Stikkord: The Proclaimers
-
Min Bok 5 – Kapittel 139: Mer fra London
Det er mulig at det bare var to netter, som jeg var i London, på den storbyferien min dit, sommeren 2003.
Hvis ikke så var det vel tre netter, da.
Noe sånt.
Jeg husker at jeg fant en Tiger Tiger-club, like ved Leicester Square.
(Hvor vel David Hjort sin samboer, Melina, hadde anbefalt meg å gå, for å finne utesteder.
Noe sånt).
Men jeg hadde på meg joggesko, den første kvelden jeg gikk ut, i London.
Så jeg kom ikke inn på Tiger Tiger da, (husker jeg).
For dørvaktene der, (en mann og en dame), sa at man måtte ha på seg lærsko da, (husker jeg).
(Og jeg hadde også med et ganske nytt par lave Doc Martens-sko, til London.
Så jeg kom inn der dagen etter da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha ikke kommet inn, på Tiger Tiger.
Så gikk jeg videre nedover en gate der.
Og jeg fant en sportspub, hvor de hadde studentkro, (husker jeg).
Så dette var kanskje en fredag, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo med meg studentbeviset mitt, fra HiO IU.
Så jeg viste det da, og kom inn på den her studentkroa, da.
(Så det var kanskje ikke så bra kontroll der.
Siden jeg kom inn der med et norsk studentbevis, liksom).
Og der kosta ølen bare en pund, per pint, (husker jeg).
Og det var jo bare cirka en femtedel, av hva ølen pleide å koste, i Norge.
Så da drakk jeg fælt da, (må jeg innrømme).
Og jeg prata såvidt med noen mørkhudete studenter der, (husker jeg), om de syntes at joggeskoene mine var kule, osv.
(Eller noe lignende fyllepreik).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble også sånn, at en amerikaner, som var innom der.
Han ville ha drikkekonkurranse mot meg, da.
Og da skulle man plassere en pund-mynt, nederst i glasset, da.
(Mente han amerikaneren).
Og den som tapte konkurransen, han måtte betale, for den neste ølen, da.
(Noe sånt).
Og jeg drakk som jeg aldri hadde drukket øl før, da.
Og det ble uavgjort, (vil jeg si).
(For jeg hadde jo vært en del ute på byen, (i Oslo), sammen med min halvbror Axel og hans danske sjef Peter.
Og de to, de jobbet jo i restaurantbransjen.
Så de var noen ølhunder, da.
Og når man var på byen, sammen med de.
Så skulle man kjøpe hver sin runde, da.
Og Axel og Peter, de drakk jo rimelig fort.
Så jeg fikk etterhvert en del trening, i å drikke øl raskt, da.
Eller, jeg var ikke helt ukjent med det, ihvertfall).
Og det var også en risiko, for at man kunne svelge den mynten, når man drakk øl, på den her måten, da.
Så jeg tok det litt rolig, på slutten, av den her drikkekonkurransen, (må jeg innrømme).
For jeg hadde ikke lyst til å havne på sykehus.
Men en pund-mynt i magen, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før jeg dro fra den her studentkroa.
Så ville han amerikaneren at jeg skulle sitte litt i lag, med han og en amerikansk kamerat av han, da.
Og to amerikanske damer, (var det vel).
I en egen del, av lokalet, da.
(Av en eller annen grunn).
I en bar, hvor vi satt nesten som en gruppe, da.
(Like før stengetid, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg dro fra den studentkroa.
(For det ble litt kjedeligere der etterhvert, da.
Og det utestedet stengte vel kanskje).
Så husker jeg at jeg i fylla spurte ei jente, i slutten av tenårene, vel.
Som var uteligger, faktisk.
(Og som satt på fortauet, med et teppe over seg, eller noe sånt, vel).
Om det fantes noen utesteder i nærheten, som var lenge oppe, da.
Og hu uteligger-dama, hu mente at et sted som het ‘Number 13’, var lenge oppe, da.
Og det utestedet, det lå i Gerrard Street da, (husker jeg).
Og jeg holder jo med Everton, så jeg hadde ikke så lyst til å gå inn der, egentlig.
Men når jeg først var i London, så hadde jeg jo lyst til å feste litt, (for å si det sånn).
Så jeg gikk inn der likevel, da.
Siden det vel var det eneste stedet, som var lenge oppe, i nærheten, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg hadde på meg en blå tennisskjorte, med den grønne Gap t-skjorta under, da.
Så jeg så ganske kul ut, vel.
Siden jeg hadde på meg siste mote i t-skjorter, liksom.
(Noe sånt).
Så dørvakta der, (en afrikaner vel), han ville bli kjent med meg, (husker jeg).
Og de som jobba der, (det var vel en kvinnelig sjef der, hvis jeg husker det riktig), de dro meg med, på noen slags hemmelige møter, som de hadde, før de skulle hive ut folk, da.
(Av en eller annen grunn).
Og det var også noen norske damer, (og menn), der.
(Husker jeg).
Og det var noen kommunister, som hadde dratt over til London, for å være med på et slags årsmøte, for kommunister, (eller noe sånt), da.
Og disse pratet jeg litt med, da.
(Siden de var fra Norge).
Og jeg var jo så full, etter å ha drukket mye, på den her studentkroa.
(Hvor de hadde så billig øl).
Så jeg var i slag da, (for å si det sånn).
Og prata med masse folk, inne på det her utestedet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han dørvakta, (som jeg ble kjent med).
Han introduserte meg for ei dame fra Island, som dukka opp der da, (husker jeg).
Og hu ville at jeg skulle bli med henne videre, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men jeg syntes det ble litt rart, at hu skulle dra derfra, med en gang, da.
(Eller hvordan det var, igjen).
Så jeg ble ikke med på det, da.
(Og det er mulig at jeg husker feil.
Og at hu ikke ba meg om å bli med videre.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Og han dørvakta, han skjønte litt norsk.
Så da det dukka opp en annen nordmann der.
Så angrep han dørvakta han, (muntlig da), siden at han prata norsk, med en rar aksent, da.
(Noe sånt).
Og han norske karen, han ville også dra meg med, på et annet utested, (eller noe sånt), da.
Men det ble jeg ikke med på, da.
(Husker jeg).
For jeg kjente jo ikke han personen.
Så jeg syntes at det ble litt rart da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg måtte jeg betale for ølen, ved å kjøpe tre av gangen.
For jeg hadde ikke mer cash, og måtte betale med kredittkort, (var det vel).
(Noe sånt).
Og kredittkort var det en minimumsgrense for å bruke, da.
Og jeg fikk også kjøpt noen røykpakker, (var det vel).
Og da måtte jeg kjøpe de av vakta, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg måtte også i minibanken etterhvert, husker jeg.
For jeg drakk ganske mye der, da.
Og da spurte jeg to ‘bobby-er’, (som vel politiet i London, blir kalt).
(En mann og en dame, vel).
Om de visste hvor nærmeste ‘cash-point’ var, da.
Og det forklarte de meg på en høflig måte da, (mener jeg å huske).
Selv om jeg var drita full, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det hang også mange negre, mellom minibanken og det utestedet, da.
Og de var såkalte ‘hustlere’, tror jeg at det kalles.
Så de prøvde å lure folk for penger da, (husker jeg).
Og en neger var spesielt frekk da, (må man vel si).
Og stappet plutselig begge hendene sine samtidig nedi bukselommene mine.
For å se hva jeg hadde i dem, da.
Men han rørte ikke baklommene mine.
Hvor jeg hadde lommeboka mi, og sånn, da.
Og jeg var så full, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre, med dette, da.
For det var så mange og svære hustler-negre der, da.
Men det var på grunn av dette, at jeg ikke gikk i den minibanken igjen, da.
Når de første pengene jeg hadde tatt ut, tok slutt, da.
For jeg hadde ikke lyst til å møte de her kriminelle negrene igjen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg møtte også ei dame fra Manchester der, (inne på den nattklubben da), husker jeg.
Og hu prata jeg om musikk med, husker jeg.
Jeg husker at jeg nevnte et band, som heter Proclaimers, (som var kjente, på 80-tallet).
(Som jeg pleide å se på, på Super Channel, da jeg bodde på Bergeråsen.
Og som jeg syntes at så litt snåle ut kanskje, da.
Selv om jeg også syntes at var flinke til å lage musikk, da.
For å si det sånn).
Men Proclaimers, de var fra Skottland da, og ikke fra Manchester, forklarte hu Manchester-dama.
Og hu Manchester-dama, hu fortalte også det, at Proclaimers de hadde fortsatt konserter og sånn, (innimellom ihvertfall), oppe i Skottland der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Dette var et engangstilfelle. En dame fra Covent Garden lurte meg til å røyke crack, eller noe, da jeg var på den fyllekula, i London, sommeren 2003
PS.
Og hu var kanskje Al Quaida, tenker jeg nå.
For jeg spurte henne, om hva hennes favorittsted i London var.
Og da svarte hu en sånn park, var det vel.
(Som jeg ikke skal påstå at jeg husker navnet på nå, men).
Men der mener jeg å ha hørt om seinere, at dem har masse moskeer og koranskoler osv., og ekstremister.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For vi prata mest og røyka ikke så mye da.
Jeg bare tok et trekk for å være høflig liksom.
Jeg visste ikke helt hva det var.
Jeg var på en klubb, som het Nr. 13, eller noe, ved Leicester Square.
Og jeg prata med masse folk der.
Noen kommunister fra Norge, var der, osv.
Og jeg preika med dørvakta, osv.
Og jeg prata med ei islandsk dame, som var innom der, såvidt.
Men men.
Og ei dame fra Manchester, som kunne fortelle meg det, at the Proclaimers fortsatt spilte konserter.
(Det visste jeg ikke).
Men men.
Og jeg ble så full, at jeg måtte spy faktisk.
For jeg var på en sportsbar, hvor det kosta £1 pr. pint med øl.
(For jeg kom på inn en studentkveld, siden jeg hadde studenkort fra Norge, fra HiO IU.
Men men.
Dette var vel en torsdag eller fredag vel.
I juni eller juli vel.
Men men).
Og en amerikaner utfordret meg til en drikke-duell.
Han ba meg legge en pund-mynt, nederst i halvliter-glasset.
Også skulle vi drikke omkapp.
Også drakk vi like fort.
Også trodde han at jeg hadde svelget mynten.
Men det hadde jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Så jeg ble jo så full.
Og spøy, da jeg kom ut fra nattklubben.
Og plutselig gikk det ei dame der, med veldig fine klær, osv.
Og som også så veldig pen ut, osv. da.
Uten at jeg husker helt hvor hu kom fra.
Men ikke fra Europa, ihvertfall.
Men men.
Og jeg ble med hu hjem, til en leilighet i Covent Garden.
Og hu var sammen med en afrikaner, som så på pornofilm.
Men jeg tror ikke hu var afrikaner selv, men kanskje asiatisk, eller noe?
Og mye rart skjedde.
Så dro jeg tilbake dagen etter, til Tiger-Tiger.
(En nattklubb jeg ble nekta å gå inn på, med joggesko.
Men dagen etter, så hadde jeg Dr. Martins, som jeg pleide å bruke på jobb, på Rimi, så da kom jeg inn).
Også gikk jeg tilbake til den Nr. 13 da.
Eller hva den het.
Så det var mye rart.
Og noen dager etterpå.
Så var jeg og broren min Axel, invitert, til Kvelde.
Til onkel Martin og dem.
(På den gården, som jeg bodde på, et par år etter, i 2005, som slave).
Og da var jeg ikke helt meg selv.
Etter den her narkotikaen fra London, osv.
Så da klarte jeg å starte gravemaskinen der, husker jeg.
Noe jeg har fått høre X antall ganger seinere vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Han ene av de fire politifolka, som trua seg inn i leiligheten min, i går, (han som snakka mest), han ligna litt på han ene i Proclaimers, syntes jeg
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Da de fire politifolka, trua meg til å åpne døra, i går.
(Det her var bortimot klokka 23 om kvelden, vil jeg si, så jeg var litt trøtt og tenkte litt treigt, så jeg tenkte ikke på det, å nekte dem å gå inn i leiligheten, for de kommanderte meg ut i oppgangen, osv).
Og grunnen til at jeg ikke tenkte på å nekte å gjøre det.
Det var fordi at jeg så det, (da jeg åpna døra), at ihvertfall han ene av dem, (en av de to i midten), hadde en sånn hvit ‘plastikk’ stun-gun, i beltet sitt vel.
Og så kommanderte de meg ut i gangen, og jeg måtte vise henda, sånn at de så dem.
Og så fiska de opp lommeboka mi, fra baklomma mi, og gikk gjennom/så på den.
I mellomtida, så gikk noen andre av politifolka inn i leiligheten min, og fant den øksa mi, som lå med lærslira på da, på et av sidebordene, i stua.
Og de gikk gjennom alle rommene i leiligheten, og kommanderte meg til å sitte i den ene sofaen.
(Den som jeg vanligvis ikke sitter i).
Han politimannen, som så ut som han i Proclaimers, begynte å se på bloggen min, på laptopen min, (som jeg skriver på nå).
Også begynte han å prate om Skittles, som det var bilde av på bloggen, som jeg sendte til Norge.
Og han lurte fælt på hva den webshopen min var.
Og han prata vel med noen om det på sambandet, mener jeg å huske.
Jeg forklarte at jeg solgte mest Isbre Mint.
Og at Isbre Mint hadde gått ut av salg i Norge.
Og at jeg pleide å være butikksjef i Norge.
Og at de ikke solgte Skittles, osv., i Norge.
Han sa han tok med øksa mi.
Og da sa jeg det, at jeg trodde at det var lov å forsvare seg selv.
Og da gikk de gjennom leiligheten enda en gang.
Så jeg nekta ikke da han sa det for andre gang.
At han tok øksa mi.
For jeg ville ikke at de skulle være i leiligheten hele kvelden, (for å si det sånn).
Han spurte om jeg brukte dop og sånn.
Og masse sånt.
Og om det var dop i leiligheten.
(Noe det selvfølgelig ikke var).
De lurte på hvor lenge jeg hadde bodd her.
Og jeg sa fem år i juli.
Og jeg forklarte at det var fordi at husverten trua med å kaste meg ut, at jeg hadde kjøpt den øksa.
Og jeg hørte at han som så ut som han i Proclaimers, han babla til en av de andre politifolka, i trappa, etter at de gikk ut.
(For de lukka ikke døra etter seg).
At det ikke var noe galt i å ha en webshop som solgte Isbre Mint og Skittles, til Norge.
Så det var tydelig at noen hadde ringt dem og sagt at det var kriminelt, (eller noe), å ha en sånn webshop.
Så det kan tyde på at det var noe business-greier, (Rimi-Hagen?), i forbindelse med denne rapporteringen av meg til det engelske politiet, i går da.
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var noe sånt her våpen, som jeg så at ihvertfall han ene av de fire politifolka hadde.
Da jeg åpna opp døra i går.
(Etter at politiet trua med å bryte seg inn døra, hvis jeg ikke åpna).
Bare at det våpenet var laget i noe slags hvit plastikk, (eller bakelitt het det materialet, som var noe lignende av plastik, på AG3-ene, som vi hadde i Geværkompaniet og i Heimevernet, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
