johncons

Stikkord: Tesco

  • Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Da jeg kjøpte mat på Tesco idag.

    Så dukka det opp ei ung jente, fra feil side av selvbetjeningskassene.

    (Så jeg trodde at hu kanskje jobba på Tesco).

    Hu stod der med noen sjokolade, eller noe, og lata som om hu skulle kjøpe det.

    Så stod hu og kåla i mange mintter da.

    Og når jeg gikk forbi, så gjorde hun seg til, sånn at puppene og rompa stod ut da.

    Så jeg lurer på hva det her var.

    Det var nok ikke noen som jobba på Tesco, for da ville hun nok hatt Tesco-uniform.

    Jeg lurer på om det kan være moral-politiet.

    At dem sier sånn, at hvis Erik kikker litt på pene 18 år gamle jenter, som hun på Tesco, eller noe, som står og gjør seg til, så får ikke Erik rettighetene sine.

    Eller er det bare for å fucke meg opp?

    Det er så ‘phoney’ dritt for tida, så jeg vet da faen hva man skal si jeg.

    Men jeg husker det halve året, da søstra mi bodde hos meg, på Bergeråsen.

    Da, når det var mote-program, på Super Channel, (som vi alltid så på omtrent, siden det var nytt på Bergeråsen).

    Så gikk det sånn halvnakne damer kledd i moteklær da, på skjermen.

    Og da sa søstra mi, se på henne, hele tida.

    Jeg lurer på om det var noe plott, for å få meg til å bli vant til å se på jenter og damer da.

    Også hvis jeg ser på en jente eller dame, på byen, som har pene pupper, eller noe sånn, som dem kanskje kan ha.

    Så sier politiet at Erik er en gris, som ser på damer, så han får ikke rettighetene sine(?)

    I Norge har vi noe som heter, at det er lov å se, men ikke røre.

    Jeg vet ikke hva det heter i England jeg, det er lov å ha en hjerne, men ikke å bruke den.

    Er det det det heter?

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror kanskje at politiet må være tatt over av noe ‘mafian’, eller noe.

    At de er inflitrert, eller jobber for noe ‘mafian’.

    For det her kan ha med på begynnelsen av 90-tallet, da jeg bodde i Oslo, så hadde kjøpte jeg en sånn Clockwork Orange t-skjorte, på Arkaden i Oslo, på Bodymap, eller hva den butikken heter.

    Og jeg så vel den filmen i England, eller noe, sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen.

    Vi så alle slags zombie-filmer og alt mulig.

    Så vi ble vel ganske imune.

    Han prata om snuff-filmer og da, stemmer det.

    Og Faces of Death.

    Men det var vel det værste vi så vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Så da vi så Clockwork Orange, så var den filmen egentlig ganske umoderne, så vi så på den mest for å ha sett en klassiker.

    Så det var derfor jeg kjøpte den t-skjorta.

    Det var også sånn, at da jeg var hos tante Ellen, sammen med søstra mi, i Sveits, sommeren 1987.

    Da hadde jeg dilla på film og sånn da, siden tremenningen min Øystein var så flink til å få tak i filmer før de kom på kino og sånn.

    Så jeg kjøpte et tysk filmblad, siden alle bladene der var tyske.

    Og tanta mi hadde ikke TV, så jeg måtte nesten ha noe å gjøre, så jeg kjøpte noe fotball og filmblader da, selv om jeg ikke skjønte så mye.

    Det var et blad som det stod ‘der name der rose’ på, eller noe sånt, med Sean Connery, tror jeg.

    Og jeg abonnerte på det bladet, husker jeg, da jeg var tilbake på Bergeråsen, for da fikk jeg en sånn ganske kul Sony Walkman, husker jeg, som jeg hadde i flere år, til jeg flytta til Oslo.

    Så sånn var det.

    Og den Walkmannen husker jeg at jeg henta i postkassa på Bergeråsen, så da kom altså posten min til Bergeråsen da, og ikke til Sand, på den her tida.

    Så sånn var det.

    Jo, da var det en plakat, eller en artikkel, i det bladet, om Clockwork Orange da.

    Og da prata hun venninna til Ellen, fra Norge vel, om den her filmen.

    Jeg tror det var ei som het De Lange(?) til etternavn.

    Noe sånt.

    Hvis jeg husker riktig.

    Hun prata også om en film the Color of Money.

    Så jeg ble nysgjerrig på den her Clockwork Orange filmen da, siden hu her venninna til tante Ellen, også på besøk i Sveits, prata om den.

    For de var ganske kule, selv om de var i generasjonen over meg og søstra mi.

    Tante Ellen pleide å så et spesielt slags fuglefrø i hagen, og sende det til Danmark, som urtete, og det ble da en slags mild marijuana, sa tanta mi.

    Og hun jobba i den lokale tennisklubben, så jeg og søstra mi fikk lov å henge der, hvor det var svømmebasseng osv.

    Hun jobba i resturanten der.

    Så vi fikk iste husker jeg, første dagen i Sveits.

    Og det hadde vi ikke smakt før vel, ihvertfall ikke jeg.

    Og den var det Ellen som hadde lagd, sa hun.

    Så sånn var det.

    Så derfor kjøpte jeg den t-skjorta da, for jeg ville bare ha en kul t-skjorte da.

    Så kanskje det er noe sånn ‘Illuminati-tullings’, at da skal de tulle på samme måte, som noe som har skjedd i livet ditt?

    Hva vet jeg.

    Det er trekant i den Clockwork Orange logoen.

    (Som i Illuminati-symbolet, pyramiden).

    Skal jeg se om jeg finner den logoen:

    Her synes jeg at kan se noen Illuminati-referanser ja, (pyramiden, de allseende øye(?)).

    Så det er nok mulig at det er et eller annet med den filmen.

    Men nå har ikke jeg sett den så ofte egentlig.

    Det var nok mest for at den minnet meg om sommerferien i Sveits, som var ganske fin, at jeg kjøpte den t-skjorta.

    De hadde en elv der, og tanta mi hadde en hund som het Moses, som jeg pleide å gå tur med der nede, hvor det var ganske varmt og fint, i august.

    Så sånn var det.

  • Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)

    Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)














































    PS.

    Liverpool One, det er det nye kjøpesenteret, i Liverpool.

    Det ser ut som gater da, mellom butikkene i området som utgjør Liverpool One da.

    Men gatene eies av senteret og Grosvenor, et eiendomsfirma, da.

    Så jeg vet ikke om man kan si at dette er noe New World Order-greier?

    Grosvenor har egne vakter, som jeg har lest om i lokalavisa her.

    Så tiggere og sånn, det ser man ikke i Liverpool One-‘gatene’, eller hva man skal kalle dem.

    Mange synes vel det er fint, så dem driter vel i det.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg hengte meg opp i etter å ha lest om det i Liverpool Echo eller Daily Post, var det vel.

    Man ser også at det er mer vanlig å tulle med flagget i Storbritannia, enn i Norge, som man kan se at en klesbutikk i Liverpool One gjorde.

    (Siden dette var et tema på bloggen igår).

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er mye folk i gatene, etter klokka 12 er det vel, tror jeg, at lunchen begynner kanskje.

    Men men.

    (Som man kan se på bildene over).

    Mer da.

    Dette er sang som jeg så på Super Channel, må det vel ha vært, i 1989, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Da viste jeg vel ikke hva Dalek-er var akkurat.

    Jeg husker jeg spilte den her sangen for Espen Melheim, fra Bergeråsen, som var på besøk hos meg i Leirfaret, like før faren min solgte leiligheten.

    Han tålte visst ikke den sangen her.

    Men sånn er det.

    Jeg vet ikke hva det var han tenkte på.

    Han dro meg med på løpetur i skogen, nesten mot min vilje, og prata nedsettende om søstra mi og vennene hennes.

    Så han skulle vel bestemme livsstilen min, tror jeg.

    Som om han hadde noe med det.

    Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så det siste jeg trengte var en idiot av en nerd, unnskyld uttrykket, som skulle bestemme livsstilen min for meg.

    Hva faen er det for noe piss?

    Men men.

    Her er ihvertfall videoen til sangen, som gikk på Super Channel i 1989, var det vel:

    PS 3.

    Espen Melheim, han trodde Timelords-sangen var musikken til søstra mi.

    Også trodde han vel at musikken sneik seg inn i huet mitt, og vaska bort alle hjernecellene mine, sånn at jeg ikke klarte å tenke selv.

    Så han tror jeg også er del av noe nettverk som har kødda med meg.

    Noe norsk ‘mafian’?

    Faren hans var i HV husker jeg.

    Og han Espen har kødda med meg i noen plott som involverte stesøstra mi og Anne Uglum og Annika Horten, husker jeg ihvertfall.

    Og jeg tror det var noe kødd med den jakka som faren min kjøpte i Karlstad, i 1981 eller noe, som ble borte, og Espen fant den igjen våren 1982, husker jeg, og var der med en voksen person, tror jeg, ei dame vel, og ga meg jakka i en plastpose, som jeg ga til faren min, og han ble skuffa vel.

    Så her må det ha vært noe Espen Melheim-plott, vil jeg si.

    Han var egentlig ganske nerd, iforhold til gjennomsnittet, så han har nok lett for å ta feil av ting som har med mennesker tror jeg.

    Så han burde kanskje holde seg mer til sånne tekniske ting, som datamaskiner osv., enn å begynne å bruke dømmekraften sin til å dømme mennesker, for det tror jeg ikke han egner seg så bra til, skal jeg være ærlig.

    Han var vel ikke noe interessert i musikk heller så.

    På 80-tallet så var det vel sånn at alle som ikke hørte på mainstream-musikk fikk merkelapper kanskje.

    Men det er ikke sånn, som noen vel tror, at hvis du leser f.eks. klassekampen, så er du kommunist.

    Eller sosialist da.

    Det er ikke sånn at hva du leser og hører på nødvendigvis bestemmer hvem du er.

    Folk har vel en dømmekraft da, som de kan bruke, til å gjøre seg opp en mening, om hva de leser og hører.

    Det er ikke sånn at Dagbladet eller Klassekampen eller Dagens Næringsliv, går rett inn i huet ditt, og programmerer deg.

    Men kanskje enkle mennesker, som Espen Melheim, tror det.

    Det er mulig.

    Så har han drivi og kødda med meg, for at jeg hørte på musikk som han trodde var søstra mi sin.

    Men det er faktisk sånn at folk har rettigheter.

    Og hvis jeg finner ut at noen har kødda med meg så skal jeg faen meg ta å rive ut innvollene dems, eller noe lignende, passende straff, for det er lite som gjør meg så forbanna som at hvis folk kødder med rettighetene mine.

    Det skal dem faen meg få angre, hvis jeg får sjansen.

    Så sånn er det.

  • Reprise: Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian)

    Reprise: Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian)





    På Tesco, i England, så har dem begynt å selge en del polske varer nå faktisk.

    Jeg tror det er fordi at det er så mange polakker i England nå, pga. av noe EU-greier.

    Jeg har jo jobbet i matbutikk i 15 år i Norge.

    Så jeg synes det er artig med nye matvarer i hyllene på Tesco og sånn da.

    Og det er artig å dra til England, for der har dem masse matvarer som dem ikke har i Norge da.

    Det er sikkert en del tusen matvarer dem har i England, som dem ikke har på Rimi, for å si det sånn.

    Så det er nesten som å ha flyktet fra Øst-Berlin, under den kalde krigen.

    Noe sånt.

    For utvalget er så mye større i England, i Norge har alle butikkene de samme varene, nesten.

    Untatt Lidl da, som hadde mye egne merkevarer, men som dro tilbake til Tyskland.

    Lidl er kanskje ikke det beste eksempelet, hva vet jeg.

    Men i England, så er det sånn, at det finnes kanskje 10-20 matvare-kjeder, som er som Lidl, at de har mest egne merkevarer.

    Så i England så dukker det opp nye matvarer i de forskjellige butikkene da, i mye større grad enn i Norge.

    Men jeg var jo glad i maten i Norge og.

    Det var bare litt dyrt, ellers hadde jeg ikke klagd.

    Iskremen synes jeg f.eks. var bedre i Norge.

    Og andre sånne ting.

    Men men.

    Men samme det.

    Men den her makrell i tomaten da.

    Som heter makrell i tomatsaus.

    Den har en mye mildere tomatsaus enn vår kjente makrell-i-tomat, fra Norge.

    Hvorfor er makrell-i-tomat så berømt i Norge?

    I Polen og England, så virker det som, for meg, som at tomat, bare er en av flere likeverdige smaker på makrell.

    Men i Norge, så har tomat nærmest full markedsdominans.

    I England, så har de fire slag makrell, kanskje i tomat, i olje, i pepper, (jeg husker ikke alle smakene).

    Og det samme i Polen, i tomat, i olje osv.

    Men i Norge så har vi ti slag makrell-i-tomat.

    Gul boks fra Stabburet, en som nesten ligner, hakket makrell-i-tomat, osv., osv.

    Men den norske makrell-i-tomaten, den er også mye skarpere.

    Her er det nok brukt tomatpuree.

    For tomatsausen i Norge, er mye rødere og mye sterkere.

    Det smakte jeg selv nå, at den polske tomatsausen den var mye mildere og rundere.

    Så her er det noen makrell-i-tomat mysterer i Norge, vil jeg si.

    Makrell-i-tomat, også kalt ‘flykræsj’, er jo nesten et ord i Norge.

    Det er ikke Makrell i tomatsaus, i tre ord.

    Neida.

    Makrett-i-tomat.

    Et ord.

    Det er liksom et dyr det.

    Jeg har fiska makrell i Drammensfjorden, da jeg var sånn 10-11 år, med onkelen min Håkon, og tante Tone og fetteren min Tommy.

    Og fikk jeg faktisk en makrell, utafor Ulvikfjellet.

    Fra båten til Haldis tenker jeg det var.

    Faren min skulle ikke kjøre å fiske, men jeg skulle bli med onkelen min og dem, av en eller annen anledning.

    Og vi fikk en del makrell.

    Men det var ikke tomat på dem.

    Det var ikke sånn at det var makrell-i-tomat vi fiska.

    Nei, det var bare makrell gitt.

    Og farmora mi, Ågot, hun pleide å kjøpe makrell av en fisker da, som kom på døra noen ganger.

    En sånn halvveis hobbyfisker vel.

    Og hu steika da makrellen, og det var faktisk godt.

    Og serverte med stekte poteter.

    Men det var ikke noe tomat der.

    Jeg tror ikke jeg tok på ketchup på det.

    Kanskje på potetene.

    Så da var det potet-i-tomat.

    Men du får ikke kjøpt potet-i-tomat, i Norge.

    Det jeg vil fram til, er at alle de økenavnene, som maten har i Norge, det betyr nok at noe er galt.

    – Papp-pizza. (Frossen-pizza).

    – Flykræsj. (Makrell i tomat).

    – Kelner det er jo ikke noen reker i denne rekesalaten. Nei, men du skal være glad det ikke er en italiener i den italienske salaten, (Som jeg husker onkel Håkon fortalte, denne vitsen, på 80-tallet).

    Men i utlandet, i Tyskland, Frankrike eller England, så har jeg aldri sett italiensk salat.

    I England så har de en kjent salat, som hete ‘Cole slaw’, eller noe, det er kål, gulerøtter og løk, i majones.

    Og de har kyllingsalat, som heter Coronation chicken osv.

    Men de har ikke italiensk salat.

    Men men.

    – Det er fisk på makrellboksen, også er det hue på leverposteiboksen. (Igjen onkel Håkon, på 70-tallet).

    – ‘Tommy, (fetteren min), tissa i ketchup-flaska i søvne’. (Onkel Håkon på 70/80-tallet.)

    – Pålegg puttes også på tuber. Det bruker dem ikke så mye i utlandet, der går det mest i bokser og glass. Aluminiumstuber, det brukes mest til lim og sånn det tror jeg, i utlandet.

    Men men.

    Så her er det nok antagelig noen underliggende mysterier i matvareindustrien i Norge, vil jeg si.

    Jeg har jo funnet noe galt med Grandiosa.

    De har byttet bindemiddel, i kjøttet, fra soyaprotein til gelatin, og så tilbake til soyaprotein.

    Og den selges ikke i Sverige, selv om den har over halvparten av markedet i Norge.

    Det blir som om Coca-Cola skulle hatt over halvparten av brusmarkedet i Norge, men ikke bli solgt i Sverige.

    Så her er det noe lurifaks.

    For Orkla Stabburet, de har plass i alle de svenske butikkenes frysedisker.

    På samme måte som Coca-Cola har plass i alle de svenske butikkene også.

    Så tar Orkla ut Grandiosa, men selger fortsatt Big One, som også er produsert i Norge.

    Det er det samme som at Coca-Cola tar ut vanlig Coca Cola og forsetter å selge Coca Cola lemon.

    Så her er det nok noe lurifaks vil jeg tro, etter å ha etterforsket den polske versjonen av makrell-i-tomat.

    Eller makrell i tomatsaus, som de kanskje sier i Polen og England.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mest solgte potetgull i England. (In Norwegian)

    Mest solgte potetgull i England. (In Norwegian)


    1. Ost og løk
    2. Salt

    Rekecocktail og salt og eddik, er ned 7 prosent i salg, fra 2006 til 2008.

    Eddik heter forresten vinegar.

    Og det var det jeg tok de vestlendingene på i butikken.

    For de stod i potetgullhylla, og prata om ‘winegar’.

    Men det heter ikke wine-e-gar, det heter vin-e-gar, mener jeg da.

    Så det hørtes litt rart ut, så hørtes det litt ut som om de prata norsk og.

    Så stemte det, at hun dama prata noe ganske sær vestlandsdialekt.

    Han karen sa bare enstavelsesord, omtrent.

    Jeg tenkte jeg skulle si hei til dem, og spørre om dem var norske, som jeg pleier å gjøre hvis det dukker opp noen norske i butikken.

    Det var derfor jeg ville ha bilde av dem på bloggen.

    Men de ble borte i folkevrimmelen.

    Kanskje de ble litt redde for meg, som stod der og tok bilder, det er mulig.

    Jeg får prøve å skjerpe folkeskikken min.

    Vi får se.

  • Jeg synes maten kanskje er litt kjedelig og litt dyr i Norge, så jeg blogger litt om mat i England også, så kan man sammenligne eventuelt. (N)

    Jeg synes maten kanskje er litt kjedelig og litt dyr i Norge, så jeg blogger litt om mat i England også, så kan man sammenligne eventuelt. (N)





















    PS.

    Jeg hadde en sånn ‘voucher’, som jeg fikk i forrige uke, var det vel.

    Siden den butikken er ganske ny.

    Så stod det noen damer og delte ut sånne kuponger.

    Så da var det sånn, at man fikk 5 pund i avslag, hvis man handlet for over 20 pund.

    Så det var derfor jeg handla så mye idag.

    Og der, på Tesco, så er det ganske billig fra før da.

    Så da fikk jeg ganske mange poser med mat for ca. 200 kroner, kan man si.

    Men hvis jeg hadde gått i en dyrere butikk.

    Eller hvis jeg hadde tatt de dyreste varene, uten å se om det var billigere ‘value’-varer da, så hadde det nok blitt nesten like dyrt som i Norge.

    Det er mulig.



  • Ode til havren. (In Norwegian)

    Jeg kjeder meg litt idag, siden jeg er i England alene.

    Nå spiste jeg noe havrebrød her, fra Tesco, til middagen som var Chicken Curry, også fra Tesco.

    Så kom jeg på et nytt dikt som vi har i Norge, også av Torbjørn Egner(?), tror jeg.

    Det heter ‘Jeg er havren’.

    Det går sånn her:

    Jeg er havren, jeg har bjeller på.

    Mer enn tjue har jeg på hvert strå.

    (Så husker jeg ikke mer).

    Men jeg får prøve å søke på nettet.

    Vi får se.

    Det er forresten litt kjedelig det diktet, mener jeg å huske, så det kan være det samme med resten av diktet.

    Ellers kanskje det står noe artig der.

    Litt tvilsomt kanskje.

    Hm.

    Men, er dette noe skjult budskap fra nevnte Egner, (jeg vet at det egentlig ikke er han da), om at det er noe ‘lurifaks’ med hveten?

    Er hveten et ‘plott’?

    Det lurer jeg litt på.

    Vi får se.

    PS.

    Det var visst en danske, som har plagiert det diktet, fra Torbjørn Egner.

    Men men, sånn er det:

    Jeg er havren. Jeg har bjeller på,
    mer enn tyve, tror jeg på hvert strå.
    Bonden kaller dem for mine fold.
    Gud velsigne ham, den bondeknoll.
    Jeg ble sådd mens glade lerker sang
    over grønne banker dagen lang;
    humlen brumlet dypt sin melodi,
    og et rulefløyt gled inn deri.

    Vipen fløy om brak og pløyemann
    og slo kryss for både plag og spann.
    Kryss slo bonden også over meg
    for å gi meg helse med på vei.

    Mens i dugg jeg grodde fot for fot,
    grodde samgen sammen med min rot;
    den som utdmyk legger øret til,
    hører lerkens triller i mitt spill.

    Det kan kolde hjerter ei forstå:
    Jeg er lerkesangen på et strå,
    livets rutme døpt i sammerdre,
    mer enn gumlekost for øl og ke.

    Sønnenvinden o han har meg kjær,
    dergor kan han aldri la meg vær
    smyger seg med hvisken til meg inn
    nu med høyre, nu ved venstre kinn.

    Når han puster på min gule topp,
    må jeg vugge med ham ned og opp,
    inntil alle mine bjeller går,
    som når gyldne hamre sammen slår.

    Juniregnen gjorde myk min muld,
    julisolen gav meg av sitt gull,
    sunnhet risler meg i topp og skaft.
    Det er derfra plagen har sin kraft.

    Jeg er vann med dugg og grødevær,
    venn med landets lyse bøketrær.
    Venn med all den danske sæd som gror
    øst for hav og vest for sund og fjord.

    Jeg får solens siste lange blink
    før den dukker ned bak gullig brink,
    og når aftenklokken ringer fred,
    står jeg på min tå og ringker med.

    Jeg skal ringle barnet til dets seng,
    ringle tåken opp av sump og eng,
    ringle freden over hjemmet inn,
    ringle bønnen frem i fromme sinn.

    Jeg er havren. Mine bjeller går
    over luse vanger år for år,
    ringler om hvor sang og kjerve gror
    herlig sammen på den danske jord.

    -Jeppe Aakjær

    http://www.mortenjohs.net/havre/index.php?option=com_content&task=view&id=33&Itemid=9