling, som det formelt het da).

Så vi hadde ikke så bra holdninger, til sånt.

Men dette var i skoleåret 1988/89 da.

Så kanskje noen kriger/tuller med nordmenn, siden vi ikke tar dette med programvare-lisenser, så nøye, tradisjonelt?

Hvem kan dette være?

Den albanske mafiaen, (som vel amerikanerne kaller ‘sine’, eller noe).

Johanitterordenen?

Illuminati?

Hm.

Hvem vet.

Det er dette jeg tenker litt på nå ihvertfall.

På hva det egentlig er som foregår.

Men det er mulig jeg tar feil.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, dessverre.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 6.

Hvorfor jeg handla i databutikken ved Stadium of Light, da jeg studerte i Sunderland?

Jo, fordi jeg lurte, før jeg dro fra Oslo, i 2004, om det ville gå greit, å bygge min egen PC, i Sunderland.

(For den gamle PC-en min hadde et gamelt hovedkort, så jeg gadd ikke å ta med den PC-en til England.

Den var moden for utskifting).

Så jeg sjekka på Google vel, (før jeg dro fra Oslo), og skreiv ned adressen, til den databutikken.

Og tok taxi dit da, en av de første dagene, i Sunderland.

Men jeg husker nå.

At jeg hørte at en godt voksen kar.

I Sunderland.

Ved databutikken der, og ved Stadium of Light da.

Prata om meg, bak ryggen min, (til en annen brite da), om at han ikke ville ha studenter der.

(Av en eller annen grunn).

Så kanskje det var noe slags mafia?

Hvem vet.

Bare noe jeg kom på nå.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

4. mai 2011

FreeLiveFooty, det meldte jeg meg visst på i mars 2006. For jeg satt bare aleine på rommet mitt, i 2006. For hu Melissa, prøvde få ‘overtaket’ på meg

Gmail – Welcome to FreeLiveFooty!

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Welcome to FreeLiveFooty!

FreeLiveFooty

<webmaster@freelivefooty.com>

Sat, Mar 25, 2006 at 12:14 PM

To:

erik.ribsskog@googlemail.com

Dear johncons,

Thanks for registering at FreeLiveFooty! We are glad you have chosen to be a part of our community and we hope you enjoy your stay.

All the best,

FreeLiveFooty

PS.

Hvordan prøvde hun Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe vel, opprinnelig), å få overtaket på meg, lurer kanskje noen.

Jo, for eksempel, så var det sånn, at hu, på slutten av 2005 en gang vel.

Da fortalte hu meg, at hu hadde blitt kjent med Everton-spillerne Joseph Yobo, Tim Cahill og Marcus (Bent).

Og hu var vel først sammen med Tim Cahill, tror jeg, og så med Joseph Yobo, en god del lengre.

Men jeg vet ikke om dette var sant, for jeg holdt meg bare på rommet mitt.

(Unntatt de første to-tre månedene der, da var jeg ganske sosial, og holdt meg mye i loungen der, og så på TV, og drakk øl, og spiste ferdigpizza, (såkalt ‘papp’-pizza).

Men jeg ble mer og mer skeptisk til de andre folka som bodde der da, så til slutt så bare ‘murte’ jeg meg inne på rommet mitt der, liksom.

Så sånn var det).

Men hu fortalte meg at hu og Joseph Yobo hadde ligget i rommet under meg da, og sånn.

Og han australieren som bodde over gangen for meg, (Steven Norris), hadde visst fått hilse på Tim Cahill, husker jeg overhørte at han takket hu Melissa for en gang, mens jeg var i, eller i nærheten av, rommet mitt der, eller noe.

Men da var det sånn, som at hu Melissa, venta seg, at jeg liksom skulle gjøre alt hu ville, eller noe.

(At hu forventa seg, at jeg da liksom skulle bli som en slags slave for henne).

Siden hu kjente de her fotballspillerne.

Og jeg fant aldri ut om dette her med fotballspillerne, egentlig var sant, eller ikke.

Men men.

For jeg var bare på rommet mitt.

For jeg ville ikke være slaven til hun Melissa liksom, som hadde en tøff kar, på besøk, som ligna på Snoop Doggy Dog osv., en gang, (og som jeg mistenkte var kriminell).

Og hu gikk alltid på døra mi og skulle tigge om ting da.

Og hu stod på kjøkkenet en gang toppløs og sånn.

Hun betalte nesten aldri noe strøm.

Hun, (eller noen andre), rappa maten min i fryseren.

Hu Melissa ville ha PC-en som stod på rommet mitt, og sa hun hadde kjøpt den av hu finske Taru, som bodde der før.

Men det sendte hu Taru seinere e-post om, at hu ville ha PC-en sin, så det stemte nok ikke.

Det var da jeg kjøpte laptop-en, på slutten av 2005, etter at hu Melissa hadde fått meg til å flytte den PC-en, (som egentlig tilhørte Taru), ned på rommet sitt.

Etter å ha fortalt meg, (en løgn?), om at hun hadde kjøpt den PC-en av Taru.

Og hu Melissa fikk også ei slektning av seg, ei dame, til å kikke inn på rommet mitt, for å spionere på noe, husker jeg.

Hu fortalte også at hu hadde fått en dyr bil, av Joseph Yobo.

Og lurte på hva jeg rådet henne å gjøre.

Jeg rådet henne til å forsikre bilen.

Jeg måtte også fjerne virus for henne, på Taru sin (gamle) PC, som stor på rommet til Melissa da, etterhvert.

Det skjedde vel ihvertfall to ganger, at hu Melissa ba meg fjerne virus.

Og den andre gangen var det så mye virus/trojaner, at jeg måtte formatere PC-en hennes, (eller om det var Taru sin PC).

Hu kom på døra mi for alt mulig, og det gjorde også hu andre jenta som bodde der, da hu Taru og Marianne Høksås på Arvato, fortalte meg at det var ledig rom der.

Hu Janine England, hu var også på døra mi hele tida, og skulle ha røyk og sånn.

Og hu heiv en gang ut tøyet mitt av tørketrommelen, på kjøkkenet, og heiv det på gulvet, for at hu skulle bruke tørketrommelen.

Noe sånt.

Så det var ikke noe koselig å bo der, i Mandeville St.

Jeg kunne ha fortsatt i hele kveld, om alle de ‘ujavne’ tingene, som skjedde der.

Så jeg lurte fælt på, om jeg skulle kjøpe bil, (og dra på besøk til Norge), for arven min fra grandonkelen min i Holmsbu, eller om jeg skulle få meg en ny leilighet.

Og jeg bestemte meg etterhvert for det siste.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

5. februar 2011