Stikkord: Tesco
-
Dandelion and burdock. (In Norwegian)
Jeg prøvde å finne ut hva den rare leskedrikken, som jeg så på Tesco igår var, Dandelion & Burdock.
Så viste det seg at det var løvetann og sånn borrelås-aktig plante, (ifølge Wikipedia):
http://en.wikipedia.org/wiki/Dandelion_and_burdock
Så det var litt rart syntes jeg.
Så det må være nesten som noe slags heksebrygg det da, tror jeg.
Men men.
Jeg har hørt om ‘shandy’, (som er en drikk som er en blanding av øl og brus, og som selges bl.a. på bokser og i flasker da), og også kjøpt det en gang i Weymouth, husker jeg, da jeg var der på språkreise, på 80-tallet.
Men akkurat den der kunne jeg ikke huske å ha hørt om før.
Men sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Mer fra Liverpool ONE, det nye kjøpesenteret i Liverpool, mm. (In Norwegian)
PS.
Liverpool ONE, er eiet av et firma som heter Grosvenor.
Og det er en sånn adelig eller noe, fra England, som er Englands, eller Storbritannias, tredje rikeste person, etter han som eier Chelsea, og en kjent indisk milliardær, hvis jeg forstod det riktig.
Jeg skal finne en link til Grosvenor på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Grosvenor_Group
Det som er med Liverpool ONE og Grosvenor da, som jeg leste om i Liverpool Echo, på nettet tror jeg, eller IC Liverpool, eller noe, heter det vel på nettet.
Men men.
Men det jeg leste, var at dette senteret, det er jo ikke innendørs, som det nok kanskje ville ha vært i Norge.
Neida, det er noe som nesten ligner på vanlige gater, mellom butikkene, som omfatter mange kvartaler, og som vel er et av Nord-Europas største kjøpesentre, tror jeg.
Noe sånt.
Men, disse ‘gatene’, er da eiet av Grosvenor.
Og Grosvenor har en avtale, med politiet, eller nei.
De har en avtale med Liverpool City Council.
Som gjør at Grosvenor-vaktene, (som man kan se i den forrige bloggposten jeg skrev, tidligere idag, med bilder fra Liverpool, gjemt bak et nettinggjerde, med rød jakke eller genser).
Disse Grosvenor-vaktene, de har omtrent politimyndighet, i disse Grosvenor-eide ‘gatene’ da.
Så hvis det dukker opp en tigger, f.eks., i disse gatene, så er det nok ikke noe nåde for de.
Neida, de må gå til de offentlig eide gatene, vil jeg tro.
Det samme med narkomane, men jeg har ikke sett sprøytenarkomane i Liverpool, enda jeg har bodd her i over tre år.
Men men.
Det er jo mange fine og flotte butikker, og det virker ikke som at det er noe tull, i de gatene.
Og med min kjennskap til Merseyside-politiet, så er det kanskje like greit om Grosvenor-vaktene, har mer av ansvaret(?)
Hva vet jeg.
Men det er nå alikevel litt snodig da, at et privat firma, skal eie noe som minner veldig om offentlige gater, må man vel si.
Men det ble jo veldig fint, med mange fine, nye butikker.
Og det ser veldig rent og pent og ordentlig ut og sånt.
Så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om det her.
Men det ligner ikke på resten av Liverpool, for å si det sånn.
Det ligner mer på Norge kanskje(?)
Oslo eller Drammen, men med litt kulere butikker.
Noe sånt.
Den nye Tesco-en var ihvertfall kjempefin.
Jeg tror det må være en av de beste butikkene jeg har vært i noen gang, vil jeg si.
Det er omtrent som Maxi eller OBS Triaden på Skårer, i Lørenskog.
Bare at alt koster nesten halv pris.
Og det er i to etasjer, og de har veldig bra utvalg.
Bedre utvalg enn på f.eks. Ultra, i Oslo, vil jeg si.
Uten at jeg har telt varelinjene hverken på Tesco Superstore, eller Ultra Bryn, men jeg tipper at Tesco Superstore slår Ultra lett der.
Og også på prisene.
Halv pris av Ultra, tipper jeg.
Og åpningstidene?
Det er noe sånt som fra 7 til 24, mandag til fredag.
7 til 22 på lørdag.
og 10-11 til 17 på søndag vel.
Noe sånt.
Så Tesco Superstore slår nok Ultra og Meny, på antall varelinjer (ca. dobbelt så mange på Tesco?), priser (ca. halv pris på Tesco?) og åpningstider som nevnt.
Så det er butikken sin, må man si.
Og det er rolige og stille gater, som er ca. fem minutter å gå fra der jeg bor vel.
Omtrent like langt som å gå til den andre Tesco-butikken, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), som er Tesco Metro, som vel er graden under Tesco Superstore.
Men da må man gå gjennom the High Street, Church St., eller gjennom Williamsons Sq., eller hva det heter igjen.
Og der er det alltid masse folk, så jeg tror det er mer avslappende å gå til den nye butikken.
Og de har også mye mer hylleplass, på den nye Tesco-butikken, så de blir ikke så mye utsolgt.
Omtrent ikke i det hele tatt.
Mens på den andre, så er de ganske ofte utsolgt.
Og, de har mye bedre sortiment, på den nye butikken, siden de har kanskje tre-fire ganger så mye hylleplass, eller noe, så du kan få alle varene i Tesco-sortimentet da.
Og det er ganske bra.
Mens den Tesco Metro-butikken, den har nok problem med, at hylleplassen er en god del for liten, i forhold til omsetningen, (og vel også sortimentet).
Så der har de bytta litt på de varene de har hatt, fra Tesco sortimentet da.
F.eks. de frossenrettene, Chicken in Curry og Spagetti Bolognese, osv., som er fem pakker for fire pund, på et av bildene over.
Sånne microbølge-retter.
De solgte de på Tesco Metro, i 2005 og 2006, husker jeg.
Mens i fjor og i år, så har de ikke solgt dem.
Så det var veldig kult med den nye Tesco-butikken.
For da har de billig mat, midt i byen, og veldig bra sortiment.
Så den slår de fleste andre butikker jeg har vært i, må jeg innrømme.
Jeg tror ikke jeg har vært i en bedre matbutikk, som jeg kan huske, når det gjelder totalinntrykket, etter priser, standard, sortiment osv., noen steder.
Så det var en imponerende butikk, må jeg si.
F.eks., så er det ofte sånn, i matbutikkene i England, at det er ‘Brustad-bua’-tendenser, når man handler.
Det er dårlig med plass mellom hyllene.
Mens på den nye Tesco-butikken der, så var det omtrent som å være på OBS eller Ultra, eller noe, i Norge.
Det var nesten som en norsk butikk.
Jeg kan ikke komme på så mange engelske butikker, som har hatt så bra plass mellom hyllene.
Kanskje Sainsburys, eller hvordan det skrives, i Kensington, som også er veldig bra.
Og et supermarked jeg husker i Weymouth.
Men jeg tror faktisk at sortimentet på den Tesco-butikken her, var enda bedre, enn på den Sainsburys butikken, i Kensington.
Selv om den butikken hadde en egen Starbucks-cafe, så tror jeg at jeg holder en knapp på den Tesco-en i Hanover St., eller hva det heter der igjen.
Ettersom jeg ikke drikker kaffe heller så.
Bare noe jeg husker at noen briter skrøyt om, til noen amerikanere, eller noe, at de hadde egen Starbucks på Sainsburys i Kensington, heter det vel der, eller like ved.
Men men.
Så det var nesten som å handle i Norge det.
Bortsett fra når man betalte da, så var det nesten halv pris kanskje.
Jeg hørte også noen som prata norsk der, i 2. etasjen der.
Så viste det seg at det var fire karer fra Norge, som studerte på LIPA.
Så det var noen musikere da.
Jeg treffer nesten aldri folk fra Skandinavia lenger, etter at jeg slutta, eller ble konstruktivt oppsagt fra Arvato.
Men på Tesco, både på den nye butikken her da, og også ofte på den andre, Tesco Metro-butikken, så hender ofte at man hører folk som prater norsk.
Og da hender det at jeg slår av en prat, eller ihvertfall sier fra at jeg skjønner hva dem sier.
(I tilfelle dem skal begynne å prate noe dritt om meg, sånn at jeg hører det, eller noe.
Neida, bare fleiper).
Men jeg fortalte det da, at jeg hadde vært på universitetet i Liverpool idag, angående en arbeidssak mot det firma jeg pleide å jobbe for, og at det var en del studenter osv., som pleide å jobbe der.
Så begynte dem å spørre om fotball-greier, om jeg dreiv med noe med fotball, eller noe.
Jeg forklarte at jeg holdt med Everton da, og at dem ikke spilte før på lørdag.
Jeg skjønte ikke helt hva dem mente.
Dem sa at det var kult på studentfestene osv., og det husker jeg jo fra Sunderland, da jeg studerte der, at sånne studentfester, der hendte det ofte at man traff masse folk osv.
Så kanskje jeg skal begynne å studere igjen, selv om jeg er snart 40 år nå.
Vi får se.
Det ser ikke ut som at det er så lett for meg å finne noen ny jobb ihvertfall.
Men dem jeg søker jobb hos, de søker kanskje på Google, og finner ut at jeg har en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft osv., og får litt hetta mot å ansette meg, det er mulig.
Men men, men det er bra at man møter noen norske folk på Tesco da, når man ikke har noen norske eller nordiske arbeidskolleger lengre.
Og det er jo sånn, når nordmenn treffes i utlandet, at da slår dem vel gjerne av en prat, eller i det minste sier hei.
Det er vel sånn enda, regner jeg med.
Men det er kult å prate litt norsk noen ganger og, det er sikkert.
Så da er det kult å treffe noen norske på Tesco noen ganger, selv om han ene musikern hadde veldig forseggjort ansiktsskjegg osv.
Så han spilte kanskje for det andre laget, eller hva de sier igjen.
Men sånn er det, alle kan vel ikke spille for det samme laget, eller hva de sier.
Men men, kult å prate norsk uansett, det må man si.
Og den butikken, den kan jeg anbefale hvis noen oppholder seg i Liverpool, og skal kjøpe seg rimelige matvarer, hvis de leier leilighet f.eks.
Så da blir det spennede å se hvordan det funker med Grosvenor-vakter istedet for politi da, etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er det mer om at det allerede ifjor, før Liverpool ONE åpnet, var noe konflikter mellom politiet og Grosvenor:
Men jeg er sannelig ikke sikker på hvem man skal stole på av disse.
Jeg kjenner ikke Grosvenor, fra tidligere.
Det er ikke sånn at jeg har hørt mye om de, fra tidligere, før de begynte å bygge det her senteret da.
Men jeg husker de stengte busstasjonen, som het Paradise St., i 2005 eller 2006 vel.
Så hva jeg skal tro om det Liverpool ONE-prosjektet, det vet jeg ikke enda.
Men det ser veldig imponerende ut, må jeg innrømme.
Men, hva man skal tro om Grosvenor, det vet jeg ikke ennå.
Men jeg får prøve å lese mer om de på nettet eventuelt, kanskje det er mulig å finne noe sted hvor det står mer om hvordan firma det her er.
Vi får se.
PS 3.
Jeg leste litt i den linken i det forrige PS-et igjen.
Og der står det at Grosvenor eies av hertugen av Westminster.
Det høres jo veldig fint ut da.
Jeg vet ikke om man kan stole på det firmaet da, når det har en så fin eier.
Hm.
Tja, jeg får tenke mer på det her.
Vi får se.
-
Det var noe juks/lureri med den Aero-sjokoladen fra Tesco, de skal ikke se sånn ut egentlig 🙁 (In Norwegian)
PS.
De her sjokoladene er nesten som Stratos.
Men jeg vil si de her er bedre.
Men det er mulig at det er fordi jeg pleide å kjøpe dem, husker jeg, på ferga fra Dover Calais osv., første gangen jeg var på språkreise i England, i 1985, i Brighton, da faren min også hadde meldt meg på helgetur til Paris, av en eller annen grunn.
Så da var det kanskje 40-50 damer på bussen, og tre gutter.
Så da hang jeg sammen damer hele helga, i Paris.
Men jeg skjønte ikke hvordan det skjedde, jeg kjente ikke han gutten og de jentene, som jeg vanka sammen med.
Men det bare ble sånn, det var noen av jentene på turen som spurte om vi skulle henge sammen, vi fire, og da ble det sånn da.
Men det skjedde ikke noe mer, for min del ihvertfall.
Men jeg husker vi fire måtte gå gjennom Montemartre osv., var det vel, ganske aleine vel, om kvelden, mener jeg å huske, på vei til hotellet.
Eller om det var på vei opp dit.
Det var det nok, så gikk vi i gruppe tilbake kanskje.
På vei opp til den katedralen, på lørdagskvelden, den katedralen som man har utsikt til hele Paris fra.
Så de jentene klagde på at vi måtte gå alene, vi fire, gjennom byene alene en lørdagskveld da.
Så STS hadde ikke helt kontrollen.
Men men.
Jeg fikk kjøpt øl der og, i Paris, i en vin-butikk, husker jeg.
De hadde 100-200 slag vin kanskje, og et slag øl, eller noe.
Og jeg kjøpte da øl.
For de gikk det ann å åpne, og jeg likte bedre øl enn vin.
Enda ei hjelpe-lærerinne, fra Brighton, på STS-skolen i Brighton da, hun sa at jeg så ut som jeg var 12 år, så hun trodde ikke på det, at jeg hadde vært med noen svenske folk rundt i Brighton og drukket da.
Men i Paris så trava jeg litt rundt aleine, for det syntes jeg var artig.
Det må vel ha vært på lørdag formiddag det her, før vi dro til Eiffeltårnet.
Jeg fant en jernbanestasjon, som så ut som et museum omtrent, bygningen, utenfra, og alle var veldig pent kledd.
Så prøvde jeg å finne et sted de solgte fyrverkeri, men det fant jeg ikke, og nesten ingen parisere skjønte hva ‘fireworks’ betydde.
Og jeg måtte selvfølgelig tuppe en fransk mynt ned fra den øverste etasjen på Eiffeltårnet, som vi så en solskinnsdag i juli, tror jeg det var.
Så det var fint å se parkanleggene og alt mulig, den dagen, fra toppen av Eiffeltårnet.
Men jeg håper ingen fikk den mynten i hue.
Men men.
Jeg tror vi holdt til like ved Gar le Est, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Og vi var også innom Pompedue-senteret, eller hvordan det skrives, et moderne kunstsenter.
Og vi var på resturant og spiste da.
Hvor kelnerne klagde siden vi mest hadde sedler da, og de ikke hadde mynter.
Så jeg gikk ut i til en kiosk og veksla til mynter.
Kanskje det var at de ikke fikk driks.
Det er mulig.
Men men.
Mer da.
Greenpeace, hadde det vært mye om på Dagsrevyen.
Men de var ikke i Norge, på den tida.
Men da så jeg Greenpeace, i Paris.
Og det tror jeg var første gangen jeg så en organisasjon, som ikke var liksom sett på som bra, i nyhetene i Norge.
Så det var litt rart, å se Greenpeace-folk, med bannere osv.
For Greenpeace var liksom litt som Blitz, da, i 1985, hadde jeg inntrykk av, etter å hørt hvordan de prata om de på Dagsrevyen da.
Så sånn var det.
Men men.
Nok om det.
Jeg får skrive om noe andre greier her og.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Aviser i England. (In Norwegian)
Jeg har begynt å kjøpe de billigste avisene i England nå, når jeg en sjelden gang kjøper dem, for jeg rekker ikke å lese noe særlig i dem uansett.
20 pence for the Star, ca. 2 kroner.
Men men, så er vel stilen avisen er skrevet på, noe sånn som VG, bare litt frekkere i humoren, og kanskje litt mer laid back vel.
Noe sånt.
Da jeg var i Sunderland, og studerte på universitetet der, så var den en kar i leiligheten, fra Tyskland, (familien var fra Bulgara).
Det var han Iwo, eller Ivo, som var sammen med hun Dörte Gensow, som har egen ‘label’ på bloggen.
Og han kjefta hvis jeg kjøpte aviser som the Mirror eller the Star og sånn da.
Men da måtte jeg begynne å kjøpe the Times, da holdt han kjeft.
Så det er noe slags skille der.
De har et uttrykk for sånne ‘dårlige’ aviser i Tyskland, skjønte jeg, uten at jeg husker det.
Så sånn er det.
Men nå driter jeg i det, jeg har ikke tid å lese alt som står i the Times uansett, sånn som jeg gjorde, de første ukene jeg bodde i Liverpool.
For da bodde jeg på hostellet, og hadde ikke internett, eller noe, men satt i TV-loungen på hostellet, og leste avisa og så på TV.
Og da leste jeg gjerne gjennom the Times 3-4 ganger på en dag, husker jeg, for jeg hadde ikke så mye å gjøre, før jeg bestemte meg for å prøve å finne en jobb.
Det var bare å prøve å komme seg et sted det ikke var noen folk, og ringe Kripos.
Det var det eneste jeg tenkte på omtrent, de første dagene her i byen.
Samt å kjøpe meg noen nye klær og sånn, og jeg var også og så på Goodison osv.
Men men.
Kripos sa de skulle ringe tilbake, i begynnelsen av august 2005, men det gjorde de aldri.
Men men, sånn er det.
Man kan vel ikke forvente at myndighetene skal holde alt de sier heller, det kan man vel ikke.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Hvem hun dama som er på forsida av avisa er?
Det er visst dama til han Crouch som pleide å spille på Liverpool.
Men som nå spiller på Blackburn vel(?)
Tja.
Nei, Portsmouth var det, stod det i avisa.
Så sånn er det.
PS 2.
Forskjellen på Daily Star og the Times?
Jo, du blir stressa av å lese Daily Star, for de har mye store bilder, og halvnakne damer og skrekkhistorier, hvor de forteller om en tenåringsjente, som døde i en slede-ulykke.
Og da får du uttalelser, fra vitner til ulykken.
Og da var det fem ungdommer som hadde tatt av taket på en Land Rover cabriolet, eller noe, og brukt det taket som slede.
Og da får du et vitne, som sier at piggtrådgjerdet, skar gjennom biltaket, som en kniv i smør.
En jente ble katapultert av sleden, mens resten kolliderte med et nytt gjerde, hundre meter lenger frem.
Og så er det en historie om en 16 år gammel tysk gutt, som skiftet kjønn til jente, og som gleder seg til sommeren, for da kan han gå i trange jeans, uten at hans tidligere overflødige kroppsdel synes.
Og sånn fortsetter det.
Så jeg tror det må være triks omtrent, for å få folk til å gå i sjokk, at det er derfor disse ‘dritt-avisene’ er så billige.
Hvem vet.
Sånn blir man ikke av å lese the Times ihvertfall.
Der har de ingen store bilder, og masse kjedelig tekst, så da er man like lite stresset, når man har lest avisen, som da man begynte.
Det er man ikke når man er ferdig å lese Daily Star, tørr jeg påstå.
Så sånn er det.
