johncons

Stikkord: Taterne

  • Min lillesøster Pia og stesøster Christell sin barneskole-lærerinne (Inger Margrethe Wøien) er visst død. Kondolerer

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/bilder/1985-6-klasse-a/

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er Christell i en slags tater-familie (Brekke/Humblen/Snoghøj-familien) som stjal min far og Pia, og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.

    Så jeg har aldri hørt et ord, om hu lærerinna.

    (For jeg spiste middag borte hos min farmor, på Sand, hver dag etter skolen.

    Og hadde ikke så mye med mine søstre å gjøre).

    Men man kan vel se på dødsannonsen, at hu lærerinna nok var en sånn: ‘Make love not war’-hippie/raddis.

    (Hu har hjerter istedet for kors liksom (øverst på dødsannonsen).

    For å si det sånn).

    Og jeg lurer på, om Christell og dem, hadde seksualundervisning, for tidlig.

    Jeg husker at Christell en gang sa til meg (mens jeg var på et etterhvert sjeldent besøk, nede hos disse taterne).

    At alle gutter onanerte/mastruberte, mens kun halvparten av jentene gjorde det.

    (Noe sånt).

    Og dette var mens hu fremdeles gikk i sjette klasse (eller noe).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og noe sånt (som mange kanskje vil kalle grise-prat) lærte ikke våre Berger skole-lærere (Sidsel Borgen og Tore Allum) oss.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Den eldste dattera (som er et par år yngre enn Christell) pendler visst til Hokksund:

    https://www.arbeiderpartiet.no/politikere/137706-edel-karin-wien

    PS 4.

    Den yngste dattera jobber visst for NRK:

    https://www.linkedin.com/in/hanne-w%C3%B8ien-borgen-9a151627/?originalSubdomain=no

  • Like som to dråper vann

    Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.

    Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.

    Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).

    At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.

    Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.

    Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).

    (Noe sånt).

    Martin og Ann kom på døra.

    Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).

    For å leke med en drage.

    (Husker jeg).

    Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).

    (Husker jeg).

    Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.

    (Jeg visste egentlig hvem Martin var.

    Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).

    Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.

    Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.

    For Martin og Ann så nesten like ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).

    Og begge hadde den samme mørke hårfargen.

    (De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).

    Noe sånt).

    Og begge hadde langt hår.

    (Som nevnt overfor).

    Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.

    For snøret (til dragen) røyk.

    (For det var ganske mye vind den dagen.

    For å si det sånn).

    Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.

    Nesten som en ørn.

    (Noe sånt).

    Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.

    (Når den etterhvert falt ned igjen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

    https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1

    PS 3.

    Det neste jeg husker av Ann.

    (Etter den drage-flyinga på Hvittensand.

    Rundt 1977).

    Det var på første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.

    (Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).

    Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).

    Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).

    Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.

    Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).

    Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.

    Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).

    (Må man vel si).

    For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).

    Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).

    Mente Martin og Ann.

    Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.

    (Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.

    Og at Pia bodde nede hos taterne.

    For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).

    Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).

    Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).

    Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).

    For å si det sånn).

    Og da ga faktisk Martin og Ann seg.

    Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

    https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

    PS 6.

    Det var sånn.

    At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.

    (Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.

    For å si det sånn).

    Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.

    Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.

    Og smågodtet lå, i en skål.

    En skål som minna litt, om en hundeskål.

    (Må man vel si).

    Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.

    For de var ikke så glad i søtsaker.

    (Sa de).

    Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).

    Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).

    Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

    https://www.nb.no/items/caed24db01375f10e0d3af75b96a7fb2?page=7&searchText=%22einar%20kjerulf-hansen%22

    PS 9.

    Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).

    For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.

    (Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).

    For å si det sånn).

    Nå har ikke jeg hatt hund selv.

    (Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).

    Og ikke jeg selv.

    Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).

    Det var en tispe.

    For å si det sånn).

    Så dette er ikke så lett å blogge om.

    (Må jeg si).

    Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.

    Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.

    (For å si det sånn).

    Det var vel antagelig ikke sånn.

    Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.

    Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.

    Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.

    Så de er/var nok ganske sofisitikerte.

    Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.

    For han har fortsatt sin hippie-frisyre.

    (Ihvertfall sist jeg så han.

    Noe som var sommeren 2005).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.

    Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).

    Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.

    (For å si det sånn).

    Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.

    (Noe sånt).

    Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.

    (Må jeg si).

    Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).

    (Og at Martin brukte Rex, på jakt.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.

    (Nemlig i 76/77/78.

    Da de ville leke med drage, på Hvittensand.

    Og i 82/83.

    Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).

    Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).

    Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.

    (Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.

    Ifølge min mormors testamente).

    Og Ann ble konfirmert, i 1971.

    (Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).

    Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.

    Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.

    Og en gang i 82/83.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/

    PS 13.

    I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

    https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

  • Spørsmålet var kanskje om min morfar var voksen nok til å lede en landssvik-sak mot Jørgen Viermyr, hvor jøde-arrestasjoner osv., var blant temaene

    PS.

    260 jøder ble sendt til Tønsberg (før de vel ble sendt videre til Auswitch osv.):

    PS.

    Her kan man se at Jørgen Viermyr hadde en rolle i forbindelse med arrestasjoner av jøder (så det var ikke bare kriminelle, som han fakket, kan det virke som):

    PS 2.

    Etter krigen, så mente Viermyr (fra cellen sin) at han måtte få mild straff, siden at han hadde vært så flink i jobben sin.

    Men jobben gikk jo ut på, å registrere jøder osv. (sånn at man lett kunne arrestere disse, og sende de til konsentrasjonsleirene).

    Så det ble som noe dumt, over dette, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Under sin politi-opplæring i Nazi-Tyskland (i 1941) så fikk visst Viermyr en omvisning, på konsentrasjons-leiren Ravensbrük (uten at jeg er så god i tysk):

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Viermyr sendte så korrespondanse hjem til Norge, hvor han forklarte nazistene der, om hva som trengtes, for å forvandle det norske politiet, til en slags kopi av politiet i Nazi-Tyskland (sånn at det norske politiet ble spisset/omorganisert, for å lettere kunne arrestere/utrydde jødene osv.):

    PS 8.

    Blant sakens dokumenter, så finnes det blant annet et forbryter-register (uten at jeg vet om dette er noe de også hadde, før krigen begynte) men noen jøde/tater/homse-registre, har jeg ikke funnet enda:

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Grunnen til at Viermyr ikke fikk strengere straff.

    (Det var vel snakk om ni måneder fengsel.

    Og dette hadde han allerede sonet, i form av varetekts-fengsling).

    Det kan ha vært, at de var litt strenge, mot Quisling (og de andre) som de skøyt.

    Så derfor måtte de kanskje være litt mindre strenge, mot ‘røkla’, liksom.

    Eller om det var sånn, at folk etterhvert ville se mer fremover.

    Og de var kanskje fornøyde med, å ha snauklipt tyskertøsene, osv.

    Så derfor ble det kanskje mer som et amnesti til slutt.

    Når det gjaldt de sakene, som dro ut i tid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var visst forresten også sånn.

    At Viermyr brukte sine egne penger.

    For å finansiere politi-opplærings-programmet sitt (når han lærte om konsentrasjonsleire osv.) i Nazi-Tyskland.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Epost fra Arkivverket
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. februar 2024 kl. 08:09
    Til: Postmottak <postmottak@arkivverket.no>
    Kopi: statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>, “postmottak@sivilombudsmannen.no” <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Post Stiftelsen Lillehammer Museum <post@lillehammermuseum.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, enquiries@policeconduct.gov.uk, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, post <post@spesialenheten.no>
    Hei,

    jeg har nå funnet ut, at dere har digitalisert en landssvik-sak (mot politisjef Jørgen Viermyr) hvor min morfar Johannes Ribsskog var aktor.

    Det er visst snakk om bortimot 2.000 dokumenter.

    Og ettersom jeg har forstått det, så var den avdelingen som Viermyr var sjef for (det tyske/nazistiske sikkerhetspolitiet sin kriminalavdeling) en av de mest nazistiske avdelingene, innenfor de norske Quisling/nazi-myndighetene, med ansvar for å lage registre over tatere, jøder og homser, osv.

    (Ved hjelp av å bruke laboratorum-folk, osv.

    Kan det virke som).

    Så dette var en svær nazist, kan det virke som.

    Og min morfar var nyutdannet jurist.

    Så han fikk kanskje en litt for vanskelig jobb (når han måtte føre saken mot denne ‘Stasi/Gestapo-sjefen’).

    Så det må jeg klage på.

    Det er også sånn, at i førsten av dokument-haugen.

    Så har dere scannet Viermyr sin CV/livslevnads-beskrivelse.

    Men den slutter brått (på side 3/4).

    Det kan virke som at det mangler en del sider der.

    Har dere slurvet, når dere scannet dette arktivet?

    Og jeg må også klage på, at dette arkivet (landssviker-arkivet) ikke er gjort søkbart nok.

    For min danskfødte mormor, fortalte meg, noen år før hu døde (i 2009) at min morfar, også dreiv med landssvik-saker, etter at han gifta seg med min mormor (i København) sommeren 1946.

    Og da bodde de i Lillehammer/Faaberg.

    Men jeg har prøvd å søke på ‘Ribsskog’ (i landssviker-arktivet).

    Og det nytter ikke.

    Man må vite landssvik-sak-nummerne.

    (Jeg fant tilfeldigvis landssvik-sak-nummeret til Viermyr-saken, da jeg dreiv med slektsforskning, på ‘Bokhylla’).

    Så det må jeg klage på.

    Kan dere enten gjøre det arkivet (landssvik-sak-arkivet) mer søkbart.

    Eller opplyse meg om hvilke saker, som min morfar har vært involvert i (som aktor).

    For Viermyr hadde visst fire sønner/døtre.

    Og tre av de lever visst fortsatt.

    Og når faren var en slags ‘Stasi/Gestapo-sjef’ (som muligens har sluppet unna, litt lett, etter krigen, siden at min morfar var en nyutdannet jurist, som kom fra fattige kår, sånn at han måtte gå på ski, til universitetet, fra hjemstedet Asak/Leirsund (fortalte min stefar Arne Thomassen på 90-tallet) noe som kanskje gjorde, at han ofte ble hjemme, hvis det var dårlig skiføre, for eksempel).

    Så kan det være, at disse nazi-slektene, kan ha begynt å forfølge Ribsskog-folk, mistenker jeg litt (jeg har kontaktet Spesialenheten om mordforsøk-saker, som politiet nekter å etterforske, osv.) mistenker jeg.

    Så jeg lurer på om hva navnene er, på de nazistene, som min morfar var påklagefullmektig/aktor mot, under landssviker-oppgjøret (i Oslo, Faaberg/Lillehammer/Gudbrandsdalen og muligens også i Nittedal, selv om min morfar der vel jobbet som kontorsjef, og muligens ikke dreiv med landssvik-saker der).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 29. juli 2020 kl. 18:10
    Subject: Re: Epost fra Arkivverket
    To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Post Stiftelsen Lillehammer Museum <post@lillehammermuseum.no>

    Hei,

    det virker som noe slags oppvigleri/sabotasje, at dere ikke vil finne ut dette, for en som er etterkommer, av en aktor, i landssviker-oppgjøret.

    Det virker som at løsningene deres er skreddersydde, for landssvikerne, men når det gjelder de som er etterkommere av landssvikeroppgjør-aktorer, (noe min danskfødte mormor Ingeborg ihvertfall mente at min morfar var), vi blir uglesett, (virker det som).

    Så dette må jeg klage på.

    Jeg er enig i at det var forferdelig mange landssvikere, (178 esker, som dere skriver), i Lillehammer-traktene, under krigen.

    Men når man ser hvor mye som Nasjonalbiblioteket digitaliserer, så tror jeg det er noe, som de hadde klart å gjøre, på en dag liksom, (oppe i Mo i Rana, eller hvor de sitter).

    Og jeg har også fått biblioteket i Larvik, (det som nylig brant), til å finne en avis-artikkel, om min nevnte morfar, (Johannes Ribsskog), fra avisen Nybrott, (som min mor, (som var skilt), abonnerte på, på 70-tallet).

    Og det var ikke nei i deres munn.

    De så gjennom alle Nybrott-avisene til de fant denne nevnte artikkelen.

    (Min morfar hadde funnet en død svane, og var på forsida av Nybrott.

    Svanen hadde dødd av oljesøl.

    Noe sånt).

    Så her er dere vrange og vanskelige, (hos Arkivverket), må jeg si.

    Biblioteket i Rollag har også mailet meg, noe fra Rollag bygdebok, om min fars slekt der, (min oldemors onkel/fosterfar fant visst Tråen-skatten, i sin tid).

    Så at dere skal være så late, i forhold til disse andre.

    Det henger ikke på greip, vil jeg si.

    Dere nevner deres lesesal.

    Jeg kikket i noen bygdebøker fra Rollag/Numedal, på lesesalen ved Sognsvann, for noen år siden.

    Og dere hadde en slags pult der, hvor det satt en fremmedkulturell, (husker jeg), som liksom voktet nordmennene.

    Og han var mye mer frampå enn de ‘buruglene’, på Nasjonalbiblioteket, (i lesesalen der).

    (Vil jeg si).

    Og jeg har prøvd å få statsarkivet til å sende meg informasjon om min fars tidligere geskjeft Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (som holdt til, på Billingstadsletta, på 80/90-tallet).

    Men det har de ikke villet sende.

    Og dro derfor til deres lesesal/bygg på Sognsvann.

    Men hvor er firma-arkivet, liksom.

    Det klarte ikke han i resepsjonen å svare på.

    Så kundeservicen der er ræva må jeg si, (med forbehold om at dere mener en annen lesesal).

    Jeg ser på brevet deres at dere holder til på sjølve Ullevål Stadion.

    Så jeg skjønner at dere bruker tida deres på å se på fotball-kamper, (og denslags), istedet for å rydde i landssviker-arkivet.

    Så her må dere skjerpe dere.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det at dere skal vente i år og dag, på å gjøre landssviker-arkivet offentlig.

    Det vet jeg ikke hva skal tjene til.

    Jeg kan nesten ikke gå en meter, uten å bli gått ned, av nazister, (og denslags).

    Så jeg skjønner at dere muligens beskytter disse, og tjener disse, (og man kan kanskje mistenke at Norges EØS-medlemskap gjør dette nazi-arkivet følsomt/sensitivt, på grunn av vårt forhold til våre tidligere okkupanter tyskerne, som jo er en dominerende aktør, i EU, i kraft av deres mange millioner innbyggere, som visst gjør, at de har mange stemmer, i EU-parlamentene, osv.).

    Skjerpings!

    ons. 29. jul. 2020 kl. 13:24 skrev postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>:

    Vår ref 2014/4076

    Vennlig hilsen
    Jan Ragnar Torgner | rådgiver
    www.arkivverket.no

  • Og enda enda enda mer om min mors tremenning Baard Ribsskog Schøyen. (Fra Morgenbladet 10. juli 1958)



    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Det er mulig at de Schøyen-folka (som jeg er i slekt med gjennom inngifte, i min mors slekt) er noen slags sigøynere eller tatere.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).
    Og at de derfor ikke tar det som skjer i Norge, like alvorlig, som ‘ekte’ nordmenn.
    Og at de derfor er mer lettlivede (eller noe i den duren) da.
    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:



    PS 4.

    Jeg har alltid har sansen for Oslo-bydelen Skøyen.

    For Frithjof Arngren holdt til der, på 80-tallet.

    Og min daværende kamerat Kjetil Holshagen, pleide å dra med meg dit (eller ‘hype’ den butikken) husker jeg.

    Og Sjølyst-hallen (hvor jeg har vært mye (på båt-messer, hobby-messer og språkreise-reunion) på 80-tallet) ligger like ved.

    (For å si det sånn).

    Men Skøyen (eller Schøyen som min mors tremenning het) er vel samme ord, som skøyer.

    Og skøyer er vel et slag tater eller sigøyner.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:



    https://snl.no/sk%C3%B8yer

    PS 6.

    Det er også sånn, at Baard Schøyen (eller om det var sønnen) bodde (på sin landstryker-aktige måte) i en camping-vogn, på Bogstad camping (blant annet).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og det er vel også sånn, at Baard Schøyen, har en datter, som har kontaktet meg på nettet (via sin ektemann) fordi at hu ikke engang har et bilde av faren.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.
    Det var sønnen Nils (min firemenning) som bodde på Bogstad camping:



    PS 8.
    Mer om kaoset i den lettlivede Schøyen-slekten (må man vel kalle den):



    PS 9.

    Man kan kanskje lure på om Baard Ribsskog Schøyen sin datter (Christine Leborg f. Wangberg) ble misbrukt av faren.

    For det er visst ikke hu som ønsker bilde av faren (ifølge hennes ektemann Trond Leborg, i PS-et overfor).

    Men det er visst barnebarna, som vil ha bilde av min mors tremenning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Hvordan Ribsskog-slekten (min mors slekt) har klart å få disse skøyerne/signøyerne (er de vel) inn i slekta.

    Det er fordi, at min oldefars storebror Ole Konrad Ribsskog.

    Han var en av Arbeiderpartiet sine første ordførere (for Trondheim) i landet.

    Og han var også på Stortinget, en periode.
    Og han fikk bare døtre.
    Og hu ene (maleren Håkon Bleken sin tante Astrid) ble gift med en ingeniør Nils Schøyen, oppe i Trondheim der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her kan man se hvordan jeg er i slekt med Baard Ribsskog Schøyen (min mors tremenning):



    PS 12.

    Mer om nevnte Nils Schøyen (som ble gift med min morfars kusine Astrid):



    PS 13.

    Denne slekten (Nils Schøyen sin farfar sin farfar sin farfar sin farfar sin farfar Truls Hansen Skøyen) er visst fra Skøyen/Schøyen i Nittedal:



    PS 14.

    Det er mulig at min mors Schøyen-slekninger er finner (noe man vel muligens kan se, på Niels Schøyen sitt mørke hår, i PS 12):



    PS 15.

    Finnene (i Nittedal) har sikkert jagd skøyerne, ved å drive svedje-jordbruk (heter det vel) på sove-plassene dems.

    (For finnene har de brent opp pause-plassene til skøyerne/sigøynerne.
    Noe sånt).

    Og så har da muligens sigøynerne/skøynerne lagt disse falske skøyerne (som egentlig er finner, som heter Schøyen) for hat.

    Og så har de muligens også lagt Ribsskog-slekten for hat.

    (Siden at vi er i slekt med disse ‘tulle-skøyerne’ (i Schøyen-slekten) da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.
    Jeg har også lest mer om skøyerne.
    Og de var visst ofte tyske jøder osv., som kom til landet, for å drive med handelsvirksomhet.

    Og de trava visst rundt (og seilte rundt) i landet.

    Og sigøynerne ble sure på de, siden at skøyerne ikke var fra Asia (som de selv).

    Sigøynerne mente at de hadde tatt over landet.

    Og de ville ikke dele Norge med skøyerne, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.
    Skøyen betyr visst ‘kant’ (og ikke ‘skøyer’).

    (Fant jeg ut nå).

    Skøyen (i Nittedal) var visst en gård, som ble ryddet, under jernalderen.
    Men det var visst muligens noe ‘rusk’, i forbindelse med svartedauen, da viking-gården Steinset ble tatt over.
    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:



    PS 19.
    I PS-et overfor, så står det også, at navnet Skøyen kan komme fra gudinne-navnet Skadi/Skade (noe som visst kan tyde på samiske aner):



    PS 20.

    Det at min firemenning Niels Schøyen og de, hadde finske husmenn, på 1600-tallet.

    (Som det står om i PS 14).

    Det kan jo muligens passe med, at de er samer.

    For samer er vel egentlig bare finner som bodde så langt nord, at de måtte stå på ski.

    (Noe sånt).

    Jeg mener ihvertfall å ha fått med meg, at samer og finner er delvis i slekt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Finner og samer er egentlig det samme (mener noen):



  • Mer om min morfars eldste bror Øyvind/Øyvin Ribsskog. (Fra Opdalingen 3. januar 2020)



  • Min morfars storebror Øyvin Ribsskog (som blant annet var lensmann i Aurskog) er også litt kjent i Danmark

    kjent i danmark

    https://slaegtsbibliotek.dk/921100.pdf

    PS.

    Her er mer om dette:

    grandonkel danmark 2

    (Samme link som overfor).

  • Min grandonkel Øyvin Ribsskog var kjent som tater-ekspert. (Fra DT/BB 7. februar 1966)

    tater ekspert

    https://www.nb.no/items/0bec33792c64cc55a2fe09d4ad36abca?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Det kan forresten virke som at DT/BB skriver min grandonkels fornavn feil (det skal visst være uten ‘d’ på slutten):

    øyvin ribsskog paint

    https://deichman.no/person/ribsskog%2C-%C3%B8yvin_h14166400

  • Og enda mer fra Facebook

    skulinger hm

    PS.

    Her kan man se at Budstikka har kalt min tremenning (Samasati) Margrete Ribsskog for Marianne Ribsskog, på forsida, (fra Budstikka 14. november 2001):

    forsida

  • Min morfar Johannes Ribsskog sin storebror Øyvin, (som var lensmann i Aurskog), trodde ikke på det taterne sa. (Fra Akershus Arbeiderblad 26. september 1974)

    trodde ikke på tatere