PS.
Det som skjedde, da mora mi døde.
Det var dette.
Den samme måneden, som jeg ble butikksjef, så fikk mora mi diagnosert brystkreft.
Det husker jeg at søstera mi ringte og sa.
Det var da jeg var på butikksjef-seminar, på Storefjell, med Rimi, høsten 1998.
Den samme uka som jeg begynte som butikksjef.
(Så det var kanskje en litt rar tilfeldighet?
At disse tingene skjedde samtidig, mener jeg.
Men men).
Og et år etter, så var mora mi død.
Og jeg trodde det var pga. brystkreften.
Men, en lege i Helgeroa, (som var legen til mormora mi).
Han hinta litt om, syntes jeg, da jeg var hos han, i forbindelse med at onkel Martin, ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, etter at jeg overhørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.
Dette var i 2005.
Og da hinta han Dr. Ness, i Helgeroa, om at mora mi hadde tatt selvmord, mener jeg det var.
Men, ingen i min familie har sagt noe til meg, som skulle tyde på at det var snakk om noe annet enn den brystkreften.
Mora mi fikk cellegift, på Radiumhospitalet.
Men hun mista ikke håret, men hu fikk grått hår da.
(Noe jeg syntes var litt rart, at hu ikke mista håret av cellegiften.
Men men).
Så det var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Det var onkel Martin, som fant mora mi, i Drøbak, der hu bodde.
Da hadde hu visst hatt noe slags sammenbrudd da.
Og søstera mi ringte meg, så kjørte jeg ned til Moss sykehus da.
Og besøkte mora mi, høsten 1999.
Og søstera mi og Axel satt på.
Dette var en søndag vel, mener jeg.
Og noen dager seinere, så ringte søstera mi, og sa at mora vår var død da.
Og da vi var og besøkte mora vår, så satt hu i rullestol.
Men hvorfor hu gjorde det, det veit jeg ikke.
Men Martin, han var litt som en klegg, rundt alt det her.
Han fant mora vår.
Og han skulle også bli med og ha noen ting i boet, etter mora vår.
Enda Martin ikke egentlig skulle hatt noe arv, etter mora vår.
Men jeg tenkte ikke på det boet, til mora vår, i Drøbak, som noe særlig verdt.
Så jeg så på det mest som et ork.
(For mora mi var så uhygenisk, osv., husker jeg.
Så jeg så på f.eks. tallerkner og sånn, og glass, som noe ekkelt, for hu vaska ikke opp ordentlig.
Og jeg syntes ikke at hu hadde noen særlig fine ting da).
Så det med å dele boet etter mora mi.
Det kalte søstera mi, ‘å rydde’.
Så jeg våkna aldri opp av det.
Det er første gang jeg har drevet med noe sånn dødsbo-greier.
Og jeg bare svarte helt vilkårlig, om jeg skulle ha det og det.
Men de andre har kanskje tatt det her dødsviktig.
Det her med delinga av boet etter mora mi.
Jeg hørte at onkel Martin klagde på meg, i 2005, på at jeg fikk alle bøkene, etter mora mi.
Men hva gjorde onkel Martin der i det hele tatt da?
Jo, søstera mi, hadde invitert han til å bli med, å dele boet etter mora mi.
Derfor har jeg klagd til Tingretten i Follo, for søstera mi, Pia Ribsskog, var arbeidsledig da.
Og det passet at hun fikk jobben, å dele boet etter mora mi.
Siden jeg var travel Rimi-butikksjef.
Men, søstera mi gjorde det ikke riktig, synes jeg.
Siden hu hadde med onkel Martin der.
Så han var litt som en klegg kanskje, under den prosessen.
Så det har jeg også klaget på, til Tingretten i Follo.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
