johncons

Stikkord: Tim Jonassen

  • Min Bok – Kapittel 80: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 2)

    En gang, mens jeg gikk på Berger skole, husker jeg.

    Så tok jeg meg selv, i å prate Larvik-dialekt, til Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo eller Espen Melheim vel.

    Jeg sa ‘jeg hæler ikke’, istedet for ‘jeg orker ikke’.

    Og ‘hæler’, det tror jeg ikke at dem sier på Berger egentlig.

    Det var sånn som Jarle, en kamerat i Larvik, sa.

    Han prata rimelig bred Larviksdialekt da.

    Mens mora vår, (Karen Ribsskog), hu prata cirka riksmål da.

    Så det som skjedde, det var vel at jeg, begynte å prate Larviksdialekt.

    (Selv om jeg nok ikke prata så bredt som for eksempel han Jarle da og Frode Kølner).

    Mens Pia, hu begynte ikke å prate dialekt.

    Pia prata vel hele tiden riksmål, sånn som mora vår vel.

    Et slags språk hvor man uttaler bokmål bokstavelig.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så hadde jeg prata høyt, eller noe, i Pascal-timen.

    Og da kjefta Pascal-lærerinna på meg, husker jeg.

    Hu var litt langt nede, etter at faren hennes hadde dødd.

    Og jeg var nok litt høyt oppe, etter å ha kommet inn på den her samarbeidsavtalen, i Drammen, og etter å ha fått meg jobb på CC, osv.

    Så jeg husker at hu Pascal-lærerinna sa at hu kunne ikke la være å kjefte, ‘fordi det er deg’.

    Så hu Pascal-lærerinna, hu mente nok at jeg var spesiell da.

    Det var nok fordi jeg var så flink i programmering, tror jeg.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Men hu var som sagt litt langt nede, så hva som egentlig foregikk inne i huet hennes, det veit jeg ikke.

    Hu var vel i 30-åra vel, og hadde lyst hår, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.

    Så dro Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og meg, inn til Drammen.

    Da vi skulle hjem, så dro vi som vanlig bort til Rutebilstasjonen.

    Da dukka det opp en eldre kar der, som sa at han måtte pisse.

    Men han var sjenert for at dem skulle kunne se han, fra toget.

    Så han lurte på om vi kunne stå liksom i en ring rundt han da.

    ‘Ja, så klart’, eller noe, sa Ulf Havmo da.

    (Noe sånt).

    Og Kjetil Holshagen anet heller ikke ugler i mosen da.

    Jeg skjønte jo det, med en gang, at dette var noe rart.

    Men Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de skjønte ikke noe da.

    De var så glad for å hjelpe, virka det som.

    Så dem bare fulgte etter da.

    Og da måtte jeg nesten følge etter jeg og.

    (Jeg dingla vel litt etter Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og han pedo-gubben vel).

    Da vi kom fram til han mannen sitt spesielle ‘pisse/runke-sted’, bak Rutebilstasjonen da.

    Så begynte jo han å runke, mens Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og jeg, stod der da.

    Jeg skjønte vel at det var det han ville, ihvertfall.

    For han prøvde liksom å stille oss opp, i en halvsirkel, (eller noe), da.

    Men Kjetil Holshagen og Ulf Havmo, de skjønte ikke noe.

    De var som hypnotiserte da, av han gubben da.

    Som prata til dem på en kameratslig måte da.

    Så jeg bare sa at jeg skulle sjekke når bussen gikk.

    Også gikk jeg tilbake til der bussene gikk fra da.

    (Uten å sjekke når bussen gikk da.

    For det visste jeg jo fra før, mener jeg).

    Så gikk jeg tilbake da, og sa til Ulf Havmo og Kjetil Holshagen og han gubben da.

    At ‘bussen går nå, så nå må vi dra’.

    For Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de var som forhekset da, og gjorde alt det han pedofile gubben ba dem om da.

    Altså de lot han pedo-gubben utnytte dem da.

    (Han pedo-gubben runka da, mens de gutta stod i ring rundt han da.

    Bak Rutebilstasjonen der da.

    Så sånn var det).

    Sånn som jeg skjønte det.

    Og de syntes at det var greit liksom.

    De trodde kanskje at han pedo-gubben bare skulle pisse.

    Hva vet jeg.

    Så jeg fikk etterhvert med meg Kjetil Holshagen og Ulf Havmo da.

    Og da banna vel Ulf og sa ‘fy faen’, eller noe.

    Så det var litt sånn ‘bønda i byen’.

    Det var kanskje fordi at jeg hadde bodd i Larvik Sentrum, på slutten av 70-tallet.

    At jeg klarte å ignorere det han pedo-gubben sa da.

    For han var ganske ‘hypnotiserende’, må man vel kanskje si.

    Man kan jo prøve å spørre Ulf Havmo eller Kjetil Holshagen kanskje.

    Som kanskje ikke er så flinke, til å uttrykke seg.

    Så hva dem egentlig mente at foregikk.

    Inni deres kanskje litt forvirrede sinn.

    (For å fleipe litt).

    Nei, det veit jeg ikke.

    Dem ble sånn rare, av å bli prata til, av han pedo-gubben da.

    (Det virka nesten som at dem bare syntes at det her var morsomt.

    Ihvertfall Ulf Havmo vel.

    Men men).

    Så det var best å ikke prate noe mer om det her da, mente jeg nok.

    Så vi var kanskje ikke voksne nok, til å dra med bussen, inn til Drammen, uten noen voksne.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skoleåret før jeg begynte å studere på NHI.

    Så var Øystein Andersen på besøk hos meg, i Leirfaret 4B.

    For jeg husker det, at han prata om et studie i Informatikk, ved UIO.

    Og at han kjente masse folk, som studerte der.

    Og at de folka fant på mye gæernt/sprøtt/morsomt da.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde ikke lyst til å være i et milø, som Øystein Andersen, (mer eller mindre), kunne kontrollere.

    Den der Informatikk-gjengen, ved UIO, den hørtes litt vel ‘svett’ ut, for meg.

    Så jeg visste at det fantes et studie, i Informatikk, ved UIO.

    Som jeg kunne ha gått på.

    Men jeg likte ikke det som Øystein Andersen fortalte meg, om miljøet på det studiet.

    Jeg så kanskje på meg selv som litt som en japp.

    Og da likte jeg ikke å høre om sånne barnslige, ‘nerde-aktige’ greier, som Øystein Andersen fortalte meg om, fra Informatikk-studiet på UIO da.

    Så det bydde meg imot, må jeg innrømme.

    Så selv om Øystein Andersen fortalte meg om at det fantes et informatikk-studie, ved UIO.

    Så hadde jeg ikke noe lyst til å gå der.

    Så jeg prøvde ikke engang å søke meg til det studiet.

    Etter de historiene som Øystein Andersen fortalte om derfra, når han var på besøk, i Leirfaret 4B da.

    (Mens han gliste litt vel, mens han fortalte de her historiene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skrev om i et tidligere kapittel.

    At Tim Jonassen fra Hyggen og Gjerdes Videregående, ble kalt ‘Tingeling’, av Magne Winnem og dem.

    Men det er mulig at det var ‘Timmelim’, som de Røyken-folka kalte han.

    Winnem kalte også Tim Jonassen for ‘Timotei’, mener jeg å huske.

    Så det var nok et eller annet rart, med Tim Jonassen, vil jeg nok tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var nok det.

    Jeg husker at jeg følte meg litt sliten, en gang, våren 1989 vel, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående da.

    Dette prata jeg med Fred Bing, i klassen, om, husker jeg.

    Jeg stakk innom en helsekost-forretning, i Gågåta, på Bragernes, i Drammen.

    Også fant jeg noen slags vitaminer da, som var i et glass da.

    Så prøvde jeg å finne Fred Bing igjen.

    Gågata var full av folk.

    Og jeg trodde at jeg så Fred Bing.

    (Utafor Varemagasinet Lyche der vel).

    Så jeg visste han det glasset med vitaminer, (som jeg nettopp hadde kjøpt), da.

    Men så var det bare en annen kar, som hadde på seg den samme jakka osv., som Fred Bing da.

    Og som trodde at jeg prøvde å selge narkotika, eller noe, vel.

    Så det ble veldig dumt, husker jeg.

    For jeg var rimelig sliten og, på den her tida.

    Så jeg klarte ikke å få forklart meg noe heller.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg nevnte også for Øystein Andersen, da jeg bodde i Leirfaret 4B.

    At jeg hadde lyst til å bo i Oslo, og ha MTV, osv.

    (Viggo Snoghøj hadde jo kopiert en hel videokassett, (i Danmark), full av musikkvideoer, fra MTV, til Christell da, som hu pleide å ha med, opp i Leirfaret 4B da).

    Da kalte Øystein Andersen MTV for ‘brainwash-channel’, husker jeg.

    Noe jeg ikke skjønte så mye av vel.

    (Av hvorfor Øystein kalte MTV for brainwash).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå er jeg ferdig med den siste notatboka, som jeg kjøpte, i forbindelse med denne boka.

    Men jeg har en eller to notatbøker igjen.

    Hvor det står en del fler erindringer, som jeg ikke har klart å fått fletta inn riktig da, i de riktige kapitlene.

    Så det blir nok et par kapittel-deler til, ihvertfall, på denne boka.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 67: Russetida

    Jeg var på flere russekroer, i dette skoleåret.

    Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.

    Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.

    Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.

    Det er mulig.

    Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.

    Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.

    Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.

    (Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.

    Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.

    Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.

    Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.

    Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.

    Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.

    Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.

    Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.

    Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.

    Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.

    For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    (Og Christell var vel der også, tror jeg).

    Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.

    Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.

    Og ikke skjønte så mye av bussen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.

    Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).

    Noe sånt.

    Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.

    Men men.

    Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.

    Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.

    Jeg satt foran, (på passasjersetet).

    Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.

    Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.

    (Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).

    Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.

    Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.

    Men det var ganske nærme, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.

    Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.

    Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.

    Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.

    Husker jeg.

    Der var det skyting med luftpistol.

    Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.

    (Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).

    Men så ikke.

    Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.

    Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.

    Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.

    Men men.

    Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.

    Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.

    Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.

    Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.

    Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.

    (Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.

    Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.

    Må det vel ha vært.

    Hvis det ikke var i 1988 da.

    Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).

    Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.

    Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).

    Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.

    Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.

    Noe han syntes var morsomt da.

    Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.

    Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.

    To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.

    (Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).

    De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.

    Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.

    Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).

    Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.

    Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.

    (Tenker jeg nå).

    Isåfall, så var dette konstruert.

    Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.

    Så jeg var ikke så desperat, eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet ‘russefest-område’ der, husker jeg.

    Og drakk øl og spiste burgere vel.

    Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.

    Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.

    Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.

    En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.

    Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.

    For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.

    Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.

    Noe jeg gjorde.

    Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.

    Jeg skulle ‘ta kassa’, denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).

    (Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).

    For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.

    (Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.

    For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).

    Noe sånt.

    Av en eller annen grunn.

    Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.

    For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.

    Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.

    Ikke ofte ihvertfall.

    I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.

    Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.

    Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.

    I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.

    Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.

    Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På Rockefeller, så var årets russehit, ‘Splitter Pine’, med DumDumBoys.

    Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.

    At den sangen var på norsk.

    Jeg syntes at dem sang ‘speak to demon’, (eller noe), husker jeg.

    Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.

    Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.

    (For å få en ølkork, i russelua da).

    De damene som var på den russebussen.

    De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.

    Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.

    Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.

    Ved trappa opp til andre etasje der vel.

    (Noe sånt).

    Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.

    (Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).

    Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.

    Så jeg hadde nok litt ølbriller.

    For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.

    Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.

    Selv om hu ikke var russ.

    Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.

    Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.

    Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.

    Og Hyde spurte meg, om ‘er Astrid pen?’.

    (Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).

    ‘Ja’, sa jeg.

    (Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.

    Noe sånt).

    Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.

    (Det tenker jeg nå, ihvertfall).

    Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.

    (Uten at jeg husker det helt sikkert men).

    Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.

    Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.

    Hu stod ved inngangen der.

    (Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.

    Noe sånt).

    Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.

    (Eller noe).

    Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.

    Noe sånt.

    ‘Det der har du hørt av Jan’, sa hu eksdama til Jan da.

    (Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.

    Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.

    Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.

    Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.

    Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.

    Og det visste jeg ikke fra før.

    Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.

    Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.

    Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.

    Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.

    Det er mulig.

    Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Jeg mener at dette var i Vikersund.

    Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).

    For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).

    Noe sånt.

    På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.

    Den gangen jeg prøvde å ta kassa.

    (Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.

    Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.

    Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.

    Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).

    For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt ‘døve’, husker jeg fra en senere anledning.

    Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.

    Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.

    (Som var fra Nord-Norge vel).

    Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.

    (Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.

    Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.

    Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.

    Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.

    Og at det var derfor jeg hadde blitt så ‘fyllik’.

    Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.

    Sånn at jeg klarte kassa da.

    Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.

    Hvem vet.

    Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.

    Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.

    Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.

    At hu ‘hadde jo ingenting’.

    Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.

    (Mente Hyde da).

    Og jeg var ganske enig.

    Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.

    Jeg var ikke så full, på den her russekroa.

    Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.

    Så sånn var det.

    Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.

    Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.

    Så jeg var liksom der sammen med kjente da.

    Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).

    Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.

    Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.

    Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.

    (Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.

    Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.

    (Siden jeg liksom var klassens klovn og ‘duks’ da, skoleåret før).

    Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.

    Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.

    Det er mulig.

    Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.

    Og begynte på skole i Drammen.

    Uten å si fra til Vestfold og Sande da.

    Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.

    Ved å ikke si fra til Vestfold da.

    Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.

    Så hu kunne ikke drikke, sa hu.

    Jeg syntes det hørtes litt rart ut.

    Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?

    Hm.

    Det likte jeg ikke helt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).

    Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde sa det, inne på diskoteket der.

    At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Hyde ble også sur på meg.

    Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.

    (Som jeg hadde sagt da).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).

    Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.

    I den blå russedressen sin, husker jeg.

    Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.

    Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.

    Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.

    Men men.

    (Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.

    På Drammensmessa, noen måneder før det her.

    Var det vel.

    (Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).

    Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.

    (Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).

    Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.

    Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.

    Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.

    Det hadde blitt litt flaut og.

    Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.

    Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.

    Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk etterhvert ut.

    Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.

    (Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.

    Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.

    Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).

    Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.

    (Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).

    ‘Det var ikke min feil’, sa Jan Tore.

    Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.

    (Var det vel).

    Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.

    (For dem kjørte rundt Sande da.

    Av en eller annen grunn).

    For jeg hadde litt lite penger igjen.

    Etter all russefestinga.

    Jeg vekte Ågot, (som ble litt ‘gæern’, må man vel si).

    Og fikk låne 300 kroner da.

    Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den neste skoledagen, på Gjerde.

    Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.

    At ‘hu har hatt tre aborter’, eller noe.

    Da jeg gikk inn i klasserommet.

    Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.

    Som liksom var en venn av familien min da.

    Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.

    Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.

    Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.

    Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).

    Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.

    Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.

    Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 63: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 13)

    En annen ting, som Cecilie Hyde, ‘messet’ om, dette skoleåret, (bortsett fra om musikk og klær), det var at hun ‘kjente Therese’.

    Therese var en jentunge, som hadde forsvunnet, fra bydelen Fjell, i Drammen.

    Cecilie Hyde sa ganske ofte det, at hu kjente Therese og hadde vært på besøk hos mora, osv., var det vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde sa også om onkel Håkon, til meg, en gang, dette skoleåret.

    (Like før faren min solgte leiligheten vel.

    Mens hun og Pia satt på gulvet der det egentlig skulle ha stått et spisestuebord, i Leirfaret 4B.

    Og planla deres ferie, den sommeren, til Amsterdam og Spania).

    At ‘Håkon er ikke noe snill han’, (var det Cecilie sa, til meg).

    (Hun liksom programmerte meg da).

    Håkon var jo onkelen min, og han hadde henta Pia og Cecilie, i Oslo en gang, (tror jeg det var).

    Og da hadde visst Håkon gjort noe galt da, skjønte jeg på Pia og Cecilie.

    Uten at jeg skjønte hva det var, som Håkon hadde gjort galt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var ikke bare Cecilie Hyde, som var opptatt av klærna mine.

    En gang, (tidligere på 80-tallet vel), som jeg var i Larvik.

    Så prøvde Frode Kølner å få meg til å kjøpe noen ganske dyre sosse-klær, husker jeg.

    I en klesbutikk et stykke nedenfor Domus der, (i samme gata da).

    Det var vel noen Ball og Levis-klær tror jeg.

    (Noe sånt).

    Som var på salg vel, ifølge Frode Kølner.

    (Dette var vel før jeg begynte på videregående, tror jeg).

    Men jeg syntes at de klærna så litt for sossete ut kanskje, (de jeg så i det butikkvinduet der da).

    Og jeg var mer opptatt av å ha penger enn å ha sosseklær, for å si det sånn.

    Så jeg ville ikke kjøpe noen klær der da.

    Selv om Kølner, (som var fra byen Larvik og ikke fra stedet Berger), vel ville dette.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Cecilie Hyde fortalte også en kveld, i Leirfaret 4B, at hun hadde lyst til å se en film, som var ny da, som het Tvillingskjebner vel.

    Jeg hadde sett om den filmen på et filmmagasin, på norsk eller svensk TV vel.

    Og visste at det var en film om to gynekolog-brødre.

    Pia var ikke med på hva Hyde mente, tror jeg.

    Og Hyde syntes nok at det var litt pinlig, å si det, at handlingen i filmen var om gynekologer og vaginaer, osv.

    Så jeg begynte å tulle litt med frøken Hyde, og sa sånn:

    ‘Åja, Twins?’, (en komedie med Arnold Swartzeneger og Dani DeVito vel, som også var ny på den her tiden).

    Da lo vel nesten Hyde, men sa ikke noe, og avsluttet samtalen da.

    Den gangen, som jeg liksom ‘jukka’ på frøken Hyde, da hu lå mellom meg og søstera mi, i vannsenga til faren min, (som han aldri brukte).

    Da var det liksom sånn, at frøken Hyde og jeg, hadde kjønnsorganene våre hardt mot hverandre da, mens vi hadde klær på.

    (Og liksom trykte underlivene våre mot hverandre da, en natt, i vannsenga, i Leirfaret 4B der).

    Og jeg sov da, så jeg husker dette som en mellomting, av en drøm og som noe fra i halvsøvne.

    Men jeg har aldri gjort noe lignende senere, i søvne, for eksempel på øvelser i militæret, eller lignende, (hvor jeg har ligget i telt, sammen med mange folk).

    Så jeg lurer litt på om det var Cecilie Hyde, som fikk til dette.

    At hun kanskje ikke sov, da dette skjedde.

    Men bare tulla med meg, eller noe.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Ole Skistad, i klassen, han likte to tvillingjenter, som gikk i en andre klasse vel, på Gjerde.

    Husker jeg at han sa, i et friminutt, da jeg stod like ved der han stod vel.

    Jeg pleide å stå sammen med Fred Bing, å røyke, i friminuttene, på Gjerde.

    Men noen ganger kunne jeg stå for eksempel ved Ole Skistad da, siden han var ganske utadvent, og jeg lurte også på hva den mobbinga hans av Winnem var om.

    (Eller noe sånt).

    Jeg var kanskje litt var for han Ole Skistad og da.

    Kameraten hans prata dritt om en som stod og liksom trykte fram underlivet da, i skolegården der, i et friminutt.

    (Kameraten til Fred Bing, eller noe, vel.

    Noe sånt).

    Han kameraten til Fred Bing, han hadde forresten fått dama på døra plutselig, husker jeg at han sa, i et friminutt en gang.

    Og da hadde han bare slengt døra i trynet hennes, og så rydda leiligheten for pornoblader og sånn, sa han.

    Noe sånt.

    Skistad begynte å nesten mobbe meg noen ganger, (sånn som jeg husker det).

    Også ville han plutselig forrandre ansiktsuttrykk og si noe sånt som at ‘nei, det var du som kjente hu Monica Nebel, var det ikke det?’.

    Og da ville han begynne å nesten glise, istedet for å nesten mobbe da.

    Bare på grunn av at jeg visste hvem hu Monica Nebel var da.

    (Noe vel søstera mi hadde fortalt meg.

    Monica Nebel var jo også innom, der hvor jeg bodde, i Leirfaret 4B en gang.

    En gang hu var med søstera mi.

    Så kommenterte hun at jeg hadde samme stereoanlegg, som de, men at elementene i stereoanleggene var montert i forskjellig rekkefølge da.

    Noe sånt.

    Før hun så, (omtrent like raskt som hu dukka opp, må man vel si), forsvant ned til Christell, eller noe, vel.

    Og Pia fortalte meg ikke noe om hvorfor Monica Nebel plutselig var på besøk hos ‘meg’.

    Så det var litt spesielt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så satt jeg også på fontena, på Bragernes Torg der, sammen med Skistad og hu ene tvilling-dama da.

    Og chatta litt med Skistad da, etter å ha tilfeldigvis møtt han der vel.

    Det er også mulig at det var der, som Ole Skistad satt, da han så meg og Lyche-gjengen, gå på the Cure-konsert den gangen da.

    (Da han senere sa, i klasserommet, at han hadde sett meg på Torget, (eller om det var på Bybrua), sammen med en gjeng med ‘berme’ da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han jobba på CC Matsenter, (også i kassa, som jeg gjorde).

    CC Storkjøp og CC Matsenter, hadde samme spiserom.

    (Som lå borte ved CC Matsenter der).

    Men jeg kan aldri huske å ha sett Willassen der, på noen av de lørdagsvaktene, (eller sommervaktene), som jeg hadde.

    Så det er mulig at Willassen jobba der de lørdagene jeg hadde fri.

    (Eller noe sånt).

    Hm.

    Jeg kan heller ikke huske å ha sett Willassen, på julebordet, til CC Storkjøp/CC Matsenter, på Rica Havnhotell Tjøme, (eller noe), i desember vel, 1988.

    Så jeg lurer på om Willassen begynte å jobbe på CC, etter at jeg hadde slutta der.

    (Willassen ble seinere forfremmet til Assisterende Butikksjef, på CC Matsenter.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Utover på 90-tallet.

    Etter å ha gått på BI et år vel, og muligens blitt Bedriftsøkonom.

    Noe sånt.

    Før han begynte å jobbe på lager, (av en eller annen grunn).

    CC Storkjøp er/var et ganske stort supermarked, så å bli Assisterende Butikksjef der, det er nok ikke så værst, må man vel si.

    Selv om det kanskje var få i klassen vår, som hadde planer om å jobbe i butikk.

    Bortsett fra Magne Winnem da, som gikk rett til en Assisterende Butikksjef-stilling, på Rimi Nadderud, i Bærum, etter videregående.

    (Men da var det nok noen i klassen, (inkludert meg), som stusset litt over dette.

    Å jobbe i matbutikken var nok ikke drømmejobben for mange, etter tre år på økonomilinja, på Handel og Kontor.

    Så jeg husker jeg syntes at det var sånn, at Winnem liksom ga opp det å liksom få seg en ‘ordentlig jobb’.

    Og jeg sa vel ‘nei’, eller noe, når jeg hørte det, at Winnem skulle begynne å jobbe heltid i Rimi, etter skolen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem ble vel også landets yngste Rimi-butikksjef, (mener jeg ble sagt av foreldrene hans, i bryllupet hans, med Elin fra Skarnes, i 1993 vel), et par år etter dette igjen, da han som 20/21-åring, (eller noe), ble butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter, i Oslo.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare for å ta med litt om det og.

    Fred Bing, han fikk seg datajobb, etter videregående, (sånn som jeg husker det).

    Og Tim Jonassen, han jobba i sin families sportsbutikk, (som han og faren eide vel), på Aker Brygge, i Oslo, (mener jeg at det var)).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Lillebroren til Willassen, (som gikk i en andre-klasse, på Gjerde, tror jeg), var det visst forresten noe med, ifølge det Winnem sa en gang, (mener jeg).

    Lillebroren til Willassen var visst mye kulere, (eller noe), enn Willassen da, og var populær blant damene og på byen vel.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter at vi fikk russekortene, så var det noen i klassen vår, som hadde skrevet ‘din schizofrene jævel’, (eller noe), på pulten min, husker jeg.

    (Det var jo sånn at den vitsen, som jeg valgte, fra russekort-leverandørens forslag, var sånn:

    ‘Roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren og det er jeg og. Hilsen meg og Erik’).

    Så sånn var det.

    Men hvem som skreiv det, på pulten min, det fant jeg aldri ut, skal jeg være ærlig.

    Og det er jeg ikke sikker på nå heller.

    Det aner jeg ikke hvem var, for å si det sånn.

    Men jeg likte ikke disse storvokste Kongsberg-karene, i klassen.

    En gikk med en jakke, fra Cubus eller Hennes og Mauritz vel.

    Og en i markedsføringsklassen, var ganske kort og tynn, og med lugg og muligens tredager-skjegg vel.

    Og han mener jeg at jeg så en gang, på Furuset, i Oslo, et par år seinere, da jeg leide et rom, av min halvbror Axel og dem der.

    (Uten at jeg husker hva han i Markedsføringsdelen, av klassen, het igjen).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var vel også en svær ‘slamp’ fra Kongsberg, med mørkt hår, tror jeg.

    Men det husker jeg ikke helt sikkert.

    Helge, fra Kongsberg, kunne være litt irriterende.

    En morgen, (da jeg var først på skolen, siden bussen min gikk så tidlig).

    Så sa han til meg, (da han dukka opp med et tog fra Kongsberg vel).

    At han var litt interessert i meg, eller noe.

    Jeg vet ikke om han var homo eller nedlatende.

    Men jeg var altså en spebygd gutt, på cirka 62 kilo, på den her tiden.

    Jeg hadde vokst opp i høyden, og var 1.85 høy.

    Men jeg hadde ikke vokst så mye i bredden.

    Så å hanskes med disse ‘kjempene’ fra Kongsberg, (Helge og han med lyst hår og motejakke, av merke Gagarin vel, samt en med mørkt hår vel).

    Og fra Drammen, (Ole Skistad og Fred Bing).

    Det var jo ikke så lett, for en på cirka 60 kilo, fra Berger, (som også var jomfru da skoleåret startet), vil jeg si.

    De her jeg nevnte opp, var alle på 80-100 kilo, vil jeg vel tippe på.

    Så det var en myere tøffere klasse, syntes jeg, enn den jeg hadde gått i året før, i Sande, hvor det bare var en sånn ‘kjempe’ vel, i klassen, (nemlig Trond Gurrik, fra Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Helge, (og de andre Kongsberg-kara vel), de lo også av meg, i en norsktime, på begynnelsen av skoleåret, husker jeg.

    Jeg sa ‘daua’, istedet for ‘døde’, da norsklærer Inga Lill Høstmælingen, spurte klassen om noe.

    Da lo de Kongsberg-folka høyt.

    Og Høstmælingen måtte forklare det, at det var vanlig å si ‘daua’, i flere dialekter da.

    Men de var kanskje litt som dansker, oppe i Kongsberg?

    Hva vet jeg.

    Byen var jo grunnlagt av Ove Gjedde, som muligens var en forfar, av Maren Gjedde, som var bestemor Ingeborg sin oldemor, fra Mors, i Danmark.

    Så de er kanskje som dansker, i Kongsberg, og prater veldig pent?

    Hva vet jeg.

    Jeg har ikke vært så mye i Kongsberg.

    Kongsberg var ganske langt unna Berger.

    Jeg tror det var like langt cirka, til Kongsberg, som til Oslo.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren før jeg begynte på Gjerde.

    (Var det vel.

    Hvis det ikke var sommeren før der igjen).

    Så stakk Carl Fredrik Fallan innom meg, i Leirfaret 4B.

    (Var det vel).

    Ihvertfall så sa Carl det, (husker jeg), til meg, at på Drammensmessa, så var det en pakistaner, som solgte lightere.

    Og han hadde noen Bergerfolk klart å prute med.

    Sånn at de fikk de kule metall-lighterne, (var det vel), for ti kroner, eller noe.

    Så da prøvde jeg også å prute med han ‘lighter-pakkisen’ da, husker jeg.

    Som hadde et bord, eller noe, på Drammensmessa da.

    På veien mellom Drammenshallen og tivoliet liksom.

    (Faren min og Haldis hadde jo stand, på Drammensmessa, omtrent hvert år vel.

    Så jeg pleide å gå mye der.

    Og kom muligens inn gratis og.

    Det er mulig.

    Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Men han pakistaneren, (som var i 40-åra kanskje vel).

    Han ville ikke la meg prute like mye, på den lighteren, som Carl og dem, hadde fått han med på.

    Så tilslutt så kalte bare han pakistaneren meg for ‘fattigmann’, osv.

    Så det ble jo litt ubehagelig nesten.

    Så kanskje det er muslimene som tuller med meg, på grunn av den episoden der?

    At Carl lurte meg opp i stry?

    Og at det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene osv.

    Siden Al Quaida, (eller noe), har kontrollen i Europa nå?

    Hvem vet.

    Jeg lurer litt noen ganger ihvertfall.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Han Roger fra Fjell, han pleide jeg å feste med, noen ganger, som jeg traff han tilfeldigvis vel, på en pub, som lå like ved Gjerde der, husker jeg.

    (Hundre meter i retning Gågata, eller noe vel).

    Og der pleide vi å drikke øl og spille dart vel.

    Ei dame, (som kjente Roger der vel), hu sa en gang, at hu ikke kunne kjenne meg igjen, fra russebeviset mitt.

    På 17. mai, var det vel.

    Så jeg ble nok sliten, dette skoleåret.

    Ihvertfall i russetida.

    Jeg så visst ikke så bra ut da, skjønte jeg.

    Mens på det bildet, fra skoleåret før, eller noe.

    Så hadde jeg sett mye mer frisk og opplagt ut da, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hang jeg også med han Roger, på Dickens der vel.

    Vi satt ute der, og han Roger prata med en gammel gubbe der vel.

    Noe sånt.

    Så han Roger, han trodde jeg at var en skikkelig arbeiderklasse-kar, husker jeg.

    Som kjente alle de gamle drankerne i byen osv., da.

    Noe sånt.

    En gang møtte jeg også han Roger etter skolen vel.

    På Strømsø.

    Da forklarte han at han trodde at han ble litt løsemiddelskada, (eller noe), i jobben som maler.

    Da rådet jeg han til å begynne i en ny jobb.

    Men det veit jeg ikke om han noengang gjorde.

    Jeg traff han Roger en gang seinere og, mens jeg studerte i Oslo.

    Og skulle ut til Ågot, en sommerferie.

    Og gikk litt rundt i Drammen da.

    Da ble jeg med på fest, oppe hos han Roger, på Fjell.

    Hvor han blant annet kasta ut en the Kids-kassett, fra leiligheten sin, i ‘ørtende’ etasje, i en blokk, på Fjell der da.

    Men den festen skal jeg skrive mer om seinere, når jeg kommer igang med å skrive på Min Bok 2

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Magne Winnem sa også en gang, dette skoleåret, at den andre burgersjappa, som lå like ved skolen vår, Gjerdes Videregående.

    Den var for MC-folk og sånn.

    Og Winnem rådet meg vel fra å gå dit, mener jeg å huske.

    Jeg pleide å kjøpe burgere, på Snappys, hvor de hadde gode burgere, syntes jeg.

    Den burgersjappa, som Winnem advarte mot, den lå liksom ned mot Drammenselva da, (et par hundre meter vel), fra Snappys der cirka da.

    Så sånn var det.

    Selv om jeg tror at Winnem vel pleide å spise der selv, når han kjørte rundt på MC-en sin.

    (Jeg fikk ihvertfall det inntrykket, må jeg vel si).

    Så det er mulig at den burgersjappa var et slags ‘1%-sted’ da, og at Winnem var en slags ‘1%-kar’.

    (1% er sånn som folk i MC-gjenger og sånn, ser på seg selv som da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Klasseforstander Arne Karlsen, han sa også til meg en gang, at ‘du spiser Basic-sjokolade, jeg synes at alle spiser den for tiden’.

    Basic var en ren melkesjokolade, med sølvfarget papir vel, som var ganske populær, på slutten av 80-tallet da.

    Karlsen skrøyt også en gang av Jarle Hallingstad, husker jeg.

    Siden Hallingstad hadde Apple-datamaskin hjemme, (og ikke PC).

    For Karlsen likte folk som skilte seg ut litt, sa han.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Til venstre for meg, i klasserommet, så hadde jeg noen damer fra Lier, (var det vel).

    Ei med lyst hår og ei med mørkt hår vel.

    Hu med lyst hår, hu sa til meg en gang, at jeg måtte slutte å kalle Karlsen, for ‘Karlsen’.

    For Karlsen likte ikke det, sa hu.

    Jeg burde kalle han for ‘Arne’, sånn som de andre i klassen gjorde, mente hu.

    Men Winnem sa ikke ‘Arne’, tror jeg, om Karlsen.

    Så dette var nytt for meg.

    Og både faren min, og stefaren min fra Larvik, het jo begge Arne.

    Så det var et navn jeg nesten aldri sa.

    Jeg sa ‘fatter’n’, om faren min.

    Så ‘Arne’, det var nesten vanskelig for meg å si, syntes jeg.

    Og jeg likte ikke tanken på å bruke min fars navn på klasseforstanderen liksom.

    Så da bare holdt jeg kjeft, må jeg innrømme, når hu Lier-dama, (var hu vel), begynte å ‘gure’ sånn da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sommeren etter at jeg gikk på Gjerde.

    Så bodde jeg hos Ågot, i noen måneder da, før jeg flytta inn til Oslo.

    Og da, så lå jeg en dag, og solte meg, på stranda, nedenfor den gamle butikken til Oddmund Larsen der, på Sand.

    (Fordi det ble litt kjedelig å bare være inne hos Ågot, antagelig.

    Ågot kunne bli litt slitsom i lengden.

    Hu skulle liksom alltid ha full kontroll i huset sitt da.

    Og jeg var jo vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og var ganske selvstendig da).

    Og da dukka plutselig han rådgiveren, fra Gjerde, opp der.

    (Han som var så ‘døv’, når jeg spurte om råd om BI i Sandvika.

    Og ikke ville gi meg noe informasjon da).

    Så spurte han, ‘er det her du holder til, til vanlig?’.

    Noe sånt.

    Så han hadde kanskje hytte på Sand.

    Eller om han var med noen folk dit.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Klasseforstander Karlsen han var forresten innom CC Storkjøp, en gang jeg var på jobb der, sommeren 1989.

    Han fortalte meg det, at det var en i klassen vår, som hadde strøket på engelsk-eksamen.

    Men hvorfor han fortalte meg det, det veit jeg ikke.

    Jeg regnet ikke med at det var meg, siden jeg jo hadde vært tre ganger på språkreise, i England, før dette skoleåret da.

    Men etter et jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

    Og etter å ha fortalt om den her kommentaren, fra Karlsen, til Winnem.

    Så fortalte Winnem meg det, at det var han som hadde strøket på engelsk-eksamen.

    Men Winnem hadde allerede en Assisterende Butikksjef-jobb, i Rimi, avtalt.

    Så for han spilte det vel ikke så stor rolle.

    Men han tok vel opp den eksamenen igjen seinere, mener jeg, og fikk en ståkarakter vel.

    Noe sånt.

    Men Winnem ble først sur, husker jeg, da jeg fortalte det, at Karlsen hadde sagt til meg det, at en i klassen, hadde strøket, på engelsk-eksamen.

    Det hadde ikke Karlsen lov å fortelle meg, mente Winnem.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Winnem hadde også sett Karlsen utafor Oslo S., en gang, (tror jeg det var), i Oslo da.

    Karlsen var høy, og hadde lyst, glatt hår vel, og briller.

    Og kunne være ganske tøff, og kanskje virke litt skremmende da.

    Ihvertfall når man gikk på videregående.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nå er klokka over 2 om natta, her på hostellet.

    Jeg har litt dårlig døgnrytme, merker jeg.

    Så jeg kunne vel godt ha skrevet litt mer og.

    Men det er ganske lydt her på hostellet, så jeg får vel gi meg nå, tenker jeg.

    Sånn at jeg ikke får noen klager, på bråk fra tastaturet, (eller lignende).

    Hvem vet.

    Men jeg får se om jeg får skrevet mer på det her kapitellet, iløpet av neste uke.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 62: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 12)

    Magne Winnem var forresten ganske dekadent, på den her tiden.

    Hans livmotto var, (som han sa), ‘dø ung og bli et vakkert lik’.

    Hans mor var strengt religiøs, og Winnem var en slags opprører da, i familien sin.

    Han likte ikke religion og sin strenge familie så bra, sa han.

    En gang, da jeg var på besøk hos han, så satt han på Depeche Mode, (som han også hørte på, som min søster og Cecilie Hyde), og sangen ‘Blasphemous Roumours’, som handlet om blasfemi.

    Også sang han høyt, (utafor huset dems, eller noe vel, i Røyken, like før russetida begynte for alvor vel), at ‘I don’t want to start any blasphemous roumours but I think that God has a sick sense of houmour, and when I die, I expect to find him laughing’.

    Og jeg hadde jo hørt denne sangen såvidt, i stua mi vel, siden min søster var venninne med Cecilie Hyde, og disse to hadde flytta inn hos meg, og spilte Depeche Mode da.

    Samtidig hadde jeg fått to LP-er, med Depeche Mode da, av min fetter Ove, (var det vel), til jul, i 1988 da.

    Noe sånt.

    Så jeg sang vel såvidt med, på denne sangen.

    Men grunnen til at jeg hørte på Depeche Mode, det var vel fordi at Cecilie Hyde skikkelig idoliserte de.

    Og Cecilie Hyde var veldig sånn lidenskapelig, når det gjaldt musikken hun likte, osv.

    Så det var lett å bli litt smittet da, og ihvertfall bli litt nysgjerrig på den her musikken.

    Siden jeg jo omgikks mye med søstera mi og Cecilie Hyde, i noen måneder da, dette skoleåret.

    Og hun Hyde, hun ‘messa’ jo om den her musikken hele tiden da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Depeche Mode var jo ikke så ekstrem musikk da.

    Det var jo popmuskk, som brukte synthesizere, som en del av lydbildet.

    Istedet for bassgitar kanskje.

    Hva vet jeg.

    Men Depeche Mode var jo på Ti i skuddet og VG-lista og sånt også.

    Så før jeg ble kjent med Cecilie Hyde, så så jeg bare på de som et vanlig band, nesten som Duran Duran kanskje.

    Jeg hadde jo hørt sanger som ‘People are People’, osv., fra hitlistene.

    Men etter å ha sittet oppe kveld eller kveld, sammen med Cecilie Hyde og Pia, i Leirfaret 4B.

    Etter at Pia flytta opp til meg.

    Og hørt på at Hyde fortalte fælt mye om Depeche Mode og annen musikk da.

    Så ble jeg litt interessert i disse bandene selv.

    Og jeg skrev også en tentamen, eller noe, faktisk, i norsk, om Depeche Mode da.

    Basert på ting jeg hadde hørt om bandet, fra Cecilie Hyde, om kvelden, i leiligheten ‘min’ da.

    Men jeg var jo egentlig ikke så fan av Depeche Mode.

    Så jeg hadde jo klart å skrive navnet på gruppa feil, osv.

    Så da Pia viste stilen min til Lyche-gjengen, så ble han Andreas, som solgte bakte poteter på Torget og var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, (var det vel han sa, mener jeg).

    Han ble så sur, at han bare gikk fra Cafe Lyche da, da han så at jeg hadde skrevet Depeche Mode feil.

    Så det var litt flaut da.

    Men jeg var egentlig ikke så Depeche Mode-fan.

    Men jeg hadde litt problemer, med å finne på noe å skrive om, på en stiloppgave da.

    Så derfor ble det bare sånn, at jeg skrev om Depeche Mode da.

    Siden jeg hadde fått ‘tutet ørene fulle’, (som bestefar Johannes sa det), om det her bandet da, av Cecilie Hyde og søstera mi og resten av Depeche/Lyche-gjengen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem og Raymond, de dro meg med på et kjøpesenter ut mot Krokstadelva en gang.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg så gjennom platene der og fant en kul maxi, med Depeche Mode da.

    Det var Shake the Disease-maxi-en, og den var trykket på en spesiell, spraglete/flerfarget vinyl, som fikk den til å se artig ut da.

    Dette var vel en sang jeg husket fra Ti i skuddet, og nærradioene, mener jeg.

    Jeg hadde ihvertfall hørt den før, mener jeg.

    Og siden den plata så så artig ut og, så kjøpte jeg den da.

    Den var ikke så dyr heller, mener jeg.

    Den kosta kanskje en 50-lapp, eller noe da.

    Noe sånt.

    Raymond likte bedre ‘Flexible’ husker jeg, som var sangen på baksiden av den maxi-en da.

    Hvor vi digga den plata, det husker jeg ikke.

    Men det var kanskje hjemme hos Winnem da.

    Hvem vet.

    Hm.

    (Jeg tror aldri at Winnem var på besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Men det er mulig at jeg husker feil, og at han var der en gang, for eksempel.

    Men jeg kan ikke huske det sikkert.

    Men men).

    Eller, en gang, så kjørt Stein og Magne Winnem meg hjem, etter russetida vel.

    Og da, så kjørte Stein om Sande, var det vel.

    Så sa jeg, kan vi ikke stoppe på matputikken her i Selvik, (en Prix/Samvirkelag-butikk vel), og kjøpe en Grandiosa, eller to.

    Også kan vi spise den hos meg, sa jeg.

    Men da vi kom til Leirfaret 4B, så måtte jeg unnskylde meg.

    For jeg hadde glemt det, at faren min hadde solgt leiligheten.

    Og at jeg hadde flytta bort til Ågot.

    For den flyttinga skjedde så raskt.

    Og jeg hadde bodd i Leirfaret 4B, i åtte år, eller noe.

    Altså i hele min ungdomstid da, eller hva man skal kalle det.

    Så vi måtte kjøre bort på Sand.

    Men Ågot var sånn at hu alltid gikk bort til vinduet, hvis hu hørte en bil.

    Og jeg syntes at Ågot så så forskrekka ut.

    Så jeg turte ikke å be med Winnem og Stein, inn til Ågot da.

    For å spise Grandiosa.

    For det var jo Ågot sitt hus.

    Og Ågot var jo gammel, så hu hadde kanksje blitt litt redd, fryktet jeg.

    Det hadde nok blitt mye styr da, er jeg redd, hvis jeg hadde bedt inn Winnem og Stein, på Grandiosa, hos Ågot da.

    Uten å ha spurt på forhånd.

    Så det orka jeg rett og slett ikke.

    Så dette var en litt døv episode da.

    Da jeg kjøpte Grandisa i Selvik.

    For å spise den sammen med Stein og Winnem i Leirfaret da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gjerdes Videregående, den skolen var jo fra gammelt av en privat handelsskole.

    Da jeg gikk der, så ble det vel sagt, at det var en ‘halvprivat’ skole, mener jeg.

    Den skolen hadde godt rykte da, fra gamle dager, i Nordre Vestfold, ihvertfall.

    Men jeg tenker nå, at det er mulig at det gikk litt nedover med den skolen, etter at myndighetene kjøpte den opp.

    Hvem vet.

    Nå er skolen nedlagt ihvertfall.

    Men det var ihvertfall en skole som bare undervist i Handel og Kontor-fag da.

    Så det var mest kontor-folk der da.

    Eller unge forretningsfolk da.

    Eller hva man skal si.

    Unge japper, var det kanskje en del av liksom da.

    Det var mange unge japper, må man vel kanskje si, som delte en ganske liten skole, midt i Drammen sentrum da.

    Så det var helt annerledes enn på Sande Videregående, hvor vi Handel og Kontor-folka bare hadde et brakkebygg, (mer eller mindre), med to klasserom i da, litt bortenfor selve skolebygningen.

    Og dette var jo også året jeg var russ, så det skjedde veldig mye, dette skoleåret.

    Og jeg jobbet jo også mye.

    Men jeg hadde jo drevet mye med programmering, fra jeg var 11-12 år gammel vel.

    Så det var ikke sånn at jeg leste mye lekser, dette skoleåret.

    Jeg leste vel nesten aldri lekser.

    Men norsk og engelsk var jeg jo stødig i.

    Og det samme med data.

    Så jeg må vel nesten si at jeg tok nesten hele dette skoleåret litt sånn på sparket da.

    Siden jeg jobba så mye, og dreiv med så mye annet da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skrev tidligere i kapitellet at Nitzer Ebb, var et ‘nazi-aktig’ band, som Cecilie Hyde og, (mer eller mindre), resten av Lyche-gjengen ‘hypet’.

    Navnet på det andre ‘nazi-bandet’, som de hypet, det kom jeg ikke på tidligere, da jeg skrev om dette.

    Men jeg har kommet på det nå seinere.

    Og det var Front 242, som de digga, husker jeg.

    Så Lyche-gjengen de digga band som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da, (hvis man tar med Kenneth Ek ihvertfall, for han digga det bandet).

    Så vennene til Pia, de digga nazi-musikk da, (som de kalte det, på Platebaren, på Lyche Varemagasin da, husker jeg).

    Men de ufarliggjorde det, og det var liksom som Depeche Mode da, nærmest, virka det som på dem, (vil jeg si).

    Og det var jo også nazister, som Kjetil og Noah, i vennekretsen til søstera mi.

    Så jeg skjønner de som sier, at det er kort vei, fra ytterste venstre til ytterste høyre.

    For søstera mi kalte også bestemor Ågot og faren min, og dem, for ‘rasister’.

    Og søstera mi hadde en plakat på rommet sitt hos Ågot, etterhvert, med bilde av en gutt fra Libanon.

    Som var offer for en krig der da.

    En Sosialistisk Ungdom-plakat, eller noe, tror jeg.

    Og søstera mi hadde jo venner, i Svelvik, som var kommunister da, sånn som jeg skjønte det.

    Så om Pia var nazist eller kommunist, eller hva hu var.

    Det veit jeg ikke.

    Men hu var også veldig sur, fordi at jeg hadde fått mer lommepenger enn henne, av faren vår, da vi var yngre.

    Så Pia var kanskje feminist også, det er mulig.

    Så Pia var ihvertfall rimelig ekstrem da.

    Så søstera mi var ikke ‘main-stream’, hu hadde nesten bare ekstreme venner.

    Men hvor søstera mi passa inn, blant alle disse ekstreme folka.

    Det hadde jeg vanskelig for å finne ut.

    Pia gikk ikke med bare svarte klær.

    Og Pia hadde ikke pønker-frisyre, eller noe.

    Pia gikk kledd litt gammeldags, vil jeg si.

    Konformt, kan man kanskje si.

    Hu gikk ikke med ‘horete’ klær, sånn som jeg husker det.

    Men gikk kledd omtrent som mora vår kanskje.

    Samtidig så omgikk hun seg med alle disse ekstreme folka, og kalte disse for ‘vennene sine’.

    Så Pia var nesten som et mysterium, vil jeg si.

    Ihvertfall på den her tida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde sa en gang, at ‘man kan si mye rart om prinsesse Martha, men god smak når det gjelder gutter, det har hun ihvertfall’.

    (Noe sånt).

    Sånn ut av løse lufta, i Svelvik en gang.

    Så Cecilie Hyde, som liksom skulle være så kul da.

    Hu kunne også noen ganger høre litt ut som om hu leste mye i Se & Hør da, (kunne det kanskje virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den butikken som var i Storgata i Svelvik, oppafor der Cecilie Hyde og ‘mor’ bodde.

    Den butikken ble til en kiosk etterhvert, tror jeg.

    Noe sånt.

    Det dukket ihvertfall opp en slags kiosk der, etterhvert.

    Og der gikk jeg innom for å kjøpe røyk en gang vel.

    Før jeg skulle ned til Cecilie Hyde og dem, (siden jeg nesten bodde der, i noen uker, da ‘mor’ var på ferie vel, siden Hyde og søstera mi inviterte meg dit da).

    Og da hadde visst ei tenåringsjente, som jobba i den kiosken.

    Hu hadde visst skjønt at jeg skulle til Cecilie og dem.

    For da hadde visst hu i kiosken lurt på hvem jeg var da, og sagt at jeg var ‘kjekk’, eller noe, da.

    Uten at jeg veit hvordan hu visste at jeg skulle til Hyde og dem.

    Hu jenta i kiosken hadde visst også skryti av han Stian, til hu Hyde da.

    Skjønte jeg, på hva jeg overhørte at Hyde sa til noen andre som var på besøk hos henne vel.

    Mens hu gliste litt vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang like før ‘mor’ dro på ferie.

    Så kom jeg hjem fra jobben i Drammen.

    Da hadde Pia og Cecilie tatt opp et nytt band, på videoen min.

    De hadde sett på et program på Super eller Norge eller Sverige, eller noe.

    Det bandet var Sugarcubes, fra Island.

    Pia og Cecilie begynte å spille ‘Birthday’, og ‘Motorcrash’-videoene, som de hadde tatt opp, med videoen min da.

    Så sånn var det.

    De syntes at Sugarcubes var et så kult band da.

    Det var første gangen jeg hørte om det bandet.

    Så de var skikkelig musikk-friker, det skal de ha.

    Den kjente islandske artisten Bjørk var forresten vokalist i det bandet.

    Og hu ligna kanskje litt på Cecilie Hyde forresten.

    Begge to har mørkt hår og et ganske barnslig ansikt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de var kanskje litt sure, da de dreiv og spilte av det opptaket vel.

    Ihvertfall søstera mi vel.

    Hvis det ikke bare var noe jeg syntes da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En dag, når jeg hadde planleggingsdag, eller noe, på Gjerdes Videregående.

    Så kjeda jeg meg.

    Jeg hadde ikke noe å finne på.

    Så jeg tenkte at jeg kunne jo stikke innom Sande Videregående en tur.

    Og hilse på Pia der.

    Vi hadde jo blitt så gode venner.

    Ihvertfall så ‘messa’ søstera mi om hvor fint det var å være sosial og vennlig mot andre mennesker og sånn da.

    Jeg dro dit, og der møtte jeg ihvertfall Jeanette Auli, fra Svelvik, husker jeg.

    Vi bytta russekort.

    På mitt russekort, så stod det en vits, som jeg så, på det forslaget, fra de som trykte russekortene.

    Og det var ‘roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren, og det er jeg og’.

    Jeg syntes bare at det var en morsom vits da.

    Siden man absolutt måtte ha et valgspråk på russekortet da.

    På Jeanette sitt russekort, så stod det Jeanette ‘Låvedøra’ Auli.

    Og det syntes jeg at var en morsom vits da.

    At Jeanette hadde tulla sånn med navnet sitt.

    Hu var jo ikke så feit liksom.

    Selv om rumpa hennes kanskje hadde blitt litt brei.

    Men men.

    Men det var visst bare Ole Christian Skjellsbekk som hadde kødda, sa Jeanette.

    Jeanette hadde ikke skrevet på ‘Låvedøra’, på skjemaet for russekort.

    Men Ole, (som også gikk allmenn, på Sande Videregående), han hadde klussa med skjema, og satt på ‘Låvedøra’, mellom Jeanette sine navn da.

    Siden Ole var i russestyret, eller noe, og skulle tulle da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var mens vi stod nede ved hovedinngangen til Sande Videregående cirka.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ei annen jente stod også der, sammen med oss da, og det var muligens Vibeke Kjølstad.

    Også fra klassen på ungdomsskolen.

    Men det husker jeg ikke hundre prosent sikkert, om det var Vibeke Kjølstad.

    Det kan ha vært ei annen Svelvik-jente, eller noe, også vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den festen, som hu Heidi, fra Lyche-gjengen, sa at jeg skulle få ‘et knull’, hvis jeg ga henne en øl og noen sigaretter.

    Så var det også noen ungdommer fra Drammen, som ikke var i Lyche-gjengen vel.

    (Som søstera mi hadde invitert da).

    En gutt som pleide å vanke i Drammen sentrum.

    (På Bragernes Torg da).

    Han sa det, at jeg hadde ‘mye å lære’, husker jeg.

    Siden jeg ikke svarte noe når hu Heidi sa at jeg skulle få ‘et knull’ da.

    Men søstera mi Pia skreik jo ‘nei’.

    Så det var kanskje noe galt, tenkte jeg.

    Og jeg var jo også vant til å ha ei farmor, (Ågot), som var veldig ‘på’ meg, hvis ei sladrekjærring sa et eller annet stygt om meg da.

    Så jeg måtte nesten prøve å oppføre meg litt, syntes jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De her Tom Bråten og Erik Thorhallsson og de.

    De prata om ganske ‘voksne’ ting da, de gangene jeg havna på fest sammen med de, hos Jan Snoghøj da.

    En ting de prata om, husker jeg, var det.

    At hvis noen knulla i en hage, eller noe.

    Så var det kriminelt å skille dem.

    Til og med politiet kunne ikke gjøre det.

    (Sa Tom Bråten vel).

    Dem tulla sånn, og forestilte seg at dem knulla noen, mens politiet var der for å fakke dem da.

    En av dem sa sånn ‘jeg har’n inne’, ‘jeg har’n inne’.

    De forestilte seg at de kunne flykte fra politiet ved å knulle ei dame, samtidig som at de stakk av da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, ikke lenge før russetida vel.

    Så ringte Magne Winnem meg, på jobben, på CC Storkjøp.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så ble jeg invitert på fest på Blommenholm da, hos noen unge damer der.

    Det var noen damer, fra jobben til Winnem vel.

    Nancy, (som var mulatt-datter eller adoptiv-datter, av butikksjef Karin Hansen, (som hadde en farget mann, mener jeg, ihvertfall så satt hun på kontoret med en farget mann en gang vel)), hun la merke til denne samtalen da.

    Så klagde Nancy på at Winnem og jeg ikke dro på Circus.

    Nancy likte ikke at vi skulle på fest i Blommenholm.

    Jeg hadde vel fortalt Nancy om at Winnem og jeg pleide å dra på La Vita og Circus, inne i Oslo.

    For Nancy hadde vel spurt.

    (Circus var et sted vi bare var en eller to ganger vel, og ikke ble kjent med noen folk.

    Det var et diskotek som lå i kjelleren på Chatou Nouff.

    Altså Circus lå i kjelleren på Studentersamfunnet sin bygning, i Bogstadveien vel, på Majorstua.

    Like vel Politihøyskolen og Musikkhøyskolen og ‘Bibelhøyskolen’ der, (eller hva de akademiene heter igjen).

    Så sånn var det).

    Men det var jo ikke sånn at jeg vanligvis dro til Bærum, for å feste.

    Dette var jo den første gangen, som jeg skulle feste i Bærum, (mener jeg).

    Og jeg ble jo invitert dit.

    Det var jo ikke sånn at valget stod mellom Blommenholm og Circus heller, (for meg).

    Jeg gadd jo ikke å dra på Circus aleine når jeg ble bedt på fest på Blommenholm, for å si det sånn.

    Så valget mitt var mellom å dra på fest i Blommenholm eller å sitte hjemme aleine på lørdagskvelden.

    Og hva hadde hu Nancy med det her å gjøre egentlig?

    Nei det her ble litt spesielt.

    Men men.

    Men jeg tok toget inn til Blommenholm da, etter jobben.

    Og drakk litt sammen med Winnem og noen Blommenholm-damer der da.

    Det var kanskje disse jeg hadde tulla med, på Rimi Asker, og spurt om, ‘vil du ha en femmer’.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Noen i Lyche-gjengen sa det, husker jeg, at Marlboro-sigarett-pakkene, hadde noen elementer fra logoen til Ku Klux Klan, eller noe.

    (Noe sånt).

    Da svarte vel jeg det, som jeg hadde lært i Brighton, at det gikk rykter i England, om at det var ‘camel-shit’, i de sigarettene.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Klasseforstander Arne Karlsen, han tok oss en gang med, på bedriftsbesøk, hos en bank, ved Bragernes Torg der vel.

    De hadde også inngang fra Gågata, (mener jeg, eller om det kan ha vært gata ovenfor, altså i retning av Bragernes kirke), og vi gikk inn der vel.

    (Dette var vel i faget Organisasjon, tror jeg).

    Vi hørte på at en Personalsjef, hos den banken, forklarte om jobben sin.

    Hans jobb var å sørge for at ingen i firmaet var uerstattelige, husker jeg, at han sa.

    Jeg husker at jeg enten spurte, eller lurte på å spørre om, om han også måtte passe på at han selv ikke ble uerstattelig.

    Siden han også jobbet i banken da.

    Men men.

    Så dette var litt lærerikt, vil jeg si.

    Jeg tror dette var noe med Gjerdes Videregående.

    Men et ørlite forbehold for at det kan ha vært noe med Sande Videregående.

    Men jeg tror det var med Gjerdes Videregående.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Cecilie Hyde likte ikke helt stilen min, skjønte jeg.

    Hyde sa det, at hu hadde ikke noe mot sosser, men da måtte det være ‘gjennomført’, sa hun.

    Samtidig med at hun skulte litt på meg da.

    Jeg hadde jo bodd alene siden jeg var ni år, så klær var vel ikke det jeg var flinkest til å finne ut av kanskje.

    Jeg gikk vel med kule merke-gensere.

    Og litt kule, syrevaskede jeans, fra Hennes og Mauritz.

    Men skoa og sokkene mine, de likte ikke Cecilie Hyde, skjønte jeg.

    Jeg gikk vel i enten joggesko eller mokasiner.

    Og med tennissokker, vil jeg tro.

    Tennisskokker med en rød og blå stripe da.

    Som man kunne få kjøpt på Prima, og i andre matbutikker da.

    Så sånn var det.

    Hyde var veldig stilbevisst og hypet skomerker som Dr. Martin osv. da.

    Hun klagde på at noe av det værste hun visste det var å ha ‘knær’, i buksene.

    (det vil si at man hadde noe merker i buksene, etter knærna da.

    Det likte ikke Hyde, husker jeg).

    Så jeg lærte litt om klesstil og sånn da, av å høre på klagene til Hyde da.

    Det var sånn som jeg husket i bakhodet liksom da.

    Og kanskje tok hensyn til seinere da, når jeg bodde i Oslo, osv.

    At jeg prøvde å bli flinkere med klær og sånn da.

    Det var jo, (som jeg skrev om i et tidligere kapitellet), ingen klesforretninger, ute på Berger.

    Så klær, det var det vel ikke så mange på Berger som brydde seg så utrolig om, tror jeg.

    Det var liksom bare å kjøpe seg en ny bukse eller et nytt par sko, hvis man var i Drammen eller Svelvik.

    (Det kunne hende at faren min maste om dette, noen ganger).

    Men det var ikke sånn at jeg pleide å gå i klesforretninger og kikke akkurat.

    Ikke så mye ihvertfall.

    Ihvertfall ikke før jeg begynte i andre klasse, på Handel og Kontor, og gikk på Markedsføringslinja.

    Da begynte jeg å tenke litt mer på merkeklær, osv., siden mye av det vi dreiv med, på Markedsføringslinja, handlet om varemerker da.

    Men skoforretninger, de gikk jeg ikke så ofte i, må jeg innrømme.

    Så Cecilie Hyde hadde nok et poeng.

    Men det var vel ikke sånn heller, at jeg prøvde å være så soss.

    Jeg var en vanlig kar liksom.

    Og var ikke hverken soss eller frik, liksom.

    Men jeg hadde gått på Markedsføringslinja da.

    Og derfor syntes jeg at jeg måtte ha noen kule gensere, ihvertfall.

    Jeg syntes ikke at jeg kunne ha de kjedeligste klærna på skolen liksom, når jeg gikk på markedsføringslinja, i en delt markedførsings og regnskaps-klasse liksom.

    Så jeg begynte å kjøpe meg Ball-genser og sånn da, året før jeg gikk på Gjerde da.

    Men det var ikke sånn at jeg prøvde å være soss.

    Men jeg tenkte kanskje på han læreren vår Steiro, som vi hadde i engelsk, det første året, på Sande Videregående.

    Han gikk ‘alltid’ i en grønn og blå strikkegenser.

    Så jeg tenkte vel heller sånn, at jeg måtte ihvertfall ha tre gensere, som jeg byttet på å gå med.

    For han Steiro, han fikk så mye meldinger da, fra jentene i klassen, osv.

    (Bak hans rygg da).

    På at han alltid gikk med den samme genseren.

    Så jeg tenkte det da, at hvis jeg hadde tre gensere, så kunne ihvertfall ingen si det, om meg, at jeg var like kjedelig, som han Steiro da.

    For jeg var jo litt vant til å bli baksnakka, på ungdomsskolen osv.

    Så jeg hadde det litt i bakhodet da, at jeg ikke skulle bli for mye baksnakka da.

    Så derfor ville jeg gjerne ha mer enn en genser da.

    Så jeg hadde en svart genser, fra Dressmann, en lilla O’Neil-genser, og en hvit Ball-genser vel, (for å variere litt da).

    Disse tre genserne gikk jeg vel med, dette skoleåret.

    Også kjøpte jeg meg den grønne og hvit-stipete Levis-genseren da, den gangen som Christell dro meg med på kleshandling, i Drammen, sammen med kjæresten sin Iver, og resten av Stripe-gjengen vel, fra Sande Videregående, (som søstera mi Pia kalte dem).

    Så sånn var det.

    Men jeg prøvde vel egentlig ikke å være soss.

    Jeg ville bare vise meg med litt forskjellige gensere, sånn at jeg ikke skulle få rykte på meg, for å alltid gå med den samme genseren da.

    (Som for eksempel Steiro da).

    Det var ikke sånn at jeg tok klesstil, så veldig alvorlig liksom.

    Det var bare noe litt tilfeldig for meg, nesten.

    Men Cecilie Hyde, hun tok sånt som musikk og klesstil så nøye da.

    Så etter at jeg ble kjent med henne, (gjennom søstera mi da), så tenkte vel jeg også mer på sånne ‘livsstil-ting’ da, (må man vel kalle det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi på datalinja, vi dro en eller to ganger, på datamesse, på Sjølyst, (inne i Oslo), husker jeg.

    Det var der jeg først hørte om NHI, (mener jeg å huske)..

    NHI hadde nemlig stand, på en sånn messe, og jeg fikk en brosjyre av de, mener jeg.

    Det var vanskelig for meg, å orientere meg, om studiemulighetene, som jeg hadde, etter vidergående, husker jeg.

    NHI var de eneste jeg kom i kontakt med, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Ingen hadde jo hørt om internett, på denne tiden.

    Og i datasalen på Gjerde så var det ikke nettverk mellom PC-ene engang.

    Så sånn var det.

    Så jeg spurte rådgiveren, (han lave med det mørke, krøllete håret), om jeg kunne få råd om BI osv. da, (hvor min far ville at jeg skulle gå).

    Jeg fikk en rådgivingstime, men han rådgiveren var bare mutt, og sa ikke noe informativt om hverken BI, eller noe annet, vil jeg si.

    Så det var helt verdiløst, vil jeg si, å be om råd fra han rådgiveren der.

    Det var bare bortkasta tid, vil jeg si.

    Så jeg ble veldig skuffa da.

    Så jeg fikk ikke noe informasjon om BI i Sandvika, (som jeg eventuelt ville gått på da, for jeg syntes at å bare gå et år, i Drammen, for å bli bedriftsøkonom, var et litt for kort/lett studie da.

    For faren min hadde jo sagt til meg det, en del år før det her, at jeg burde få meg en jobb, i Oslo, og tjene 300.000 i begynnerlønn, osv).

    Jeg hadde jo hatt et helvete, under oppveksten, når jeg bodde aleine.

    Og så på Haldis og faren min, og resten av familien, som rimelig hykleriske.

    Siden de bare lot som at alt var bra, og aldri pratet noe om dette om at jeg måtte bo alene.

    Som jeg så på som noe nedverdigende og som noe vondt da, (må jeg vel si).

    Så jeg ville bort fra dette hykleriet, og begynne et nytt liv, inne i Oslo da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tim Jonassen, fra Hyggen, han var en utadvent kar, som det var lett å bli kjent med.

    Da vi dreiv med russekortene, så gikk noen rundt i klassen, og lurte på hvordan bilde de andre skulle ha på russekortet, osv.

    Jeg bare tok et bilde, som jeg ikke så så kul ut på vel.

    Jeg var ikke så god til å vite hvordan jeg skulle be frisørene om å klippe håret mitt, og sånn.

    Så jeg så kanskje ikke så kul ut på det bildet da.

    Det er mulig.

    Jeg så vel mer vanlig ut kanskje.

    Hvem vet.

    Men med fønet hår og hårgele og sånn da, som var vanlig på 80-tallet da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så noen sa ‘nei’, skal du ha det bildet, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel såvidt spurt Tim, på begynnelsen av skoleåret, om han skulle være på noen russebil.

    Så husker jeg det, at jeg overhørte, at Tim prata med noen andre, i en annen klasse.

    Om at da fikk de kanskje med Monika Ødegård og.

    Noe sånt.

    Men det tok de aldri opp med meg.

    Men Monika Ødegård flytta seg jo bort til de Kongsberg-damene, (Trine og Hege), på den andre sida av klasserommet.

    Så det er mulig at Tim fikk til det på en eller annen måte, (tenker jeg sånn halvveis nå).

    Siden jeg hørte han prate om hu Monika Ødegård og meg da, og russetida da, med noen jeg ikke visste hvem var da.

    De diskuterte litt.

    Han andre ville ikke ha med meg, (på russebil da, tenkte jeg).

    Men Tim sa, at ‘jo, bli med på det da, for (bla bla) Monika Ødegård og’.

    Noe sånt.

    Så der var det noe rart som foregikk, tror jeg.

    Men dette ble jo tatt bak ryggen på meg, så jeg fikk liksom ikke helt med meg hva dette egentlig var om da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Tim skrev også på russekortet: ‘Medlem av A.I.D.S (Aass Irregular Drinking Supporters).

    Jeg visste ikke hva jeg skulle skrive på det feltet, på russekoret.

    Så jeg spurte Tim om jeg også kunne skrive det.

    (For å ikke se dum ut da, siden det ikke stod noe morsomt, på russekortet da).

    Og da sa Tim det, at det var greit.

    Men var jo bare tilfeldig egentlig, hva som havna på russekortet mitt, vil jeg si.

    Det var jo bare noe jeg fant på, for å ikke virke for kjedelig da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tim inviterte noen gutter i klassen, på fest, hos han, i Hyggen, en gang.

    Hyggen lå ved Drammensfjorden, men helt innerst i Drammensfjorden da.

    Noe sånt.

    Ikke så langt fra Røyken og Hurum vel.

    Tim og dem hadde en stor villa.

    Og Tim var alene hjemme på den her festen da.

    Det første man så, hos Tim og dem, det var en flokk med ganske gale hunder, (vil jeg si at de var).

    Aggressive hunder, som bodde i et slags uterom, (ved inngangsdøra deres), som var bygget av blant annet noe netting da.

    Så man kunne se disse gærne hundene, og høre dem, men de kom ikke ut av det store ‘buret’ deres da.

    Likevel, så kunne disse sinte hundene virke ganske skremmende da, husker jeg.

    Når man skulle gå inn i huset til Tim og dem da.

    (Ihvertfall hvis man ikke visste om disse hundene fra før da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også noen lokale Hyggen-ungdommer, på denne festen.

    Ei av dem, (ei jente i 16-17 års alderen kanskje), sa, (om Tim), at ‘det er jo bare Tim, jo’.

    Så det er mulig at Tim pleide å være et mobbeoffer, da han var yngre, ute i Hyggen der da.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Andre som var på denne festen, hos Tim, det var Magne Winnem og Andre Willassen vel.

    Og muligens også Fred Bing, som også gikk i dataklassen da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem var heller ikke med på noen russebil.

    Men han hadde jo en pastellblå Volvo bybil.

    Og han brukte denne delvis som en slags russebil da, i russetida.

    Og jeg satt på en del med Winnem, i russetida og da, siden vi pleide å feste en del, i Oslo osv., fra før russetida begynte, for alvor.

    En gang, så skulle Raymond, Winnem og jeg, (var det vel), på russekro, på Cats, i Storgata, (var det vel), i Oslo.

    Noe sånt.

    (Hvis det ikke var på Marylin, i Grensen.

    Noe sånt).

    Winnem ringte Willassen, for å høre om han skulle være med.

    Men Willassen ville ikke være med.

    For ‘det var noe bra på TV’, sa Winnem, at Willassen hadde sagt da.

    Noe sånt.

    (Det er mulig at dette var før vi skulle på en annen bytur, men det var ihvertfall noe som skjedde dette skoleåret da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så etter dette, så mobba vi Willassen litt da, (ihvertfall Winnem), for å være litt kjedelig da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker det, at Raymond, Winnem og meg, vi var i kjelleren på Marylin eller Cats der.

    Også skreiv Raymond, (som var en slags forfatter vel, eller noe, tror jeg).

    Han skrev dikt, til noen russejenter da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Raymond ga penger til tiggere, husker jeg, i Torggata der.

    Det gjorde ikke Winnem, husker jeg, han hata vel tiggere, tror jeg.

    Raymond gikk også inn i en lyktestolpe, (var det vel), også muligens i Torggata vel.

    (Under russetida, mener jeg at det var).

    Raymond lot som at han ikke så stolpen da, og gikk inni den for moro skyld da, (sånn som jeg skjønte det).

    Mens Winnem lo litt vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå har jeg skrevet i et par timer her vel.

    Så får jeg vel kanskje ta en pause.

    Jeg har noen få sider med notater igjen, fra dette skoleåret, på Gjerdes Videregående.

    Så tenker jeg også på å skrive et kapitellet om hva som skjedde, da jeg ble med ‘Haldis-familien’, på bryllup i Kristiansand, våren 1989 da.

    Og jeg får vel skrive et kapitell, eller to, om russetida og CC Storkjøp og.

    Og også om sommeren 1989 da.

    Og jeg har også en del fler notater, fra tiden før 1989, som jeg har tenkt å skrive om, i noen ‘ekstra-kapitler’, etter at jeg har fått skrevet disse andre kapitlene først da.

    Så jeg blir nok ikke ferdig før jul, med Min Bok, tror jeg.

    Det blir nok ut på nyåret en gang, hvis jeg skulle tippe.

    Men men.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Det her er Tim, som gikk i klassen min, på Gjerdes Videregående, det året som jeg skriver om i Min Bok, for tiden

    tim facebook

  • Min Bok – Kapittel 58: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 8)

    Tim Jonassen, (var det vel), begynte forresten å si noe sånt, som at jeg var ‘soss’, eller noe, da jeg kjøpte den dyre O’Neil-genseren, da jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Det var en genser, som hang i et butikkvindu, som jeg gikk forbi, mange ganger, når jeg skulle til Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

    Og som jeg kjøpte til slutt da.

    Jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, (mer enn jeg behøvde, må jeg vil si, men jeg måtte jobbe 3-4 vakter i uka, i gjennomsnitt, eller ikke få noen jobb, fikk jeg inntrykk av.

    Butikksjef Karin Hansen kjefta en gang på meg, fordi at jeg liksom ikke jobba så særlig mye der.

    På grunn av kjøretimer osv.

    Men det var bare noe føleri, mener jeg.

    Hvis man hadde sett på lønnsslippene mine, fra CC Storkjøp, så hadde man nok sett det, at jeg nok jobbet så mye som vi ble enige om i jobbintervjuet.

    Så sånn var nok det.

    Men men).

    Så jeg hadde ganske god råd da, dette skoleåret, i forhold til da jeg gikk på Sande Videregående.

    Men Astrid, fra Nardo, (sa hun ihverfall), sa det da, til Tim, var det vel, at jeg ikke var soss da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også ei i klassen, som sa til Tim, i et friminutt, husker jeg, at han klipte seg så ofte.

    Noe han gjorde i en sidegate til Gågata der.

    (Husker jeg at han sa en gang vel).

    Et sted hvor jeg også klipte meg noen ganger.

    Og der foreslo en gang ei frisørdame at jeg skulle få meg piggsveis, for det var så populært da.

    Det var vel iløpet av dette skoleåret en gang, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jan Snoghøj, han hadde også ei dame boende, på det kammerset, (eller det minste soverommet, må man vel kanskje kalle det soverommet), hos seg, husker jeg.

    Det var ei jeg aldri møtte vel.

    Men søstera mi Pia sa det, at hu dama likte Jan så mye, at hu ville bo hos han da.

    (Uten at de var kjærester vel, men likevel).

    Jan sa en gang, når jeg var på fest der.

    At en av kameratene hans fra Berger hadde gått i skittentøyskurven en gang, og henta hu dama sine brukte truser.

    Og lukta på de, på en tidligere fest der.

    Så der foregikk det, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kenneth Ek, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet, han flytta jo ned til Tønsberg.

    Og skoleåret etter det her, så begynte jo jeg å studere, på NHI, i Oslo.

    Og da, så bodde mora mi, i en leilighet som hu etterhvert fikk seg, i Borgheim, på Nøtterøy.

    (Etter å ha vært på institusjon, (for sinnslidende vel), også på Borgheim, i et år eller to vel, før hun fikk seg leilighet da).

    Og da, så dro jeg ned for å besøke mora mi, i Tønsberg, på nyåret i 1990, mener jeg det var.

    For på NHI, så begynte vel ikke forelesningene igjen, før rundt 15. januar, tror jeg.

    Så jeg hadde ekstra lang juleferie da, det året.

    For i Oslo så fikk jeg meg ikke noen ekstrajobb, som i Drammen.

    Men men.

    Og da, (i begynnelsen av januar 1990), så besøkte jeg mora mi, aleine da, (for Pia gikk jo på videregående, og hadde ikke så lang juleferie).

    Og da, så ble det jo litt kjedelig, å bare sitte sammen med mora mi, i hennes leilighet, på Borgheim da.

    Så da pleide jeg å ta bussen inn til Tønsberg sentrum noen ganger.

    Fra Borgheim da.

    Og en eller to ganger da, så traff jeg da Kenneth Ek, som vanka i Tønsberg sentrum, på den her tiden.

    Det var en sånn cafe, eller noe, (for ungdommer muligens), hvor jeg hang litt sammen med Kenneth Ek og de nye vennene hans da.

    Ei ung dame, (ei venninne av Kenneth Ek da), spurte hvor jeg gikk på skole.

    ‘På Kjelsås’, sa jeg, (siden NHI lå på Kjelsås/Frysja/i Nydalen da, skoleåret 1989/90).

    Så lurte hu Tønsberg-jenta, på hvor i Tønsberg det var, eller noe.

    Nei det er i Oslo, måtte jeg forklare da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg måtte også kjøpe sprit, på polet, i Farmand-stredet senteret, (tror jeg det het).

    For Kenneth Ek og vennene hans da.

    Hvis det ikke var vin jeg kjøpte da, for jeg var jo bare 19 år da.

    Så det var vel antagelig noe vin jeg kjøpte for dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men etter denne ferien, (som jeg skal skrive mer om i Min Bok 2, tenkte jeg), så har jeg ikke sett eller hørt noe mer fra Kenneth Ek osv., da.

    Unntatt det søstera mi Pia sa da, noen år etter dette igjen, at lillesøstera til Kenneth Ek hadde tatt selvmord, midt på 90-tallet, eller noe.

    Men hu lillesøstera, til Kenneth Ek, hu møtte jeg ikke, i Tønsberg, (som jeg kan huske ihvertfall).

    Så hu møtte jeg vel bare en gang vel, da Kenneth Ek og dem bodde i Drammen da, skoleåret 1988/89.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Søstera mi flytta jo opp til meg, i Leirfaret 4B, en dag i desember, (må det vel ha vært), i 1988.

    Og da var søstera mi som ‘erteris-venninne’, med Cecilie Hyde da, (som jeg har forklart om tidligere i dette kapitellet).

    Etter at de to jentene flytta opp til meg, så var noe av det første som skjedde det, at søstera mi Pia, hu forklarte en kveld, at Cecilie også hadde hatt en vanskelig oppvekst, sånn som Pia og meg da.

    Og at Cecilie Hyde ville prate om dette.

    Så jeg skjønte det sånn, at vi først skulle prate om Pia og meg sin oppvekst.

    Og så ville Cecilie Hyde fortelle om sin oppvekst.

    Men det som skjedde, det var jo det, at vi pratet en kveld, (ihvertfall), om alle problemene som hadde vært, under Pia og meg sin oppvekst da.

    Men da det liksom ble Cecilie sin tur til å fortelle om sin oppvekst.

    Så ville ikke Cecilie prate om sin oppvekst likevel.

    ‘Jeg har ikke noe behov for å prate om min oppvekst jeg’, sa hun.

    Men det hadde vel ikke akkurat jeg heller.

    Hvis jeg hadde visst det, at det bare var Pia og meg som skulle fortelle om vår oppvekst.

    Og ikke Cecilie Hyde.

    Så hadde ikke jeg giddi det, tror jeg, å forklare om min oppvekst.

    Så da følte jeg meg litt lurt, husker jeg.

    Når hu Cecilie Hyde ikke ville fortelle om sin oppvekst da.

    Etter å ha hørt på at Pia og jeg fortalte en kveld vel, om vår vanskelige oppvekst da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Cecilie, de fant fram noen gamle kubbelys, som faren min hadde hatt, siden 70-tallet vel.

    (Noe sånt).

    Også satt vi og prata da, med lyset slått av muligens.

    Ihvertfall så tente de på stearinlys da, husker jeg.

    Og Pia fortalte det, (husker jeg), at Haldis hadde en kartong med røykpakker, i barskapet sitt.

    (Pia visste det, for hu hadde jo nettopp flytta opp til meg fra Haldis og dem).

    Så jeg tok på meg det oppdraget da, å liste meg inn i huset til Haldis og dem, en kveld.

    (For de låste aldri døra, av en eller annen grunn.

    Og de gikk ganske tidlig til sengs, forklarte vel Pia da, antagelig).

    Og så lista jeg meg inn i stua, og rappa en røykpakke eller to da, fra barskapet til Haldis da.

    Et barskap som jeg tidligere hadde rappa noen skvetter sprit osv. fra, ved et par anledninger vel, tidligere på 80-tallet da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så satt Ceclilie Hyde, Pia og jeg, og koste oss meg røyk og kanskje også noe Coca-Cola da, (eller ihvertfall te).

    Mens vi kanskje så på musikkvideoer på Super Channel, og skravla om oppveksten vår, og musikk og alt mulig da.

    Sånn var det i en måned eller to, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Alle tre av oss, ville ligge i vannsenga, (i soverommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte, så jeg tok over det, i 1982, eller noe, var det vel).

    Vi lå med klær på da.

    Og Cecilie lå i midten vanligvis vel.

    Og en gang så husker jeg det, at jeg hadde jukka på Cecilie, i søvne, var det vel.

    (Noe som var ganske digg faktisk, husker jeg etterpå.

    Det var liksom som at vi hadde sex med klær på da.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde, hu sa seinere det, at hu hadde ikke lyst til å ligge i vannsenga lenger.

    For hu ville ikke være svett, når hu skulle gå på skolen.

    (Hu gikk vel førsteklasse på en eller annen linje, på Sande Videregående.

    Etter å ha gått to førsteklasser, på to andre linjer, de to forrige skoleårene vel.

    Noe sånt).

    For Cecilie Hyde sa det, at når hu sov i vannsenga, så pleide hu å våkne opp svett, ved siden av enten Pia eller meg.

    Så der tulla vi fælt i søvne, må man vel nesten si.

    Cecilie Hyde var veldig lav, og hadde mørkt hår, og et litt barnslig ansikt vel.

    Men en gang, som jeg gikk og la meg, alene i vannsenga.

    Så stod Cecilie Hyde og søstera mi Pia, inne på det gamle rommet mitt.

    (Der jeg knulla med Nina Monsen den gangen, tidligere dette skoleåret).

    Og da stod Cecilie Hyde toppløs der, kunne jeg se, mens jeg gikk forbi, for å legge meg, på ‘hoved-soverommet’ der da.

    Og mens jeg så Cecilie Hyde stå toppløs der, (på det gamle rommet mitt), så smilte hu forresten, og møtte blikket mitt da, mens jeg gikk forbi, husker jeg.

    Og hu hadde ganske store pupper, må man vel si.

    Selv om hennes venninne, Lill Beate Gustavsen, (var det vel), mente at hu Cecilie Hyde ikke hadde pupper, men ‘patter’.

    (Sa hu et år eller to seinere, husker jeg, mens jeg bodde i Oslo da).

    Puppene hennes var litt sånn deformerte, (kan man kanskje mistenke), vil jeg si.

    Det kan hende at hu var en såkalt ‘flatbanker’, tenker jeg nå.

    Altså at hu var lesbisk, og liksom ‘banka’ puppa sine flate da, for å se mer ut som en gutt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa ihvertfall det, noen år seinere, da hu bodde i Christies Gate, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel, da jeg var i militæret).

    Hvis dette ikke var da hu bodde i Tromsøgata, også i Oslo, nærmere bestemt på Rodeløkka vel.

    Hvor Pia flytta i 1995 vel, like etter at hu hadde født sin sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel.

    Da fortalte Pia det, til mora vår Karen, (som var på besøk hos Pia), og meg, at Cecilie Hyde hadde fortalt, (et par år før det her kanskje), at hu var lesisk da og hadde vært forelska i søstera mi, i en god stund.

    Noe sånt.

    (Noe som Pia sa at hu fikk ganske sjokk av, da hu hørte, mener jeg at hu også sa da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie og søstera mi brukte også en Boss-deo, husker jeg, som stod på det gamle soverommet mitt.

    (For der var liksom mitt klesskap da, selv om jeg sov på det største soverommet).

    Den Boss-deoen, den hadde jeg kjøpt på den Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, tidligere dette skoleåret da.

    (Da jeg møtte hu Hege, hu tenåringsjenta fra Stavern da).

    Magne Winnem skulle kjøpe seg deo.

    Og sa at ‘jeg er boss, så jeg kjøper Boss-deo’, (for han jobba som låseansvarlig vel, (ved siden av skolen), på Rimi Asker, het vel den butikken, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og da kjøpte jeg også en Boss-deo, husker jeg.

    Så jeg herma litt etter Magne Winnem da.

    Dette var svart Boss deo-spray.

    Og Pia og Cecilie Hyde brukte den deoen min, av en eller annen grunn.

    De lukta vel ikke godt da, så de brukte kanskje den, siden de ikke hadde sin egen deo hos meg da antagelig.

    Noe sånt.

    Men Cecilie Hyde, (var det vel).

    Hu sa også det, at det også fantes en grønn Boss-deo, og den lukta visst veldig godt, mente hu.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Magne Winnem han fortalte et par historier, fra jobben sin, på Rimi Asker da.

    Magne hadde en gang, vært ute og ryddet vogner, mens han jobbet der.

    Også hadde han sett ei død kone, som hadde liggi i ei grøft.

    Også hadde han ringt politiet, men så var det sånn, at neste gang han rydda vogner.

    Så lå hu dama der ennå.

    Så det var ikke sånn at Magne Winnem venta på politiet, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem fortalte også seinere, at han hadde sendt et brev, om noen som ikke jobba bra, da han jobbe på Rimi Asker.

    Og det brevet hadde visst havna helt til topps, i Rimi.

    Noen direktører hadde visst lest det brevet, mens de var på en hyttetur, eller noe.

    (Fortalte vel Magne Winnem meg, noen år seinere, mens jeg bodde i Oslo vel).

    Magne Winnem dro meg også med på diskotek, i Oslo, før russetida begynte på alvor, (var det vel).

    Han fikk tak i gratisbilletter, (eller noe), til diskoteket La Vita, i Møllergata, i Oslo.

    Der var jeg med Winnem, et par ganger vel.

    En gang så ble kassetten min, (som vi hørte på i bilen), rappa.

    Jeg var litt barnslig, eller umoden, og klagde fælt, på at kassetten min var rappa da.

    Jeg regna vel kanskje ikke Magne Winnem for å være en ‘ordentlig’ kamerat kanskje.

    Siden jeg ble så sur fordi at kassetten min ble rappa.

    (Raymond sa jo det en gang, at Magne han var sånn, at han alltid fant på ting å gjøre da.

    Som han dro med andre folk på da.

    Så det er mulig at Winnem mer var en ‘artig bekjent’, enn en kamerat, for eksempel.

    Det er mulig.

    Det var ihvertfall noe litt knytt over det, da jeg hang sammen med han Magne Winnem, husker jeg.

    For jeg kjente han ikke i det hele tatt nesten, men likevel så ble det sånn, at vi hang mye sammen da, i russetida, osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Da kassettspilleren hans ble rappa da, mens den pastellfargede, blå Volvo-en, til Magne Winnem, stod parkert på Youngstorget da, i Oslo.

    Dette var nok i juni 1989, eller noe.

    For da bodde jeg hos bestemor Ågot, husker jeg.

    For Magne Winnem måtte bruke en plastpose, som improvisert vindu, i bilen.

    Også kjørte han meg hjem, til bestemor Ågot.

    Mens Stein, eller Raymond, eller hvem det var, også satt på.

    Og da jeg gikk ut av Volvoen til Winnem, så dukka lensmannen i Svelvik, opp på tunet, hos bestemor Ågot.

    Han lurte på hva jeg gjorde der.

    Jeg sa at jeg bodde der.

    Lensmannen sa at han lurte på hvorfor vi hadde kjørt med en plastpose ut av vinduet.

    Jeg forklarte det, at det hadde vært innbrudd i bilen til Winnem, i Oslo da.

    Så sa Lensmannen ‘greit’, eller noe.

    Og kjørte da.

    Også kjørte også Winnem og dem.

    Uten at noen av dem snakka med bestemor Ågot, som stod i kjøkkenvinduet og så på da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En lørdag, som jeg jobba på CC Storkjøp, så hadde Pia tatt med omtrent hele Depeche/Lyche-gjengen ut til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Dette skjedde vel et par ganger, ihvertfall.

    Den første gangen, så hadde jeg fri.

    Og da satt jeg på Depeche Mode sitt siste album da, ‘Music for the Masses’, på ganske høy guffe, på stereoanlegget mitt, husker jeg.

    (Siden det her var Depeche-gjengen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide noen ganger å dra på shopping-turer osv., til Oslo, når jeg bodde på Bergeråsen.

    Siden jeg kanskje kjeda meg i sommerferier, osv.

    Og på Oslo City så hadde de en butikk, med masse morsomme ting, i andre etasje der, like ved platebutikken der.

    Noe sånt.

    Og der hadde jeg kjøpt en sånn ‘magnet-skulptur’, som jeg en stund hadde oppå TV-en.

    Det var masse metallkuler, som formet seg som en slags skulptur da, som man kunne forrandre på formen på da, ved å flytte på kulene.

    Da den skulpturen stod oppå TV-en så smalt det en gang fra tremenningen min, Øystein Andersen.

    (Det må vel ha vært i skoleåret 1988/89 da, tipper jeg).

    At jeg ikke måtte ha den skulpturen oppå TV-en, for da ble det et sånt misfarget felt, øverst på skjermen da.

    Og da Øystein sa det, så la jeg også merke til det.

    Så sånn var det.

    Faren min hadde kommet opp, i løpet av de siste månedene, som jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Mens Pia og jeg satt i stua der og så på TV vel.

    Så tok han bare med seg den Grundig 22 eller 24-tommer TV-en, som hadde stått i stua, i Leirfaret 4B, siden 1981, eller noe vel.

    Og tok med den ned til Haldis, siden TV-en der ikke virka lenger, sa han.

    Faren min visste nok det, at jeg hadde en TV på rommet mitt også, som jeg hadde brukt, til datamaskinen min, som jeg hadde solgt.

    Og som jeg etter dette bare brukte som en vanlig TV.

    Så jeg måtte flytte denne 20 tommer Mitsubishi TV-en da.

    (Som jeg hadde kjøpt for et stipend en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen muligens.

    Kjetil Holshagen fortalte meg om det, at man kunne få stipend, fra Lånekassa.

    Og det kunne jeg få, siden faren min ikke tjente så utrolig mye.

    Så jeg kjøpte en TV da, for et sånt stipend da, som jeg har skrevet om i tidligere kapitell vel).

    Det er mulig at det var fordi at faren min fikk dårligere råd, at han henta den Grundig TV-en sin, fra Leirfaret 4B, og ned til Haldis, dette skoleåret.

    Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, på Sand.

    Og han planla å rive det gamle huset, og bygge seks nye boliger, (som rekkehus), der.

    Men bondefamilien Sand, de hadde klaget, på byggeplanene.

    For de mente at det ville bli for mye trafikk i Sandsveien der da.

    Så SVelvik kommune hadde bare godkjent at faren min fikk bygge fire nye boliger, på den tomta da.

    Så sånn var det.

    Og faren min gikk etterhvert konkurs, da han drev på med det byggeprosjektet i Sandsveien.

    (Ihverfall var det jeg fikk høre, når jeg fikk høre nyheter fra Berger osv. da, etter at jeg flytta til Oslo).

    Og faren min ville også at jeg skulle ta opp studielån, det andre halvåret, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så jeg måtte betale en del middager også for Pia, mens hu bodde i Leirfaret 4B da.

    Det gikk i Pizza Grandiosa eller Trønder-Sodd på boks.

    (Siden det ble sagt at Grandiosa ikke var så sunt da, så prøvde jeg å variere ved å også kjøpe Trønder-Sodd på boks og Spagetti Ala Capri på boks da, osv).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men etter den første festen til Pia, i Leirfaret 4B.

    Så hadde visst han Stian, (som var så ‘glatt’/sossete), fra Lyche-gjengen.

    Han hadde visst rappa den største metallkula, til den magnet-skulpturen min da, (ifølge Cecilie Hyde da, var det vel).

    (Som kosta kanskje hundre kroner, eller noe, på den ‘morro-butikken’ da, på Oslo City).

    Så en gang, som jeg så han Stian, i Drammen, så ba jeg om å få tilbake den kula da.

    Men den fikk jeg aldri tilbake, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Nå tenker jeg vel kanskje det, at det nok kanskje var like greit.

    Hvem vet hvor den kula hadde vært egentlig, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På den andre festen, som Pia hadde, med de ‘frikene’ fra Drammen, i Leirfaret 4B da.

    Så kom jeg rett fra jobb, på CC Storkjøp, og festen var allerede i gang, da jeg dukka opp der, husker jeg.

    Hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig kanskje var en gutt).

    Hu sa til meg, da jeg gikk inn på kjøkkenet, for å sette en six-pack med øl, som jeg hadde kjøpt, i kjøleskapet.

    Om hu kunne få en øl og et par sigaretter, av meg.

    Jeg hadde jo bare kjøpt øl til meg selv.

    Så jeg måtte protestere litt, syntes jeg.

    Så jeg bare sa noe sånt som at ‘hva får jeg for det da?’.

    (For jeg ville egentlig ha øl-en min selv, for å si det sånn.

    Og jeg måtte nesten si noe, syntes jeg.

    Men men).

    ‘Et knull’, sa hu Heidi da.

    ‘Nei’, skrek søstera mi Pia da.

    (Av en eller annen grunn).

    Da skjønte jeg ikke noe.

    Hva var grunnen til at Pia skreik?

    Det var spesielt.

    Jeg ga hu/han Heidi en øl og to sigaretter likevel.

    For å roe det ned litt da.

    Og seinere, på den festen så lå jeg i vannsenga mi, av en eller annen grunn.

    (Fordi noen syntes at vannseng var artig, antagelig, og ville prøve den).

    Og da, så lå etterhvert hu Heidi der og, samt en kattunge, som Pia hadde henta, nede hos Haldis vel.

    Jeg kjælte vel litt med den katten, tror jeg.

    Og da sa hu Heidi at ‘det er fler som er kjælne her og’.

    (Noe sånt).

    Også tok hu meg plutselig rundt kuken, (og balla)(!)

    (Som ikke var stiv, for å si det sånt).

    Også gikk hu ganske raskt ut i stua.

    Og ikke lenge etter dette, så dro Pia med alle folka som var på festen ned til Haldis(!).

    Som hu nettopp hadde flytta fra, (og opp til meg), på grunn av noen problemer da, skjønte jeg.

    (Som hu ikke forklarte i detalj om).

    Så hva det var som egentlig skjedde der, det veit jeg ikke.

    Pia flytta altså opp til meg, og ned til Haldis igjen, som en jo-jo cirka, dette skoleåret da.

    Det skjedde også en gang seinere at hu flytta ned til Haldis igjen.

    (I påskeferien, da han Bergen lå på mitt gamle rom, et par netter, som jeg skal skrive mer om seinere).

    Så hva grunnen var, til at søstera mi plutselig flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, det veit jeg ikke.

    Det fikk jeg aldri spurt ordentlig om.

    Men jeg likte jo ikke Haldis og dem selv.

    Så jeg måtte jo nesten si at det var greit da, og støtte søstera mi, når hu ikke ville bo nede hos dem.

    Men når hu begynte å flytte tilbake dit og sånn, ved et par anledninger, da ble det vel som noe svikefult nesten, tenker jeg ihvertfall nå.

    Var det bare tull at søstera mi ikke likte å bo nede hos Haldis?

    Hva var det Pia dreiv med egentlig?

    Det kan man lure fælt på, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg gikk sammen med søstera mi, i Drammen, et par ganger, da søstera mi hang sammen med hu Heidi da.

    Jeg ble etterhvert vant til å møte søstera mi, og si hei, eller henge med henne en kort stund, i Drammen, etter skolen, på Gjerde, da.

    Ettersom at søstera mi hang i Drammen sentrum, så og si hver dag da.

    (I våre dager så ville vel søstra mi kanskje blitt kalt for ‘byvanker’.

    Noe sånt.

    Men men).

    En gang, som jeg gikk sammen med søstera mi og hu Heidi da, på Bragernes Torg, var det vel.

    Så ropte hu Heidi ut ‘yihaaa’, av en eller annen grunn.

    Og en annen gang, så ropte hu ‘timber’, av en eller annen uforståelig grunn, for meg.

    Men jeg syntes jo at disse her i Lyche-gjengen var litt morsomme da.

    De så jo nesten ut som tegneseriefigurer, syntes jeg.

    Men men.

    Og jeg prøvde jo også å følge med litt på hva søstera mi dreiv med.

    Siden at venninnene henne fra Svelvik og Berger, (nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’), hadde dårlig rykte da, i Svelvik og på Berger da.

    Pluss at søstera mi jo bodde hos meg etterhvert, i Leirfaret 4B, så da ble det nesten naturlig, at jeg tok en chat med henne, i Drammen sentrum, etter skolen da.

    Det var liksom sånn, at hvis jeg gikk rundt i Drammen sentrum, så støtte jeg nesten på henne og Lyche-gjengen, hver gang omtrent, som jeg gikk for å kjøpe meg en baguette, eller noe, etter skolen da.

    En gang, så var det ei jente, i den gjengen, (muligens hu som flytta til Australia, og som het Elisabeth Boyle vel).

    Som Pia sa at hadde anoreksia vel.

    Hu ville ha en bit av baguetten min, på kafe Lyche en gang, husker jeg.

    Hu sa søstera mi seinere om, at hu lånte hu Elisabeth Boyle penger, for å slippe å se henne.

    Hu hadde visst flytta til Sverige.

    Og da hu dukka opp i Drammen igjen, så spurte hu søstera mi og dem, om dem hadde savna henne.

    ‘Vi har savna det gode humøret ditt’, sa søstera mi til meg, at hu hadde svart da.

    Så søstera mi kunne være litt rappkjefta og slem, det er helt sikkert.

    Så søstera mi var nok ikke mors beste barn, det er nok helt sikkert.

    Man kan nok kanskje si det, at søstera mi Pia, var familiens sorte får.

    Noe sånt.

    (Jan Snoghøj, han sa også noe sånt dette skoleåret.

    Når jeg var på fest hos han, i Rødgata på Gulskogen, noen ganger.

    Til de Berger-folka på festen vel.

    At ‘før så var det Erik han ikke likte, men nå var det Pia som var sånn at han ikke likte henne’.

    Noe sånt.

    Selv om jeg aldri har gått så bra overens med Jan Snoghøj, så jeg burde vel egentlig ikke sitere han kanskje.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Terje Bakken, (han pønkeren, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet).

    Han hadde visst tatt med seg dynamitt, på ungdomsdiskoteket Skyline, på Bragernes en gang, sa Cecilie Hyde, en gang, på Cafe Lyche vel.

    Terje Bakken var visst også veldig god til å lage dataprogrammer, mener jeg at Cecilie Hyde sa.

    Pia sa en gang det, husker jeg, at han lave nazisten kjetil, (med nesten skinna, blondt hår vel), hadde gått rundt og prata med alle jentene, på Skyline da.

    Og at Kjetil var så ‘søt’ da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den første tida, som Cecilie Hyde og søstera mi Pia, bodde hos meg, i Leirfaret 4B.

    Så ville de to jentene dra til Samhold. (en lørdagskveld, var det vel).

    Samhold var et forsamlingslokale, på Berger.

    (Like ved Fossekleiva fabrikker).

    Jeg hadde vært utafor Samhold en gang, en lørdagskveld, mens jeg gikk på Sande Videregående.

    Men jeg hadde aldri vært inne der før.

    Jeg tror at vi muligens betalte noen kroner, i inngangspenger der.

    (Der var ihvertfall en vakt der, mener jeg å huske).

    Og innpå Samhold der, så kunne man drikke medbragt alkohol da.

    Det gikk i hjemmebrent og øl vel.

    Noe sånt.

    Cecilie Hyde traff en kar, som hu syntes var veldig kul.

    De begynte å prate om alle stedene, som de hadde hatt sex.

    Cecilie Hyde skrøyt av at hu hadde hatt sex der og der da.

    Og det samme gjorde han karen da.

    (De prøvde å finne ut hvem som hadde hatt sex, på det merkeligste stedet, tror jeg.

    Noe sånt.

    De hadde vel da nesten en slags konkurranse, (eller noe).

    Men men).

    Det var vel også en fra Lyche-gjengen med, tror jeg.

    Muligens han Stian.

    Jeg kom ikke helt med i samtalen, om rare steder å ha sex på, som Cecilie og han hu traff der, (og Pia og Stian delvis vel), hadde da.

    Jeg hadde jo bare hatt sex en gang, nemlig med Nina Monsen, noen uker før det her.

    Så jeg hadde ikke så mye å skryte av liksom, syntes jeg.

    Men jeg gikk istedet litt rundt på Samhold der da, (og kikka).

    Og jeg traff ei brunette fra Svelvik der, som jeg begynte å kline med, husker jeg.

    Som satt sammen med ei venninne, inne på en krakk, eller noe, på Samhold der da.

    Hu var vel et år yngre enn meg, tror jeg.

    Jeg hadde vel aldri sett henne før, tror jeg.

    Men jeg var liksom i ‘sonen’ da, siden jeg hadde klint med to unge damer i Brighton, noen måneder før det her.

    Og også med ei ung dame fra Stavern, etter det igjen, (på danskebåten, Petter Wessel).

    Og så hadde jeg også rota og knulla med Nina Monsen, fra Bergeåsen/Romsås, i nesten en hel natt, på Bergeråsen da, noen uker før den Samhold-turen da.

    Så jeg sjekka vel opp hu Svelvik-jenta, (som jeg ikke husker navnet på nå), ganske enkelt vel.

    Men Bergen aka. Arve, han visste hvem hu jenta var, husker jeg, fra da Pia slapp han inn, i Leirfaret 4B, påsken 1989, husker jeg.

    ‘Hu kan ikke kline’, eller noe, sa Bergen da, om hu Svelvik-jenta, husker jeg.

    Så han visste hvem hu var.

    Men jeg så henne aldri igjen, etter at jeg klinte med henne på Samhold den gangen da.

    Hu Svelvik-jenta var bare ei av flere damer, som jeg klinte med, det skoleåret da.

    Etter at jeg endelig hadde klart å komme meg i puberteten liksom.

    For sommeren 1988, så hadde jeg vel nesten ikke klint med noen, siden jeg gikk på barneskolen vel.

    (Bortsett fra en gang, som jeg klinte med Nina Monsen.

    Mens vi satt oppå en fryser, eller noe, (som tilhørte faren min og/eller Haldis vel), som stod midlertidig plassert i stua, i Leirfaret 4B.

    Det var muligens mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe.

    Den gangen Nina Monsen ikke ville kline noe særlig, siden jeg hadde så tørre lepper.

    Og Christell satt oppå den fryseren, (var det vel), sammen med oss da.

    Mens hu stirra på Nina Monsen og meg, som klinte da.

    Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapitell.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og da var det bare klining, (og ikke noe mer), som stod på programmet, husker jeg.

    Så jeg hadde vært jomfru, inntill et par-tre uker før, at jeg klinte med hu Svelvik-jenta da.

    (Inne på Samhold der da).

    I ettertid, så synes jeg det kanskje virka litt sånn, som at han Bergen, var litt ‘på’ meg, siden jeg hadde rota med hu Svelvik-jenta, på Samhold, kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det er mulig at jeg tok feil og.

    Jeg skal skrive mer om da han Bergen bodde i Leirfaret 4B, i to-tre dager, i påsken 1989 vel, seinere i dette kapitellet.

    Men nå må jeg ha en pause her, for jeg har skrevet i et par timer, eller noe, i strekk nå vel.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, på dette kapitellet, i morgen, eller noe.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det er det her, som er heimen til Tim Jonassen, fra russeklassen, i Drammen. Dem har også hytte i Sverige, og butikker på Aker Brygge

    heimen til tim jonassen

    PS.

    Jeg var invitert på en fest her, sammen med Magne Winnem og Andre Willassen, i russeåret, (1988/89), på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Dem hadde også mange ville vakthunder der, husker jeg.

    Og Tim hadde også invitert alle ungdommene i bygda.

    (Hyggen).

    Noen av dem var litt nedlatende mot han, og ei jente sa, (husker jeg), om Tim, at ‘det er jo bare Tim’.

    Og på bursdagen til Magne Winnem, i år 1992 vel, (det vil si hans 22 årsdag, som var ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, hvor han bodde, i en Rimi-leilighet).

    Da sa Tim, når jeg dukka opp der, med en gullfisk, som jeg hadde kjøpt i bursdaggave, til Magne Winnem, på Triaden-senteret, hvor jeg jobba.

    (Siden jeg gikk forbi en dyrebutikk der, på vei til jobben, mens jeg tenkte på hva jeg skulle kjøpe i bursdaggave.

    Men men).

    Og da sa Tim, (veldig nedlatende vel), om meg, når jeg dukka opp på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, at ‘det er jo _bare_ Erik’.

    Så han var kanskje litt slem mot gullfisken.

    For det var jo meg og gullfisken, som kom dit, (for å tulle litt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så det var litt misstemning, på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, i januar 1992, tørr jeg si.

    Men men.

    Også var det sånn, at vi dro på byen da.

    De som var der, var distriktsjef/regionsjef, Knut Mørk, i Rimi, mener jeg.

    (Magnes sjef i Rimi da).

    Og en leder i Oslo Unge Høyre, (som Magne kjente, for han var i Høyre).

    Og muligens Andre Willassen vel.

    Og også Magnes kone, Elin, fra Skarnes, som jobba i en butikk, på Norstrand der omkring vel, og som Magne nettopp hadde blitt sammen med.

    Så skulle vi ned på utestedet Tut og Kjør, tror jeg det var.

    Som ligger i en sidegate, til Karl Johan.

    Vi tok vel drosje, tenker jeg.

    (Uten at jeg husker det helt nøyaktig).

    Og hva skjer i Karl Johan, en lørdagskveld, i januar 1992 vel?

    Jo, min søster, Pia Ribsskog, dukka opp, mens hu tvang en gutt, med lyst hår, til å tigge, i Karl Johan.

    Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, jeg tenkte det var greit, når jeg så søstera mi.

    Da trodde jeg at det var bare noe russe-pek, nesten.

    (Selv om søstera mi var russ 91 vel, og ikke russ 92).

    Men men.

    Men alle de andre i selskapet, de reagerte med avsky, mot det her opptrinnet, og stakk fra meg, som prata med søstera mi, og ga dem et par mynter da.

    Men men.

    Så det her var veldig merkelig, har jeg tenkt i ettertid.

    Hva var denne tiggingen i Karl Johan egentlig.

    Fra søstera mi.

    Og hvorfor hadde hu en lyslugget gutt, (Glenn fra Røyken?), som en slags tigge-slave der, i Karl Johan?

    Som gikk med lua si opp-ned, eller noe, og tagg.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og lurer på om det var, i det bursdagsselskapet, til Magne Winnem, i 1992.

    At Tim Jonassen la ut om han og farens butikkvirksomheter, som de hadde startet opp i Oslo, (siden vi var russ i 1989, tre år tidligere).

    Og det var visst en butikk på Aker Brygge, ihvertfall.

    (En jakt og fiske-forretning?).

    Og også en souvernir-butikk, med Norway-ting, på Galleri Oslo.

    Jonassen fortalte at i den butikken de hadde, på Galleri Oslo, så behøvde de ikke å gjøre noen ting.

    Han litt eldre karen de hadde ansatt der, han stod i butikken og solgte, og han førte regnskapet, og alt mulig.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Da jeg var i militæret, i skoleåret 1992/93.

    (Altså året etter at jeg var i bursdagselskap, hos Winnem).

    Så var det noen som tipsa meg om en bussrute, som var så bra, når det gjaldt å komme seg til Elverum.

    Det var da sånn, at den bussen gikk et par timer seinere, enn toget vel, så man kunne få flest mulig timer i Oslo da, før man måtte stresse seg til Elverum.

    Og det var også en rolig buss, uten mye mas og kjas fra konduktører, osv.

    Så om det var en gang jeg gikk til eller fra den bussen.

    Så gikk jeg forbi den butikken, til Tim og dem.

    På Galleri Oslo.

    Og da, så så jeg at tre personer stod inne i butikken, som var låst vel.

    Og det var Tim da, og en jeg tippa var faren hans, og han eldre karen, som jobba der, (som så litt nedstemt ut da).

    Tim rista vel på huet, eller noe, (tror jeg), og fortalte ihvertfall noe sånt, tror jeg, som at regnskapet var for dårlig, så de måtte stenge.

    Kanskje noe sånt.

    Så det var Tim som var sjefen, kunne det nesten virke som.

    Enda begge de andre vel var mye eldre.

    Men men.

    Tim hadde en sånn rar og snodig hatt, på hodet, husker jeg.

    Snobbete er vel kanskje ordet?

    (For det var vel ikke en damehatt?)

    Det var kanskje en jakthatt?

    Hva vet jeg.

    Så dette var spesielt, skjønte jeg.

    Så jeg ville ikke avbryte den spesielle ‘konkurs-stunden’, (eller hva det var).

    (For det virka nesten som at dem hadde noen slag seanse der, eller noe.

    Alle var liksom i en sånn spesiell stemning da, eller noe.

    Men men).

    Så jeg bare gikk videre, og lata som ingenting.

    Jeg vet ikke om Tim la merke til meg, da jeg gikk forbi.

    Det tørr jeg ikke si.

    Han dreiv å prata litt til han som ble arbeidsledig, osv., så det er mulig at han ikke kjente meg igjen.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå, når jeg først begynte å tenke på han Tim Jonassen, (fra skolen i Drammen).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Magne Winnem hadde forresten et slags kallenavn, på Tim.

    (Mener jeg å huske, fra da vi gikk på Gjerdes VGS., og festa sammen en del i Oslo, osv).

    Og det var Timeling, eller Tingeling, eller noe, (tror jeg).

    Uten at jeg helt skjønte det kallenavnet vel.

    Når Winnem brukte det kallenavet, på Jonassen, (når vi nevnte han, bak ryggen hans, eller noe), så ble jeg vel bare stående der, med et litt sånn spørrende uttrykk i ansiktet, kanskje da.

    (For jeg var ikke fra Røyken/Hyggen/Hurum der omkring.

    Så jeg var ikke alltid helt med når de her Røyken/Hyggen og også Drammensfolka begynte å prate internt da.

    Jeg gikk bare i klasse sammen med dem, i et år, så kjente ingen av de her, så særlig bra.

    Men det var ingen andre fra Berger/Sande/Svelvik, i dataklassen, (selv om Monica Johansen vel, fra Svelvik, datter av ei lærerinne fra Nord-Norge, på Svelvik ungdomsskole, gikk i Markedsføringsdelen av klassen. Men hu var litt flau, tror jeg, for hu hadde ikke så bra karakterer, som meg, så hu måtte oppgi adresse, hos ei tante i Drammen, for å få lov til å gå på Gjerdes VGS., som ble sett på som å være en veldig fin/bra handelsskole da. Mens jeg kom inn, som en av ti elever vel, på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde bra karakterer, fra 2 året på økonomi/markedførings-linja, og jeg hadde såvidt flest 5-ere vel, og resten 4-ere, på vitnemålet. Noe sånt), som jeg gikk i, så derfor hang jeg en del sammen med de her folka fra Røyken osv., da.

    Så sånn var det).

    PS 6.

    Winnem brukte også andre uttrykk, som jeg ikke hadde hørt så ofte før vel.

    (Eller som jeg ihvertfall ikke skjønte helt vel).

    Som ‘klar som et egg’.

    ‘Er du kylling?’.

    Sånne ting.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til ei som heter Astrid, som jeg gikk siste året på videregående sammen med, i Drammen




    Hei,

    Mellom Astrid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 28. juli kl. 21:32

    var det du som gikk i klassen min, russeåret på Gjerde, data-klassen, og som var fra Nardo og bodde på Åssida?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Astrid Sand 1. august kl. 10:41 Rapporter

    Hei,
    stemmer alt utenom at jeg ikke er fra Nardo, men fra Hallingdal – slik som Jarle Hallingstad i samme klasse 😉

    Erik Ribsskog 1. august kl. 11:06

    Ok,

    det var hyggelig.

    Jeg syntes du sa du var fra 'Verdens navle'.

    Og at det var Nardo, eller noe.

    Men det er mulig jeg husker feil.

    Husker du at jeg og du og Magne Winnem og Jarle Hallingstad skulle på russekro, et eller annet sted.

    Men jeg var hos min fars stebror, på Gulskogen, og bussen gikk på annenhver side hver gang, så jeg skjønte ikke noe av bussen.

    Så sa en som ble kalt 'Bergen', fra Berger, han sa han hadde hørt du Jarle rope over hele Drammen rutebilstasjon, etter meg, (mens jeg var på fest på Gulskogen istedet da).

    Det var jo helt på begynnelsen av skoleåret det her, så jeg var også litt skeptisk til Magne Winnem, som jeg ble kamerat med, men jeg egentlig ikke kjente, han var jo litt myndig, og klassens tillitsmann osv.

    Selv om jeg identifiserte meg med han, siden han ble mobba av Ole Skistad, sånn som jeg skjønte det.

    For jeg ble mye mobba på ungdomsskolen, så derfor sympatiserte jeg med Winnem da, og gikk bort til han og ga han støtte da, og ble kamerat med han.

    Så sånn var det.

    Hva driver du med for tida da, hvis det er lov å spørre.

    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian'.

    Jeg får ikke rettighetene mine.

    Jeg ble også forsøkt drept, av et jaktlag, på min onkels samboer sin gård, i kvelde i Larvik, i 2005.

    Politiet vil ikke etterforske engang.

    Husker du at jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og fikk busskort fra Drammen til Berger?

    Jeg har starta johncons-blogg, for å prøve å få rettighetene mine, og varsle om hva som foregår.

    Jeg er flyktning i England, og har arbeidssak mot tyske Bertelsmann sin Microsoft-aktivering og Rimi.

    Jeg lagde et bra kryssordprogram, som jeg tror at skolen min i Oslo, NHI, stjal.

    Jeg fikk ikke jobb med data, i militæret eller etter, så jeg har jobba mye i Rimi.

    På en seinere russekro, da hu venninna til søstra mi, Cecilie Hyde, fra Svelvik, ville være med, til Hokksund.

    Så var det etter at hu hadde bladd gjennom russekorta mine, og sett deg.

    Hun ville være med for å møte deg.

    Kanskje for å få kontroll på deg, for noe illuminati, eller noe?

    Men men.

    Det er mye rart.

    Jeg skriver om alt på bloggen, så du kan svare hvis du tror det går greit.

    Håper dette er i orden!

    Takk for at jeg fikk ligge over hos deg og venninna di på Åssiden en gang, (ved bowlinga der vel), noe vel Tim i klassen ordna, (på en eller annen måte), i russetida, for at jeg skulle komme meg med på noe russekro, eller noe.

    Jeg var jo med Winnem i russetida, men han var ikke med hele russetida, så jeg var med noen Drammen-jenter i russetida også.

    Noe Tim fra Hyggen ordna vel.

    Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk.

    Men men.

    Men takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    Hva

    Erik Ribsskog 1. august kl. 13:29

    Hei igjen,

    bare en oppdatering.

    Altså, Cecilie Hyde var så god venninne av søstra mi, så Hyde bodde hos meg.

    Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var liten gutt.

    Men midt i det skoleåret, som vi var russ i Drammen, så flytta søstra mi opp til meg, fra der hu og faren min og ste-familien min bodde, (i et annet hus på Bergeråsen).

    Så det var kompliserte familieforhold.

    Jeg sa f.eks. til Giske i klassen, at jeg hadde en bror på Gulskogen.

    (Min fars stesønn Jan Snoghøj).

    For Giske jobba i videobutikk, på Gulskogen.

    Også skulle hu Giske hilse til Jan, når han var innom videobutikken.

    Og sa at hu gikk i klassen til broren hans, eller noe sånt.

    Så hadde Jan sagt, at han hadde ikke noe bror som gikk på videregående.

    Så hadde Giske sagt navnet mitt.

    Så hadde Jan sagt, 'åja han ja'.

    Så jeg og Jan Snoghøj, vi var ikke brødre.

    For han, så var jeg 'sønn' til Arne'.

    Som var samboer med mora hans.

    Jeg var en gutt som de hadde tatt faren til, eller noe sånt.

    En gutt som utstøtt, som Askeladden, og måtte bo alene.

    Noe sånt.

    Cecilie Hyde, spurte meg, 'er Astrid pen', når hu var på det største rommet mitt, (hvor hu og søstra mi noen ganger ville ligge sammen med meg, med klær, i vannsenga), jeg hadde jo bodd mye alene, så jeg var ikke så vant til å holde kontroll på diverse søstre og deres venninner osv.

    Jeg var litt rusten på det, må jeg si, og litt nedfor, etter å ha bodd mange år alene.

    Så sa Cecilie Hyde, etter at hu hadde sett deg, på russekro, i Hokksund, (hvor vi også møtte Jan Snoghøj sin eks-dame, ei blondinne fra Åmot, som Hyde også kjente vel).

    Etter russekroa, så sa Hyde at du ikke var noe pen.

    Men jeg syntes du var helt pen jeg, og hyggelig og slank og sånn, osv.

    Men Cecilie mente kanskje at du ikke var modell-pen, jeg vet da faen jeg.

    Men du hadde kanskje mye sminke på deg, på russekortet.

    Mens til vanlig, så brukte du ikke så mye sminke.

    Men men.

    Samma det.

    Bare noe jeg kom på.

    Du får svare hvis du eventuelt har mulighet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 1. august kl. 13:53

    Så da jeg var 18, så fikk jeg plutselig to adoptiv-døtre, må jeg vel nesten si.

    Ei på 17, (det var søstra mi), og ei på 18, (det var Cecilie Hyde).

    Men faren min hadde jo utsatt meg for omsorgssvikt.

    Så jeg var jo ikke helt på topp, og det var for tidlig for meg, som 18-åring, å få to adoptiv-døtre, på min egen alder.

    Så det gikk jo helt dritt.

    Og ca. 10-12 år, så fikk jeg kjeft av mormora mi, fordi at søstra mi hadde fått en unge med en somalier.

    Og det var liksom min feil da.

    Men det var jo ikke lett for meg, å ha en adoptiv-datter, når jeg måtte i militæret osv.

    Jeg klarte jo ikke ha kontrollen da.

    Hu var jo også ganske vill og glad i å være ute å 'fly', før hu flytta opp til meg.

    Så det der får Haldis og faren min ta på seg.

    Men det skjønte jo ikke hu mormora mi, Ingeborg, fra Danmark, som gikk for å være litt skrullete nesten, sa sønnen hennes Martin, i 2005.

    Men men.

    Sorry at det blir mange meldinger!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 1. august kl. 14:19

    Og da jeg ble kamerat med Magne Winnem.

    Så dro han meg med på Danmarks-tur, med Stein i parallellklassen vår, og noen andre Røyken-folk vel.

    Men jeg følte meg utafor, for det var bare Røyken-folk.

    Men jeg vokste opp i Larvik, før jeg flytta til Berger, så jeg trav ei ung jente fra Stavern, på danskeferja, som gikk fra Larvik da.

    Og hu var vel bare 15-16 kanskje, og jeg var 18.

    Men jeg var jo nesten ukyssa, og var jomfru da.

    Og jeg var litt uvant med de Røyken-folka, så jeg syntes det var enklere å henge med hu Stavern-jenta, som mora til og lillesøstra til vel, også var på båten, for de var på klassetur, og mora var lærer, tror jeg.

    Vi var begge i puberteten da, og i kline-alderen, så vi klinte litt da.

    Jeg hadde bare klint med to jenter i Brighton, sommeren før.

    Og før det, så hadde jeg klint med noen jenter på Bergeråsen, men det var da vi gikk på barneskolen, altså nesten ti år før.

    Og det var bare kyssing da.

    Og det samme var det med hu Stavern-jenta, som var litt ung, men jeg var jo uerfaren og seint i puberteten, så jeg tenkte det var ok.

    Men farmora mi, fra Rollag, som bodde på Sand, hu klikka jo helt, når hu Stavern-jenta, som var ihvertfall bortimot 16 år ringte.

    Hu så ihvertfall like voksen ut, som de 16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med i Brighton, et par måneder før.

    Men det var fælt da, skjønte jeg på farmora mi, å ha ei 2-3 år yngre jente, fra Stavern.

    (Enda hu var ei flott bondedatter, og mora var lærerinne osv).

    Så hu var nesten som et varp, syntes jeg, selv om hu kanskje var litt ung.

    Pen og hyggelig og det som var.

    Men farmora mi klikka helt da.

    Men det var et travelt år, med russetid, (som jeg jo var med på alt av, for jeg hadde jo gått på Sande VGS., så jeg ville jo prøve å møtte noen av dem osv.), og vi var jo mye på russe-diskotek i Oslo og sånn, jeg og Winnem.

    Og jeg drakk vel masse øl, og klarte nesten kassa en gang, som jeg var med bussen, som Giske var med på.

    Men på russedåpen vår, ute i Sande, så var Jan Snoghøj der, (enda han var vel 7-8 år eldre enn oss, og han var jo ikke russ).

    Og da kjefta han seinere på meg, fordi jeg hadde rein russedress.

    Men jeg var vel med på mye i russetida jeg, jeg traff ei jente i parallellklassen, på den russedåpen.

    Og jeg skulle liksom gå opp til henne, seinere, men det ble litt flaut, så det droppa jeg.

    Men var det stas å ha møkkete russedress da?

    Jeg skjønte ikke helt det greiene.

    Var det for at man skulle ligge drita full i en grøft da?

    Jeg traff jo ei jente i Oslo, som noen Drammens-jenter fant til meg, på Rockefeller, som jeg rota med i russetida, og som også var på den russekroa i Hokksund.

    Men Cecilie Hyde likte ikke henne heller.

    Hu hadde liksom ikke noe, sa Cecilie Hyde, hverken utseende eller personlighet.

    Og jeg var også litt flau over henne, må jeg innrømme, for jeg var ganske drita, når jeg traff henne på Rockefeller.

    Men men.

    Jeg prøve å skjerpe meg, å ikke sende så mye meldinger.

    Men jeg prøver å få med om det her på blogg og sånn, så da blir det mye meldinger.

    Vet du forresten hvem Kristian Kvehaugen er, fra Hallingdal, mener jeg.

    Han var sjefen min på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 98, og brukte meg som en slave nesten der, vil jeg si.

    Er han respektert i Hallingdalen?

    Sønnen hans Thomas sa at han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han kokte sprit.

    Så hjemmebrenten smakte ketchup.

    Er det vanlig i Hallingdal?

    Bare lurte.

    Jeg var også på Highland Hotell, med de gærne famliien min, som de dro meg med på, jula 1989.

    Og der fikk hu Haldis, 'stemora' mi, to vestlandsdamer, fra Otta(?), til å bli med meg og stesøstra mi og søstra mi, på Bardøla diskotek.

    Veit du hvem de vestlands-damene er?

    De hadde visst slekt som jobba på Highland hotell, mener jeg.

    Siden Geilo er i Hallingdal, mener jeg.

    Men det er vel kanskje en stor dal.

    Men men.

    Beklager igjen at det blir mange meldinger!

    Skal prøve å skjerpe meg.

    Men det er jo over 20 år siden vi gikk i samme klasse, så det blir litt oppdateringer, det skulle kanskje vært reunion(?)

    Sorry igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Siste året på VGS., på Gjerdes VGS., i Drammen, så viste sidemannen min, Andre Willassen, meg denne nyheten, i VG, og sa at helten var hans onkel

    onkelen til andre willassen

    PS.

    Jeg hadde ikke noen skolebuss.

    Så jeg måtte ta en buss som gikk før klokka 7, fra Bergeråsen.

    (For jeg kom inn i Drammen, på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som bare ti elever i året, kom inn på.

    De som hadde best karakterer av søkerne.

    Fordi de ikke hadde så bare tilbud på Sande VGS., for jeg ville gå datalinja, og det hadde de ikke i Sande, men det hadde de i Drammen da, som var ca. tre mil unna Bergeråsen, hvor jeg bodde).

    Og da måtte jeg vente, i nesten en time, i klasserommet, før første time begynte.

    (Hvis jeg ikke haika da, som jeg gjorde mye etterhvert.

    For jeg jobba også mye på CC Storkjøp, det skoleåret.

    Og ble vel mer og mer sliten kanskje.

    Men jeg pleide ofte å få haik med foreldra til Espen Melheim, med faren til Anne og Ola Uglum, eller med ektemannen til hu ene sjefen min, på CC Storkjøp, de som bodde i det gamle huset til Tove og Petter og Christian Grønli, og Willy, i Havnehagen 4, for han jobba med data i Oslo.

    Så jeg klarte ihvertfall å unngå å få mer enn 10% fravær, så jeg fikk karakter i alle fag, og vitnemål og artium da.

    Selv om det så litt stygt ut, noen måneder før skolen var ferdig.

    Lærer Karlsen heiv meg ut, av en time, fordi jeg var på grensa, til å ha for mye fravær.

    Men han måtte gi seg, for jeg var ikke over grensa, jeg hadde akkurat det antallet timer, som var det meste man kunne ha i fravær, og fortsatt få karakter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og da gikk det ikke ann å sove, for noen sånne halv-bøllete folk fra Kongsberg, (Helge osv.), de var de neste som dukka opp på skolen, etter en halvtime, eller noe.

    Så jeg pleide da å kjøpe avisa, og noe godteri, og kanskje en cola, i en kiosk, som åpna tidlig, i Gågata, i Drammen.

    (Og det var litt gjevt nesten, for Sande VGS., det lå midt ute i et skogområde, så der fantes det ikke en kiosk, på kilometers avstand, må det vel ha blitt).

    Så det var nok min avis da, som Willassen hadde lånt, også fortalte han at det var onkelen hans.

    Hvis han ikke fortalte det mens jeg leste VG da.

    Noe sånt.

    Willassen hadde forresten også veldig dårlig ånde, så det var nok derfor, at den eneste ledige plassen, når jeg kom på meg på Gjerdes VGS., (hvor jeg ikke hadde vært før), var ved siden av han.

    Vesterålen, det er forresten der min morfar var rådmann, i Hadsel i Vesterålen.

    Men Ål i Vesterålen, det er nok i en annen kommune.

    Willassen var i starten en rolig type, som da vi spurte om han skulle være med på russekro, svarte Magne Winnem, at ‘nei, det er et bra program på TV, som jeg hadde tenkt å se’.

    Så sånn var det.

    Seinere, utover på 90-tallet, så ble Willassen sånn, at han ligna litt på Richard Gere, og prata om å kjøpe horer, (han fortalte at han pleide å betale horer for å runke seg), når han kom seg fra jobb som assistent, på CC Matsenter, i Drammen, og inn til Oslo, og festa sammen med meg og Magne Winnem der.

    Han sa også at han møtte masse damer, på Park, som han fikk snøret i bånn hos.

    Han sa at ‘cover-charge’, det var en avgift man betalte for å få ligge med damene på stedet.

    (Ja, det er mulig det, men er alle damene på det stedet slaver da?).

    Hvem vet.

    Willassen bodde først ved Glassverket der, (utover mot Svelvik, fra Drammen), og seinere ved den tunnelen som leder E18 ut av Strømsø og Drammen.

    I en blokk der vel.

    En gang, rundt 1997 kanskje, så var jeg og Magne Winnem på besøk hos Andre Willassen.

    Da bodde han på det siste stedet.

    Onkelen hans var der også.

    Willassen lagde middag.

    Men jeg syntes det var så lite kjøtt, i maten.

    Det var liksom ikke mat for mannfolk.

    Jeg jobba ganske hardt på Rimi, så jeg spiste sånn en pakke kjøttdeig, hvis jeg skulle spise en sånn spagetti eller ris-rett, som Willassen lagde.

    Men jeg skal kanskje holde kjeft.

    For da jeg hadde invielsesfest, året før, på St. Hanshaugen, i Rimi-leiligheten der, så lagde jeg bare noe billig frossenpizza.

    (For jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg bil også, og måtte gjøre noen reparasjoner på den).

    Men det var jo bare invielsesfest.

    Man kan vel ikke regne med all verden av gourmet-retter, på en invielsesfest, eller kan man det?

    Jeg tror frossenpizza er greit på invielsesfest.

    For det er jo bare for å vise fram bostedet.

    Men på senere fester, så burde man kanskje ha bedre mat.

    Selv om på noen fester i Norge, så er det jo sånn, at verten bare står for potetgullet osv.

    Det varierer kanskje.

    Men men.

    Men vi var hos Willassen på middagsselskap, hvor også onkelen hans var, for han bodde visst hos Willassen.

    (Uten at jeg vet om det var den samme onkelen, som var i artikkelen ovenfor).

    Men i middagsselskap, så burde det vel kanskje være bedre mat.

    Hvem vet.

    Det var ikke vorspiel liksom, til å gå ut på byen.

    Sånn som delvis min invielsesfest var.

    Bare at det var bare meg som ville gå ut på byen.

    Og da gikk jeg på So What, etter at de andre dro tilbake til Drammens-området.

    Og da traff jeg ei jente der, med piercing i tunga, som ville bli med meg hjem og høre på musikk.

    Og så peisa jeg henne hele natta.

    (For det var ikke så lett å sjekke damer, når man bodde i utkanten av Oslo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde før jeg flytta til St. Hanshaugen).

    Og så gikk hu hjem.

    Og så dukka Andre og Magne Winnem opp igjen.

    Så de må bare ha ligget over hos Magne da.

    Så de var litt kjedelige siden de ikke ville være med på byen.

    Men jeg tror at både Magne og Andre hadde med seg samboer.

    Så da skjønte man vel det, vil jeg tippe.

    Jeg vet ikke hvorfor de dukka opp hos meg igjen, det var vel ikke avtalt at de skulle dukke opp der.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, Willassen dro så til Thailand, en rekke ganger, og fikk seg ei dame der.

    Og da sa han, seinere, at han visste ikke om han skulle betale, eller ikke, morgenen etter.

    Men hu ble kona hans etterhvert da, og bor vel ennå hos han i Drammen, tror jeg.

    Det var vel fordi at onkelen hans, hadde ei kone i Thailand, at han ble med dit, tror jeg.

    Mer da.

    Jo, siden Willassen var sidemannen min, i klassen.

    Så spurte jeg han, om han kunne ta imot vitnemålet mitt for meg, siste dagen.

    For jeg dro til Brighton, dagen før.

    Cecilie Hyde hadde vært med meg og bestilt billett, og da kunne vi dra sammen inn til Oslo, eller noe, for hu og søstra mi skulle til Spania, (og vel Amsterdam), samme sommeren.

    Det var Cecilie Hyde som overtalte meg til å dra å besøke den tidligere vertsfamilien min, i England, (for det hadde de nevnt, sommeren før da, når jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var der på vanlig språkreise).

    Antagelig ville Cecilie at jeg skulle dra til England, for da ville det kanskje bli vanskelig for faren min å nekte søstra mi å dra til Spania, (og Amsterdam)?

    Noe sånt kanskje.

    Og det vitnemålet, fikk jeg på en eller annen måte.

    Jeg lurer på om Willassen bare leverte det i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø.

    Hvem vet.

    Men det var kanskje litt rart, at han onkelen til Willassen ble helt?

    For det var vel på hans bensinstasjon, at ulykken skjedde?

    Sånn at han kanskje var delvis ansvarlig, for manglende vedlikehold, på utstyret på bensinstasjonen?

    Idag, så hadde vel kanskje heller onkelen til Willassen blitt syndebukk her?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på, når jeg leste den artikkelen nå.

    I 1988, så hadde VG denne saken på forsida, eller ihvertfall over to hele sider, eller noe sånt.

    Jeg leste det først, men jeg la ikke merke til at navnet til han helten, eller ‘helten’, var Willassen.

    Ikke før Willassen lente seg mot meg, (med den skikkelig dårlige ånden hans, som luktet av gammel ost, eller noe sånt kanskje), og fortalte meg at ‘det er onkelen min altså, han som redda to mennesker osv.’.

    Noe sånt.

    Men det er kanskje ikke rart at man blir stolt, når ens onkel er helt i avisa.

    Selv om man kanskje ikke burde skryte for mye av sånt, men kanskje heller holde det for seg selv.

    Han var vel nesten litt sånn ‘show off’, vil jeg nesten si, eller hva det heter.

    Han skrøyt litt av familien sin da.

    Jeg satt ikke der og skrøyt av at i slekta mi, så var det mange generaler fra Danmark osv.

    Det gjorde jeg ikke.

    For å prøve å forklare det på den måten.

    Men sånn var Willassen, at han kanskje var litt sånn, at han skulle hevde seg, og være fin, da.

    Det syntes jeg kanskje at jeg ante litt der.

    Så da Tim Jonassen, foreslo, at vi kjøpte tannbørste og tannkrem, til Willassen, på den bensinstasjonen, som Sten-Rune fra klassen min på Berger, jobba på.

    Så ble jeg med på det.

    Og da la jeg den gaven oppi ranselen til Willassen da, siden jeg satt ved siden av han.

    (Men det her var liksom Tim sitt opplegg, vil jeg si.

    Det var hans ide, men jeg ble bare med på det.

    Jeg var jo ny i den klassen, og kjente jo ingen av de fra før.

    Mens Tim var fra Hyggen og vel hadde gått på skole med Andre og Magne osv., i et eller to år tidligere, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det).

    Og da tror jeg faktisk at Willassen fikk litt bedre ånde etterhvert.

    Han var ihvertfall ikke populært blant jentene, eller noen andre, det året, og satt vel bare hjemme og så på TV.

    Men når han fikk ordna med ånden sin, så fikk han masse jenter på Park osv., og fikk selvtillit, og Magne Winnem sa han ligna på Richard Gere.

    Men det kan kanskje ha vært noe med at han fikk hjelp av lillebroren sin, som gikk i en 2. klasse på Gjerdes VGS. vel.

    Og som var hyper-kul da, ettersom jeg skjønte.

    (Og som vel Magne Winnem advarte mot, hvis jeg husker det riktig, altså lillebroren til Willassen).

    Kanskje broren hans hjalp til med å få Willassen kul og.

    Og det vitnemålet, som Willassen tok imot for meg.

    Det er det vitnemålet, som det har vært tull med, nå i det siste.

    At Fylkeskommunen i Drammen, har sendt to vitnemål, med forskjellige karakterer.

    Og jeg kan da ikke helt sikkert si hvilket vitnemål som er riktig, siden originalen var innom Willassen.

    Og Willassen ble villere og villere, (eller hva man skal si), ettersom årene gikk, etter videregående, synes jeg.

    Jeg så på biler, da jeg ble butikksjef, i 1998, og Magne Winnem anbefalte meg, å ringe Willassen, for å høre om den og den bilen var bra, for Willassen hadde hatt en sånn bil.

    Og da begynte Willassen og mobbe meg, siden jeg ikke hadde noen i familien, som hadde greie på biler.

    Men han skulle jo liksom være en gammel kamerat av meg.

    Så han skulle jo liksom ha hjulpet da, mener jeg.

    (Faren min har jo greie på biler, for eksempel, men han har jeg jo kutta ut.

    Men Willassen visste kanskje ikke at jeg bodde aleine under oppveksten, osv.

    Det er mulig).

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Prøvde å ringe Tim Jonassen. (In Norwegian)

    Jeg prøvde å ringe Tim Jonassen nå, fra Hyggen, som gikk i klassen min på Gjerde, det året jeg var blåruss.

    Hyggen, det ligger også ved Drammensfjorden, på en måte, tror jeg.

    Som Berger gjør da, der hvor jeg er fra.

    Men Hyggen ligger mye lenger inn mot Drammen der vel.

    I indre Drammensfjord, tror jeg det heter der.

    Jeg tror Hyggen er på vei fra Drammen til Hurum.

    Noe sånt.

    Og han gamle klassekameraten min, han driver å kødder med meg på Facebook da.

    Enda jeg har vært hjemme hos dem på fest en gang, i russetida.

    Og en gang så kjørte jeg han og noen andre folk hjem fra 30-årsdagen til Magne Winnem i Spikkestad.

    Enda da var jeg veldig overarbeida, husker jeg.

    Og lysa på bilen var dårlig da.

    Jeg burde nok heller ha kjøpt en ny bil, enn en brukt bil.

    For med bruktbil, så er det ofte så mye reperasjoner, så det er ikke alltid det blir billigere enn å kjøpe en ny bil.

    Så sånn er det.

    Men hverken Tim, eller dama hans, som heter noe med Skjevdal.

    Tanja Skjevdal, eller noe, tror jeg det stod på Facebook.

    Ingen av de svarer.

    Så jeg får ikke spurt Tim om den her køddinga hans på Facebook da.

    Men sånn er det.

    Man kan ikke få spurt om alt.

    Så sånn er det.