 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FW: Complaint about Mrs. Henderson at the Williamsons Sq. jobcenter in Liverpool
|
Monkhouse Alison JCP CLYDEBANK SOUTH AVENUE <ALISON.MONKHOUSE@jobcentreplus.gsi.gov.uk> |
Wed, May 27, 2009 at 5:00 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com Cc: Hart Colette JCP WILLIAMSON SQUARE <COLETTE.HART@jobcentreplus.gsi.gov.uk> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint about Mrs. Henderson at the Williamsons Sq. jobcenter in Liverpool
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, May 27, 2009 at 5:39 AM | |
|
To: employerdirect-vacancies@jobcentreplus.gsi.gov.uk | ||
| ||
Jeg var forresten også på et ‘review’-møte, på the Jobcenter igår.
Et 26-uker arbeidsledig review-møte.
Vanligvis, så bare viser jeg et skjema, hvor jeg har skrevet opp hvilke jobber jeg har søkt.
Men, etter at man har vært arbeidsledig 3 måneder og 6 måneder, så må man på et spesielt ‘review’-møte da.
Og det hadde jeg igår med Mrs. Henderson, på Williamsons Sq. Jobcenter, her i Liverpool.
Og da fant Mrs. Henderson ut, at grunnen til at jeg nok ikke kom på jobbintervju, det var at CV-en min var på hele 4 sider.
Og det var alt for mye.
Hvis CV-ene var på mer enn 2 sider, så ville arbeidsgiver begynne å kjede seg.
Og jeg måtte også skrive mine ‘skills’, altså ferdigheter, først i CV-en.
Før utdannelse og arbeidserfaring og slikt, lærte jeg.
Så nå, så skal jeg på møte, på the Jobcenter, neste uke.
Et ekstramøte, noe som heter ‘Connect’-møte, for å få råd angående CV-en.
Jeg tror at kanskje arbeidsgivere blir redde, hvis man har jobbet mange steder og drevet med mye.
For da kan de kanskje ikke ‘pushe’ vedkommende arbeidstager rundt, og bruke vedkommende som ‘slave’, i like stor grad.
Kan det være derfor jeg ikke kommer til jobbintervju, at firmaene ikke ønsker for kompetente medarbeidere, for da kan de ikke tulles med?
Hva vet jeg.
Men nå skal jeg ihvertfall på møte, og lære og skrive om alt jeg har drevet med, på mindre enn 2 sider, sånn at ikke arbeidsgiverne skal bli redde for meg, eller kjede seg, når de leser CV-en.
Så sånn er det.
Jeg må forresten også på nytt review-møte med Mrs. Henderson, om 4 uker.
Og Mrs. Henderson, som het Shelly, tror jeg(?)
Hun var en ganske myndig dame på min alder, tror jeg.
Kanskje i slutten av 30-årene(?)
Og jeg var litt trøtt, for jeg trodde først at jeg skulle på vanlig ‘sign on’-møte, igår.
For jeg har også vært på møte på et annet jobcenter, forrige uke, som jeg var litt forsinka på, så jeg måtte dra idag istedet, på Edge Lane jobcenter.
Og jeg måtte også på ekstra møte forrige uke på Williamssons Sq. jobcenter.
Så igår gikk jeg litt i surr, må jeg innrømme.
Så jeg dukka opp kl. 11.15 for et vanlig ‘sign on’-møte.
Men så fikk jeg høre av vakta, at jeg skulle jo være der 14.20 og prate med Mrs. Henderson, om et ’26 week review’-møte.
Og da var jeg litt trøtt på det møte, så jeg trodde møte var ferdig, for det var en del som ble gått igjennom.
Og jeg er vant til å de sign on-møtene går ganske raskt.
Så jeg reiste meg opp et par-tre ganger, for jeg trodde møte med Mrs. Henderson var ferdig.
Og da ble Mrs. Henderson så sinna på meg, at hun begynte å forklare hva hun gjorde med menn som ikke gjorde hva hun sa.
Hun begynte å bli litt truende.
Hun sa ikke helt hva hun gjorde med menn, som ikke gjorde hva hun sa.
Men noe var det.
Det var kanskje fordi jeg gjorde et poeng av det var nesten sommer nå.
Og damer er vel sånn ofte, at da blir de misunnelige, hvis en mann har fri og ikke de.
Så et råd, ikke oppsøk en dame du kjenner hvis hun er på jobb, og du har fri.
Så nå må jeg tilbake i nytt møte med Mrs. Henderson, hvis jeg ikke får meg jobb, om fire uker.
Og det gruer jeg meg litt til, for Mrs. Henderson var litt truende kanskje, må man kanskje si.
Så jeg vet ikke helt hva det her gikk ut på, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kanskje ikke synes litt synd på Mr. Henderson.
Det er mulig, selv om det kanskje ikke er min business.
Men Mrs. Henderson gikk litt langt, når hun begynte å true, og begyne å prate om hva hun gjorde med menn som ikke hørte på henne.
Det vil jeg kanskje si.
Men sånn er det kanskje i vår feministiske tidsalder, eller hva man skal kalle det.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Igår, så skulle jeg på to møter, på to forskjellige jobcentere.
Her er møteinnkallelsen til et av de møtene:
https://johncons-blogg.net/2009/05/jeg-har-blitt-kallt-inn-til-et-ekstra.html
Det første møtet, som det brevet i linken ovenfor var for, det var på et jobcenter, som var litt oppe i ‘huttaheita’, iforhold til der jeg bor.
Det var oppe i Weaverthree Road der, heter det vel.
(Edge Hill, heter det visst, stod det på brevet, så jeg når jeg sjekka).
På baksiden av en stor Tesco som lå der.
Og jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle komme meg dit.
Jeg tok en buss til London Rd. der, og gikk resten av veien.
Men det tok en god del lengre tid, enn jeg hadde trodd, for jeg måtte gå litt rundt for å finne det jobcenteret og, siden det lå litt skjult, vil jeg nesten si, bak Tesco der osv.
Så jeg kom ca. 15 minutter for sent.
Og da fikk jeg ikke lov å gå på møte, da skulle jeg få et nytt brev i posten, fikk jeg høre.
(Uten noe forklaring på hva møte gikk ut på).
Så måtte jeg gå igjen.
Så var jeg på et annet møte, på mitt lokale jobcenter, på Williamsons Sq., klokken 14 da.
Og da måtte jeg fylle ut det samme skjemaet som jeg fylte ut forrige uke igjen.
Det er sånn skjema man må fylle ut, hvis man har vært arbeidsledig i et halvt år, som jeg har vært nå.
(Hurra!).
For de hadde visst ikke mottatt det første skjemaet da.
Noe sånt.
(Eller at de ikke var fornøyd med hvordan jeg fylte det ut, for jeg var ikke helt forberedt på å fylle ut et sånn skjema, som var på 30 sider, eller noe vel, så jeg tok kanskje feil på en god del punker, siden skjemaet var på engelsk, og det var litt uoversiktelig, synes jeg, man måtte hoppe i hytt og pine, til side ditt og punkt datt.
Så sånn var det.
Men men.
Men det er jo min feil egentlig, som ikke har fått meg noe jobb.
Men det er jo nedgangstider og sånn da.
Vi får se.
Så det var to rare møter, må jeg si.
I resepsjonen, så stod mitt navn på en gul lapp, kl 14 Ribsskog, også stod det en annen klokken 9, eller noe.
Jeg tenkte igår, etter møte, var det noen som skulle tulles med, av vaktene etc?
Hvem vet.
Det var vel fler enn to som skulle på møte, på en hel dag, i et travelt jobcenter(?)
Navnene stod på en gul post-it lapp.
Så fikk jeg en rar post-it lapp, med noe koder på eller noe, fra vaktene i 1. etasje til vakten i 2. etasje.
Så det er mye rart man kan lure på.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den kvitteringa, med stempel fra the Jobcenter:
PS 2.
Nå må vi ha mer av han nederlenderen igjen, fra Team Antonsen, tenkte jeg:
Jeg var på et møte på the Jobcenter idag.
Det er sånn der, at de tre første månedene man er arbeidsledig, så skal man møte hver fjortende dag.
(For arbeidsledighetspengene utbetales hver 14. dag da).
Men etter tre måneder, så skal man plutselig begynne å møte hver uke.
Og det er greit nok det, vil jeg si.
Det kan man ikke klage på.
Men, idag så fikk jeg noe som jeg vel må si var en slags trussel.
Neste gang, eller neste gang der igjen, sa dama der, ei dame i 40-50 årene, med lyst hår.
Hun sa det nesten som en trussel.
Men jeg vet at jeg har arbeidsledighetspenger lenger enn det, til mai en gang vel.
Så jeg ‘frøys’ nesten, for jeg ville høre hva som skjedde da, etter de seks ukene.
Men da sa hun ikke noe.
Da var det visst bare tilbake til møte hver fjortende dag igjen.
Men her lå det en trussel under altså.
Det skjønte jeg, for ellers ville det ikke vært noe vits i å ha sagt den setningen for hun dama.
Og heller vel ikke noe vits å ha de ekstra møtene, etter tre måneder.
Men det som skjer da, etter at man har vært arbeidsledig i fire og en halv måned, det er vel at man blir sett på som et ‘håpløst tilfelle’, kan jeg tenke meg.
Også begynner politiet å kødde med deg.
Og setter deg inn i en jobb, som jeg jobbet i på Arvato/Microsoft, hvor de bare kødder med deg, og aldri lar deg få kontrollen tilbake igjen, selv hvis du slutter.
At du blir som en slags person uten rettigheter, når du jobber der.
Du havner i ‘the Slaughterhouse’ da.
Sånn lurer jeg på om det er, og om det var det hun dama på the Jobcenter begynte å true om, på en såkalt ‘si A men ikke B’-måte.
(Fordi hun kunne ikke si B, for det Slaughterhouse-greiene er egentlig ulovlig).
Noe sånn lurer jeg på om det er som foregår.
Så sånn er det.
Det får vel være lov å lure ihvertfall, det får man håpe.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
