johncons

Stikkord: The Forge (Sunderland)

  • Mer fra Skandinavia

    På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

    PS 2.

    De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

    PS 3.

    Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

    PS 4.

    Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

    PS 5.

    Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.

    (Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.

    For å si det sånn).

    Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.

    Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.

    Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.

    Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.

    Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.

    (Og muligens også flere kjede).

    Så dette er ikke bare en kjede.

    Men såvidt meg bekjent.

    (Jeg har bodd mange år i England.

    Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).

    Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.

    Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.

    Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).

    Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.

    • Hvem fant opp disse kontrollene
    • Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
    • Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
    • Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
    • Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
    • Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
    • Osv., osv.

    PS 8.

    Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.

    Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.

    (Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

    PS 11.

    Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

    PS 12.

    På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.

    (Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.

    Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.

    Før de festa den nye kortautomaten der.

    (For å sånn det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    På Burger King Klingenberg.

    Så er det sånn.

    At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).

    Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.

    Når de skulle ta seg brus.

    Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

    PS 20.

    Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Og enda mer om dette:

    PS 24.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 25.

    Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.

    (Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).

    Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.

    Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).

    Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).

    Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.

    Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.

    Så jeg var litt lei av bofelleskap.

    Og jeg åt derfor på rommet mitt.

    Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.

    Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.

    Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).

    Og det var god og billig (og sunn) mat.

    (Må jeg si).

    Noen mener kanskje, at man må varme maten først.

    Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.

    Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.

    (Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.

    Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.

    Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).

    Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Man kan se (på bildet i PS 24).

    At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).

    Og det høres kanskje fristende ut.

    Men jeg har lest bak, på de pakkene.

    At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.

    Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.

    (Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.

    Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.

    For å si det sånn).

    Så derfor skyr jeg det merket litt.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

    PS 28.

    Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

    PS 29.

    Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.

    (På bildet overfor).

    Så kan man se at det står: ‘EF’.

    Og de har tulla med meg.

    For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).

    (En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.

    Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.

    Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.

    Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).

    Må man vel si).

    Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).

    Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.

    Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.

    For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.

    Og i den kofferten, så lå den permen min.

    Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.

    (For å prøve å rydde opp i livet mitt.

    Må man vel kalle det).

    Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.

    (Av en eller annen grunn).

    Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.

    For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.

    Så det hører ikke hjemme noen steder.

    (Vil jeg si).

    Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.

    (Sommeren 1988).

    Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).

    (Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.

    Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.

    Hm.

    At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.

    Noe sånt).

    Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.

    (Mener jeg å huske).

    Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

    PS 31.

    Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Og enda mer om dette:

    PS 34.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 35.

    Det har tidligere skjedd meg noe lignende.

    Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.

    Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.

    Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.

    (For å si det sånn).

    Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.

    (Av de slagene som skal være ferdig stekt).

    Det kan man kanskje lure på.

    Man må vel si at det er besynderlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/

    PS 37.

    Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

    PS 38.

    Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 39.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).

    At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.

    (For jeg skulle begynne å studere igjen).

    Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.

    Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.

    Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.

    Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.

    Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.

    (Njål var også butikkleder.

    For å si det sånn).

    Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.

    Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.

    (For å si det sånn).

    Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.

    Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.

    Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.

    Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.

    (Må jeg si).

    Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig, at mora hans døde.

    (Eller noe lignende).

    Hm.

    Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.

    (Tenker jeg nå).

    Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Vasken på lugaren var tett:

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

    PS 43.

    TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

    PS 44.

    På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.

    (Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.

    Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.

    Må man vel si).

    Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).

    Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Her er mer om dette:

    PS 46.

    Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 47.

    Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

    PS 48.

    Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

    https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters

    PS 49.

    Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto

    PS 50.

    Mer om det med Cort Adeler:

    https://johncons.net/cortadeler400aar.html

    PS 51.

    Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

    PS 52.

    På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

    PS 53.

    Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

    PS 54.

    På bildet overfor, så kan man se.

    At selv om danskene prøver så godt de kan.

    (Må man vel si).

    Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

    https://johncons.net/arvettermormorsak.html

    PS 56.

    Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

    PS 57.

    Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

    PS 58.

    Her er mer om dette:

    PS 59.

    Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

    PS 60.

    Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

    PS 61.

    I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

    PS 62.

    Jeg søkte på nettet nå.

    Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.

    Men dette var på Burger King, i Brighton.

    Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.

    For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Husker jeg).

    Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.

    Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 63.

    Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.

    (Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.

    Høsten 1979).

    Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.

    Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).

    Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.

    Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.

    (Husker jeg).

    Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.

    (Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.

    Det er mulig).

    Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.

    Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.

    Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.

    (Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.

    Og noen av hans bekjente/kamerater).

    De dro meg med, til McDonalds.

    (Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.

    Og disse var fra steder som Gøteborg.

    Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).

    Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.

    (Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.

    Men de var mer som sjokolademelk i forhold.

    Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.

    For å si det sånn).

    Det var de dagene der.

    (Sommeren 1985).

    For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men disse dro meg ikke med til Burger King.

    Men når jeg dro på min tredje språkreise.

    (Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).

    Sommeren 1988.

    Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Som nevnt overfor).

    Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.

    (For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.

    Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.

    Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.

    For å si det sånn.

    Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.

    Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.

    (Husker jeg).

    Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.

    (Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.

    Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).

    Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).

    Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.

    Men jeg var ikke vant til å spise der.

    Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.

    Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.

    Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.

    (Var det vel).

    Og da sa jeg det samme.

    (Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.

    Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.

    For å si det sånn).

    Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.

    Så bestilte jeg etterhvert det samme.

    For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 64.

    ‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

    PS 65.

    Bilka er en hypermarked-kjede.

    (Noe lignende av OBS i Norge).

    Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).

    Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.

    For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Her er mer om dette:

    PS 67.

    Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

    PS 68:

    De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

    PS 69.

    Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

    PS 70.

    DFDS hadde problemer med landgangen.

    Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.

    Og folk måtte da gå i land, via bildekket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Her er mer om dette:

    PS 72.

    Enda mer om dette:

    PS 73.

    Og enda mer om dette:

    PS 74.

    Mer om Big Gulp:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Gulp

  • Min Bok 6 – Kapittel 82: Fler erindringer fra Sunderland XII

    Et av de beste diskotekene, i Sunderland, het Diva, (husker jeg).

    Dette var et ‘main-stream’ utested, for unge voksne, som kledde seg bra/stilig, (må man vel si).

    Så de andre utestedene, i Sunderland, ble kanskje litt ‘harry’, (eller ‘fjortiss’), sammenlignet med dette utestedet.

    (Noe sånt).

    Derfor havnet jeg en del ganger på dette utestedet, da.

    Og en gang, så var det sånn, (mener jeg å huske), at jeg kom i prat, med to damer, (hvorav ei av disse hadde en sånn ‘skjell-mobil’, (altså en sånn mobil, som man kunne klappe sammen, sånn at den ble, som en ‘musling’, sånn at skjermen osv. ble beskyttet, når mobilen ble klappet sammen)).

    Og disse, kjente dørvakta, vel.

    Og de fikk meg forbi dørvakta, (og køen), mener jeg å huske.

    (Jeg var vel litt full, mener jeg å huske.

    For jeg hadde vel først vært, på noen andre utesteder, også.

    Noe sånt).

    Og disse to damene, de fant jeg igjen, inne på dette utestedet, da.

    For hu med ‘klappe-mobilen’, hu stod med den utslått, (og studerte den liksom), også inne, på dette diskoteket, da.

    Men da stod de der, ilag med en britisk kar, (mener jeg å huske).

    Så det ble ikke sånn, at jeg tok kontakt med dem igjen, (inne på Diva).

    (Jeg var kanskje litt flau, over å ikke ha engelsk, som førstespråk.

    Inne på et bråkete diskotek.

    Så ville nok dette føre til, at jeg ikke ville forstått noe særlig, av hva som ble sagt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg var på Diva.

    (Det var kanskje den gangen, som hu ‘mobil-dama’ og venninna, fikk meg inn der).

    Så var det sånn.

    At jeg bare stod ved et bord, (inne på diskoteket), og drakk, av en halvliter.

    (Eller om jeg nettopp var ferdig å drikke).

    Og plutselig, så dukka det opp en svær dørvakt der.

    Som plutselig begynte å dytte på meg, (mens jeg var ganske brisen/full), og som så kasta meg ut, av en bakdør der.

    (Ikke så lenge før stengetid).

    Uten at jeg liksom kan si det, at jeg hadde gjort, noe galt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok samme Metro-tog, (Metroen var cirka det samme som t-banen i Oslo, bare at Metroen for det meste gikk over bakken, (og ikke under bakken, som i Oslo, London og Paris), vel), som Nicole Erwin og Javier fra Spania, (som begge bodde i nabo-leiligheten, på the Forge), hjem fra forelesninger på St. Peters campus.

    Så var det sånn, at jeg gikk til butikken, (Aldi), sammen med Nicole og Javier.

    (Etter at vi hadde gått av Metro-en).

    Og da, så begynte disse, å prate om, at det var Guy Fawkes Night, (den dagen, i 2004), husker jeg.

    (Selv om Guy Fawkes, vel var mannen, bak ‘the Gunpowder Plot’.

    Og dette var vel et katolsk plott, for å sprenge, det britiske parlamentet.

    Og Javier var jo fra Spania, (og antagelig katolikk), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Sånn her kjøttdeig, (fra Aldi), viste jeg til søstera mi, i Sunderland, i 2004. (Men jeg syntes ikke, at Aldi-kjøttdeigen, smakte like bra, som norsk kjøttdeig, hvis jeg skal være ærlig. Men men)

    kjøttdeig england

    http://www.vg.no/forbruker/mat-og-drikke/mat/naa-kommer-frossen-kjoettdeigpellets/a/23317025/
    PS.

    De hadde også et veldig bra tilbud, på Coop Extra, (her på Slependen), i forrige uke.

    Nemlig fem kilo frosne kyllingvinger, til 99 kroner.

    (Noe sånt).

    Men de kyllingvingene, er ikke, som i England.

    For man må nesten slå på disse kyllingvingene, med hammer, for å få de fra hverandre.

    Mens i England, så var kylling-deler, som man kjøpte frosne, (fra Tesco, for eksempel), fryst hver for seg, (eller noe i den duren), sånn at kylling-delene, (i posen), ikke hang fast i hverandre, når man skulle ta noen kylling-deler, ut av fryseren, (for å lage middag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 35: Pia og dem dukker opp i Sunderland

    Noen dager før julaften, i 2004, så dukka Pia, Siv, Daniel og Dennis opp, på the Forge, (husker jeg).

    Daniel, (som er Pia sin sønn, med Keyton fra Somalia), er jo født sommeren 1995.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så han var vel cirka ni og et halvt år, (på den her tida), vel.

    (Noe sånt).

    Og Siv Hansen, (som er min søsters venninne, fra den tida hu var ‘byvanker’ liksom, (i Drammen), på slutten av 80-tallet), sin sønn Dennis.

    (Som jeg hadde sittet barnevakt for en gang, (på den tida, som Siv bodde, liksom like nedenfor Sofienbergparken), da.

    (Dette var vel like etter en rep-øvelse, på slutten av 90-tallet).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Han er cirka like gammel, som Daniel, vel.

    (Noe sånt).

    Og Siv bodde vel alene, (muligens i/ved Hurum), tror jeg, (på den her tida), sammen med Dennis, (som har asiatisk far, vel).

    (Noe sånt).

    Og Pia bodde jo på den her tida sammen med Negib fra Etiopia.

    (Som hu vel fortsatt bor sammen med, tror jeg).

    Og Negib skulle ikke være med, til Sunderland, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var nesten som at Pia og Siv var to alenemødre, (som reiste på ferie, sammen med ungene sine), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Pia ringte meg, (på hustelefonen i leiligheten, eller om det var på Netcom-mobilen min eller ‘Rimi Langhus-mobilen’ min), noen dager, før de skulle dukke opp, i Sunderland, da.

    Og Pia sa da det, (på telefonen), at: ‘Når vi kommer fram, så vil vi ha te, marmelade og vin’.

    (Noe sånt.

    Og det var enda flere ting og, som Pia liksom ‘bestilte’,  (av meg), da.

    Men dette har jeg glemt hva var nå.

    Men en av tingene var noe slags mat til barna, vel.

    Noe sånt).

    Så Pia var litt uhøflig da, (må man vel si).

    Siden hu liksom stilte krav, til hva jeg måtte kjøpe, av mat osv., til henne, (og følget hennes), da.

    (Men jeg vet ikke hvorfor Pia tok den tonen der.

    Og var så forlangende, liksom.

    Jeg gadd ikke å lage noe stort problem, ut av denne ‘bestillingen’ liksom, da.

    Jeg bare prøvde å finne, de tingene, som Pia hadde nevnt, på telefonen, da.

    Og klagde ikke noe på dette, da.

    Selv om jeg syntes at det hørtes rart ut, da.

    Men jeg hadde jo fått lov, å være hos Pia, på mange julaftener, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

    Så jeg syntes nesten ikke at jeg kunne nekte Pia, å besøke meg, i Sunderland, (i juleferien), da.

    Siden jeg liksom skyldte henne en del tjenester, på grunn av jeg da slapp å sitte aleine liksom, på julekveldene da, (de årene som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den dagen, som Pia og dem skulle dukke opp, på the Forge.

    Så var jeg urolig, (husker jeg).

    For de var så seine, da.

    Jeg ringte det ferjeselskapet, som hadde ferja, som søstera mi og dem dro med, fra Kristiansand.

    (Eller, jeg sjekka vel nettsiden, til ferjeselskapet, tror jeg.

    Og det ferjeselskapet må vel ha vært Color Line, tror jeg.

    Selv om jeg så det nå, (når jeg søkte med Google, nå i november 2013), at den ferjelinjen, (mellom Kristiansand og Newcastle), nå er nedlagt.

    Av en eller annen grunn).

    Og den ferja var litt forsinka, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall.

    Selv om jeg syntes at Pia og dem likevel brukte lang tid, da.

    For ferja var vel ikke så mye forsinka, liksom.

    Selv om jeg ikke husker dette helt nøyaktig nå).

    Men plutselig, så stod Pia og dem, og ringte på døra, da.

    (Noe sånt).

    Og Siv ga meg vel en klem, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hadde glemt noen bæreposer, på den Metro-stasjonen, som lå like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg måtte bli med Pia, og ta Metro-en, til Newcastle da, (for å holde henne med selskap, liksom).

    (Jeg skulle jo egentlig lese på ‘research-topics’, i denne juleferien.

    Så jeg hadde bare gitt Pia adressen, til der jeg bodde, da.

    Og forklart at det nok var enklest, å ta Metroen, fra Newcastle til Sunderland.

    Jeg regna med at Pia klarte å finne fram, i England.

    Siden hu jo hadde vært på språkreise, til Bournemouth, (sammen med blant annet Christell og Bergeråsen-Sylvia sin niese), sommeren 1988.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men Pia hadde klart å surre, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til den Metro-stasjonen, som ligger like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.

    Så kontaktet Pia noen Metro-ansatte, da.

    Og så fikk hun en eller to bæreposer, (var det vel), fra et slags hittegodskontor, (var det vel kanskje).

    (Noe sånt).

    Jeg lurer også på om Pia og jeg muligens dro innom den Burger King-restauranten, som ligger, inne på jernbanestasjonen, i Newcastle.

    Jeg mener ihvertfall å huske det, at Pia og jeg, også var innom jernbanestasjonen der, en tur.

    Men det kan også ha vært, at jeg skulle kjøpe en avis, eller noe, i en kiosk der.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde nesten ikke igjen noe av de cirka 800 pund-ene, som jeg hadde overtrukket DNB-kontoen min med, (en del uker tidligere).

    (For jeg hadde fortsatt ikke fått studielånet mitt, da.

    Selv om jeg hadde vært mer enn tre måneder, i Sunderland).

    Men Pia sa at hu kunne låne meg hundre pund, da.

    Frem til jeg fikk studielånet mitt, da.

    Og det kunne jeg nesten ikke si nei til.

    For jeg hadde rett og slett ikke igjen mer penger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk også en helflaske vodka, (av Pia og Siv), husker jeg.

    Dette var en flaske, som Pia hadde kjøpt med, på Kristiansand-Newcastle-ferja, vel.

    (Noe sånt).

    Og Pia og Siv fortalte det.

    At det hadde vært en ekkel mann, ombord på båten.

    Som hadde glant på Dennis og Daniel, (eller noe sånt).

    Og vært skikkelig pedo, da.

    (Noe sånt).

    Jeg spurte Pia og Siv, om de hadde sagt fra om dette, til noen vakter, (eller lignende), ombord på båten.

    Men det hadde de ikke gjort da, (svarte de).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Avtalen mellom Pia og meg.

    Den var egentlig sånn, at Pia og dem, skulle ringe meg, fra telefon-kiosken, ved Millfield Metro-stasjon.

    (Når de hadde kommet seg dit, fra ferja, da).

    Og så skulle jeg gå bort, og hente dem der da, liksom.

    Men Pia og dem, de ringte meg aldri, fra den telefonkiosken.

    (Av en eller annen grunn).

    Men de fant istedet fram, til den the Forge-leiligheten, som jeg bodde i, på egenhånd, da.

    (På en eller annen måte).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.