johncons

Stikkord: Thor Arild Ødegård fra Rimi Bjørndal (Aka. Toro og DJ Toro)

  • Min Bok 5 – Kapittel 252: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXV

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at Hava Özgyr, (som var kurdisk og fra Tyrka vel), flørta en del, med meg, på jobben, (må man vel si).

    En gang, så hadde hu med en Whooper Cheese-burger, fra Burger King, med til meg, på jobben.

    (En burger hu vel må ha kjøpt i sentrum.

    For hu bodde på Holmlia.

    Og så tok hun toget ned til sentrum, vel.

    Og så tok hun buss og/eller t-bane, til Bjørndal, da.

    Så hun hadde en litt kronglete reisevei, da).

    Og jeg visste ikke hva skikken var, i Tyrka, osv.

    (For jeg hadde jo hørt historier om det.

    Fra Bergeråsen, eller hvor det kan ha vært.

    At de som hadde ansatt pakistanere, på jobben.

    De pleide å få tepper osv., fra Pakistan, når disse ansatte dro på ferie dit, om somrene, osv).

    Så jeg bare spiste den burgeren da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Hava Özgyr, hu hadde også med jordbær på jobben, en gang, (husker jeg).

    Som hu ga til meg, på bussen, (ned til sentrum), etter jobben.

    (Hu stappa til og med noen av jordbærene inn i kjeften på meg, (husker jeg).

    Så hu flørta rimelig mye, da.

    Må man vel si.

    Men det var ikke så lett for meg å komme unna dette.

    Siden vi satt på den samme bussen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så ble Hava Özgyr så sur.

    Siden vi ikke rakk den ‘vanlige’ bussen, ned til sentrum, etter jobben.

    (Siden det hadde tatt ekstra lang tid, å telle kassene, den dagen, da.

    Av en eller annen grunn).

    Så jeg måtte ta en drosje, ned til sentrum.

    Og la Hava Özgyr sitte på, da.

    For at hu skulle bli fornøyd da, (husker jeg).

    For det var vanskelig å få tak i nok arbeidskraft, i Rimi, på den her tiden.

    For det var oppgangstider, på slutten av 90-tallet.

    Og omtrent ingen hadde lyst til å jobbe i butikk, da.

    Av en eller annen grunn.

    Så jeg syntes nesten at jeg måtte ‘dulle’ litt, med hu Hava Özgyr, da.

    Siden hu pratet om å slutte.

    Og da ville vi ha fått får få ansatte, (på seinvaktene, som jeg pleide å ha de fleste av), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi satt på bussen, ned til sentrum, (etter jobben).

    Så sa Hava Özgyr til meg det.

    At hu hadde sett noe på en fest.

    Noen som gjorde et eller annet, da.

    Og en annen gang, så sa Toro, (fra Rimi Bjørndal), til meg, at Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde sagt eller gjort noe ‘rått’, (var det vel), på en fest, da.

    Så jeg lurer på om Hava Özgyr kan ha ment noe Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde gjort, på en eller annen fest, da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Hava Özgyr og meg.

    Satt på en litt mindre buss vel, som gikk mellom Bjørndal og Mortensrud.

    Etter at t-banen ble forlenget, til Mortensrud, rundt 1998, vel.

    Så var det sånn, at på hvert nytt stoppested.

    Så gikk det ei ung tenåringsjente, på bussen, da.

    Og hver gang ei sånn tenåringsjente, gikk på bussen.

    Så satt Hava Özgyr ved siden av meg, og sa.

    ‘Se på henne’.

    Og: ‘Hva synes du om henne’, osv.

    Jeg hadde vel ikke for vane, å se på alle de unge tenåringsjentene, som gikk på bussen, liksom.

    Men hu Hava Özgyr, hu ville absolutt det, at jeg skulle se på dem, da.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg bodde på St. Hanshaugen.

    (Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).

    Så dro jeg på McDonald’s, i Nedre Slottsgate, for å kjøpe en hamburger, (etter jobben vel), husker jeg.

    Og da husker jeg det, at han Gaute Grøtta Grav, fra Farmen, var på den McDonalds-restauranten, da.

    Og han hadde noen sånne kule Oslo-karer, som han var i følge med han der, da.

    Og som var sånn, at de liksom dro litt rundt på han, (kunne det kanskje virke som), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 204: Mer fra desember 2003

    Mandagen etter julebordet, så skulle jeg jobbe på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    (Dette var nok en av de ekstravaktene, som butikksjef Johan, hadde spurt meg om jeg kunne jobbe, på julebordet).

    Jeg husker at jeg syntes at trynet mitt så så rart ut.

    (Kanskje det var kulda, fra gåturen etter julebordet.

    Som hadde fått trynet til å bli verre.

    Hva vet jeg).

    Så da jeg gikk på 37-bussen, (var det vel), på St. Hanshaugen.

    Så husker jeg at ei dame, på den bussen, sa ‘er det en homo?’, (eller noe sånt), til sin sidemann, da jeg gikk på bussen.

    Så det var tydelig for meg, at det ikke bare var meg, som syntes at trynet mitt så rart ut, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På jobben, så satt butikksjef Johan meg til å rydde mineralvann-hylla, (husker jeg).

    (Eller om det var safthylla.

    Noe sånt).

    Og da jeg kom til noen små bokser, med Schweppes blandevann, (var det vel).

    (Som stod ganske høyt oppe).

    Så måtte jeg ‘skjære firkanter’, på en sånn måte.

    (På grunn av at varen stod så høyt oppe, da).

    At det gikk hull i boksen, og innholdet av den boksen, spurta ut, i trynet mitt, da.

    Så dette kan jo ha gjort at trynet mitt ble enda verre.

    Hva vet jeg.

    (Og jeg husker at en selger stod like ved meg, (ved fruktdisken vel), da dette hendte.

    En selger som prata med butikksjef Johan, vel.

    Og som kommenterte om det, at jeg fikk sånn blandevann, i trynet, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde rydda den nevnte hylla, (må det vel ha vært).

    Så fikk jeg beskjed om å rydde melkedisken, (mener jeg å huske).

    Og mens jeg stod der, og rydda melkedisken, (fra utsida).

    Så kom Songül Özgyr på jobb, (husker jeg).

    Jeg husker at hu stilte seg, en stund.

    (Helt stille).

    Med rumpa mot meg liksom, mens hu så i retning av brødavdelinga, da.

    (Mens hu stod utafor lagerdøra der).

    Så om hu skulle vise fram rumpa si.

    Eller om hu skulle være uhøflig.

    Det veit jeg ikke.

    Men noe var det nok.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel antagelig også denne dagen.

    At jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    To damer, i 40-åra, kanskje.

    De stod og ‘chattet’ sammen, inne i butikken.

    Og hu ene sa til hu andre.

    (Om meg.

    Sånn som jeg skjønte det).

    At: ‘Han er også forfulgt av mafian’.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurer på om hu dama, som sa det.

    Var den samme dama, som mens jeg jobba som assisterende butikksjef, i den samme butikken.

    (Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

    En gang var innom, (på en mine ledervakter), og lurte på, om Rimi ville bytte rengjøringsfirma, til et firma, som het Kvalitetsrengjøring.

    (Dette var ei blond dame, som snakka østlandsdialekt, vel).

    Enten så var det hu dama.

    Ellers så var det ei annen dame, med et lignende utseende, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    Denne dagen, (eller om det var dagen etter).

    At en kjempesvær albaner, (var det vel).

    Var innom der, (på Rimi Bjørndal), og glante på navnskiltet mitt, (husker jeg).

    Mens han kom med en cirka to kilos kasse med klementiner.

    Og spurte: ‘Hvor mye koster appelsiner?’.

    Og det virka litt rart for meg, at han kjempestore albaneren, skulle glane så mye, på navnskiltet mitt.

    Og samtidig spørre et såpass rart spørsmål.

    (For det hang vel minst en plakat oppe også, hvor prisen på klementinene stod, da.

    Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall.

    For jeg tok vel da med han albaneren bort til en sånn prisplakat, antagelig.

    Og forklarte hva prisen var, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på denne mandagen).

    At ei av de ‘husmødrene’, som butikksjef Johan hadde ansatt, (den siste tida vel), på Rimi Bjørndal.

    Hu sa til butikksjef Johan, (mener jeg, at jeg overhørte, mens jeg rydda den mineralvann-hylla).

    At: ‘Hvis det er sånn han ser ut, så skjønner jeg det, at han oppførte seg sånn, på julebordet’.

    (Noe sånt).

    Så hu ene Rimi Bjørndal-husmora.

    Hu syntes tydeligvis ikke at jeg hadde underholdt henne nok, på julebordet, da.

    (Noe sånt).

    Men var dette kona mi, liksom?

    Nei, såvidt jeg visste, så var jeg singel.

    Så jeg hadde vel ikke noe plikt, å underholde de forskjellige husmødrene, på julebordet.

    Mente nok jeg.

    (Uten at jeg sa noe, da.

    Dette var bare noe baksnakking, som jeg hørte så lavt.

    At jeg ikke kunne være sikker på, at jeg ikke hørte ‘syner’, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    En av disse dagene, etter julebordet.

    At to lagerhjelper, (en gutt og en jente), satt på gulvet, på lageret, (rett innenfor lagerdøra vel), og jobba med noe greier.

    (Jeg kan ikke huske å ha sett det før, at Rimi-medarbeidere sitter på gulvet, mens de jobber.

    Men jeg mener å huske at disse gjorde det).

    Og da jeg gikk forbi dem, så mener jeg å huske, at jeg overhørte det.

    At han gutten sa til hu jente, (som var lyshåra vel).

    At jeg liksom var interessert i henne, (eller noe sånt), da.

    Bare fordi at jeg kanskje hadde sett litt på hu blondinna, mens jeg gikk forbi dem.

    Men det er jo ikke sånn, at fordi at man mer eller mindre tilfeldig ser på en dame.

    At man nødvendigvis vil gifte seg med denne dama, (eller noe sånt), liksom.

    Så dette ble som noe rart for meg, (må jeg innrømme).

    Det var kanskje sånn, at han lagerhjelp-gutten sa det.

    At jeg hadde sett på hu lagerhjelp-dama, på julebordet.

    Men det kan jo ha vært sånn, at jeg kjeda meg der og.

    Jeg hadde jo vært på dette diskoteket, (Spørr Gunnar), under studentida mi, (på NHI), blant annet.

    Og jeg hadde jo sjekka opp hu Beate, (fra Matland/OBS Triaden og Rasta), på et tidligere julebord, på Triaden-senteret.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Så jeg var kanskje litt vant til å sjekke opp damer, (på Triaden-senteret), da.

    Og når man i tillegg drikker en del, utover kvelden.

    Så kan det vel bli sånn, at man ser seg litt rundt i lokalet, for å se, om det er noen fine damer der, som man kan prøve  å sjarmere, for eksempel.

    (Før jeg fikk summet meg, og husket at jeg ikke var på byen, på et diskotek, for eksempel.

    Men at jeg var på julebord, med jobben.

    Som leder, da.

    Selv om jeg bare jobba der en vakt i uka.

    Og selv om jeg var den laveste typen, av leder, i en Rimi-butikk.

    Nemlig låseansvarlig, da).

    Julebord er julebord.

    Er det ikke noe som heter det?

    Jeg var jo ikke butikksjef akkurat heller, for denne butikken.

    Og det var ikke sånn, at jeg prøvde å sjekke opp noen av damene, på Rimi Bjørndal, heller.

    (Mener jeg å huske).

    Hu blondinna, som jeg prøvde å sjekke opp, nede på diskoteket.

    (Da hu Luly, (fra Rimi Kalbakken), kom gående forbi, (på vei til dansegulvet), med en kavaler).

    Det var ikke ei Rimi Bjørdal-dame.

    Det var ei som jeg aldri hadde sett før.

    (Og som jeg regna med at ikke jobba i Rimi).

    Og jeg skrev jo også tekstmeldinger, til hu Charlotte, (fra Follo vel).

    Som jeg hadde blitt litt kjent med, på irc, (eller noe sånt), noen dager tidligere, da.

    Så det var ikke sånn at jeg var ‘på’ noen av Rimi Bjørndal-damene, (vil jeg si), på dette julebordet.

    Jeg prøvde nok bare å ha det litt artig der, (og ikke kjede meg for mye), vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På denne mandagen etter julebordet.

    (Var det vel).

    Så var det sånn, etter at vi fikk varene, (må det vel ha vært).

    (Og de varene, (altså Hakon-varene), de dukka vel opp, rundt klokka 16, mener jeg å huske.

    Eller, på den her tida, så dukka muligens varene opp seinere.

    Det var vel da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, (fra 1996 til 1998), at varen dukka opp cirka klokka 15-16.

    Noe sånt).

    Uansett, så var det sånn, (husker jeg).

    At Toro, Fredrick og meg.

    (Som alle tre var låseansvarlige vel, på den her tida).

    Vi jobba med å legge opp frysevarene, (husker jeg).

    Og mens vi la opp frysevarene.

    Så dukka det opp en gjeng, på tre albanere der, (var det vel).

    Og den ene av dem, tok meg på ryggen, (eller noe sånt), og sa noe på albansk, (eller noe sånt), vel.

    (Mens de nesten løp forbi oss, da).

    Og da husker jeg det, at Toro liksom ‘så stygt’, på de her gjengmedlemmene, da.

    (Regner jeg med at de var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter jobben, denne mandagen, (var det vel).

    Så dro Toro, Fredrick og jeg, ned til sentrum.

    For Toro og Fredrick skulle på en DVD-butikk, som lå ved Egertorget, (husker jeg).

    (Det er også mulig at vi spiste på Burger King.

    For det pleide vi noen ganger å gjøre.

    Spesielt Fredrick pleide noen ganger å mase på meg og/eller Toro.

    Om å bli med han, å spise, (etter jobben), på Burger King, da.

    Det var ganske vanlig, at Toro, Fredrick og jeg, jobba sammen, på Rimi Bjørndal.

    For det hadde vi pleid å gjøre, på torsdags-seinvaktene, vel.

    (En vakt som jeg jobba, fra jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.

    Og fram til høsten 2003, vel.

    Da jeg ble enig med butikksjef Johan, om å bare jobbe lørdagene.

    Siden jeg også hadde fått fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus, våren 2003.

    Og jeg syntes selv, at tre ledervakter i uka, (på to butikker), det gikk ut over studiene da, (for å si det sånn)).

    Og da kom det vel også varer, (mener jeg å huske).

    (Altså på torsdagene).

    Så vareleverings-dagene, de var muligens forrandret, på Rimi Bjørndal, fra da jeg jobba som assistent der.

    (Fra 1996 til 1998).

    For da fikk vi varer på mandag, onsdag og fredag, (mener jeg å huske).

    Mens da jeg jobba som låseansvarlig der, så fikk vi varer, på mandager og torsdager, vel.

    Noe sånt).

    I andre etasje, (var det vel), i den DVD-butikken, ved Egertorget.

    Så visste Toro meg en film, fra Brasil, (eller noe sånt), som han skulle kjøpe seg, (husker jeg).

    En film som jeg tror at må ha vært ‘City of God’, (etter å ha søkt litt på Google nå).

    Jeg var ikke i humør, til å se filmer, på portugisisk, akkurat da, (for å si det sånn).

    Men jeg kikka litt i den DVD-butikken jeg og.

    (Siden Toro og Fredrick hadde dratt meg med dit, da).

    Og jeg fant meg en DVD, som het ‘Jonny Vang’, som jeg ikke hadde hørt om før, vel.

    Men som jeg syntes at virka som grei tidtrøyte, (å se på), da.

    Og den filmen, den var vel ikke så dyr heller, (tror jeg).

    Så jeg kjøpte meg den DVD-en, (mens jeg var der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi tok T-banen ned til sentrum, (fra Mortensrud), denne kvelden, (Toro, Fredrick og meg).

    Så hadde jeg telefonen på lydløs, vel.

    Og plutselig så så jeg det, at Thomas Bruun, (han som noen få måneder tidligere, hadde sluttet, som butikksjef, på Rimi Langhus).

    Han hadde ringt meg 10-12 ganger, på bare noen ganske få minutter.

    (Var det vel).

    Noe sånt.

    Thomas Bruun ville at jeg skulle bli med han, på møte, i The 5 Percent Community, ute på Fornebu, (husker jeg).

    Jeg hadde sagt til Thomas Bruun det tidligere; (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    (På den tida, som Thomas Bruun jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).

    At jeg ikke var interessert i pyramidespill, (eller The 5 Percent Community), da.

    (Da han spurte meg, om jeg ville blir med, på The 5 Percent Community-møte).

    Men Thomas Bruun hadde blitt gæern, (må man vel nesten si).

    (Denne kvelden).

    Han ignorerte det jeg hadde sagt til han tidligere, (på den tida han jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).

    Og trakasserte meg, (må jeg nok si), ved å ringe meg, 10-15 ganger.

    For å ‘mase’, om at jeg skulle bli med, på pyramidespill-møte, da.

    Jeg visste vel fram mobilen min, til Toro og Fredrick, mens vi satt på T-banen.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og jeg klagde vel til dem, på at Thomas Bruun, maste så mye, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjøpt den DVD-en.

    (Og etter at Toro, Fredrick og meg, muligens hadde spist, på Burger King).

    Så ringte David Hjort meg, (husker jeg).

    David Hjort sa det, at han satt på med en kar, fra Grefsen, (eller noe sånt).

    (Det var snakk om en bydel nord for sentrum ihvertfall, mener jeg å huske).

    Og at han ville møte meg, ved Gunerius.

    Jeg var ved Grensen da, (mener jeg å huske).

    Og jeg sa vel til David Hjort, at jeg kunne møte han der, om ‘femten minutter’.

    (Noe sånt).

    Og da droppa David Hjort det, (husker jeg).

    Og ville ikke møte meg, likevel.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også sånn, at David Hjort hadde ringt, til Rimi Bjørndal, tidligere den dagen.

    (Mens vi la opp frysevarer, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk beskjed om å ringe David Hjort, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte vel hjem til samboer-dama, til David Hjort.

    (Nemlig Melina Jørgensen, fra Ammerud).

    Men hu var ikke hjemme.

    Men mora hennes svarte telefonen der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Noe jeg syntes at var litt rart, vel.

    Og David Hjort, han klagde vel seinere på at jeg hadde ringt fasttelefonen deres, (eller noe sånt).

    (Mener jeg vagt å huske, ihvertfall).

    For det var visst meninga, at jeg skulle ringe et nytt mobilnummer, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg gikk vel bare hjem, til St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).

    Og jeg kjøpte vel kanskje med meg en kebab, (eller noe sånt), på veien hjem, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    (Om det var burger eller kebab, (eller hva det kan ha vært), som jeg spiste, etter jobben, den dagen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 198: Enda mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).


    Så sa min lederkollega Toro, (også kjent som Thor Arild Ødegaard), det til meg, en gang, (husker jeg).

    At lillebroren hans, også drev og lasta ned filmer og musikk, fra nettet.

    (Sånn som jeg pleide å gjøre.

    For mange av de folka, som jobba, på Rimi Bjørndal, da.

    Siden jeg liksom pleide å bruke det som en slags ‘ice-breaker’, ovenfor nye ‘undersotter’, når jeg jobbet som leder, i Rimi.

    At jeg pleide å spørre dem om det var noen filmer eller noe musikk de så etter.


    Som jeg skulle prøve å finne for dem, på nettet, (mens jeg dreiv og leita etter musikk og filmer til meg selv), da.
    For å liksom prøve å ‘bryte isen’, og få en god tone, ovenfor de ansatte, i butikken, da.

    Siden jeg jo var vant til å jobbe, som leder, i Rimi, på en tid, (på slutten av 90-tallet).

    Som det jo var oppgangstider.

    Og da var det vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, i butikken, husker jeg.

    Så jeg ble litt vant til, å nesten måtte godsnakke, med medarbeiderne, i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, da.

    Så det ble en del av jobben, (må jeg si), for meg, å liksom prøve å være jovial, (og liksom ikke skremme), de ansatte, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

     Men men.
    Så Toro introduserte plutselig lillebroren sin for meg, da.

    Like etter at jeg hadde begynt å studere heltid, ved ingeniørhøyskolen, (og samtidig begynte å jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal).
    Må det vel ha vært.
    Men han lillebroren til Toro.

    Han så jo ut som en liten pjokk, (må jeg vel si, at jeg syntes).


    Så det syntes jeg at ble litt flaut, (husker jeg), å stå i butikken der, og prate med han unge gutten, da.

    Så jeg sa ikke noe til han lillebroren til Toro, da.

    (Må jeg innrømme).
    For det var ikke sånn at jeg egentlig syntes at det var _så_ artig liksom, å laste ned filmer og musikk, fra nettet.

    Men jeg gjorde nok dette mest, for å liksom prøve å bli litt kjent, med de ansatte, i de butikkene jeg jobba i,  (som Rimi-leder), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 1994 til våren 1996.

    Var det vel).

    Så sa en gang distriktsjef Anne-Katrine Skodvin til meg, at butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, burde dra og kikke, på en annen Rimi-butikk, som het Rimi Siggerud.

    Siden denne butikken nettopp hadde blitt gjort om, til mellomsortiment, (eller noe sånt).

    Og i den butikken, så var min tidligere overordnede, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen, butikksjef.

    Og jeg var passasjer, mens Elisabeth Falkenberg kjørte ut i ‘skogen’ der, da.

    (Som Leif Jørgensen kalte det.

    Han sa en gang, (etter at jeg flytta til Rimi-boligene på St. Hanshaugen, hvor han var en av naboene), at han jobba ute i skogen, på Rimi Siggerud.

    Og at jeg, (som på den her tida jobba på Rimi Bjørndal), jobba i ‘gettoen’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da Rimi sin nye stor-butikk, Rimi Mortensrud, skulle åpne.

    På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    Så skulle kassamedarbeider Jørn, (fra Helgeroa), sitte på med meg, hjem til sin student-leilighet, på Skullerud, (etter jobben), husker jeg.

    Jeg spurte Jørn, om det var greit, at vi kjørte en tur innom Rimi Mortensrud.

    For å se hvordan den butikken hadde blitt.

    Og det sa Jørn at var greit, da.

    Så jeg kjørte i cirka fem minutter, på Europaveien da, (eller hva den veien mellom Ryen og Mortensrud heter igjen).

    Men det ble bomtur.

    For det visste seg det, at Rimi Mortensrud.

    Den butikken, den var ikke oppe så lenge, som jeg hadde forestilt meg, da.

    Så Rimi Mortensrud var stengt, da Jørn fra Helgeroa og meg, dukka opp der.

    Så vi fikk ikke gått inn der, for å se, hvordan den butikken hadde blitt seende ut, da.

    Så jeg kjørte bare tilbake igjen, mot Lambertseter og Skullerud.

    Og da jeg tok av Europaveien, (blir det vel), for å kjøre opp mot Rimi Nylænde, (i Lambertseterveien).

    (Like ved Statoil-stasjonen på Abildsø der).

    Så var det plutselig speilblankt, (husker jeg).

    Og Sierra-en min mista veigrepet, husker jeg.

    Så jeg måtte pumpebremse.

    Og kjempe for å få tilbake veigrepet, da.

    Jeg fikk vel ikke tilbake veigrepet helt, (mener jeg å huske).

    Men jeg klarte å pumpebremse, sånn at bilen stoppa, før den kjørte av veien.

    (Noe sånt).

    Og jeg stoppet noen meter foran en annen bilist, (ei dame vel), som hadde sklidd av veien og ut i grøfta, (husker jeg).

    (Så hu ble kanskje misunnelig på meg, da.

    Siden jeg hadde klart å holde bilen på veien.

    Noe hu selv ikke hadde klart.

    På det glatte føret).

    Så måtte jeg jo kjøre videre igjen.

    (I tilfelle det kom noen biler bak meg).

    Selv om det var glatt.

    Så jeg kjørte forsiktig videre, da.

    Og jeg kjørte først Jørn hjem til Skullerud, (som var en liten omvei).

    Og så kjørte jeg hjem til St. Hanshaugen, vel.

    (Hvis jeg ikke kjørte nedom sentrum, for å kjøpe meg en hamburger, på Burger King, i Karl  Johan, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    (Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten år 2000).

    Så var det sånn, at Nordstrand-Hilde en gang sa til meg det.

    At Benny, (som egentlig het Benedikte), sin lillesøster, nemlig Henriette, hadde blitt prata stygt til, fra Hansa/Borg-selgeren.

    Han Hansa/Borg-selgeren.

    Han hadde nemlig sagt til Henriette det.

    At: ‘Kan ikke du vaske meg også?’.

    Mens Henriette dreiv og vaska dørene til melkekjøla, (eller noe sånt).

    (Ifølge låseansvarlig Nordstrand-Hilde, da).

    Og dette måtte jeg da ta opp, med han Hansa-selgeren, da.

    Og dette så jeg på som en ubehagelig oppgave, husker jeg.

    Så jeg drøyde dette, i en del uker, (hvis ikke det var måneder), husker jeg.

    Siden at jeg syntes at det var et rimelig flaut tema, å ta opp, da.

    (Og siden det ikke var så ofte, at han Hansa-selgeren, var innom butikken, da.

    Så det var lett å glemme, å ta opp dette, også).

    Men til slutt, så mannet jeg meg opp, og gikk bort til han øl-konsulenten, (som som ølstablere flest, var veldig kraftig og tett bygget), da.

    (Dette var en kar, i 30-40-årene, vel.

    Som hadde kort og krøllete mørkt hår, (mener jeg å huske).

    Og han karen, han hadde tidligere vært Borg-konsulent, tror jeg.

    (Og han var fra Østfold vel, muligens).

    Men så kjøpte vel Hansa opp Borg, tror jeg.

    Og så ble han karen Hansa-konsulent istedet, da.

    Noe sånt).

    Og han Hansa-konsulenten.

    Han svarte bare det.

    At han skulle begynne i et nytt distrikt, (eller om det var i en ny region), uka etter.

    Så vi kom ikke til å få se noe mer, til han, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var så nervøs, da jeg tok opp det her.

    Så jeg sa ikke noe mer, da.

    Men jeg forklarte om hva som hadde blitt sagt, i den her samtalen, (mellom Hansa-konsulenten og meg).

    Til mine lederkolleger, (på Rimi Nylænde), da.

    Og det var assistent Wenche Berntsen og låseansvarlig Nordstrand-Hilde, vel.

    (Hvis jeg husker det riktig.

    For disse to unge blondinnene, (som begge vel var i begynnelsen av 20-årene, på den her tida), de var de ‘lavere’ lederne, som jeg hadde arvet, fra butikksjef Audi-Monika, da.

    Da jeg ble butikksjef, for min første butikk, nemlig Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter), høsten 1998).

    Og jeg så aldri noe mer til han Hansa-konsulenten, da.

    For da tror jeg nok at jeg hadde tatt opp det her med distriktsjefen, (eller noe sånt), også.

    For som fersk butikksjef, så var ikke det her en enkelt ting, å ta opp, husker jeg.

    Så jeg var vel ikke så sikker, når det gjaldt hvordan jeg skulle hanskes, med den her seksuelle trakasseringen, (må man vel kalle det), av hun lagerhjelpen Henriette, da.

    Men jeg fikk ihvertfall til slutt mannet meg opp nok, til at jeg turte å ta opp denne følsomme saken.

    Og klage, direkte til han Hansa-konsulenten, da.

    Siden han hadde griseprata, til hu unge Henriette, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook


    Når man spillet til skoleball i gymsalen på Østre Halsen skole 🙂 🙂
    Når man spillet til skoleball i gymsalen på Østre Halsen skole :-) :-)

    Liker · · · Del · for 21 timer siden i nærheten av Frederikshavn, Nordjylland
    • 30 personer liker dette.
    • Hanne Lisbeth Nyquist Og Erik Snapprud på Hamonorgel??
    • Grethe Nordheim Det er Erik… lille gutten
    • Erik Ribsskog Jasså Morten,

      du ble popstjerne?

      Jeg ble kjent med en kar, under min andre studietid, i Oslo.

      (Jeg gikk først to år på NHI, på slutten av 80 og begynnelsen av 90-tallet).

      Så ble jeg etterhvert butikksjef i Rimi, for det var vanskelig å få datajobber, på begynnelsen av 90-tallet, (for det var nedgangstider).

      Så begynte jeg studere igjen, ved ingeniørhøyskolen, (HiO IU), i 2002.

      Og der ble jeg studiekamerat, med Dag Anders Rougseth.

      Som før dette hadde vært vokalist i Hamar-bandet Autopulver.

      Og han hadde også laget en film, sammen med Wam eller Vennerød.

      Kjenner også såvidt Diva-damene, (søstera mi Pia, som du kanskje husker, var venninne med Cecilie Hyde, som bodde ikke så langt unna Berger, hvor min far er fra), og Hyde var venninne, med Helene Sommer, osv.

      Men disse stjernene svarer meg ikke nå, som jeg bor i England, (av en eller annen grunn).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Sondre Nygaard Og Jørn "Kula" Simonsen på trommer?
    • Erik Ribsskog Har også møtt vokalisten og gitaristen i the Alarm, faktisk.

      For to trønderdamer, (som jeg traff på Braemar, sommeren 1989), de skulle på Alarm-konsert, i Oslo, påsken 1990, og da ønsket de å bo hos meg, på Abildsø, (hvor jeg leide studentleilighet), og de var veldig Alarm-fans, så de kjente vokalisten osv., virka det som.

      Så jeg var med dem, og hang utafor Chatau Neuf, flere timer før konserten da, (husker jeg).

      (Ei Siri Rognli Olsen, fra Ranheim, og hennes venninne Vivian som bytta navn til Caroline, eller omvendt).

      Kjenner også en litt kjent DJ, i Oslo, (en kollega fra Rimi Bjørndal), ved navn DJ Toro, (også kjent som Thor Arild Ødegaard).

      Så våre 'fredagspilser', (på Rimi Bjørndal), det ble til at vi kollegaene, til DJ Toro, ble satt opp på gjestelister, på kule techno-partier osv., i Oslo's party-miljø, (også på Chatau Neuf, blant annet).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog Jeg glemte at jeg har vært sjefen til Morgan Lunde, (håndball-spilleren), på Rimi Lambertseter.

      Han ble senere vokalist i bandet Svidd Grevling, husker jeg.

      Og en gang jeg var på date, med ei litteratur-studinne, som jeg hadde møtt på Blink vel, på begynnelsen av 2000-tallet.

      Så dro vi på utestedet Blue Monk, etter å ha sett Villmark, vel.

      Og da hadde faktisk Morgan Lunde konsert der, (han er vel egentlig fra Grenland).

      Så jeg sponsa en halvliter på han og.

      Siden jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken vel, på den her tida.

      Og da fikk jeg en CD singel av det bandet, som de hadde laget selv, tror jeg.

      Noe sånt.

      Mvh.

      Erik Ribsskog


    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/604359692915404/?comment_id=604710152880358&notif_t=group_comment_reply

  • Min Bok 5 – Kapittel 193: Mer om Gry fra Rimi Bjørndal

    På den tida som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så sa butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, en gang til meg det, at ei ny blondinne, som han hadde ansatt, ved navn Gry.

    (Som hadde en frisyre som ble kalt Grorud-palme, vel).

    Om henne, så sa butikksjef Kvehaugen det, at: ‘Ho har jeg ansatt for deg’.

    (Noe sånt).

    Hva nå butikksjef Kristian Kvehaugen mente med det her.

    Jeg regna med at det bare var en spøk.

    Men butikksjef Kristian Kvehaugen, han var en sur døl, (må man vel si), fra Gudbrandsdalen, (eller om det var Hallingdalen), da.

    Så det var ikke sånn, at det var så lett å spørre han, om hva han mente, liksom.

    Eller, dette var vel bare noe, som han butikksjef Kristian Kvehaugen sa, sånn i forbifarten, liksom.

    Så hva den her pratinga hans egentlig skulle bety, det fant jeg vel aldri ut av, (hvis jeg skal være ærlig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Gry.

    (Som var fra Mortensrud-distriktet, vel.

    Et område som liksom var naboområdet, til Bjørndal, da).

    Hu lukta en gang oppkast, husker jeg.

    Og hu tygde ofte tyggegummi, (husker jeg).

    Og hu gikk mye på do, og spøy, (mener jeg å huske at jeg mistenkte, ihvertfall).

    En gang, så hadde hu Gry spurt om å få låne nøklene mine, (noe som de som jobba tidligvakt, ofte pleide å spørre om, når de skulle hjem, av en eller annen grunn, som jeg ikke husker lenger nå).

    Og da, så hadde min assistent-kollega Irene Ottesen, funnet nøklene mine i vasken, på dame-doen.

    (Etter at hu Gry hadde dratt hjem, da.

    Uten å gi tilbake nøklene mine til meg).

    Så hu Gry, hu hadde nok da glemt igjen nøkla mine i vasken, mens hu spøy i do.

    (Kunne det virke som, ihvertfall).

    Så hu Gry, hu hadde nok anoreksia, vil jeg tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Gry, hu hadde litt sånn bimbo-image, da.

    Må man vel si.

    Hu var alltid solarium-brun, vel.

    Og hu var et stykke opp i 20-årene, vel.

    Og hu var høy og slank da, (må man vel si).

    Og hu prøvde liksom å være sexy da, (tror jeg).

    Men det at hu hadde anoreksia, det var et stort turn-off, for meg, ihvertall.

    Så jeg likte mange andre damer, som jobba der, bedre enn hu Gry, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hu Gry, hu jobba så godt som bare tidligvakter, da.

    Ofte sammen med Toro, (også kjent som DJ Toro).

    Så jeg jobba ikke så ofte sammen med hu Gry, (må jeg innrømme).

    Selv om jeg pleide å slå inn oppgjøret hennes, på data-en, da.

    Siden jeg jo pleide å være leder, for seinvaktene.

    Så da Gry og Toro, skulle hjem, sånn i 16-17-tida.

    Så måtte jeg først sjekke det, på PC-en, at kassene deres stemte, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gry, ha sa det meg det en gang, (husker jeg).

    (Rett etter at jeg hadde kommet tilbake, fra sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998, vel).

    At jeg sikkert hadde prøvd en sånn hangglider, som hang bak en båt, nede i Syden.

    Men det hadde jeg ikke, skal jeg være ærlig.

    Noe sånt hadde jeg ikke sett hverken i Ayia Napa, (hvor jeg var, sommeren 1998), eller på Thassos, (i Hellas), hvor jeg var, sommeren før det igjen.

    Så da visste jeg ikke hva jeg skulle si, (husker jeg).

    Men jeg forestilte meg at hu Gry, (som jeg kanskje kan kalle ‘Bimbo-Gry’, siden jeg jo kjenner flere ved det navnet), hadde vært på mange ferier, i Syden, og liksom prøvd det meste, der nede, da.

    Jeg selv hadde jo for det meste, dratt på språkreiser og ferier, til Sør-England, om sommerne, som tenåring.

    Så jeg skjønte at jeg ikke var like ekspert liksom, på Syden, som Bimbo-Gry var, da.

    Men jeg tenkte vel det, at når jeg hadde en jobb, som butikkleder.

    Så kunne jeg vel gjøre noe så typisk norsk, som å dra til Syden, om sommeren.

    Og virkelig få litt sol på kroppen, og for å liksom komme meg bort litt, da.

    Istedet for å ligge i halvskygge liksom, i Frognerparken, da.

    For det ble litt flaut noen ganger, husker jeg.

    Arne Thomassen så stygt på meg, på T-banen en gang, husker jeg, da jeg skulle ned i Frognerparken, i en sommerferie, mens jeg bodde, på Ungbo.

    For da tok jeg T-banen fra Ellingsrudåsen, og Arne Thomassen gikk på T-banen, på Furuset, da.

    Og da likte ikke Arne Thomassen det, at jeg satt i shorts, på T-banen, virka det som for meg.

    Det var visst ikke ‘kosher’, virka det litt som, for meg.

    Så for å få sol på kroppen, uten å få stygge blikk på meg, så måtte jeg dra til Syden, virka det som.

    Det ble litt kjedelig, å bare dra bort til Frognerparken, husker jeg at jeg syntes.

    Magne Winnem dreiv jo å trilla rundt på dattera si, ved Frognerparken, husker jeg.

    Og jeg fikk jo feriepenger.

    Så det var ikke som den sommeren jeg sparte til å ta lappen.

    (Nemlig sommeren 1995).

    Og det skar seg litt, mellom den faste vertsfamilien min, i Brighton, (Hudson-familien), og meg, sommeren 1990.

    Så det var ikke aktuelt, å dra dit heller, liksom.

    Og hvis jeg dro til et annet sted, i England, så ville kanskje de blitt fornærmet.

    Det er mulig.

    Og jeg hadde jo vært i Danmark, sommeren 1996.

    Men der var det nesten bare tenåringer, husker jeg.

    Så for å møte noen single, på min egen alder, så måtte jeg nok dra til Syden da, i sommerferien.

    Tenkte jeg vel.

    Det var vel det voksne folk gjorde, i sommerferien, tenkte vel jeg.

    Å dra til Syden, altså.

    Det var det mora mi og Arne Thomassen pleide å gjøre, på 70-tallet ihvertfall, husker jeg.

    (Når de hadde råd, da).

    Da dro de til Mallorca og lot Pia og meg, være hos våre besteforeldre, da.

    Men å dra til det samme stedet som mora mi.

    Det hadde vel blitt litt rart.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på sommerferie, heller.

    Så jeg fulgte Magne Winnem sitt råd.

    Og kjøpte restreiser, til Syden, sommeren 1997 og 1998, da.

    Men dette var de eneste sommerne, som jeg dro til Syden.

    Mens jeg bodde i Oslo.

    De andre årene, så dro jeg enten til England eller til Sverige eller Danmark.

    Eller jeg ble hjemme i Oslo, da.

    Så det var ikke sånn, at jeg var som Kongen av Ayia Napa, liksom.

    Neida, i Ayia Napa, så dro jeg bare en sommer.

    Og det var tilfeldig at jeg havna der.

    For jeg bestilte jo bare en restplass.

    Og da kan man havne hvor som helst i Syden, liksom.

    Og dette var jo sommeren jeg fylte 28.

    Og i Ayia Napa, så mener jeg at jeg overhørte det, at ei svensk blondinne, sa til noen andre svensker, at hu ikke likte det, at folk som var nesten i 30-åra, dro til Ayia Napa, da.

    For det var visst bare for tenåringer, (eller noe sånt), da.

    Men det er vel litt rart, må man vel si.

    Enten så er man voksen og kan dra hvor man vil på ferie.

    Ellers så er man ikke voksen, og burde kanskje feriere sammen med far og mor, da.

    Noe sånt.

    Mens samfunnsfag er kanskje forvirrende for noen.

    Det er mulig.

    Men det kan altså være vanskelig å få det riktig, som singel mann, når det gjelder å dra på ferie, da.

    For sure f*tter, er det visst overalt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Bimbo-Gry, hu hadde litt rykte på seg, for å være dum, (tror jeg), på Rimi Bjørndal.

    Noen hadde vel sagt til meg det, at hu ikke klarte å lære ting, (eller noe).

    Uansett hva det kom av.

    Så husker jeg det, at det ble til, at jeg lærte henne tippinga, (husker jeg).

    (Etter at jeg selv hadde måttet lære tippinga, da jeg var selv var ny der, noen måneder før, da).

    Og da, så merka jeg det, at hu Bimbo-Gry, liksom ‘klikka’ og ble nervøs, noen ganger, i tippekassa, da.

    Og da, så ble det bare sånn, at jeg prøvde å roe ned hu Bimbo-Gry, ved å stelle meg helt inntil henne.

    Sånn at skulderne våre berørte hverandre, da.

    For å prøve å roe henne ned, liksom.

    For jeg mener at noen damer, som jobba, på Rimi Bjørndal, sa det, at hu Gry var så dum, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg prøvde liksom å hjelpe henne, da.

    For jeg hadde jo selv vært mobbeoffer, da jeg gikk på ungdomsskolen.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så jeg prøvde liksom å roe ned hu Gry litt, for å hjelpe henne, da.

    Og da, (når jeg stilte meg helt inntill Gry, for å liksom støtte henne da, når det dukka opp en vanskelig tippe-kunde, og hu liksom begynte å ‘klikke’).

    Så klarte Bimbo-Gry seg mye bedre, husker jeg.

    Og hu fikk tippelappen riktig, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg jobba seinvakt.

    (Antagelig en lørdag).

    Så møtte jeg Toro, (aka. DJ Toro), og Bimbo-Gry ved Stortorvet der, (husker jeg).

    Like ved Burger King, i Grensen der.

    Som jeg gikk forbi, på vei hjem, da.

    For jeg gikk vel forbi Hotell Royal Christiana der.

    Og så forbi Glassmagasinet liksom.

    (Og jeg pleide noen ganger å kjøpe med meg en kebab, på Stortorget, på vei hjem, husker jeg.

    Hvis jeg ikke kjøpte en burger, på McDonalds eller Burger King, da.

    Det varierte vel litt.

    Og jeg pleide også å kjøpe ferdig-pizza osv., i diverse matbutikker, da).

    Og det var noe litt rart, over dette at jeg møtte Toro og Bimbo-Gry, på vei hjem fra jobben, husker jeg.

    Begge to, var jo så godt som tredve år, (må man vel si).

    Ihvertfall Toro.

    Men de kledde seg som tenåringer, da.

    I kule olabukser, osv.

    Jeg hadde også på meg olabukse sikkert.

    Men forskjellen på meg og Toro, når det gjaldt klesstil.

    Var vel at Toro var den typen, som gikk med olajakke, liksom.

    Men olajakke, det ble for harry, for meg, må jeg si.

    Jeg var jo liksom en japp og blåruss og en slags business-man, da.

    (Som hang fast i en slags hengemyr, på Rimi.

    Og ikke kom meg noen vei, siden jeg ikke hadde noen formue, som jeg kunne bruke, til å ha som trygghet, mens jeg jobbet med mine egne prosjekter, liksom.

    Så formue, det var et savn for meg, den tida, som jeg bodde, i Oslo.

    Hvis jeg hadde hatt formue, så hadde jeg nok ikke jobba i Rimi, (for å si det sånn).

    Men da hadde jeg nok heller prøvd å jobbe med programerings-prosjekter.

    Som å videreutvikle kryssord-programmet mitt, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Så det var som at to sexy-e og motebevisste ‘tenåringer’, i begynnelsen av 30-åra, venta på meg, (i Grensen), da.

    En gang, som jeg gikk hjem fra Bjørndal-bussen, (hvis det ikke var T-banen), husker jeg.

    (For den første tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

    Så gikk det en buss, fra Bjørndal og til sentrum, da.

    71-bussen, var det vel.

    Men etter at jeg hadde jobba, på Rimi Bjørndal, i en del måneder.

    Så åpnet Mortensrud T-banestasjon, (husker jeg).

    Og etter at den T-banestasjonen åpnet.

    Så sluttet vel 71-bussen å gå fra Bjørndal, (mener jeg å huske).

    Og det gikk istedet en slags ring-buss, mellom Mortensrud og Bjørndal, da).

    Så om Toro og Bimbo-Gry dreiv og spionerte på meg.

    Siden de liksom stod akkurat der jeg pleide å gå forbi, (i Grensen), på veien hjem, fra jobben.

    Hvem vet.

    Men det var vel ingen utesteder, som de to pleide å gå på, akkurat i Grensen, liksom.

    Så hvorfor de stod og hang der, akkurat da jeg var på vei hjem fra jobben.

    Det veit jeg ikke.

    Og disse to folka.

    De bodde jo i bydel Søndre Nordstrand.

    Som var en mil eller to, fra sentrum, vel.

    Så de bodde jo ikke i Oslo sentrum, liksom.

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde regna med det.

    At Toro og Bimbo-Gry, ville stå nesten i veien for meg.

    På fortauet, på vei hjem fra jobben, en kveld.

    (I 1997 eller 1998, må det vel ha vært).

    Så dette var som noe litt overraskende for meg, (husker jeg).

    Så dette husker jeg enda, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, i 1998.

    Etter at hu Hava Özgyr, hadde fått sparken, for å stjele røyk.

    Da syntes jeg litt synd, på søstera hennes Sema.

    (Akkurat som jeg hadde syntes synd, på Bimbo-Gry, (siden hu ble mobba, fordi hu liksom gikk for å være litt dum, da), noen måneder før det her, da).

    Så da tulla jeg litt, med hu Sema Özgyr da, (husker jeg).

    Mens jeg hjalp henne, med å sette opp røyk, i kassa hennes.

    (Noe jeg vanligvis ikke gjorde.

    Men jeg gjorde dette, fordi jeg syntes synd på hu Sema da, siden at storesøstera hennes, hadde fått sparken, for å stjele røyk, da.

    Så hjalp jeg hu Sema, (som satt i kasse 4 da), med å sette opp røyk.

    Like etter at jeg kom tilbake, fra den sommerferien, i Ayia Napa).

    Og for å tulle litt med hu Sema, så klappa jeg henne litt oppå det mørke håret hennes, (som hu hadde hårspray i vel), husker jeg.

    Og da husker jeg det.

    At hu Sema, hu lo, da.

    Men jeg husker også det, at hu Bimbo-Gry, hu begynte å ‘bable’, med Toro, (eller hvem det kan ha vært igjen), om det her, da.

    I kasse 2, (eller noe sånt).

    Men dette ble jo bare som da jeg stod inntill hu Bimbo-Gry, i tippekassa, syntes jeg.

    At jeg liksom prøvde å støtte og hjelpe, de kassadamene, som hadde en vanskelig tid, på jobben, da.

    For jeg syntes synd på både Bimbo-Gry og Sema da, (husker jeg).

    Bimbo-Gry siden hu hadde rykte på seg, for å være litt dum, vel.

    Og Sema Özgyr, siden at storesøstera hennes Hava, hadde fått sparken, for å stjele røyk, da.

    (I løpet av den sommerferien, som jeg var i Ayia Napa, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 176: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

    Etter at David Hjort og meg, hadde møtt hu Janniche Fjellhaug aka. Cilla, (fra Bergen), på Oslo S., i 1998, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at David Hjort og hans kamerat Roger fra Sagene.

    De ba med meg og også hu Cilla, til et utested, som het John Dee, (ved siden av Rockefeller), husker jeg.

    Og jeg lurte på hva hu Cilla mente, siden hu ville møte meg.

    Men det var vanskelig å skjønne hu Cilla, (syntes jeg).

    For på John Dee, så hadde hu med en annen kar, (nemlig Degos, fra Majorstua), husker jeg.

    Så hva hu Cilla egentlig ville.

    (Om hu ville ha sex, eller hva det var).

    Det var litt vanskelig å skjønne da, (må jeg vel si).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef.

    (Noe jeg gjorde, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og mens David Hjort også jobba der.

    (Noe han gjorde, fra høsten 1997 til våren 1998, vel.

    Før han ble assisterende butikksjef, på Rimi Ljabru).

    Så hendte det en del ganger, at David Hjort og meg, ble satt opp gratis, på gjestelista, på en techno-club, som pleide å arrangere techno-partier, på Chateau Neuf, på lørdager, (husker jeg).

    Det var vel Thor Arild Ødegaard aka. Toro, (vår kollega, på Rimi Bjørndal), som fikk oss satt opp, på den nevnte gjestelista, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og jeg prøvde jo å forstå poenget, med sånne techno-partier, da.

    (For dette her var jo på slutten av 90-tallet.

    Når techno og rave-musikk, liksom var noe nytt, da).

    Men jeg vet ikke om jeg helt klarte å skjønne poenget, med den her techno-kulturen.

    Man måtte kanskje bruke dop, for at man skulle få noe ut av det.

    Hva vet jeg.

    Selv om jeg må innrømme det, at musikken noen ganger kunne liksom ta av, da.

    Og at man da liksom kunne digge den høye techno-musikken litt.

    Og det var også et slags ‘chill-out’-rom, på disse techno-parry-ene, på Chateau Neuf, (husker jeg).

    Og en DJ, som jeg husker ganske bra, (og som jeg husker at jeg syntes, at var en god DJ, da).

    Det var DJ Lemon, (husker jeg).

    Men ellers så husker jeg ikke så mange, av disse DJ-ene, som spilte på disse techno-festene.

    Det var jo ihvertfall to saler, hvor det ble spilt musikk.

    (I ‘hoved-rommet’ og i ‘chill-out-rommet’).

    Så det var kanskje 10-15 DJ-er, som spilte, iløpet av en sånn ‘techno-kveld’, da.

    Men den eneste av disse DJ-ene, som jeg husker ennå, det er han DJ Lemon da, (må jeg innrømme)..

    (Som jeg ikke husker hvordan så ut, engang).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På disse techno-party-ene, så var det så høy musikk forresten.

    At det var nesten umulig, å bli kjent med folk.

    Og mange drakk vel vann der, (mener jeg å huske).

    (Siden de kanskje gikk på dop, da).

    Men jeg drakk øl der da, (for å si det sånn).

    Så jeg var der bare som en musikkinteressert kar, som hadde en DJ, (DJ Toro), som kollega, på Rimi Bjørndal.

    Og derfor ble dratt med, på disse festene, som noe slags fredagspils, da.

    (Som jeg har skrevet om tidligere).

    Og jeg hadde jo vært på Chateau Neuf tidligere.

    (Da det ble arrangerte et diskotek, som het Circus der.

    På slutten av 80-tallet).

    Og jeg var også utafor Chateau Neuf der, før en Alarm-konsert, en gang.

    (Da Siri Rognli Olsen, og venninna, lå over hos meg, på Abildsø, påsken 1990.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Og min adoptiv-tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen.

    (Som var adoptert, av min fars kusine Reidun Andersen,  (født Olsen eller Zakariasen vel), og hennes ektemann, Kai Andersen.

    Fra Sør-Korea.

    På begynnelsen av 70-tallet, vel.

    Men som jeg ikke ble kjent med, før på midten av 80-tallet.

    Gjennom min kamerat, (som da bodde på Bergeråsen), Kjetil Holshagen.

    Som jeg vel må ha skrevet om, i Min Bok).

    Han dro meg en gang med, på en russeprinsesse-kåring, på Chateau Neuf, der.

    (Et av de første årene, som jeg bodde, i Oslo).

    Eller Øystein Andersen, han hadde en ‘jappe-aktig’ kamerat, (som jeg ikke kjente), som dro med både Øystein og meg dit, da.

    Og vi dro vel dit i taxi, vel.

    Og på veien dit, så kjørte vi innom der han jappen bodde, da.

    For han jappen, han henta to ola-skjorter, som han ville, at Øystein og jeg, skulle gå med, på den her russe-prinsesse-kåringa, da.

    Siden vi begge bare hadde hatt på oss t-skjorter, da.

    Når vi var hos Øystein der.

    (For jeg hadde vel ikke planlagt, å gå ut på byen, liksom.

    Så jeg hadde ikke på meg den party-dressen min, for eksempel da, (for å si det sånn).

    Det var bare hvis jeg skulle gå ut på byen, sammen med Magne Winnem, at jeg pleide å gå i dress.

    Hvis jeg hang med Øystein Andersen, så pleide jeg bare å ha på meg vanlige klær, da.

    For å si det sånn).

    Og Majorstua, det lå jo i gåavstand, fra St. Hanshaugen, hvor jeg bodde.

    Jeg hadde jo tidligere gått, fra Frognerparken, og ned til sentrum.

    (En sommerferie, (som jeg ikke hadde hatt råd til å dra på ferie), da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

    Sommeren 1995, vel.

    Da jeg dreiv og tok kjøretimer).

    Og jeg klarte også å finne veien, fra Majorstua, til St. Hanshaugen da, (hvis jeg måtte det).

    Og jeg jobba jo som assisterende butikksjef, (og hadde en lønn på 170-180.000 i året, vel).

    Og hadde ikke bil, på den her tida.

    Og jeg hadde også slutta å røyke, noen år før det her.

    Så jeg pleide alltid å ha noen hundrelapper, i lommeboka mi, da.

    (Det var sjelden at bankkontoen min ble tom, før jeg fikk neste lønning, (da jeg jobba i Rimi), for å si det sånn).

    Så jeg følte meg ganske hjemme, på Chateau Neuf der, (på Majorstua), da.

    Så jeg følte meg aldri redd, (for eksempel), siden jeg var på disse techno-party-ene, som var som en ny verden liksom, for meg, da.

    Men jeg ble heller aldri kjent med noen nye folk, på disse festene, (må jeg innrømme).

    For det syntes jeg at var vanskelig, på grunn av den høye musikken, da.

    (Og jeg var vel også en av de eldste, som dro på disse festene, hvis jeg skulle tippe.

    Siden dette var det året, som jeg fylte 28 år, da.

    Selv om jeg pleide å lese FHM, og lignende livsstils-magasiner.

    Som jeg hadde begynt å lese, siden jeg kjeda meg vel, før jeg fikk internett.

    Så jeg prøvde å ha en sånn ‘FHM-aktig’ klesstil liksom, da.

    Og da gled jeg vel nesten inn i mengden, på disse techno-party-ene, da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Toro og David Hjort ‘alltid’ ville ha meg med ut, på byen, (på den her tida), det veit jeg ikke.

    Men det var alltid de som maste da, (for å si det sånn).

    Det var aldri sånn, at det var jeg som stod bak, disse ‘fredagspils-kveldene’.

    Jeg arrangerte personalfesten og julebordet, (to fester som begge var i 1997).

    Men det var fordi at jeg, (mer eller mindre ihvertfall), ble presset til å arrangere disse festene, av butikksjef Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som David Hjort,  Heidi fra Nord-Norge og meg, var på ‘før-Blå’, (må det vel ha vært), i Brenneriveien.

    På slutten av 1997, en gang.

    (Eller om det var på begynnelsen av 1998).

    Så satt vi tre, på et bord, (var det vel).

    Som var i en bar, som lå liksom på innsiden av ‘dansegulv-rommet’, på ‘før-Blå’ der, da.

    Og mens vi tre satt der, og drakk øl, (var det vel).

    Så kom det plutselig ei dame, i midten av 20-åra vel, bort til meg, (husker jeg).

    Dette var vel en av de første gangene, som jeg var på techno-party, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg følte meg ikke så veldig hjemme, da.

    For jeg hadde aldri vært på noen utesteder, i Brenneriveien, før.

    (For da jeg var student, på NHI, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

    Så fantes det vel ikke noen utesteder, i Brenneriveien, ennå.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og ‘før-Blå’ hadde ikke noe navn engang, på den her tida, (for å si det sånn).

    Så da hu dama liksom skulle prate med meg.

    (Som bare prøvde å gjemme meg litt bort, liksom.

    Og satt helt stille og bare drakk.

    Siden jeg ikke følte meg så hjemme der, da.

    Og ikke var så høy i hatten, liksom).

    Så trodde jeg at noe måtte være galt, da.

    Siden ei ganske voksen dame, ville prate med meg, som følte meg litt dum og harry der, liksom.

    Så jeg sa ikke noe, til hu dama, da.

    For jeg syntes at hu oppførte seg så unaturlig, da.

    Jeg var jo ikke en av de kule techno-kara, liksom.

    Jeg hadde jo aldri vært på dette utestedet før, engang.

    Og jeg hørte jo på alternativ rock, (og ikke på techno), til vanlig, liksom.

    Dette var ikke min generasjon sin musikk, liksom, (tenkte nok jeg da).

    (Noe sånt).

    Jeg var jo bare en litt harry butikkleder, som hadde blitt dratt med inn, i denne techno-verdenen.

    Av noen litt kulere kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, da.

    Så jeg bare venta til hu voksne dama gikk bort fra meg igjen, (og bort til en ganske voksen kar, som hu kjente fra før, som stod borte ved bardisken, (var det vel), i dette bar/’chill out’-rommet), da.

    Og så snudde jeg meg mot David Hjort, som satt ved siden av meg.

    ‘Sivil-snut’, (eller noe sånt), sa David Hjort.

    ‘Ser du at de er litt eldre, enn de andre som går her, og ikke fullt så kule’, sa David Hjort, da.

    (Noe sånt).

    Og da måtte jeg le, husker jeg.

    Siden David Hjort liksom dreit ut de her sivil-snutene, da.

    Som jeg syntes at oppførte seg så unaturlig, at det ble ekkelt liksom, (for å si det sånn).

    Så David Hjort, han var altså hjemme, i den her techno-verdenen, da.

    Og kunne liksom skille ut sivile politifolk, fra de andre festdeltagerne, til og med.

    Så dette var David Hjort og Toro sin kule partyverden.

    Og ikke min verden, liksom.

    Så jeg var i dette partymiljøet, som om jeg var på en slags safari, (eller noe sånt da), må man vel si.

    Og jeg ble bare dratt med, på disse kule techno-festene.

    Siden jeg tilfeldigvis jobbet som leder, på Rimi Bjørndal, da.

    Hvor disse to kule kara, (David Hjort og Thor Arild Ødegaard aka. DJ Toro), jobba som ‘undersotter’ liksom da, (for å bruke David Hjort sitt uttrykk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som Heidi fra Nord-Norge, David Hjort og meg, også satt, i det her litt roligere bar-rommet, på ‘før-Blå’, da.

    Muligens den samme gangen, som vi så, de her to sivilpoliti-folka.

    (Som David Hjort mente at de var, ihvertfall).

    Så poengterte Heidi fra Nord-Norge, (eller om det var David Hjort).

    At den og den dama, (som stod rett foran oss), i det her roligere ‘før-Blå-rommet’.

    Kun hadde på seg, (kule og tettsittende), blå klær, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Kanskje de gjorde et poeng av det, fordi at jeg også hadde en eller to blå gensere?

    Hva vet jeg.

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg også kjøpte svarte og grå gensere, på den her ‘Rimi Bjørndal-tida’.

    Men dette var kanskje noe slags mobbing av meg?

    Siden David Hjort og Heidi fra Nord-Norge, ikke likte blå klær, (eller noe sånt), da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 172: Enda mer fra byturene med David Hjort og Toro

    David Hjort, han begynte jo å jobbe, på Rimi Bjørndal, høsten 1997, (må det vel ha vært).

    Og han inviterte meg, en del ganger, til å besøke han og Heidi fra Nord-Norge, i Elgtråkket, (eller hvor det var igjen), på Bjørndal.

    Den første gangen, som jeg var der, så var det vel for å hjelpe David Hjort, med å skjønne internett, (og irc), som han nettopp hadde fått seg.

    (Internett var ganske nytt, i 1997, (eller om dette var i 1998).

    Så David Hjort var nok blant de første, på Bjørndal, som fikk seg det..

    Noe sånt).

    Og Heidi fra Nord-Norge, hu lagde også taco, en gang, som jeg var på besøk hos dem, (husker jeg).

    Sånn taco-set, som heter Santa Maria, (eller Old El Paso), for eksempel, var det vel, som hu lagde.

    Så det var krydret kjøttdeig og salat, som man spiste, fra taco-skjell, og tok salsa-dressing på, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under et av disse besøkene mine, hos David Hjort, på Bjørndal, så skulle vi ut på byen, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at Heidi fra Nord-Norge, hu sa det, at David Hjort var ‘som ei jente’, siden han stod så lenge på badet, før han ble ferdig å stelle håret, (eller hva det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort hadde også noen slags kontaktlinser, på den her tida, (husker jeg).

    Og de kontaktlinsene, de fikk øynene hans til å se ut som dyreøyne eller djeveløyne, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så det var vanskelig å ta David Hjort helt på alvor.

    Siden han brukte penger på sånt ‘tøys’ da, (som ihvertfall jeg tenkte på sånt som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort sa også at han likte å ta en dusj, ‘for å få varmen’, (eller noe sånt), husker jeg.

    (På den her tida).

    Hva nå han mente med det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jeg husker best, fra den her byturen, med David Hjort.

    (For Heidi fra Nord-Norge, hu skulle visst ikke være med, (av en eller annen grunn).

    Hvis jeg husker det riktig).

    Det var at David Hjort dro meg med, i en drosje, til utafor Chatau Neuff der, (student-utestedet), på Majorstua.

    Før vi dro i en drosje ned til sentrum igjen, vel.

    (Noe sånt).

    Så det var mye drosjekjøring, den første gangen, som David Hjort og jeg, dro ut på byen, (husker jeg).

    (Eller, den første gangen, som vi var på byen, det var vel på den juleølsmakinga, til Mack.

    Da jeg møtte hu Bærumsdama.

    Som jeg har skrevet om tidligere.

    Så dette var nok den andre gangen, som David Hjort og meg, var ute på byen da.

    Noe sånt).

    Og det var muligens etter at David Hjort dro hjem til Bjørndal, (denne kvelden).

    At jeg traff Therese, (fra Rimi Bjørndal), på Studenten.

    (I første etasje der.

    Altså i etasjen over der jeg møtte Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, (og typen hennes), sommeren 2003, var det vel.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    David Hjort, han hadde også et råd, om hvordan damer man skulle gå for, når man var på sjekker’n, (husker jeg).

    Og det var å gå for damer, som hadde pene kropper, og stygge ansikt, (husker jeg).

    Og det var fordi at disse damene, (som hadde sexy kropper og ikke så pene tryner), de ville yte mer i senga,  for å kompansere, for at de hadde stygge tryner da, (ifølge David Hjort).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen år etter det her.

    (En gang vi var på utestedet Headlines, vel.

    Etter at David Hjort hadde blitt sammen med Melina Jørgensen, muligens).

    Så kom David Hjort med et annet sjekketriks, (husker jeg).

    Og det var at damer likte karer som bare gikk i svarte klær, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første gangene, som David Hjort og meg, var på byen.

    Så hadde David Hjort ‘babla’ om det, (husker jeg).

    At han en gang fikk seg ‘bursdaggave-sex’, av ei dame, som bodde, i området nederst i Maridalsveien der.

    Og jeg har lurt på det, et par ganger, som det kan ha vært stesøstera mi Christell, (husker jeg), som ga David Hjort denne ‘bursdaggaven’.

    (Siden hu jo bodde, like ved Terningen Matcafe der.

    Sammen med Hege fra Rødgata, i Drammen.

    Ihvertfall i et år, vel.

    Mens hu tok opp noen fag, fra videregående, var det vel.

    Skoleåret 1992/93.

    Så hva hu gjorde skoleåret 1991/92, det veit jeg ikke.

    For må vel ha vært russ 91, såvidt jeg kan skjønne.

    Men hu jobba vel kanskje i gavebutikken Casa, på Gulskogen Senteret, i Drammen.

    Hvor hu hadde ekstrajobb, skoleåret 1988/89, husker jeg.

    Det er mulig).

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

    Men hvorfor skulle David Hjort ellers nevne det her, (mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første gangene, som David Hjort og jeg, var på ‘før-Blå’.

    (Eller, om det var ‘før-Blå’, det veit jeg ikke.

    For jeg har aldri vært på Blå, (for å være ærlig).

    Men det var nederst i Maridalsveien der ihvertfall.

    På andre sida av Maridalsveien, av en Texaco-stasjon, var det vel.

    Noe sånt.

    Og ‘nedi der’, så ligger vel Blå, i ‘våre dager’, ettersom jeg har skjønt.

    Noe sånt).

    David Hjort og meg, vi var ihvertfall på et ganske stort techno-utested, da.

    Som var nederst i Maridalsveien der.

    Nemlig der som hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal, en gang hadde tatt rundt Toro og meg, og kalt oss for ‘gutta mine’, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

    Og grunnen til at vi var på ‘før-Blå’, så mye.

    Det var vel fordi at Toro, kjente de som drev det utestedet, og fikk oss Rimi Bjørndal-folka, skrevet opp på en gjesteliste der, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Noe sånt.

    Og den første gangen, som vi Rimi Bjørndal-folka, (Toro, David Hjort og meg), liksom hadde ‘fredagspils’, på ‘før-Blå’.

    Så falt David Hjort, ned i et hull i bakken, (husker jeg).

    Når David Hjort og meg, gikk ut fra ‘før-Blå’, for å enten dra hjem hver for oss, eller dra videre ut på byen, da.

    (Noe sånt).

    Og da stod det en gjeng folk, og så på det her da, (husker jeg).

    Og det var ikke så mye lys, i den ‘Blå-gata’, husker jeg.

    (Som jeg tror at må ha vært Brenneriveien.

    Etter å ha sett litt på Google Maps nå).

    Så dette var nok noe tull, fra en sånn ‘Blå-gjeng’, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.

    Og dette var et sluk, eller noe, som David Hjort falt ned i, da.

    Og han falt vel en drøy meter, (hvis det ikke var nærmere halvannen meter), ned i det her hullet, da.

    Men han kom seg for opp igjen, da.

    Så David Hjort, han var ikke egentlig som ei jente, (synes jeg).

    For jeg tror at David Hjort, er mye sterkere, enn de fleste jenter.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Siden han kom seg så fort opp, av det her hullet, i fortauet, i Brenneriveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så David Hjort, han dreit seg ut skikkelig en gang, da.

    (Må man vel si).

    Da han falt ned i det her hullet.

    Jeg var ihvertfall glad for at det ikke var meg som dreit meg ut sånn, (for å si det sånn).

    Men jeg nevnte vel ikke noe om det her fallet, (til David Hjort), til noen, på jobben, (eller andre steder).

    For det ville vel blitt som mobbing, (må man vel si).

    Så det var ikke sånn at jeg spredde det, at David Hjort hadde ‘driti seg ut’, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 171: Mer fra byturene med David Hjort og Toro

    En gang, på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Nemlig fra 1996 til 1998).

    Så hadde David Hjort og Thor-Arild Ødegaard aka. Toro, fått meg til å bli med på, å møte dem, utafor Oslo S., en lørdagskveld.

    Disse dro meg med, mot Torggata.

    (For vi skulle på Valentinos, (eller noe sånt), vel).

    Og ved Youngstorget, så så vi noen utlendinger, som slåss, mot noen norske folk.

    Og i Torggata, så foregikk det noe veiarbeid.

    Så da Toro, David Hjort og meg, gikk bortover der, så havna vi i bråk, med disse utlendingene.

    Siden de liksom stoppa opp, da.

    Og jeg trodde vel ikke at de ville bråke med oss og.

    Siden de nettopp hadde vært i bråk, med noen andre ganske unge nordmenn, (som gikk motsatt vei av dem), på Youngstorget.

    Og jeg gikk først.

    Og jeg husker at jeg ikke følte meg helt varm i trøya, denne kvelden.

    For jeg hadde vel ikke drukket noe, før jeg møtte disse Rimi Bjørndal-kollegene mine.

    (Og Oslo S. er jo ikke akkurat noe hyggelig sted, å møte folk på, en lørdagskveld.

    Må man vel si.

    Så humøret mitt var ikke helt på topp, da).

    Så hadde kanskje lyst på en halvliter, da.

    (Noe sånt).

    Og det som skjedde.

    Det var at en ganske lav og tettbygget marokkaner, først spurte meg, om: ‘Er du norsk?’.

    (Hvis det ikke var kameraten hans, (en mye større pakistaner), som spurte, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    For dette er jo noen år siden, for å si det sånn).

    Jeg svarte ikke noe.

    For jeg likte ikke å bli forhørt, av folk jeg ikke kjente, på gata.

    Og det som skjedde da.

    Det var at han lave marokkaneren.

    Han tok et såkalt ’round-kick’, (mener jeg at David Hjort kalte det).

    Og sparka han meg i trynet, da.

    Og jeg har jo ikke drevet med kampsport.

    Så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, før jeg kjente skoa, til han innvandreren, i trynet, da.

    (For det var vel ganske mørkt også, i Torggata der.

    Noen hadde kanskje slått av noen gatelys.

    (I forbindelse med veiarbeidet).

    Hva vet jeg).

    David Hjort, han begynte så å slåss, mot han store pakistaneren.

    (Altså ikke han som ikke sparka meg, i trynet.

    Men kameraten hans liksom, da).

    Mens jeg ble stående, og se på han minste slåsskjempen, (eller ‘street-fighteren’), et lite sekund, da.

    Jeg fikk så med meg David Hjort og Toro, bort fra de her folka, da.

    For vi var jo bare ute på noe slags fredagspils, med Rimi Bjørndal, liksom.

    Så jeg ville ikke ha noen sykmeldinger, på jobben, etter å ha blitt banka opp, av noen slåsskjemper, (på byen), liksom.

    (For på den her tida, så var det jo vanskelig å få tak i nok folk, på Rimi Bjørndal, da.

    På grunna av oppgangstidene, osv.

    Så jeg hadde vel dette litt bakhodet, når vi var på ‘fredagspils’ og).

    Og hverken Toro eller David Hjort, hadde blitt forfremmet, til Rimi-ledere ennå, på den her tida.

    (Så dette var nok våren 1998, eller noe sånt).

    Så jeg følte meg litt som den eneste voksne, i flokken, (siden jeg var den eneste Rimi-lederen der), da.

    (Og det var også med en eller to andre folk, i denne Rimi Bjørndal-gjengen.

    Nemlig ei brunette, som David Hjort kjente.

    Og muligens Erik Dahl.

    Men om Erik Dahl var med, det husker jeg ikke helt sikkert.

    Men jeg mener å huske, at det var fire personer, fra Bjørndal, som jeg møtte, på Oslo S. der, da).

    Og jeg fikk litt sjokk, av å bli sparka i trynet.

    Så etter at situasjonen hadde roet seg ned litt.

    (For jeg trodde at de utlendingene fortsatte å gå, den veien som de hadde gått, da vi først så dem, (da vi gikk forbi der Mono seinere dukka opp cirka), da).

    Så gikk jeg inn på et utested, som het ‘Den Runde Tønne’, (eller noe sånt).

    Som lå like ved der jeg ble angrepet, da.

    (Og det var vel muligens der, som jeg hadde spilt biljard, en eller to ganger, mens jeg var i Geværkompaniet.

    Og jeg hadde helgeperm, og lite å finne på, da.

    Siden at den ‘party-dressen’ min, fra 1989, hadde blitt rimelig slitt, i 1992/93, da.

    Så da gikk jeg ikke så mye på byen, mens jeg var i Geværkompaniet.

    Siden jeg var vant til å gå i dress på byen, da.

    For å si det sånn).

    På doen, på Den Runde Tønne.

    Så så jeg det, at jeg hadde fått et sår, (som blødde), i trynet.

    For huden, på et område, på 5-10 kvadratcentimeter kanskje, var sparka bort, da.

    Og vedkommende utenlandske slåsskjempe.

    Han hadde hatt noen slags pigger, under sålene, til skoa sine, da.

    (Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Så hvis jeg ser meg nøye i speilet, den dag i dag.

    Så kan jeg fortsatt se et, (mer eller mindre), hvitt arr, under det venstre øyet mitt.

    Og i det arret, så er det også et slags merke, etter noe jeg tror må ha vært en pigg, som satt i skoa, til han marokkaneren, som sparka meg i trynet, da.

    For jeg husker at han hadde hatt noen slags joggesko, av noe slag, vel.

    Og jeg lurer på om det var pigger, under sålene, til disse treningsskoa, da.

    Siden jeg liksom fikk et sånt pigg-aktig merke, i trynet, (etter det her sparket), da.

    (I tillegg til at det også ble borte en hud, i trynet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På doen, på det her utestedet, (Den Runde Tønne).

    Så spurte en kar meg, om hva som hadde skjedd.

    Siden jeg stod og tørka bort blod, fra trynet mitt, da.

    Og jeg forklarte det, at jeg hadde blitt sparka i trynet, (av noen utlendinger), da.

    Og han karen, han spurte om det hadde skjedd nå nettopp.

    Og jeg forklarte at det hadde det, da.

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde tørka bort litt blod, fra trynet mitt.

    Og jeg skjønte at jeg ikke kom til å blø ihjel, liksom.

    Så gikk jeg ut av Den Runde Tønne igjen, da.

    Og da, så så jeg det, at Toro stod og ringte til politiet, da.

    Og da politiet dukka opp, så pekte Toro på meg vel, og sa ‘se på han’, (eller noe sånt).

    Og jeg forkarte det, at jeg ikke hadde gjort noenting, (og likevel blitt sparka i trynet), da.

    Og han marokkaneren, (som hadde sparka meg i trynet), han så jeg at kjørte avgårde, i en taxi, da jeg kom ut, fra Den Runde Tønne.

    En taxi som rygga ut, (var det vel), av den gata, som utestedet Mono nå ligger i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Like ved der Toro stod, og ringte til politiet, da).

    Men David Hjort, han så jeg ikke noe til.

    Politiet, de ba oss vel om å gå bortover et stykke, i retning av Legevakta.

    (Noe sånt).

    Så vi Bjørndal-folka, vi stod plutselig i Storgata, da.

    Og jeg sa til Politiet det, at jeg ikke behøvde å dra til Legevakta, på grunn av det såret, i trynet mitt, da.

    Og Toro, han sa det, til Politiet, at han liksom måtte stå med trynet sitt vendt vekk fra der han store pakistaneren stod, da.

    For Toro sa, (til politiet), at han var så mye på byen, så han ville ikke at han slåsskjempen skulle kjenne han igjen, da.

    (Noe sånt).

    David Hjort, han hadde gjemt seg, inne i et mobilt gatekjøkken, (eller noe sånt).

    Og han kom ikke fram, selv om politiet var der, da.

    For politiet arresterte ikke han store pakistaneren, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg var jo sjefen liksom, til både Toro og David Hjort.

    Så jeg tenkte at jeg måtte jo prøve å få med disse folka, bort fra det her bråket, da.

    For jeg ville ikke ha noe manko på folk, på jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen, liksom.

    Og hvem vet om disse slåsskjempene hadde fler kamerater som kom til å dukke opp der, liksom.

    Og jeg ville som sagt ikke risikere det, at noen av Rimi Bjørndal-folka, havna på sykehus, (eller noe sånt).

    Etter å ha blitt banka opp, (av de her slåsskjempene), da.

    Siden jeg da nok blant annet ville ha fått kjeft, av butikksjef Kristian Kvehaugen.

    (For å prøve å forklare det, på den måten).

    Hvis jeg hadde latt noen av medarbeiderne, (på Rimi Bjørndal), for eksempel blitt banka opp, (eller drept), på byen, da.

    Så jeg skjønte at jeg måtte prøve å rydde opp, i det her, selv.

    Og jeg måtte da rope på David Hjort.

    Så jeg ropte ‘David’ høyt, flere ganger, da.

    For å få David Hjort, til å gå ut fra det gatekjøkkenet, og bort til der vi andre Rimi Bjørndal-folka var, da.

    Og til slutt, så gikk David Hjort bort, til der Toro, hu brunetta, (og muligens Erik Dahl), og jeg stod, da.

    For han store pakistanske slåsskjempen.

    Han hadde da stått imellom der politiet hadde plassert Toro og meg, da.

    Og det gatekjøkkenet, (ovenfor Gunerius cirka vel), hvor David Hjort var, da.

    Så jeg måtte liksom rope på David Hjort, da.

    For å få han til å komme fram, fra det gjemmestedet sitt, da.

    Og så, så tenkte jeg det, at jeg fikk ta med meg denne gjengen, hjem til Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.

    For uansett hvor vi hadde gått, så hadde vi kanskje kommet til å dulte bort i disse slåsskjempene igjen, (i mørket), da.

    Så jeg fikk med alle Bjørndal-folka, inn i en taxi, da.

    Og så dro vi innom Shell på St. Hanshaugen der.

    (Der hvor Gezim, fra Rimi Bjørndal, seinere begynte å jobbe).

    Og så kjøpte jeg en pose Cheeze Doodles og pose Sprø Mix, med paprika vel, (eller noe lignende).

    Og så dro vi i drosjen, hjem til meg, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, som også lå på St. Hanshaugen, (ikke så langt unna den Shell-stasjonen), da.

    Og det var fordi at vi liksom skulle prøve å komme oss bort, fra de her slåsskjempene, da.

    (Tenkte jeg).

    Siden at politiet ikke arresterte de.

    Etterhvert, så ble Toro sur.

    (Var det vel).

    Han skjønte vel kanskje ikke grunnen til, at jeg dro med alle folka, hjem til meg.

    Så han dro etterhvert ut på byen igjen, da.

    (Og ikke lenge etter han, så dro de andre folka og, da).

    Men da hadde det vel gått et par timer, vel.

    Så da var situasjonen roa ned en del ihvertfall, (mente vel jeg).

    Og etter det her, så gikk jeg med et svært sår eller blåmerke, i trynet, på jobben, på Rimi Bjørndal, i et par uker, vel.

    Og Hava Özgyr, som også jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida.

    Hu mobba meg, for det her såret, da.

    Men noen dager seinere, så fikk hu også et blåmerke, i trynet da, (husker jeg).

    Uten at jeg vet hvordan hu fikk det.

    For da hadde jeg jo nettopp hatt et sånt sår i trynet sjæl.

    Så da kunne jeg ikke prate så høyt om det, (syntes jeg).

    (Men hu Hava, hu hadde tidligere fortalt meg det, at hu hadde en kriminell eller voldelig kjæreste, da.

    Så dette var vel antagelig noe med han, regna jeg vel med).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 168: Mer fra Oslo’s partymiljø

    Siden at Rimi Bjørndal hadde to karer, som var velkjente, (må man vel si), i Oslo sitt partymiljø.

    (Nemlig Thor-Arild Ødegaard aka. Toro og David Hjort).

    Så ble det nesten sånn, at vi istedet for å ha fredagspils, (på Rimi Bjørndal), møttes på kule techno-party-er osv., på lørdagskveldene.

    Ihvertfall så ble det sånn, at Toro, David Hjort og jeg, vil pleide å dra ut, på de samme utestedene, på lørdagskveldene, i en del måneder, på slutten av 1997 og begynnelsen av 1998.

    Og dette var diverse techno-utesteder, da.

    Og jeg likte best alternativ rock, osv.

    (Sånn musikk som de spilte på So What, osv).

    Så jeg må si at disse techno-club besøkene, var noe jeg ble dratt med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første techno-partyet, som Toro fikk meg satt opp, på gjestelista til.

    Det var et techo-party, på Rockefeller, (husker jeg).

    (Der hvor jeg hadde prøvd å ‘ta kassa’, (altså å drikke en kasse øl, på et døgn), og endt opp med å kline med ei stygg blondinne, i russetida.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og det var også der hvor jeg hadde vært på masse studentkroer, (og også en Sugarcubes-konsert), osv.

    Mens jeg gikk det første året, ved NHI.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    På Rockefeller, så var det sånn, at det var flest folk, i ‘hoved-rommet’ der.

    (Nemlig det rommet, hvor Sugarcubes hadde hatt konsert, da.

    For å prøve å forklare det sånn).

    Men det var også et mindre rom der, på Rockefeller.

    Og da gikk inn der, så stod Toro bak platespillerne der, (husker jeg).

    Og var DJ, da.

    Og Toro lagde faktisk hakk i plata, akkurat da jeg gikk inn der.

    Så han fikk kanskje sjokk, da han så at en av sjefene hans, fra Rimi Bjørndal, (nemlig meg), dukka opp der, da.

    (Enda det var jo Toro som hadde fått meg opp, på gjestelista der.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og de mest ‘hardbarka’ techno-folka.

    De var nok i det rommet, hvor Toro spilte.

    (Og ikke ute blant ‘massene’).

    For Toro spilte som en gud, (må man vel nesten si).

    (Med unntak av at han lagde hakk i plata, da).

    Og Toro fikk disse hardbarka techno-folka, (som jeg nevnte ovenfor), til å begynne å plystre, nærmest i ekstase, (må man vel si), over den her flotte og nesten hypnotiserende techno-musikken, da.

    Men Toro så ikke engang på meg, husker jeg.

    Han bare så ned på platene, og lot som at han ikke så meg.

    Eller kanskje han ikke så meg?

    Hva vet jeg.

    Det var jo et ganske lite rom, og da jeg gikk inn der, så så jeg med en gang Toro, som spilte plater, da.

    Så at han ikke skulle ha sett meg, det ville ha vært litt rart, vil jeg si.

    For Toro var vel ikke full, når han jobbet som DJ, liksom?

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det mest spesielle, fra disse to-tre årene, som jeg noen ganger var med David Hjort, (og noen ganger også Toro), litt rundt, i Oslo’s party-miljø.

    Det var vel den nyttårsaftenen.

    (Muligens nyttårsaftenen år 1998).

    Som David Hjort dro meg med, på et ‘ulovlig techno-party’, (var det vel han kalte det).

    Dette var en fest, som var i en leilighet, i Skippergata, (som er en sidegate til Karl Johan).

    Og David Hjort dro meg med dit, da.

    Og David Hjort sin kamerat Roger, (fra Sagene), var også med dit, (husker jeg).

    Og denne festen, den var i en vanlig leilighet, som hadde blitt provisorisk bygget om, til et slags diskotek, da.

    (Noe sånt).

    Og en gjest, på denne festen, hadde på seg lege-kostyme, og drakk absinth, (husker jeg).

    Noe som David Hjort gjorde et poeng av, (husker jeg).

    Men når jeg går på Asda, (for å handle mat), nå.

    Så kan jeg også få kjøpt absinth, (siden de selger det, i sprit-hylla der), for å si det sånn.

    Men dette er nok ikke snakk om den farlige versjonen av absinth, (som inneholdt malurt, (mener jeg å ha lest), som gjorde folk sinnsyke), som fantes i gamle dager.

    Og dette hadde jeg vel lest om, i avisene, på den her tida, også.

    Så hva som var så morsomt, med han lege-karen, som drakk absinth, det veit jeg ikke.

    Men dette sa jeg ikke noe om, til David Hjort da,  (husker jeg).

    For det var vel ganske høy musikk der, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en stund etter den her nyttårsfesten.

    Så sa David Hjort det til meg, (husker jeg).

    At politiet hadde hatt razzia, på det ulovlige nyttårspartyet.

    Etter at vi hadde gått derfra, da.

    Men hva som var ulovlig, med den her festen.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det utestedet, som jeg var oftest med til, under den her ‘fredagspils-tida’, med Rimi Bjørndal.

    Det må vel ha vært et techno-utested, (som vel ikke hadde noe navn, tror jeg), som lå cirka der som utestedet Blå ligger nå.

    Nemlig nederst i Maridalsveien, (blir det vel).

    (Et utested som lå litt nærmere Maridalsveien, mener jeg å huske.

    Enn det utestedet hvor Toro hadde denne club-en sin, (som lå i den samme sidegata, til Maridalsveien), hvor han hadde solgt ølet Red Stripe.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Dette andre utestedet, det var ikke Axel med på.

    Og der var det snakk om hundrevis av gjester.

    Og ikke titalls gjester, liksom).

    Og på dette utestedet, (som ikke Axel var med på).

    Så møtte jeg engang ei svensk kollega-dame, fra den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    Dette var ei litt anonym dame, i begynnelsen av 20-årene.

    Som het Linda, (eller noe sånt), vel.

    Hun jobba vel mest tidligvakter, på Rimi Bjørndal, på den tida, som jeg jobba der, som assisterende butikksjef.

    Mens jeg jobba nesten utelukkende seinvakter, på den her tida, da.

    Og det her var ei dame, som var litt som en grå mus, (heter det vel).

    Altså, hu så ikke ut som Marilyn Monroe, liksom.

    Hu så vel mer ut som hushjelpen til Marylin Monroe, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og hu anonyme, svenske dama.

    Hu tok tak rundt Toro og meg da, (husker jeg).

    (En gang jeg var med David Hjort og Toro ut på byen..

    En stund etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).

    Men David Hjort, han fortsatte likevel å be meg med ut på byen, da.

    Noe som jeg jo hadde tradisjon, for å bli med på, fra den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og var kollega, med Toro og David Hjort, der).

    Og så. (mens hu holdt rundt Toro og meg), så sa hu anonyme, svenske, Rimi Bjørndal-dama: ‘Gutta mine’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Enda jeg ikke kjente hu svenske dama omtrent, (i det hele tatt).

    Siden vi pleide å jobbe forskjellige skift, på Rimi Bjørndal, da.

    Men dette var kanskje ei dame, som Toro.

    (Som fortsatt jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida).

    Hadde bedt med ut på byen, som noe slags ‘fredagspils-greier’ da, (på Rimi Bjørndal).

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at Thor-Arild Ødegaard aka. DJ Toro, (fra Min Bok 5), han kjenner en annen DJ, (som vel er litt mer kjent), nemlig G-ha. Thomas Sæter, han jobba sammen med blant annet Toro og meg, på Rimi Bjørndal, på rundt den tida som jeg jobba som assisterende butikksjef der, nemlig fra 1996 til 1998

    toro dj

    http://www.facebook.com/profile.php?id=100000481260323&sk=friends