johncons

Stikkord: Tesco

  • Det er ikke så ofte det er snø i Liverpool, så jeg tenkte jeg fikk poste om det på bloggen. (In Norwegian).

    Det er ikke så ofte det er snø i Liverpool, så jeg tenkte jeg fikk poste om det på bloggen. (In Norwegian).





















    PS.

    Det er fullt kaos i England nå.

    Skoler holder stengt og det er fullt kaos på motorveiene osv., så jeg på nyhetene i kveld.

    Jeg synes jeg hørte på nyhetene, at det var opptil 6 inches med snø, på et døgn, eller noe.

    Hvor mye er seks inches da.

    15 cm sa Google:

    http://www.google.co.uk/search?hl=en&q=6+inches&btnG=Google+Search&meta=

    Så da blir det helt kaos i England, og de prater om arktisk klima på nyhetene osv.

    Så det er litt morsomt, for selv om jeg bodde på Østlandet og i Vestfold, så husker jeg jo at det var snøføyke og snøstorm omtrent, da jeg gikk på barneskolen og skulle gå å spise middag hos farmora mi på Sand, etter skolen.

    Da tok vinden fart rundt fjorden der da, Drammensfjorden.

    Hvor det har vært en isbre som har gått da, og stanset ved Svelvik, tror jeg, siden det var så mye sand der.

    (I istiden da, og ikke på 70-tallet).

    Og da tok vinden fart på Grunnane og sånn da, som det het ikke langt unna der, og kom rett i trynet på meg, de siste hundre meterne av skoleveien.

    Skikkelig snøføyke, så man var skikkelig rød i tryne, når man kom inn i huset.

    Og hadde blitt piska i tryne av snøføyka der da, på veien på Sand der.

    Men men.

    Jeg var den som hadde lengst skolevei, av alle på Berger skole, vil jeg si.

    Jeg og Geir Arne, men han bodde litt nærmere skolen.

    Men på morgenen, da gikk jo jeg fra Bergeråsen, så da hadde jeg bare fem minutter, å gå, for å gå til skolen, eller noe.

    Så det var ikke så gæernt.

    Men bort til bestemor Ågot og de, på Sand, så var det vel kanskje 15-20 minutter å gå da.

    Noe sånt.

    Så det var ikke så ille, men det var ikke så artig i ti minus og snøføyke i januar og februar.

    Men man hadde ikke noe valg da, det var ikke så ille heller.

    Jeg kunne ta pauser, hvis jeg ville og, i huset i Hellinga og seiere i Leirfaret da.

    Og jeg kunne også gå innom butikken på Sand der da.

    Så det var mulig å dele opp den skoleveien i 2-3 etapper, hvis man ville da.

    Og jeg dreiv alltid på med noe og, og hadde alltid penger omtrent, så det var ofte at jeg var en time kanskje på Bergeråsen, for å legge fra meg ranselen, før jeg gikk bort til Ågot og dem.

    Og slapp jeg å se tryne på Geir Arne og Ditlev og dem, noe mer, den dagen, for da spiste vel dem middag, når jeg gikk bort dit.

    Så det var ikke så kjedelig alltid, som det kunne ha vært, for det var på 80-tallet, og da var det lov å ha det litt artig og, ikke som på 70-tallet, da ble man sett litt rart på, hvis man prøvde å ikke kjede seg, mens på 80-tallet, så var det lov å gå i butikken og kjøpe godteri osv., selv om det ikke var lørdag.

    Så sånn var det.

    Men det var vel mest på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, at det var skikkelig gammeldagse vintre, mener jeg å huske.

    Men det er mulig jeg husker feil og.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her ser vi suksesspålegget ‘Old Polish Ham’ fra Tesco. (In Norwegian).

    Her ser vi suksesspålegget ‘Old Polish Ham’ fra Tesco. (In Norwegian).


    PS.

    Old Polish Ham viste seg å være røkt skinke, smaker det som.

    Og, her kan man se, at dette er ikke snakk om re-formet skinke, slik som selges i firkanta skiver og pakker, i Norge og England osv.

    Neida, her kan man se, at det er snakk om rein skinke, som er skåret av en muskel et eller annet sted på grisen da.

    Mener jeg er tydelig å se her.

    Her er det ikke noe fett, innimellom kjøttpartiene osv., som var på den vanlige polske skinka, som jeg også kjøpte.

    Så sånn var det.

    Og prisen var bare 99 pence, for fire sånne ganske store skiver da, som hver er nok til to brødskiver.

    Så man kan få pålegg til åtte brødskiver, hvis man kjøper sånn her Old Polish Ham på Tesco.

    Så da kan man nesten like gjerne kjøpe det, som å kjøpe noe billig oppblandet, re-formet og prosessbehandlet pålegg av noe slag.

    Så ros til Polen som er flinke til å lage ‘Old Polish Ham’, og som klarer å lage det, uten at det koster skjorta å kjøpe pålegget.

    Så her har nok f.eks. Norge og England litt å lære, selv om jeg skjønner det, at det sikkert er enklere å fore opp griser i Polen, hvor det nok er varmere om vinteren osv.

    Men men.

    Men det pålegget var såpass bra, så man blir nesten fristet til å brette de skivene, sånn at det blir en skive til hver brødskive.

    Men nå har ikke jeg så bra råd da, så da gjorde jeg ikke det.

    Men amerikanere, f.eks., de hadde nok gjort det, samt å tatt på masse annet på brødskiva også.

    Så sånn er det.

    Men men.

    Men jeg må innrømme at jeg spiste opp resten av pakka, mens jeg smørte fire brødskiver.

    Så jeg må innrømme at jeg nok juksa litt, sånn som hu Ingerid Espelid Hovig sa på TV, i gamle dager.

    Så nå er det altså ikke noe mer polsk skinke, av hverken vanlig eller røkt, ‘Old Polish Ham’,-slag, i kjøleskapet mitt.

    Så sånn er det.

    Men jeg har fortsatt igjen noe rart britisk pålegg, som jeg også kjøpte, som het ‘Haslet’, eller noe.

    Og noe polsk skinkeost, som jeg ikke har smakt på enda.

    Men temperaturen, i kjøleskapet jeg har her.

    Det er et sånt kjøleskap, som passer med kjøkkenskapene og sånn.

    Det er liksom kamuflert bak et kjøkkenskap, eller hva man skal kalle det.

    Temperaturen inni det kjøleskapet er ikke helt bra.

    Det er kanskje 7-8 grader der.

    Og jeg lærte, da jeg jobba på Rimi, at det skal være mellom -1, eller 0 da, og 4 grader, i en kjøledisk.

    Så da blir det vel omtrent det samme for kjøleskap, vil jeg tro.

    Så da er jeg ikke sikker på hvor fint det Haslet-pålegget er nå.

    Så hm.

    Men men.

    Men ost, sånn som smøreost, det husker jeg fra Rimi, at det tåler å oppbevares i romtemperatur, til og med.

    Så et spørsmålstegn, på det Haslet-pålegget.

    Mens det polske skinkeost-pålegget, det er det nok ikke noe problemer med, så det kan godt ligge der en del uker, for eksempel, uten at det skulle være noe problem, som jeg kan skjønne.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer mat. (In Norwegian).

    Mer mat. (In Norwegian).


    PS.

    Her er min nye favorittrett om dagen.

    Det er ikke så spennende kanskje, det er ikke så sterkt krydret mat, eller noe.

    Men det er ganske godt likevel, synes jeg.

    Det er karbonadedeig, fra skotsk Angus-storfe, som selges på Marks and Spencer.

    Først brunet i panne og så seinere stekt i en boks hermetiske plomme-tomater, fra Tesco, til vannet fra den tomatboksen har blitt kokt vekk da.

    For da går nok den tomatsmaken inn i kjøttdeigen, eller karbonadedeigen, vil jeg si.

    Og så er det hermetiske poteter og gulerøtter fra Tesco.

    Det koster bare ca. 2 kroner boksen.

    Og det er litt kaldt inne på det kjøkkenet her, om vinteren, så da slipper jeg å stå i en halvtime å koke poteter osv.

    Så sånn er det.

    Det er vel ikke så spennende mat kanskje, men godt er det uansett, fant jeg ut, så da tar jeg med om det, siden jeg blogger om det meste jeg driver med.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvordan disse ‘Viceguy’-folka tenker. (In Norwegian).

    Idag så var jeg på Tesco etter å ha vært på møte på the Jobcenter.

    Og da så jeg det lyste i øya på ei Tesco-dame der da.

    Hu dreiv å spionerte på meg, da jeg putta appelsinjuice i handlekurven.

    De hadde en ny type juice idag.

    Som kosta 48 pence, og har sånn åpning, som er av plast, og ikke sånn at du skal rive i pappen, eller noe.

    Og da lyste det i øya hennes, så jeg, da jeg tok med tre kartonger da, for å fylle opp i kjøleskapet, mens jeg hadde sjangsen, siden de ikke var utsolgt på Tesco, som de pleier å være.

    Så da var hun nok hun Tesco-jenta noe Viceguy-jente.

    Hvorfor skulle det ellers lyse i øya hennes, av at jeg tok med tre kartonger?

    Jeg er kanskje litt observant da, så jeg la merke til denne lysinga i øya hennes da, på hu spionerende Tesco-jenta.

    Jeg har tenkt litt på sånne her ting, siden jeg prøver å tolke reaksjonene til sånne Viceguy-jenter osv.

    Og jeg tror grunnen til at hun reagerte, er at da ville jeg også tatt med tre jenter, ifølge Viceguy-teoriene dems da.

    Så spionerer dem på folk sånn, i butikker, og overalt i samfunnet.

    Og noterer seg og sikkert noterer ned, hva folk gjør.

    Også driver dem å pønsker på det her, og skal drive å tolke på hvordan type menneske du er da, utfra det her.

    Sånn er det det virker for meg, at dem holder på.

    Hvorfor skulle det ellers lyse opp i øya på hun Tesco-jenta fordi jeg tok med den tredje kartongen.

    Hvorfor skulle hun stå og notere seg dette?

    Hva er det her?

    Hvorfor er folk så phoney-e?

    Hva med respekt for andres privatliv.

    Dem har ikke lov å overvåke folk på den måten, vil jeg si.

    Hvorfor skal dem blande seg i andre folks business?

    Det lurer jeg på, det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • I min ungdom så lurte jeg på hvorfor engelskmenna fikk så mye tyn for maten sin. (In Norwegian).

    I min ungdom så lurte jeg på hvorfor engelskmenna fikk så mye tyn for maten sin. (In Norwegian).

    PS.

    Nå lurer jeg ikke like mye på det.

    Hvis man ser på de skinkepakkene nederst på bildet, så er det polsk skinke, som jeg tror er bare skjært opp av en ekte skinke.

    Mens engelsk pålegg, det er, (som norsk pålegg ofte), det er mest sånne firkanta bokser, som den øverst til venstre.

    Men det heter kokt skinke i Norge og.

    Selv om pålegget er firkanta.

    Det er mulige den polske kokte skinka også er liksom ‘bygd sammen’ igjen da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Jeg får se mer på det, når jeg åpner pakka.

    Men ihvertfall, jeg tror ikke alt som selges som kokt skinke, i Norge og England, er skinke.

    Det er nok annet slags svinekjøtt også, som selges som skinke.

    Det står ofte ‘cured and reformed ham’, på den billigste skinka.

    Det billigste skinkepålegget på Marks and Spencer, det koster en pund, og er kjøtt fra svineskulder, står det på pakka.

    Som er kokt, og re-formet da.

    Men Marks and Spencer, de er ganske ordentlige, når det gjelder mat.

    Men hvor på grisen, som de andre kjedene henter kjøttet fra, når de pakkene koster under et halvt pund, det vil man kanskje ikke vite.

    Men men.

    Prisene på disse påleggene, som er på bildet er forresten.

    Old Polish Ham: 99 pence.
    Ham: 99 pence.
    Haslet. (Den firkanta pakka): 65 pence.
    Cheese/Ham. (Polsk skinkeost. Ikke smakt enda): 59 pence.

    Men jeg er imponert over de polske varene, som de selger på Tesco.

    Det virker som at de har yrkesstolthet og mattradisjoner, synes jeg, i Polen, selv om jeg aldri har vært der.

    Men jeg har vært i Tyskland.

    Og jeg skal passe meg for å si noe bra om Tyskland, ettersom de okkuperte Norge, under 2. verdenskrig.

    Men jeg var på jernbanestasjonen i Frankfurt, for jeg var på en internetcafe der, i 2005.

    Så så jeg litt i butikkene og sånn da.

    Og det var sånne butikker, og resturanter, om hverandre.

    Og der kunne du kjøpe rent svinekjøtt.

    Det samme kjøttet som på svinekoteletter, tror jeg.

    Som var nylaget, så det ut som.

    Og veldig digg.

    Ferdig stekt da.

    Og du fikk det i hånda, som en hamburger f.eks.

    Og det kosta 7-8 kroner, for kanskje 200 gram rent kjøtt da.

    Så da ble jeg imponert, må jeg si.

    Det så veldig rent ut der, og kona som solgte maten, så ordentlig ut og hadde reine, ordentlige klær og alt sånt da.

    Så da ble jeg imponert.

    Da viste de at de hadde stolthet over maten de solgte.

    Yrkesstolthet og bra kvalitet på maten, vil jeg si at de hadde.

    Pluss lave priser.

    Det er jo nesten utrolig.

    Og sånn er det jevnt over, tror jeg, med mat på kontinentet, vil jeg si.

    Danmark, er vel også sånn, at de har bra mat, som du blir mett av, og til rimelige priser osv.

    I Frankrike er de også flinke med mat, men der er det ofte søte kaker og sånn, som det mye går i, og fancy typer av kaffe og sånn.

    Men hvis du er heldig, så kan du få en god biff på resturant.

    Men jeg var også uheldig og fikk noe slintre-greier, en gang.

    Og kelner-dama maste på om jeg kunne gi henne driks en gang, for skiftet hennes slutta.

    Sånn at jeg måtte forte meg å spise opp, omtrent.

    Kanskje det var et hint, men det var ikke så lett å prate med de pariser-damene pga. språket osv.

    Men men.

    Men samme det.

    Det er jo kult av Tesco, at dem kan selge polsk skinke da, når dem har 20 slags engelskprodsert skinke, som er ‘prosessert’ da.

    Men jeg skal sjekke mer om den polske kokte skinka også er prosess-behandlet.

    For etter at jeg har lest en del om sånt på nettet, så synes jeg det er artigere når maten er rimelig naturlig liksom.

    Sånn at man kan se hvor på dyret det er fra, det er en bonus, synes jeg nå.

    Så når pålegget bare koster 99 pence, eller ca. 10 kroner, og det er så bra kvalitet, at man kan se at det er skiver, skjært rett fra en ekte skinke, heter det vel.

    Da synes jeg at man kan bli imponert av polske mattradisjoner osv.

    Så det ble jeg imponert over.

    Men nå ble jeg sulten av å skrive om mat, og det er fotballkamp, så jeg får prøve å se om den kampen vises på nettet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian).

    Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian).





    På Tesco, i England, så har dem begynt å selge en del polske varer nå faktisk.

    Jeg tror det er fordi at det er så mange polakker i England nå, pga. av noe EU-greier.

    Jeg har jo jobbet i matbutikk i 15 år i Norge.

    Så jeg synes det er artig med nye matvarer i hyllene på Tesco og sånn da.

    Og det er artig å dra til England, for der har dem masse matvarer som dem ikke har i Norge da.

    Det er sikkert en del tusen matvarer dem har i England, som dem ikke har på Rimi, for å si det sånn.

    Så det er nesten som å ha flyktet fra Øst-Berlin, under den kalde krigen.

    Noe sånt.

    For utvalget er så mye større i England, i Norge har alle butikkene de samme varene, nesten.

    Untatt Lidl da, som hadde mye egne merkevarer, men som dro tilbake til Tyskland.

    Lidl er kanskje ikke det beste eksempelet, hva vet jeg.

    Men i England, så er det sånn, at det finnes kanskje 10-20 matvare-kjeder, som er som Lidl, at de har mest egne merkevarer.

    Så i England så dukker det opp nye matvarer i de forskjellige butikkene da, i mye større grad enn i Norge.

    Men jeg var jo glad i maten i Norge og.

    Det var bare litt dyrt, ellers hadde jeg ikke klagd.

    Iskremen synes jeg f.eks. var bedre i Norge.

    Og andre sånne ting.

    Men men.

    Men samme det.

    Men den her makrell i tomaten da.

    Som heter makrell i tomatsaus.

    Den har en mye mildere tomatsaus enn vår kjente makrell-i-tomat, fra Norge.

    Hvorfor er makrell-i-tomat så berømt i Norge?

    I Polen og England, så virker det som, for meg, som at tomat, bare er en av flere likeverdige smaker på makrell.

    Men i Norge, så har tomat nærmest full markedsdominans.

    I England, så har de fire slag makrell, kanskje i tomat, i olje, i pepper, (jeg husker ikke alle smakene).

    Og det samme i Polen, i tomat, i olje osv.

    Men i Norge så har vi ti slag makrell-i-tomat.

    Gul boks fra Stabburet, en som nesten ligner, hakket makrell-i-tomat, osv., osv.

    Men den norske makrell-i-tomaten, den er også mye skarpere.

    Her er det nok brukt tomatpuree.

    For tomatsausen i Norge, er mye rødere og mye sterkere.

    Det smakte jeg selv nå, at den polske tomatsausen den var mye mildere og rundere.

    Så her er det noen makrell-i-tomat mysterer i Norge, vil jeg si.

    Makrell-i-tomat, også kalt ‘flykræsj’, er jo nesten et ord i Norge.

    Det er ikke Makrell i tomatsaus, i tre ord.

    Neida.

    Makrett-i-tomat.

    Et ord.

    Det er liksom et dyr det.

    Jeg har fiska makrell i Drammensfjorden, da jeg var sånn 10-11 år, med onkelen min Håkon, og tante Tone og fetteren min Tommy.

    Og fikk jeg faktisk en makrell, utafor Ulvikfjellet.

    Fra båten til Haldis tenker jeg det var.

    Faren min skulle ikke kjøre å fiske, men jeg skulle bli med onkelen min og dem, av en eller annen anledning.

    Og vi fikk en del makrell.

    Men det var ikke tomat på dem.

    Det var ikke sånn at det var makrell-i-tomat vi fiska.

    Nei, det var bare makrell gitt.

    Og farmora mi, Ågot, hun pleide å kjøpe makrell av en fisker da, som kom på døra noen ganger.

    En sånn halvveis hobbyfisker vel.

    Og hu steika da makrellen, og det var faktisk godt.

    Og serverte med stekte poteter.

    Men det var ikke noe tomat der.

    Jeg tror ikke jeg tok på ketchup på det.

    Kanskje på potetene.

    Så da var det potet-i-tomat.

    Men du får ikke kjøpt potet-i-tomat, i Norge.

    Det jeg vil fram til, er at alle de økenavnene, som maten har i Norge, det betyr nok at noe er galt.

    – Papp-pizza. (Frossen-pizza).

    – Flykræsj. (Makrell i tomat).

    – Kelner det er jo ikke noen reker i denne rekesalaten. Nei, men du skal være glad det ikke er en italiener i den italienske salaten, (Som jeg husker onkel Håkon fortalte, denne vitsen, på 80-tallet).

    Men i utlandet, i Tyskland, Frankrike eller England, så har jeg aldri sett italiensk salat.

    I England så har de en kjent salat, som hete ‘Cole slaw’, eller noe, det er kål, gulerøtter og løk, i majones.

    Og de har kyllingsalat, som heter Coronation chicken osv.

    Men de har ikke italiensk salat.

    Men men.

    – Det er fisk på makrellboksen, også er det hue på leverposteiboksen. (Igjen onkel Håkon, på 70-tallet).

    – ‘Tommy, (fetteren min), tissa i ketchup-flaska i søvne’. (Onkel Håkon på 70/80-tallet.)

    – Pålegg puttes også på tuber. Det bruker dem ikke så mye i utlandet, der går det mest i bokser og glass. Aluminiumstuber, det brukes mest til lim og sånn det tror jeg, i utlandet.

    Men men.

    Så her er det nok antagelig noen underliggende mysterier i matvareindustrien i Norge, vil jeg si.

    Jeg har jo funnet noe galt med Grandiosa.

    De har byttet bindemiddel, i kjøttet, fra soyaprotein til gelatin, og så tilbake til soyaprotein.

    Og den selges ikke i Sverige, selv om den har over halvparten av markedet i Norge.

    Det blir som om Coca-Cola skulle hatt over halvparten av brusmarkedet i Norge, men ikke bli solgt i Sverige.

    Så her er det noe lurifaks.

    For Orkla Stabburet, de har plass i alle de svenske butikkenes frysedisker.

    På samme måte som Coca-Cola har plass i alle de svenske butikkene også.

    Så tar Orkla ut Grandiosa, men selger fortsatt Big One, som også er produsert i Norge.

    Det er det samme som at Coca-Cola tar ut vanlig Coca Cola og forsetter å selge Coca Cola lemon.

    Så her er det nok noe lurifaks vil jeg tro, etter å ha etterforsket den polske versjonen av makrell-i-tomat.

    Eller makrell i tomatsaus, som de kanskje sier i Polen og England.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Matpriser i England: Juletilbud øl. 45 bokser øl (0.44 liter) koster 20 pund, det er vel ca. 200 kroner nå kanskje, uten at jeg har sjekka kursen. (N)

    Matpriser i England: Juletilbud øl. 45 bokser øl (0.44 liter) koster 20 pund, det er vel ca. 200 kroner nå kanskje, uten at jeg har sjekka kursen. (N)

    PS.

    Det her minner meg på en gang jeg var på et utested i Oslo.

    Hva het det igjen da.

    Et veldig hipt sted.

    Hm.

    Ikke Last Train, men Head On.

    Hvor dem noen ganger ikke slapp meg inn.

    Dem bare fant på noen grunner, for dem skulle være så kule da.

    Men men.

    Men jeg var jo i Brighton, på språkreise, med STS, sommeren 1985.

    Og med EF språkreiser i Weymouth, sammen med noen kamerater fra Svelvik i 86.

    Og med EF språkreiser i Brighton, igjen, i 1988, sammen med tremenningen min Øystein, fra Lørenskog.

    Og da dro jeg jo på språkreise mest fordi jeg syntes det var artig å dra på sommerferie til England.

    Men i 89 og 1990, så hadde jeg vært på nok språkreiser, så da dro jeg bare over å besøkte de folka vi bodde hos i Shoreham, i 1988.

    Så jeg var i England, i Brighton, i 1989 og 1990 og.

    I 1990 var Øystein med igjen.

    Men da bare lånte vi et rom hos den her vertsfamilien da, og jeg kjøpte noe stereoanlegg-greier til dem.

    Jeg tror jeg kjøpte CD-spiller, i 1989 og dobbelt kassettspiller i 1990.

    Vi burde egentlig betalt for å bo der, men dem ville ikke ha penger sa dem.

    Men vi kjøpte masse røyk og øl og sånn til dem også da.

    For jeg tror egentlig ikke dem likte den kassettspilleren.

    Men det skulle være ordenlige merker og sånn.

    Vi kjøpte de stereo-greiene på en butikk i Hove.

    Hvor han faren i vertsfamilien, da jeg var med STS til Brighton i 85, hadde tatt meg med en gang, husker jeg.

    En av de første dagene jeg var i England, for da satt jeg bare å så på TV, så spurte han karen om jeg ville være med å kjøpe stereoanlegg da.

    Så da huska jeg den butikken i 1989, så kjøpte jeg CD-spiller og sånn der, for jeg huska at det var billige priser der, fra 1985 da.

    Så sånn var det.

    Men hos dem jeg og Øystein bodde hos, i Shoreham.

    Hos dem så fikk vi lov å røyke og drikke og sånn i stua der da, mens vi så på Fotball-EM i 88 og Fotball-VM i 1990, var det vel.

    Så da dro vi til the Off-licence da, alkohol-butikken.

    Som var like ved der dem bodde.

    (Noen ganger dro vi jo på byen og, men hvis det var fotballkamp, så satt vi ofte hjemme hos den vertsfamilien da.

    For jeg hadde jo holdt med Everton i mange år.

    Så da heia jeg på Gary Lineker og England da.

    Selv om Lineker hadde begynt å spille for Tottenham.

    Men men).

    Og da kjøpte jeg først Carlsberg.

    Men det er jo Liverpool-sponsorer osv.

    Og det var kanskje litt kjedelig å kjøpe Carlsberg, når dem hadde så mange artige merker, som vi ikke hadde i Norge.

    Han var glad i øl og sprit han faren i vertsfamilien, så vi ble dratt med dit uansett om vi ville eller ikke omtrent.

    Men jeg har vel aldri vært noe festbrems.

    Så jeg ble med da.

    Så tredje eller fjerde gangen vi gikk til the Off-licence da.

    Så ble det bare til at jeg tilfeldivis kjøpte Fosters.

    Fra Australia osv.

    Og det ølet syntes jeg var godt.

    Jeg syntes Carlsberg var godt og.

    Men på slutten av 80-tallet, da jeg var sånn 18-19 år da.

    Da husker jeg at jeg syntes Foster var digg øl, etter at jeg tilfeldigvis begynte å kjøpe det.

    Og det synes jeg vel enda, at det er helt greit, ganske godt øl da.

    Så jeg fortsatte å drikke det i England.

    Selv om jeg drakk andre øl og.

    Så ble det ikke til at vi dro noe mer til England, etter 1990.

    Selv om Øystein dro over med Glenn Hesler for å spille Streat Fighter og Tekken og sånn, i London, i noe konkurranser eller noe.

    For dem dreiv noe automatfirma, og var eksperter i de spillene da.

    Så de tror jeg besøkte dem folka i Shoreham.

    Men men.

    Men jeg var jo ganske lutfattig Rimi-medarbeider, i mange år, så jeg var ikke på noe sommerferie, sommeren 92, 93, 94 og 95.

    I hvertfall ikke i utlandet.

    Jeg besøkte nok muttern i Tønsberg og kanskje bestemor Ingeborg i Stavern, selv om det kanskje var før.

    Jeg pleide å dra til Frognerparken, og slappe av i sola, etter Rimi-jobbinga, som var hardkjør de luxe omtrent.

    Så de fire årene der var nok de årene jeg hadde dårligst råd.

    Men sånn er det, når man er student og i militæret og lavt lønnet Rimi-medarbeider, så har man ikke alltid råd å dra på ferie til utlandet.

    Så sånn er det.

    Men på midten av 90-tallet en gang.

    Det kan vel ha vært i 94 eller 95, eller noe.

    Så syntes jeg det var artig å lese Natt og Dag, og prøve å komme inn på de kuleste utestedene i Oslo og sånn.

    For å prøve å finne ut om det var noe steder det var noe særlig artig å gå.

    Og jeg kom inn noen ganger på Head On da, som jeg fant ut gikk for å være det kuleste stedet, på 90-tallet.

    Og en gang så kjøpte jeg et glass med Fosters øl der da, siden de hadde noen utenlandske ølmerker.

    Som de hadde kampanje på da.

    Jeg savna vel England og sånn da.

    Som jeg ikke hadde nok råd til å dra til osv.

    Så kommer det en kar som virka litt slesk.

    Så går han bort til meg, og forklarer at i Australia så drikker nesten ingen Fosters, men alle drikker XXXX.

    Så han skulle vite hvorfor jeg drakk Fosters da.

    Jeg fikk ikke forklart at det fra England jeg var vant til å drikke det.

    Jeg syntes han var så uhøflig, så jeg ble litt paff.

    Så sånn omtrent syntes jeg folka var på byen i Oslo.

    Så jeg ble nesten aldri kjent med noen folk når jeg gikk ut i Oslo.

    Så det var sånn at man kunne like gjerne sitte hjemme omtrent.

    Men det ble litt kjedelig det og, å bare sitte hjemme.

    Så jeg gikk ut kanskje en gang i måneden, i gjennomsnitt, de årene jeg bodde i Oslo.

    Og det er vel folk som går ut både mye mer og mye mindre enn det.

    Og jeg hadde vel vært på de fleste av utestedene i Oslo, for jeg bodde mange år i Oslo.

    15 år vel, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men jeg var kanskje ikke så flink til å bli kjent med folk.

    Men det er kanskje enklere å bli kjent med folk gjennom andre ting, enn at man er på det samme utestedet.

    Det er mulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Jeg bare kom på det når jeg så det bildet med de kassene med Fosters øl.

    Men da jeg bodde i Mandeville St., i Walton.

    Da var det en australier som bodde der.

    Som var rimelig alkis, og dreiv og spionerte på meg, og kødda med meg osv.

    For noe mob, eller hva det kan ha vært.

    Og han likte jeg ikke, så jeg drakk ikke Fosters da jeg bodde der.

    Siden det var fra Australia.

    Så da drakk jeg Grolsch, heter det vel, noe nederlandsk øl, som også smaker ganske digg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om mat osv. (In Norwegian).

    Mer om mat osv. (In Norwegian).

    Nå har jeg dårlig døgnrytme for øyeblikket, fant jeg ut.

    Så jeg våknet for noen timer siden, og da var det 13 grader i stua her.

    Jeg vokste jo opp på 70-tallet, i Norge, på Østlandet, og da var ikke sparing på varme og strøm noe tema, såvidt jeg kan huske.

    Sånn er det ikke i England.

    Ihvertfall ikke nå for tida.

    Her er strøm dyrt, og jeg har bodd i ‘shared house’ i Walton og i studentleilighet i Sunderland, så jeg har lært om det her.

    Og det er at varmeovner, det skal man ikke la stå på i rom man ikke bruker da.

    Og det samme også med lys.

    Som kanskje folk ikke tenker like mye på i Norge.

    Ihvertfall ikke på 70, 80 og 90-tallet.

    Men men.

    Jeg har heller ikke varmtvann i leiligheten.

    Fordi varmtvannsberederen virker ikke.

    Jeg har hatt problemer, med at jeg hørte i 2003, i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg har ikke fått rettighetene mine av politiet.

    (Jeg vil selvfølgelig vite hva som foregår).

    Så jeg har forsøkt å skrive denne bloggen da bl.a., for å prøve å få rettighetene mine.

    Men, det tar jo tid, å skrive om alt mulig på blogg, sånn som jeg har gjort.

    Så da har jeg ikke hatt så mye tid til å jobbe osv.

    Så, jeg har ikke hatt råd til å fikse varmtvannsberederen.

    (Men i dusjen, så blir vannet varmet opp elektrisk, uten å gå innom varmvannsberederen, såvidt jeg har forstått, så jeg får dusja ihvertfall.

    Men men).

    Og på kjøkkenet, så er det bare en vask.

    (Det er fordi at vaskemaskinen står under der hvor den andre vasken kunne ha vært, så da ble det bare plass til en vask).

    Og det blir jo da utslagsvasken det da.

    Så da blir det også uhygenisk synes jeg, og vaske opp i utslagsvasken.

    Men men.

    Og, når det er 13 grader i leiligheten, og man bare har kaldt vann i springen.

    Da er det ikke så fristende å ta oppvasken mener jeg.

    Så det blir ofte stående.

    Men man må jo ha mat.

    Hele systemet stopper jo opp, hvis man ikke spiser og sånn.

    Man blir ukonsentrert og sånn da.

    Så derfor har jeg kjøpt masse engangsting.

    Så slipper jeg problemet med å vaske opp i bare kaldtvann, og i utslagsvasken da.

    Det burde vært oppvaskmaskin i den her leiligheten.

    Og det er ikke så dyrt i England.

    Men jeg har som sagt brukt mye tid på å skrive den bloggen her, og si fra om at myndighetene tuller med meg.

    Og at jeg ikke får rettighetene mine.

    Så jeg har som sagt ikke så særlig bra råd.

    Så jeg har ikke fått kjøpt meg noe oppvaskmaskin eller noe.

    Så sånn er det.



    Kjøpte jumbo-kongereker på Tesco

    Nå spiser jeg mye curry med karbonadedeig og brødskiver med forskjellig kjøttpålegg og sånn, når jeg har råd.

    Men, nå fikk jeg arbeidsledighetspenger, her i England, her om dagen.

    Så nå tenkte jeg at jeg fikk prøve å kjøpe noe annen mat og.

    Jeg spiser en del kylling da.

    Men jeg er ikke så glad i fisk.

    Men, igår, så hadde de tilbud på jumbo-kongereker, på Tesco.

    Halv pris.

    To og et halvt pund ca., altså ca. 25 kroner.

    Og jeg har jo skrevet så mye om de kongelige osv., på bloggen, (dårlig vits), så da jeg så at kongereker var på tilbud, så kjøpte jeg heller det, enn vanlige reker som jeg først hadde tenkt å kjøpe.

    Rekene i England er for det meste ferdig rensa.

    Men, ikke i lake, som de ferdige rensa rekene i Norge.

    De selges som vanlig kjølevare, omtrent som fiskefileer da.

    Noe sånt.

    (Men de er ferdig kokt da selvsagt, så det blir som sushi kanskje, bare at rekene er kokt da).

    Noe sånt.

    Skal jeg se om jeg finner bildene.










    De var faktisk ganske gode de rekene.

    Som er fra oppdrettsanlegg i tropiske strøk, stod det.

    Men men.

    Men det ble faktisk litt mye reker.

    Det var faktisk nok reker til at de kunne ha vært på 5-6 brødskiver.

    For de rekene her, de smakte reker de, i motsetning de vanlige rekene dem selger ferdig skrellet på Tesco, som smaker mest vann kanskje.

    Men men.

    Det var morsomme reker.

    Jeg kan ikke huske å sett sånne på Rimi.

    Men det er kanskje jeg som har dårlig hukommelse.

    Så det er artig å gå å handle i matbutikker i utlandet.

    Det har jeg alltid syntes var artig siden jeg var med på utlandsturer da jeg var guttunge osv., som det vel heter enda, til Jugoslavia og Danmark og Tyskland og alt mulig med både faren min, da jeg flytta til Berger i 3. klasse, og også med muttern og stefaren min, Arne Thormod, i de årene jeg bodde i Larvik.

    Så sånn var det.

    Så får vi se om jeg finner på noe annet å skrive om her.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå har jeg også kjøpt klementiner.

    Og jeg har aldri brydd meg om det som noen sier, at man ikke skal kjøpe Jaffa-appelsiner og klementiner osv.

    Men nå var Tesco full av Jaffa appelsiner og klementiner, igår.

    Men da tok jeg boikott på de.

    Så kjøpte jeg klementiner fra Marokko istedet.

    Og jeg har jo handla i matbutikker, siden jeg var 9 år, for faren min flytta ned til Haldis.

    Så fikk jeg penger av faren min til å kjøpe mat da, 2-3 ganger i uka.

    Så da kjøpte jeg noen ganger klementiner også i butikken på Sand.

    Selv om jeg for det meste kjøpte godteri og cola og potetgull og tegneserier og sånn da.

    Og også VG og Dagbladet pleide jeg å kjøpe ganske ofte, i butikken på Sand der.

    Men men.

    Men jeg sjekka aldri hvilket land klementinene var fra.

    Før nå her igår på Tesco.

    Da tok jeg boikott av de israelske klementinene gitt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.