johncons

Stikkord: Thor Borgersen

  • Min Bok 8 – Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At en gang, våren/sommeren 2005.

    Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

    For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever’n å gjøre).

    Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

    (Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

    Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

    Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

    (En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

    For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

    For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

    (Og satt utafor hytta hans, og ‘pilsa’, eller noe sånt).

    Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

    (Noe sånt).

    Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

    (Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 36: Mer fra Løvås

    Mens jeg har skrevet, denne boken, (Min Bok 8).

    Så har jeg også vært, noen ganger, på Nasjonalbiblioteket.

    Og sett litt, i gamle utgaver, av Østlands-Posten, (på mikrofilm), siden at jeg leter, etter et intervju, med min mor der, (fra midten av 70-tallet).

    Og jeg har funnet noe om min morfar, (Johannes Ribsskog), sin eiendom, i Nevlunghavn, når jeg har lest, i disse gamle Larviks-avisene.

    Og det ble til, at jeg også søkte, om det stedet, hvor mora mi, søstera mi og meg bodde, i Vestmarka.

    (Som jeg har skrevet om, i det andre kapittelet, i Min Bok).

    Og det var visst tidligere Vestmarken skole, som vi bodde i, i Vestmarka, (fra høsten 1973 til våren 1974), kan det virke som.

    (Et bygg som også har vært forsamlingslokale, (i Vestmarka), og eiendommen heter Urdheim, stod det, på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no.

    Selv om jeg ikke fikk det til å passe, med bruksnummeret.

    For hos Folkeregisteret, (på mitt personnummer), så står det: ‘Granum, Rømminga’.

    (Og ikke: ‘Urdheim, Rømminga’).

    Men etter å ha sett, på bilder, (i Hedrum bygdebok, blant annet), så vil jeg si, at det var, i den gamle skolebygningen, at vi bodde.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Hedrum bygdebok.

    Så har jeg funnet, noe om gården Løvås.

    Blant annet, så ble veien, (noen grusveier vel), fra Lysebo til Løvås, bygget av Treschow-Fritzøe, (til selvkost), etter krigen.

    (Lysebo, (som det er skiltet til, fra Lågendalsveien), ligger en god del nærmere Lågendalsveien, (som vel går, fra Bommestad til Kongsberg), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leste også det, (i Hedrum bygdebok vel), at Løvås ligger, i Farris_bygda_.

    Og jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, (av Min Bok 8).

    At Thor Borgersen, (som leide en hytte, (ved tjernet), av Grete og Martin, på den her tida).

    Hadde sagt det, at døtrene til Grete, (som begge, var i begynnelsen av tenårene vel, på den her tida), burde selge blomsterbuketter, på et MC-treff, (ved Farris vel), for å liksom få fart, på næringsvirksomheten, i Farris_dalen_, da.

    Men etter å ha lest, i den bygdeboka.

    Så lurer jeg på, om Thor Borgersen, nok må ha sagt: ‘Farris_bygda_’.

    Men at jeg har huska feil, (når jeg skrev, om den hendelsen, da).

    (Siden at dette, nå er mer enn ti år siden.

    For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til hytta til Thor.

    (Og Martin og jeg, satt og ‘pilsa’ litt der, sammen med Thor, og et par av hans kamerater, vel).

    Så spurte plutselig Thor meg.

    Om jeg ikke, hadde lyst til, å sykle ned, til butikken i Kvelde, for å kjøpe øl.

    Men onkel Martin og jeg, hadde hatt, rimelig mange, av våre ‘øl-drikking-seanser’ allerede, på den her tida.

    (Det er mulig, at Thor ikke hadde fått med seg det, at jeg pleide å be Martin, om å kjøpe med noen six-packer med øl, ganske ofte, den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    Så jeg var ikke noe særlig øltørst, egentlig.

    Så å sykle ned, på noen grusveier, til den butikken, (med en litt gubbete butikksjef), i Kvelde.

    (En sykkeltur, på en halvtime, kanskje.

    Og tilbakeveien ville vært enda værre, med masse oppoverbakker, osv.

    Og med noen øl, (som kunne falle av, og knuse), på bagasjebrettet.

    Og med risikoen for å møte biler, (for jeg var vel litt pussa, etter å ha drukket, et par øl).

    Og å få masse støv, inn i kjeften osv., siden at disse veiene, var grusveier, da).

    Nei, det virka ikke, noe særlig fristende, for meg, (må jeg si).

    Og det var derfor, at jeg visste, hvem han Trond var, da.

    For da ringte Thor Borgersen, til han Trond.

    (Som var dørvakt, på utestedet Fritz, (på Fritzøe brygge).

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og fikk han Trond, til å kjøpe med, noen øl til oss, da.

    (Noe sånt).

    Så han Thor, ville altså, at jeg skulle sykle, på disse ‘Treschow-Fritzøe-veiene’, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og hvilken sykkel det var, som han Thor ville, at jeg skulle sykle på, ned til Kvelde.

    Det veit jeg ikke.

    Det er mulig at Thor trodde, at jeg kom til gården, på sykkel.

    Men det var jo sånn, at onkel Martin henta meg, på togstasjonen i Larvik.

    Og alle de årene, som jeg bodde, i Oslo, (fra 1989 til 2004), så hadde jeg ikke sykkel.

    (For å si det sånn).

    Jeg var mer en sånn ‘jappe-type’, (må man vel kanskje si), så sykling, det ble som noe litt barnslig nesten, (for meg), må jeg vel si.

    (Noe sånt).

    Og jeg har ikke hatt sykkel, siden jeg var guttunge, (og bodde på Bergeråsen), må jeg si.

    Den siste sykkelen, som jeg hadde, (som kan nevnes), det var den Apache-sykkelen, som jeg fikk, av min morfar Johannes Ribsskog, (mens jeg fremdeles bodde, hos mora mi), da vi flytta, til Jegersborggate, (i Larvik), våren 1978.

    Den sykkelen, ble stjålet, fra Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde fra våren 1981), på Bergeråsen.

    Den ble stjålet, etter at jeg hadde bodd der, (i Leirfaret 4B), i et par år, (eller noe i den duren), vel.

    Og så fant jeg meg, en brukt damesykkel, som stod parkert, ved siden av Jensen Møbler-bygget, på Sand, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    Og den sykkelen, (som var lakkert lilla, (var det vel), av noen, som kanskje hadde stjålet den, for så kvitte seg med den igjen, av en eller annen grunn), brukte jeg, (nå og da), i et par år, (eller noe i den duren), i mangel av noen annen sykkel, da.

    Men etter at jeg begynte, på videregående, så ville jeg nok ikke, liksom ‘drite meg ut’, ved å bruke, en sånn gammeldags, (og stygt lakkert), damesykkel.

    Så jeg har ikke hatt sykkel, siden jeg gikk, på ungdomsskolen, (må jeg si).

    Så å sykle, (i ‘pussa’ tilstand), i flere kilometer, på noen bratte grusveier, (på et sted jeg ikke var kjent).

    For å kjøpe noen øl.

    (Noe jeg hadde drukket mye av, i Frankrike, Nederland og England, (og på Løvås).

    I månedene før det her).

    Det ble, som noe rart, for meg da, (må jeg si).

    Så det ble liksom, som noe, som ikke fristet noe særlig, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 33: Mer fra Løvås

    Det var sånn, (på Løvås), at onkel Martin, liksom bygde en del ‘luftslott’, da.

    (Spesielt under disse ‘øl-drikking-seansene’ våre, som jeg tidligere har nevnt).

    Og et sånt ‘luftslott’, (må man vel kalle det).

    Var at jeg, liksom skulle begynne å studere, ved høyskolen i Bø, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At jeg pleide å ta en kikk, i nettavisene, mens jeg spiste frokost, (noe jeg pleide å spise, en del seinere, enn de andre på gården, må man vel si).

    (Det stod en laptop, inne i et hjørne, av TV-stua, liksom).

    Og en dag, sommeren 2005, så var det sånn, at nettavisene nesten bare skrev, om noe som hadde hendt, i London.

    Det var 7. juli-terroren, (heter det vel).

    (Da det eksploderte bomber, på blant annet mange t-bane-stasjoner, i London.

    Og mange ti-talls mennesker døde, (og flere hundre ble skadet), var det vel.

    Noe sånt).

    Og da, så hang onkel Martin, i stua, (husker jeg).

    Og så spurte han meg, hva jeg syntes, om denne terroren, da.

    (Noe sånt).

    Men hva skal man svare, på noe sånt, da.

    Det ble jo omtrent, som da Ulf Havmo, kom på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), på midten av 80-tallet, en gang.

    (Dagen etter at Olof Palme hadde blitt myrdet).

    Og så spurte Ulf Havmo meg, hva jeg syntes, om at Olof Palme, hadde blitt myrdet.

    Men Ulf Havmo, lurte jo også på, hvorfor jeg ikke ville drepe, en ugleunge og en uglemor, en gang, (på rundt den samme tida).

    Så uansett hva man svarer da, så kan det vel brukes mot en seinere.

    (Noe sånt).

    Hvis jeg hadde sagt det, at jeg ikke likte det, at Palme ble myrdet.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville sagt, (om meg), at: ‘Han liker Palme, han er sosialist’.

    (Noe sånt).

    Eller, hvis jeg hadde sagt det, (noe jeg faktisk sa, siden at jeg nok var, rimelig umoden, på den tida), at det var ‘kult’, (eller noe i den duren), at Palme, ble drept.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville ha sagt det, (om meg), at: ‘Han syntes det var bra, at noen ble drept’.

    (Noe sånt).

    Så noen ganger, så blir det vel liksom feil, uansett hva man svarer, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så syntes jeg, at Grete og Martin, var dårlige, til å liksom verne, om sin tid, (eller hva man skal kalle det).

    For det var liksom et evig renn, av besøkende, på gården, (må man vel si).

    For eksempel, så var det sånn, at leieboeren Thor Borgersen, var innom, så og si hver dag, (ihvertfall i perioder), sånn som jeg husker det.

    Og ihvertfall en gang, så hadde Thor med seg, noen ting, som liksom hadde falt av, en lastebil da, (for å si det sånn).

    (Som de sier, i amerikanske mafia-filmer.

    At: ‘It fell off a truck’.

    Noe sånt).

    Og det var bare forbokstaven, liksom.

    For det var så mange folk, innom gården, at jeg nesten ikke klarte å følge med, (må jeg si).

    Og jeg husker ikke nå, hvem alle disse folkene var.

    (Og ikke visste jeg det, da heller, vel.

    Selv om jeg vel pleide, å spørre onkel Martin, hvis det dukka opp noen på gården.

    Om hvem de var.

    Ellers så var det sånn, at onkel Martin ville fortelle meg, hvem det var, som hadde dukka opp, (eller skulle dukke opp), på gården, da.

    Men det var vel ikke alltid sånn, at jeg fikk vite, hvem det var, som var på besøk, i ‘hoved-huset’, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg bodde jo, litt isolert til, i ‘skuret’ mitt liksom, (ved låven), så det var ikke alltid, at jeg møtte, de som var på besøk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 24: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At det liksom var noe, med onkel Martin, (eller noe i den duren), husker jeg.

    For det var sånn, (husker jeg), at Thor Borgersen, en gang sa, (om meg), at jeg var så flink, til å prate med folk, (eller noe i den duren).

    Og at jeg til og med, klarte å snakke, med Martin, (sa Thor).

    (Noe sånt).

    Dette sa Thor Borgersen.

    En gang, som Grete, Martin, meg og noen kamerater av Thor, vel.

    Satt rundt en ‘bål-plass’, (var det vel), mellom hytta til Thor og Farrisveien.

    En kveld, våren 2005.

    (Noe sånt).

    Så Martin var visst vanskelig, å omgås med da, (sånn som jeg forstod det, på praten, til han Thor Borgersen, denne kvelden).

    Men jeg kjente hverken Thor Borgersen eller onkel Martin, så utrolig bra.

    Så hva dette egentlig var om.

    Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men ingen røyk uten ild, (som det heter).

    Så det var nok, et eller annet rart, rundt onkel Martin, (på den her tida), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som jeg syntes, at var ‘far out’, på Løvås.

    Det var, at onkel Martin, tydeligvis mente, at jeg ikke klarte, å smøre brødskiver selv.

    For onkel Martin, begynte plutselig, å smøre brødskiver for meg der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så hva dette var om, det skjønner jeg ikke.

    Men det var vel antagelig sånn, at dette var noe tull, fra onkel Martin, da.

    For å smøre brødskiver selv.

    Det har jeg vel klart, siden jeg var guttunge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin pleide ofte, å handle for meg, (det gikk en del brus, juice, potetgull, godteri, aviser og øl), på Lidl, (på/ved Skreppestad), husker jeg.

    Og det syntes jeg, at var greit, selv om øl-en, (fra Lidl), vel het: ‘Seidel’, (istedet for Ringnes), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Men det var billig, på Lidl, (mener jeg å huske), og varene derfra, hadde ok kvalitet, vel.

    Så jeg klagde ikke, på det, (at Martin pleide å dra, på Lidl, når han skulle handle, for meg), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis man ba, onkel Martin, om å kjøpe med, for eksempel, en Pizza Grandiosa.

    (En gang, Grete ikke var hjemme, (for å lage middag), for eksempel).

    Så kom Martin, noen ganger tilbake, med feil pizza, (husker jeg).

    For Martin, klarte visst ikke, å se forskjell, på de forskjellige Grandiosa-typene, da.

    Så hvis man ba Martin, om å kjøpe med, en ‘vanlig’ Grandiosa.

    Så kunne Martin like gjerne, komme tilbake med, en ny type Grandiosa, (for eksempel, med kjøttdeig og løk på, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 21: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.

    Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt ‘Isa’, siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.

    Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).

    (Siden at Isa bare var en jentunge.

    For å si det sånn).

    Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.

    Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).

    Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.

    (Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og ‘pilsa’, utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).

    Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.

    Antagelig for at denne ‘gjengen til Thor’, skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven,
    under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).

    Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

    Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

    Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

    Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

    Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

    Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

    Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

    Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

    Men
    det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært
    en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.

    Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det
    var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller
    hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

    Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

    Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

    (For
    det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel
    antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker
    jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

    Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

    Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).

    Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta ‘mi’.

    Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

    At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

    (Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

    Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).

    Så
    var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom
    hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

    Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).

    Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås

    En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

    (Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

    For sånn som jeg husker det.

    Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

    Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

    For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).

    (Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

    Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

    Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.

    Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

    Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

    Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

    Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

    Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

    Så dit var trygt å dra, (mente han).

    (Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

    Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

    For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

    Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

    (For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.

    Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

    Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

    Noe sånt).

    Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

    (Når han liksom ‘forhørte’ meg.

    Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 16: Mer om Løvås leirduebane

    Jeg tror, at det her, på være den skytterbanen, som det var drama rundt, i 2005, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel):

    leirduebane hm

    http://online.njff.no/skytebane/list.php?enc=latin1

    PS.

    Wikipedia mener visst, at det heter Lauås der, (og ikke Løvås), men den navne-versjonen, (Lauås), har ikke jeg hørt før, ihvertfall:

    wiki lauås

    https://no.wikipedia.org/wiki/Skytebaner_i_Vestfold

    PS 2.

    ‘A’ er Enga, ‘B’ er Løvås leirduebane, ‘C’ er låven, ‘D’ er hoved-huset og ‘E’ er hytta til Thor Borgersen:

    løvås paint 2

    PS 3.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, abonnerte på Østlands-Posten, (husker jeg).

    Og i etterkant, av dette dramaet, rundt Løvås leirduebane, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så skrev Østlands-Posten, en ganske stor artikkel, om problemene, rundt denne skytterbanen, (og at den lå, i et område, hvor folk bodde), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 14: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås, så var det sånn, at min søster Pia, en gang dukka opp, på gården, med dårlige nyheter, (husker jeg).

    Pia sa det, at hennes venninne Siv, hadde fått diagnosen: ‘Schizofren’, (mener jeg å huske, at Pia sa).

    (Siv var hun, som var med Pia, og besøkte meg, (sammen med hver deres unge mulatt-sønn), noen måneder tidligere, (i juleferien 2004), da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).

    Så det var jo rimelig rart, (må man vel si), at både Siv og jeg, måtte gå til psykolog, på den samme tida.

    Jeg hadde ikke fått noe diagnose, av hu Silke.

    Men Martin kjørte meg, inn til hennes kontor, i Larvik, en gang i uka, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Thor, så dukka det plutselig opp, en ny gjest, som noen ganger var der, de gangene, som Martin dro meg med dit.

    Dette var en som het Trond, (husker jeg).

    Trond jobba, som dørvakt, på utestedet Fritz, på Fritzøe brygge, (i Larvik), mener jeg å huske.

    Trond hadde båt, og Martin, Grete, Isa, Andrea og Risto, ble en gang med Trond, (og muligens familien hans), ut med båten, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men jeg selv, stod over, da Trond spurte meg, om jeg ville bli med, (husker jeg).

    For jeg prøvde liksom, å noen ganger, la Martin og dem, få være litt i fred, da.

    Siden at det vel ellers, ville ha blitt, som at jeg trengte meg på de, (som var en sammensveiset familie liksom), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var drama, (må man vel si), på Løvås, en av de første dagene, etter at jeg dukket opp der, (i påsken, i 2005).

    Kvelde skytterlag, (heter de vel), dreiv og skøyt, på en skytebane, som lå, like ved, gården Løvås.

    Og da, så var det sånn, at disse skytterne, hadde kjefta, (eller noe i den duren), på Isa og/eller Andrea.

    Siden at disse jentene, (må man vel kalle dem), hadde gått for nærme, der dette skytterlaget, dreiv og skøyt, da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, de ble begge sinna, og gikk bort, til skytebanen, for å kjefte, på disse skytterne, da.

    Og da hadde visst disse skytterne, sagt til Martin og Grete, at de: ‘Skøyv ungene sine foran seg’.

    (Noe sånt).

    Og det såret vel Martin og Grete litt, (virka det som, for meg).

    (Jeg husker ihvertfall, at Martin sa, til Grete, (mens jeg var der), at: ‘Vi gjør jo egentlig det’, (var det vel).

    Så Martin var visst enig, med skytterlaget, i det, at Grete og Martin, skøyv ungene sine foran seg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg selv, hadde ikke lyst til, å bli involvert, i denne striden.

    Så jeg ble bare værende, inne i huset, til Martin og Grete, mens denne krangelen foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Jeg har nå drevet og søkt litt, på Google.

    Og den nevnte skytebanen, heter visst Løvås leirduebane, (eller Lauås leirduebane, som jeg også har sett det skrevet som).

    Og den organisasjonen, som eier, denne skytebanen, heter visst Hedrum jeger- og fiskerlag.

    (Dette har jeg skrevet mer om, i kapittel 16, i denne boken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 13: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Grete og Martin, hadde en ‘ute-sitteplass’, ned ved et tjern, som lå, (på eiendommen til Grete), på den andre siden, av Farrisveien.

    Denne ‘ute-sitteplassen’ var, på den andre sida, av tjernet, fra der hytta til Thor, lå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin sa vel, noe sånt som, at dette tjernet, hadde oppstått, på grunn av at noen bevere, (eller noe sånt), hadde ‘tulla’.

    Men jeg, så aldri, noen bevere, der.

    (Selv om Martin, en gang vel viste meg, et tre, som bever’n liksom, hadde spist på, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin fortalte etterhvert det.

    At han nokså nylig, hadde fått opp sansen, for whiskey.

    Og han begynte etterhvert, å kjøpe, en halvflaske whiskey, (fra et vinmonopol, på Norbyen-senteret, (i Larvik), må det vel ha vært), nesten hver dag, (i perioder), da.

    (Og denne whisken, pleide Martin, å noen ganger drikke, nede ved tjernet der, da

    Og han lot meg, noen ganger, få en dram eller en slurk, av den whiskey-en, som han kjøpte, da.

    Selv om jeg vanligvis, hadde øl der da, (for å si det sånn)).

    Og Martin varierte, hvilken type whiskey, som han kjøpte, (husker jeg).

    Noen ganger, så kjøpte Martin, en blandet whiskey, (altså en ‘blend’).

    (Og de ble han ofte skuffa over, husker jeg.

    For de smakte ofte, ganske mildt, husker jeg, at Martin sa).

    Og andre ganger, så kjøpte Martin, en type whiskey, som ble kalt: ‘Single malt’.

    Og det betyr, at whiskey-en er laget, fra kun en malt-type, (og fra en gård sine jorder antagelig), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lurer på, om det var, en gang, som naboen Thor Borgersen, satt sammen, med Martin og meg, på Grete sin ‘ute-sitteplass’, nede ved tjernet der.

    At Thor foreslo det, at døtrene til Grete, burde selge, noen blomster-buketter.

    Med blomster, fra Farrisdalen.

    På et MC-treff, som skulle være, nede ved Farris, (en kilometer, (eller noe sånt), lenger unna gården, enn der ‘badeplassen’ var, liksom).

    Jeg var ikke sikker på, om dette var, en så god, ide.

    Så jeg svarte vel ikke noe, (på dette).

    Men Thor prøvde, (sa han), å liksom få til, noe slags næringsvirksomhet, i Farrisdalen, (med de blomster-bukettene sine), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte meg det, (en gang).

    At Thor, hadde vært involvert, i driften, av en restaurant, i Skien/Porsgrunns-distriktet.

    (Noe sånt).

    Og Martin sa det, at Thor og hans kolleger, (fra den tida), hadde sitti, utafor hytta til Thor, (hvor det også var en sånn ‘ute-sitteplass’, ikke så langt unna tjernet, like ved Farrisveien), og brent opp regnskapet, for den restauranten, (mens de ‘pilsa’, eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 5: Mer fra Løvås

    Ikke nok med, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, hadde ei søster, som jobba, på sosialkontor, (på Romerike).

    (Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).

    Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.

    Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).

    (Andrea hadde forresten tre ‘konfirmasjons-seanser’.

    En som hennes mors slektninger var med på.

    Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.

    Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en ‘konfirmasjons-middag’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).

    Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.

    Og denne hytta, den leide de ut, til en ‘filur’, ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).

    (Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).

    Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.

    Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).

    (For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).

    Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).

    Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.

    (Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).

    Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.

    Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.

    Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).

    (Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).

    Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.

    Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).

    Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).

    Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.

    Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).

    Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).

    Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.

    Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).

    Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).

    Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.

    Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.

    (På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M’Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.

    Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.

    (For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.