Stikkord: Tesco Superstore Liverpool One
-
England er litt som Russland
England er litt som Russland, noen ganger.
Sånn som igår, så var det tre brannkonstabler, som stod å venta på meg, virka det som, da jeg kom hjem fra Working Links-møte, som jeg måtte gå på, mens jeg drev og skreiv den bloggposten om de falske Gjeddene.
De ville sjekke at jeg hadde huska å bytte batteri i røykvarsleren.
Det syntes jeg var litt rart, for det virka som at de stod å venta på meg, som sagt, og dem så litt rart på meg og, synes jeg, uten at jeg kan huske, at noen på Working Links så rart på meg, der var like før, og vel ikke på Tesco heller vel, hvor jeg dro etter møte.
Så det var nesten som at brannmesteren var i slekt med Kafka, eller noe.
Så det er mye rart.
For jeg har bodd i Norge, i min egen bolig, fra jeg var ni år, i 1980, til 2004, da jeg flyttet til England.
Altså i 24 år, har jeg hatt min egen bolig i Norge, men jeg har aldri sett at brannfolk har dukket opp på døra, for å sjekke røykvarsleren.
Så her er det England som blir mer og mer som Russland, vil jeg si.
Ihvertfall litt.
Så sånn er nok det.
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
De er ikke så dyre de borda da, så det er kanskje ikke så mye å drive å krangle med Argos om, hvis jeg tenker meg mer om:
PS 2.
De borda er forresten noe lignende av noen som Ikea har, husker jeg, fra da jeg bodde på Bergeråsen.
For faren min, skulle plutselig dra meg med på IKEA, på Billingstad, da jeg var sånn 14-15 år.
Han ville gjerne se hva jeg ville ha kjøpt til leiligheten.
Så kjøpte jeg to sånne bord da, et svart og et hvitt vel.
Og ei firkanta sånn lampe, til å ha i taket, i gangen.
Også ei kontorlampe, til å ha på skrivebordet mitt, som stod på soverommet, som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
Haldis klagde en gang, da hu var der en sjelden gang.
Og faren min var der en sjelden gang.
(Haldis var der kanskje 5-6 ganger på 80-tallet.
Ikke mer ihvertfall).
Og jeg og Tommy leika på rommet mitt.
For det var ganske kjedelig på 80-tallet.
Det var ikke internett og sånn.
Så smalt jeg med døra, for faren min og Haldis kjefta eller noe.
Så sa Haldis, at jeg kunne ikke smelle med døra, for det var på faren min sitt rom, og ikke døra til mitt rom.
Men begge de romma var jo mine.
For faren min sov jo ikke i Leirfaret, en eneste natt, fra han kjøpte leiligheten, i 1981, til han solgte den, i 1989.
Og det lata Haldis som at hu ikke visste.
Enda det var hos henne han sov.
Så hu Haldis er ikke god i hue.
Hu behandla meg som en voksen, fra jeg var ni år.
Men jeg hadde bodd hos mora mi, i Larvik, og var litt stressa fra det, for hu var alltid så stressende.
Så jeg likte ikke det, at jeg måtte bo aleine da.
Men Haldis trodde visst at jeg var 19 og ikke 9 år, i 1980, da hu traff faren min.
Så sånn var det.
Men de IKEA-borda, forresten, de var enklere å sette sammen, enn de her Argos-borda.
De IKEA-borda, de var det bare å skru på beina på, det satt en skrue, i hvert av de fire beina, og de var det bare å skru inn i bordplata.
Men da så vel designet på de borda litt enklere ut da.
Men det var ikke stor forskjell, egentlig.
Så da slapp jeg ihvertfall å kjøpe masse skrujern osv., men det hadde vi forresten.
Men det virker som at IKEA-møbler er enklere å sette sammen, enn Argos-møbler.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog




















































































































































































































































































































































































































































































