Noen måneder før jul, i 1997, (må det vel ha vært).
Så fikk jeg to billetter, til Mack sin juleølsmaking, av butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Denne juleølsmakinga, den var på en pub, på et hjørne, i Stortingsgata, (husker jeg).
Og jeg hadde jo alle seinvaktene, på Rimi Bjørndal, på den her tida.
(Og jeg var vel den eneste assistenten der, (på Rimi Bjørndal), det andre halvåret, i 1997.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen uker før det her, så hadde Rimi Bjørndal fått en ny medarbeider, (husker jeg).
Og det var en kar, ved navn David Hjort, som hadde jobbet, på en is og kake-cafe, (eller noe sånt), i første etasje, på Oslo City, før det her, da.
(Noe sånt).
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu spurte meg om hva jeg syntes, om søknaden, til David Hjort, som hu viste meg da, (og som vel hadde ligget, inne på kontoret der, en stund).
Men jeg var ikke butikksjef der, men likevel så spurte Skodvin meg om råd, da.
Og jeg var jo ikke vant til å ansette folk heller.
Men David Hjort, han hadde vel skrevet, i søknaden sin, at han hadde hatt problemer, med sjefen sin da, (eller noe), på Oslo City der, da.
Så jeg gjorde et poeng av det, og sa at det kanskje ikke var så positivt, da.
Men likevel, så ble David Hjort ansatt, på Rimi Bjørndal, like etter det her da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes jo at jeg hadde fått det til å fungere rimelig greit, på seinvaktene, på Rimi Bjørndal.
Alle kassadamene jobba bra, liksom.
Men det var litt skjørt også, syntes jeg.
For det her var mye russedamer, (som Therese Gulliksen, osv.), som jeg var litt redd for at, kunne være lette å påvirke, til å sette seg på bakbeina osv., da.
(For selv om Therese Gulliksen var russ.
Så var hun også en nøkkelmedarbeider da, på vaktene mine.
Siden hu var omtrent den eneste kassadama, (ved siden av Shomaila Butt), som klarte å ta melka, da).
Og når man da fikk en sosial pratmaker, (kan man vel kanskje kalle han), som David Hjort, (som jeg så på som en potensiell urostifter, for han ble så fort kjent, med de her kassadamene, da), inn i butikken.
Da ble jeg litt redd, (må jeg innrømme), for at det velfungerende maskineriet, (må man vel kalle det), som jeg hadde fått bygget opp, på Rimi Bjørndal, skulle begynne å streike, da.
Så jeg hadde egentlig ikke noe annet valg, (sånn som jeg så for meg dette), annet enn å liksom begynne å dulle litt, med David Hjort, da.
For jeg ville jo ikke at det samarbeidet, som jeg hadde fått bygget opp, på seinvaktene, på Rimi Bjørndal.
Og karrieren min, i Rimi.
Skulle gå i vasken da, liksom.
Så jeg måtte nesten være litt sånn kameratslig og jovial ovenfor han David Hjort da, husker jeg, at jeg syntes.
Sånn at han ikke skulle begynne å prate for mye ‘piss’ liksom, til for eksempel Therese Gulliksen da, siden de begge bodde på Bjørndal, osv.
For David Hjort, han hadde jo hatt problemer, med sjefen sin, på den forrige jobben sin, osv.
(På Oslo City der).
Så jeg var litt skeptisk til han, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, han jobba vel både seinvakter og tidligvakter, på Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og Kristian Kvehaugen, hva han tenkte på, da han ga meg de billettene til den juleølsmakinga, det veit jeg ikke.
Han kunne vel like gjerne ha spytta på meg, omtrent.
For den juleølsmakinga, den begynte klokka 20, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og Rimi Bjørndal stengte jo også klokka 20, da.
(På den her tida, ihvertfall).
Men så skulle jo fire kasser, samt tippekassa, telles, da.
Så det var ofte at jeg ikke var ut døra der, før rundt klokka 21, da.
(Avhenging av om det var diff i kassene, eller ikke, da).
Og så skulle jeg jo ta bussen, ned til sentrum, da.
En buss som tok cirka en halvtime, vel.
Og så måtte jeg gå, fra Jernbanetorget og til Stortingsgata, da.
Så jeg ville nok ikke være framme, på den her juleølsmakinga, før nærmere klokka 22, da.
Altså et par timer etter at den hadde begynt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg var vant med litt av hvert, fra butikksjef Kristian Kvehaugen, da.
Som for eksempel da han kom hjem fra den Rimi-turen, og var så sur på Rimi-Hagen, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.
Og sønnen hans, Thomas Kvehaugen, han sa jo at Kristian Kvehaugen hadde brukt utgått ketsjup, istedet for gjær, da han lagde hjemmebrent, da.
Så jeg så nok på Kristian Kvehaugen, som en litt rar døl, da.
Som jeg liksom måtte leve med, da.
Til jeg ble forfremmet til butikksjef, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, med de her juleølsmaking-billettene, da.
For jeg var jo vant med, fra Rimi Nylænde, å gi bort sånne reklame-ting, til medarbeiderne, da.
Selv om jeg bare var assistent der.
Thomas Sanne fikk vel for eksempel en kassett, med en Madonna-sang på da, (‘Rain’, vel).
Og de fleste andre der fikk vel også noe vel.
Unntatt Henning Sanne vel, som vel da vel begynte å klage litt vel.
Men dette var ikke noe personlig, fra meg, mot Henning Sanne.
Men dette var bare sånne reklame-ting, som jeg tilfeldigvis hadde funnet, rundt omkring, på Rimi Nylænde der, da.
Og som jeg da bare ga til den medarbeideren, som stod nærmest liksom, da.
Og som ikke hadde fått noe før, da.
(Noe sånt).
For jeg rydda vel litt her og der, på Rimi Nylænde, når jeg hadde tid, innimellom mine faste arbeidsoppgaver.
(Som assistent der, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ga de her juleølsmaking-billettene, til David Hjort, da.
For han jobba tidligvakt, den dagen, som juleølsmakinga var, da.
Og David Hjort, han var den eneste, som jeg jobba sammen med, på seinvaktene.
Som var heltidsansatt, da.
Så derfor ga jeg de billettene til han, da.
Og da tenkte jeg vel også det, at David Hjort, kanskje ville roe seg ned litt, og ikke stifte noe uro liksom, på jobben, hvis jeg prøvde å være litt kul mot han, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde da.
(Dagen etter, eller noe).
Det var at David Hjort så inviterte meg også, ned på den juleølsmakinga, da.
Etter jobben.
For da skulle David Hjort holde av noe øl til meg da, sa han.
For det var mulig at de billettene bare gjaldt for gratis øl, da.
Og så var puben åpent som vanlig, fra klokka 21, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Så jeg gikk innom Stortingsgata da, (husker jeg), på vei hjem fra jobben, på Rimi Bjørndal, en torsdag eller fredag, (eller hva det var), da.
Og utafor den puben der, (som jeg ikke husker hva heter nå).
(Men den lå vel på et hjørne vel, (mener jeg å huske), litt lenger fra Stortinget enn Peppes Pizza der, vel).
Så møtte jeg David Hjort, og ei rødhåra dame, (var hu vel), som han var sammen med, da.
Og som het Heidi vel, (og som var fra Nord-Norge vel), og som jobba på den samme kafeen, i første etasje, på Oslo City der, (like ovenfor JC der vel), hvor David Hjort også hadde jobba, da.
Og det var også ei ung dame, fra en Rimi, i Bærum eller Oslo Vest, (eller noe), sammen med David Hjort og Heidi der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg stakk så vidt innom den puben, som lå på det hjørnet der, da.
Mens David Hjort og den stod utafor puben der, (litt nærmere Stortinget), da.
Men den gratis juleølsmakinga, den var vel over, vel.
Og da så jeg hu Monika, som hadde jobba, på Rimi Munkelia, da jeg begynte der.
Og som på den her tida, vel var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg så også en Mack-konsulent, (en ganske kraftig kar med høyt hårfeste vel), som jeg ikke likte, husker jeg.
(For han pleide noen ganger å si ‘vi sneiks’, til meg.
Da han var ferdig, med jobben sin, på Rimi Nylænde der, da.
På den tida, som jeg jobba, som assistent der da, (husker jeg)).
Men jeg så ikke noen andre kjente der, da.
Så jeg bare gikk ut igjen, da.
For jeg skjønte det sånn, som at den utdelinga, av gratis juleøl, var ferdig, da.
Men jeg var ihvertfall såvidt innom den puben, da.
Som på det tidspunktet vel hadde åpnet dørene sine for vanlige folk og, (og ikke bare for juleølsmakere, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han hadde holdt av en flaske juleøl til meg, da.
Og den måtte jeg drikke i Stortingsgata der da, (husker jeg).
For David Hjort og dem, de hadde tatt med den flaska, ut fra den puben der da, (husker jeg).
Men hvorfor David Hjort og dem ikke venta på meg, inne på den puben.
Det veit jeg ikke.
Det klarte jeg vel ikke å finne ut av, (tror jeg).
(For jeg var vel kanskje litt stressa etter jobben, da.
Og jeg hadde aldri vært på noe sånn juleølsmaking før, da.
For jeg var ikke så opptatt av reklame og sånn, liksom da.
Og det var vel mest butikksjefer, som dro på sånn juleølsmaking, muligens.
Og jeg så vel kanskje på Rimi-butikksjefer, som litt harry, da.
Som Henning Sanne, fra Rimi Nylænde, pleide å gjøre et poeng av, at han syntes at Rimi-butikksjefer generelt var, noen ganger, (husker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han dro så med oss andre, til Valentinos, i Torggata der, (husker jeg).
Og jeg drakk opp de pengene jeg hadde i lommeboka mi, (mener jeg å huske).
Og så stakk David Hjort og hu Heidi hjem, da.
Og før David Hjort dro hjem, så stakk han til meg en femtilapp, til taxi hjem, (mener jeg å huske).
Og jeg var litt full da, så jeg tok imot det her lånet, da.
Og etter at David Hjort og Heidi, hadde dratt hjem.
Så spurte jeg hu fra Bærum, da.
Om hu hadde lyst til å prøve internett.
(Som jeg jo hadde hjemme, i Rimi-leiligheten min).
Og det hadde hu lyst til, da.
Så vi gikk gjennom den tunnelen, der hvor det er Piccasso-malerier, i regjeringskvartalet der, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og så tok vi vel muligens en drosje, (eller om vi gikk), opp til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vel hjemme hos meg.
Så lot jeg hu Bærumsdama chatte på sol-chat, da.
Med en kar, som jeg såvidt hadde chatta med før der.
(For den chatten pleide å være litt treig, da.
På den her tida, ihvertfall).
Og det var en som kalte seg DeFord, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Og som jeg lot chatte litt med hu Bærumsdama, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bærumsdama og jeg.
Vi satt jo i den Ungbo-sofaen, og chatta, da.
Og etterhvert så begynte vi å kose litt der, da.
Jeg husker ikke om vi klinte.
Men etterhvert, så havna vi i senga mi, ihvertfall da.
(Den rammemadrassen, som jeg hadde fått kjøpt billig, av Magne Winnem, (mens jeg bodde på Ungbo der).
Der hvor jeg hadde pult hu So What-dama, hele natta, halvannet år, (eller noe), før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da husker jeg det, at jeg satt på et musikk-program, med Winamp, som jeg hadde på PC-en.
Som var kobla til stereoanlegget, da.
Og at spesielt en sang som het ‘1979 (Moby Remix)’, med Smashing Pumpkins, hørtes bra ut, mens jeg lå og pulte med hu Bærumsdama da, (husker jeg).
(Og hu Bærumsdama, hu gikk vel også inn i ekstase, mens vi hørte på den sangen, hvis jeg skjønte det riktig.
Hu stønna eller sukka ihvertfall, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at det gikk for meg.
Så var jeg så varm, (husker jeg).
At jeg gikk for å kjøle meg ned litt, ved terrassedøra der, da.
Som stod halvåpen vel.
(Noe sånt).
Og da så jeg det, at det brant, inne i den falleferdige bygården, i Waldemar Thranes gate 3 der, da.
En bygård som lå kanskje 10-20 meter, fra terrassen min, da.
(Noe sånt).
Og da, så ringte jeg brannvesenet og rapporterte om den her brannen da, (husker jeg).
Og jeg kikka også i den nederste skuffen, under stereoanlegget mitt der.
For jeg lette etter en hammer, (eller noe), som jeg hadde der.
For jeg lurte på om jeg burde starte brannalarmen, i Rimi-bygget der, da.
Og da husker jeg at hu Bærumsdama fulgte med.
For i den skuffen, så hadde jeg også noe sånn rensevann, fra Clerasil, (husker jeg).
Som jeg hadde pleid å bruke, da jeg bodde på Ungbo, da.
For jeg pleide å ha noen kviser nå og da, (selv om jeg var langt oppe i 20-åra), som jeg var rimelig flau over, da.
Og da husker jeg at hu Bærumsdama, la merke til den Clerasil-flaska, vel.
Så da følte jeg meg litt dum, da.
Eller, hu Bærumsdama.
Hu var kanskje litt umoden, da.
Hvis hu så ned på meg, (som jeg syntes at det virka som, på ansiktsuttrykket hennes, ihvertfall), siden jeg måtte kjøpe Clerasil-produkter, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så an den brannen litt.
Og brannvesenet dukka opp, i Waldemar Thranes gate der, ganske raskt.
Så jeg bestemte meg for det, at den brannen ikke var alvorlig, at jeg behøvde å starte brannalarmen, da.
For den brannen, (som jeg regna med at noen uteliggere, hadde starta, antagelig).
Den ble ikke sterkere og sterkere, da.
Men det var vel heller motsatt.
At den ble svakere og svakere, (eller holdt seg på samme nivå), da.
Og jeg ringte også en drosje, husker jeg.
For hu Bærumsdama, da.
Og ga henne noen hundrelapper, for å ta den drosja, hjem til Bærum, da.
Så jeg måtte ha hatt en god del penger, i lommeboka, på Valentinos, likevel.
Så hvorfor jeg tok imot den femtilappen, fra David Hjort.
Det veit jeg ikke.
Men jeg var vel kanskje rimelig full, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bærumsdama, hu gikk ut, for å vente på drosjen, da.
Og drosjesjåføren, (som hørtes litt tøff ut vel), ringte meg, og sa at han ikke fikk kjørt fram til der jeg bodde, da.
For det stod en brannbil og sperra der, da.
Jeg svarte da, at han kunne stå å vente, ved apoteket der.
(Enda litt lenger fra der jeg bodde, enn der brannbilen stod, da).
Og jeg hadde vel også fått mobilnummeret, til hu Bærumsdama, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg ringte henne, og ba henne, om å gå bort til ved apoteket der, for å møte drosjen der, da.
Noe hu vel gjorde vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, så dro jeg på jobb, som vanlig, på Rimi Bjørndal, da.
Men jeg nevnte vel ikke, for David Hjort, (eller noen andre), at jeg hadde fått hu Bærumsdama, i bingen, vel.
(Det tror jeg ikke, ihvertfall).
For jeg ville liksom ha litt avstand til David Hjort, da.
Og etter det her, så ble jeg bedt mye ut på byen, da.
På house-party-er, osv.
For Toro, (Thor Arild Ødegård), på jobben, (på Rimi Bjørndal), han var jo DJ, da.
Så David Hjort og meg, vi ble bedt med overalt, på techno-party-er osv., av Toro, da.
For Toro, han fikk oss ført opp, på masse gjestelister, på kule fester, på Rockefeller og Chateau Neuf, osv. da, husker jeg.
(Så det var mye som skjedde, i månedene etter det her da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg møtte hu Bærumsdama en annen gang og, husker jeg.
Jeg ringte henne fra jobben, på Rimi Bjørndal.
(Og da lurer jeg på om Vanja Bergersen overhørte at jeg ringte.
Mener jeg at jeg overhørte, at hu prata om, til noen der, ihvertfall).
Og da møtte jeg hu Bærumsdama, utafor Saga kino der, husker jeg.
Også gikk vi oppover Hegdehaugsveien der.
Og bort Josefines gate.
Og videre fra Bislett stadion der.
Og til St. Hanshaugen.
Også satt vi på Underwater Pub der, (i første etasje der), og drakk en halvliter, eller to, husker jeg.
Også dro vi hjem til meg igjen, i Waldemar Thranes gate 5, som var et kvartal cirka unna Underwater Pub der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så hadde vi sex på Ungbo-sofaen da, husker jeg.
Men da lå hu bare hu Bærumsdama helt stille, på ryggen, husker jeg.
Uten å bevege seg, da.
Og da kjeda jeg meg litt, da.
Så jeg begynte å fingre henne litt, (og sånn), da.
Og jeg kjeda meg fortsatt da, siden hu bare lå der, da.
Så jeg stakk en finger til, inn i anus på henne da, (husker jeg).
Også husker jeg det, at jeg liksom bevegde fingertuppene mine mot hverandre, da.
På hver sin side av veggen, som var mellom skjeden og anusen hennes, da.
Og den veggen, den var ganske tynn da, (husker jeg).
Så jeg kunne fint føle fingertuppene mine, når jeg liksom gnidde de mot hverandre, på hver sin side av den veggen, da.
Noe jeg gjorde siden hu bare lå der naken da, (uten å bevege seg), på Ungbo-sofaen min, da.
(Uten at jeg tenkte meg så mye om, må jeg vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så lå jeg og knulla litt oppå hu Bærumsdama, da.
I en time ihvertfall vel.
(Noe sånt).
Men så begynte hu å klage, da.
For hu begynte å få dårlig tid, da.
Og da, så sa jeg det, at jeg skulle prøve å kjappe meg litt, (med å komme fram til orgasme, da).
Og da, så gjorde liksom hu Bærumsdama noe med fitta si, da.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Sånn at hu stramma fitta si litt da, (eller noe sånt).
Sånn at jeg da kom ganske raskt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før hu stakk, så gikk også hu Bærumsdama litt rundt, i leiligheten min, mens hu var naken, da.
Og da husker jeg at jeg syntes det, at fitta hennes var så stygg, da.
For de indre kjønnsleppene hennes.
De hang liksom ned, nedfor de ytre kjønnsleppene, da.
Mens hu stod naken foran meg, mens jeg satt i sofaen der da, (må det vel ha vært).
Så det husker jeg at jeg reagerte litt på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noe annet som også var rart, med hu Bærumsdama.
Det var at hu brukte så kjedelig undertøy, da.
Hu brukte sånne lang underbukser og sånn, da.
Nesten som vi hadde i militæret, da.
Så det var nesten som noe undertøy, som en bestemor kunne ha brukt da, husker jeg.
Så det var vel ikke en sånn dame, som man trodde, at skulle bli med på sånne her ‘stevnemøter med nogo attåt’, kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så ringte jeg hu Bærumsdama en gang til, da.
(Når jeg begynte å få lyst på et nummer igjen, da).
Men da ville hu ikke møte meg da, (av en eller annen grunn).
Men hu ringte meg et par ganger, da.
Og den ene gangen, så ville hu at jeg skulle bli med henne på en eller annen slags skoleavslutning, av noe slag, ute i Bærum da, (må det vel ha vært).
Men det gadd jeg ikke, for jeg syntes ikke at jeg kjente henne så godt, da.
Og da begynte jeg vel også å lure litt på hvor gammel hu her dama egentlig var, da.
For jeg regna vel med at hu var over atten, siden hu hadde vært på juleølsmaking og Valentinos, liksom.
Men jeg var ganske stressa, på den her tida, og datet også en finsk dame, (som jeg hadde møtt på nettet), da.
I tillegg til at jeg var litt på sjekker’n, med hu Vanja Bergersen, da.
Og Hava og Sema, de flørte jo også ganske mye, på bussen til og fra jobben, da.
Og jeg hadde alle de festene, til Toro og David Hjort, da.
Og jeg hadde irc og jobbing osv. og, da.
Og jeg trente vel også, tror jeg, på Sentrum Treningsstudio der da, på søndagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Bærumsdama, hu ringte også og sa, at hu skulle ha noe prosjektarbeid, på skolen, en gang, (husker jeg).
Noe om Edvard Munch, (eller noe sånt), vel.
Og da ville hu at jeg skulle låne noen bøker, om han, for henne, på biblioteket, da.
Og det gjorde jeg også da, jeg gikk og lånte noen bøker, (på en fridag vel), om han Edvard Munch, på Hoved-Deichmann der, da.
Men hu kom aldri for å hente de bøkene, da.
Så jeg leverte de vel tilbake, et år eller noe seinere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
