Den første dagen, som de Alarm-damene, besøkte meg, i Oslo, dette skoleåret.
Så hadde de forresten lyst til å dra på et utested, som lå ned mot Aker Brygge der.
Og som het Waterfront.
Jeg hadde selv ikke vært på dette utestedet før.
(Selv om jeg hadde vært på ganske mange, av de andre utestedene i Oslo).
Så jeg ble litt stressa da, når vi tre gikk rundt og leita etter det utestedet da.
Og klarte å spørre en ung mann, (som vel jobba på det utestedet, tror jeg), om han visste hvor ‘Waterfall’, lå hen.
(For Waterfall var en kjent sang, (som gikk mye på MTV, på den her tiden), av TLC, eller noe vel.
Som jeg blanda med navnet på Waterfront da.
Siden jeg var stressa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk faktisk slippe inn på utestedet der, (av en eller annen grunn).
(Midt på dagen).
For å se litt der inne da.
(Av en eller annen grunn).
Også gikk jeg ut igjen, til de her to Alarm-damene da.
Men vi hadde ikke mye penger, noen av oss.
Så det ble ikke til det, at vi dro ned, til det utestedet, på den kvelden, før den Alarm-konserten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Waterfront var forresten et utested, som spilte alternativ musikk, tror jeg.
Jeg hadde vel bare såvldt hørt om dette utestedet, før de trønder-damene, ville dit, (tror jeg).
Så det er mulig at dette var et Oslo-utested, som var kjent i miljøet, rundt Samfundet da, i Trondheim.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem, han skulle på en slags Rimi-fest, for ledere vel, høsten 1989 da.
Og da dreiv han og drakk, før den festen, oppe hos meg, på Abildsø der da, husker jeg.
Plutselig, så sa han det, til meg, at han var forsinka.
Så jeg måtte kjøre han i retning av den Norol-stasjonen, (het vel den bensinstasjonen, på her tiden, før de stasjonene skifta navn til Statoil, et år eller to seinere vel), på Abildsø der, sa han, (sånn at han kunne finne en drosje da).
I hans blå Volvo bybil da.
For det var viktig at han rakk denne Rimi-festen da, mente han.
Jeg hadde jo ikke lappen.
Og jeg hadde vel muligens drukket litt selv også, tror jeg, (siden dette vel var en lørdagkveld, tror jeg).
Men jeg hørte på Winnem da, og kjørte han ned til Norol-stasjonen, nederst i Lambertseterveien der da.
Hvor det stod en drosje.
(Som sikkert nettopp hadde fylt bensin da).
Så kjørte jeg den ganske daukjørte bilen hans.
Tilbake hjem igjen til Enebakkveien da.
I krysset, ved Abildsø-kiosken der.
Så kjørte jeg opp en oppoverbakke.
Og den bilen til Winnem, den var litt daukjørt da.
Jeg skulle svinge til venstre i krysset der da.
Men jeg hørte at en bil, kom i full fart, (for jeg hørte motorlyden), fra bort mot Bogerud der, (blir det vel).
(Altså i motgående kjørefelt da).
Men jeg var ikke så stø på det, å cluche i oppoverbakke, (og sånn).
(Og var sikkert redd for å kvæle motoren.
Noe sånt).
For jeg hadde jo ikke kjørt den her bilen før.
Og jeg hadde jo ikke lappen heller.
Og det var jo en del måneder siden, at jeg hadde hatt den siste kjøretimen min, i Drammen.
Og jeg hadde vel også drukket litt, tror jeg.
Men jeg bare ga bånn gass da, og svingte gjennom krysset der, husker jeg.
For jeg kunne ikke se denne bilen, som kom i motgående kjørefelt, da.
Jeg bare hørte den.
(For det var noe slags ekko der, eller noe, tror jeg).
Så da ble det litt dumt, å vente så lenge på den bilen, husker jeg at jeg syntes.
Men det gikk greit da.
Jeg kræsja ikke, (eller noe).
Selv om det kanskje kan ha vært på, (siden den bilen som kom i motgående kjørefelt kjørte så fort da).
Også kjørte jeg og parkerte bilen til Magne Winnem igjen da, i oppkjørselen til Berit og Gunnar Jorås, som jeg leide hybel av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så drakk Winnem så mye, i hybelen min, på Abildsø.
At han ikke ville bli med ut på byen, (som vi hadde avtalt).
Han ble drita full, og lå på badet, på hybelen min da.
Jeg ble også rimelig full.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare være hjemme da.
Når jeg hadde forberedt meg, på å dra på byen da.
Så jeg dro på Marilyn da.
(I Grensen der).
Og møtte ei dame, fra Hurum, som likte Mezzoforte, (et islandsk band), vel.
Så tror jeg at jeg dro hjem igjen, til hybelen min, på Abildsø.
Og Winnem lå fremdeles full på gulvet, på badet der da.
Så dro jeg tilbake til Marilyn igjen.
(Etter å ha vel skifta, og tatt på meg dress vel, tror jeg.
Noe sånt).
Så Winnem tålte ikke alkohol så bra, (virka det som ihvertfall).
Noen ganger da.
(Og etterhvert, ut på 90-tallet en gang vel.
Så slutta han omtrent helt å drikke, tror jeg.
Noe sånt).
Selv om andre ganger, så kunne han vel drikke like mye som meg vel.
(Hvis ikke enda mer).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De to damene, på Blommenholm, som Winnem kjente.
(Fra da han jobba på Rimi Asker vel).
De var også på et vorspiel, hos meg, på Abildsø, en gang.
Da satt vi i de kurv-møblene, (eller hva det var igjen), på hybelen min da.
Og drakk da.
De to Blommenholm-damene, Winnem og meg da.
Hu ene Blommenholm-dama, fortalte det, at hu hadde gått på Abildsø skole der da, (da hu var lita da).
Så hu hadde faktisk bodd på Abildsø da.
(Ei med mørkt hår, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var kanskje derfor at de to damene ville være med på fest hos meg der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Winnem og jeg, på fest, hos de Blommenholm-damene, (igjen, som vi også hadde vært, en gang, skoleåret før, da vi gikk på Gjerde, i Drammen, da).
Eller, vi spilte veø Geni og sånn der ihvertfall, (husker jeg).
Jeg svarte på et spørsmål, fra en Blommenholm-dame der da.
‘Hvilken by ble Ibsen født i?’, (eller noe).
‘Skien’, (svarte jeg), men på Larvikdialekt da, hvor man uttaler det bynavnet som ‘Sje-en’.
‘Nei, det riktige svaret var Skien’, svarte hu Blommenholm-dama da.
Så da fikk jeg ikke riktig på det spørsmålet.
Siden jeg hadde prata Larvik-dialekt da.
Så hu ene av de Blommenholm-damene, var kanskje ikke så smart da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også ute på et diskotek, (i Oslo), som lå i andre etasje der, i Roald Amundsens gate, vel.
Men de her to Blommenholm-damene da.
(Winnem og meg da).
Jeg husker at jeg digga en sang, (på den her tida), med Tears For Fears, som het ‘Shout’.
Og som jeg ba han DJ-en om å sette på der da.
Og da ble vel ihvertfall en av de Blommenholm-damene med Winnem og meg, å danse, (mener jeg).
(Selv hu ene Blommenholm-dama vel da sa, (mener jeg å huske), at det ikke var noe bra musikk, og danse til, som jeg hadde bedt han DJ-en om å sette på da.
Men men).
Men de her damene kjente også noen andre karer da, som de lot overnatte, etter festen da.
Så det var ikke sånn, at Winnem og jeg, ble sammen med de her to Blommenholm-damene.
(Eller noe sånt).
Og en gang, så husker jeg det, at Winnem og meg.
Vi stod i Karl Johans gate der.
Ved den gamle universitetsbygningen der, (der hvor det kun er plass til jus-studentene, nå i våre dager vel).
(Ikke så langt unna Slottet og Nationalteateret der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Winnem og jeg stod der.
Det var fordi at vi vel skulle overnatte, hos hu ene Blommenholm-dama, ute i Blommenholm der, (tror jeg).
(Noe sånt).
Winnem og jeg, vi begynte nesten å slåss, på den bussholdeplassen, ved Universitetet der da, husker jeg.
Og grunnen til det, det var fordi at jeg var litt spydig, og begynte å erte Winnem, (som var mye større enn meg egentlig, med sine nesten to meter, på strømpelesten vel), litt.
Fordi Winnem hadde før denne kvelden.
(Han var vel i militæret da vel, på den her tida, tror jeg.
Hvor han vel ble valgt til Hovedtillitsvalgt, for mange tusen soldater, tror jeg at det var.
Og han holdt til på en militærleir, ved Hønefoss, mener jeg at han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde nemlig surra, når han skulle barbere seg, denne dagen da.
Så han hadde barbert bort litt av det ene øyenbrynet sitt, husker jeg.
Så det var det, som jeg begynte å erta han litt for da.
I fylla der da.
Mens vi venta på den nattbussen ut til Bærum der da.
Og vi krangla/lekeslåss såpass mye, at noen Bærum-karer, (var det vel), som også stod og venta på en nattbuss der da.
De spurte oss, om ‘skal dere dra sammen hjem’, (eller noe).
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, og sånn.
(For å si det sånn).
Så jeg var raskt ute, med å gjøre det klart, at vi ikke var homo, selv om vi skulle ligge over i det samme huset, ute i Blommenholm der da.
(I tilfelle at det var noe sånt, som de her Bærum-folka hadde ment da).
Nei, det var visst ikke det dem hadde ment da.
Men Winnem og jeg, vi var ikke så gode kamerater alltid da.
Vi kunne også krangle og nesten slåss noen ganger og da.
Selv om det da vel egentlig ble litt ujavnt parti.
Siden Winnem var nesten to meter høy, og veide cirka 100 kilo vel.
Og jeg var cirka 1.85 høy da, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg oftere endte opp, sammen med en dame, etter at Winnem og jeg, hadde vært ute på byen, eller på danskebåten da.
Siden at jeg ikke var så stor, som Winnem da.
Så damene ble kanskje litt redd for Winnem, og syntes vel kanskje at han var litt vel høy og/eller ‘skummel’ da.
Mens jeg hadde en mer gjennomsnittlig høyde, enn Winnem da.
Og det likte kanskje damene bedre da.
Hvem vet.
(Noe sånt kanskje).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Nå merker jeg at jeg har skrevet ganske mange kapitler, på Min Bok 2, iløpet av de siste dagene her.
Så jeg tror jeg får ta en pause her, og avslutte dette kapittelet allerede nå.
Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet noen fler kapitler, iløpet av de neste dagene her.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.
(Da hu trodde at jeg snakka om å ‘hoppe i høyet’, når jeg snakka om å gå til høyre).
Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.
Så sa jeg at, ‘der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud’.
Og liksom pekte da.
(For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).
Men da sa ikke Caroline noe særlig.
Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.
Men men.
(Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.
De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.
Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.
Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.
(Og som var den siste t-banen da).
Og så ta den til Ryen.
(For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).
Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.
Noe som var bare et kort stykke da.
Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.
Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.
Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.
Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.
Husker jeg.
At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).
Så skrudde han ikke på taksameteret.
Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.
Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.
(Uten at taksameteret ble skrudd på da).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.
Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.
Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.
Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.
Som jeg hadde avtalt.
(Var det vel).
Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.
Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.
Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.
Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.
Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.
Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.
Det var de ‘kommunist-venninnene’, til søstera mi da.
(Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.
Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.
Sommeren 1988, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De jentene hadde reke-party der.
Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.
Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.
(Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så dro jeg hjem til Abildsø da.
Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).
Og da de Alarm-damene kom hjem.
Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.
De damene var i godt humør.
Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.
(Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.
At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.
Eller noe sånt.
Dagen før vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.
(I min Super Singel vannseng da).
Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).
Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.
(Hu lå liksom og viste seg fram da).
Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.
Så jeg fikk jo ‘benner’n’ da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.
Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.
Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.
I vannsenga mi der da.
Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).
Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).
Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).
Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.
Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.
Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.
Så jeg sa ikke noe da.
Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.
Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.
Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.
For å vaske pikken min i vasken der da.
For jeg var redd for å få Aids da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.
Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.
(Hvis det ikke var sopp og klamydia da).
Noe sånt.
(Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?
Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.
Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).
Så jeg dro til Sand da.
Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.
Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).
Også tok jeg det neste toget derfra da.
Til Drammen da.
Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.
For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).
Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).
Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).
Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.
Så det var en ‘bra timelønn’, som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).
(Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Det året jeg bodde på Abildsø, så brevveksla jeg litt, med hu Siri Rognli Olsen, som jeg hadde truffet, på Braemar, sommeren før.
Hu hadde babla noe om jing og jang, ombord på Braemar der.
Så da jeg var i Brighton, (eller om det var i London), så kjøpte jeg med en sånn jing og jang-pin, (med liksom stråler/tagger rundt da), for et pund, (eller noe), da.
I en sånn kul butikk/bod av noe slag vel.
En sånn lignende bod/butikk, som der Kenneth Sevland, hadde kjøpt Lenin og kommunist-pins-ene sine, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen og ei venninne, med lyst hår, som også hadde vært på Braemar.
De skulle på the Alarm konsert, på Chatau Neuf, på Majorstua, like før påske, i 1990, (var det vel).
Studielånet mitt holdt på å gå tomt da, husker jeg.
Men jeg hadde halvårskort, og sånn da.
Så jeg trengte bare penger til mat.
Men jeg skulle til Ågot og dem, i påskeferien, så jeg regna med at jeg kom til å få litt hjelp der da kanskje.
Og jeg gikk også på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i april, mai og juni, (var det vel).
Så jeg hadde nok vært innom der, (på sosialkontoret på Ryen), før de her trønder-jentene kom på besøk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Caroline, (som hu vel het), hu skulle egentlig ligge over, hos en kar hu kjente, på Kolbotn vel.
Men han hadde fått seg dame, så det ble til at hu lå over hos meg, hu også da.
Jeg hadde spurt Gunnar Jorås, om det var greit, at jeg fikk to damer på besøk der, den og den helgen da.
Og det sa han at det var da.
Han hadde jo ‘gura’ sånn, da hu Lill Beate Gustavsen var på besøk der.
Og Berit og Gunnar Jorås, de gikk liksom så nærme da.
Dem hadde også vært inne på rommet mitt, i en ferie, enten når jeg var på Geilo eller på Sand.
Og støvsugd og sånn da.
Så privatlivet mitt var litt begrensa der.
Så hvis jeg skulle råde andre, som skal leie hybel, mens de studerer.
Så burde de ikke leie av noen som bor i det samme huset.
Det kan lett bli litt ‘svett’ da, vil jeg nå si.
Nesten som å få seg en ny familie.
Og er det noe en tenåring helst ikke vil ha.
Så er det vel kanskje en ny sånn ‘husvert-familie’ da.
En tenåring vil vel heller ha det litt morsomt og tulle litt med damene kanskje.
Men men.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Berit og Gunnar Jorås, de sa ikke noe på det her da.
At de damene skulle besøke meg.
Hu nabodama, hu hadde flytta ut, på den her tida.
(Kanskje hu hadde flytta sammen med han med Bobla, som pleide å dukke opp der, på lørdagskveldene, tippa vel jeg.
Noe sånt kanskje).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg brukte noen av de siste kronene mine, fra studielånet, på noe brød og italiensk salat, eller noe vel.
Sånne ting.
(Sånn at jeg hadde noe mat, å by de her damene da).
Også møtte jeg de her to damene da, på Oslo S. vel.
Hu Siri Eognli Olsen, kjøpte ei røykpakke til meg, (eller noe sånt), siden de fikk bo hos meg da.
Den første kvelden, så prata vi mest.
Siri Rognli Olsen sa en del forskjellig da.
Blant annet at det var mange damer i New York, som ville ha seg en au-pair-gutt.
Så hu lurte på om jeg ikke kunne tenke meg det.
Å bli au-pair, for en forretningskvinne, i New York da.
Det hadde jeg ikke tenkt på, for å være ærlig.
Det passet ikke inn i mine fremtidsplaner, som var å bli rik og vellykket og få meg en bra betalt konvensjonell jobb, og en fin kone, osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen lurte også på det, om jeg visste hva det jing og jang-greiene, egentlig betydde.
Det gjorde jeg ikke, måtte jeg innrømme.
Dette var jo noe som hu selv hadde ‘hypet’, ombord på Braemar da.
Så det var jo bare noe jeg hadde kjøpt til henne, som en slags morsom greie da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu hadde også med lekseboka si, hvor det stod at hu angra, på å ha sagt nei til noen, en gang.
(Hu ville at jeg skulle lese i den boka da).
Hu så også gjennom brevene mine.
Og sa det, at ‘jeg finner meg ikke i at mine brev blir behandlet sånn’.
Fordi jeg ikke hadde spart på konvolutten, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu fortalte også det, at en gutt hu visste om, hadde hatt sex med tolv damer, (eller noe), på en fest, oppi Trøndelag der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu venninna hennes, var en god del mer attraktiv, enn hu det Siri Rognli Olsen var selv, (vil jeg vel si).
Venninna var slank og hadde lyst hår da.
Mens Siri Rognli Olsen hadde brunt hår og var kanksje litt mer ‘dundrete’ vel, (må man vel si).
Hu venninna var litt spesiell, for hu kalte seg for Caroline, (tror jeg det var).
Men Siri Rognli Olsen kalte henne for Viviann, (tror jeg at det var).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu venninna skulle kjøpe noe røyk, eller noe.
Og hu skulle ringe til noen.
Siri Rognli Olsen, spurte om jeg kunne følge henne da.
Det var greit for meg.
Hu var ganske fin hu venninna, syntes jeg.
Så det var helt greit liksom.
(Selv om det kanskje ble litt sånn, at hu venninna liksome måtte passes på da, syntes jeg nesten.
Det kunne kanskje virke sånn.
Som at hu Siri Rognli Olsen liksom var ‘sjefen’ hennes da.
Hvem vet).
Da hu Caroline og jeg, gikk ut av innkjørselen, til Berit og Gunnar Jorås der da.
Så sa jeg at ‘nå er det rett til høyre’.
(For å gå til Abildsø-kiosken der da).
‘Ja’, svarte hu Caroline da.
Også mente hu at jeg hadde sagt, at ‘nå er det rett i høyet'(!)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke så mye høy, på Abildsø akkurat, (som jeg visste om ihvertfall), så det ble det ikke noe av da, (for å si det sånn).
Etter at vi var i kiosken, så skulle hu også ringe, hu Caroline da.
Og da tok jeg henne med, til telefonkiosken, som var nede ved Folkets Hus der.
(Litt lenger ned i Dumpa der, enn der jeg bodde da).
Utafor telefonkiosken der, så stod hu Lene, som var i Abildsø-gjengen da.
Hu lurte på om vi ville komme på fest, hos hu Anne-Lise, seinere den dagen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg orka ikke å ha de to trønderdamene med på fest der nede, hos hu Anne-Lise da.
Jeg hadde tatt med Magne Winnem, på fest der, en gang.
Før vi dro på byen.
Mens vi hadde på oss dress, osv.
Og da hadde to vietnamesiske gutter, kastet stein, på Winnem og meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi blei hjemme, i hybelen min, den kvelden da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I hybelen ved siden av, så dukka det opp ei dame.
Som hadde svart på en utleie-annonse vel.
Hu liksom gjorde seg til, og oppførte seg promiskuøst da.
(Må man vel si).
Og inviterte meg vel inn på hybelen sin, og sånn.
(Noe sånt.
Selv om jeg hadde gjester).
Og hu banka vel på døra mi og sånn og, tror jeg.
(Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg unnskyldte hu nye hybel-dama litt, ovenfor de to jentene fra Trøndelag da.
(Selv om vel hu Caroline/Viviann bodde i Mjøs-regionen, tror jeg).
Og sa det, at hu dama kanskje ble litt rar, siden det speilet på badet, liksom var et sånt ‘selvmords-speil’ da, (mente jeg).
Hvor det var vanskelig å se bra ut da.
På grunn av noe med lyset, eller noe vel, kanskje.
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu Caroline, hu imponerte, når det gjaldt musikk.
Hu mente at ‘In Between Days’, var en av de mest undervurderte sangene, til the Cure.
Og hu var også glad i sangen ‘Belfast Child’, av Simple Minds vel.
(Som dukka opp på MTV, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Caroline var lidenskapelig the Alarm-fan da.
Og hadde brodert noe the Alarm-logo, eller noe, til Mike Peters, i the Alarm da.
Og vi hørte på en the Alarm-plate som jeg hadde kjøpt, (på Innova vel).
For jeg hadde jo sittet mye hjemme aleine, på 80-tallet, i Leirfaret 4B da.
Og noen ganger, så var det konserter, som ble visst, fra festivaler, og lignende, på norsk og svensk TV da.
Så jeg hadde hørt en del av the Alarm live da, på TV.
Og like spesielt sanger som ‘Where were you hiding When the Storm Broke’ og ‘the Stand’.
The Stand hadde en tekst som gikk sånn her ‘meet your maker’, (altså ‘møt din skaper’ da, tolket jeg det som).
Så jeg spurte hu Caroline da, om the Alarm var et kristent band.
De var kristne da, sa hu Caroline, men de profilerte seg ikke utad, som et kristent band, (sa hu videre da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lørdagen, så visste jeg de her to the Alarm-jentene hvor den billigste Maliks-en lå.
(Den bak Oslo City der).
Og vi spiste burgere der da.
Og vi handla også mat, (og/eller øl), på en Rimi, i Akersgata eller Universitetsgata, eller noe.
Ned mot fjorden der.
Hvor Magne Winnem seinere begynte å jobbe.
(Hvis det var var dagen før, at vi spiste burger, og handla på Rimi.
Det var det nok, forresten).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så viste jeg de her Alarm-damene, hvor Chateau Neuf lå da.
Chateau Neuf ligger i Bogstadveien, på Majorstua, og er et sted, som eies av studentersamfunnet, ved UIO vel.
Vi var veldig tidlig ute.
Jeg hadde ikke råd til billett, til konserten, men jeg hang der likevel da, sammen med de her damene da.
Og noen karer, som de kjente, fra Kolbotn, var også der.
De spilte the Alarm bootleg-kassetter, på en medbragt kassettspiller da.
Han gutten, som hu Caroline kjente, begynte å prate om det da, at han jo hadde fått seg dame.
Eller kameratene hans sa det.
Og forklarte at det var derfor, at hu Caroline ikke kunne få ligge over hos han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten, men jeg holdt de her jentene litt med selskap da.
Mens de ventet på the Alarm da.
Jeg ble sendt for å kjøpe nye batterier, til den her kassettspilleren da.
Noe jeg fant i en butikk, borte ved Majorstua T-banestasjon der vel.
Jeg kjeda meg også ganske mye der.
Og gikk inn på Musikkhøyskolen og så litt.
Og jeg gikk også bort på Politihøgskolen.
Og tulla med en som sikkert var purk, og spurte om han hadde fyr.
(En som var ute og jogga).
Jeg gikk også inn på Politihøgskolen, (fordi jeg kjeda meg ganske mye da, mens vi venta på the Alarm der da).
Jeg gikk ned i kjelleren og så litt på skytebanen der, osv.
Og jeg gikk inn ved kantina der.
Da spurte ei dame, hva jeg gjorde der.
Så da bare fant jeg på noe, må jeg innrømme.
Min fetter, Ove Olsen. fra Son.
Han hadde nemlig prata om, sommeren før, (eller noe), at han hadde lyst til å begynne på Politihøgskolen da.
Så jeg bare sa det, at jeg så etter fetteren min da, som het Ove Olsen.
(Enda han jo gikk på videregående, dette skoleåret da.
Men jeg måtte bare finne på noe da.
For hu dama, hu liksom ropte gjennom rommet der, til meg.
Så jeg kunne ikke begynne å fortelle en lang historie heller liksom, syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også inne på Musikkhøgskolen der, og kikka litt såvidt, ved resepsjonen der da, (husker jeg).
Hvis det ikke var den Bibel-høgskolen da, (eller hva det akademiet heter igjen da).
Så det lå altså tre akademier, rundt ved Chatau Neuf der da, fant vi/jeg ut.
Det var Politihøgskolen, Musikkhøgskolen og en ‘Bibel-høgskole’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilslutt, så dukka the Alarm opp der da.
Hu Caroline, hu ga det hvite tøystykket, som hu hadde brodert på, til han vokalisten i the Alarm, Mike Peters, da.
Mike Peters kjente henne igjen.
Hu var vel en av deres største fans antagelig vel.
Caroline kjefta litt på Mike Peters også, for hu syntes det, at den siste videoen deres, som vel het ‘Rain in the Summertime’, (eller noe sånt), ligna litt på en ‘7-up’-reklame da, som hu sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De kara fra Kolbotn, de ville at jeg skulle ta bilde av dem, sammen med en kul gitarist, (med mørkt hår), i the Alarm da.
Noe jeg gjorde da.
Men jeg tulla litt, og venta litt lenge da, med å ta bilde.
Siden jeg liksom også hadde gått og kjøpt batterier da, til den kassettspilleren deres da.
Og siden jeg ikke skulle på konserten liksom.
(Noe sånt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Siri Rognli Olsen, hu sa det, til de Kolbotn-gutta, at de kanskje ikke burde spille bootlegs, sånn at bandet hørte det.
Men det blåste de Kolbotn-gutta i vel.
Hu Siri Rognli Olsen og hu Caroline da, (som vel bor i England et sted nå, tror jeg).
De hadde vært mye konserter før.
Broren til Siri Rognli Olsen var i miljøet, rundt Samfundet, (altså studentersamfunnet da), i Trondheim, (var det vel).
Ihvertfall så skrøyt hu Siri Rognli Olsen da, av at det var så kult, på Samfundet der da.
(Noe sånt).
Og broren jobba kanskje med noe nærradio, eller noe.
Ihvertfall noe med musikk vel.
Noe sånt.
Og vi hadde også gått og kikka på Innova, hvor jeg lot hu Siri Rognli Olsen, høre på en plate, som var med en gruppe, som het Red Flag der, som jeg hadde hørt på, mange ganger.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Så jeg hadde ikke kjøpt den plata enda da.
(Og navnet på gruppa, var vel også litt rart vel).
Og den plata syntes hu visst at var bra da.
Det er også mulig, at vi dro bort på Aker Brygge, på en plateforretning, som het Rock Shop, den dagen.
For jeg hadde sjekket for henne, at de hadde et Tones on Tail-album der.
(Mener jeg at det var).
Som hu bare hadde hørt to sanger fra vel.
(Et band som bestod av tidligere Bauhaus-medlemmer vel).
De sangene var ‘Lions’ og ‘Christian Says’ da.
Men Siri Rognli Olsen ble visst skuffa, (mener jeg å huske).
Når hu hørte på the Tones on Tail-albumet, hjemme hos meg, på Abildsø, på den fredagskvelden da.
For hu syntes ikke at resten av albumet var like bra da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Alarm-konserten, den varte til klokka 22-23, eller noe.
Så de Alarm-jentene, de var jo i området rundt Chatau Neuf der da, i cirka tolv timer kanskje da.
(Eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten.
Men jeg syntes at det var litt artig likevel, å se de medlemmene i the Alarm osv. da, som jeg hadde sett på konserter på TV, (og på musikkvideoer da), da jeg gikk på ungdomsskolen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde to andre avtaler, den dagen, husker jeg.
Jeg skulle møte Magne Winnem, og også besøke Lill Beate Gustavsen og dem da.
Som skulle ha noe reke-party, eller noe, borte på Grønland der da.
Hva som skjedde, resten av denne helgen, like før påske, i 1990 da.
Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet da, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-24
PS.
Siri Rognli Olsen bor visst nå i Ribbunggata.
Det var spesielt.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Siri Rognli Olsen, er hu dama, som er 10 sekunder ut i denne videoen.
Jeg møtte hu på båten til England, sommeren 1989, da jeg skulle til Brighton.
Pia og Cecilie Hyde, skulle egentlig med den samme båten, for de skulle med en buss, til Spania.
Og de skulle ta båten til Hirtshals da.
Men noe skjedde, (de bytta nok til Amsterdam-bussen), så de tok ikke samme båt som meg, likevel.
Men da møtte jeg hu Siri Rognli Olsen da, og to av venninnene hennes, (Caroline og ei til vel), som skulle på ferie til Isle of White, hvor de hadde vært på språkreise.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg sendte en e-post til han Henrik Elvestad, som fikk hu Siri Rognli Olsen, til å bli så gæern:
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Til Henrik Elvestad, Golden Goal, TV2
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, May 20, 2011 at 3:50 PM | |
|
To: 02255@tv2.no | ||
| ||
http://www.mystic-mouse.co.uk/Wisdom_Texts/R_Baars/MeaningofYinYang.htm
PS.
Hun Siri Rognli Olsen, som jeg har skrevet om på bloggen, som jeg traff på Englands-ferja Braemar, sommeren 1989, hvor hun var sammen med to andre damer, fra Mjøs-regionen som hadde flyttet til Trondheim.
Noe sånt.
Vi så kino, ‘dangerous liasons’, eller noe.
Og da sa hu ene at vi burde ha sett ‘heksene i Eastwick’, så de tre damene, med Siri Rognli Olsen i spissen, var nok som noen hekser, antagelig.
Så sånn var det.
Men, Siri Rognli Olsen, og venninna, som var fra rundt Mjøsa, men bodde i Trondheim, hu som var the Alarms største fan i Norge, vil jeg nesten tippe.
De var jo på besøk hos meg, i studenthybelleiligheten min, på Abildsø, hvor jeg måtte anmelde hun Siri Rognli Olsen for voldtekt, nå, for jeg skjønner at hun har spilt med falske kort.
Hun var en dominant type personlighet, og hun dominerte hun Mjøs-jenta da, som var under total kontroll, vil jeg si.
Så sånn var det.
Men Siri Rognli Olsen, var også Jing og Jang fan, og hun foreslo for meg, at jeg skulle dra til New York, og være au-pair, for en amerikansk forretningsdame, (en typisk blond slavejobb da, vil jeg tippe).
Altså Jing og Jang og Siri Rognli Olsen.
Hun hadde mørkt hår, vil jeg si.
Jing og Jang sies å bety natt og dag, og mann og kvinne, osv.
Men, jeg så på det tegnet nå, og det er lite hvitt felt, inni det svarte feltet, og et lite svart felt, inni det hvite feltet.
Jeg tipper at jing og jang også kan tolkes slik.
Jeg skal finne en annen jing og jang-figur, som jeg så nettopp, så blir det lettere å forklare.
Her er den andre jeg så:
Jeg tipper at tigerne er de blonde, og at dragene er de mørkhårede.
Og at man i den religionen som har jing og jang, tenker sånn.
(Uten at jeg husker akkurat hvilken religion som har jing og jang nå, for jeg er ikke så inne i de østlige religionene).
Så sånn er det.
Så mener jeg, at man kan se på det hvite feltet inni det store svarte feltet, som slaver.
Og omvent, det svarte feltet inni det hvite feltet, som slaver.
Så de mørkhårede, og de lyshårede, de har en gruppe med folk, med motsatt hårfarge, som de kontrollerer da.
Med forskjellige teknikker da sikkert.
Og sånn er det nok i familien min, med onkel Martin, og faren min, og søstra mi osv., som alle har mørkt hår, at de ser på meg, som det hvite feltet, inni det store svarte feltet, at de har spunnet et nett rundt meg, for å kontrollere meg.
For det svarte feltet, (de mørkhårede), i verden idag, er nok mye mektigere, iforhold til det hvite feltet, (de lyshårede), enn de var, da jing og jang ble oppfunnet.
Så man kan vel nesten ikke bruke jing og jang lenger nå da.
Og dette kan være de som styrte at taterne og sigøynerne kom til Norge, og skrev koder på grindene til gårdene, osv., for å få tak i jing og jang-slaver da, til de mørkhårede, etter å ha spionert en del da, og fått oversikten i de lyshåredes land.
Alstå, for å få kontroll i de lyshåredes land da, som ikke skjønner hva dette går ut på, og nå har de mørkhårede vel det meste av kontrollen i Norge da, gjennom diverse New Age og andre måter vel, som å ha noe mafia/nettverk i forvaltningen osv., som tuller med enkeltpersoner, som er så uheldige å befinne seg i det lille feltet inni det store feltet da.
Men i Norge, så er vi jo ikke akkurat vant til å tenke så mye på jing og jang.
Men jeg mener at det er en krig, på mange religiøse felter, som illuminati, jing og jang og kabalister osv., mot Norden da.
Så Norden blir angrepet på mange forskjellige måter samtidig, mistenker jeg.
Så nordiske folk må våkne opp, mener jeg, og bli litt observant på det, at nok veldig mektige krefter, angriper Norden, kun fordi vi er overveldende lyshårede.
Så den FN-rapporten som sa at den siste blonde person ville bli født i Finnland, om så og så mange år.
Den behøver ikke å ha vært oppspinn.
Det kan ha vært unnskyldningene, som var oppsinnet, for alt hva jeg vet.
Bare en tanke som slo meg.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her har jeg prøvd å forklare mer om dette:
Jeg var med de her Siri og Caroline, og stod litt utafor, den her Alarm-konserten, før bandet kom, i Oslo, rundt påske 1990, tror jeg det var.
Jeg hadde sett Sugarcubes, på Rockefeller, noen måneder før.
De sang bare på islandsk, så jeg ble litt skuffa.
For de sangene som jeg og søstra mi, og Cecilie, hadde digga, på Super Channel, var det vel, året før, på Bergeråsen.
Det var ‘Birthday’ osv.
Da sang de på engelsk.
Men på konserten på Rockefeller, så sang de på islandsk.
De sang ikke birthday engang.
Folk spurte om de kunne synge på engelsk, men da sa Bjørk, at vi måtte bli flinkere å lære gammalnorsk.
Men men.
Det var en ganske kul kar fra NHI der og husker jeg, og veldig pen lyshåret dame, som han var sammen med.
Seinere møtte jeg han på Last Train, et par år seinere, da jeg var der med søstra mi, og ei pen venninne hu hadde, som het Siri hu og, tror jeg.
Men jeg måtte på jobb, på OBS Triaden, så jeg tok toget hjem, eller noe.
Kanskje jeg bodde på Furuset da.
Noe sånt.
Det var kanskje før jeg dro i militæret i 92 ja.
Men men.
Jeg var ikke så the Alarm-fan, og hadde brukt opp studielånet mitt omtrent da, ved påsketider.
Så jeg gikk og kjøpte batterier til kassettspilleren til de vennene deres fra Oslo osv.
Hun Caroline hadde en venn, fra Oslo.
Og hun var nok singel.
Så hun hadde nok lyst på litt artigheter i høyet osv.
Men han vennen hennes, han sa kameratene om, at hadde dame, så hun fikk ikke napp hos han, men måtte være tredje hjul på vogna omtrent, hjemme hos meg.
Så sånn var det.
Så begge de jentene dukka opp i taxi hjemme hos meg, om kvelden.
Men da hadde jeg tatt kvelden tidlig, for jeg synes det virka litt dumt å sitte oppe å vente på dem.
Men da, dro altså ikke jeg på konserten, for det hadde jeg ikke råd til.
Men jeg var der, da bandet kom.
Og da prata hun Caroline, med han vokalisten i the Alarm.
Og ga han noe greier hun hadde sydd selv.
Noe herming etter noe album-cover, eller noe.
Og hun sa til vokalisten, at den siste videoen deres så ut som en 7-up reklame.
Så den videoen var hun ikke så fornøyd med.
Også tok jeg bilde av de Oslo-folka, kule med mørkt hår, frikete.
Sammen med en gitarist, som de likte.
Noe sånt.
Så dro jeg og traff Magne Winnem, for vi skulle ta en øl, eller noe.
Og da dro vi opp til toppen av Oslo Plaza, for det hotellet var nytt da, og Oslos høyeste bygning.
Så vi synes det var morsomt å ta heisen, og se på baren øverst, fordi vi hadde ikke tatt heisen, i en bygning som var så høy før.
Det var mange etasjer da.
Det var artig, for det var ikke internett og sånn på den her tida, så man måtte liksom finne på ting alltid.
Jeg hadde jo tatt heisen i Eifeltårnet da, fem år tidligere, så det var mest bare for å se ut hvordan det så ut på Plaza osv., som var nytt i 1990.
Så dro vi til noen jenter jeg kjente fra Svelvik.
Det var Pia og Lill og noen andre.
Ei jeg fikk låne ex-phil bok av, et år seinere ca., som bodde på Ebbestad, eller noe sånn, i Svelvik.
Som jeg ikke husker hva heter.
Men samme det.
Og der var det rekeparty, av alt mulig rart.
Så fikk vi mat av de.
Så det var litt sleipt kanskje, å spise opp all maten dems.
Men det var snillt gjort av dem da.
Jeg sa til Pia og Lill en gang.
Altså ikke søstra mi da, men en annen Pia, som var adoptert fra Korean, og var Svelvik eller Sande, eller noe.
At hvis jeg ble rik, da skulle de få igjen for det, da skulle jeg sponse mye på de.
Det har jeg dessverre ikke blitt enda, men jeg må vel holde ord, hvis det skulle hende at jeg ble rik en gang.
Vi får se.
Så på den tida, så var det ikke sånn at jeg alltid satt hjemme.
Jeg var ute på byen med Magne, og sjekka damer osv.
Men han dro i militæret i 1990, men før det, så var vi på byen omtrent hver helg.
Så da var jeg ganske utadvendt.
Det var bare det, at jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.
Som jeg gikk bra sammen med liksom.
Jeg var litt ute på byen med bruttern, men jeg fant liksom ikke noen jeg gikk så veldig bra sammen med.
Og da jeg jobba på Rimi, så ble jeg ikke kjent med damer fra skole osv., heller.
Det var mest noen rølpete damer fra Rimi, i hvertfall de fleste.
Så jeg burde kanskje ha funnet på noe annet, tidligere, enn å jobbe på Rimi.
Det er nok ikke umulig at hadde vært smart.
Men men, sånn er det.
Man kan vel ikke være like smart alltid heller.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Cecilie og Pia digga birthday.
Pia sa også senere, at motorcrash var kul.
De var Pia og Cecilie som hypa det her, jeg tror de hadde tatt det opp på videoen min og.
Noe sånt.
Her er noen Alarm-sanger jeg synes var kule på 80-tallet:
The Alarm var et kristent band, sa hun Caroline, men de fokuserte ikke på det i imaget sitt osv.
Og hun Caroline, eller hva hun het, mente at den her sangen var den mest undervurderte the Cure sangen, var det vel hu sa:
Året før, så hadde jeg og Pia og Cecilie, og mange venner av dem fra Drammen, vært på the Cure-konsert, i Drammenshallen.
Jeg bare hang i Drammen, etter skole eller jobb, eller noe, jeg hadde ikke planlagt å gå dit, for jeg var ikke så inne i the Cure.
Men jeg var med dem, og hang utafor.
Da kom det frike-damer fra andre byer, og spurte om jeg hadde noe dop osv.
Noe jeg som vanlig handel og kontor student selvfølgelig ikke hadde.
Jeg bare kjente ikke så mange i Drammen, så jeg hang sammen med søstra mi og Cecilie da, som pleide å bo oppe hos meg da.
Men jeg lurte meg inn på konserten.
Jeg så at mange, som dukka opp litt seint, bare ga vaktene noen sedler, som var bretta sammen.
Men jeg synes det var litt dumt å gå dit, uten å se konserten.
Så jeg klarte å snike meg inn.
Jeg var ganske full, og var ikke helt hjemme der, sammen med alle frikene.
Så søstra mi spurte om hu skulle ta sånn øye-sminke på meg, sånn at jeg skulle se ut som de andre frikene.
Da sa jeg det var greit, for jeg synes det var ganske artig der, med alle frikene, så jeg tenkte at da kanskje jeg ble litt kulere jeg og.
Så sneik jeg meg inn på konserten, Disintegration-tour.
Og det var skikkelig fine sanger, og kult scene-show, med masse røyk og masse lys osv.
Så det var artig.
Jeg sa jeg skulle låne telefonkiosken og ringe.
Men så gikk jeg inn i salen, og ikke ut.
Så det var litt sleipt.
Så gikk jeg på en bensinstasjone, og vaska bort det her øyensminken som søstra mi hadde tatt på meg.
Så dro jeg opp til Jan og dem vel, for jeg skulle vel jobbe på CC dagen etter, eller noe.
Og dagen etter, så så Christell det, at jeg hadde brukt sånn eye-liner.
Jeg skyldte på søstra mi.
Og at det var the Cure-konsert.
Og jeg hadde solbriller da, sånne svarte plastsolbriller, som var moderne da.
Det ble kanskje ikke det kule imaget, som jeg tenkte at det ville bli.
Det er mulig.
Søstra mi, og ei som het Heidi, eller noe, dro meg med i en innvandrerbutikk, i Drammen, for å kjøpe røyk.
De gikk litt bort fra kassa, så da rappa jeg noe røyk i fylla.
Eller det kanskje var øl vi kjøpte.
Det er mulig.
Så rappa jeg et par ti-pakninger med røyk.
Jeg var litt sånn kleptoman-aktig, da jeg var ungdom.
Men etter jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være ordentlig, så da gadd jeg ikke drive med sånne kleptoman-ting lengre.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner noe disintegration-tour greier.
