johncons

Stikkord: The Forge

  • Mer fra Høvik

    Nå gikk brannalarmen her, (midt på natta), på tidligere Thon hotel Høvik.

    (Mens jeg driver, og lager pizza.

    Men jeg hadde ikke satt inn pizzaen enda, så det var bare en tilfeldighet.

    Eller noen som prøvde, å få meg opp, i stry.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, fra 1996 til 2004.

    Og der gikk ikke brannalarmen, en eneste gang, (mens jeg bodde der), sånn som jeg husker det.

    Så man kan lure på, hva grunnen er, til at brannalarmene, går så ofte, i Vesten, for tida.

    Er det fordi, at vi har sluppet inn, for mange ‘pakkiser’?

    (Og at disse starter, falske alarmer, for å få oss vestlige, opp i stry).

    Da jeg gikk ut, av rommet mitt/leiligheten min, tidligere i kveld/natt, så gikk jeg forbi, en svær pakkis, (eller noe lignende), i gangen her.

    Men det var kanskje, noe gateteater.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Nå startet brannalarmen igjen, (cirka klokken 5), her på Narverud.

    Men denne gangen, så ‘ulte’ alarmen, kun to ganger, før den stoppet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg studerte, ved University of Sunderland.

    Så bodde jeg, på the Forge, (et boligkompleks, som var eiet, av universitetet).

    Og der, så var det sånn, at brannalarmen gikk, stort sett hver kveld, de første ukene/månedene.

    (Så de britiske student-damene, begynte å gå ut, i undertøyet.

    Antagelig fordi, at de ble så vant med, (eller lei av), å evakuere.

    Noe sånt).

    Og da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad, (noe jeg har klaget på), så hadde de også falsk brannalarm, (husker jeg).

    Og her på Narverud, har det vel vært, noe sånt, som 50 falske alarmer, siden jeg flytta hit, for snart to år siden.

    (Noe sånt).

    Så det virker som, at det har gått sport i, å ha falske alarmer, i Vesten, de siste årene.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg må også ta med om, (igjen), at røykvarslerne her, på tidligere Thon hotel Høvik, er plassert, rett over kjøkkenbenken.

    Så hvis man flytter en panne eller gryte, over til vasken.

    (For å skylle eller vaske, denne gryten/pannen).

    Så vil gryten/pannen da, befinne seg, cirka rett under røykvarsleren.

    Og jeg husker fra da røykvarslerne dukket opp, i Norge, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Da het det seg, at disse skulle henge, utenfor døra, til ‘hoved-soverommet’, i boligen.

    (Sånn som jeg husker det, fra min farmor og farfar sitt hus.

    Som jeg pleide å dra til, etter skolen, hver arbeidsdag.

    For å spise middag og for å jobbe, for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og hvis noen hadde sagt til oss, (i 1980), at på 2010-tallet, så kommer røykvarslerne, til å stå plassert, over kjøkkenbenkene.

    Da hadde vi nok ikke trodd, på det de sa, i det hele tatt, (hvis jeg skulle tippe).

    (For å si det sånn).

    Så i 1980, så ville nok folk bare, ha rista på huet, av den verdenen, som vi lever i nå.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 21

    Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.

    Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.

    I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).

    Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).

    Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).

    (Noe sånt).

    Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.

    (Noe sånt).

    Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.

    Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.

    Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.

    (Husker jeg).

    For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.

    At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.

    Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.

    Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.

    Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.

    For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).

    Men de var også store, (og faste).

    Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.

    Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).

    (Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).

    Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.

    En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

  • Mer fra Høvik

    Jeg er har litt sein døgnrytme.

    Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

    Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

    Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

    Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

    Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

    Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

    (De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

    Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

    Selv om det alltid var falsk alarm.

    Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

    Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

    Hva vet jeg).

    Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

    (Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

    Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

    Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

    Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

    Det var en skandale, vil jeg si.

    Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Høvik

    Nå gikk brannalarmen igjen, her på tidligere Thon Hotel Høvik.

    Den gikk her om dagen også, (husker jeg).

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og leide, av Rimi, (fra 1996 til 2004), så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Heller ikke da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (fra 1991 til 1996), så gikk brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Men her går brannalarmen ‘hele tida’.

    Og det gjorde den, da jeg studerte i Sunderland, (og bodde, på the Forge, også.

    Samt da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Det virker som at vi lever i ‘brannalarm-tida’, nå etter 11. september, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 9 – Kapittel 8: Edinburgh

    Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.

    Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så dro jeg, i retning, av Sunderland.

    (Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).

    Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).

    (National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).

    For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt.

    Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.

    Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).

    At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).

    Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).

    At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.

    (Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).

    Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).

    Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.

    Det var en pub, som var helt hvit.

    (Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.

    Noe sånt).

    Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).

    Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).

    Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).

    Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.

    Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.

    For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.

    Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).

    Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).

    (Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.

    (Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).

    Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.

    (Noe sånt).

    Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.

    (Etter at jeg gikk av Metro-toget).

    Noe sånt.

    Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.

    Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.

    Og da jeg kom fram, til Newcastle.

    Så gikk jeg inn, på togstasjonen.

    Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.

    Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.

    (For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:

    skrev noe på facebook i 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:

    newcastle kamp

    https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season

  • Brannalarmen har gått fem ganger

    Nå, (i ettermiddag), så har brannalarmen gått, fem ganger, her på tidligere Thon hotel Høvik.

    Det er jo som da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).

    (Hvor brannalarmen gikk, hver kveld, (må jeg si), de første ukene/månedene).

    Hva skal dette bety, lurer jeg.

    Jeg har litt sein døgnrytme, så jeg prøver egentlig å sove nå.

    Men blir vekket, hele tida, da.

    Så dette er som terror, for meg, må jeg si.

    Er dette noe ‘pakkis-greier’, eller?

    Hm.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 15: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og jeg, (var det vel), var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn.

    (Og det er mulig, at Martin sin datter Liv Kristin, også var med.

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

    Og ungene til Grete, kunne ikke fordra bestemor Ingeborg, (sånn som det virka som, for meg).

    Så det var jeg, som måtte hjelpe bestemor Ingeborg, med å ta ut asjettene osv., fra verandaen hennes, og inn på kjøkkenet, (etter at vi hadde spist, noe iskrem, eller noe i den duren), husker jeg.

    (Så det er mulig, at Grete.

    (Som noen ganger, kunne være nesten nevrotisk, vel.

    Når det gjaldt ting som, at min søster Pia, ønsket å komme på besøk, (på Løvås)).

    Ikke var med, (av en eller annen grunn).

    Det ville vel kanskje, ha blitt dårlig plass, i bilen da, (for å si det sånn).

    Selv om jeg ikke husker, bilen/bilene til Martin og dem, så utrolig bra.

    Og Risto, klarte for eksempel, å hoppe inn, både her og der, i biler, (sånn som jeg husker det).

    Så hvor de forskjellige, i denne familien satt, i en bil, kunne nok variereres, en del, hvis jeg skulle tippe.

    Så å huske noe sånt nøyaktig, (etter mer enn ti år), er ikke så lett, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, var også, på besøk, på Løvås, på 17. mai, (i 2005), var det vel.

    Og da, så var det sånn, at bestemor Ingeborg, liksom ville, gå tur med meg, (med Martin på slep vel), til et slags ‘kolle-område’, på eiendommen.

    Og da vi kom fram, til en liten grønn flekk der, (som bestemor Ingeborg, vel hadde gått til før, virka det som), så snudde hun bare, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så hva poenget var, med denne gåturen, det er ikke så lett, for meg, å si, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og bestemor Ingeborg sa også det, mens vi gikk oppover, mot det ‘kolle-området’ vel, (som lå, mellom hoved-huset og Farrisveien, (må man vel si)).

    At norsk, dansk og tysk, var det samme, (for henne).

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at vi snakket om bøker.

    Og at jeg hadde nevnt det, at jeg hadde kjøpt en Kafka-bok, (i et antikvariat), i København.

    (Eller noe i den duren).

    En bok, som jeg leste ferdig, på Løvås, vel.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke enig i det, at norsk og tysk var det samme, (som bestemor Ingeborg vel mente), for å si det sånn.

    For det er sånn, at jeg ikke forstår, så utrolig mye alltid, av tysk da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tante Ellen, (som fremdeles bodde, i Sveits, på den her tida), dukka opp, på gården, i forbindelse, med Andrea sin konfirmasjon, (var det vel).

    Og da, så dreiv jeg, og hogde ved, (eller noe sånt), på den andre sida, av bekken, vel.

    (Dette var en bekk, som kom inn, mot gårdens dyrkbare mark, (heter det vel), cirka ved den enden av Enga, som lå lengst vekk, fra hoved-huset.

    Og så rant bekken, langs den delen av Enga, som lå nærmest, Løvenskiold-skogen.

    Og etter det, så rant bekken, mellom noen jorder, (hvor det noen ganger, beitet noen hester og sauer).

    Og etter det igjen, så rant bekken, under Farrisveien vel, og så videre, ned til Tjernet.

    Noe sånt).

    Og mens jeg bodde, på Løvås, så barberte jeg meg ikke, så utrolig ofte.

    For ungene til Grete, hadde jo sine soverom, i andre etasje, i hoved-huset.

    Og i den etasjen, så lå også badet.

    Så jeg prøvde, å la ungene til Grete, være litt i fred, da.

    Så derfor, så prøvde jeg, å ikke være, så mye på badet, (den tida, som jeg bodde, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    Og da tante Ellen, fikk se meg, med skjegg.

    Så sa hun det, at: ‘Da er det ikke bare Martin, som det er noe vilt med, da’.

    (Noe sånt).

    Og tante Ellen, sa vel også, noe sånt som, (om meg, mistenker jeg), at: ‘Før så klarte han alt mulig, og nå klarer han ingenting’.

    (Noe sånt).

    Tante Ellen ga meg også, sin e-post-adressen, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og jeg husker det, at tante Ellen, også hadde en ‘gmx-epost-adresse’, sånn som hu ‘tyska’, som jeg hadde kyssa, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og e-post-adressen, (til tante Ellen), var: ‘ripsen@gmx.ch’, (sjekka jeg nå, på G-mail).

    Og jeg reagerte litt på, at tante Ellen, kalte seg ‘ripsen’, (i e-post-adressen sin), husker jeg.

    For det virka litt dumt, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men dette var visst noe morsomt da, ifølge tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Så ‘Ripsen’, kan muligens ha vært et kallenavn, som tante Ellen fikk, mens hun gikk på forsøksgym, i Oslo, (på 60-tallet), eller noe i den duren, da.

    (Siden at pikenavnet hennes, er Ribsskog, mener jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Så tenkte jeg det, at jeg kanskje burde prøve, å holde, en litt lav profil liksom, (i Norge), da.

    Og derfor, så var jeg vel bare, i butikken, en eller to ganger, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og det var i den Spar-butikken, (eller hvilken kjede det var igjen), som holdt til, i Kvelde sentrum, (mener jeg å huske).

    Hvor de hadde en butikksjef, som var litt ‘gubbete’ liksom, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For onkel Martin, dro innom denne butikken, ganske ofte, blant annet fordi, at de der hadde, en ferskvareavdeling, hvor Martin pleide, å finne, for eksempel ferdigstekte frikadeller, (eller, det kunne vel også være, for eksempel karbonader, viltkaker eller kjøttkaker), som han åt, (som snacks), før han kjørte videre da, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Og derfor, så ble det sånn, at onkel Martin, pleide å handle for meg, (på mitt Visa-kort, som jeg vel ga han koden til), husker jeg.

    Og det var sånn, at jeg hadde begynt, å røyke igjen, etter alle problemene, på Rimi Kalbakken, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), i år 2000 og 2001.

    Og Martin ville heller, at jeg skulle røyke tobakk, (og liksom gå med, en sånn tobakkspakke, på baklomma da, mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

    Og derfor, så kjøpte Martin med tobakk, (istedet for sigaretter), når han handla for meg, da.

    (Og det var vel Gul Mix, som Martin begynte å kjøpe til meg, hvis jeg husker det riktig.

    For Martin mente vel kanskje, at det var mer ‘karslig’ liksom, å røyke tobakk, (enn sigaretter), da.

    Hva vet jeg).

    Men da min søster Pia, var på et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås.

    Så ble hun sur, (husker jeg), siden at rullings-røykinga, hadde ført til, at jeg hadde fått, noe slags gul misfarging, på en del, av min høyre pekefinger, (var det vel).

    Og det likte ikke Pia da, (husker jeg).

    Og da Pia sa dette, til Martin, (mens jeg var der).

    Så klagde Martin, på Pia, (husker jeg).

    Og sa noen ‘halvkvedede viser’ liksom, (om meg, til Pia).

    Og det var, noe sånt som, at: ‘Vil du at han skal være helt ..’.

    (Noe sånt).

    Så Martin ville, at jeg skulle se litt karslig, (eller harry), ut da, (virka det som).

    Mens Pia ville, at jeg skulle se helt perfekt/feilfri ut, (som en Ken-dukke, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og sånn snakka Pia og Martin, om meg, mens jeg var der, (husker jeg).

    Så det var jo nesten som, at de lot som, at jeg ikke var der, (for å si det sånn).

    Så respekten, (til Pia og Martin), ovenfor meg, var kanskje ikke helt på topp da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mens jeg bodde, på the Forge, (hvor jeg bodde, fra september 2004 til februar 2005), i Sunderland, så var jeg fortsatt aktiv, på irc, (husker jeg). Og av en eller annen grunn, så sendte en norsk kar meg, bildene nedenfor. Og jeg selv, sendte så, (av en eller annen grunn), etterhvert disse bildene videre, til ei amerikansk dame, som jeg hadde møtt, på en eller annen irc-kanal, (husker jeg). Noe sånt

    Erik Ribsskog


    Pics from northern norway

    Erik Ribsskog Sun, Dec 5, 2004 at 1:49 AM

    Reply-To: Erik Ribsskog



    To: cherisediane@gmail.com



    4 attachments
    Gr
    78K
    Daltun.jpg
    43K
    Bolga_fly_large.jpg
    223K
    storm_p
    16K

    PS.

    Her er vedleggene:

    Gr

    Daltun

    Bolga_fly_large

    storm_p

    PS 2.

    Og på festen, til Rosario og Federica, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var to av mine ‘flat-mates’, på the Forge.

    Så var det sånn, at jeg etterhvert, gikk inn, på festen, til Federica og Rosario, (fra en mindre fest/samling, inne på rommet, til Iwo), husker jeg.

    Og på festen, til Rosario og Federica.

    Så kom jeg i prat, med ei tysk dame, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg.

    (Dette var ei høy, og ganske pen blondinne, husker jeg).

    Og hu tyske blondinna, sa vel noe sånt, (på engelsk), som at vi hadde nordlys, (‘northern light’), i Norge.

    (Noe sånt).

    Og da kom jeg på det, at jeg hadde et bilde, av nordlyset, (som han irc-karen hadde sendt meg), på PC-en min.

    Og da, så dro jeg med, hu tyske blondinna, inn på rommet mitt, (for å vise henne det bildet da), husker jeg.

    Og dette var etter, at en muslimsk kar vel, fra nabo-leiligheten muligens, også hadde vært, på rommet mitt, (husker jeg).

    (For han lurte på, noe datagreier, da.

    Dette var vel en kar, som jeg kjente, gjennom Brusk, (som var fra samme ‘home-university’, (nemlig HiO IU), som meg, og som bodde, i nabo-leiligheten, på the Forge).

    Og da, så satt det masse britiske ungdommer, i gangen, i leiligheten vår, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så jeg og hu ‘tyska’, måtte liksom gå, på noe slags ‘hinderløp’, over masse bein, (som tilhørte disse britiske ungdommene da), for å komme inn, på rommet mitt.

    Og da, så viste jeg, hu tyska, (som muligens het Dagmar, eller noe sånt), det nordlys-bildet ovenfor, da.

    Og så ‘lurte’ jeg meg til, (eller ‘tagg’ meg til), til et kyss, fra hu tyske blondinna da, (husker jeg).

    (For det var jo lørdagskveld, og jeg var rimelig full da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 2: Mer fra Løvås

    Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).

    Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).

    (Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.

    Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.

    Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).

    Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).

    For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Og hørt en god del på der, da).

    Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).

    For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).

    For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.

    Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.

    Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.

    Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).

    (Siden at jeg var i Heimevernet, osv.

    Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.

    Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.

    Noe sånt).

    Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.

    Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.

    Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).

    Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.

    Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).

    Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.

    For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.

    Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge

    Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

    Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

    Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

    Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

    Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

    (Det som het Chabrol Opera Hotel).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

    Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

    For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

    (Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

    Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

    Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

    For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

    (Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

    (På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

    Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

    Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

    Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

    Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

    Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

    Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.

    (Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

    Fra Paris.

    Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.

    (Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

    (Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

    Noe sånt).

    Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

    (Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

    Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

    For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

    Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

    Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

    Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg stod, på Asker stasjon.

    (Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

    Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

    Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

    (Eller om det var sånn, at han svarte.

    Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

    Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

    Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

    (Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).

    Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

    (Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.

    For å si det sånn).

    Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

    Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

    (For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

    Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

    For min onkel Martin og dem.

    De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

    Så jeg tenkte vel med selv.

    At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.

    Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

    Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

    (Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

    I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.

    Men Berger, er et lite sted.

    Og hvem har jeg der, liksom?

    Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

    Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

    Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

    Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).

    Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

    Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

    (For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

    Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

    For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

    De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

    (Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

    Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

    (Noe sånt).

    Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

    (At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

    Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

    For å si det sånn.

    Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

    Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

    Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

    Noe sånt).

    Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

    (Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

    Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

    Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

    Vi får se.