johncons

Stikkord: Thor Borgersen

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 13.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 14.

    Lilly Løveseter sin ektemann Harald var visst med i Milorg (fra Østlands-Posten 15. juli 2002):

    https://www.nb.no/items/b0f9fb6f0dec0a8a4cc01e95a1b9f47c?page=1&searchText=%22l%C3%B8veseter%20r%C3%B8mminga%22~2

    PS 15.

    Lilly Løveseter het visst egentlig Lilly Delesand (fra Østlands-Posten 1. juni 1939):

    https://www.nb.no/items/69f582f72a37f106ead47e88393ac3ac?page=1&searchText=%22lilly%20delesand%22~1

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Min med-quizzer Espen ‘Gio’ Heggelund (fra efnet-irc-kanalen #quiz-show) sin lillebror, er visst flyveleder

    https://www.klikk.no/historie/sas-ulykken-pa-linate-flyplassen-hva-skjedde-7079217

    PS.

    Det er visst fler som blogger om Gio (og hans kjæreste/samboer Heidi ‘Zaga’ Falch):

    https://rolerbloggen.blogspot.com/2008/02/er-det-etisk-av-oljefondet-vre-etisk.html

    PS 2.

    Jeg var forresten ikke på noen #quiz-show-treff.

    Det er mulig, at for meg, så kom #quiz-show etterhvert litt i bakgrunnen, for min chattekanal #blablabla.

    Og det var sånn, at jeg møtte Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Thorstein ‘Tosh’ Bjørnstad, fra #blablabla.

    Men jeg har vel aldri møtt noen fra #quiz-show.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om SirSirSir (som bodde et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen) en gang ville møtes, for å spise sushi (på den tida som sushi var nytt i landet, mer eller mindre).

    Men jeg syntes ikke, at rå fisk, var det helt store (for to karer å spise).

    Så det droppa jeg.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om #quiz-show og SirSirSir:

    https://rolerbloggen.blogspot.com/2009/07/sjekking-pa-quiz-show.html

    PS 4.

    SirSirSir var på #quiz-show før meg.

    Han var nesten en slags diktator der.

    (Må man vel si).

    Da kanalen var på sitt mest populære (på slutten av 90-tallet) så het det seg, at det ikke var lov å kalle seg noe med: ‘Smurf’ (unntatt: ‘SurfSmurf’).

    Så det var som noe Hitler kunne ha bestemt.

    (Må man vel si).

    Og det var vel sånn, at SurfSmurf sa til SirSirSir (på kanalen) at: ‘Sant SurfSmurf er lov å hete’.

    (Noe sånt).

    Dette var vel etter, at SirSirSir, hadde kasta ut, en eller annen quizzer, som het noe med: ‘Smurf’.

    (For å si det sånn).

    Og SirSirSir er fra Larvik (hvor jeg delvis har vokst opp).

    Men jeg kan ikke huske SirSirSir, fra den tida jeg bodde i Larvik.

    (På 70-tallet).

    Men som jeg har blogget om tidligere, så kjenner jeg liksom ‘halve’ Korea.

    For jeg kjenner så mange som er adoptert derfra.

    (Pluss at jeg også kjenner ei (Pia Dahl) som er adoptert fra Vietnam.

    For å si det sånn).

    De jeg kjenner fra Korea (som jeg har blogget om tidligere).

    Det er Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun adopterte) Lise Mikkelsen (Fra Arvato MSPA, i Liverpool) og Vanja Sue Bergersen (fra Rimi Bjørndal).

    Men jeg lurer på om SirSirSir også er adoptert fra Sør-Korea (eller Vietnam).

    (For jeg har sett bilde av han (muligens på #quiz-show sitt nettsted).

    Og han ser asiatisk (kinesisk) ut.

    Vil jeg si).

    Og han heter vel Thomas Olafsen (eller noe).

    (Noe sånt).

    Og det var ikke sånn, at det var SirSirSir som fikk meg til å begynne å henge på irc.

    For det var sånn, at jeg leste om irc, i Schibsted Nett sin internett-manual (som fulgte med modemet mitt (dette var før bredbånd/ADSL kom)).

    Men det var SirSirSir som ‘hypet’ VGD.

    For han ‘kringkastet’ på #quiz-show, at han trakk seg tilbake derfra, for å heller satse på en ‘karriere’, som debatant, på VGD.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn, at jeg møtte en del andre, fra irc.

    Tornerosa fra Ålesund og sol.20ognoe (på Undernet).

    Og ei finsk ei, som jeg dro med på kino (på Colosseum) og badminton i Haugerudhallen (hu tok da også med ei venninne (som også var aupair fra Finland) og vi fikk låne en racket av Glenn Hesler sin lillesøster Nina Vevang (for jeg hadde bare med to racketer) husker jeg).

    Og jeg møtte også ei pen/sprek blondine, som kalte seg Cathiz (husker jeg).

    (Og et par til.

    Blant annet ei litteratur-studine fra Fredrikstad (som jeg møtte på Blink).

    Som jeg dro med på kino (vi så ‘Villmark’, på Saga).

    Og så dro vi på min lillesøster Pia sitt favorittsted (som var litt laidback) Blue Monk.

    Og der opptrådde tilfeldigvis min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde (håndballspilleren) med sitt band Svidd Grevling.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Mer om Svidd Grevling:

    https://www.ta.no/pulsen/svidde-grevlinger-og-brente-cd-er/s/1-111-545320

    PS 8.

    Det her er vel ulykkesflyet:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10159365495771357&set=ecnf.536766356

    PS 9.

    Noen har laget en simulering av ulykken:

    PS 10.

    Det er forresten mulig, at smurfe-regelen (nevnt overfor) ikke var SirSirSir sin.

    Men at SirSirSir ledet et slags opprør, mot smurfe-regelen, ved å la SurfSmurf kalle seg SurfSmurf.

    (Noe sånt).

    Dette (at smurfe-regelen oppstod) var X antall måneder, før jeg begynte å henge, på #quiz-show (vinteren 1997).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    SirSirSir nevnes ikke spesielt på #quiz-show sin historie-side (og smurfe-regelen ble visst etterhvert ryddet bort, for jeg klarte ikke å finne noe om den regelen nå (på Wayback Machine)):

    https://web.archive.org/web/20020803234718/http://www.ircgames.org/qhistory.php

    PS 12.

    I PS 3, så nevnes det, at det gikk rykter om, at noen hadde lagd sine egne boter, som svarte på spørmålene.

    Og det må nok da, ha vært snakk om Paramann (en quiz-bot) sine spørsmål.

    Og jeg hørte ikke noe om de ryktene.

    Men (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5) så lurte jeg på, om noen av de andre quiz-erne (blant annet Chetil) hadde noen slags superraske linjer (i hyblene som de vel leide av NTNU, oppe i Trondheim).

    For jeg var en slags quiz-konge der, i noen uker/måneder, før Paramann kom.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men etter at Paramann kom.

    Så var det Chetil som ble quiz-kongen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om Chetil (fra ‘Min Bok 5’):

    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 14.

    Terje ‘SirSirSir’ Olafsen er visst fra Kvelde, hvor min mors yngre bror Martin har kjøpt seg gård (fra Østlands-Posten 10. desember 1984):

    https://www.nb.no/items/ab448dd79cbc3e1707d79ac906aa2e5d?page=1&searchText=%22thomas%20olafsen%22~1

    PS 15.

    SirSirSir er visst djevelsk god til å tegne (fra Østlands-Posten 6. september 1985):

    https://www.nb.no/items/b55c48153264c31bb57312a0bbdc7c1f?page=11&searchText=%22thomas%20olafsen%22~1

    PS 16.

    Hu quizze-dama, som jeg nevner, i PS 13.

    (Liz, eller hva hu het).

    Hu syntes jeg, at virka mye mer voksen/beleven, enn de andre på kanalen.

    (Delvis med unntak av SirSirSir.

    Må man vel si).

    Det kunne kanskje ha vært hu ‘Robinson-rikshurpa’ (Ihne Vagmo) som jeg jobba sammen med på Rimi Munkelia (hu var en av sjefene der, mens jeg (i begynnelsen) jobba annenhver lørdag, ved siden av militæret) i 1992 og 1993.

    Eller om det kan ha vært sjølveste Anne-Kat. Hærland.

    (Som vel bodde på St. Hanshaugen (jeg lurer på om jeg så henne der, en søndag, som jeg kjøpte ‘fyllesjuke-pizza’ i Bjerregaards gate).

    Som SirSirSir.

    Og jeg bodde også på St. Hanshaugen (i Rimi/Hakon-gruppen sitt ‘leder-bolig-bygg’ i Waldemar Thranes gate 5) fra januar 1996.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Mer om Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra Dagbladet 9. januar 1998):

    PS 18.

    Som jeg har nevnt overfor, så kjøpte min mors yngre bror Martin (eller egentlig hans daværende samboer Grethe Ingebrigtsen) seg en gård, i Kvelde.

    Og dette var vel, X antall måneder, etter at min mor døde.

    (Noe hu gjorde høsten 1999).

    Og så var det sånn, at min yngre søster Pia delvis mente (må man vel si) at Martin og Grethe nesten hadde kjøpt en gård, til oss.

    (For Pia og jeg (og min yngre halvbror Axel) var delvis oppvokst i Larvik (noe Martin og Grethe ikke var).

    For å si det sånn.

    Og Larvik og Kvelde er nesten det samme stedet (må man vel si).

    Man kan for eksempel se, at SirSirSir sier at han er fra Larvik, når han chatter (med en full ungdom) i PS 3).

    Og så er det muligens sånn (så det ut som på Google Maps).

    At SirSirSir sitt hjemsted (Heum i Kvelde) ligger på veien, til onkel Martin sin gård.

    (Det er muligens snakk om, den samme avkjøringa (Farrisveien) fra Lågendalsveien (fylkesvei 40).

    Noe sånt).

    Og det var sånn, at Pia (eller Martin/Grethe/Axel) pleide å få meg til feriere, et par ganger i året (mer eller mindre) på Løvås gård (i Kvelde).

    Og da kan kanskje SirSirSir ha sett min nesten ‘Batmobil-aktige’ svart metallic Ford Sierra (hvis han var hjemme hos sine adoptivforeldre en helg) fra et vindu (hvis de bodde ved Farrisveien) eller noe.

    (Muligens cirka der, hvor onkel Martin sa (i 2005) at han hadde sett en hvit/albino elg.

    Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 8).

    Og så har han tenkt: ‘Er john_cons her og’.

    (Noe sånt).

    Og så har han muligens på grunn av dette, kontaktet meg på irc (på cirka den samme tida, som Martin og Grethe kjøpte den nevnte gården).

    (For å høre, om jeg ville bli med ut, for å spise sushi).

    Noe jeg har nevnt overfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Når det gjelder quiz-eren Fnisepike.

    (Som har bloggen i PS 1 og PS 3).

    Så var det vel sånn, at jeg nok lurte på (i sin tid) om dette egentlig var en mann.

    (Noe sånt).

    Så jeg ble ikke noe kjent med Fnisepike (aka. Esquil).

    (For å si det sånn).

    Det var forresten sånn, at jeg jobba mest seinvakter (i Rimi) i flere år (selv da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde (noe jeg var fra 1998 til 2000)).

    Så det var vel sånn, at jeg pleide å logge meg på #quiz-show (og #blablabla) i 21/22-tiden (om kvelden).

    (Eller jeg var vel på de kanalene, mens jeg var på jobb (for PC-en stod vel på).

    Bare at jeg ikke sa noe/fulgte med (for å irc-e var helt uaktuelt på jobb, må jeg si).

    For å si det sånn).

    Og så kan det muligens ha vært sånn, at Fnisepike/Esquil, pleide å quizze, mest på ettermiddagen (for eksempel).

    (Noe som vel var mest vanlig.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Eskil ‘Fnisepike’ Aasmul har visst også kalt seg Solveig nå (fra Aftenposten 16. april 2008):

    PS 21.

    Fnisepike er visst en matematiker (som har hjulpet Drillo) og han (eller man skal si hen) har visst også hatt verdensrekorden i Wordfeud (fra Finansavisen 3. oktober 2014):

    PS 22.

    Som jeg vel har blogget om tidligere, så er Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen i travbanemiljøet (fra Østlands-Posten 30. januar 1978):

    PS 23.

    Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’, blant annet.

    Så var min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) også i Larvik sitt travbanemiljø (på 70-tallet).

    Han hadde to hester (jeg lurer på om de het Lillegutt og Nibs Star) på en stall, i Verningen.

    (Han eide en hest av gangen.

    For å si det sånn).

    Og min yngre halvbror Axel (Arne Thomassen sin sønn) var også hesteeier som ung (sammen med sin stemor Mette Holter) når det gjaldt hesten Prince Lightning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/cf7e4d04aa493c22c50fe3cbd26c4528?page=125&searchText=%22prince%20lightning%22

    PS 25.

    Boken overfor, er fra 1994.

    Så Axel sin hest, ble visst hestepølse, ganske raskt.

    (For det står at Axel sin hest (som var født i 1988) er død.

    For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det var jo sånn, at jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, studieåret 1990/91.

    Men det var ikke sånn, at de tok meg med, for å se på denne hesten.

    (For å si det sånn).

    Så hva som skjedde med hesten, veit jeg ikke.

    (Arne Thomassen (som visstnok hadde eid en kakefabrikk, ifølge Mette Holter) gikk konkurs, på den tida jeg leide av dem.

    Så det var nok derfor, at den nevnte hesten, stod i Axel (som er født i 1978) sitt navn.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så jeg visste ikke engang, hvilken farge denne hesten (Prince Lightning) hadde.

    Men jeg ble ikke noe særlig overraska, da jeg så (når jeg dreiv med slektsforskning) at Axel hadde eid en hest.

    Så jeg lurer på, om Arne og Mette (og Axel) fortalte meg dette (at Axel eide en hest).

    På den tida jeg leide av dem (i Høybråtenveien, på Furuset).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det her må nok være SirSirSir sin adoptivfar (hvis jeg skulle tippe):

    https://labe.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3471755&set_site_id=210&cat=ads&sign=e4049b3f140136715e513cce91b053be#profile_pic-2

    PS 28.

    Her står det forklart, at SirSirSir, egentlig er fra Korea (fra Tønsbergs Blad 26. august 1974):

    https://www.nb.no/items/aab12589f2fdfb36d424d8ef39f45640?page=7&searchText=%22vera%20olafsen%22~4

    PS 29.

    Så jeg kjenner fire folk, som er adoptert fra Korea.

    Nemlig Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai adopterte).

    Vanja Bergersen (fra Rimi Bjørndal).

    Lise Mikkelsen (fra Arvato MSPA (Microsoft Scandinavian Product Activation) i Liverpool).

    Og SirSirSir aka. Thomas Olafsen (fra #quiz-show, på efnet).

    Jeg har tidligere lurt på, hvorfor Øystein heter Øystein (et veldig norsk navn, må man vel si) og ikke for eksempel Kim (eller et annet koreansk navn).

    Men det kan være, at adoptiv-foreldrene på denne måten ønsker å forklare, at disse har en norsk kultur/oppdragelse (selv om de er fargede).

    Og det er muligens også fordi, at folk ikke skal tro, at disse koreanerne er muslimer (eller noe lignende).

    (I vår tid, med masse-innvandring, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Jeg kjenner forresten også ei finsk ei, som jeg lurer på om er adoptert fra Korea.

    Nemlig venninna til Sari Arokivi.

    (Som jeg var sammen med, sommeren 1989, i Brighton.

    Noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Heum Nordre heter det, der hvor SirSirSir vokste opp:

    https://www.nb.no/items/0be0f571193b8d8e003cf1edbf5b23c4?page=203&searchText=%22Vera%20Kathrina%22

    PS 32.

    I den samme boka, så står det også om onkel Martin sin gård Løvås (som jeg har litt hevd på, siden at Martin har vært med på å rane meg for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg (etterkommer/slektning av fine familier som Adeler, Gjedde-Nyholm og Heegaard) som døde ti år _etter_ min mor):

    PS 33.

    Hvis man skulle kjøre til onkel Martin og dem (A) så måtte man visst kjøre forbi SirSirSir og dem (B):

    PS 34.

    Det var visst en Kees Bakker, som eide Heum Nordre, i 2003 (fra Østlands-Posten 12. november 2003):

    https://www.nb.no/items/a3182371bc53fda695fe6032884e034e?page=3&searchText=%22kees%20bakker%22

    PS 35.

    SirSirSir og dem, bodde visst et par hundre meter unna Farrisveien (som forresten er en ganske rolig vei) kan det virke som:

    PS 36.

    Det står forresten, i PS 32.

    At Løvås trolig lå under Roppestad (før Svartedauen).

    Og Roppestad er visst nå kjent for å ha en nudist-camping/strand.

    (Kan det se ut som).

    Men da jeg bodde på Løvås.

    (Våren/sommeren 2005).

    Så prata folka der (og naboen Thor Borgerser) om et MC-treff, som noen pleide å ha, lenger ut, langs Farrisveien.

    Men noe nudiststrand prata de ikke om.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det at det er nudiststrand der, er nytt for meg.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 57: Fler erindringer fra Løvås II

    Det nazist-paret, (noe de var, ifølge onkel Martin, sånn som jeg husker det), på den hytta, over tjernet.

    De var på hytta si, en del, sommeren 2005, (husker jeg).

    Da kunne man høre, at de prata sammen, (på verandaen antagelig), i den stille ‘Løvås-grenda’, (eller hva man skal kalle, dette stedet).

    (Selv om det ikke alltid, var lett å høre, hva dette paret prata om.

    Men noe slags ‘babling’ derfra, kunne man høre, nå og da ihvertfall, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens disse nazistene var, på hytta si.

    Så dro onkel Martin med, Risto og meg, ned til tjernet, (husker jeg).

    Dette var muligens, mens jeg drakk.

    (For det var ganske kjedelig, på denne gården.

    Og onkel Martin, pleide å kjøpe øl, mer eller mindre automatisk, for meg, (på mitt Visa-kort), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin og Risto, begynte å gå, (ned mot tjernet), før jeg fikk tatt på meg skoa ordentlig, (sånn som jeg husker det).

    Og etterpå, så forta Martin og Risto seg, vekk fra tjernet, før jeg hadde kommet opp, da.

    (Noe sånt).

    Antagelig for å få meg, til å se dum/treg ut, (for de nazistene, på den hytta), kunne det vel kanskje være.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener å huske, at hu nazi-dama da sa, til nazi-mannen sin, (om meg vel), at: ‘Han er ikke homo han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Thor Borgersen, hadde en gummibåt, (husker jeg).

    Og en gang, som Martin og Thor satt, i den gummibåten.

    Så dreiv jeg, og svømte i tjernet, (i fylla vel), husker jeg.

    (Jeg hadde jo trent en del svømming, i Sunderland, (siden at de ikke hadde tredemøller, på the Sports Centre).

    Så jeg hadde ok svømmeferdigheter, (må man vel si)).

    Og da, så var det sånn, at jeg prøvde å dykke, for å se, om jeg klarte, å komme meg helt ned, til bunnen, av tjernet, husker jeg.

    Men jeg måtte gi opp, etter å ha svømt, noen meter nedover, (husker jeg).

    (For det var en stund siden, (det var vel på 80-tallet), at jeg hadde øvd på, å holde pusten, husker jeg).

    Og grunnen til, at jeg dukka.

    Det var fordi, at jeg var litt redd for, at Martin og Thor, ville slå meg, i hue, med årene, til gummibåten, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 56: Fler erindringer fra Løvås

    Gården Løvås, hadde enda en nabo, på den andre siden, av Farrisveien.

    Dette var en hytte, som lå, på toppen, av den samme åsryggen, som parkeringsplassen, (til Løvås), lå på.

    Og denne hytta, (som ble brukt, som fritidsbolig vel), hadde utsikt, mot hytta til Thor og tjernet osv., da.

    Og de som eide hytta, var et middelaldrende/eldre par, som var nazister, sa onkel Martin.

    (Noe sånt).

    Så disse, var aldri gjester, på gården, (eller hos Thor Borgersen, eller noen av de andre, i Farrisbygda).

    (Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har forresten lest, i en bygdebok for Hedrum, (siden at jeg bodde, i Vestmarka, i Hedrum, på 70-tallet).

    Og i den bygdeboka, så stod det noe, om gården Løvås, (som ble kalt Lauvaas, i gamle dager).

    Og det var, at det en tid, fantes fire sager, langs bekken, (som heter Svartebekken, ifølge Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no).

    Så tjernet, er nok egentlig, noe lignende, av ‘kafe-dammen’, på Berger, (i Svelvik).

    (Hvor jeg er fra).

    Og den dammen, ble dannet, i forbindelse med at elva Fossekleiva, ble brukt, som ‘vannkraft-kilde’, for Berger og Fossekleiva fabrikker, (som produserte ullpledd osv.), i gamle dager.

    (Noe sånt).

    Så dette, som onkel Martin sa, om at det var bever, i tjernet.

    Det kan nok, ha vært riktig.

    Men at det var en beverdam, det tviler jeg litt på.

    Det var nok heller en dam, som ble laget, for å sikre jevn forsyning, av vann, til noen sagverk, (i gamle dager).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her kan man se, at det heter Sagdalen, mellom tjernet og Farris:

    sagdalen mellom tjernet og farris

  • Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand

    Den siste dagen min, på Løvås.

    Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

    Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

    (Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

    Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

    Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

    Og det var også min 35 års-dag.

    Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

    Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

    Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

    Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

    Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

    Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

    Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

    Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.

    Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

    De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.

    (Noe sånt).

    Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

    Og når jeg var alene, på gården.

    Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

    (Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

    Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

    Men katten fant jeg ikke.

    Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

    Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

    Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.

    Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

    (Noe sånt).

    Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

    Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

    (Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).

    For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

    (Noe sånt).

    Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

    Så stakk jeg bort, til enga.

    Og så gikk jeg, over bekken.

    Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

    Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

    Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

    Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

    Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

    (De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

    Men jeg så ikke noen.

    (For det var rimelig tett skog der).

    Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

    Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

    Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

    Og det lå to båter der.

    Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

    Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

    Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

    Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

    Og satt kursen, mot den hytta, da.

    Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

    (Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

    For jeg var ikke, så kjent der, da).

    Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

    (Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

    Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

    Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

    (Eller om jeg spurte om prisene).

    Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

    Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

    (Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

    For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

    For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

    Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

    Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

    Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen kom fram, til Kristiansand.

    Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

    Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.

    Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

    rodde over farris

  • Min Bok 8 – Kapittel 53: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg jobba, på enga.

    Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).

    Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.

    (En avstand på en halv kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.

    Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.

    Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.

    Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som det begynte, å regne.

    Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.

    Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.

    (Noe sånt).

    Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, på dette.

    Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.

    (For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).

    Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.

    (Noe sånt).

    Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).

    Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.

    (Noe sånt).

    Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).

    (Noe sånt).

    Så de grisene, som var på gården.

    De var nok ikke ‘frittgående’, (hvis jeg skulle tippe).

    Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.

    De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.

    (Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags ‘metall-båser’ vel), hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hva de ‘bodene’, ved enga, ble brukt til, i sin tid.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: ‘Svin på skogen’.

    Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).

    Eller noe mer uskyldig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.

    Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom ‘hoved-huset’ og Farrisveien, var det vel).

    Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.

    (Noe sånt).

    Men når de foret sauene, osv.

    Og når de lot de beite.

    Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).

    Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.

    Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/’skuret’, som jeg bodde i, på Løvås.

    En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.

    Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).

    (For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.

    Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).

    At jeg så den grevlingen.

    (Noe sånt).

    Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).

    Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.

    (For å si det sånn).

    Og enga, lå også, i en slags dal.

    Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).

    Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.

    Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).

    Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).

    Det kan godt hende.

    (For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den ‘dalen’, (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.

    Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg så litt, på Google Maps nå.

    Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 51: Mer fra Løvås

    En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).

    Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).

    Da satt jeg nemlig, i stua, i ‘hoved-huset’.

    (Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.

    Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.

    (Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).

    Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).

    Og ‘plutselig’, så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).

    Og den filmen, ville alle se, da.

    Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Og da den ‘uncle fucker’-sangen begynte.

    Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.

    Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    At jeg lå, (på den ‘beste’ plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.

    Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.

    Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.

    (Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).

    Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).

    Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).

    Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).

    (De første dagene der).

    Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.

    (Noe sånt).

    Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/’skuret’ mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.

    (Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.

    Noe sånt).

    Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna ‘hoved-huset’.

    Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).

    (Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.

    Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til ‘nabo-dama’ Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.

    Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.

    Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til ‘hoved-huset’.

    Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).

    Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).

    Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).

    (Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).

    Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne ‘dramatiske’ turen, må man vel kalle den).

    Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).

    For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/’skuret’ mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.

    (Noe sånt).

    Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.

    (Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).

    Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.

    (Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).

    Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter ‘smellet’, (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).

    Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.

    Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

    (Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).

    Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:

  • Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.

    (Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).

    Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).

    Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).

    Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).

    (En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.

    (Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).

    At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.

    (Noe sånt).

    Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).

    Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.

    Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).

    Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).

    Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).

    Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).

    At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.