johncons

Stikkord: Terningmoen

  • Var med i bataljonsmesterskap, i AG 3-skyting, i 1992

    Jeg vil også minne om det, at jeg var i infanteriet, i militæret, som geværsoldat.

    Og jeg var så god til å skyte med AG 3, at jeg fikk skarpskyttermerke i bronse og sølv, og begge på det første forsøket.

    Jeg fikk bronse på første gjennomføring og sølv på andre gjennomføring, den dagen.

    Og det var vel bare to gjennomføringer, den dagen.

    Og dette var første gang vi prøvde å ta det merket, som vi prøvde på to ganger, i løpet av førstegangstjenesten vel.

    Og dette tror jeg var allerede under rekrutten, (altså i løpet av de tre første månedene), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det var ihvertfall med fenrik Brødreskift, som sluttet etter et halvt år vel.

    Så sånn var det.

    Jeg var også blant de fem beste skytterne i troppen, (av kanskje 50 soldater).

    Så jeg fikk være med som en av fem da, fra tropp 1, på bataljonsmesterskapet, i AG 3-skyting, på Terningmoen leir, høsten 1992, like etter at vi hadde vært på filminnspilling i Kvikne vel, for filmen Sekondløytnanten.

    Nå skal det sies det, at jeg var rimelig spinkel, da jeg var i militæret, og veide kanskje noe sånt som 62-63 kg.

    Og i bataljonsmesterskapet, så fikk vi ikke lov å bruke støtte.

    Så da skøyt ikke jeg noe bra, for jeg hadde så tynne armer, å støtte geværet på.

    Men Frisell, fra troppen, han hadde så tjukke armer, husker jeg, og han vant nesten hele greia, tror jeg.

    Han skøyt ihvertfall dritbra, i det mesterskapet.

    Så sånn var det.

    Jeg var helt døsig, så jeg glemte å ta på meg hørselvern, på det første skuddet.

    Så da hørte jeg en veldig rar lyd, som jeg aldri har hørt hverken før eller siden.

    Som om det var noe krystaller eller noe sånt, som klirra liksom, inni øret.

    Men men.

    Så AG 3-gevær, de bråker litt, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ove Grønvold, en av ‘sleipingene’ fra militæret, og fra Son vel, kjenner Lars Grønnerød, fra Orderud-saken vel. Noe ‘mafian’?

    ove grønvold sleiping

    PS.

    Jeg husker at Ove Grønvold, pleide å prate om at han kjente ‘pakkisene som stod utafor Oslo City’, osv., da vi var i militæret.

    Så det var kanskje noe slags trussel?

    Uten at jeg kan skjønne at jeg noen gang har gjort han noe men.

    Kanskje han har drømt?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg måtte nesten sende en melding til han Ove Grønvold, siden jeg skreiv om han på bloggen:



    Mellom Ove Grønvold og Deg

    Erik Ribsskog 3. mars kl. 17:52

    Hei,

    jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Det er ikke du og Frisell som tuller?

    Kjenner du fetteren min Ove Olsen fra Son?

    Broren min Axel Thomassen, hadde dame fra Son, som het Heidi og bodde på Aker Brygge.

    Husker du at jeg hadde frostskade i militæret?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Husker du den sleipe du tok, da du skulle inspiseres, som vaktsoldat, og jeg var ukehavende soldat.

    Du olja inn AG-en med masse olje.

    Så fikk du kjeft av daghavende offiser, husker du det?

    Bare noe jeg kom på.

    Var det dere som robba spilleautomatene, på Terningmoen, eller det var kanskje Vik?

    Samma det.

    Bare lurte.

    Hils Frisell, han skylder meg en vaffel, fra da vi var i Trøndelag på øvelse.

    Men men, samma det.







  • Ringte Marvin Bricen, lagfører fra militæret

    Han begynte å prate om at vi ikke var på samme lag, enda vi var det.

    Han trodde vinterøvelsen var i HV-leieren, på Terningmoen.

    (Men den var på Lillehammer).

    Og han prata om det ‘datagreiene’.

    Han prata om da vi var i HV-leieren, høsten 1992.

    Mens jeg mente vinterøvelsen, i februar 1993.

    Jeg tror at Bricen, sa det på en sånn underfundig måte.

    Og det tror jeg må ha vært fordi at jeg ble så skuffa, når jeg ikke fikk den datajobben.

    (Eller jeg fikk sparken etter en dag).

    For jeg tenkte at jeg da ville lettere kunne få datajobb og etablere meg, etter militæret, hvis jeg hadde hatt praksis fra militæret innen data.

    Så hadde jeg liksom fått igjen noe fra militæret jeg og, siden jeg hadde studert data i tre år, (hvis jeg tar med det siste året på videregående).

    For jeg hadde jo ingen personer jeg kunne stole på, av familie osv., så jeg ønsket å etablere meg, for å klare å være uavhengig, etter militæret, og få meg hus og bil og sånn, selv om jeg ikke hadde noe støtte fra noen i familien.

    Men, så ikke.

    Jeg fikk sparken fra datajobben i militæret, etter en dag, uten noe ordentlig forklaring.

    Og da ble jeg irritert, og sang anti-krigssanger, i HV-leieren på Terningmoen, hvor vi holdt til da, (for noen rep-befal, skulle ha kaserna vår, den tida de var inne på rep).

    Så jeg ble skuffa rett og slett, og sang Johnny Hates Jazz osv., og ‘I don’t want to die for you’, osv.

    Og Frankie Goes to Hollywood, og ‘war’.

    Men militæret starta jo det her, med å kødde med meg da, og lot meg miste en datajobb jeg først fikk.

    Og før det igjen, så kalte de meg inn til et års førstegangstjeneste, i infanteriet, som jeg ikke hadde bedt om, men som jeg måtte dra på.

    Og så skal de kødde med meg resten av livet, for at jeg ble litt skuffa, når jeg fikk sparken fra en datajobb, som jeg kunne trengt etter militæret, uten å ha gjort noe galt.

    Noen damer fortalte meg at militæret var Norges største barnehage, før jeg dro dit.

    Og det har vist seg å stemme, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men Bricen sa at han skulle sende e-post nå da, så vi får se om det dukker opp noe.

    Vi får se.

    PS 3.

    Bricen sa også at jeg hadde ‘store røde ører, med litt hvitt oppå’.

    Og det tolker jeg som noe underverden-morsomhet.

    Hvor hvitt liksom skal bety kristen.

    Og rødt kanskje norsk da(?)

    At jeg var egentlig norsk, og hadde store ører (overhørte mye), og litt hvitt oppå.

    At jeg virka kristen på overflaten, men var norsk under?

    Hva vet jeg.

    Jeg har ihverfall aldri vært kristen, så det kan de bare glemme.

    Bare se boka mi fra kristendomstimene på Berger skole.

    Da tegna jeg så mye vitsetegninger der, at lærer Allum beslagla boka.

    Men norsk, det har jeg nok alltid vært og kommer nok alltid til å være.

    Så det er kanskje derfor at enkelte Oslofolk ikke liker meg da, som jeg syntes jeg kunne høre på tonen til Bricen.

    Siden de kanskje er mer amerikanske osv.

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    Hvit er ihvertfall kristen mob/Ku Klux Klan, vil jeg si, at de underverden-fargekodene, nok må bety.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se hva som skjer.

  • Ringte doktor Næss i Helgeroa

    Nå ringte jeg doktor Næss, i Helgeroa.

    Jeg fortalte han, at han legen her i England, han sier at den vanligste årsaken, til at folk mangler en bit av øret, det er visst noen har slått dem på øret, og en bit av øret har falt av.

    Og ikke frostskade.

    Så de kunne ikke skrive noe her i England, om det.

    Som Dr. Næss foreslo for meg da.

    Så det høres mer og mer rart ut, synes jeg, det han legen her i England sa.

    Men men.

    Så jeg får kanskje prøve å få tak i en annen lege her i England.

    Vi får se.

    Dr. Næss, sa at han kunne ikke se det, at han hadde skrevet opp noe, om at jeg hadde frostskade, i journalen, våren 2005.

    Og da var det ikke noe vits at han skreiv noe nå, mente han.

    (For da telte ikke det så mye, uten noen videre dokumentasjon, mente han).

    Jeg sa det, at jeg får prøve å kontakte lag-kamerater osv., fra militæret, for de husker sikkert det her.

    Jeg forklarte det at jeg har en sak mot Forsvaret, hvor jeg fikk frostskade, som jeg kryssa om, på et skjema, og jeg fikk en datajobb, som jeg mista etter en dag, uten noe grunn, i forbindelse med et datakurs for noen høyere offiserer, (som ble kalt ‘stjernegriser’, av noen av de menige, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Jeg fortalte at han legen på Terningmoen ble kalt Dr. Mengele.

    (Og hadde ikke skrevet opp, om meg, at jeg hadde fått frostskade, enda jeg gikk til han, og viste fram det, etter vinterøvelsen, i Lillehammer, i februar 1993, var det vel.

    Så sånn var det).

    Og det syntes ikke Dr. Næss at hørtes så fint ut, (at han ble kalt Mengele, at det nok tyda på at alt ikke var som det burde rundt han, kanskje).

    Jeg fortalte det, at jeg hadde jo bodd i en uisolert hytte, på gården til onkel Martin, i 2005, da jeg prata med Dr. Næss.

    Så derfor hadde frostskaden min fra militæret blusset opp igjen.

    Jeg fortalte Dr. Næss, at hvis man så på et bilde, av øret mitt, så kunne man se det, at det mangla en bit av brusken, øverst på øret.

    Så jeg tror ikke at jeg bør søke jobb, på fryselager, f.eks., for etterhvert så ville kanskje hele øret blitt borte.

    Og det var ikke noe særlig, det var vel også Dr. Næss enig i.

    Dr. Næss visste jo det, at mora mi døde i 1999.

    Så han var enig i det, at jeg og søsknene mine, burde fått mora vår sin del, av arven, etter bestemor Ingeborg.

    Men jeg fortalte det, at bestemor døde jo i juni.

    Noe som Dr. Næss visste godt, for han var legen til bestemor Ingeborg.

    Bestemor Ingeborg hadde dødd av underlivskreft som hadde spredd seg veldig raskt, sa Dr. Næss.

    Det hørtes ikke så bra ut.

    Men jeg fortalte det, at jeg ikke hadde fått noe av arven etter bestemor Ingeborg, enda hun døde for mer enn et halvt år sida.

    Og hun eide verdifulle malerier som hadde hengt på et slott i Danmark, osv.

    Jeg prata først med hun Gerd, heter hun vel, som jobber på kontoret.

    Og hun var visst kona til Dr. Næss, det visste jeg ikke.

    Men men.

    Så vi ble enige om at jeg fikk prøve å kontakte noen lagkamerater, fra militæret osv., for å prøve å få tak i mer dokumentasjon, om det her, at jeg hadde frostskade i militæret.

    For jeg forklarte det, at den siste dagen i militæret, så hadde jeg vært oppriktig, da vi skulle krysse av for om vi fikk skade under førstegangstjenesten.

    Siden jeg fikk frostskade.

    Så jeg prøvde å ta opp igjen den saken derfra, og komme på bølgelengde med militæret da.

    At jeg prøver å ta opp tråden igjen, med Forsvaret, fra da jeg fylte ut det skjemaet, den siste dagen under førstegangstjenesten, i 1993.

    Så får vi se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg nevnte også det, at bestemor Ingeborg jo ikke skulle få noen grav, men skulle ha askespredning.

    At kirken i Larvik hadde sagt det.

    Men hun ville ha askespredning selv, sa Dr. Næss.

    Så sånn var det.

    Så spurte jeg også Dr. Næss om han var i slekt med rektor Næss, fra Østre Halsen skole, på 70-tallet.

    Men det var han ikke, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det mye rart man kan lure på.

    For han rektor Næss, fra Østre Halsen skole, han døde jo på 17. mai 1978.

    Da jeg gikk i første klasse der.

    Så derfor kom jeg på det da.

    Så det er mye rart man kan komme på, det er helt sikkert.

    For Helgeroa, det er jo nærme Larvik og Østre Halsen da.

    Begge de stedene ligger vel faktisk i Larvik kommune nå.

    Selv om Helgeroa før vel lå i Brunlanes kommune, og Østre Halsen vel lå i Tjølling kommune.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Troppen vår, (tropp 1), fikk klage fra tropp 2, var det vel, etter vinterøvelsen, på fjellet ved Lillehammer, i 1993

    Og det var fordi, at når vi ble satt til å gå opp et veldig bratt terreng på ski, med pulk og sekk, og det hele.

    Så begynte hele troppen vår å synge Jon Blund, fra Jul i Skomakergata.

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på?

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Blund.

    Han besøker store og små’.

    (Også sa Nybø, ‘Alle barn har rett til’, tror jeg det var).

    Som på signal.

    Enda dette ikke var noe slags tropps-sang, eller lignende.

    Så hva dette skyldes, det vet ikke jeg.

    Men jeg håper ikke det har noe med farmora mi og noe ‘mafian’ å gjøre, fordi jeg pleide å se Jul i Skomakergata, hos farmora mi, da jeg var snørris, etter skolen, i desember da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg må nesten lage en bloggpost av det her, sånn at Løvenskiold fra militæret, kan forklare seg, hvis han leser det her



    3 comments:


    Lodin said…

    Det faktum at du ikke er dansk statsborger spiller og inn, din dumme pokemon.


    25 November 2009 16:08


    johncons said…

    Nja,

    nå er det jo ikke noe adelsforening i Norge vel, såvidt jeg har forstått.

    Og bestemor Ingeborg, sa også at Gjedde-familien var mye finere enn de Løvenskiold og de, som kom nordover senere.

    Så jeg har ikke lyst til å være medlem av noe norsk adelsforening, hvis Løvenskioldene er medlem der, for de er visst ikke så fine, sa mormoren min.

    Så det har jeg ihvertfall ikke lyst til.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg kjente også en Løvenskiold i militæret.

    Og han satt bl.a. og leste grisete Henry Miller-bøker, på bussen opp til en øvelse i Trøndelag, hsuker jeg.

    Og sa at jeg og en fra 'dalom', eller om det var Staff fra Hedmark, sov med rompa i været, på rommet, (stabs-rommet), for jeg og Staff var vel reserver, ihvertfall jeg.

    Så jeg vil ikke spørre Løvenskiold eller være i samme forening med de, så da får jeg heller prøve å spørre noen andre.

    Så sånn er det.

    25 November 2009 16:27


    johncons said…

    Den her boken var det Løvenskiold leste på bussen til øvelse i Trønderlag, senhøsten 1992, var det vel.

    Den var så grisete at det kun står om den på tysk Wikipedia, såvidt jeg kan se:

    Opus Pistorum
    Opus Pistorum ist ein pornographisches Buch, das dem amerikanischen Schriftsteller Henry Miller zugeschrieben wird. Der lateinische Titel bedeutet wörtlich übersetzt „Werk der Müller“ (Miller ist englisch für Müller).

    Es erzählt vom Leben im Paris der zwanziger Jahre und enthält dabei fast ausschließlich Erotisch-Pornografisches. Die Lust an der Erniedrigung, ausschweifender, hemmungsloser Sexualität ist dabei entscheidend. Der Protagonist genießt es ebenso, die Begierde reifer Frauen zu befriedigen, wie die Fantasien junger Mädchen real werden zu lassen. Dabei steht er stets im Zentrum ihrer Lust, während er sich ihrer bedient. Er beobachtet Sex mit kindlichen Mädchen und wie ein Schäferhund eine kleinwüchsige Frau vergewaltigt, die sich zwar zunächst wehrt, es jedoch später genießt. Er vergewaltigt mit seinen Kumpanen gemeinsam eine widerspenstige Nachbarin, genießt aber mindestens ebenso die willige "Verdorbenheit" seiner übrigen Partnerinnen. Kritiker bemängeln die deutliche und vulgäre Sprache sowie die fehlende Handlung, andere schätzen den „direkten“ Stil und werten das Buch als eines der besten Werke Millers. Der Rapper King Orgasmus One nimmt in seinem Titel "Elfenklänge", erschienen auf seinem Album "La Petite Mort" Bezug auf das Werk und auf den Autor ("Ich bin wie Henry Miller unterwegs…", "Nicht Reden ist Entspannung für mich, ich lese Opus Pistorum und denke an dich") „Opus Pistorum“ wurde erst 1983 und damit nach Millers Tod von dem Buchhändler Milton Luboviski aus Hollywood veröffentlicht. Er bezeichnete das Buch als Auftragsarbeit aus Millers Feder und fügte der ersten Auflage die folgende eidesstattliche Erklärung bei:

    „Henry, der Geld brauchte, schlug mir vor, er werde für mich verkäufliche Texte schreiben. Ich bot ihm ein Honorar von einem Dollar pro Seite, dafür erhielt ich alle Rechte … Ich bezahlte immer bar, wie ausgemacht. Nach wenigen Monaten ergaben die angesammelten Seiten ein komplettes Buch, dem er den Titel OPUS PISTORUM gab.“

    Seit einigen Jahren wird das Werk auch unter dem Titel „Under the Roofs of Paris“ neu verlegt.
    Das Buch wurde in Deutschland 1988 durch die Bundesprüfstelle für jugendgefährdende Medien aufgrund der expliziten sexuellen Darstellungen indiziert, 1993 aber wieder aus der Liste der jugendgefährdenden Schriften gestrichen. Auch der Bundesgerichtshof hat sich 1990 mit dem Werk befasst und in seinem Urteil festgestellt, dass pornographische Darstellungen nicht ausschließen, dass es sich um Kunst im Sinne des Grundgesetzes handelt.

    http://de.wikipedia.org/wiki/Opus_Pistorum

    (Jeg må innrømme at jeg også kjøpte den boken, i kantina, på Terningmoen, så derfor vet jeg at den var grisete.

    Men jeg leste den ihvertfall ikke på bussen i offentligheten, sånn alle så jeg leste den.

    Jeg leste den vel mest hjemme i Ungbo-leiligheten min og sånn.

    For jeg var en ordentlig lesehest som leste Hamsun og Bjørneboe og alt mulig jeg kom over, fra flere år før jeg var i militæret.

    Så sånn var det).

    25 November 2009 16:35







    https://johncons-blogg.net/2009/11/erik-ribsskov-dok393998-2.html#comments

    PS.

    Hvis noen var i militæret, på Terningmoen, samtidig med meg, (dvs. juli 1992 kontigenten), og ikke husker hvem Løvenskiold var, så var det han som var 12/7-ener, i tropp 1.

    Altså det var han som skøyt med det ekstra svære maskingeværet, som ble kalt 12/7.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte Bricen i militæret

    Nå ringte jeg Marvin Bricen, (broren til Silvanny Bricen, fra TV Norge vel), fra militæret, som var lagføreren vår, på lag 2, i tropp 1, på Terningmoen, juli 1992-kontingenten.

    Og han sa at han huska det, at jeg fikk frostskade på vinterøvelsen.

    Så han skulle sende meg en e-post, hvor han kunne bekrefte det.

    Så får vi se om det dukker opp noe e-post, det har ikke dukka opp noe e-post ennå.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det som var rart, i samtalen med Bricen, det var at jeg nevnte et postkort, som jeg hadde fått sendt fra han, da jeg jobba i Rimi, og bodde i W. Thr. gt.

    Det var en skiløper, som hadde ‘kælva’, som vi sa i Larvik og/eller på Berger, som hadde tryna.

    (For jeg var den dårligste skiløperen, i kompaniet, for jeg hadde bare et par smørefrie ski, som var veldig tunge å gå på, så jeg gikk ikke mye langrenn, etter at jeg flytta til Berger, og fikk de langrennskia, (som jeg lurer på om det var noe galt med), av han stefaren min, Arne Thomassen, som var samboer med mora mi, som jeg flytta fra).

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, det postkortet kunne ikke Bricen huske.

    Så det syntes jeg var litt rart.

    For selv om det var kanskje 8-10 år siden, så er var det et såpass spesielt kort, vil jeg si, (det så nesten spesiallaget ut), så det tror jeg nok det ville vært vanlig å huske.

    Så det var vel litt rart.

    Så sånn var det.

    Hm.

  • Jeg sendte en ny e-post til militæret, angående problemene jeg fikk med frostskade osv.







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Nov 14, 2009 at 3:20 PM





    To:

    vosbak@mil.no



    Hei,

    jeg glemte å skrive det, at hele livet mitt etter militæret, har vært et eneste langt strev.
    (Antagelig siden jeg har blitt tullet med av Malteserordenen).
    Så jeg har ikke hatt mulighet til å ta opp de her problemene noe særlig før, for jeg har liksom blir tullet med så mye, at dette har gjort meg stresset, og jeg har liksom hatt roen på meg, eller hatt noe særlig tid til, å ta opp disse problemene tidligere.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/14
    Subject: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200
    To: vosbak@mil.no

    Hei,

    jeg viser til Deres brev, som jeg mottok idag.

    Hva gjelder den skaden i akillessena, så var det under rekrutten. Jeg var en tynn gutt, som var utsatt for omsorgssvikt, under oppveksten, og bodde alene fra jeg var ni år, og veide vel ca. 60 kg, da jeg begynte i militæret, (idag er vel matchvekten ca. 90 kg), enda jeg var 185 høy.

    Jeg har blitt tullet med av Malteserordenen, virker det som, sannsynligvis også i militæret.
    Jeg fikk en datajobb, som skulle vare i 3 måneder, men denne mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring!

    Kan dette ha vært Malteserordenens verk?
    Den arm-skaden, var etter at vi var statister, under filmen Sekondløytnanten, i Kvikne i Østerdalen.
    Vi som måtte være tyske soldater, måtte ha de tyske hjelmene hengende på armen, mens vi løp, derav armskaden, (det var noe verk/voksesmerter, som jeg måtte tygge massa paracept for å klare å fungere mens jeg hadde).

    Men dette plager meg ikke lenger, det er riktig.
    Mens frostskaden, den plager meg ikke så mye egentlig heller, for jeg er i England, hvor det egentlig er ganske varmt.

    Men jeg har ikke noe penger, for Malteserordenen tuller med meg, så får ikke Fri Rettshjelp enda jeg har blitt tullet med, på skole, i militæret, i jobb og veldig mange andre steder.
    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', men ingen vil si hvem disse er.

    Så sånn er det.
    Men jeg kontaktet 'Dr. Mengele', som han ble kalt, militærlegen på Terningmoen, om frostskaden min, da vi kom tilbake fra vinterøvelse, i februar 1993, var ved vel, (vi var på Lillehammer, på vinterøvelse, en drøy uke, i mange minusgrader, i knappetelt).

    Og da fikk jeg noe salve, som var _forebyggende_ mot frostskade, var det vel.
    Sundheim på lag 2, (det samme laget som meg, i tropp 1), sa at jeg _ikke_ måtte bruke den salven, for den inneholdt vann, som gjorde frostskaden værre.

    Og han 'Mengele', hadde så dårlig rykte, så jeg hørte mer på Sundheim, enn på Mengele, for å si det sånn.
    Jeg var hos 'Mengele' med hevelse i akillesen, og da kalte han det en 'liten' hevelse, enda den var skikkelig svær.

    Men men.
    Så jeg stolte ikke så mye på Mengele, men jeg måtte bruke noe sånn vaselin på øret, for å hindre spredning av frostskade, samt at jeg brukte den varmeste lua, den såkalte BF-en, lengre enn de andre.

    Men, frostskaden min blusset opp igjen, i 2005, så jeg skal kontakte fastlegen min, og se om han har noe papirer på dette, for jeg mener jeg tok opp dette med Dr. Ness (evt. Næss), i Helgeroa, som min onkel Martin, (som jeg slavedrivde for, på gården hans, og bodde i en uisolert hytte hos), han rådet meg til å kontakte min mormors lege, Dr. Ness.

    Men mormor, har jeg skjønt, var nok i Malteserordenen, så derfor sendte Dr. Ness meg til psykolog, og de prøvde å få det til å se ut som at jeg var sinnsyk.
    Så jeg har måttet dra til England, jeg ble også forsøkt drept, på min onkels gård, i 2005, noe politiet ikke har villet etterforske, de bare ignorerer meg, enda jeg har ringt dem om det.

    Kanskje mine slektninger sier til politiet at jeg er sinnsyk, og at politiet tror på dette, og derfor ikke hjelper meg?
    Jeg hadde vel ikke kommet meg gjennom et år i infanteriet, på Terningmoen, hvis jeg hadde vært sinnsyk, tror du det da?

    Da hadde det vel stått i papirene dine, hvis jeg hadde vært sinnsyk?
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Det norske forsvaret, lar amerikanerne få lov til å tulle med nordmenn

    Da jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, så ble vi en dag, uformelt, inspisert av en amerikansk offiser.

    Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa ‘What’s the spirit of the bayonet’?

    Og det betyr, ‘hva er bajonettens ånd’.

    Og svaret var: ‘To kill!!!!’.

    Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på ‘fienden’ da.

    Så sånn var det.

    Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller ‘kul’, amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.

    Så sånn var det.

    Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.

    Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.

    Så da svarte jeg ‘one hundred’, da.

    For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.

    Så spurte han igjen, om det var åtti.

    Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.

    Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som ‘klovna’ da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.

    Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.

    Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.

    Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.

    Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.

    Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.

    Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.

    For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.

    Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.

    Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.

    Så sånn var det.

    Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.

    Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.

    (Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig ‘lov’, eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.

    Ikke som jeg kan huske ihvertfall.

    Hvem vet.

    Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.

    Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.

    Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.

    Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.

    Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.

    Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.

    Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.

    Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.

    Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.

    Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.

    Sånn var nok det.

    Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.

    Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra ‘ork’, som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.

    Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.

    Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.

    Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.

    Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.

    Og så tuller forsvaret med folka i et år.

    Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.

    Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.

    Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.

    (Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en oppdatering til Vernepliktsverket, om den frostskaden min på øret, osv.







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Oct 21, 2009 at 5:17 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    nå har jeg vært hos lege i England, idag, angående dette.
    Jeg fikk time hos Dr. Chang, som holder til i et legesenter som heter Marybone Health Centre, i Liverpool, like ved der jeg bor, i sentrum av Liverpool.

    Dr. Chang, sa at han kunne ikke vite hva skaden på øret mitt skyldes.
    Han kunne ikke si nå, at den skaden, fra 1993, skyldes frostskade, eller noe annet.
    Men han kunne se at det manglet en bit av øret, og noterte noe på dataen, om det her da.

    Men han kunne ikke skrive noe erklæring, sa han, siden han ikke hadde mine norske papirer, fra militærlegen, i 1993.
    Men da måtte jeg kontakte legen min i Norge, mente Dr. Chang.
    Så da får jeg kontakte fastlegen min i Norge da, og høre om han kan få tak i papirene mine, fra militæret, og 'Dr. Mengele', som han ble kalt, han legen på Terningmoen, i 1993.

    Hvis dere vil ha bekreftet at det mangeler en bit av det venstre øret, så kan dere jo ringe Dr. Chang eventuelt, regner jeg med er i orden, siden det er fra det norske militæret, og snakke med han på engelsk, hvis dere ønsker det, så kan jeg skaffe telefonnummeret dit.

    Adressen er: Marybone Health Centre, 1 Marybone, 2 Vauxhall Road, Liverpool, L3 2BG.
    Og denne frostskaden blusset opp igjen, da jeg jobbet med skogsarbeid, fra april 2005, på min onkels gård, i Larvik, i Vestfold.

    Så jeg kan ikke jobbe utendørs, annet enn om sommeren, pga. den her frostskaden.
    Så da måtte jeg dra til England, sommeren 2005, og jeg kunne ikke forsette å bo på gården til onkelen min, for den hytta jeg bodde i, var ikke ordentlig isolert, så jeg kunne ikke ha bodd der om vinteren, pga. den frostskaden da.

    (Selv om jeg ble jaget vekk derfra, av noen som jeg hørte sa skulle drepe meg, et jaktlag, virket de som, sommeren 2005, på 35-års dagen min, 25. juli).
    Så den frostskaden, den lager krøll for meg enda, for da mistet jeg enda litt mer av øret da, i 2005, pga. at jeg fikk en ny frostskade, på det samme stedet, på det venstre øret, ettersom at det øret vel er skaden nå da, sånn at det er sårbart, for frostskader.

    Så nå er det vel ikke så lurt, av meg, å jobbe i butikker for mye, mer fryserom osv., siden jeg har den frostskaden, ihvertfall ikke nå, som den blusset opp igjen, i 2005.
    Så jeg lider litt av den frostskaden, fra 1993, enda, vil jeg si.

    Og nå er jeg i England, så sånne NAV-greier, det vet jeg ikke helt om jeg får ordnet med herfra, men jeg synes jeg burde få noe erstatning, siden jeg fikk den skaden i militæret, og setter litt begrensninger for hva jeg kan jobbe med ennå.

    Så vennligst bare si fra, hvis jeg skal kontakte fastlege i Norge, for å få tak i papirene fra militærlegen i Elverum, fra førstegangstjenesten min, i 1992/93.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/16
    Subject: Re: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
    To: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>

    Hei,

    nei, det var ikke kurs nei.
    Det var sånn at man kunne søke på stillinger som idrettsass, og edb-assistent osv.
    Og jeg søkte på en datajobb, og fikk ikke en 12-måneders stilling, men jeg fikk en tre måneders stilling, heltid, som kursassistent, for en gjeng med høyere offiserer, såkalte 'stjernegriser', som det krydde av, på Terningmoen.

    Jeg har bestilt time hos lege her i England, for jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha legeerklæring på frostskaden, av vernepliktsverket.
    Så jeg har time neste uke, for dette, jeg måtte få meg fastlege i England, for å få til dette, så dette har vært et styr nesten, så det er litt rart hvis dette blir forrandret nå.

    Jeg kontaktet lege, på Terningmoen, om frostskaden, etter vinterøvelsen, men da fikk jeg bare en salve, med vann i, som Odd Sundheim på laget, sa at bare gjorde frostskaden værre, og det hadde vi vel også lært på frostskadekurs.

    Og jeg krysset også av på skjema, siste dagen under verneplikten, om at jeg hadde fått skade under førstegangstjenesten.
    Dette er er et forsøk på å komme på bølgelengde med militæret om problemene som var der.

    Jeg synes at du skaper deg litt, når du vil ha det til at jobben min i militæret var et kurs, (den tre måneders jobben), jeg har vært et år i militæret, og vært rep-soldat og i HV i mange år, så jeg vet forskjell på tjenestestilling og kurs.

    Og du skriver heller ikke vennlig hilsen, dere behøver vel ikke å være krigerske mot folk, selv om dere jobber i militæret?
    Dette er skammelig, synes jeg, mot en som prøver å sette ting i sitt rette lys, da burde forsvaret være med på å prøve å rydde opp i dette, og ikke tulle med folk som de drar inn, med tvang, til førstegangstjeneste, det er jo verne_plikt_ i Norge, så da burde ikke Forsvaret være uhøflig mot de folka som de drar inn og tar et år fra, og mer seinere, men de burde være høflige, mener jeg.

    Vanlig folkeskikk, er vel ikke for mye forlangt, er det borgerkrig i Norge?
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>

    Erik Ribbskog

    Frostskade påført under førstegangstjeneste

    Denne frostskaden bør være registrert av legene ved den avdelingen du tjenestegjorde i slik at dokumentasjon ligger i dine personell papirer. Dette skal vi skjekke opp.

    Søknad om erstatning kan fremmes på bakgrunn av innvilget yrkesskade fra NAV.

    Normalt får man ingen jobb under førstegangstjeneste, men det er mulig å søke på kurs. Om du startet på et slikt kurs og så måtte slutte er det beklagelig. Da jeg ikke kjenner til hvordan dette ble gjort i 1993 er det ikke mulig så lang tid i etterkant å finne noe historikk på denne episoden med mindre du selv har sendt inn noe skriftlig klage på dette da det skjedde, eller like etter.

    Forøvrig har vi et tillitsmannsapparat for de vernepliktige som skal ivareta den enkeltes interesse i forvindelse med førstegangstjeneste slik at den vernepliktige kan ta opp saker med den tillitsvalgte dersom han ikke når frem til befalet.

    Da skal vi undersøke om det er registrert noen frostskade på deg i Forsvaret og gi tilbakemelding på dette.

    Hilsen

    Vigdis Osbak

    Fg avdelingssjef

    Vernepliktsavdelingen

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 08. oktober 2009 14:04

    Til:

    Emne: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.

    Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.

    1.

    Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.

    2.

    Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.

    Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.

    Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.

    Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.

    Så sånn er det.

    Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.

    Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.

    Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.

    Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.

    Så min mormor har løyet.

    Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.

    Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).

    Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.

    Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.

    Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).

    Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.

    Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.

    Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.

    Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.

    Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.

    For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.

    For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).

    Han arrangerte boksekonkurranse.

    Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.

    Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.

    Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.

    Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.

    Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.

    Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?

    Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?

    Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.

    (Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?

    Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.

    Og han kødda så mye med meg.

    Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.

    Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.

    Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.

    Så da gjorde jeg ikke det.

    Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.

    Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.

    Men men.

    Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.

    Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.

    Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.

    (Vi var statister).

    Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.

    Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.

    Så sånn var det.

    Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.

    Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.

    Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.

    Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.

    Det samme med tannlegen der.

    Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.

    Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.

    Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.

    Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.

    Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.

    Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.

    Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.

    Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Date: 2009/10/1

    Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei!

    Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:

    Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.

    Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.

    Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.

    Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.

    Mvh

    Wenche Molstad

    VPV

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 11:54

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.

    Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.

    Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.

    Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.

    Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.

    Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei igjen!

    Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.

    Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.

    Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.

    Dette til informasjon.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktsverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 10:02

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.

    Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?

    Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.

    Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.

    Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: on 30.09.2009 23:38

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.

    Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.

    Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.

    Så det må dere sende til England:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia.

    Mvh.

    Erik Ribsskog.

    PS.

    Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.

    Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?

    2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

    Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

    Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

    Mvh

    Molstad

    VPV