johncons

Stikkord: Teskjekjærringa

  • Min Bok – Kapittel 47: Enda mer fra sommeren 1988, (del 6)

    En gang, som jeg var på besøk hos min tremenning, Øystein Andersen, i Lørenskog, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel.

    Så dro Øystein meg med, til en som han kalte ‘Fuckenberg’, (som egentlig het Tom Fachenberg), og som bodde på Lambertseter da.

    Eller om det var sånn, at han bare forklarte det, at når han skulle besøke han Fuckenberg da, med videofilmer.

    Så måtte han gå av toget på Bryn, eller noe, og så måtte han løpe som bare faen, for å rekke T-banen fra Høyenhall, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein kalte også Oslo S, for ‘S’-en.

    Noe som mora hans syntes var artig, husker jeg, fra en gang jeg satt på med dem, et eller annet sted.

    De sa også det, at feriehuset deres lå på ‘Sand’.

    Men da rynka jeg litt på nesa, for det stedet der, (nedafor Teskjekjærringa), det var liksom ikke Sand, for meg.

    Det var mer Bergeråsen kanskje.

    (Eller vi kalte det vel bare ‘nedafor Teskjekjærringa’.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det).

    På den kafeteriaen Carina, i Larvik, (som jeg har skrevet litt fra, et par ganger tidligere), hvor mora mi pleide å dra med Pia og meg, da hu bodde i Larvik, på 70-tallet.

    Så stod det forresten ikke ‘Damer’ og ‘Herrer’, på toalettene.

    Det stod ‘Eva’ og ‘Adam’, av en eller annen grunn.

    NOe mora mi vel kommenterte en gang vel.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter at mora mi flytta til Tagtvedt, rundt 1982 eller 1983 vel.

    Noe sånt.

    Så var jo jeg der også, noen ganger.

    Jeg husker den første helgen jeg var på besøk der, fra Berger.

    Pia hadde masse venninner der, som hu lekte paradis med.

    Og jeg fikk lov å være med, husker jeg.

    Jeg var jo glad i jenter, så jeg klagde ikke, for å si det sånn.

    Men men.

    Men det var kanskje litt rart likevel, at jeg skulle hoppe paradis der, med alle venninnene til søstera mi, på Tagtvedt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang der, så var det en gutt, som hadde en kjempesvær Ola-bil.

    Som masse unger satt seg på, en lørdag da.

    Og han kjørte som en galning, sånn at folk bare datt av i svingene, nedover en gårdsvei der.

    En gårdsvei som han svingte ned på, fra en asfaltert vei der da.

    Noen jenter ville hjelpe han å dra opp bilen igjen.

    Men da sa jeg det, at det fikk han gjøre selv, siden han kjørte som en galning.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, noen år seinere vel, så husker jeg at Pia og jeg, var der.

    Da rynka jeg på pannen min, da Pia sa et eller annet rart da.

    Da sa Pia til meg, at jeg burde ikke rynke på pannen min, (noe jeg gjorde nesten uten å tenke over det vel), for da kunne jeg få rynker.

    Noe jeg ikke hadde tenkt noe på, før det her.

    Så jeg begynte istedet å rynke på nesa da, istedet for å rynke panna, etter det her.

    Noe sånt.

    Så rundt da jeg fylte 30 år, så hadde jeg fått rynker over nesa, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Axel og jeg delte vel rom der, eller noe, en gang, på Tagtvedt.

    Og da var Axel litt veslevoksen, og lurte på hva jeg dreiv med.

    (Jeg tulla med å ta noe greier i en tråd, ut av vinduet der, på¨det rommet da.

    Av en eller annen grunn).

    ‘Narkotika’, svarte bare jeg da, for jeg syntes at Axel ble litt nærgående da, for å si det sånn.

    Axel og Pia hadde visst lekt med Playmo, (heter det vel), før de flytta fra Tagtvedt.

    Og det hadde de lekt med, i dukehuset, på rommet til Pia.

    Så det er mulig at Axel og Pia tulla med mora mi, har jeg tenkt seinere.

    Etter liksom å ha øvd med Playmo, i dukkehuset til Pia da.

    Hvem vet.

    (Og sånn lurer jeg på om Pia ‘programmerte’ Axel en gang, hos farmora mi Ågot, sommeren 1991 vel.

    Da Axel plutselig spurte om han kunne få alle myntene mine, som Ågot hadde gitt til meg.

    (Gamle 1-øringer og 2-øringer, osv).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde, fra jeg var ti år, til jeg ble atten.

    Så var jeg en gang så rasende, på grunn av et eller annet.

    (At jeg ble urettferdig behandlet antagelig.

    For mora mi sa det til meg en gang, at ting skulle være rettferdige da.

    (Det var i en boble hun hadde, da den stod parkert utafor huset til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, husker jeg).

    Og etter det, så har jeg blitt irritert, hvis jeg har blitt urettferdig behandlet da.

    Så sånn var det).

    Så jeg hadde slått vel, (i raseri da, hvis jeg husker det riktig), i en innedør, (den ut til gangen, fra spisestue-delen av stua, hvor det ikke stod noe spisestuebord, men var et åpent område da).

    Sånn at det ble liksom hull, i døra da.

    Men ikke tvers igjennom.

    Men bare gjennom den ytterste plata da, i den døra da.

    Og det som seinere skjedde, det var veldig rart.

    For plutselig dukka Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, var det vel, opp der.

    Og da begynte Carl plutselig å sniffe en video-rensespray, som jeg hadde der.

    Og så slo han hull, i døra, til soverommet ‘mitt’.

    (Altså til hoved-soverommet der da).

    Uten noe forklaring.

    Så Carl Fredrik Fallan, han gjorde mye rart, (som jeg har skrevet om tidligere og).

    – Han spente uprovosert bein på meg, mens vi hadde oppvarming, i gymtimen, på Berger skole, i 3. eller 4. klasse, var det vel.

    – Han velta en flaske bensin, i hagen, i Leirfaret 4B der, etter først å ha fått meg til å lage en såkalt ‘bombe’, ved å helle noe bensin i et plastglass.

    – Han gadd ikke å taue båten jeg kjørte, inn til brygga, etter at jeg fikk problemer med rusk i motoren en gang, for han ville ‘se hva jeg ville ha gjort’.

    – Han slo istykker en dør, i Leirfaret 4B, uten at jeg hadde provosert han, eller noe.

    Så Carl han var nok ikke normal, vil jeg si.

    Det var nok noe med han, vil jeg nok tippe på.

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Geir Arne Jørgensen, (fra Sand), han kunne si de underligste ting om meg, i friminuttene, spesielt på Svelvik Ungdomsskole.

    En gang, som jeg hadde fått med Pia og Christell og Gry Stenberg, på å leke butikk, oppe hos meg.

    Så sa Geir Arne Jørgensen, på Svelvik Ungdomsskole, at faren min ‘ikke hadde penger til bensin’, (så vi unga hans hadde måttet selge masse leker og sånn da).

    Noe sånt.

    En annen gang, så hadde jeg latt Geir Arne og Ditlev Castellan, fått prøve å ligge, (med klær på), i vannsenga mi.

    Og da sa Geir Arne det, på skolen, at jeg ‘lå å pulte vannsenga mi’.

    Noe som ikke gikk an da, vil jeg si.

    Så fra kjeften til Geir Arne Jørgensen, derfra kunne det dukke opp de underligste utsagn da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, (som jeg bodde i Leirfaret 4B), så hadde en hytte brent, en natt, husker jeg.

    Og da, så hadde faren min drivi med noe ‘kjas’, i forbindelse med den brannen, husker jeg.

    (Det var litt som at han visste om den på forhånd nesten, vil jeg nesten si.

    Men men).

    Og da fortalte jeg det, til Geir Arne Jørgensen, husker jeg.

    (På Svelvik Ungdomsskole da).

    At faren min hadde drivi med noe i forbindelse med den hyttebrannen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg var på besøk hos mora mi, Pia, (og Axel da, som bare var en liten guttunge da), mens dem bodde i Jegersborggate, i Larvik.

    Så sa Pia det til meg, husker jeg.

    At mora vår, hadde sagt til henne det, at ‘dere må ikke gå forbi det huset der’, (et hus i Øvre Jegersborggate, mener jeg at Pia refererte til), ‘for der bor tante Ellen og hun maner dere’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dag Furuheim, han jobba for faren min, borte på Strømm Trevare, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

    (For da jeg gikk på videregående, så hadde jo faren min begynt å jobbe i en vannsengbutikk, sammen med Haldis, i Drammen).

    Dag Furuheim, han var i slutten av tenårene vel.

    Og han sa det, at han hadde vært inne i Oslo, og sjekka damer.

    Og at han pleide å dra inn til Oslo noen ganger, i helgene da, for å prøve å finne seg noen damer da.

    Men han likte ikke at det var så mange utlendinger, i Oslo.

    (Dette her var vel midt på 80-tallet vel).

    For hvis du får problemer med en av dem.

    Så får du fetteren og onkelen og hele slekta hans etter deg da, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, det siste året vel, som jeg bodde, på Bergeråsen.

    (Sommeren 1988 kanskje).

    Så dro Pia meg med på Berger-kafeen, en søndag da, var det vel.

    Vi møtte Turid Sand, (Var det kanskje), cirka ved huset til Linda Moen og dem der.

    (Der hvor veien gikk opp fra Berger, og møtte riksveien).

    Jeg vet ikke hvorfor Turid Sand var akkurat på Berger, for hu var jo fra Sand.

    Så det er mulig at det var ei annen venninne, av søstera mi da.

    Hvem vet.

    Turid Sand sa det, at ei jordbærjente, på Berger et sted.

    At hu hadde fått vrengt ut livmora, mens hu lå og sov, i ei hytte, eller noe.

    Det hadde bare dukket opp en kar, der hu jordbærjenta bodde, i ferien da, og vrengt ut livmora på henne, sa hu.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Og dette hørte jeg ikke fra noen andre.

    Så det kan ha vært jug og, tenker jeg nå.

    Kanskje det kan ha vært noe ‘forvrengt’ prat, og at hu egentlig trua meg.

    På grunn av det jeg hadde sagt, da Frode Kølner og søstera mi og kameraten til Frode Kølner, kødda med meg, på bursdagsfesten min, den samme sommeren.

    Da de dro meg med bort til Sandvika, mot min vilje, må jeg si.

    Og da de prøvde å tvinge seg til å låne vannsenga mi.

    Da hadde jeg svart det, at der skulle Anne og Annika ligge.

    Og kanskje Turid Sand ikke likte det da, av en eller annen grunn, tenker jeg nå.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Fra da jeg var liten, og bodde hos mora mi, i den hytta ute i Brunlanes, (eller om det var i Mellomhagen, på Østre Halsen).

    Så husker jeg det, at vi besøkte Cathrine Gran og de, i det store, hvite huset deres, rett utafor Stavern.

    Og der, så hadde de ungene, en Fisher Price leke-TV, husker jeg.

    Som man skulle trekke opp.

    Så fikk man se en slags film da, på den TV-en husker jeg.

    Det var vel søstera mi Pia, som viste meg det her vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg kan også skrive om da jeg var kaptein på andrelaget, i fotballturneringen, på Berger skole, da jeg gikk i sjette klasse, skoleåret 1982/83.

    Klasseforstander Allum hadde gitt Ole Christian Skjellsbekk i oppdrag, å sette opp to lag, fra sjette klasse da.

    Ole sa til meg, at jeg kunne velge, om jeg ville være reserve på førstelaget eller kaptein på andrelaget.

    Jeg syntes det hørtes så kjedelig ut å være reserve.

    Så da ville jeg heller være kaptein på andrelaget, husker jeg.

    De som var med på andrelaget, det var Espen Melheim, carl Fredrik Fallan, Ulf Havmo, Ronald Lund og en eller to til vel.

    Muligens Tom-Ivar Myrberg.

    De som var på førstelaget, det var Ole Christian Skjellsbekk, Erland Borgen, Stig Melling, Geir Arne Jørgensen, (som var keeper), og Frode Holm var reserve vel.

    Og de må ha hatt enda en spiller.

    Men det var nok ikke Odd Einar Pettersen.

    For han begynte i klassen vår, mens vi gikk på ungdomsskolen, mener jeg å huske.

    Vi vant eller spilte uavgjort, i de fleste av kampene vel.

    Jeg lagde tabeller, og viste de fram, til de andre på laget da.

    Så vi ble ganske motiverte vel.

    Vi slo førstelaget til femte klasse, (klassen til Tony og dem), ganske overraskende, husker jeg.

    (Etter at Ronald Lund scorte vårt mål vel, i en kamp vi vant 1-0 vel).

    Jeg var så opptatt av å være kaptein, så jeg var litt åndsfraværende på banen.

    Så Carl klagde på at jeg ikke spilte noe bra vel.

    Men akkurat da, så scorte jeg, på et hælspark, eller noe, mot et fjerdeklasselag da.

    Så vi diskuterte og krangla, mens vi spilte da, husker jeg.

    I en kamp, mot klassen til Hans Martin og dem, (altså guttene i klassen til Pia og Christell).

    Så hadde jeg forsovet meg, husker jeg.

    Da jeg kom til skolen, til vår første time, den dagen.

    Så møtte alle de andre spillerne på laget meg, og fortalte meg det, at de hadde spilt 3-3 mot klassen til Hans Martin og dem.

    Og at hvis jeg hadde vært med, så hadde dem vinni.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De på det klasselaget, de visste vel det, at jeg bodde aleine, så de skjønte vel det, at jeg hadde glemt hele den kampen.

    (Som var i friminuttet, før den første timen vår da.

    Så kampen varte altså bare i ti minutter).

    Så det var litt spesielt kanskje, at kapteinen glemte bort kampen.

    Så jeg var litt rotete.

    Jeg hadde litt å slite med, på hjemmebane, kunne man se der.

    For det var liksom tøft for meg, å bo alene da.

    Men men.

    Så jeg glemte alt som het skole, noen ganger, når jeg satt alene, om kveldene, i Leirfaret 4B da.

    Men men.

    Etter at vi slo femte klasse 1-0, så kom vi til finalen.

    Og vi møtte førstelaget vårt.

    I finalen, (når alle skolens elever omtrent, satt i en helling, mellom banen og skolebygningene, og så på), så ‘gura’ Carl Fredrik Fallan, husker jeg.

    Han ville ikke høre på meg, og spille i forsvar.

    Men han løp opp i angrep da, (som om han var berserk nesten, vil jeg si), selv om han spilte i forsvar, mener jeg å huske.

    Jeg måtte gå bort til han, og prøve å få han til å huske hvor han spilte hen, på banen.

    Men Carl ville ikke høre på meg, men mente at vi måtte spille mer offensivt da.

    Så det ble jo bare surr og anarki, i den kampen.

    Og vi tapte 5-0 eller 6-0, eller noe, mot førstelaget da.

    Jeg mener vi kunne ha begrensa tapet hvis vi hadde spilt sånn som vi hadde blitt enige om på forhånd.

    (Og sånn som vi spilte, i de første kampene da).

    Men førstelaget var jo klart bedre enn oss, må jeg innrømme.

    Mange på andrelaget spilte jo ikke fotball organisert.

    Sånn som Carl Fredrik Fallan, Espen Melheim og Ronald Lund.

    De spilte jo ikke fotball organisert.

    Selv om de var tøffe karer, alle tre, må man vel si.

    Så de var ikke dårlige spillere, av den grunn, for å si det sånn.

    Men men.

    Men det var jo bra av oss, å komme til finalen, vil jeg si.

    Det var ikke vel ikke hvert år, at et andrelag klarte det, å komme til finalen, i fotballturneringen, på Berger skole.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nå er klokka over 24 her, på hostellet.

    Så jeg får heller prøve å skrive mer, en senere dag.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her er det noen som har tatt noen bilder fra Berger, (eller egentlig Sand/Krok/Bergeråsen)

    PS.

    Det stedet som dette bildet er tatt fra, heter vel Breidablikk, eller noe, tror jeg.

    Jeg har prøvd å markere den eiendommen Bergstø, ved Holmsbu, som min farfar Øivind Olsen var fra, og som jeg eier 1/18 av, (men det er mulig jeg tar feil, men eiendommen ligger vel ikke så langt unna der jeg har markert, ihvertfall):

    markert eiendom bergstø

    PS 2.

    Det her er sommerhuset, til min tremenning ØA, (Øystein Andersen), fra Lørenskog, og dem.

    Det var her jeg ferska faren til ØA, (Kai Andersen), og en ung afrikansk mann, høsten 1988, (og han afrikanske mannen spurte på engelsk, om jeg skulle ‘være med’ og Kai fikk svetteperler i panna):

    sommerhuset til øa og dem

    PS 3.

    Halvbroren min i Oslo, Axel Thomassen, har også vært på den stranda der, som 12-13-åring, eller noe vel, (da Glenn Hesler og Øystein Andersen ikke ville hilse, sommeren 1991):

    sand

    PS 4.

    Det var også på den stranda, som Pia og Christell dro meg med på, sommeren 1989 vel.

    (Enda Christell pleide å dra på stranda på Sandvika, et par kilometer lenger sør vel.

    Og Pia pleide vel ikke å dra så mye på stranda).

    Dette var den sommeren vi, (jeg og søstera mi Pia), bodde hos bestemor Ågot, på Sand, etter at faren min hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (Nedre felt), (som er det byggefeltet i bakgrunnen på bildet i PS 2).

    Så plutselig, mens jeg og Pia og Christell lå der og skulle sole oss, (noe som ikke var så vanlig på den stranda, for det var langgrunt, og folk brukte noen ganger den stranda som vei, (sånn som jeg gjorde den gangen jeg ferska faren til ØA og han unge afrikaneren, da skulle jeg gå bort til Sand, men valgte av en eller annen grunn, å gå langs fjorden, istedet for å gå langs riksveien, oppe ved der fjellene begynte).

    Så plutselig, så dukka Espen Melheim, som jeg hadde gått i klasse med, fra 3. klasse til 9. klasse opp.

    Han hadde med et windsurfe-brett og Annika Horten og Anne Uglum, (fra klassen til søstera mi og Christell, de var to årstrinn under meg og Espen), begge toppløse og i bare bikinitruse, (det var vel sommeren jeg fylte 19, så de jentene var i 17-års alderen da, og blant de peneste jentene på Bergeråsen begge to vel, det var liksom ikke et gram overflødig fett på noen av de, vil jeg si).

    Og jeg fikk sett de ganske nøye og.

    For jeg var jo nesten kamerat med Espen Melheim, (selv om han var litt som en gammel gubbe som bodde alene i skogen, noen ganger. Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg gadd jo ikke da å ligge der, sammen med Pia og Christell, (som begge hadde bikini på seg, og altså ikke var toppløse).

    Men jeg gikk bort til Espen og dem.

    Og det endte med at jeg bytta på å øve windsurfing, med Annika Horten og Anne Uglum.

    Og bytta på å låne våtdrakten til Espen Melheim, med dem.

    Så jeg fikk sett de jentene ganske nærme, når vi bytta på å låne våtdrakt, osv.

    Selv om Anne Uglum begynte å grine nesten, og gikk ut på ei brygge, eller noe.

    På slutten av windsurfinga.

    Og da måtte jeg liksom følge etter henne, for noe var galt da, virka det som for meg.

    Men Annika Horten sa at alt var i orden.

    Og så stakk de like fort som de hadde dukket opp.

    (Jeg vet ikke om de kjørte, eller om de spankulerte toppløse gjennom hele Havnehagen, eller forbi Teskjekjærringa?).

    Dem var ihvertfall toppløse, de to pene lyshåra jentene, da de dukka opp på stranda der.

    Men men.

    Da de stakk, så gikk jeg bort til Christell og Pia igjen.

    Og Christell spurte om jeg ‘likte’ de jentene.

    Og det måtte jeg vel innrømme at jeg gjorde.

    Selv om vel Christell også var veldig pen, og den samme sommeren, så så jeg henne toppløs på Marienlystbadet, i Drammen, hvor jeg dro, like før jeg skulle til Brighton, (hvor jeg traff hu finske Sari Arokivi), for å få litt ro fra Pia og Cecilie Hyde, som også hang mye hos bestemor Ågot, den sommeren, og jeg ville liksom markere det, at jeg også hadde et selvstendig liv, og ikke bare hang sammen med Pia og Cecilie Hyde, (som også hadde bodd hos meg i Leirfaret), og derfor stakk jeg inn til Marienlystbadet, i Drammen, en fridag, den siste skoleuka vel.

    Og Christell hadde enda større og finere pupper enn hu Annika Horten, vil jeg si.

    Så Christell var vel minst like fin som hu Annika Horten og Anne Uglum, (som også var veldig smekker og pen da), vil jeg si.

    Så det var vel vanskelig å skille dem, vil jeg si.

    Men alle tre var veldig fine da.

    Det ville vel vært vanskeligere å finne tre finere 17 år gamle jenter, på Berger eller på et hvilket som helst annet sted i Norge, vil jeg vel tro.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Cirka en sånn her båt, (en 16 fots Askeladden vel), var det Haldis hadde, og som faren min lærte meg å kjøre, sommeren jeg fylte 16 da, (av en eller annen grunn. Det var en bensinkanne, med bensin med rusk i, bak i båten, (sammen med tre vanlige bensinkanner), så kanskje det var noe plott. Hvem vet).

    Men den andre sommeren, så ville Haldis nekte meg å brukte båten.

    Siden det ble ‘urettferdig’, for Pia og Christell, siden de ikke var 16 år enda da, og gamle nok til å kjøre båten.

    Men det hørtes så idiotisk ut for meg, så det bare ignorerte jeg, må jeg innrømme.

    For det ble som noe fra et forvirret sinn, for meg.

    Men men.

    (Den båten ble forresten ødelagt i høststormen 1987 vel, siden faren min og Haldis ventet så lenge med å ta inn båten, sånn at høststormene rakk å begynne.

    Selv om jeg fikk skylda, siden det vel var jeg som sist hadde brukt båten.

    Men men).

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    cirka sånn her båt hadde haldis

    PS 7.

    Jeg lurer på om det her er Toppen 4.

    Toppen 4 er det første stedet jeg husker noe fra.

    Det var her jeg og søstera mi og faren og mora mi bodde, før mora mi tok med meg og søstera mi, og kjørte vekk, (mer eller mindre i hemmelighet vel), en dag, i 1973.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    toppen 4

    PS 9.

    Det her er Ulvikstranda, på Bergeråsen.

    Jeg husker det var en sommer, som jeg og Christell prøvde å være som søsken.

    Det var kanskje den sommeren vi var i Jugoslavia, (sommeren 1980), eller sommeren etter.

    Altså enten det året jeg fylte 10 eller 11, (og Christell fylte 8 eller 9).

    Da husker jeg at vi lå på stranda her en gang.

    Og ei mørkhåra jente fra Oslo, eller noe, begynte å skrike til meg, fordi jeg var ‘slem’, mot Christell, eller noe, da.

    (Hva nå enn hu hadde med det.

    Christell kunne være slem nok selv hu.

    Det hendte hu klorte, osv.

    Men men).

    Dette her var før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen.

    Pia bodde noen flere år hos mora vår, i Larvik og ved Solbergelva.

    Så Pia fikk ikke så mye av oppveksten sin ute på Berger, i sola da.

    Men men.

    Og det ble vel kanskje litt annerledes der, når Pia flytta dit.

    Uten at jeg klarer å helt beskrive det.

    Men jeg måtte jo bo alene fra jeg var ni år.

    Men jeg kan ikke si at det ble bedre når søstera mi flytta dit.

    Det ble vel kanskje heller verre.

    For hu tok liksom over mine bekjente da, som Christell og Gry Stenberg osv., eller gikk imellom oss kanskje.

    Noe sånt.

    Uten at jeg klarer helt å forklare det.

    Men ting ble litt forrandret da, for å si det sånn.

    Uten at jeg helt klarer helt å sette fingeren på hva det var som skjedde.

    Det er mulig jeg roter og.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    ulvikstranda på bergeråsen

  • Mer fra #blablatemp



    Session Start: Wed Apr 20 00:43:48 2011
    Session Ident:#blablatemp
    [00:43] * Tinabest (~SwampT@ti0171a380-dhcp1747.bb.online.no) has joined #blablatemp

    [00:43] <Tinabest> hei
    [00:54] <@_cons> heisann hvem er du og hva vil du
    [00:54] <Tinabest> jeg leter
    [00:54] <Tinabest> etter
    [00:55] <Tinabest> johncons

    [00:55] <@_cons> og du vil hva da
    [00:55] <Tinabest> stille en fraaga
    [00:55] <Tinabest> will you marry me?
    [00:55] <@_cons> jeg skal ikke love at jeg kan svare

    [00:56] <@_cons> jeg vet ikke hvem du er engang
    [00:56] <Tinabest> er det noe prob?
    [00:56] <@_cons> det blir litt feil vei synes jeg
    [00:56] <@_cons> ja du har f.eks. ikke presentert deg

    [00:56] <@_cons> det står i topic at man skal gjøre
    [00:56] <Tinabest> jeg er tina
    [00:57] <@_cons> for det er bare en tina i norge da?
    [00:57] <Tinabest> har du sett "Jeg er Dina"?

    [00:57] <@_cons> nope
    [00:57] <Tinabest> Du er Johncons – Jeg er Tina
    [00:57] <@_cons> har nok ikke det dessverre
    [00:57] <@_cons> jeg kjenner ei fra berger som ble kalt tina turbo

    [00:58] <@_cons> barnebarnet til teskjekjærringa osv
    [00:58] <@_cons> gikk i klassen til min kamerat christian grønli
    [00:58] <Tinabest> oj maa stikke
    [00:58] * Tinabest (~SwampT@ti0171a380-dhcp1747.bb.online.no) has left #blablatemp

    [00:58] <@_cons> og var venninne av søstera mi
    [00:58] <@_cons> gikk for å være den værste hora på berger
    [00:58] <@_cons> ifølge sten i klassen min vel
    [00:59] <@_cons> husker jeg, fra da stesøstera mi hadde dratt meg med på fremad en gang

    [00:59] <@_cons> skoleåret 1988/89
    [00:59] <@_cons> men men
    [00:59] <@_cons> bare noe jeg tenkte på
    [00:59] <@_cons> (for bloggen)
    [18:13] * Wildside (~IceChat77@ti0083a340-dhcp0578.bb.online.no) has joined #blablatemp

    [18:13] <Wildside> Som djeveldyrker så vil jeg være med deg i din kamp mot 'mafian', jeg vet hvem de er
    [23:00] * _cons sets mode +b Wildside!*@* for #blablatemp
    [23:00] * Wildside was kicked by _cons (~vbeider@host109-157-194-53.range109-157.btcentralplus.com) Reason (Wildside)





  • Ringte Idar Sandersen i Holmsbu

    Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.

    Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.

    Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.

    Men men.

    Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.

    Han forklarte ikke noe mer liksom.

    Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.

    Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.

    Men men.

    Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.

    Men men.

    Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.

    Men men.

    Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.

    (Det heter vel kanskje ikke førskolen men.

    Han mente nok Grunnskolen.

    Noe sånt).

    Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).

    Men men.

    Jeg sa det var kaldt i England også.

    Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.

    Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.

    (Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).

    Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.

    Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.

    Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.

    Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.

    Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.

    Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.

    Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.

    Flere ganger, synes jeg det virka som på han.

    Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.

    Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.

    Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.

    Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.

    Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.

    Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.

    Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.

    Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.

    Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.

    (Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).

    Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.

    Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.

    Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.

    Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.

    Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.

    Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.

    Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.

    Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.

    Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.

    Men men.

    Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.

    Og det er ikke i Holmsbu sentrum.

    Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.

    Selv om det visst er like ved.

    (Jeg er ikke så kjent der.

    Jeg har bare kjørt dit en gang.

    Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.

    Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.

    Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.

    Men men).

    Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.

    Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.

    Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.

    Så sånn var det.

    Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.

    (Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.

    Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).

    Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.

    Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.

    Som er adoptert fra Korea.

    Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.

    Eller de bor i Lørenskog.

    Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.

    Så sånn var det.

    De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.

    (Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.

    Men men).

    Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.

    Jeg spurte om det var noe der før.

    Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.

    (Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).

    Men men.

    Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.

    Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.

    Så sånn var det.

    Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.

    Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).

    Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.

    Men det huset, det hadde brent ned.

    Så da bygde de nytt oppå fjellet.

    Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.

    Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.

    Noe sånt.

    Så sånn var visst det.

    Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.

    Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.

    Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.

    Det var da jeg sa at Ågot var kristen.

    Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.

    Og det visste ikke han Idar da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.

    For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.

    Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.

    Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.

    Sa han Idar Sandersen.

    (Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.

    Sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det store huset på løkka

    Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.

    Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.

    (Han rodde kanskje over, eller seilte?).

    Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.

    (Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).

    Det her var visst rundt 1930 da.

    Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.

    Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.

    (For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).

    Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.

    For mora hans er jo fra Berger.

    Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.

    Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.

    Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.

    Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.

    Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.

    Det er mulig.

    Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.

    Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.

    Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.

    Det var vel faren min vel.

    Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.

    For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.

    Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.

    For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.

    Så sånn var det.

    Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.

    Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.

    Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.

    Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.

    Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.

    Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.

    Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.

    Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.

    Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.

    Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.

    Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.

    Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.

    Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.

    Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.

    Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.

    Så jeg stilte opp jeg og.

    Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.

    For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.

    Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.

    Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.

    Så sånn er det.

    Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.

    Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.

    Det mener jeg ihvertfall.

    Siden de jo er samboere.

    Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.

    Så sånn er det).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Plott på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, i 1989

    Sånn som jeg tolker det, så var det et plott, på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand, på Berger, sommeren 1989.

    For søstra mi dro med meg og stesøstra mi, Christell, dit, for å sole vårs.

    Men det lå aldri noen for å sole seg på den stranda, da lå dem heller på svaberg, litt lengre mot Ulvika.

    Så her må det ha vært noe plott, mistenker jeg.

    Og jeg tror at Christell må ha visst det, at det nesten aldri lå noen der, for å sole seg.

    Så da tror jeg at det er søstra mi, Pia, som fant på det plottet.

    For søstra mi bodde tre-fire år lengre tid, i Larvik, enn meg.

    Så søstra mi var nok kanskje mer en Larvik-jente, må man vel si, (og Solbergelva-jente, for de bodde der litt og), enn en Berger-jente.

    Så søstra mi er vel den eneste som kunne ha gjort den feilen.

    For de andre som var med i det plottet, Christell, Annika, Anne Uglum og Espen Melheim, de var Berger-folk, som bodde på Berger, da jeg flytta dit, i 1979, mener jeg.

    Men søstra mi, hu flytta til Berger, i 1983, tror jeg, da hu vel var 12 år gammel, tror jeg, så hu vokste opp mest i Larvik og Solbergelva, mens jeg vokste opp på Berger og i Larvik da, for jeg flytta til Berger da jeg var ni år, så jeg hadde mer av oppveksten min på Berger, enn søstra mi hadde, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror at Frode Kølner, i Larvik, kameraten min derfra, kan være en nøkkel her.

    For han var på besøk hos meg, på 18-års dagen min, i 1988.

    Og da oppførte han seg mer som kameraten til søstra mi, enn som kameraten min.

    Dem dro meg med bort på Sandvika, en strand jeg aldri var på.

    Så jeg følte meg ikke hjemme.

    Jeg hadde tenkt å kjøpe øl og snacks og pizza, i butikken på Sand.

    Men søstra mi og Frode de bare overstyre meg, i samarbeid, virka det som.

    Så jeg var ikke meg selv, hele bursdagen.

    Det endte med at søstra mi dro meg over til Rødtangen, hvor Turid Sand var, og fortalte i fylla at hun hadde latt en kar fingre henne.

    Og Annika Horten, hu var med typen sin, på Berger-sida, og lurte på hvorfor jeg ikke skulle ha fest.

    Og en som het Roger, fra Fjell, som jeg ble kjent med i Drammen, når jeg var på tivoliet der, etter at jeg tok kjøretimer, på Strømsø.

    Han kom med en full bil fra Drammen, men da hadde jeg avlyst festen, for jeg hadde ikke fått kjøpt meg øl.

    Ditlev og Geir Arne og Jan Stadheim, havna der, men de kjeda seg og dro.

    (Jeg hadde jo ikke noe øl og snacks og pizza så).

    ‘Bergen’, altså Arve, kom med en hel gjeng, og robba maten i frysern, som egentlig var Haldis sin, og gått ut på dato.

    Så sånn var det.

    Og Frode og kameraten hans fra Larvik, de dro tilbake til Larvik, før festen begynte.

    De la Jägermaister i fryseren til Haldis, som lå på det gamle rommet mitt.

    Men de drakk ikke noe, de bare bestemte seg for å dra hjem.

    Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, han var der hele kvelden, men han drakk ikke.

    Mer da.

    Det var en diskusjon på 18-års dagen min.

    Og det var at Frode og kameraten hans fra Larvik, og søstra mi.

    De ville at Frode og kameraten, skulle låne vannsenga mi.

    Men det ville ikke jeg.

    Jeg ville ha senga mi, på bursdagen min, som på alle andre dager.

    De var visst ikke fornøyd med å ligge på det gamle rommet mitt.

    Men jeg ville ha senga mi selv.

    Men de pusha meg skikkelig på det, søstra mi spesielt.

    Så søstra mi tok parti med Frode Kølner, og det var mer som om de var gamle kjente, enn at jeg det var jeg og Frode Kølner, som var gamle kjente.

    Hvorfor skulle søstra mi bry seg med det her, i det hele tatt.

    Dette var mens hun fortsatt bodde nede hos Haldis.

    Nei, her var det noe galt.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Problemer i Haldis-familien. (In Norwegian)

    Som jeg skrev om på bloggen her i forgårs vel, så er mange i familien min mer som hippier og ‘white thrash’:

    https://johncons-blogg.net/2009/06/pa-xiandos-sa-har-noen-opprettet-en.html

    Noen syntes kanskje at det var litt rart, at jeg angrep stesøstra mi, eller egentlig stedattera til faren min, for å gå med jobbebukse, på julaften, som hun gjorde i 1994, var det vel, da hun var sånn 22 år gammel vel.

    Det kan kanskje virke som å være en litt tynn grunn, for å beskylde noen for å være ‘white thrash’?

    Det er mulig.

    Men hva slags familie er det som lar dattera si gå med joggebukse under familieselskap på julaften da?

    Nei, her er det noen problemer i Haldis-familien, vil jeg si.

    Det som var problemet, i 1994, husker jeg, det var at Christell hadde ei venninne, som var frøken Norge, eller hadde kommet på 2. plass, i frøken Norge konkurransen, eller noe sånt noe.

    Og det var sånn dem fikk meg ut dit da, søstera mi lokka meg med at ei som var i frøken Norge skulle være der og sånn.

    For jeg hadde ikke så mye med familien min å gjøre, annet enn søstera og broren min.

    Så det var egentlig litt rart at jeg dro ut dit, julen 1994.

    Og jeg dro også ut dit julen 1995 og, husker jeg.

    Og en gang, som kanskje var julen 1996, det er mulig, det var i vannsengbutikken i Drammen det.

    Så sånn var det.

    Fra 1997 til 2003, så feira jeg vel jul hos søstera mi i Oslo, mener jeg det var.

    Men vi var ikke så nærme vi heller.

    Jeg var kanskje på besøk der julaften og en eller to andre dager i året.

    Noe sånt.

    Jeg hadde bare ikke noe annet sted å dra på julaften.

    Og julaften er en trist dag å være alene, så derfor prøvde jeg å finne et sted å være da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men julen 1994, så hadde altså ikke Christell på seg penklær, men gikk rundt i joggedress hele julekvelden da.

    Og det var fordi broren hennes, Jan Snoghøj, hadde skremt hu frøken Norge-dama, på en måte, sånn at hun ikke ville feire jul sammen med Haldis-familien likevel.

    Dette var ihvertfall noe Christell var sur for.

    Men om dette var grunnen til at hun ikke tok på seg noe pene klær på julaften, det vet jeg ikke.

    Men her kan man kanskje lure på hvem det var som bestemte i familien.

    Faren min hadde en 22 år gammel stedatter, som han ikke ba å pynte seg, siden det var julaften.

    Haldis, hadde en 22 år gammel datter, som hun ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

    Og Jan hadde en 22 år gammel halvsøster, som han ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

    Og jeg hadde en 22 år gammel stedatter av faren min, som jeg ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

    Men jeg kunne vel nesten ikke disiplinere stedatteren til faren min, når faren min var der, moren til hun stedatteren var der, og broren til hun stedatteren var der.

    Alle disse tre var jo i nærmere familie, til min fars stedatter, enn jeg var.

    Så sånn var det.

    Jeg husker kanskje feil, av hvor vi var på de forskjellige julaftenene.

    Da Pia var gravid med Daniell, da var vi og feira jul i Drammen.

    Men Pia dukket først opp 1. juledag.

    Det må ha vært julen 1994 da.

    Så da var vi i 2. etasjen i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.

    Men året før, da jeg var i militæret, da var jeg hos dem, hos Haldis-familien, på Bergeråsen.

    (Det året var jeg ikke helt med, for infanteriet var ganske tøft for meg, med befal som plaga og mobba meg osv., så jeg var ikke helt meg selv det året).

    Og i 1995, da må det ha vært, at Christell gikk med joggebukse.

    Jula 1995, da Christell var 23 år gammel.

    For da var vi også på Bergeråsen, husker jeg, hos Haldis-familien.

    Det var det året jeg tok lappen, og den hadde jeg fått bare noen dager før julaften, så jeg husker at ingen der visste at jeg hadde tatt lappen, tror jeg da.

    Men da sendte jeg rundt førerkortet mitt, så fikk dem se på det.

    Men da var jeg litt sliten da, for da hadde jeg jobba så mye, på Rimi Nylænde, og også tatt masse kjøretimer og sånn, midt oppi julestria i butikken da, hvor det er mest å gjøre i desember.

    Og jeg hadde også fått et anfall av kviser i trynet, husker jeg.

    Noe jeg aldri har hatt hverken før eller siden.

    Så her lurer jeg på hva det egentlig kan ha kommet av.

    Søstra mi har jeg jo mistenkt at er en sånn moderne heks, så kanskje hun putta noe kvise-greier i maten min eventuelt?

    Hvem vet.

    Nei, da hadde vel hun allerede flytta til Tromsøgata, i en Ungbo-leilighet der, så det må det vel ha vært noen annen grunn til.

    Men hva foregikk i Haldis-familien tro?

    Er det vanlig at den 23-år gamle dattera i familien går rundt i joggetøy, mens de andre er pyntet i dress osv., på julekvelden?

    Også mannen til hun gamle Tutta, den eldre venninna til Haldis, var der, på julaften.

    Enkemannen, var han vel.

    Jeg prøvde å spørre han, om det var sant at Tutta var død.

    Men da sa han ikke et ord.

    Faren min klagde noen år før det her, på at Tutta ikke ville slutte å røyke.

    Og da hadde Tutta sagt, at det var den eneste gleden hennes, å røyke.

    Tutta bodde ovenfor bedehuset cirka, på Berger.

    I samme veien som fotballbanen på Berger ligger.

    Men jeg kjente ikke egentlig hu Tutta eller enkemannen hennes.

    Jeg hadde omtrent ikke kjent dem igjen på gata.

    Men det var nok sånn, at Haldis hadde noe nettverk av sladrekjerringer, som informerte det mafian eller illuminati-greiene, eller hva det var, som Haldis var i, om forskjellige ting da sikkert.

    Haldis kjente ei enkefrue, av en doktor, inne i Svelvik.

    Haldis var vel i 50-åra, da jeg kjente henne såvidt, på 80-tallet.

    Mens venninnene hennes, de var for det meste i 70-åra.

    Så Haldis hadde en god del venninner som var i foreldregenerasjonen hennes, må man vel si.

    Noe som kanskje var litt rart.

    Men det var altså hun Tutta, på Berger.

    Det var hun Solveig, også kalt ‘Teskjekjærringa’, nederst i Havnehagen, på Bergeråsen.

    Og det var hun andre Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star, som bodde inne på Holmen, ved Holmenkollen, i Oslo.

    Også var det ei enkefrue, etter en doktor, som bodde i et hvitmalt trehus vel, i Svelvik.

    Og det kan ha vært fler og.

    Men siden faren min var i Haldis-familien, så var det sånn at jeg noen ganger satt på med denne Haldis, til og fra Drammen f.eks., hvis jeg skulle noen ærend der, eller hvis faren min trengte hjelp med å skru sammen vannsenger for kunder og sånn, eller noe annen jobbing.

    Så da var det ofte sånn, at Haldis måtte stoppe hos enkedoktor-frua i Svelvik, ellers så måtte hu innom Tutta på Berger, i en halvtime.

    Så da jeg var guttunge, så satt jeg for det meste i bilen, eller jeg gikk ut i veien på Berger da, og prata med en amerikansk gutt, som plutselig befant seg ved bedehuset på Berger, husker jeg.

    Så jeg gikk og kjeda meg litt da, mens Haldis og noen ganger faren min, prata med disse konene da.

    Og en julaften, jula 1988, så var vi faktisk inne og feira hos en av disse konene.

    Det var Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.

    Og da fikk jeg aldri rota meg til å skifte til penklær.

    For det var ikke så mye mat, tror jeg, så middagen var ferdig før vi visste ordet av det.

    Og da tok jeg kvelden tidlig, for jeg likte ikke hu der Solveig så bra.

    Da var jeg 18 år da, og Christell var vel 16 år, tenker jeg.

    Og da hadde Christell fått sexy body-undertøy, nesten gjennomsiktig, i hvitt, til jul, med blonder osv.

    Som hu prøvde, etter at jeg hadde lagt meg.

    Så hu kom inn på rommet mitt, som jeg hadde hos Solveig, og gikk sånn parade i noe sexy, gjennomsiktig hvitt blonde-undertøy body da.

    Og Christell var ganske tidlig utvikla, så hu hadde stort frontparti og det hele, allerede da.

    Så hva hu tenker med, det vet ikke jeg.

    Hva hu absolutt skulle inne på rommet mitt, for å paradere, i undertøyet.

    Og hvorfor skulle hu vise fram undertøyet, til slekta, i det hele tatt?

    Er ikke det ganske ‘white thrash’ også?

    Det kan man lure på.

    Hvorfor skulle hun vise fra det sexy undertøyet hun fikk, fra gud vet hvem, til faren min, søstra mi, som også var 16-17 år, Haldis som var nærmere 60 og hu Solveig, som vel var nærmere 70(?)

    Dette var hun Solveig som var på vakt, den dagen Scandinavian Star-ulykken skjedde.

    Og faren til Christell, en kar, som må ha hett Humblen da, fra Ålesund, var også på besøk hos Solveig.

    Og da var dette så hemmelig, at faren min måtte sitte i bilen, når Hr. Humblen fra Ålesund, Haldis og Solveig fra Holger Danske og Scandinavian Star, hadde møte, i Solveig-huset, på Holmen, ved Holmenkollen i Oslo.

    Så hva foregikk egentlig i Solveig-huset?

    Var det noe ‘mafian’-møter med Ålesunds-mafian?

    Var det Ålesundsmafian som senket eller tente på Scandinavian Star?

    Alle skjønner vel at det må ha vært noe plott, i forbindelse med Scandinavian Star, når man ser at de ikke engang klarte å finne ut hvem som eide skipet.

    Hvem ofrer hundrevis av menneskeliv, for å få hundrevis av millioner, i svindel-penger?

    Er det Haldis-mafian, er det Ålesunds-mafian, eller var det noe russisk mafian?

    Hvem vet.

    Ikke vet jeg ihvertfall, men noe ‘mafian’, eller noe, mistenker jeg nok at det kan ha vært, dette med Haldis sine sladrekone-venninner, og dette med Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.

    Noe rart må det vel nok ihvertfall ha vært i Haldis-familien.

    Og et tegn på dette, må det vel være at de lot dattera i huset gå i sexy undertøy, på julaften, som 16-åring, og i joggetøy, på julaften, som 23-åring.

    Så her er det nok hippier og kommunister på både mors- og farssida av familien min, vil jeg si.

    Og Christell må vel også sies å være litt hippie.

    Hun går med joggetøy på julaften, hun reiser jorda rundt, som back-packer.

    Hun går i ørkenen og tørker seg bak med hånda, og hun ligger med mange menn, fikk vi høre, i bryllupet til broren hennes Jan, og venninna hennes Hege, i en tale holdt med lav, nervøs, stemme, av brudens yngre bror.

    Så her er det nok hippier overalt i familien min, kanskje med unntak av bestefedrene mine, som begge døde på 80-tallet.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

    Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

    Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

    Men men.

    Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

    Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

    Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

    Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

    Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

    Så det var artig, husker jeg vi syntes.

    Men men.

    Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

    Og data dreiv vi også med.

    Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

    En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

    Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

    Og plukking.

    Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

    Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

    Men men.

    Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

    Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

    Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

    Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

    I Markus Thranes vei, het det vel.

    Men men.

    Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

    Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

    Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

    Eller hus, var det kanskje.

    Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

    Sånn hvitt hus.

    Men men.

    Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

    Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

    Men men.

    Men huset lå ved fjorden.

    Drammensfjorden.

    Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

    Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det jeg fikk flashback om nå da.

    Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

    Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

    Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

    Men men.

    (Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

    Men men.

    Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

    Men men.

    Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

    Laurizens bokhandel?

    Jeg husker søren ikke.

    Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

    Og der var det en som het Jostein, som jobba.

    Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

    Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

    Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

    Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

    Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

    Fra bokhandelen i Drammen.

    Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

    Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

    Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

    Han var jo sammen med kusina til fattern.

    Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

    Noe sånt.

    Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

    I nabohuset.

    Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

    Og andre ganger, da jeg var på besøk.

    Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

    Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

    Like ved Statoil, på Lørenskog der.

    Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

    Og det var gode burgere og.

    Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

    Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

    Ku-land.

    Ikke vet jeg.

    Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

    Men men.

    Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

    Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

    Så ble alt rosa.

    Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

    Men men.

    Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

    Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

    En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

    Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

    Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

    Men men.

    Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

    Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

    Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

    Faren til Øystein.

    Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

    Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

    Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

    Jeg fortalte det til fattern.

    For jeg synes det her var rart.

    At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

    I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

    For seinere samme året.

    Da jeg var russ.

    Det her var våren 1989.

    Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

    Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

    Så jeg drakk av ølflaska.

    Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

    (Som jeg ikke visste hvem var).

    At de klagde på at jeg drakk av flaska.

    (Som enhver russ gjør vel).

    Men men.

    Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

    Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

    Hun gikk bare rundt der.

    Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

    Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

    Hva vet jeg.

    Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

    Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

    Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

    Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

    Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

    Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

    Men jeg sa det ikke.

    Men men.

    For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

    Men jeg sa at jeg visste noe da.

    Sa jeg en gang.

    At jeg visste noe.

    (Noe som ville få han til å holde kjeft da).

    Men jeg sa det ikke.

    For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

    (Selv om det var på faren).

    Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

    Øystein var litt bortskjemt og sånn.

    Eller veldig.

    Men men.

    Og han var litt nedlatende, noen ganger.

    Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

    Det var litt dumt.

    For Øystein var jo fra Korea.

    Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

    Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

    Noe sånt pervo-greier.

    Så, da er det ikke så lett å prate om.

    For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

    Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

    Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

    Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

    I 1994, eller noe.

    Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

    (Av en for meg uforklarling grunn.

    For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

    Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

    At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

    Så det var litt spesiellt.

    Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

    For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

    For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

    Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

    Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

    Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

    At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

    Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

    For å få noe på meg?

    Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

    Hvem vet.

    Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

    Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

    Så sånn var det.

  • Mer fra Facebook-samtale med Christian Grønli. (In Norwegian).

    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Add as Friend

    September 3 at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    September 3 at 5:25pm

    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    Christian Grønli

    Add as Friend

    Today at 8:02am

    Report Message

    Hei Erik!

    Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?
    Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…

    Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.
    Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
    du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

    Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?

    Vi snakkes Erik!

    Take Care

    En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

    Erik Ribsskog

    Today at 10:44am

    Hei Christian,

    jeg synes det var litt rart likevel.

    Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

    Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

    Men men.

    Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

    Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

    Det er mye rart som dukker opp i flashback.

    Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

    Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

    Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

    Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

    Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

    Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

    Men men.

    Nå får det får det være nok mimring.

    Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

    For fattern bodde jo nede hos Haldis.

    Synes du ikke det her virka litt rart selv.

    Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

    Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

    Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

    Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

    Men det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Hva jeg driver med for tiden.

    Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

    Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

    Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

    Med vennlig hilsen Erik

    PS.

    Petter og Christian, hadde også noen marssvin, eller hamstere, som het Vodka og Whiskey, eller noe.

    Og de døde nede hos Haldis en gang, da Petter og Christian, var på ferie, tror jeg.

    Det var mulig det var søstra mi, som passa på Whiskey, eller Vodka, en gang, da hu var på besøk.

    Men det ble noe krangling i hvertfall, angående hvordan Whiskey og Vodka hadde dødd, da de var hos Haldis og Christell og dem.

    Eller hvordan det var.

    Hvis Christian skriver igjen, så skal jeg spørre om det her med Christell og Haldis og Vodka og Whiskey osv.

    Vi får se.

    PS 2.

    Nå kom jeg på, fra 1980 eller 81, før Tina, på Bergeråsen, ble Tina ‘Turbo’.

    Da var jeg og Christian, nederst i Havnehagen der.

    Kanskje vi skulle seile på isflak, som vi pleide å gjøre, på Drammensfjorden osv.

    Noe sånt.

    Og da kom Tina, sammen med Teskjekjærringa, tror jeg det var.

    Og da hilste Christian på Tina da, og sa ‘Hei Tina’.

    Jeg sa ikke noe, for jeg hadde bare bodd der siden 1979, så jeg visste ikke hvem hu var.

    Men Christian sa ikke noe dritt om hu da, så jeg tror ikke hu hadde dårlig rykte da.

    Dem gikk vel i samme klasse tenker jeg.

    Men hvorfor Tina gikk der med Teskjekjærringa, eller hvem det var, det synes jeg var litt rart.

    Men kanskje hun ikke hadde noe mor da, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Hu var litt sjenert da, så hun sa vel ikke hei engang.

    En gang, da Christell, eller noen andre, hadde dratt meg med, på Fremad, samfunnshuset i Selvik.

    Så spurte Tina, om jeg skulle bli med henne, ned i skogkanten der, for å ha det litt artig antagelig.

    Men jeg visste ikke om det her var noe tull, eller ikke.

    Det kunne ha vært noe tull, for hun så egentlig etter ‘Stekke’, kameraten til Kjetil Holshagen, etter at han flytta til Dunihagan, eller hva det het, ved Sande VGS. der.

    Så det kan ha vært noe set-up, for det virka som at jeg ble utsatt for noen set-up der osv.

    At Christell var innvolvert muligens.

    Det er mulig, jeg skal ikke si det sikkert.

    Jeg pleide å være kamerat med han Kjetil Holshagen.

    Men han ble så tøffing, når han flytta til Sande.

    Men jeg var hos han Stekke, et par ganger, på Selvik der, så jeg kjente han litt og da.

    Dem spillte heavy-musikk.

    Hva spillte dem da.

    Metallica kanskje.

    Noe sånt.

    Stekke hadde stereanlegg på rommet sitt osv.

    Eller Megadeath kanskje.

    Noe i den duren der.

    Noe sånt.

    PS 3.

    Petter og Christian, dem var så kule, og vi fant alltid på noe artig, vi dro til Svelvik for å kopiere opp Vitseposten osv., hos en dem visste om, på Adax, som hadde tilgang til Kopimaskin.

    Så vi plagde dem litt.

    Og dem tok med Vitseposten, som jeg lagde på kontoret til fattern, som var i huset til Ågot.

    Dem solgte Vitseposten, da dem var på ferie hos noe familie av dem, i Oslo.

    Og vi spilte TV-spill og lagde mat hos dem, i Havnehagen osv.

    Men problemet var, at Petter og Christian var så kule.

    Så da mora dems døde, og de flytta til Mexico.

    Så ble det kjedelig å bo på Bergeråsen, for de andre folka der var ikke like kule alltid da.

    Så da var jeg mest aleine, selv om det som skjedde, var at da kom Christell og Nina og Gry.

    De begynte å komme opp til meg, i Leirfaret.

    Dem skjønte vel at jeg var deppa, for jeg hadde en katt som døde og.

    Så fikk jeg en ny katt, så døde den og.

    Så jeg satt mest hjemme, og var trist og deppa da.

    Men da kom Christell og Nina og Gry opp, og begynte å sette på stereoanlegget, og danse i stua mi osv.

    Så da våkna jeg litt.

    Men Christian, var så sur på Christell.

    Så jeg var ikke helt trygg på Christell.

    Så jeg hadde holdt litt distanse til hu, etter Jugoslavia-turen osv., sommeren 1980.

    Ettersom det her med Whiskey og Vodka, og at Christian advarte meg litt mot Christell da.

    Men sånn i 1981 og 1982, etter at jeg flytta til Leirfaret, så hadde jeg ikke så mange venner.

    Untatt Tom-Ivar og dem, men dem var fra Nord-Norge, og var ikke så kule da.

    Det var mer sånn, at jeg var nesten uvenn med dem.

    Dem var litt villstyrlige, særlig de brødrene hans.

    Men men.

    Så da ble det sånn, at jeg og Tom-Ivar, og Christell og Nina og Gry.

    Vi var vel nesten en gjeng, en stund.

    Vi tok bussen til Svelvik osv., og bare gikk rundt der osv., eller om vi kanskje dro på kino.

    Men Tom-Ivar, han fikk aldri noe penger.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, eller kanskje det var sånn, at vi andre spleisa på billett, til Tom-Ivar.

    Og da var det en gammel kone på bussen, eller noe, som hadde sett det her.

    Og da fikk jeg høre det, noen uker seinere, av bestemor Ågot.

    At det var guttene som skulle spandere på jentene, og ikke omvendt.

    Så da fikk jeg kjeft for det her da, av bestemor Ågot, selv om det ikke var jeg som ikke hadde penger.

    Men sånn var det.

    Så det var ikke sånn at ting ikke ble kjent der.

    Vi planla å dra en tur til Sande og, men det ble ikke noe av.

    Så sånn var det.

  • Christian Grønli, fra Bergeråsen og Acapulco og Malaga og Oslo og Barcelona, er i farta. (In Norwegian).

    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Today at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    Today at 5:25pm

    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    PS.

    Christian spillte også på Berger IL, det første året, eller noe, som jeg spillte der.

    Christian var kjent for å ta saksespark, ute på vingen, for å lure motstanderne osv.

    Så det var artig å se på for tilskuerne, i hvertfall.

    Men men.

    Broren hans Petter, var også med.

    Moren dems, Tove Grønli, var en venn av fattern og Haldis.

    Så jeg ble med fattern opp til dem, det første året jeg bodde på Bergeråsen.

    Og hun Tove, mora dems, var mye hyggeligere enn f.eks. Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

    Like før jeg flytta dit, så hadde Petter og Christian, lagd snøhule, sammen med den yngste sønnen, til Ruth Furuheim.

    Og mens Petter og Christian, var inne for å spise, eller noe, så fallt snøhula sammen, og han ble kvælt, han sønnen til Ruth, og broren til Per tror jeg han het, og han eldste husker jeg ikke hva heter nå, men han jobba på verkstedet til fattern, og flytta seinere til Lambertseter.

    Men men.

    Og året etter, så døde Tove.

    Av hjerneslag, sa fattern, etter en stund.

    Kripos kom til Bergeråsen, og skulle undersøke hvorfor Tove døde, for hun var vel ikke mer enn ca. 30 år, eller noe sånt, tror jeg.

    Hun hadde en samboer, fra rundt Glassverket, ved Drammen.

    Jeg tror han het Willy.

    Noe sånt.

    Og han hadde vært sammen med en håndball-keeper, som spillte for Norge, som vi så da vi så håndball-kamp der.

    En gang så vi Lillestrøm-Vålerenga, det var kanskje cupfinale.

    Og vi så nyttårshopprenn.

    Jeg var ganske mye der oppe, for jeg bodde jo aleine, i Hellinga.

    Men så en søndag, når jeg og fattern så skøyter.

    Og Norge vant gull, sølv og bronsje, i EM, var det vel.

    Fattern pleide ikke å være i Hellinga, på søndagsformiddagene, han pleide å være hos Haldis.

    Men den her søndagen, så skulle han se skøyter da, og det synes jeg var artig, for fattern pleide ikke å se så mye sport.

    Så kom han Willy, het han vel, på døra.

    Så åpna jeg døra da, så kjente jeg han ikke igjen omtrent.

    Han var så bleik osv.

    Så henta jeg fattern, så sa’n at Tove hadde daua da.

    Det må vel ha vært vinteren 1982, tror jeg, sånn i februar, eller noe sånt kanskje.

    Jeg tror jeg gikk i femte klasse.

    Så det var vel et par år etter at han sønnen til Ruth Furuheim, døde i hagan dems.

    Det var vel vinteren 79/80 vil jeg tro.

    Og fra ca. 1980, så pleide jeg å henge mye med Petter og Christian.

    Jeg hadde jo videospiller og tv-spill osv., som jeg hadde fått av fattern.

    Så dem pleide å henge hos meg, i Hellinga.

    Og også noen ganger, borte på Sand, hos besteforeldrene mine.

    Og dem var til og med med til muttern og Pia, i Larvik, en helg, en gang.

    Da så vi pønkere i Larvik, med lilla hår, fattern kjørte.

    Det var kanskje i 1981 da.

    Noe sånt.

    Og jeg pleide å henge en del oppe hos dem og.

    Så flytta dem til Acapulco, til faren sin der, i 1982 da, etter at mora dems døde.

    Carl-Otto, heter faren dems, tror jeg.

    Så flytta dem til Malaga.

    Dem var på besøk en gang, på Bergeråsen, etter at dem flytta til Mexico, og da bodde Christian hos meg i Leirfaret, tror jeg, og Petter hos Jørn og dem, tror jeg.

    Christian sjekka opp nabojenta der, Aina, som bodde på andre sida av Leirfaret.

    Aina skreiv kjærestebrev, til Christian, som Christian glemte igjen.

    Så tre-fire år etterpå, så prata jeg med hu Aina neste gang.

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde det brevet enda, så da måtte jeg nesten gi det brevet tilbake til hu.

    Så sånn var det.

    Hun var veldig stille og rolig jente.

    Men dem hadde skillpadde, og en gang fikk jeg være med inn i huset dems, og se på skillpadda.

    Skillpadda, hadde fått en kommode, eller noe, over seg, så den hadde sprekk i skallet.

    En annen gang, da jeg gikk opp fra Haldis, etter å robba frysern dems, eller noe, så dukka Aina opp i vindu.

    Så sa hu, at jeg måtte ikke bråke så mye, med den sirena, som jeg hadde festa på den fjernstyrte bilen, som fattern kjøpte til meg, da han var i USA, en gang, om kvelden.

    For hu skulle sove da, sa hu.

    Jeg hadde glemt det, for det pleide å skje ting hele tida, og det her var noen uker siden, da.

    Men jeg pleide ikke å kjøre den radio-styrte bilen da, for det var litt barnslig da.

    Men jeg skulle tulle litt med teskjekjærringa.

    For jeg hadde en ting med henne, etter at hu kjefta på meg oss en gang, siden vi gikk på veien, forbi huset hennes.

    Så jeg satt sirena, som jeg hadde lånt eller kjøpt av Kjetil Holshagen, på den fjernstyrte bilen da.

    Så gikk jeg nederst i Havnehagen da.

    Så var det en del snørriser, som så på, for jeg hadde vel kringkasta det, at jeg skulle tulle med teskjekjærringa.

    Så kjørte jeg den fjernstyrte bilen, bort til huset til teskjekjærringa da.

    Med full sirene.

    Det var en sånn gul sirene, som man kunne ha på russebiler osv.

    Men men.

    Så snudde jeg bilen, like ved gårdsplassen hennes, og styrte bilen tilbake.

    Men jeg gikk ikke inn på eiendommen hennes.

    Så jeg tror ikke jeg gjorde noe galt.

    Og klokka var ikke fullt elleve om kvelden.

    Den var nok halv ti, eller noe sånt, kanskje.

    Så det var litt artig, da fikk jeg tatt hevn på teskjekjærringa, for all kjeftinga hennes.

    Hu sladra sikkert til Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

    For Haldis kjente teskjekjærringa.

    Jeg var til og med på besøk hos teskjekjærringa, en gang eller to, med Haldis, av en eller annen grunn.

    Vi skulle vel kjøre et sted, så måtte jeg være med da.

    Noe sånt.

    Og da sa jeg ikke noe.

    Men jeg ikke så begeistra for Haldis, siden hun ikke lot meg bo der osv., og Haldis og Christell og dem liksom rappa fattern.

    Så jeg synes det var greit å tulle litt, med teskjekjærringa, selv om hu var venninna, til Haldis.

    Men men.

    Men jeg lurer på om kanskje broren til Aina, kan ha fortalt henne, om det her med bilen og sirena og teskjekjærringa da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så flytta dem til Malaga, etterhvert.

    Og så hadde visst Christian, flytta til Oslo, og studert osv., på 90-tallet.

    Og bodd på Grunerløkka, eller noe.

    Men det visste ikke jeg, på den tida.

    Men, i 2002, eller noe.

    Så hadde jeg nettopp slutta som butikksjef i Rimi.

    Og var litt deprimert, pga. at det var så mye problemer i jobben, de siste åra, og jeg lurte litt på hva venner og familie syntes, siden jeg slutta.

    Men jeg ville ikke jobbe i Rimi lenger, siden det var så mye snusk der, vil jeg si.

    Så jeg ville heller ha en ‘ordentlig’ jobb, i et ordentlig firma, hvor jeg ikke ble tulla så fælt med, men behandla rettferdig da, av overordnede osv.

    Som jeg ikke syntes jeg ble, i Rimi.

    Jeg hadde høyere ambisjoner, enn å jobbe som butikksjef resten av livet.

    Og selv om jeg hadde jobbet i 10 år i Rimi, så ble man tullet med, av overordnede, for den minste ting.

    Og også butikksjef-assistenter, som var ‘verdensmestere’, i butikkdrift, kunne også være ganske slitsomme.

    Og det telte visst ikke noe, at man hadde jobbet og stått på hardt, i årevis, det eneste som telte, var hvor flink man var til å adlyde detaljstyringen til distriktsjefen, virket det som.

    Så jeg fant ut, at jeg nok ville kunne gjøre det bedre, på nye jaktmarker.

    Istedet for å bli tulla med, i Rimi, resten av livet, uten å få så mye igjen for det.

    Men jeg hadde ikke så mye kontakt, med familie og venner, og var ikke så på bølgelengde, med de.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk forklart fortløpende, til venner og familie, hva som foregikk.

    For vi var ikke så ‘close’, jeg og de andre i min familie.

    Så jeg vet ikke hva de trodde, om at jeg sluttet som butikksjef.

    Men det kan jo tenkes de trodde jeg var en taper, eller noe da, for alt hva jeg vet.

    Hva vet jeg.

    Men familien min, har jo latt meg bo for meg selv, siden 1980, til jeg ble 18, mener jeg.

    Og familiehjemmet, som jeg bodde i, både leiligheten, på Bergeråsen, og huset til farmora mi, på Sand.

    Begge de ble jo solgt, huset på Bergeråsen, i 1989, og huset på Sand, ble vel solgt, eller leid ut, på midten av 90-tallet, eller noe.

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe familiehjem, etter 1989 osv.

    Så jeg har jo ikke egentlig vært så close med familien min, siden jeg bodde hos mutter, på 70-tallet.

    Og det er jo snart 30 år siden.

    Så hva familien min kan ha funnet på å tro, det vet jeg ikke, men det kan sikkert ha vært mye rart.

    Det er mulig.

    Men jeg var litt nede da.

    Og overarbeidet.

    Og jeg hadde ikke så mange venner.

    Broren min Axel, han dro et år til Spania, uten å si fra ordentlig, i år 2000, eller noe.

    Og ble borte i over et år vel.

    Og da hadde vi pleid å vanke mye sammen, omtrent som kamerater, årene før.

    Og ellers hadde jeg mest venner, i forbindelse med jobb, så det var litt kjedelig, årene etter at jeg sluttet som butikksjef osv.

    Jeg var litt deppa osv.

    Så jeg kontaktet Christian, på e-post osv., for jeg fant e-postadressen osv., på Google.

    Selv om jeg ikke hadde hatt noe med Christian å gjøre, siden begynnelsen av 80-tallet, da.

    Så det var nesten 20 år, siden jeg hadde hørt noe særlig fra han og Petter.

    Så ble vi enige om å gå på byen i Oslo en gang da, når han var på besøk i Norge, fra Barcelona.

    Så dro vi på Studenten og So What.

    Vi traff noen damer, på So What, som bare skulle diskutere politikk, på en lørdags kveld.

    Så engasjementet, var på topp, i hvertfall.

    Christian, har vel alltid være en sjarmør osv., så han endte opp å prate mest med hu jenta.

    Men han sjekka henne ikke opp, av en eller annen grunn.

    Vi hadde det litt morsomt med, at hun syntes politikk var så interessant osv.

    Men men.

    Jeg var veldig overarbeidet da, så jeg satt mest, og slappa av og drakk øl osv., og lot de prate.

    Jeg synes det var greit.

    Men men.

    Så et år eller to etter det her, var det kanskje, så kontakter Christian meg, på e-post, eller MSN, var det kanskje, fra Barcelona, hvor han studerte grafisk design.

    Da hadde de en oppgave, å designe et museum.

    Så ville han designe Munch-museet, siden han var fra Norge.

    Så måtte jeg låne kamera, av Frederick, fra Rimi Bjørndal.

    Han pleide å brife med, at han hadde digital-kamaera.

    Vi skulle ut med jobben, på Peppes og SAS-hotellet, for å se noe show, for Rimi Bjørndal, hadde vunnet noe konkurranse, året før jeg begynte der som låseansvarlig, ved siden av studiene, i 2002, var det vel.

    Så vi dro på Peppes først, i Stortingsgata, og så på SAS-hotellet, for å se på Ole Paus, osv, var det vel.

    Noe sånt.

    To trøtte karer, eller hva de het.

    To sånne 68-ere, som sang med rustne stemmer.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da brifa han Frederick, med det her digital-kameraet sitt da.

    Han var litt nerd, må man vel si, han dreiv med noe slags programmering, noe kunstig intelligens programmering, eller noe.

    Ikke noe som jeg hadde vært borti.

    Jeg drev jo å programerte nytt-programmer, for firma osv., gjennom utdannelsen jeg tok da, på ingeniørhøyskolen osv.

    Men vi pleide å bytte filmer, som vi lasta ned fra netter, med e-mule osv., som han Frederick anbefalte meg, å bruke, for å laste ned filmer osv.

    Frederick, bodde først på Bjørndal, hos mora si.

    Og seinere i Rimi-leiligheter, på Carl Berner, eller deromkring.

    Jeg pleide å kjøre dem dit, noen ganger, etter jobben, mens bilen fortsatt funka.

    Men det var kanskje Toro jeg kjørte dit, og en kar fra Nord-Norge, som jobba på Bjørndal, sommeren 2002, da jeg var fungerende butikksjef, mens Irene var på ferie.

    Jeg kjørte han Frederick hjem et par ganger og, mens han bodde på Bjørndal.

    Det var bare en vane jeg hadde, fra da jeg jobba som butikksjef osv.

    For jeg husker han Magne Winnem, han pleide å kjøre folk hjem, da han var sjef, på Rimi Munkelia, osv.

    Og også folka på OBS Triaden, pleide noen ganger å kjøre meg hjem, da jeg jobba der.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Frederick, sa en gang, at mora hans hadde sagt, at hu ønska at han var død.

    Så det var nok ikke så sunne forhold der.

    Men men.

    Men jeg lånte kamera da, og dro til Munch-museet, en februar eller mars-dag, kanskje, i 2003, kanskje.

    Noe sånt.

    Og tok bilder av Munch-museet da, som Christian ville ha.

    Spesiellt av restuanten der osv., sa han.

    Jeg var ganske langt nede, på den tida, og jeg syntes kanskje det hørtes litt rart ut.

    Men jeg syntes ikke jeg kunne nekte en kamerat, fra Bergeråsen, og som familien var venn av vår familie osv., en tjeneste, når det var i forbindelse med skolen osv.

    Christian sa, at en annen hadde sagt han skulle ta bilder, men drøyde så lenge.

    Men jeg var ikke helt meg selv, så jeg så ikke noe galt med det.

    Så jeg lånte kamera av Frederick da, og tok bilder, og sendte på e-post til Christian da.

    Så sånn var det.

    Men så rana de jo Munch-museet, et års tid seinere.

    Så jeg har nok lurt på, om det var noe link av noe slag der.

    Det skal jeg ikke si.

    Men men.

    Linn, ex-dama til David Hjort, og ex-medarbeider, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa, at de hadde vært på fest engang, så var David Toska der, mener jeg hun skrev.

    Så om det er en link mellom David Hjort, fra Rimi Bjørndal osv., og det miljøet rundt Toska osv.

    Det er mye rart.

    Det var på samme tida, at jeg også søkte opp e-post adressen til kusina mi, som er skuespillerinne i Berlin, Rahel Savoldelli.

    For hun var skikkelig ålreight, i begravelsen til muttern osv.

    Og klappa meg på ryggen, for å trøste meg osv., og forklarte meg, at jeg måtte gå først inn i krematoriet osv., eller noe, kanskje fordi jeg var eldste sønnen til muttern, noe sånt.

    Jeg tror hun mente at jeg skulle gå først inn der, i hvertfall.

    Noe sånt.

    Så jeg kontaktet både Rahel og Christian da.

    Siden jeg hadde litt mangelvare på venner, på den tida.

    Og Google, var jo effektiv, til å finne e-post adressen til folk osv.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Det er nok ikke umulig.