johncons

Stikkord: Tegneserie

  • Jeg var ikke med på 17. mai-toget i Liverpool i år. Men jeg skal på noe 17. mai-greier, i Manchester, i morgen. Kanskje det blir artig. Vi får se

    var ikke med i 17 mai toget i år

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150237397686064&set=a.10150237394216064.367173.753366063&type=1&theater

    PS.

    Dette minner meg om 17. mai, i 1983, da jeg gikk i 6. klasse, på Berger skole.

    Jeg fikk overlevert et stort norsk flagg, av to jenter i klassen, (Linda Moen og Lene Andersen vel).

    Like før 17. mai-toget kom fram til ‘endestasjonen’, på Berger skole.

    (For noen i 6. klasse var i flaggborgen da.

    Klasseforstander Allum hadde valgt ut meg, til å være en av de, mener jeg).

    Men da vi kom opp mot skolen, så så jeg at faren min og Haldis stod oppå gangbrua, over riksveien, hvor 17. mai-toget gikk.

    Og jeg hørte at faren min sa til Haldis, at ‘der er Christell der Haldis’.

    Så de tenkte bare på Christell de, og ignorerte meg, vil jeg si.

    (Enda jeg gikk foran i toget, i flaggborgen, til og med.

    Det ville vært det samme, som at sønnene til de eldre kara, på bildet ovenfor, (som går med den fanen der, heter det vel), skulle ha ignorert dem, (og lata som at de ikke så dem), og heller prata om at søstera deres gikk lenger bak i toget, med et vanlig 17. mai-flagg, (vil jeg si).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    (Pia hadde vel kanskje ennå ikke flyttet til Berger da.

    Det er mulig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    berger 17 mai 1983

    https://johncons-blogg.net/2010/01/her-kan-man-se-hvor-mye-faren-min.html

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    enda mer om 17 mai 1983

  • Sand-tegneserie

    sand tegneserie

    PS.

    Her er mer om dette:

    jul 2

    PS 2.

    Det jeg lurer på nå, er om onkel Runar, måtte selge rompa si, da han studerte i Oslo, på Tannlegehøyskolen, på 60 og 70-tallet vel.

    Kanskje det er derfor han promper så lydløst?

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Bestefar Øivind hadde også sine stunder:

    jul 3

    PS 4.

    Enda mer fra bestefar Øivind:

    jul hm 4

  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ammerud-tegneserie

    ammerud

    PS.

    Bestefar Øivind, lot seg ikke lure så lett:

    bestefar øivind

  • Mer fra Skansen Terrasse

    mer fra skansen terrasse

    rune 2

    rune 3

    rune 4

    rune 5

    rune 6

    rune 8

    PS.

    De ‘tampongene’, i søppelbøtta på badet.

    Det var antagelig snakk om amputerte peniser.

    Som sykepleier-vennene til Rune og Hildegunn, har fått tak i, mistenker jeg nå.

    Som et slags ærestap mot meg.

    At Rune/Johanitterordenen, mente jeg ikke var karslig, siden jeg vaska badet osv., når det var min tur.

    Hva vet jeg.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Det var ihvertfall sånn, at det var jeg som måtte leie vaskemaskin fra Thorn, sånn at vi slapp å bruke vaskekjelleren, som var upraktisk.

    Og da falt med en gang avløpslednigen til vaskemaskinen ut.

    På vaskerommet, ved siden av kjøkkenet, (sånn at det ble oversvømmelse der).

    (Det var nok sabotasje fra ‘Runegunn’, mistenker jeg).

    Men så ville Rune, at jeg også skulle leie oppvaskmaskin også, fra Thorn.

    Men jeg hadde jo en ordning med Pia, om at hu tok oppvasken for meg.

    Og jeg vaska gulv for henne.

    Så jeg sa til Rune, at da fikk noen andre leie oppvaskmaskin.

    Jeg ville ikke ha alt ansvaret for å leie masse ting hos Thorn.

    Det neste hadde vel blitt video og parabolantenne og det som var.

    Han Rune var som en skurk, mener jeg.

    (Som jeg vel også har skrevet om tidligere på bloggen.

    Han hadde rappa Pia sin giro, og lurt til seg hennes legitimasjon, og sagt på postkontoret på Ellingsrudåsen, at Pia var dama hans, og tatt noe trygd av henne da, eller noe.

    Enda han var homo og sammen med Hildegunn og enda Pia ikke ville det.

    (Selv om Pia var veldig tafatt, når det gjaldt legitimasjonen sin.

    Rune spurte henne om han fikk låne bankkortet hennes.

    Og da sa Pia bare ‘ja’.

    Men Pia spurte ikke hva han skulle med det, eller noe.

    Jeg mener, det er jo ikke vanlig det, at folk bare uten videre, spørr om man kan få låne andre folks bankkort.

    Her burde det ringt en alarmklokke, hos Pia, om at her var det noe galt.

    Når Rune ville låne bankkortet hennes.

    Men Pia lider tydeligvis av et eller annet.

    Kan det ihvertfall virke som.

    For hu var veldig naiv, spesielt i den situasjonen, da Rune ville låne bankkortet hennes, vil jeg si.

    Det var nesten som at det var bokollektiv for tilbakestående da, vil jeg nesten si.

    Hvis man skal vurdere den situasjonen, utifra hvordan søstera mi, Pia, oppførte seg.

    Men kvinnen er lunefull, sies det.

    Så det kan ha vært noe luner, kanskje, som lå bak og.

    Og ikke bare naivitet/hjernedødhet.

    Muligens.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Noe hu også tok opp med Ungbo-dama.

    Men men.

    Og en gang jeg skulle i Torgbua, så sendte han Rune med meg en film, som han hadde lånt for lenge, uten å si fra om at filmen var lånt for lenge.

    Da tok jeg bare med filmen tilbake og sa at han fikk levere den selv, siden det var gebyr for å levere den.

    Og han hadde ikke nevnt det, og hadde heller ikke sendt med meg penger, f.eks.

    Så sånn var det).

    Jeg får komme tilbake mer til det seinere.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog