Stikkord: The Mersey

Mer fra Liverpool

Jeg våkna, klokka 21 cirka, (muligens av noe bråk, fra leiligheten under), fredag kveld.

Og så satt jeg, og blogga osv., (var det vel), natt til lørdag.

Og på morgenkvisten, så tok jeg, en buss, ned til sentrum, (av Liveprool), for å gjøre, noen ærend.

Bussen gikk helt til the Pier Head, (som er elvebredden av the Mersey), og jeg skulle på et postkontor, som lå, ikke så langt unna.

Og det er mindre stress, å gå av bussen, når den er, på endeholdeplassen, (vil jeg si).

Så jeg tok bussen, helt til Mann Island, (eller the Pier Head), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Fra the Pier Head, så ser man over elva, til Birkenhead.

Og der har de, noen slags små ‘danskebåter’, (som jeg ikke kan huske, at de hadde, da jeg jobba, (for Arvato), på/ved the Pier Head, (i the Cunard-building), i 2005 og 2006), fra Stena Line.

Disse ‘danskebåtene’ går, til Belfast forresten, (mener jeg å ha lest, på nettet).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Da jeg skulle gå opp, til det nevnte postkontoret, (som ligger, i kjøpesenteret Liverpool One).

Så la jeg tilfeldigvis merke til.

At et bygg, som jeg da gikk forbi.

Var et bygg, som jeg har lest litt om, på nettet, (må det vel ha vært).

Dette bygget, var nemlig tilholdsstedet, til rederiet the White Star Line, som hadde det kjente skipet Titanic, (som de sa at ikke kunne synke, men som sank likevel, da det kræsjet, med et isfjell).

Og det kan man fortsatt se, i ‘våre dager’.

På noen slags utstillinger, som de har, i noen av vinduene.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

PS 5.

Det ble forresten til, at jeg heller gikk, en omvei, til det nevnte postkontoret.

For like ved ‘White Star Line-bygget’, så stod det, en ‘bøling’, med Liverpool-supportere/hooligans.

Og de lagde liksom, en propp, på fortauet der da, (må man vel si).

Og da jeg gikk, den nevnte omveien, så kræsja jeg nesten, med to ‘bobbier’/politifolk, som gikk i retning, av Liverpool-gjengen, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Før politifolkene innså, at det var et/flere bygg, mellom dem og Liverpool-gjengen, (sånn at de måtte gå rundt).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Etter at Titanic sank, så gikk the White Star Line konkurs.

Og Cunard overtok restene av White Star Line.

Og Cunard holdt til, i the Cunard Building, (noen titalls meter unna), hvor jeg forresten jobba, for Arvato, (i 2005 og 2006).

Og Cunard Building, (som er det ‘firkanta’ bygget, i midten på bildet nedenfor), er forresten, et mye større bygg, (enn ‘White Star Line-bygget’), vil jeg si.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

PS 8.

Da jeg endelig kom meg, til det nevnte postkontoret.

Så var det sånn, at det kun stod, ei gammal kone, (med grått/hvitt hår), i køen.

Men hu kona, dreiv og ‘kåla’, med noen varer, som stod, midt i ‘kø-stien’, (som hadde gjerder/tau rundt).

(Hu kona stod med ryggen til, resten av køen.

Og hu lagde propp liksom, da.

For å si det sånn).

Så det var ikke klart, om hu kona, skulle til kassa, (eller ikke).

Så jeg snudde bare.

For ellers, så ville det ha blitt, en episode.

Og jeg er jo en ungkar.

Så sånne pinlige episoder, er ikke det helt store, liksom.

(For å si det sånn).

Så derfor snudde jeg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Da jeg snudde, så dukka det opp, ei yngre dame.

Som skulle i kassa.

Og hu så rart på meg, (må jeg si).

Og hu ble sendt bort, til noen nye selvbetjeningskasser.

Av ei ‘Gestapo-dame’, (eller egentlig ei post-dame), som stod ‘her og der’.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Så det var vel sånn, at hu eldre kona flytta seg, da hu yngre dama dukka opp.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Etter at jeg til slutt fikk kjøpt noe strøm.

(Fordi det er vanlig i England, at man som leieboer, må kjøpe strøm, på forhånd.

Ved å lade opp en slags ‘plast-nøkkel’, (med chip), her og der).

Så dro jeg, for å klippe meg, i Matthew Street.

Dette var, hos en frisør, som heter Club Cut, vel.

(Jeg pleide å klippe meg der, en del ganger, mens jeg bodde, (noen hundre meter unna), i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i merkantil-distriktet, i Liverpool sentrum).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Ei dame, (som jeg ikke hadde sett der før), klipte meg.

Og en frisør-kar, (som snakka ‘neger-slang’ liksom, med ‘sin’ kunde), slo til foten min, (må jeg si), med en slags kost, da han skulle koste, etter sin ‘hvite neger’-kunde, (eller hva man skal si), og han kosta da også hår, rundt ‘min’ frisørstol, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Frisør-dama prata mye om fotball-kampen, (mellom Liverpool og Manchester United).

(Hu sa blant annet at Manchester United-supportere/folk, var de verste folka, i verden.

Noe sånt).

Og hu fikk et hoste-anfall, fordi at hu svelga håra mine, (sa hu, til sin kollega).

Og hu åt et drops, og pusta et par ganger sånn, at jeg fikk ånden hennes, rett i trynet, liksom.

Og hu klipte også kinnskjeggene kjempehøyt.

Sånn at jeg fikk, en skallet flekk liksom, over det venstre øret.

(Nesten som han diktator-Kim, i Nord-Korea.

For å si det sånn).

Og de har også barbert av øyenbryna mine der, en gang, (for en del år sida), uten å spørre ordentlig.

(Ei frisørdame kom bare, med noen slags ‘mumle-lyder’, må jeg si).

Så jeg tror at det blir en stund, til at jeg klipper meg der igjen, (for å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

For noen dager/uker siden, så regna det.

Og da ble TV-signalet her dårlig.

Og jeg søkte på nettet.

Og fant ut, at Argos, hadde en større antenne.

(Enn den jeg hadde fra før).

Og mens jeg var, nede i sentrum.

Så tenkte jeg, at jeg kunne jo kjøpe med, en sånn antenne.

Og da jeg søkte om dette, (på nettet), for noen dager siden.

Så hadde de en sånn antenne, på Argos, i St. Johns-senteret.

Men i dag, så var de utsolgt.

Så jeg måtte, for ‘ørtene’ gang, dra på Argos Birkenhead.

(Dit måtte jeg dra, for å kjøpe madrass.

Og for å kjøpe PC.

Siden at disse varene, var utsolgt, hos Argos-butikkene, i Liverpool sentrum.

Og det var også sånn, da jeg skulle kjøpe, et billig kjøleskap, mens jeg bodde, i Keith Court, (i Walton), hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Den Merseyrail-stasjonen, som jeg er mest vant til, å bruke, heter Moorfields.

Det er den stasjonen, som ligger nærmest Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).

Og på den stasjonen, så har jeg de siste månedene, pleid å bruke, en billett-automat, (som tar både kontanter og kort), vel.

(Så man slipper, å prate, med noen ‘klamme’ tog-folk.

For å si det sånn).

Men i dag, (lørdag), så var det ‘galehus’, på Moorfields-stasjonen, (må jeg si).

Det første jeg reagerte på.

Var at det stod, ei dame, rett opp og ned, inntil den nevnte billett-automaten.

Og det hjalp ikke, at jeg så på henne.

Hu stod der ‘åkke som’.

På demonstrativt vis, (kan man vel kanskje si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:

PS 17.

Jeg stod og venta litt, for å se, om hu ‘klamme’ dama, ville flytte seg, fra billett-automaten.

Men det skjedde ikke.

Så det ble til, at jeg prata med, ei dame, i ei ny luke der, vel.

Og jeg spurte henne, om hu solgte billetter.

Og det gjorde hu ikke, sa hu.

Jeg sa at det stod noe om ‘tickets’, over luka hennes.

Og hu sa noe ‘galehus-greier’, (må jeg si).

Og jeg spurte om automaten virka.

(For å prøve å få hu ‘sperre-dama’, til å flytte seg).

Automaten virka, men ga ikke veksel, sa dama, i ‘galehus-luka’.

Og det ble til, at jeg kjøpte en sånn billett, som automaten pleier å foreslå, (av noen tog/kiosk-folk, som man ikke ser, på bildet).

(For den automaten, viser de mest solgte billettene).

Med litt vansker.

For den billetten heter noe, som jeg pleier å glemme.

Men så pleier jeg å huske det igjen, når jeg ser den billett-typen, når automaten lister opp, de mest solgte billettene, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det dama i ‘galehus-luka’ sa.

Det var at man skulle levere billettene, hos henne, når man gikk ut av stasjonen.

(Noe sånt).

Men sånn har det aldri vært før.

Enten så ‘spiser’ korsbom-en billetten, hvis den er utgått.

Ellers så tar en ‘tog-kar’ billetten, (hvis han ‘leker’ korsbom).

Ellers så kan man beholde billetten, i tilfelle at man skal bruke den, seinere på dagen, (for eksempel).

Men at ei dame, skal sitte, i en sånn ‘galehus-luke’, på utsida, av korsbomene, (som det visst kalles).

Og si noe så rart.

Under et rosa skilt, med et rart bilde, av en gravemaskin på.

Det blir galskap, (vil jeg nesten si).

Så da jeg tok toget tilbake igjen, fra the Wirral.

Så gikk jeg av toget, på Lime Street stasjon, istedet.

En stasjon, som jeg vel aldri har gått av Merseyrail-lokaltoget på før.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

På Argos Birkenhead.

Så var det sånn, at ingen av de tre selvbetjenings-automatene virka.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Her er mer om dette:

PS 21.

Jeg har brukt Nordea-kortet mitt, flere titalls ganger, etter at jeg flytta tilbake til England, i slutten av juli, (var det vel).

Og det har aldri vært noe problem, med det.

(Sånn som jeg husker det).

Men på Argos Birkenhead, så måtte kassdama, (ei med piercing), spørre ei eldre Argos-dame, om noe.

Og jeg hørte hva hu ‘olderdama’ sa.

Og det var, at siden at kortet var ‘international’, så skulle de sjekke med kunden, om han ville ha skatten/momsen tilbake etterhvert.

(Noe sånt).

Og så spurte olderdama meg, om jeg skulle ha momsen tilbake etterhvert.

Og det måtte jeg forklare, at jeg ikke skulle ha.

Men var dette bare gateteater, (lurer jeg).

Hvorfor har jeg ikke blitt spurt om dette tidligere, når jeg har brukt Nordea-kortet.

Hm.

Og ‘piercing-dama’ ville også, at jeg skulle søke, om Argos-kort.

Og hu ga meg et kort, hvor det stod, hennes navn, (eller noe lignende).

For hu ville, at jeg skulle være med, på en kundeundersøkelse.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Etter at man har betalt, på Argos.

Så skal man sette seg ned, og vente, i fire minutter, (for eksempel).

Og så kommer en lager-arbeider, med varen, og legger den, på en disk.

(Noe sånt).

Og mens jeg ventet, så ‘klikka’ en lager-arbeider, (kunne det virke som).

Han stod i døra, (til lageret/ekspedisjonen), og glante på meg, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Da jeg endelig fikk antenna.

Så ba jeg også om å få bæreposen, (som jeg hadde bestilt, (og betalt for), av hu piercing-dama, i kassa).

Og da jeg skulle legge antenne-pakken, oppi posen.

(På vei ut av butikken).

Så viste det seg, at posen, ikke gikk an, å åpne.

Åpningen på posen, var støpt igjen.

(Noe sånt).

Og mens jeg så på posen, (mens jeg stod utafor butikken).

Så kom det en Argos-gutt, bak meg.

(En som hadde hatt lunsj-pause, kanskje).

Og han begynte å forklare om posen, da.

(Han sa vel, at man måtte klippe opp posen.

Noe sånt).

Selv om jeg ikke hadde bedt han om å gjøre det.

Så dette ble, som noe slags klam trakassering, (vil jeg si).

Og ei eldre dame, (ei med hvitt hår), som var utafor Argos.

Hu begynte også, å si noe, (til meg), etter at Argos-gutten, hadde gått inn, i Argos-butikken.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Her er mer om dette:

PS 25.

Etter å ha vært, på Argos.

Så gikk jeg inn, på Pyramids-senteret.

Og så fant jeg etterhvert Burger King, og kjøpte meg, en meny.

Ei brunette, (i 40-åra kanskje), tok på pommes frites min, med hånda, da hu la pommes frites-‘konvolutten’, oppå brettet mitt.

Så det var rimelig uhygienisk, (må jeg si).

(Siden at hu vel også, tok på vekslepenger osv., innimellom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Etter at jeg kom hjem, så sov jeg, i en del timer.

Før jeg ble vekket, på grunn av høy prating, i leiligheten under, ‘som vanlig’.

(Noe sånt).

Og så gikk jeg etterhvert, til Tesco Superstore Old Swan.

Og der hadde de kjempemange bur.

Og kjempemange ansatte.

Inne i butikken.

Det var ikke sånn, at de kun hadde, bura de jobbet med, i butikken.

Neida, de har visst ikke lager der.

For butikken var full av bur.

Og butikk-folka, var ikke flinke, til å organisere seg og ‘rotet’ sitt, (vil jeg si).

Så det ble sånn, at det tok mye lenger tid, (enn vanlig), å handle.

På grunn av, dette nevnte rotet, da.

(For å si det sånn).

For jeg var der, litt etter klokka 23.

Og da er det natta, liksom.

Og å da begynne å chatte, med disse uorganiserte vare-stablerne.

For å få de, til å flytte seg vekk.

Ettersom at de nesten, som en regel, stod akkurat der, hvor den varen, som var, på handlelista mi stod.

Det ble, som noe, som ikke fristet da, for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

PS 28.

Da jeg endelig var ferdig, med å finne Pepsi, osv.

(Noe som tok lang tid.

Siden at en gubbe, stabla varer, (og var uorganisert), akkurat der hvor Pepsi-boksene stod).

Så gikk jeg til kassa.

Klokka var da 23.40.

(For de ropte over høytaler-anlegget, at klokka var 23.45.

Og da så jeg på mobilen min, og klokka var 23.40.

Og de ropte også, at alle kunder måtte gå, mot kassene.

Noe sånt.

Og da stod jeg allerede, i kassa.

Men makan til mas, da).

Og like før de ropte, at klokka var 23.45.

Så stod jeg, og telte bæreposer.

Og bæreposer har de kun, like etter inngangen, til avdelingen for selvbetjeningskasser.

(De pleide å ha, en bærepose-hylle, i denne butikken, for noen uker siden.

Men sist jeg var der, så hadde byttet ut de ‘ny-vanlige’ posene sine, med noen kjempedyre bæreposer for barn som har bursdag, eller noe lignende).

Og da jeg gikk inn der, (til avdelingen for selvbetjeningskasser), så så jeg kun ei Tesco-dame.

Men ei Tesco-dame #2, dukka opp, fra bak en kunde, (eller noe lignende).

Og begynte å skyve, på handlevogna mi, (mens jeg fant meg bæreposer).

Og det syntes jeg, at var ubehagelig.

Hva var det som hasta sånn.

Kunne hu ikke ha venta, (de få sekundene), til jeg var ferdig, liksom.

(Istedet for å lage, en episode).

For jeg var jo på vei mot en selvbetjeningskasse for handlevogner.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

Jeg begynte så, å scanne varer.

Og selvbetjeningskassa fikk ‘mensen’, liksom.

Av seks-pakningen med Pepsi-bokser.

(Kunne det virke som).

Disse kassene sliter litt, (noen ganger), med bæreposer, og andre ting, som veier lite, (er mitt inntrykk).

(Derfor scanner jeg bæreposene til slutt).

Men Pepsi-boksene veier jo, cirka to kilo.

Så at selvbetjeningskassa skulle få ‘mensen’, av de boksene, da.

Da mistenkte jeg nesten, at hu som skøyv på handlevogna mi, skulle forbi meg, (og bort til en PC), for å trykke, på en slags ‘mensen-knapp’, (eller lignende).

Og at det var det som skjedde.

(Noe sånt).

Og Tesco-damene lot som at de ikke forstod, at noe var galt.

Så jeg måtte liksom begynne, å se/rope, på de, da.

(Noe jeg).

Og så klagde jeg på, at noe var galt, med maskinen.

Og Tesco-dama sa liksom bare ‘sånn’.

(Etter å ha scannet, en ‘fikse-strekkode’).

Men hu gjorde ikke som Sainsbury’s har forklart meg.

At hu skulle: ‘Explain the interaction’.

Altså forklare hva som foregikk.

Men likevel, så forventet hu visst, at jeg skulle både takke og hylle henne, liksom.

(Kunne det virke som).

Så dette var, som noe bakvendt-land, (eller noe lignende), vil jeg nesten si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Her er mer om dette:

PS 31.

Enda mer om dette:

PS 32.

Det er også sånn, at sist jeg bodde, i England.

(Fra 2005 til 2014).

Så hadde jeg som regel dårlig råd.

Og jeg pleide å kjøpe for eksempel Tesco sin shower-gel, til cirka 30 pence, (altså cirka tre kroner).

Men den varen klarer jeg ikke å finne lenger, på Tesco.

Så den har de visst slutta med.

(Hvis ikke de gjemmer den dusjsåpa veldig bra, da.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Her kan man se, den billetten jeg kjøpte, for å komme meg, til og fra Argos Birkenhead:

15. oktober 2017
Min Bok 10 – Kapittel 41

Det var jo sånn, på Arvato.

At rundt oss, (på den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen).

Så satt det briter, på ‘alle kanter’, (nesten til alle tider), liksom.

Og en gang, så hadde noen av disse britene.

(Det kan muligens ha vært Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon Prix Team Leader, (var han vel), Chris Baines).

Med seg, en transistorradio, (på jobb), husker jeg.

Dette var, på den tida, som jeg liksom, hadde fast plass, helt inntil, et vindu, (i andre etasje, i Cunard-bygningen), ut mot Mersey-elven.

(Dette var vel våren/sommeren 2006.

Noe sånt).

Og på radioen, så var det noe om, at de skulle bruke, en ‘nuclear submarine’, (altså en atomubåt), for å lete etter noe, i the Mersey, (den dagen).

(Noe sånt).

Så jeg husker, at jeg satt, (den dagen), og så en del, ut av vinduet, da.

For det dreiv og kjørte, en sånn, (litt gammeldags vel), atomubåt rundt, utafor vinduet ‘mitt’, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon-Prix Team Leader Chris Baines, kledde seg, ganske likt, (på jobb), husker jeg.

For jeg husker, (fra høsten 2006, var det vel), at en fredag, (var det vel antagelig), så gikk Aidan Tippins kledd, i en Beatles-t-skjorte.

Og Chris Baines, gikk den samme dagen, (var det vel), kledd i en Led Zeppelin-t-skjorte, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Senior Team Leader Aidan Tippins, så forresten ikke ut, som en forretningsmann, (må man vel si).

Han hadde tjukt, mørkt/svart hår.

Og håret var lenger, enn en forretningmann, ville ønsket, å ha det, (må man vel si).

Og i tillegg, så hadde Aidan Tippins, et svart ‘smultring-skjegg’, da.

Så han så vel ut, som en rockemusiker kanskje, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I tida etter, at jeg slutta, på Arvato.

(Noe jeg gjorde, i november/desember 2006).

Så søkte jeg litt, på nettet, (om forskjellige ting), mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum).

Og da fant jeg ut, at Aidan Tippins, også var rockemusiker faktisk, (i et Liverpool-band).

Og det stod også, i Liverpool Echo, (var det vel), at Osama Bin Landen sin sønn, hadde bodd, i Chesire, (som er ‘nabo-fylket’ til Merseyside, som er ‘fylket’, hvor Liverpool ligger).

Og det var også, et bilde, av Bin Laden sin sønn, (i avisen), husker jeg.

Og Bin Laden sin sønn, lignet såpass mye, på Aidan Tippins, (husker jeg, at jeg syntes).

At jeg lurte litt på, om Aidan Tippins, faktisk var, Bin Laden sin sønn, (som hadde brukt, et dekknavn, på jobb, Arvato da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Aidan Tippins:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.html

PS 2.

Aidan Tippins har vel også, en litt spesiell Facebook-side:

https://www.facebook.com/aidan.tippins?fref=ts

PS 3.

Aidan Tippins spiller gitar, i bandet Seer:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.html

PS 4.

Her er mer om Liverpool-bandet Seer:

https://www.facebook.com/Seer-133390113355701/

PS 5.

Her er mer om Bin Ladens sønn, som var gift med ei fra Chesire, (som er ‘nabo-fylket’, til Merseyside, som er ‘fylket’, som Liverpool ligger i):

http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/merseyside/6292072.stm

PS 6.

Og enda mer om Aidan Tippins:

https://www.facebook.com/margaret.tippins?fref=ufi

PS 7.

Det var også sånn, at en gang, etter at jeg begynte, med arbeidssaken min, (på Arvato).

(En arbeidssak, som jeg begynte med, i november 2006, var det vel).

Så hadde jeg et møte, med Aidan Tippins og Chris Baines, (var det vel).

Og det møtet, hadde vi, i et møterom, (som Arvato hadde), i tredje eller fjerde etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

(Hvis ikke dette var, et møte, med Aidan Tippins.

I forbindelse med, at jeg hadde søkt, på en Team Leader-jobb, på MSPA/den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringa.

Hm).

Så Arvato hadde ikke bare lokaler, i andre og femte etasje, (i Cunard-bygningen), da.

De hadde også noen møterom osv., i tredje etasje da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg lurer også på.

Om mora til Aidan Tippins, (fra Facebook-sida, i PS 6).

Kan ha vært, hu kantine/vaske-dama, på Arvato.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Som ga meg en sånn ‘mince-julekake’ osv., før jul, i 2005.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg lurer på, om det her, er Chris Baines, (fra Arvato):

3. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 36

Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.

Noen uker/måneder ut, i 2006.

Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).

(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).

For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: ‘Er hun ikke søt’, (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.

(Mens hu Emelie Wallin, liksom ‘surra’ rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.

Må man vel si).

Så da lurte jeg på, om denne skotske ‘hval-formede’ dama, brukte hu svenske ‘tenårings/skuespillerinne-blondinna’ Emelie Wallin, som en slags ‘slave’, eller noe sånt.

Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.

(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den ‘hemmelige’ døra, ned til branntrappa.

Var det vel).

Og etter dette.

Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom ‘surre’ litt, bort til meg og.

(Må man vel si).

Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.

(Husker jeg).

På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).

Og det første, av disse spillene, var et slags ‘Tetris-aktig’ spill, vel.

(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags ‘Tetris-aktige’ brikker, da.

Noe sånt).

Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.

Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.

(Noe sånt).

Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.

Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.

(Noe sånt).

Og da ble det til, at jeg spilte, disse ‘Emelie Wallin-spillene’, en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.

For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).

Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).

Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.

Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).

Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.

For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).

(Siden at jeg hadde, så høy husleie).

Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.

(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.

(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).

Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.

Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).

Og så fikk Vivian Steinsland, hu ‘kopi-dama’, (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.

(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).

Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at det ble ‘rarere og rarere’, (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.

Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.

Blant annet, så var det sånn, at vi ‘agentene’, (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss ‘vanlige’ ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).

Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.

Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.

(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: ‘Overflow’.

Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).

Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).

(Med unntak av et par-tre nettsteder.

Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Mens før Arvato MSPA, også fikk, en ‘søster-avdeling’, i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).

Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.

Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.

(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).

Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).

Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).

(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.

Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.

Noe sånt.

Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.

Noe sånt).

Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.

Til jeg sluttet der.

(For å si det sånn).

Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.

Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.

(Noe sånt).

Og til slutt, så var det nesten, som noe ‘konsentrasjonsleir-aktig’ liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.

(Noe sånt).

Ihvertfall for de norske ‘agentene’, (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).

(For å si det sånn).

Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).

Og det var vel bare meg, (av de ‘vanlige’ ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).

(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).

Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.

(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.

Noe sånt).

Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.

På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.

(Noe sånt).

For det var så strengt der, (sa Ane Eide).

For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).

Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Ane Eide:

PS 2.

Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.

At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom ‘svirra rundt’, hu Ane Eide.

(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).

Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).

For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.

Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.

Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å ‘svirre rundt’, sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.

Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.

Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss ‘agentene’, om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.

(Noe sånt).

Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).

Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: ‘You surprise me’.

(Noe sånt).

Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: ‘I only eat Finnish chocolate’.

(Noe sånt).

Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).

(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.

Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).

Men det er mulig, at jeg husker feil.

For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041

PS 5.

For å ta med mer om dette.

Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.

Og dette kommer visst av det germanske ordet: ‘Walhaz’.

Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.

Så steder og etternavn, som heter noe på ‘Wal’, er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.

(Noe sånt).

Så man muligens si, at dette ‘Wal’, er et slags ‘slave-navn’, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere

PS 7.

For hester, så har man jo også noe som heter: ‘Vallak’, (husker jeg).

Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.

Så dette ‘Wal’, betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

29. juni 2016
Min Bok 9 – Kapittel 16: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås V

Den første dagen, på Arvato.

(Dette var, mens jeg fortsatt bodde, på International Inn).

Så ble jeg sittende, ved siden av Marianne Høksaas, som lærte meg opp, i å svare samtaler, (når folk ringte inn, (fra hele Norden), for å aktivere Microsoft-programmer).

Marianne Høksaas, var ei flott blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene, fra Sørlandet.

Hu hadde studert, i Liverpool, (og hadde hatt mye konflikter, med universitetet sitt, sånn som jeg forstod det).

Men etter studiene, så hadde hu jobbet heltid, (en stund), for Arvato, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas, satt på min venstre side, (var det vel).

Og på min høyre side, så satt hu svensk-amerikanske, (er hu vel), Katarina Murie.

Og Katarina Murie, var ei flott brunette, (selv om hu var helt flatbrysta, (må man vel si), sammenlignet med Marianne Høksaas, (som var rimelig brystfager, (sånn som jeg husker det), for å si det sånn)), i begynnelsen av 20-åra.

(Noe sånt).

Så det, (å jobbe, for Arvato), var jo, (ihvertfall den første dagen), som å jobbe, i et horehus.

(Noe sånt).

Eller i et spise/pause-rom, for flyvertinner.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie visste meg, at hu hadde, en slags perm, (som muligens var gul), der.

(Noe sånt).

Og da sa Marianne Høksaas det, at Katarina alltid skrøyt, av brødrene sine.

(Noe sånt).

For Katarina Murie, hadde fire brødre da, (var det vel).

Og på permen sin, så hadde hu et bilde, av disse brødrene da, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Men hvorfor Katarina Murie, visste meg, denne permen.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie fortalte meg også en gang det, at hu hadde kjøpt seg, sine egne høretelefoner, (eller ‘head-sett’), for å bruke, på jobben, (husker jeg).

Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu ville ha sitt eget head-sett, (istedet for å bruke Arvato sine).

Så svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter en stund, så skulle Marinne Høksaas og Katarina Murie hjem.

Og Marianne Høksaas sa/klagde, (mener jeg at jeg overhørte), til den engelse lederen, (det var vel han med ‘pubertets-barten’).

At jeg ikke så ned, i ‘rørlegger-sprekken’ hennes, noe særlig mye, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg også, skulle gå hjem.

Så måtte jeg sitte sammen, med ei Tone, fra Trøndelag, en stund, (husker jeg).

Hu Tone, var også, i begynnelsen av 20-åra.

Og hu var også blond, (som Marianne Høksaas).

(Selv om hu var litt lavere, (og litt mer stille), enn Marianne Høksaas da, må man vel si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), lå rett ved, the Mersey.

Så var det sånn, at ‘alle’, skulle samme vei, etter jobb.

(Noe sånt).

Og en gang, som jeg gikk, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobb), sammen med blant annet hu Tone, (fra Trøndelag).

Så fortalte hu meg det, at et sted, (ikke så langt, utafor Liverpool).

Så pleide mange tusen mennesker, å møtes, for å danse techno-dans, (utendørs vel), hele natta.

(Noe sånt).

Men hvorfor hu Tone, fortalte meg det.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De norske Arvato-damene, (det var muligens hu Tone, fra Trøndelag), spurte meg også, (en av de første dagene, som jeg jobbet der), om jeg likte, et band, som het McFly.

(Noe sånt).

Men da måtte jeg innrømme, at jeg ikke hadde hørt, om det bandet.

Og da sa vel Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas spurte meg, (en av de første dagene, som jeg jobbet der).

Om jeg visste, hva kjøttdeig het, på engelsk.

Og da svarte jeg: ‘Nei’, (må jeg innrømme).

For jeg ville ikke, at de damene, som jobba, på Arvato, skulle synes, at jeg var homo, (eller noe i den duren).

(For det var så mange rare spørsmål der.

De spurte om jeg likte McFly, (som noen sa, at var et boyband, vel).

Og Katarina Murie, visste meg jo, et bilde, av sine brødre.

Og Marianne Høksaas syntes visst ikke, at jeg så nok på henne, (hvis jeg forstod, det hu sa, (den første dagen), til den engelske lederen der, riktig).

Og jeg hadde jo laget, retten chilli con carne, (en rett som jeg ble tipset om, (i sin tid), av min Rimi-kollega Leif Jørgensen, da han var assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia), en del, da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

Og jeg viste jo, min søster Pia, at de hadde en sånn spesiell frossen-kjøttdeig, på Aldi, (i Sunderland), som man ikke behøvde, å tine, (før man stekte den).

(Siden at den kjøttdeigen, var fryst, på en spesiell måte, da).

Da hu besøkte meg, (sammen med sin sønn, sin venninne og hennes sønn), i jule/nyttårs-ferien, i 2004.

Så jeg visste jo egentlig, at kjøttdeig heter: ‘Mince’, (eller: ‘Minced Meat’), på engelsk.

For å si det sånn).

Og da, (etter at jeg sa, at jeg _ikke_ visste, hva kjøttdeig het, på engelsk).

Så sa Marianne Høksaas, (var det vel), at det var: ‘Bra’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første dagen, (på Arvato), så gikk jeg vel antagelig, i en tennis-skjorte, (som var sånn, at det så ut som, at man hadde, en t-skjorte under), som jeg hadde kjøpt, i en butikk-kjede, som het Burton.

(Noe sånt).

Men han engelske lederen, (med ‘pubertetsbarten’), hadde forklart, at de hadde, en: ‘Dress-code’ der.

(Altså en kles-kode).

Så tennis-skjorter, var ikke ‘kosher’, (på hverdager), da.

(For å si det sånn).

Men jeg hadde blitt tipset, av en drosjesjåfør, (på vei hjem, fra Goodison, etter omvisningen der, (den andre dagen, i Liverpool), var det vel), at det fantes, en bra kles-butikk, (i byen), som het Slaters.

(Noe sånt).

Så jeg gikk dit, og kjøpte, en kortermet lyseblå skjorte, og en svart, (eller om det var grå), dress-bukse, da.

(Noe sånt).

Men hvordan jeg fikk råd til det, det skjønner jeg nesten ikke.

Men det var vel antagelig sånn, at jeg da nettopp, hadde fått de pengene, som min søster Pia, hadde insistert på, å oppbevare, for meg, noen uker/måneder tidligere, på Løvås.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Arvato, så jobba vi også, på noen lørdager og søndager.

(Men ikke _hver_ lørdag og søndag.

Det var en ny vaktliste, hver måned, hvor det stod, hvilke vakter, som man skulle jobbe, da.

Noe sånt).

Og på de dagene, (lørdagene og søndagene), så kunne man kle seg, som på jobb, i Norge liksom, (for å si det sånn).

(Man kunne gå i olabukse og t-skjorte, for eksempel, da).

Men på hverdager, så var det: ‘Business-wear’, (som de vel kalte det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men for å gjøre kaoset komplett, (må man vel nesten si).

Så hadde de også, (på Arvato), noe som het: ‘Dress-down Friday’.

Og det betydde, at på fredager, så skulle man kle seg, nesten som i Norge, da.

(Noe sånt).

Man kunne ha olabukse, (for eksempel).

Men da skulle det være, en olabukse, som var uten hull, (for eksempel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette, med ‘Dress-down Friday’.

Det var noe, som de ikke hadde hatt, så lenge, (i England), fikk jeg inntrykk av.

Så dette, var kanskje, noe ‘New Age’-greier, (for å si det sånn), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Det her er hu ‘Trønder-Tone’, som hadde ansvaret, for å lære meg opp, på Arvato, (etter at Marianne Høksaas, hadde gått hjem, for dagen):

https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7

PS 2.

Tone Blomli Johnsen har fortsatt Katarina Murie og Jill Hjälte, (to svenske brunetter, fra Arvato), på vennelista si, på Facebook:

https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7/friends?pnref=lhc

PS 3.

Hu Jill Hjälte, (fra PS-et ovenfor), var Team Leader, på Arvato, (da jeg begynte der, høsten 2005).

Men hu oppførte seg, rimelig rart, (må man vel si).

For hu hadde den uvanen, (eller hva man skal kalle det), at hu noen ganger, pleide å kile meg, på sidene, når jeg satt, og svarte telefoner, (for Arvato/Microsoft).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er et eksempel, på den kleskoden, som var, på Arvato.

(Som jeg ble forklart om, av han britiske lederen, (med ‘pubertetsbart’), den første dagen min der).

I min stilling, så behøvde jeg ikke, å ha på meg slips, på ‘business days’, (altså mandag til torsdag/fredag), men det holdt, med en skjorte og dressbukse.

(Sånn som jeg forstod, han nevnte britiske lederen).

Jeg hadde jo ikke så mye penger, mens jeg bodde, i England.

Så den lyseblå skjorta, (som jeg kjøpte, den dagen som jeg begynte, på Arvato, vel).

Den brukte jeg, hver mandag til torsdag, i flere måneder, vel.

Og det var det ingen, som klagde på.

Det var jo sånn, at siden at politiet, (både i England og Norge), svek meg.

Så hadde jeg liksom ikke, så mye beskyttelse, mot kriminelle, osv.

(Eller hva man skal si).

Og jeg bodde, i et ‘shared house’, i Walton, hvor folk, (som Melissa M’Betsa), røyka hasj, osv.

Så jeg lata liksom som, at jeg var, en sånn fyr, som bare satt og drakk øl og sånn da, om kveldene.

(Sånn hadde det cirka vært, på Løvås).

Og jeg turte ikke, å bruke PC-en, til hu Taru Olaja, (som hadde hatt rommet mitt før meg), så mye.

(For å skrive, til norske myndigheter, (om dette, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv)).

I tilfelle, at den PC-en, var overvåket, på en eller annen måte.

(Som jeg vet at går an.

For jeg husker, at Tosh, (fra #blablabla), var ekspert på sånt, blant annet).

Så derfor, så gikk det en del penger, til øl, (fra the Off Licence, (altså øl-butikken)), på hjørnet, da.

(For å si det sånn).

Og jeg ville også etterhvert ha meg, min egen laptop, (for å kunne varlse, på den måten, som jeg nevnte ovenfor).

Så jeg hadde ikke så mye penger, til klær da, (for å si det sånn).

Men da min grandonkel Otto Bergstø døde, (rundt årskiftet 2005/2006, var det vel).

Så arvet jeg, cirka 50.000 NOK, (siden at min far, ikke ville arve sine onkler, av en eller annen grunn).

Og da kjøpte jeg meg, tre kortermede skjorter til, (på Slaters), husker jeg.

Det var en hvit, en svart og en blå skjorte, (husker jeg).

Så da kunne jeg variere klærna litt også, etterhvert.

(Det var vel våren 2006, at jeg kjøpte, de nye skjortene).

Og dressbuksa, (fra Slaters), den gikk noen ganger opp, i sømmene.

(Muligens fordi, at jeg etterhvert, (det var vel, på begynnelsen, av 2006), begynte å trene, (på Lifestyles Gym, i Milenium Building, i Victoria street, i Liverpool sentrum)).

Så jeg dro tilbake, til klesbutikken Slaters, (i Liverpool sentrum), en del ganger, for å kjøpe fler dressbukser, da.

(En gang, så måtte jeg bytte ut, den nye buksa, nesten med en gang, sånn som jeg husker det.

Siden at sømmene hadde dårlig kvalitet da, (var det vel), sånn som jeg husker det.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

PS 6.

I 2006, (var det vel), så begynte det etterhvert, en somalisk fyr, (var han vel), på produktaktiveringa.

Og han gikk alltid, i dressbukse, dressjakke, skjorte og slips.

(Sånn som jeg husker det).

Og han hadde vel samme stilling, (nemlig Contact Centre Representative), som meg.

(Sånn som jeg forstod det).

Så han bomma, på kleskoden da, (må man vel si).

Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ hadde fått, en ny, (og hemmelig), kleskode der, da.

Hm.

Det var sånn, at de nye Team Leader-ne, (Line Slettvold, var det vel), etterhvert begynte å ‘mase’ om, at damene som jobba der, ikke fikk lov til, å gå på jobb, i for utringede klær osv., da.

Men om det liksom var, en ny kleskode, for damene.

Det var det vel, antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

Det var vel heller, antagelig sånn, at hu Line Slettvold, (eller om det var Vivian Steinsland), av en eller annen grunn, terpet på, hva ‘business-ware’-kleskoden, for damene, var.

(Noe sånt).

Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ fikk, en ny, (og hemmelig), ‘pakkis-kleskode’, (eller hva man skal kalle det), på produktaktiveringa.

(Etter at han somalieren, (som vel svarte svenske samtaler), begynte der.

For han fulgte egentlig, kleskoden for direktørene der, (vil jeg si).

Noe sånt).

Hva vet jeg

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Grunnen til, at vi ‘call-centre-folka’, måtte kle oss, som forretningsfolk.

(Noe som jeg ikke behøvde, å gjøre.

Da jeg hadde, en ekstrajobb, som telefonselger, (i et call-centre, i Dronningens gate, (var det vel), i Oslo sentrum), for Norsk Idrettshjelp, på midten, av 90-tallet).

Det var fordi, (fikk vi opplyst, sånn som jeg husker det).

At Arvato, noen ganger, hadde nye kunder, på besøk/omvisning.

(Kunder som Microsoft, E-bay, ‘3’, Carphone Warehouse, Bon Prix og East Riding of Yorkshire Council.

Kunder som vurderte, om de ville ‘out-source’, sin kundeservice, til Arvato, da.

For å si det sånn).

Og derfor, så ønsket Arvato, at vi som jobbet, i deres lokaler, skulle se representative ut, da.

(Noe sånt).

Så derfor, så kunne man kle seg ‘casual’ liksom, i helgene.

(Men ikke på hverdagene, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg tørr ikke å si, helt sikkert, at han somalieren/afrikaneren, som jeg skrev om, i PS 6, pleide å gå, med slips, forresten.

(For jeg hadde aldri, noe med han, å gjøre.

Sånn som jeg husker det).

Men han pleide ihvertfall ‘alltid’, å gå, med dressjakke, (på jobb), sånn som jeg husker det.

Men det kan kanskje ha vært, (tenker jeg nå).

Fordi at han var, fra Afrika.

Og at han kanskje syntes, at de ble litt vel kaldt for han, i Nord-England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

24. mars 2016
Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så prøvde jeg en gang, å døyve hjemlengselen litt, ved å dra, på en dagstur, til den gamle ‘norske’ vikinghavnen Meols, på the Wirral, (på den andre siden, av the Mersey). Og der, så fortalte en av de ‘innfødte’ meg, at det fantes en pub, (ved navn Railway Inn), på stedet, hvor de hadde, et lignende problem. For det lå visstnok, et slags ‘vikingskip’, under den puben, da. Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1562690/UKs-first-Viking-ship-found-under-pub-car-park.html

17. mars 2016

Jeg sendte en ny e-post til min søster Pia Ribsskog

Gmail – Mer om Meme

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mer om Meme

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Jan 19, 2011 at 8:34 PM

To:

pia@nfunorge.org

Cc:

post.vestfold@politiet.no

Bcc:

hv-02.kontakt@mil.no, Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>, larvik.tingrett@domstol.no, agder.lagmannsrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>

Dessuten Pia,

du som er kommunist, hadde jeg nær sagt.

Du har ihvertfall et sånt kommunist-nettverk, eller new age-nettverk, eller hva det er.

Og du har jo også vært mye på Kongsgården, på Bygdøy, du pleide å gå dit, for du kjente noen gutter der, den første tida du bodde i Oslo, husker jeg du sa.

Så du kjenner sikkert noen ute på Bygdøy, som kan få Vikingskipmuseet, til å hjelpe meg å grave opp et vikingskip, som jeg har funnet i England.

Det er lengre enn den havseileren, som faren vår lagde på 80-tallet, hvis du husker den.

Ihvertfall er det cirka like langt.

Og det er klinkebygget da, så det er norrønt/norsk da.

Det ligger under en pub, på the Wirral, på landsbygda, på den andre siden av the Mersey, hvor jeg pleier å dra, hvis jeg trenger frisk luft.

Og det er vikinghavn, som heter Meols, hvor norske vikinger, mye de som først bodde i Dublin, pleide å være.

Men britene skjønner seg ikke på vikingskip, og jeg har vært på vikingkonferanse her, og prata om det skipet, foran hundre briter cirka.

Eller, jeg satt i salen da.

For en brite jeg traff i Meols, fortalte meg om det vikingskipet da, som ligger under leire.

Det trengs kunnskap om hvordan det skipet skal males, for at det skal holde seg, for britene tror at det vil bli ødelagt, med en gang det graves opp.

Men i Norge så finnes det jo mange vikingskip i museer, så det er bare tull det britene sier, sånn som jeg kan forstå det.

Det trengs også folk til å grave opp skipet da.

(Men det kan også britene gjøre, hvis de får midler).

Så jeg trenger hjelp fra vikingskipmuseet, tror jeg.

Det kan også være snakk om å bygge et ganske lite vikingmuseum uti Meols der og, hvis jeg får tak i støtte.

For jeg har prata med noen som jobber på den puben da, og synes at vikingskip er artig da.

Spesielt nå som jeg har skjønt at jeg er etter Odin og Balder og Frigg osv.

På forhånd takk for svar!

Beklager at det blir mange e-poster.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/1/19
Subject: Fwd: Mer om Meme
To: pia@nfunorge.org

Hei,

jeg driver jo også med slektsforskning osv., og også siden jeg bor i England.

Så må jeg nesten spørre deg Pia, hvor var mamma au-pair i England.

Vet du det?

Eventuelt hos hvem og når?

Jeg har jo bodd her i England, i 5-6 år nå, så jeg burde kanskje finne ut hvor muttern bodde, da hun var her i England.

Sorry at det blir mange e-poster!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/1/19
Subject: Fwd: Mer om Meme

To: post.vestfold@politiet.no
Cc: hv-02.kontakt@mil.no, Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>, larvik.tingrett@domstol.no, agder.lagmannsrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/1/19
Subject: Fwd: Mer om Meme

To: Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

Sorry jeg sendte det feil.

Får så mye mail-bombing her.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/1/19

Subject: Fwd: Mer om Meme

To: post.nord-trondelag@politiet.no

Hei Pia,

Sothebys gir gratis verdi-bedømmelse av antikviteter, etter fotografier:

http://www.sothebys.co.uk/about/contact/estimate_form.pdf

Det er vel dumt å selge sånne gamle ting.

Men kanskje vi kan selge noe av det?

Hun i gullrammen er jo etter Odin og Plantagenet og de gamle danske konger.

Så det bildet kunne jeg godt tenke meg å hatt, som bor i England, hvor jo Plantagenet var konger.

Men men.

Men kan dere ikke gjøre det ordentlig da?

Jeg leste om barokken på Wikipedia, og det er jo 1600-1700-tallet:

http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken

Så de møblene må vel være verdt en formue.

Mange av maleriene ser fine ut for meg og, et av Høyriis vel, og den hesten, og de med blomster på svart bakgrunn, fra Højriis, og det hjørneskapet.

Dette er nok verdt en formue.

Slutt å være som djeveldyrkere/illuminister nå da.

Jeg har lest at Maren Gjedde, bestemor Ingeborgs oldemor, var etter Charlotte von Geldern, etter Simon von Geldern?, jødisk-aktig mystiker?

Det er vel ikke noe heksekunst dette Pia?

Dere får gjøre det ordentlig med arven nå.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/1/19
Subject: Re: Mer om Meme

To: Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

Hei Pia,

Martin har jo uføre-trygdet, grunnet psykiske problemer, har du sagt til meg.

Også tar du han med på sånne ting.

Og han er ikke normal i huet, hvis han tror han har rett på arv etter mora vår.

Tror Martin at han er Karens sønn?

Det er jo helt på trynet.

Jeg har lurt på hvordan sinnsykdom mamma hadde, og har prøvd å få sykehuset i Tønsberg, til å sende journal, men de sier jeg må bevise hvem som var hennes nærmeste, av oss søskene.

Noe rart synes jeg.

Jeg synes også at mora vår så veldig fæl ut da hun døde.

Hvordan hadde bestemor Ingeborg fått ødelagt det runde bordet, (i barokk), som du ba meg sette på igjen, til tante Ellens 50 årsdag, i Nevlunghavn, som var i 2001?

Jeg er ikke sikker på om jeg vil la arveoppgjøret etter bestemor Ingeborg, gå gjennom deg.

Du er som en kriminell, synes jeg.

Hvor holder tante Ellen til nå?

Pia, du sa du ville ordne med gjelden min, i påsken 2005.

Jeg flyktet til England, på 35 års dagen min, 25. juli 2005.

Hvorfor brukte du så lang tid på å sende brev om fullmakt?

Det virker veldig rart for meg.

Jeg må si at det virker sannsynlig for meg, at du lyver, og dikter opp røverhistorier.

Er det han i Fremskrittspartiet med lapp foran øyet, som får deg til å gjøre alt dette fæle.

Jeg skrev e-post til han, og han sa at du ikke har jobbet i Tussebo Barnehage, på Slemdal, hvor jeg og Axel var med og besøkte deg en gang.

I 1991 var det kanskje.

Da du bodde i barnehagen vel.

Mellom at du bodde i Røyken-bofelleskap i Dops gate og Christies gate.

Jeg var på 22 årsdag hos Magne Winnem, i januar 1992.

Og vi dro på byen.

En leder i Unge Høyre og en regionssjef, eller noe, i Rimi, samt Tim Jonassen og Andre Willassen, fra russe-klassen min på Gjerde, samt Winnems kone nå, Elin Winnem, var med.

I Karl Johan, så møtte vi deg, da du tvang han Glenn fra Røyken, (en med lyst hår, fra Dops-gate kollektivet deres vel), til å tigge penger, i en beholder av noe slag, i Karl Johan.

Hva var dette om?

Du gjorde at jeg mistet ansikt i Oslo, vil jeg si.

Høyre-lederen og den høre butikk-lederen og Drammensfolka, bare stakk.

Hva drev du med da Pia?

Det var kanskje før du bodde i Dops gate at du bodde i den barnehagen igjen?

Mvh.

Erik Ribsskog

2011/1/19 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

Mamma døde av kreft, hun var dødssyk og

kunne ikke gå det var derfor hun satt i rullestol. Det var veldig trist alt

sammen og en forferdelig tid, og det er tungt å tenke tilbake på det. Jeg

husker ikke hvem som spurte om å hjelpe, men det var i hvert fall bra at Martin

hjalp. Jeg hadde ingen erfaring med hvordan man ordner opp i dødsbo jeg

heller. Det var vel ingen ordentlig fordeling den gangen, det innrømmer jeg,

men det var mer sånn at jeg spurte om det var noe noen ville ha. Du sa du ville

ha bøkene og det var bra, jeg vet ikke om Martin ble sur for det, det har jeg

aldri hørt noe om. Axel ville ikke ha noe, jeg hadde ikke plass til noe særlig,

men fikk en stol og ett bord. Smykkene var det ikke noe særlig igjen av, hun

hadde vel solgt de. Sorry for at jeg sa noe om det med faren til Axel da, mente

ikke å gjøre deg sint.

Jeg sendte deg brev om fullmakt, men det

er mulig at du hadde dratt før du fikk det.

Grunnen til at jeg ikke svarer på alt er

at du legger det på bloggen.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 19. januar 2011 10:24

Til: Pia Ribsskog

Kopi: post.vestfold@politiet.no

Emne: Re: Mer om Meme

Hei,

ja, du var takknemlig, men du sa ikke fra ordentlig.

Du sa bare til meg at vi skulle 'rydde leiligheten', til mora vår.

Men så kom vi dit, og da, så skulle vi plutselig fordele innboet.

Dette var dårlig planlagt, synes jeg.

Og Martin kunne sikkert hjelpe til, men han hadde ikke krav på å få noe

etter mora vår.

Du skulle ha skrevet en liste, over innboet, og så skulle du og jeg og Axel, ha

valgt etter tur, hva vi ville ha.

Dette med at vi skulle fordele boet, etter mora vår, kom helt 'bardus' på meg.

Og jeg har overhørt senere, at Martin var sur på meg, for at jeg fikk alle

bøkene, etter mora vår.

Så derfor var det dumt å ta med Martin.

Du kunne fått et dødsbo-firma til å gjøre det.

Eller vi kunne ha leid en varebil.

Jeg vet ikke hvorfor Axel ikke fikk noen ting etter mora vår.

Hadde du prata med han?

Sånn som jeg skjønte det, så ville du ordne med boet etter mora vår, og du var

arbeidsledig, mens jeg hadde en travel butikksjef-jobb, i Rimi, som jeg ikke

kom fra.

Men jeg kjørte jo ned til Moss sykehus, hvor mora vår døde, to ganger.

En gang noen dager før hun døde, med deg og Axel, og med deg, dagen

etter hun døde.

Dr. Ness i Helgeroa, (som Martin dro meg med til, han ville få noen

trygde-støtte tror jeg, fra Larvik kommune, for å sette opp noen brakker som

jeg skulle bo i, på gården), skrev noe som kunne tyde på at mora vår tok

selvmord, i min journal.

Hvorfor satt hun i rullestol?

Hun hadde vel ikke prøvd å ta livet av seg.

Det sa ingen noe om til meg, ihvertfall.

Og jeg kjørte også deg og Axel, til begravelsen

Og du sendte ikke noe regnskap, etter at mora vår døde.

Og fine smykker, som mora vår hadde, etter adelsfamilien/den kongelige

famillien, til bestemor Ingeborg.

De vet ikke jeg hva som skjedde med, ihvertfall.

Så jeg synes du har litt å gå på selv, når det gjelder kunnskap om arve-lover

osv.

Så jeg likte ikke at du begynte å kritisere meg for det med arv etter

Arne Thomassen.

Jeg har ikke spurt deg om råd angående det, såvidt jeg kan huske ihvertfall.

Men men.

Ok, så hun datteren til Christell, heter Erika, etter noen i barnefarens

familie.

Du sa han hadde falt under gressklipperen, og blitt hemma/skada av det.

Du sa også at Viggo var gigolo i USA en gang.

Du svarte ikke på om hvordan forholdet ditt var til Christell og

'Haldis-familien'.

Jeg synes det er komplisert.

Christell ville ikke prate med meg om gamle dager.

Men hun kan vel ikke hate meg, hvis hun kaller datteren sin 'Erika', som er

nesten det samme som mitt navn.

Jeg vet ikke helt hvor jeg har Christell, (og mange andre i familien, må jeg

innrømme).

Hun kunne jo ha kommet seg på internett, og prøvd å oppklare noen ting hun og,

sånn som vi mer eller mindre får til nå.

Men men.

Det er mulig du var takknemlig for Martin sin hjelp.

Men jeg synes det gjorde arvesaken etter mora vår mer komplisert.

(At du 'tøysa' det til, må jeg vel si).

Var det Martin som kontaktet deg, om å hjelpe.

Eller var det du som spurte Martin om hjelp?

Hvis det er lov å spørre.

Mvh.

Erik Ribsskog

2011/1/19 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

Hei.

Jeg mente barnefarens familie.

Jeg kontaktet de inkassofirmaene og

skifteretten den gangen, sendte brev og ringte, men de sa at jeg ikke hadde

fullmakt til å gjøre noe med det.

Jeg sendte deg en fullmakt til signering, men

du sendte den aldri tilbake. Det var rundt den tiden du dro til England igjen,

så du fikk kanskje ikke anledning. Jeg prøvde å hjelpe deg så godt jeg kunne.

Når mamma døde så var det ingen andre som

viste noe interesse i å ordne med papirer og sånt. Og Martin var med den gangen

for å hjelpe til. Leiligheten måtte jo tømmes og han hadde plass til tingene,

han hjalp masse og tok mange flyttelass. De som mamma leide av ville leie ut

leiligheten igjen og vi måtte jo flytte ut tingene og vaske ut leiligheten. Jeg

er veldig takknemlig for at Martin hjalp til. Og det var heller ikke noe særlig

midler i boet å fordele, det var jo derfor det ble privat skifte, det som var

ble brukt til å betale regninger og resten ble fordelt.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 18. januar 2011 17:41

Til: Pia Ribsskog

Emne: Re: Mer om Meme

Hei,

er du sikker på at det er tradisjon i Christell sin familie å kalle

ungene noe med Erik/Erika?

Jeg har drevet med slektsforskning, og kan ikke si at jeg har lagt merke til

det.

Men men.

Du får få deg internett hjemme vet du, så kan du svare hjemmefra.

Men men, jeg har annet å gjøre noen ganger jeg og.

Jeg trenger ikke de inkasso-papirene.

Hvorfor kontaktet du ikke de firmaene forresten, du ønsket jo å ta deg

av mine smålån, husker jeg, at du sa, påsken 2005.

Men du gjorde det ikke, så hun sosionomen fra Sandefjord måtte gjøre det.

Det er ihvertfall fakta at Bjørn Humblen, Christells bror, og hans

kone, har vært i Johanitterordenen.

Jeg lurer på, familien vår er jo komplisert.

Regner du deg som søster av Christell?

Regner du deg som adoptivbarn av Haldis?

Du bodde jo nede hos Haldis og dem, fra 1983 vel, til 1988.

Kan jeg spørre hvorfor du flyttet opp til meg?

Du trenger ikke hente de papirene hos Martin, du kan jo bare ringe og

be de sende de.

Når jeg søker jobber osv., så kunne jeg trengt de papirene.

Fordi Rimi sender ikke kopier av disse til meg, av en eller annen grunn.

Nei, det er rart at du er interessert i arv etter dine slektninger da,

hvis du ikke er interessert i det som står på 300 sider, etter Holger baron

Adeler og Meme da.

Men arv skal du ha.

Dere er en håpløs gjeng, hele gjeng.

Nesen som sigøynere, noen av dere.

Sender ikke regnskap på arv osv.

Det gjorde til og med vår far.

Så han blir jo som en speidergutt sammenlignet med min mors familie, synes jeg.

Men men.

Du får ha mange takk for svar, uansett!

Mvh.

Erik Ribsskog

2011/1/18 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

Hei J

Ja, det blir litt mange mailer og jeg har

ikke så god tid til å svare, så du kan kanskje begrense mailene litt?

Jeg kan nok ikke svare på alt du spør om,

det blir litt mye rare ting, men det er bra at du har noe å drive med og finne

ut av.

Jeg vet ikke hvorfor de kalte henne Memé,

men ja det var hun som var gift med baron Adeler. Det stemmer det du husker om

moren til bestemor.

Jeg vet ikke hva mamma mente med det hun

sa, hun sa mye rart.

Jeg kommer nok ikke til å dra til Martin

med det første, så du må nok vente en stund før du får de papirene (hvis jeg

finner kofferten din). Jeg tror at jeg har noen gamle papirer hos meg og, men det

er vel mest inkassosakene dine tror jeg. Vil du at jeg skal sende de til deg?

De er jo så gamle nå så du har sikkert ordnet opp i det.

Du er opptatt av slekten, det skjønner jeg

og det er jo bra det. Det at adelen er avskaffet i Norge betyr vel at det

systemet som var med adel ikke gjelder lenger. De har ikke de fordelene de

hadde før i tiden og at man ikke har den type titler. Men dette vet du sikkert

fra før, du var jo veldig flink på skolen så du husker jo sikkert hele

Norgeshistorien. Jeg tror ikke det har noe å si om tittelen kommer fra Danmark

eller et annet sted, men dette er hva jeg tror. Det er det samme for meg hva du

velger å tro og velger å kalle deg, men du får nok ikke de godene og fordelene

som adelen hadde før. Samme det.

Jeg er ikke så veldig interessert i det

testamentet egentlig, men du er visst veldig interessert i sånne testamenter.

Jeg så at du mente du skulle arve faren til Axel, du er jo ikke i familie med

han. Det er jo regulert i loven hvem som arver, og den er jo enkel å finne ut

av. Det var litt mindre enn 3000 mener jeg å huske, men jeg rundet bare av.

Jeg så akkurat den siste mailen din. Jeg

vet ikke hva disse ordenene er engang, har bare lest om det på bloggen din.

Alt det du skriver om og tenker på blir

litt surrealistisk for meg, jeg vet ikke hva jeg skal svare.

He, he, nei barna til Christell er nok

ikke oppkalt etter degJ Det hadde vel vært litt rart? Nei, det er en familietradisjon

etter farens familie.

Nå får det være nok tror jeg, jeg har ikke

tid til å sitte og svare deg hele dagen. Det er vel ikke mulig at du ikke

legger alt på bloggen? Jeg vet ikke om mine mailer hjelper deg i arbeidet ditt

med å få rettighetene dine eller oppklarer så mange ting, kanskje du heller

begynner å tenke på nye ting du vil ha svar på. Du har jo en veldig god

hukommelse så du husker mange ting som ikke jeg husker, men du legger nok litt

mye i ting som skjedde. Og så en ting til slutt, jeg skjønner at du synes det

er morsomt med blogg, men det er lov å bruke litt skjønn og ikke legge ut alt

du tenker hele tiden, det er ikke alt som er humor, bare et lite velmenende

tips.

Du får ha en fin dag da. Prates.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 18. januar 2011 06:48

Til: Pia Ribsskog

Kopi: post.vestfold@politiet.no

Emne: Mer om Meme

Hei,

jeg begynte på ny e-post jeg, siden det ble mange e-poster.

Sorry hvis jeg skriver mange e-poster.

Jeg lurte på om det var sånn med Meme, som med tanta til Christell, i

Stavanger, at hu ble kalt 'tante Lete', fordi at vel Christell ikke klarte å si

Anne Margrethe?

Eller har dette navnet oppstått på andre måter?

Det høres jo fransk ut mener jeg.

Mora vår, Karen, sa jo på midten av 90-tallet vel, da hu møtte oss i Oslo en

gang, at vi så 'franske' ut.

Hva mente hu med det?

Det er jo en kjent slekt, Adeler, som hu Meme er i.

Hu var jo gift med Holger baron Adeler.

Og de er etter Cort Adeler, en kjent norsk sjøhelt, fra Brevik.

Og mens jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg sett det, i Aftenpostens

avisarkiv, at Cosmos Adeler, het han vel, en grandonkel, eller noe, av Holger

Adeler, måtte dra til Brevik, for mange år siden, under Cort Adeler, sin runde

fødselsdag, for å representere han.

Nå er vel den siste 'ekte' baron Adeler død.

Men baron Adeler var jo en tittel.

Kanskje en av oss må dra til Brevik, har jeg tenkt, neste gang det er Cort

Adeler-jubileum.

Hvem vet.

Jeg husker jo det, fra da jeg som 9-åring, ble sendt med toget, av vår

fars familie, med Vestfoldbanen, fra Drammen.

At Brevik var en eller to stasjoner etter Larvik.

Så selv om vi ikke har vært i Brevik.

Så hendte det at jeg tenkte på det, at jeg måtte være våken på toget, hvis ikke

havna jeg i Brevik.

Men vi har vel aldri vært der, ihvertfall ikke jeg vel.

Selv om vi bodde ikke så langt unna i Larvik.

Men men, bare noe jeg kom på.

Beklager hvis jeg skriver mange e-poster.

Jeg har også bestilt et testamente etter Holger (og Magna) Adeler, fra et

Landsarkiv, på Sjælland.

Det er på 300 sider, og jeg lurer fælt om det er noe artig som står der.

Danskene er litt gjerrige, så det koster flesk å få sendt det.

Men hvis jeg får råd nå, så skal jeg kjøpe de kopipengene, fra Danmark, for

pengene etter Ingeborg.

Det var noe med tre tusen danske, som det kosta.

Så får jeg se om jeg får lagt det på bloggen, hvis det er noe artig.

Vi får se.

Det er mulig jeg ikke har råd til hele beløpet.

Var det nøyaktig 3000 etter bestemor Ingeborg, det var rart at beløpet var så

rundt, synes jeg.

Men vi har jo ikke fått noe regnskap så.

Det er litt dårlig etter et og et halvt år, synes jeg.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det testamentet til Holger Adeler, er jo kanskje sånn som du og Axel og Martin

og Eller er interessert i og, tenker jeg.

Dere får jo lese det bloggen, (hvis dere vil).

Og jeg kan eventuelt sende det videre til dere, etter å ha skrevet om det på

bloggen.

Hvis dere er interessert da.

Jeg synes det er litt kjipt å bruke alle de 3.000 på kopipenger, hvis du

skjønner.

Men jeg veit jo ikke hvor god råd dere har da, eller om hvordan interesser dere

har.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

19. januar 2011

Søren ta det skiltet, ellers så hadde det blitt Marilyn Monroe, på bloggen. Men men

PS.

Jeg lurer på om den gata her, der den norskeste delen av Liverpool?

Bussen der går til Widnes, heter det vel, og jeg synes de som stod og venta på bussen der, her om dagen virka ganske norske og.

Pluss de som jobber på hotellet også.

Men det er mulig jeg tar feil.

Det er mulig.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Rugby-laget deres, heter Vikings:

http://www.widnesvikings.co.uk/

PS 3.

Ser ikke de her, (i bakgrunnen), nesten norske ut?

(Jeg tror ihvertfall det er det samme buss-stoppet, hvis jeg husker riktig).

Her er mer om dette:

PS 4.

Kanskje jeg skulle ta meg en tur ut ditt og sett.

(Hvis jeg har råd til bussbilletten).

Vi får se.

Norge er vel ikke så norsk lenger, synes jeg, noen ganger, så det er artig å se folk som ser ut som sånn det var i Norge, da jeg vokste opp, synes jeg.

Men det er mulig jeg tar feil.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Elven Mersey var skillelinjen mellom vikingelandet ‘Danelaw’ og det saksiske, (nord-tyske vel), Mercia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Widnes

PS 6.

Jeg tror det må ha vært sånn her:

30. mai 2010
I dag var jeg på et sted som heter Runcorn, lenger inne i landet langs the Mersey. Der var jeg på møte med vikarbyrå. (In Norwegian)

PS.

Det er snakk om en jobb, for et stor europeisk flyselskap, i et firma hvor jeg mener å huske at noen av jentene som jobba på Arvato jobber nå.

Så jeg synes det er litt rart kanskje, at den eneste jobben det virker som at jeg kan få, er der hvor det jobber folk jeg har jobba sammen med før osv.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

16. mars 2009
Jeg lurer på om det er noe tull med atomkraftverk. I Danmark har de et atomkraftverk, (med bar), og det er privat, ettersom EU-lover overstyrer danske

http://www.jydskatomkraft.dk/sw2790.asp

PS.

Dette atomkraftverket tjener også penger på å selge t-skjorter:

PS 2.

Men Danmark har ennå ikke forbud mot kjøp av sex, og dette kommer nå til å medføre at Danmark blir hele Nordens bordell, melder Ekstra bladet.

Men danskene, de synes det er bra, sånn som de har det nå, for de vil ikke ha staten inn på soverommet:

Torben N.Hattedamer
Man må ikke håbe at danskernes sexliv også skal statskontroleres.

0Tip moderatortip venSkrevet den 21 november 2008 kl. 04:43.0 svar

Morten S.Nej tak
Staten ud af soveværelser og sexliv. Tåbelig lov. Og den gavner næppe de prostituerede, som disse ny-puritanere ynder at hævde at de vil hjælpe.

http://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/article1087872.ece

PS 3.

Nå har jeg lest litt mer om det atomkraftverket, i Danmark.

Og det står så mye tull, på de websidene.

Så det er mulig at hele greiene bare er tull.

Det er mulig.

Jeg får se mer på det i morgen.

Vi får se.

PS 4.

Ja, det var nok bare tull ja, som jeg mistenkte.

Jeg var nok litt trøtt igår, når jeg skrev om det her:

http://www.energiportalen.com/energibanken/kjarkiv/scripts/vis_artikkel.cgi?utgave=20051&artikkel=761

Så det kan virke som at det ikke er atomkraft i Danmark.

Jeg har jo hatt en teori, om at atomkraft, er noe tullball, noe New World Order Plott, nærmest.

(Det er bare en teori da, så ikke dette for alvorlig).

Men Sverige har jo atomkraft, så da er det kanskje et New World Order-land da.

(Hvis vi følger denne teorien).

Jeg bor jo nå i Storbritannia.

Og her har jeg sett et atomkraftverk, som toget kjører forbi, hvis man tar toget fra Liverpool, til London.

Og det virker som noe gammeldagse greier, som ikke ser ut til å produsere noe særlig i det hele tatt egentlig, fra det man ser fra toget.

Og jeg har også sett en atomubåt, da jeg jobbet på Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering.

For, da jobbet vi i the Cunard Building, på the ‘pier head’, som det vel heter.

Det hvor amerikabåtene, til Cunard og White Star Line vel, pleide å kjøre fra.

Så det var utsikt til the Mersey, fra kontorene der.

The Mersey, er en veldig bred elv.

Det er nesten som en fjord, vil jeg si.

Med untak at man vel ikke kan bade i elva, og strømforholdene, og at det kanskje er ferskvann da, siden det er en elv.

Men av bredde, så ligner the Mersey litt på Drammensfjorden f.eks., vil jeg si, som jeg pleide å bo ved, da jeg vokste opp på Berger i Vestfold.

Jeg vil faktisk tippe at the Mersey, faktisk kan være breiere, enn Drammensfjorden, ved Berger, f.eks.

Men det skal jeg ikke si hundre prosent sikkert, men fra hukommelsen, så ville jeg nok kanskje tippe det.

Men men.

Så der kunne amerikabåtene fint kjøre, selv om det var en elv, og ikke fra havet f.eks., som de kjørte.

Men men.

Jo, så var det noen lokale folk da, som hadde med radio, på jobben, av en eller annen grunn.

Og da var det om at en atomubåt skulle gjøre søk etter noe miner, eller noe, i the Mersey da.

Og det var på den tiden da jeg satt med veldig bra oversikt, ved vinduet, i 2. etage der, like ved the Mersey.

Så jeg så den her såkallte atomubåten da.

Og den så veldig gammeldags ut for meg.

Men men.

Men man kan jo spørre om hvorfor de lokale folka ville ha med radio på jobben, og ha den radioen på, og stående, ved der skandinavene, på Microsoft-aktiveringa satt.

Det er vel kanskje et slags mysterium, kan man vel kanskje si.

Så det lurer jeg litt på.

Men jeg har jo en teori, om at dette med atomkraft, og atombomba og dommedagsklokka da, og også stealth-teknologien.

Om at de her tingene egentlig ligner mer på magi, enn vitenskap.

Så om det er noe lurings, med vitenskapsfolka.

(Jeg har jo tidligere skrevet om astronomene, som på 30-tallet sa at Pluto var den niende planeten.

Men som for noen år siden ombestemte seg, og nå så er det visst bare åtte planeter, for tiden.

Så dette viser vel at man ikke alltid bør stole blindt på at det vitenskapsfolka sier, er riktig.

Se også mer i ‘Atombomben eksisterer ikke’-tag).

Så sånn er det.

I hvertfall er det en teori da.

Så får vi se om det er mulig å motbevise den, på en måte sånn at vanlige folk forstår det.

Vi får se.

21. november 2008