johncons

Stikkord: Tesco Superstore

  • Her, (på Holmenkollen Park Hotell), var det, at NHI hadde juleball, jula 1989, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2)

    nhi juleball 1989

    http://www.kjendis.no/2015/10/29/kjendis/justin_bieber/musikk/konsert/oslo/41722258/?_ga=1.110610373.1180349226.1439249656

    PS.

    En gang, mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool, så var det sånn, at Justin Bieber bodde, bare hundre meter, (eller noe sånt), unna leiligheten min, (så det var kaotiske tilstander, når jeg skulle handle, på Tesco Superstore, husker jeg):

    justin bieber bodde et steinkast unna leiligheten min

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/03/fler-bilder-fra-liverpool-hvem-er.html

    PS 2.

    Geir Schau, sa nettopp, på Radio Norge, (hørte jeg), at han var utafor, tidligere Esso Motorhotell, på Ramstadsletta.

    (For å leite, etter Justin Bieber).

    Og det er her jeg bor, (og sitter og blogger), nå.

    (På tidligere Thon hotel Høvik, som jeg kaller det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Idag er julemat reker fra Grønland. De kostet cirka 30 kroner vel, for en halv kilo, ferdig rensede reker, på Lidl, hvor jeg handler en sjelden gang

    Photo 2729

    Photo 2730

    PS.

    Det brødet er gluten-fritt brød, som er mye dyrere enn vanlig brød, her i England, dessverre.

    Det brødet koster £1.49, altså cirka 15 kroner, på Tesco Superstore, for 400 gram brød.

    Så det blir altså cirka 30 kroner, til sammen, for 800 gram brød, som er den vanlige størrelsen på brød vel, her i England.

    Til sammenligning, så kan man få et vanlig brød, fint eller helkorn, for 4-5-6 kroner, for et brød på 800 gram, på Tesco eller Lidl, osv.

    Så det er litt ‘drawback’, med å finne ut at man har gluten-allergi.

    På den annen side, så hadde jeg veldig vondt i magen, for noen uker siden.

    Og jeg måtte kjøpe plastglass, for å spytte i, for jeg fikk opp noe sånn betennelse, (eller hva det var), fra magen.

    Men det har gått over nå, heldigvis.

    Men nå går enda mer av budsjettet mitt til mat, siden det ikke er så lett å finne mat for glutenallergikere, som er billig.

    Men, jeg merker at magen er veldig mye bedre, så det er skikkelig digg.

    Og også at fordøyelsen fungerer bedre, merker jeg vel.

    Og jeg ser ikke så bleik ut, som jeg gjorde før, da jeg spiste brød osv., med gluten, synes jeg at jeg merker.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånne her rekesmørbrød spiste jeg forresten på Holmsbu bad, tror jeg det var, på 80-tallet.

    (Selv om de vel var med majones og persille og sitron vel).

    Like etter at faren min, Arne Mogan Olsen, bygde på huset til onkelen min Runar, i Son.

    For da pendla faren min og onkelen min Håkon, til Son, med båt, fra Berger, etter en bilulykke, på Mosseveien.

    Og da kjørte jeg den båten, mens faren min lå og solte seg, foran i båten vel, i en sommerferie da.

    (Eller om jeg satt foran og styrte, (og at den båten hadde ratt), mens faren min lå bak i båten, og solte seg.

    Det kan ha vært sånn det var og.

    Det er en del år siden det her, og jeg har kjørt ihvertfall 3-4 båter, på Drammensfjorden, på 70- og 80-tallet.

    Det var en cabin cruiser vel, (som faren min bygde selv, på 70-tallet), sammen med tvillingene i Hellinga der, og faren deres og faren min vel.

    Og tvillingene klagde på at jeg holdt på å kjøre mot et skjær.

    Men jeg var bare 5-6 år vel, og på ferie fra mora mi i Larvik, så jeg var nesten i sjokk, da jeg måtte kjøre båten, for jeg hadde ikke ordentlig lært det.

    Men men.

    Men vi var et stykke fra det skjæret da, (da tvillingene klagde på meg), så jeg hadde nok svingt unna etterhvert.

    Men jeg trengte noe å holde kursen etter da, så derfor kjørte jeg mot det skjæret.

    Så sånn var det.

    Men hvilken side jeg skulle passere møtende båter på osv., det hadde jeg jo ikke lært noe om da.

    Så det var nok ganske uansvarlig av faren min, å la meg kjøre den båten, for jeg var jo bare 5-6 år, og den båten gikk ganske fort, og vi var vel fem personer i den båten.

    Og faren min fulgte ikke med på kjøringa mi heller, men han skravla med faren til tvillingene. (De tvillingene så jeg forresten ikke så så mye til, etter at jeg flytta til Berger, noen år seinere, i 1979, men de var et par år eldre enn meg vel).

    Men de tvillingene fulgte med, og det var kanskje bra, for jeg hadde egentlig ikke lært å kjøre den båten, men var litt i sjokk da.

    Så sånn var det.

    Den andre båten jeg kjørte på Drammensfjorden, det var vel den båten faren min og onkelen min Håkon, kjørte med til Son vel, for å jobbe på huset til Runar, i sommerferien.

    Ellers så var det båten til Haldis, en cirka 16 fots vel, Askeladden seilbåt, som bare ble brukt som vanlig båt, med påhengsmotor.

    For seile den båten gikk vel også for å være litt tung å seile.

    Jeg kan ikke seile, og Jan og Viggo hadde jo seilt over til Rødtangen, og ikke klart å seile tilbake, så den båten lå i Rødtangen, i en del år.

    Men den båten kjørte jeg en del aleine da, (etter at min far lærte meg å kjøre den. Men han hadde bensindunker med rusk i, i båten, så jeg måtte være forsiktig og ikke bruke fra feil dunk, selv noen kanskje blanda de dunkene etterhvert, som jeg har vært inne på, på bloggen tidligere), med min fars påhengsmotor, en 7.5 hesters Mercury motor.

    Og båten til ØA aka. Øystein Andersen og dem, kjørte jeg også en del, på Drammensfjorden og Holmestrand og Sande, etter at båten til Haldis, ble ødelagt, i en kjent høststorm, på Østlandet, høsten 1987 vel, da Oslo Havn ble oversvømt osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Karl Frederik Fallen, han fikk meg forresten til å kjøre sin/deres båt, med en 9.9 hesters motor vel, en runde i Bergerbukta, en gang, da enten Ulf Havmo eller Espen Melheim var med vel.

    For de hadde vel båten i Bergerbukta, (eller Blindsand heter det kanskje der), og ikke på Sand, hos faren til ØA og dem, Kai Andersen, av en eller annen grunn.

    Og hvorfor Karl Frederik Fallan absolutt skulle låne meg båten hans, det veit jeg ikke.

    Men han skulla absolutt det da, når vi var sånn 15-16 år gamle, var det vel kanskje.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det).

    Og da var jeg ikke så gammel, så folka i de andre båtene kikka rart.

    Så faren min ga opp det.

    Men han prøvde vel kanskje å bruke meg som ‘båt-sjåfør-slave’, eller noe, da kanskje, den sommeren.

    Hvem vet.

    Men det var gode rekesmørbrød og karbonadesmørbrød, på Holmsbu Bad, var det vel, (hvor det nå vel er Spa-hotell, tror jeg).

    Faren min dro ikke på Privaten, husker jeg, et annet kjent serveringssted, eller kro vel, i Holmsbu.

    Men men.

    (Det her lurte jeg også litt på, om kunne ha vært på Rødtangen først, (mens jeg spiste istad), at jeg spiste rekesmørbrød.

    Men jeg tror det nok var i Holmsbu.

    Gode smørbrød var det ihvertfall uansett).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og mora mi, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70 og 80-tallet.

    Hu var fæl til å dra på kafeteria.

    Enten Carina eller hva de kafeteriaene het.

    En ved siden av Thorfinns, i Jegersborggate.

    En i 2. etasje over Narvesen, ved Torget, i Larvik.

    En kafetera var det også i 2. etasje i Domus-bygget, (altså Forbrukersamvirke-bygget), som ligger litt ned fra Torget, mot jernbanestasjonen.

    Og jeg hadde spist sånn fint tilgjort rekesmørbrød, på kafeteria, ihvertfall en gang før vi dro på Holmsbu bad der, på 80-tallet, jeg og faren min, (husker jeg).

    (Det var ikke sånn at jeg ikke visste hvordan sånne rekesmørbrød smakte liksom, mener jeg å huske).

    Så det er mulig at jeg fikk det en gang, av mora mi, i Larvik, på et sånt kafeteria-besøk da.

    Jeg mener å huske at de hadde sånne rekesmørbrød, i den kafeteriaen, ved siden av Thorfinns der.

    Men de var nok veldig dyre, tror jeg, så det var nok ikke ofte, at jeg fikk sånne smørbrød, (som var veldig gode).

    Men en sjelden gang kanskje.

    Kanskje en eller to ganger av mora mi, og kanskje en eller to ganger, av faren min, under oppveksten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men det var nok ikke i kafeterian til Forbrukersamvirke, for den var den minst hyggelige av de tre kafeteriaene, som mora mi pleide å gå på i Larvik, synes jeg nå, når jeg tenker på dette nå.

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)

    Photo 1038

    Photo 1039

    Photo 1040

    Photo 1041

    Photo 1042

    Photo 1043

    Photo 1044

    Photo 1045

    Photo 1046

    Photo 1047

    Photo 1048

    Photo 1049

    Photo 1050

    Photo 1051

    Photo 1052

    Photo 1053

    Photo 1054

    Photo 1055

    Photo 1056

    Photo 1057

    Photo 1058

    Photo 1059

    Photo 1060

    Photo 1061

    Photo 1062

    Photo 1063

    Photo 1064

    Photo 1065

    Photo 1066

    Photo 1067

    Photo 1068

    Photo 1069

    Photo 1070

    Photo 1071

    Photo 1072

    Photo 1073

    Photo 1074

    Photo 1075

    Photo 1076

    Photo 1077

    Photo 1078

    PS.

    img278

    img279

    Jeg var på møte med Danielle, på Working Links idag.

    Jeg nevnte at jeg hadde vært på the Jobcenter, i et annet møte, en halvtime tidligere, og at de hadde skrudd av alt lyset, i lokalet, fra taket, siden det var så varmt.

    Men hos Working Links, så hadde de air-condition.

    Så jeg nevnte at jeg syntes synd på the Jobcenter, som ikke hadde air-condition.

    Hun Danielle, spurte om jeg hadde med noen jobbannonser fra the Jobcenter.

    Og da viste jeg en jeg hadde printet ut, litt for raskt, fra den maskinen hos the Jobcenter.

    For det viste seg, at den jobben, var fra Randstad, vikarbyrået jeg jobbet for, for noen år siden, da jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa, her i Liverpool.

    Så jeg forklarte det, at de var involvert, i arbeidssaken, som jeg har, mot Bertelsmann/Microsoft.

    Så viste det seg, at hun Danielle hadde også jobbet for Randstad.

    Og hun sa, at hun hadde blitt ‘messed around’ av Randstad.

    Hun hadde begynt på Orange-kampanjen, som også var for Arvato, i the Cunard Building, i de samme store kontorlandskapene, der hvor jeg også jobbet, for Randstad, Arvato og Microsoft.

    Fordi, Orange hadde gratis bredbånd, i en periode, sikkert koblet opp mot noe pakkeordning, eller noe.

    Men da hadde hun Danielle bare jobbet der en uke, så orka hun ikke mer.

    For hun skjønte ikke seg på alle de tekniske uttrykkene, altså terminologien, i jobben.

    Hun skjønte seg på kundebehandling og slikt, men hadde vel antagelig ikke fått god nok opplæring, i jobben.

    Og det Randstad gjorde, var at de nektet å betale henne noe av lønnen, for den uken hun hadde jobbet.

    Og Randstad nektet å gi henne et P45-skjema, som er en slags lønns- og trekkoppgave.

    Så da fikk hun heller ikke arbeidsledighetstrygd.

    Så Randstad ødela livet hennes, virka det som, på henne.

    Dette var kanskje noen år siden, jeg vet ikke helt.

    Jeg hadde også problemer med å få P45-skjemaet fra Randstad, som jeg trengte for å levere selvangivelsen, the tax-return, her i forfjor, var det vel, og måtte gå dit mange ganger, og fikk først ikke den.

    Så jeg tror at de, Randstad og Arvato, har ødelagt mange folks liv, her i byen.

    Jeg nevnte mer fra arbeidssaken, at jeg måtte sitte å svare danske samtaler, hele dagen, og at dansker snakker uklart.

    Og sa at det var som om hun måtte svare skotske eller walisiske samtaler.

    Hun sa at det var som å ta samtaler på Geordie-dialekt, og det er kanskje det nærmeste man kommer dette i England.

    Men jeg tror norsk og dansk er mer ulikt enn Scouse-dialekt og Geordie-dialekt, som de snakker i Liverpool og Newcastle/Sunderland.

    Så sånn var det.

    Jeg måtte jo også prøve å snakke dansk, som har en slags litt merkelig, uklar uttale, som jeg syntes var slitsom, som nordmann, å skulle bruke.

    Men men.

    Jeg forklarte også, at sjefene skreik fra de andre bordene, hvis man ventet mer enn 10-15 sekunder, mellom samtalene, med å logge samtalen.

    Hun Danielle, forklarte at de hadde ledere der og, men man kunne ikke se hvem som var ledere og hvem som ikke var det.

    Det var ikke sånn i England, at ledere var ment å skrike kommandoer gjennom kontorlandskapet, over bordene, på en slik måte som de gjorde på Arvato.

    Det var heller ingen som kom og forstyrret henne, mens hun hadde møte med meg, og forklarte at hun burde gjøre jobben sin sånn og sånn, som hun Steinsland særlig, gjorde på Arvato.

    Så selv om jeg er mer vant til forholdene i Norge, så mener jeg nå å ha fastslått, at sånn det var på Arvato, på den skandinaviske Microsoft-aktiveringen, det var horribelt, også sett på fra en engelsk standard/synsvinkel.

    Så jeg skulle sende henne en link da, til Arvato-saken, bl.a.

    Hun sa at jeg pratet godt engelsk, og hun ville at jeg skulle jobbe på Bosch.

    Jeg nevnte, at jeg hadde vært hos et vikarbyrå, Acron Recruitment, i Runcorn.

    Og at de også ville at jeg skulle jobbe der.

    Samt et annet vikarbyrå, som ringte meg, fra Stanley St., heter det vel.

    Men, ingen av de har ringt meg tilbake, så noe er vel galt.

    Jeg fortalte, at jeg visste det, at mange tidligere kolleger, som jobbet på Arvato tidligere, og som var innblandet i Arvato-saken, de jobbet nå på Bosch.

    Og jeg syntes derfor at det ikke var noen god ide, å jobbe der.

    Jeg fortalte at jeg mistenkte litt, at Bosch kunne være noe av det samme, som Arvato og Randstad, at det var et sted, hvor man ble ‘messed around’, som hun sa, tidligere i møtet, at hun hadde blitt av Randstad.

    Da tror jeg at hun skjønte hva jeg mente, så vi droppet Bosch.

    Jeg forklarte også, at det var et problem, som jeg hadde glemt å nevne, på det forrige møtet.

    Jeg hadde jo, under qualifications, nevnt at jeg hadde artium.

    Men jeg visste karakterutskrifter, fra HiO og NITH.

    Og jeg forklarte, at jeg hadde studert data, i tilsammen fire år, og at jeg ihvertfall hadde en to-årsgrad, og ganske sikkert en bachelor-grad, fra HiO og NITH.

    Men jeg forklarte, at disse høyskolene i Oslo, de var litt som kommunister, og nektet å sende meg en grad da.

    Hun var litt skeptisk, til å ringe til utlandet, men vi ble enige om at hun også da fikk en utfordring, i jobben, så jeg skulle sende henne telefonnummerne, til NITH og NHI da, så kanskje hun kan hjelpe meg med å få dem til å sende en grad.

    For det er sånne ting, som de her folka, som jobber der, på Working Links, driver med da.

    Og de virka ganske dyktige der, må jeg si.

    Hun skulle også sjekke for meg, om jeg kunne bruke det norske førerkortet mitt, i England.

    Og om jeg trengte noe kurs osv., for å få bedre kvalifikasjoner.

    Så det var ikke dårlig.

    Hun hjalp meg å finne jobbannonser, på nettet, og en av jobbene var på the Wirral, som er på andre siden, av the Mersey.

    Jeg forklarte at jeg hadde vært på stranda, i New Brighton.

    Og jeg lurte på om det var den beste stranda, i området.

    Men hun sa at det var bra strender, i Crosby og Formby.

    Steder som jeg ikke vet hvor er, for å være ærlig.

    Men men, kanskje jeg skal leite litt på kartet, vi får se.

    Jeg forklarte at jeg skrev en blogg, som ble lest en del i Norge, og jeg forklarte at jeg antagelig kom til å skrive om problemene hun hadde hatt når hun jobbet for Randstad da.

    Siden problemene med Bertelsmann Arvato og Randstad, og arbeidssaken, mot dem, ihvertfall mot Bertelsmann, var et av temaene på bloggen.

    Hun skulle også ringe hun dama jeg var på møte med, i Nextstep/Connexions, hvis hun ikke svarte på e-posten min, før neste møte.

    Så for jobbsøkere i England, så kan jeg anbefale Working Links.

    Hvis man har vært arbeidsledig, en stund, så kan man få møte med Working Links, gjennom the Jobcenter, og da få hjelp med CV-en og søknader, og mye annet praktisk, i forbindelse med jobbsøking, og med å få utnyttet sine kunnskaper og kvalifikasjoner og evner da.

    Noe som jeg nok ikke er så flink til, å få det beste ut av.

    Så denne ordningen, at man kan få møte med Working Links, det vil jeg absolutt anbefale folk, som er i England, og som søker jobber, hvis de har mulighet til å få møte med de.

    Men man må vel da først ha hatt en jobb, og så vært arbeidsledig, i en del måneder, før man kan bli henvist til Working Links, fra the Jobcenter, tror jeg.

    Men veldig bra virker ihvertfall det opplegget da, så det synes jeg har vært imponerende foreløbig.

    Ikke for formelt, men de prøver virkelig å jobbe for å hjelpe folk, å komme seg fram, synes jeg at det virker som.

    Og det kan jeg ikke alltid si at det virker som, at f.eks. arbeidsformidligen i Norge, har prøvd å gjøre, når jeg har hatt med dem å gjøre.

    Da jeg var arbeidsledig, etter militæret, så skulle jeg møte hos Arbeidsformidlingen, på Stovner.

    Og da var det en sånn ‘drittsekk’ der, eller hva man skal kalle det, som registrerte meg feil, på systemet deres, som ADB-medarbeider, osv.

    Og som mobba meg, og sa at jeg var ‘fersk’ på arbeidsmarkedet.

    Et uttrykk som blir brukt i militæret.

    Så han mobba meg for noe i forbindelse med militæret, virka det som.

    Jeg hadde jo jobbet tre og et halvt år, i tre forskjellige butikk-kjeder, før jeg var på det møtet der, på Arbeidsformidlingen, på Stovner, og også hatt noen sommerjobber og ekstrajobber.

    Så jeg kan ikke akkurat si at jeg var helt fersk på arbeidsmarkedet akkurat, da, i 1993, som han ‘drittsekken’, som jeg tenker på han som, ville ha det til.

    Men, så det er som himmel og hav i forskjell, hadde jeg nær sagt, mellom arbeidsformidlingen, på Stovner, og Working Links.

    Virker det ihvertfall som for meg nå da.

    Selv om det kanskje blir urettferdig, å sammenligne dem direkte, siden dem vel er mer spesialister, på Working Links, og har mer rutinejobber osv., kanskje, på Arbeidsformidlingen i Norge.

    Men jeg vet ikke om de på a-etat, i Norge, kan henvise folk, til noen sånne organisasjoner, som Working Links.

    For det tror jeg nok, at jeg hadde hatt veldig nytte av, hvis jeg kunne ha fått hjelp av noen sånne, til å søke jobb, i 1993.

    Jeg tror ikke jeg hadde jobba i Rimi, i 12 år da, for å si det sånn.

    For jobbsøking, det er jo et eget fag, vil jeg si.

    Så å få hjelp med det, sånn som jeg får nå, fra Working Links, det vil jeg si er veldig bra.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Kan det ha vært noen andre enn katolikkene som tulla med meg på Tesco Superstore, lurer jeg. (In Norwegian)

    Kan det ha vært noen andre enn katolikkene som tulla med meg på Tesco Superstore, lurer jeg. (In Norwegian)


    Det kan kanskje ha vært noen andre enn katolikkene, som tulla med meg, på Tesco Superstore, tenker jeg nå.

    Det er jo ikke så lett, for oss norske folka, som hverken er kristne eller kommunister.

    Vi blir tulla med av katolikker, jøder, protestanter, muslimer, feminister og kommunister, virker det som for meg.

    Og sikkert noen fler og.

    Så jeg ligger litt tynt an her, tror jeg.

    Så jeg burde kanskje finne noen andre enn katolikkene å skylde på, siden det er så mange av dem i Liverpool.

    Så jeg få skylle på jødene, tenker jeg, sånn som Hitler.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det som er litt rart, i den Tesco-butikken, det er vel at de har Kosher-mat, men ikke f.eks. Halal-mat.

    Jeg var på Marks & Spencers, i Oxford St., da jeg var på ferie i London, sommeren 2003.

    Og de hadde både Kosher- og Halal-mat, mener jeg å huske.

    Men det er mulig de har Halal-mat på Tesco og, det er mulig, og at det bare er meg som har oversett det.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg kom på.

  • Katolikker og hekser har matforgifta meg for å få håret mitt grått? (In Norwegian)

    Katolikker og hekser har matforgifta meg for å få håret mitt grått? (In Norwegian)

    Det som jeg tenker på nå, er det som skjedde i påsken, da jeg var på Tesco Superstore, i Liverpool One-senteret.

    Da satt det tre damer, som må ha hengt i godtehylla der, hele dagen.

    De var nok noe moderne hekser, som har tulla med godteriet jeg kjøper.

    For de katolikkene i byen, spionerer på meg, og sjekker hva jeg handler osv.

    Noe sånt.

    Og de planlegger sikkert å angripe meg.

    Så jeg gikk på et sted, Krazy House, med mye universitetsungdommer osv., trodde jeg, som kanskje ikke så mye er lokale folk, ihvertfall ikke katolikker.

    Men det var for å prøve å få kontroll, sånn at noen som ikke var ‘mob’ så meg der.

    Siden jeg nok er forfulgt av masse illuminister og katolikk-mob osv.

    Siden det er veldig mange katolikker her i byen, minst halvparten av folka er fra Irland osv.

    Og EU er jo også beskrevet som en katolikk-klubb, så dette kommer vel fra EU og, dette Illuminati-greiene osv.

    Det som skjedde, var at i rulletrappa på Tesco, så stod det en Everton-supporter med Robin Hood-bukser.

    Jeg har jo holdt med Everton hele livet, eller siden jeg var syv år, for mora mi sa de var bra.

    Men Everton spilte ikke den dagen, og det er ikke som i f.eks. Sunderland her, at folk synes at det er kult å gå med fotballskjorter.

    Så dette tror jeg er noe hekse og katolikk-plott, mot meg, for å få håret mitt grått, for at de ikke likte at jeg gikk på Krazy House osv., som jeg trodde var et universitetssted.

    Men folka der var kanskje litt unge.

    Men jeg gikk bare dit en gang, og det var for å prøve å få kontroll, mot dem som driver å kødder med meg.

    Og norske myndigheter, de har ofra meg til de her katolikkene og illuminati og kabalist-heksene osv.

    Så de er noen jævla Quislinger.

    Så sånn er det.

    Jeg skal se om jeg finner det bildet fra Tesco.

    Og Tesco må nok også være involvert, siden de damene nok må ha hengt i sjokoladehylla, hele dagen.

    Jeg får noe sånn godtekick, etter at jeg har spist middag osv.

    Jeg synes jeg må få lov å spise noen snickers-aktige sjokolader osv. da, uten at katolikkene og heksene i samfunnet skal matforgifte meg, for å gjøre håret mitt grått.

    Hvis det er det som har skjedd, som jeg mistenker.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er det nevnte bildet:

    https://johncons-blogg.net/2009/04/nesten-sommer-i-liverpool-na-in.html

  • Safety first. (In Norwegian)

    Safety first. (In Norwegian)

    PS.

    Jeg synes den partnerskapsavtalen, mellom Tesco og Home Office, så litt rar ut.

    Kanskje det er meg Home Office skal tulle med.

    Kanskje de synes jeg ser ung ut?

    Men jeg er altså en flyktning, som måtte rømme til England, i bare jeans og en genser, som jeg har på meg nå, som jeg kjøpte i Sunderland, i 2004.

    Så jeg har ikke hatt så mye penger, til å kjøpe skjorter og sånn for.

    Og jeg har ikke hatt så mye penger, til å klippe meg for, hver tredje uke osv., som de nok gjør ofte, i England.

    Så jeg ser kanskje ung ut.

    Så de skulle kanskje fornærme meg da.

    Så jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å tilfredsstille Home Office?

    Jeg husker de hosta, eller ‘hosta’ vil jeg si, på Home Office, da jeg skulle søke asyl der.

    Hvis de hoster, så betyr det det samme, som at dem sier at du er homo.

    Hvis dem hoster sånn tilgjort.

    Så Home Office i England, de er sånne mob-aktige folk, vil jeg si.

    Men jeg får strippe litt for Home Office da, så kanskje de blir fornøyd hvis de ser at jeg har litt hår på brystet under den genseren da, som sikkert får meg til å se ung ut:

    Da ble sikkert Home Office glad.

    Og det ganske lange håret, som jeg ikke akkurat har råd til å klippe hele tida, siden jeg er en fattig arbeidsledig flyktning, det begynner å bli litt grått, så kanskje Home Office blir fornøyd da:

    Jeg tror at Home Office, de må være ganske pervo, og homo, så de har sikkert lyst til å se pikken min og, men så langt går jeg ikke for å tilfredsstille Home Office dessverre.

    Så jeg beklager til Home Office for det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og de har sikker gjort noe dritt med det bestikket og, det synes jeg at jeg har merka lignende ting av før.

    At når det bare ligger en pakke igjen, så er det Home Office, eller noe, som her gjort noe mob-tullings, med maten osv.

    Så sånn er det.

    Men jeg får jo ikke rettighetene mine, hverken i Norge eller England.

    Varmtvann har jeg ikke hatt i leiligheten her, på over et år vel.

    Så jeg får ikke vaska opp, på en vanlig måte.

    Home Office tuller med meg, overalt.

    Så jeg får ikke lån i banken, f.eks., til oppvaskmaskin.

    Neida, de tuller med kredittfila mi og, og alt mulig annet, så håret mitt blir grått.

    Og i Norge får jeg heller ikke rettighetene mine.

    Så dette er ikke snakk om rettsamfunn, som man snakker om i taler og på nyhetene osv.

    Dette er snakk om veldig korrupte Orwell-aktige New World Order/Big Brother-land.

    Så Norge og England, å dømme utifra hvordan de behandler meg, de er bare søppel, må jeg nok dessverre si.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Så britene, de tror nok at de eier nesten hele verden ennå, og har et stort imperie.

    Siden de kødder sånn med nordmenn, f.eks.

    Men faktumet er vel, som jeg husker EFTA skrev til meg, at Norge er med i EØS, og nordmenn, har de samme rettigheter i England, som EU-borgere.

    Det tror jeg ikke Home Office, eller MI5, eller hvem det er, har fått med seg.

    Så de lever nok fortsatt i verden, sånn som den var, for hundre år siden osv., vil jeg tro.

    Britene har ihvertfall skrevet under på en EØS-avtale, men det virker det som at dem har glemt.

    Så sånn er det.