Stikkord: Terje Olsen

Mer fra Norge

På fredag 20. september, så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg skulle ha nye kulepenner.

Men på Meny Oslo City, så var det stengt.

For de bygde om.

Og de skulle visst ha stengt, i mer enn måned.

Og det har jeg vel blogga om før.

At det er litt ‘merksnodig’, når butikker, bruker år og dag, på å bygge om.

Da taper de mye omsetning, (for å si det sånn).

(Og de får mange misfornøyde kunder).

Og når det finnes TV-program, som Sinnasnekker’n.

(Hvor de bygger om, et helt hus, på en kveld/natt).

Så må man vel lure på, hva de egentlig driver med, når de bruker mange uker/måneder, på å bygge om en butikk.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

På Nille Oslo City, så var prisene på kulepenner, så dårlig merket, at jeg syntes at det ble som noe lugubert, (mer eller mindre), og jeg gikk derfor bare ut av butikken:

PS 4.

Jeg gikk så innom 7-Eleven, i Vaterlands-passasjen, (heter det vel).

Og en sigøyner-tigger, (eller noe lignende), fikk vann, av butikk-dama, (i en halvannen liter First Price kildevann-tomflaske).

Og så mista tiggeren flaskekorken, på gulvet.

Så det var propp der.

Likevel så sa butikkdama, (som var ‘degos’/’indianer’ muligens): ‘Værsågod’, (til meg).

(Noe sånt).

Men jeg kom jo ingen vei.

(For sigøyneren sperra der.

Så jeg fikk ikke gått bort, til kassa, med colaen min.

For å si det sånn).

Men jeg spurte butikkdama, om det var der, som Terje Olsen hadde jobba tidligere.

(Noe sånt).

Terje Olsen var min kollega, fra Rimi Munkelia.

(Hvor jeg jobba annenhver lørdag, (ved siden av militæret osv.), fra desember 1992 til våren/sommeren 1994).

Men butikkdama visste ikke hvem det var.

Jeg forklarte at det da ikke het 7-Eleven.

Men at det var en slags ‘bensinstasjon-storkiosk’, (uten bensin).

(Muligens Statoil).

Men det skjønte ikke butikkdama noe av.

Men da kom hjem, så søkte jeg på nettet, og det var en Select-butikk, (eiet av Shell), som Terje Olsen, var butikksjef for, (rundt årtusenskiftet), der hvor det er 7-Eleven nå, (i Vaterlandspassasjen).

(Og hvor jeg tilfeldigvis kjente han igjen, bak disken, (han ekspederte meg, og jeg spurte: ‘Jobber du her nå’, eller noe lignende, (jeg visste vel ikke engang at det fantes en storkiosk i Vaterlandspassasjen)), da jeg skulle ha en flaske Imsdal eller cola.

En gang rundt årtusenskiftet.

For å si det sånn).

Så Terje Olsen slutta altså, i Rimi/ICA.

(Han slutta på Rimi Munkelia, (hvor han var assistent), på midten av 90-tallet, for å begynne som assistent på ICA Lambertseter Senter.

Og da sa Rimi Munkelia-butikksjef Kristian Kvehaugen, at: ‘ICA stjeler de beste folka våre’.

Og så var det sånn, at ICA og Rimi, hadde samme eier.

Nemlig Hakongruppen/ICA Norge.

For å si det sånn).

For Rimi/ICA hadde et annet bensinstasjon/storkiosk-konsept, (i samarbeid med Statoil), som jeg ikke husker helt navnet på nå.

(For å si det sånn).

Hvis ikke det var Statoil Ica Express, (eller noe lignende).

(Fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Her er mer om dette:

https://www.nb.no/items/b514832bdff20047a42aebfc8a47d0bc?page=1&searchText=vaterlandspassasjen

PS 7.

Det kan vel forresten ha vært, en liten mulighet, for at det var sånn.

At Shell/Select, solgte sin storkiosk, til Statoil Ica Express, etter et par år.

Og at Terje Olsen da begynte å jobbe der.

(For å si det sånn).

Før det ble 7-Eleven etterhvert, i ‘våre dager’.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Terje Olsen har/hadde forresten veldig norsk utseende.

Med lyst hår, (og blå øyne vel).

(Litt som Martin Ødegård eller Askeladden.

For å si det sånn).

Og det kan virke som, at Terje Olsen, ble henta, til nyåpninger.

Både på ICA Lambertseter Senter og Select Vaterlandspassasjen.

(Muligens fordi at dette var utenlandske kjeder.

Og at de derfor ville ha en som så veldig norsk ut, for å liksom roe ned nordmenna.

For å si det sånn).

Hvis ikke det var sånn, at Terje Olsen, så i avisa, at noen butikker ansatte folk.

Og at han derfor sendte en søknad.

Hvem vet.

Terje Olsen tenkte muligens butikk, 24 timer i døgnet.

Hvis jeg var på byen, for å sjekke damer, (og høre på musikk og ta meg noen halvlitere).

Så hendte det.

Hvis jeg dro innom mitt tidligere stamsted Manhattan, (het det vel), i Karl Johan.

At jeg møtte Terje Olsen og noen andre unge butikk-karer, i baren, på det utestedet.

Og da lurte de noen ganger på, om jeg ikke skulle henge der litt, og prate om jobb/butikk-fag, osv.

Men jeg likte å koble av, på fritiden.

Og tenkte ikke jobb, 24 timer i døgnet.

Og jeg hadde ikke lyst til, å være, i en klikk, (eller guttegjeng), liksom.

(Det ble for kjedelig/tamt/klamt/svett, (syntes jeg).

Eller hva man skal si.

Under oppveksten, så var jeg jo leder liksom, for søskenbarn-flokken, på Sand/Roksvold, (siden at jeg er gromgutt/’industriherre-gromgutt’ der, og eldste sønn av eldste sønn).

(Og jeg har vært storebror, for mine yngre søsken Pia, Axel (og Christell).

For å si det sånn).

Så jeg er ikke så vant til å innordne meg jevnaldrende/yngre folk.

Noe som nok muligens kunne ha vært en risiko, i en sånn ‘Terje Olsen-gjeng’.

Må man vel si.

Siden at gjenger liksom er som en sub-kultur ofte, (må man vel si), med sine egne lover og regler.

For å si det sånn).

Så da bare stakk jeg.

(Må jeg innrømme).

Men Terje Olsen var liksom, en ‘lokal helt’, da jeg jobba, på Rimi Munkelia.

(På/ved Lambertseter).

Og han hadde en onkel, som var alkoholisert.

(Eller som ihvertfall var en slags original).

Og det at han onkelen skulle være så kamerat, med alle som jobba, på Rimi Munkelia, fordi at Terje Olsen også jobba der.

Det ble litt sånn ‘arbeiderklasse’, (eller noe lignende), må man vel si.

Så jeg skydde kanskje Terje Olsen litt, på grunn av dette.

(Hvis jeg tilfeldigvis møtte han, i Oslos utelivs-verden, osv.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. oktober 2019
Mer fra Liverpool

Fredag formiddag, så gikk jeg, til Tesco Superstore Old Swan, for å handle.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det ene handlevogn-skuret var fortsatt knust, (noe det har vært i flere uker vel):

PS 2.

Da jeg skulle finne frosne micro-retter til et pund, så lagde en diger bøling propp, rett foran den varen, (og sånn var det ellers der og, jeg kunne ikke kikke på handlelista mi, i et sekund liksom, før det dukka opp noen gråhårede russere, som liksom prøvde å få meg til å få hjerteattakk):

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Seks-pakninger med Pepsi-bokser var på tilbud til to pund.

Men de fikk likevel selvbetjeningskassene til å få ‘mensen’.

(Som vanlig).

Så jeg tenkte, er det Coca-Cola som betaler Tesco penger for å hefte/plage kunder som kjøper Pepsi.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Ei middelaldrende Tesco-brunette, (med head-sett og solbriller), farta rundt, i ‘selvbetjeningskasse-jungelen’.

Og jeg fortalte henne, (etter at kassa fikk ‘mensen’), at det alltid var problem med Pepsi-bokser.

Det skulle jeg ikke bekymre meg for, svarte hu.

(Noe sånt).

Så jeg rimelig patronisert/latterliggjort, da.

(For å si det sånn).

Og jeg klagde da over, at det var _irriterende_, (at disse kassene, alltid fikk ‘mensen’, av Pepsi-sekspakninger).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Mens jeg pakka varene.

Så dukka hu Tesco-brunetta opp der igjen.

Og fjerna en handlekurv, som lå mellom ‘handlevogn-parkeringsplassen’ og varene mine.

Så hu gikk i veien for meg, da.

(For hu gikk veldig nærme.

Og hu gikk også akkurat der, hvor jeg pakka varene mine.

For å si det sånn).

Så det var som noe frekt/nærgående, (vil jeg si).

Kunne ikke hu ha venta, til at jeg var ferdig, med å pakke varene, liksom.

Og hvorfor gir disse ‘Tesco-dundrene’ aldri beskjed oppover, om problemet med Pepsi-boksene.

Det kan man kanskje lurer på.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

PS 9.

Da jeg var ferdig med å pakke varene.

Så venta jeg litt, med å gå ut, av ‘selvbetjeningskasse-jungelen’.

Og det var fordi, at en alarm, fra Checkpoint, (et firma jeg kjenner fra den tida jeg jobba som Rimi-leder, noe jeg gjorde fra 1994 til 2004).

Den alarmen, begynte å både blinke og pipe.

(Var det vel).

Så jeg venta, til alarmen var ferdig, før jeg gikk ut.

Men det skulle jeg ikke ha gjort.

For hu nevnte Tesco-brunetta hørte visst ikke alarmen.

Men hu begynte istedet, å mase på meg, om jeg ikke snart var ferdig.

(Noe sånt).

Og da ble den ‘Pepsi-masinga’, på begynnelsen av ‘safari-turen’ min, (til ‘selvbetjeningskasse-jungelen’), rimelig dum, (for å si det sånn).

For da ble det så mye til slutt.

Når det gjaldt masing/nærgåenhet/heft, (fra Tesco-brunetta).

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Det var også sånn, at da jeg begynte å nærme meg, dette hypermarkedet.

At det plutselig ble sånn, at ‘alle’ liksom, skulle gå to i bredden, på fortauet.

Så det var som å gå over grensen til Molbo-land, liksom.

(Må jeg nesten si).

Da jeg gikk, til denne butikken.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det stod også en stram/kraftig tigger, (med gul refleks-vest), og solgte den lokale utgaven av =Oslo, (på ‘Terje Olsen-plassen’), utafor dette hypermarkedet.

(Uten at jeg vet hvor troverdig denne tiggeren/bomsen var.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

25. november 2017
Mer fra Liverpool

I går kveld gikk jeg, til Tesco Superstore Old Swan, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det ene handlevogn-skuret var fortsatt knust:

PS 2.

Det var også sånn, at det satt, en masete tigger, på ‘Terje Olsen-plassen’, rett utafor inngangen.

(Ved der brorparten av handlevognene står).

Så det var rimelig ekkelt, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at handlevogna ‘mi’, var litt ødelagt, (på håndtaket):

PS 4.

Doritos/tortilla chips er vel en tørrvare, (og skal vel ikke ligge i kjøledisken):

PS 5.

Denne butikken var også utsolgt for billig shave-gel:

PS 6.

Det var også klamt, å hente hermetikk, (fra hylla), vil jeg si.

For det stod en ung mann, og stabla varer, (og breia seg), ved hermetikk-hyllene.

Så det ble som noe ekkelt, (vil jeg nesten si), å finne det på handlelista.

(For å si det sånn).

For det var som, at denne unge og kraftige mannen, stod og venta på meg, da.

(Vil jeg nesten si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

22. november 2017
Mer fra Liverpool

I går kveld gikk jeg, til Tesco Superstore Old Swan, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det knuste handlevogn-skuret, til Tesco, var fortsatt ikke fikset, (la jeg merke til):

PS 2.

Jeg måtte likevel ta handlevogn, fra det ødelagte skuret.

For foran inngangsdøra, så hang det, tre folk, (et par og en dame vel).

Og jeg prøvde derfor å gå inn, fra motsatt side.

(For jeg liker ikke, å være, på utstilling, liksom).

Men på den andre siden var det låst.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

I butikken, så gikk det, i mange forskjellige uniformer.

Sikkerhetsvakten hadde sin uniform.

Og butikkfolka hadde sine blå Tesco-uniformer.

Men det var også en ung mann, (som minna litt, om Glenn Hesler, vil jeg si), som hadde, sin egen uniform, (som var helt svart), virka det som.

(Noe sånt).

Og han ‘Glenn Hesler-fyren’ jobba, med å stable opp kjøtt.

Så det var jo, som å handle, i et galehus, (på grunn av alt gateteateret, vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn, da jeg skulle finne meg Pepsi-bokser.

At det stod en svær pakistaner, like ved Pepsi-boksene.

Og jeg hadde da gått gjennom ‘hoved-midtgangen’, (i butikken), liksom.

Uten å ha sett noen, som gikk bort, til brusen, (før meg).

Så hvor kom denne ‘lugubre’ pakistaneren fra, liksom?

Hm.

Det virka nesten som, at han ‘bodde’ der.

(For å si det sånn).

Og pakistaneren stod, like ved Pepsi-boksene.

Så det var nesten som, at dette var, at noen prøvde, å ‘nudge’ meg, til å kjøpe Coca Cola-bokser, (istedet for Pepsi).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det stod også en Tesco-varestabler bortafor ‘pakkisen’.

Og det krydde av Tesco-varestablere der.

Jeg husker at jeg tenkte, mens jeg gikk, forbi hermetikk-hylla.

At: ‘En av tre midtganger har ikke varestablere’.

(Noe sånt).

Så da var det altså varestablere, i begge nabo-midtgangene, da.

(For å si det sånn).

Og jeg så seinere, at den ‘chicken curry’-boksen, som jeg tok med meg, mens jeg tenkte dette, liksom.

Den var det, en bulk i.

Som jeg ikke hadde sett.

(Dette så jeg, i kassa).

Og det skal helst ikke være bulker, i hermetikk, (har jeg lest, et sted).

Så det var dårlig, av Tesco.

(At de liksom har kasta varene rundt, i butikken, (eller på grossist-lageret).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var også sånn, at Tesco, hadde satt Doritos tortilla chips, i en kjøledisk.

(En ‘aktivitets-kjøledisk’, på enden, av en reol).

Sammen med kjøtt-varer, osv.

Men jeg turte ikke, å ta bilde, av dette.

For det krydde, av Tesco-folk, i butikken.

Og også en svær kar, med hvit skjorte, fulgte med på meg, (fra den andre siden av butikken liksom), kunne det virke som.

Så jeg var litt redd for, at Tesco ville kjefte på meg, for å ta bilder, i butikken.

(Noe som skjedde meg, en gang, på Tesco Superstore Liverpool One.

Rundt 2010, (for det var fotball-VM/EM-flagg som jeg tok bilde av), kan det vel ha vært.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Da jeg jobba i Rimi, (fra 1992 til 2004), så var det ikke lov, å la kunder og andre, ta bilder/filme, i butikken.

Men det var muligens konkurrentene, som Rimi tenkte på da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

I selvbetjeningskassene stod det, en ung mann.

Men jeg hadde handla Pepsi-bokser.

Så jeg orka ikke å gå, i selvbetjeningskassene.

(For de kassene, får alltid ‘mensen’ liksom, av Pepsi-bokser.

Noe jeg har blogget om tidligere).

Så jeg gikk i kassa, da.

Og ei jålete brunette, (som minna litt om Cathrine Løvdahl, fra Matland/OBS Triaden), satt i kassa.

Og i kassa ved siden av, så satt det, ei middelaldrende ‘dundre’.

(Som avbrøt brunetta, mens hu slo inn varene, osv.).

Og jeg mener å huske, (antagelig fra Matland/OBS Triaden), at hvis det var to kasser åpne.

Så kunne de ha en kasse, i en ende av kassaraden åpen.

Og så en kasse, i den andre enden, av kassaraden åpen.

(For at ikke butikktyver, skulle klare, å snike seg ut, bak ryggen, på kassa-folka.

Noe sånt).

Men her hadde kassererne klynga seg sammen.

Så hu jålete brunetta, (med lange lakkerte negler vel), var muligens, noe ‘gateteater-greier’.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Hu jålete brunetta spurte meg, om jeg trengte hjelp, med å pakke.

Og det syntes jeg, at var, rimelig frekt.

Jeg la bare varene oppi vogna, for å komme meg raskt vekk, fra kassa.

(Siden at bare bruker en bås ofte, i England).

Og da jeg selv jobba, som kasserer, så var det aldri noen, som klarte, å pakke like raskt, som jeg scanna, liksom.

(For å si det sånn).

Men det var visst sånn, at hu brunetta, var rimelig treig.

(Muligens fordi, at hu liksom, skulle se nøye, på alle varene jeg kjøpte.

Hva vet jeg).

Så jeg hadde kanskje rukket, å pakke varene mine, mens hu scanna.

Men at man skal drive med noe slags ‘synkron-pakking’, når man handler, da.

Da hu ‘Fleske-Hilde’ lærte meg opp, i kassa, på Matland/OBS Triaden.

Så sa hu ikke noe om, at man skulle liksom sende varene, til kunden, mens kunden pakka.

Neida, hu sa ikke noe om at man skulle følge med på kunden.

(Mens kunden pakka).

Men man skulle lege lett-knuselige varer, på ‘egg-plassen’, osv.

(Noe sånt).

Og det var det, liksom.

(For å si det sånn).

Men hu jålete brunetta, har kanskje lært seg, en klammere måte, å slå inn varer på, da.

(Noe sånt).

Så det ble, rimelig klamt/ekkelt, å handle der, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var også sånn.

At hu jålete brunetta, ikke begynte å slå inn, før jeg hadde lagt opp alle varene mine, på kassabåndet.

(Hu bare satt der, (og glante), liksom.

For å si det sånn).

Så det var rimelig rart.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Da jeg gikk ut, av butikken.

Så stod det, ei Tesco-dame, på ‘Terje Olsen-plassen’, liksom.

(For Terje Olsen var sånn, at han skulle plassere seg, ved utgangen.

Hvis ‘butikktyv-jungeltelegraf-alarmen’ gikk, (på Rimi Munkelia), liksom.

For å høre hva som ble sagt, da.

For å si det sånn).

Og hu Tesco-dama, stod og røyka, (virka det som), i mørket.

Så de har det for mørkt, utafor butikken, (vil jeg si).

(Noe jeg også har blogget om tidligere).

Og på Asda i Sunderland, så var det forresten sånn, at de ansatte, hadde sitt eget ‘røyke-skur’.

(Husker jeg, fra da jeg bodde, i Azalea Lodge.

Hvor jeg bodde fra september 2011 til januar 2012.

Var det vel).

Hvor de ansatte kunne sitte og røyke, uten å plage kundene, for mye.

(Med unntak av de kundene, som tilfeldigvis gikk forbi.

For det var sånn, at dette røyke-skuret, var like ved, en offentlig sti/vei, liksom.

Sånn som jeg husker det).

Så butikker burde kanskje hatt egne ‘røyke-hager’, (som kun var for de ansatte), tenker jeg nå.

(Noe sånt).

Etter at diverse røykelover har blitt innført, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

12. november 2017
Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

21. oktober 2017
Jeg lurer på om det her, er han Terje Olsen, som jeg jobba sammen med, på Rimi Munkelia, (i sin tid). Hm

https://www.ringblad.no/nyheter/na-er-jeg-sint/s/1-97-4725759

21. oktober 2017
Sommeren 97, så møtte jeg Terje Sjølie og Boot Boys, på Narvesen, Glassmagasinet, da jeg var på vei for å kjøpe lydkort, til PC-en. De så stygt på meg
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000249633996

PS.

Jeg sendte en Facebook-melding til Terje Sjølie:
- for 43 minutter siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Hallå Terje,
  
  hvordan går det?
  
  Husker du meg fra Rimi Munkelia?
  
  Du møtte også meg og broren min Axel, på Lambertseter, mens vi spilte tennis, og du og broren din spilte fotball vel, på banen ved siden av.
  
  Jeg har sett i avisene at du har vært nazist og at du har prøvd å myrde noen, eller noe.
  
  Leif sa at du var på Blåbussen til VIF.
  
  Jeg husker du fikk fri fra Rimi-båttur, av Anne Katrine Skodvin, da du var assistent på Rimi Ljabru vel, for du ville se Norge – Brasil, treningskampen, hvor Norge vant 4-2, eller noe vel.
  
  Det var vel i 97 kanskje?
  
  Jeg møtte også i sommerferien det året, på Glassmagasinet, på Narvesen der, hvor du var sammen med 3-4 'mini-nazister', i Boot Boys vel, tenkte jeg på dere som.
  
  Magne Winnem visste vel at jeg skulle på Komplett for å kjøpe lydkort, like ved.
  
  Dere så stygt på meg.
  
  Er Winnem også nazist?
  
  Hva med Anne Katrine Skodvin.
  
  Hva med Leiv/Leif Jørgensen, som var på døra mi, og bodde i samme etasjen, som meg, i W. Thr. gt.
  
  Du får hilsen og si at han må si fra først, og ikke komme på uanonsert besøk.
  
  For det var slitsomt nok å jobbe på Rimi hele dagen, om jeg ikke skulle ha Rimi-folk, på døra mi, uanonsert, om kveldene og.
  
  Men men.
  
  Du får ha lykke til med å slutte med det nazi og mordforsøk-greiene, (eller hva det var).
  
  Var du med og løp i Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993, forresten, med Rimi Munkelia?
  
  Hvorfor måtte jeg slutte på den vakta jeg hadde annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da jeg fikk tre vakter på Rimi Nylænde, i uka, da Kristian Kvehaugen var butikksjef der.
  
  Fikk du med deg det?
  
  Håper det er greit at jeg sendte melding, og posta om det her på blogg.
  
  Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle lese om deg i avisene, at du var nazi og Boot Boys og morder, eller hva det var, da jeg jobba på Rimi Munkelia.
  
  Du var jo nesten 'gromgutten' der, du og Terje Olsen vel, hadde begge rykte for å være flinke vel.
  
  Ifølge Winnem og Jørgensen vel.
  
  Som jeg mener jeg hørte dem prata om.
  
  Men men.
  
  Håper at det var greit at jeg sendte melding da.
  
  Med hilsen
  
  Erik Ribsskog
  
  PS.
  
  Hvorfor var det du og Boot Boys så stygt på meg, hva var det om.
  
  Hu jenta deres så stygt på meg og, hva var det om.
  
  Alle så stygt på meg, uten å si noe, jeg fikk nesten 'Karasjokk'.
  
  Men men, jeg kjøpte vel det databladet og gikk for så for å kjøpe lydkort vel.
  
  Jeg hadde ferie og noe nytt hadde dukket opp, som het mp3, hadde jeg funnet ut, som jeg ville sjekke hvordan lydkvalitet hadde, derfor stakk jeg ut, uten å barbere meg vel, for jeg var litt sånn musikk-frik da.
  
  Takk og lov for at Hitler ikke vant krigen sier jeg.
  
  Men men.
  
  Sieg heil, eller hva dere sier.
- for noen sekunder siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei,
  
  forresten, søstera mi Pia, hu var i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, på slutten av 80-tallet, da jeg var blåruss i Drammen sentrum.
  
  Og da møtte jeg hu etter skolen, for hu var byvanker der.
  
  Og hu kjente noen i Boot Boys i Drammen, nemlig en lav nazist med navn Kjetil vel, og en annen som var like lav cirka, og med mørkt hår.
  
  (Ikke veit jeg hvorfor søstera mi hang sammen med nazister, hu sa vel selv hu var sosialist).
  
  En gang så var de Boot Boys-folka på besøk hos min fars stesønn, Jan Snoghøj, på Gulskogen, i Drammen, da jeg også var der.
  
  Og de fikk meg til å kødderinge til ei i klassen dems, og spørre om hu var jomfru osv.
  
  Jeg trodde det bare var noe kødd, men det var kanskje noe mer seriøst, tenker jeg nå.
  
  Var det de nazistene fra Drammen, som var på Narvesen sammen med deg og hu jenta, sommerferien 1997, da dere hang der, da jeg såvidt stakk innom der?
  
  Erik Ribsskog
28. juni 2011
Hun her var en av sjefene mine, da jeg jobba på Rimi Munkelia, i Oslo, annenhver lørdag, mens jeg var i militæret, i Elverum, i 1992/93. (N)

http://www.kjendis.no/2009/07/20/kjendis/reality/reality-tv/tv_og_medier/robinsonekspedisjonen/7274483/

PS.

Hun her var med på Osloløpet og Manpower-stafetten, med Rimi Munkelia, i 1993, som jeg også var med på, siden jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, fordi han som var butikksjef der, det var en kar som het Magne Winnem, som gikk i klassen min, på Handel og kontor, på Gjerdes videregående, i Drammen, sisteåret der.

Han lurer jeg på om nok kan være noe ‘mafian’?

Fordi, da vi gikk i russetoget, så fikk vi gå hvor vi ville, husker jeg.

Så Magne og jeg og Raymond(?), vi flytta plass i toget, hele tida, så folk som så toget, var uenige, om hvor vi hadde gått.

Men men.

Mer da.

Hun som var assistenten til Magne, Liv, på Rimi Karlsrud, hun klagde på Winnem, på Storefjell, på Rimi-seminar der, for butikksjefer, til meg, høsten 1998.

Og på bussen ned, så klagde Kristian Kvehaugen på Winnem.

Så det er nok noe med Winnem.

Han hadde også noen kamerater, som var veldig tøffe, fra ute i Røyken der, var dem vel fra.

Men men.

Mer da.

Jo, hun Ihne, var også assistenten til Winnem.

Mer da.

Jo, jeg husker at jeg så at hun Ihne, ‘gura’, to ganger.

Første gangen, det var da hun jobba som assistent, på Rimi Munkelia, i 1993.

Det kan også ha vært i 1994, for jeg husker det, at da Lillehammer OL var, da åpningssermonien var.

Det var kanskje en lørdag, den dagen, så jobba jeg på Rimi Munkelia, og vi hadde en liten TV, ved pantebordet, som jeg såvidt fikk lov å gløtte litt på, før assistent Leif Jørgensen, begynte å mase om noe.

Jeg dimma jo fra militæret, en fredag, sommeren 1993.

Og dagen etter, så skulle jeg jobbe.

Og da var jeg enda full, da jeg dukka opp på jobben, en time eller to forsinka.

(Jeg hadde sovet noen timer da, men var likevel litt full, tror jeg).

Så da tror jeg en kunde må ha ringt og klaget.

Jeg hadde vel dusja og sånn, men var ør i hue da.

Jeg satt i kassa, som jeg oftest gjorde.

Og da, så hørte jeg det, at hu Ihne, som var sjef den lørdagen, hun overhørte meg på callinga, for å høre hvordan jeg prata til kundene.

For den callinga, den lagde en lyd da, hvis noen gikk inn og skulle lytte på hva som ble sagt.

Men men.

Mer da.

Og jeg syntes jeg hørte hu si, gjennom callinga, i telefon, e.l., at det virka som at jeg prata ordentlig da.

For jeg konsentrerte meg, alt jeg kunne, på å prate ordentlig da.

Enda jeg var veldig fyllesyk, og ør i hue.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, jeg jobba også på Rimi Munkelia, dagen etter at jeg hadde gått 3-mila, i militæret.

Det er ikke bare å gå tre mil, du må også gå med tung sekk.

Så det er litt slitsomt.

Men men.

Og den gangen jeg hørte hu Ihne gura, i 94 vel, eller høsten 93, det var da hu eksploderte nesten og fikk et utbrudd, at hu ikke hadde lyst til å jobbe på Rimi Munkelia, eller Rimi, hele livet, som en slags fange av butikken der.

Det sa hu på jobb da, og begynte nesten å grine.

Hu sa det til Winnem, eller noe, vel, men jeg overhørte det da.

Så fikk hu jobb i Stabburet, var det vel, hvor hun vel jobba, og fikk sparken fra, da hu var i Robinson-ekspedisjone, leste jeg om, i år 2000.

Jeg pleide ikke å se på Robinson, for jeg var butikksjef, i år 2000, og jeg dreiv også mye med data, og hadde masse venner og bekjente, som jeg prata med på irc og icq, og det som var, og var også en del på byen, og jeg spilte bedriftsfotball, og dro på dater med damer jeg traff på nettet osv.

Så sånn var det.

Men men.

Men i 1998, da hadde jeg begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, som også var på Lambertseter.

Det samme stedet som Rimi Munkelia var.

Det var kanskje 5-10 minutter å gå, fra Rimi Nylænde, til Rimi Munkelia.

Munkelia hadde egen T-banestasjon, mens Nylænde lå i Lambertseterveien, veien som går fra Lambertseter og ned til Abildsø.

Så sånn var det.

På Lambertseter lå det også en tredje Rimi, Rimi Karlsrud, hvor Winnem ble butikksjef, i 1994 vel, etter å ha vært butikksjef på Rimi Munkelia.

Så i 1995, eller noe vel, så slutta Winnem i Rimi, og begynte å studere på BI.

Jeg ble butikksjef først i 1998, for jeg måtte ‘slave’, som assistent osv., i en del fler år før jeg ble butikksjef, enn Winnem.

Winnem hadde jobba flere år i Rimi, riktignok, mens han gikk på skole i Drammen, så jobba han på Rimi i Asker, blant annet.

Hvor han en gang, husker jeg han sa, så ei død kone, som lå i ei grøft, en gang han jobba og skulle hente handlevognene.

(Det pleide jeg alltid å gjøre, på CC Storkjøp, i Drammen, å hente handlevognene, som kunne være ganske mange, på parkeringsplassen der).

Men men.

Så hadde Winnem ringt politiet, om hu døde kona.

Så gjorde ikke politiet noen ting.

Så Winnem måtte ringe dagen etter også, eller hva det var.

Det var ei kone som hadde fått slag, etter å ha vært å handla på Rimi Asker, da sikkert.

Så politiet i Norge, de er på lavmål, virker det som.

Men men.

Mer da.

Jo, i 1998, så var jeg endelig butikksjef da.

Og hun Ihne, fra Rimi Munkelia, og seinere Robinson, virker det som, hun jobba da som kjent i Stabburet.

Også bodde hun sikkert på Lambertseter da.

Så hun handla noen ganger, på Rimi Nylænde, hvor jeg var blitt butikksjef da.

Hun hadde jo vært sjefen min, noen år tidligere, og Winnem sa at både Leif og Ihne, var dyktige, eller resurssterke ledere, husker jeg, til meg.

Så Rimi Munkelia, gikk så det suste, da både Winnem og Ihne og Leif Jørgensen, jobba i samme butikk.

Jeg jobba jo også der, men ikke så ofte.

Terje Sjølie, han nazisten, som er dømt for drapt, han jobba også der, men vi visste ikke at han var nazist.

Ingen fortalte meg dette, ihvertfall.

Og en som het Terje Olsen, jobba der, som seinere ble butikksjef, på den kiosken, som er ved nedgangen til t-banestasjonen, ved Oslo City der.

Han hadde en onkel som var fyllik, og som alltid hilste på meg, og som også noen ganger, pleide å dukke opp på Rimi Nylænde, og også sa hei til meg der, og huska meg da fra Rimi Munkelia, husker jeg.

Anna Lena, eller Anne Lene, Næss, jobba også der da, som gikk butikkfag på videregående vel, da, og var vel leder, tror jeg, og som seinere ble butikksjef på Bogerud Tekstil, husker jeg hun sa, i 1993 vel, da jeg jobba noen vakter på Rimi Skullerud, og hun var innom der.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, det var ei jente, som var ganske hyggelig vel, som jobba der, som sa, på personalmøte, at hun pleide å henge nede i Nylænde der, da hun vokste opp, og hun sa Nylænde, med ‘æ’, istedet for med ‘e’, som andre pleide å si.

Hun ville at vi skulle ha personalfest, men ingen andre ville det, så jeg gadd ikke å si noe, jeg heller.

Jeg ble bedt om å slutte på Rimi Munkelia, etter at jeg hadde begynt på Rimi Nylænde, enda jeg bare jobba tre dager i uka, på Nylænde, var det vel.

Så det forstod jeg egentlig ikke noe av, det var vel Leif Jørgensen, som var butikksjef der da, og som sa jeg ikke kunne ha den vakta, hver 14. dag, på Munkelia lengre.

Forstå det den som kan.

Men jeg jobba en del vakter, på Rimi Karlsrud, hvor Winnem da var sjef, ved siden av jobbing på Rimi Nylænde.

Dette var kassavakter, for det meste, jeg begynte ikke med ledervakter, i Rimi, før sommeren 1994.

Men men.

Men hun Ihne da, hun dukka opp, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, høsten 1998.

Og da, så skulle jeg bare si hei da, for hun var jo sjefen min, på Rimi Munkelia, fem år før.

Så jeg kjente henne igjen da, når hun dukka opp i butikken, naturlig nok.

Så begynte hun plutselig å ‘gure’ da, og sa, at hun var innom så mange butikker, så hun ville ikke prate butikk med meg.

Hun ville bare være ifred, når hun handla på Rimi Nylænde.

Men jeg, jeg kjente jo ikke så mange, i bransjen, som jeg stolte så mye på, f.eks., så jeg syntes jo det hadde vært artig å veksla noen ord, med den tidligere sjefen min, fra Rimi Munkelia, om forskjellige butikk-greier da.

Men det ville hun ikke.

Så da bare lot jeg henne være i fred, men jeg fikk jo halvveis sjokk da, pga. måten hun oppførte seg på.

Jeg hadde ikke regna med å få en skyllebøtte, fordi jeg drista meg til å si ‘hei’, når hun dukka opp, i den butikken, som jeg jobba som butikksjef i, for å si det sånn.

Så da syntes jeg at hun var litt uhøflig.

Men jeg kjente vel bare henne, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, annet enn som sjef, på noen vakter, jeg jobba, på Rimi Munkelia.

Så jeg kjente ikke hun Ihne, så særlig bra akkurat, må jeg innrømme.

Så derfor, så syntes jeg ikke det var så farlig, at hu ‘gura’, på den måten.

Det her var en person, som jeg så kanskje maks, en gang i året, og ikke det engang.

Så jeg så vel bare litt rart på henne, og sa ikke noe mer, og det var kanskje like før jeg rista litt på hue.

Men jeg sa ikke noe mer da, siden hun ville være i fred.

Så det var tydelig, at hu var stressa, pga. noe med butikkjobbinga da, i 1998, må vel det her ha vært.

Så sånn var det.

Men etter det her, så dukka hu vel ikke opp så mange ganger mer, på Rimi Nylænde, selv om hun nok kanskje bodde i nærheten.

Hun ble kanskje flau over oppførselen sin, i ettertid, det hadde jeg blitt ihvertfall.

Og jeg hadde nok sett rart på henne, hvis hun hadde dukka opp, som kunde, på Rimi Nylænde, igjen.

Så det hadde kanskje blitt flaut for henne, så hvis jeg var henne, så hadde jeg ikke gått tilbake til den butikken igjen da, etter å hatt en sånn ‘utblåsning’, eller hva man skal kalle det.

Så jeg tror ikke hun dukka opp så mange fler ganger, på Rimi Nylænde, da jeg jobba der, etter dette.

Ikke som jeg kan huske, ihvertfall.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

20. juli 2009