https://www.nb.no/items/e4ed9926855b2dfda50ce12118663f62?page=1&searchText=humblen
PS.
Her står det samme, med mer forståelig skrift (fra Trondhjems Folkeblad 1. juni 1912):
https://www.nb.no/items/9ce2f3e4c04b8834ffe682cab9d04c60?page=5&searchText=%22karen%20abelset%22
https://www.facebook.com/zamirasigrun.zulivani
PS.
Når det gjelder Humblen-slekten, så er det forresten også sånn, at det var en Humblen, (Adolf Humblen), som døde, under Titanic-forliset:
PS 2.
Her mer om dette:
https://www.findagrave.com/memorial/14245527/adolf-mathias_nicolai_olsen-humblen
PS 3.
Kona var visst fra Færøyene:
https://www.encyclopedia-titanica.org/titanic-victim/adolf-mathias-nicolai-olsen-humblen.html
PS 4.
Det kan ha vært, kona fra Færøyene, som kjøpte billetten.
Og da ville nok hu bruke det norrøne etternavnet Olsen, (som betyr sønn av Ole, (hans far het visst Ole Ananias)), siden at Færøyene vel er rimelig norrøne, (for å si det sånn).
Og så har kanskje foreldrene kalt han for Humblen, (som liksom er ‘tater/kommunist-etternavnet’), når de ble kontaktet, av forsikringsselskapet, (eller noe lignende), etter Adolf sin død.
(Noe sånt).
Men dette er muligens tungt, for briter og amerikanere.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så de vil muligens henge seg opp i, dette med Adolf Olsen Humblen sitt etternavn, (til dommedag).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg våkna, klokka 21 cirka, (muligens av noe bråk, fra leiligheten under), fredag kveld.
Og så satt jeg, og blogga osv., (var det vel), natt til lørdag.
Og på morgenkvisten, så tok jeg, en buss, ned til sentrum, (av Liveprool), for å gjøre, noen ærend.
Bussen gikk helt til the Pier Head, (som er elvebredden av the Mersey), og jeg skulle på et postkontor, som lå, ikke så langt unna.
Og det er mindre stress, å gå av bussen, når den er, på endeholdeplassen, (vil jeg si).
Så jeg tok bussen, helt til Mann Island, (eller the Pier Head), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Fra the Pier Head, så ser man over elva, til Birkenhead.
Og der har de, noen slags små ‘danskebåter’, (som jeg ikke kan huske, at de hadde, da jeg jobba, (for Arvato), på/ved the Pier Head, (i the Cunard-building), i 2005 og 2006), fra Stena Line.
Disse ‘danskebåtene’ går, til Belfast forresten, (mener jeg å ha lest, på nettet).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg skulle gå opp, til det nevnte postkontoret, (som ligger, i kjøpesenteret Liverpool One).
Så la jeg tilfeldigvis merke til.
At et bygg, som jeg da gikk forbi.
Var et bygg, som jeg har lest litt om, på nettet, (må det vel ha vært).
Dette bygget, var nemlig tilholdsstedet, til rederiet the White Star Line, som hadde det kjente skipet Titanic, (som de sa at ikke kunne synke, men som sank likevel, da det kræsjet, med et isfjell).
Og det kan man fortsatt se, i ‘våre dager’.
På noen slags utstillinger, som de har, i noen av vinduene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Det ble forresten til, at jeg heller gikk, en omvei, til det nevnte postkontoret.
For like ved ‘White Star Line-bygget’, så stod det, en ‘bøling’, med Liverpool-supportere/hooligans.
Og de lagde liksom, en propp, på fortauet der da, (må man vel si).
Og da jeg gikk, den nevnte omveien, så kræsja jeg nesten, med to ‘bobbier’/politifolk, som gikk i retning, av Liverpool-gjengen, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Før politifolkene innså, at det var et/flere bygg, mellom dem og Liverpool-gjengen, (sånn at de måtte gå rundt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at Titanic sank, så gikk the White Star Line konkurs.
Og Cunard overtok restene av White Star Line.
Og Cunard holdt til, i the Cunard Building, (noen titalls meter unna), hvor jeg forresten jobba, for Arvato, (i 2005 og 2006).
Og Cunard Building, (som er det ‘firkanta’ bygget, i midten på bildet nedenfor), er forresten, et mye større bygg, (enn ‘White Star Line-bygget’), vil jeg si.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Da jeg endelig kom meg, til det nevnte postkontoret.
Så var det sånn, at det kun stod, ei gammal kone, (med grått/hvitt hår), i køen.
Men hu kona, dreiv og ‘kåla’, med noen varer, som stod, midt i ‘kø-stien’, (som hadde gjerder/tau rundt).
(Hu kona stod med ryggen til, resten av køen.
Og hu lagde propp liksom, da.
For å si det sånn).
Så det var ikke klart, om hu kona, skulle til kassa, (eller ikke).
Så jeg snudde bare.
For ellers, så ville det ha blitt, en episode.
Og jeg er jo en ungkar.
Så sånne pinlige episoder, er ikke det helt store, liksom.
(For å si det sånn).
Så derfor snudde jeg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg snudde, så dukka det opp, ei yngre dame.
Som skulle i kassa.
Og hu så rart på meg, (må jeg si).
Og hu ble sendt bort, til noen nye selvbetjeningskasser.
Av ei ‘Gestapo-dame’, (eller egentlig ei post-dame), som stod ‘her og der’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så det var vel sånn, at hu eldre kona flytta seg, da hu yngre dama dukka opp.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Etter at jeg til slutt fikk kjøpt noe strøm.
(Fordi det er vanlig i England, at man som leieboer, må kjøpe strøm, på forhånd.
Ved å lade opp en slags ‘plast-nøkkel’, (med chip), her og der).
Så dro jeg, for å klippe meg, i Matthew Street.
Dette var, hos en frisør, som heter Club Cut, vel.
(Jeg pleide å klippe meg der, en del ganger, mens jeg bodde, (noen hundre meter unna), i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i merkantil-distriktet, i Liverpool sentrum).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Ei dame, (som jeg ikke hadde sett der før), klipte meg.
Og en frisør-kar, (som snakka ‘neger-slang’ liksom, med ‘sin’ kunde), slo til foten min, (må jeg si), med en slags kost, da han skulle koste, etter sin ‘hvite neger’-kunde, (eller hva man skal si), og han kosta da også hår, rundt ‘min’ frisørstol, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Frisør-dama prata mye om fotball-kampen, (mellom Liverpool og Manchester United).
(Hu sa blant annet at Manchester United-supportere/folk, var de verste folka, i verden.
Noe sånt).
Og hu fikk et hoste-anfall, fordi at hu svelga håra mine, (sa hu, til sin kollega).
Og hu åt et drops, og pusta et par ganger sånn, at jeg fikk ånden hennes, rett i trynet, liksom.
Og hu klipte også kinnskjeggene kjempehøyt.
Sånn at jeg fikk, en skallet flekk liksom, over det venstre øret.
(Nesten som han diktator-Kim, i Nord-Korea.
For å si det sånn).
Og de har også barbert av øyenbryna mine der, en gang, (for en del år sida), uten å spørre ordentlig.
(Ei frisørdame kom bare, med noen slags ‘mumle-lyder’, må jeg si).
Så jeg tror at det blir en stund, til at jeg klipper meg der igjen, (for å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
For noen dager/uker siden, så regna det.
Og da ble TV-signalet her dårlig.
Og jeg søkte på nettet.
Og fant ut, at Argos, hadde en større antenne.
(Enn den jeg hadde fra før).
Og mens jeg var, nede i sentrum.
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo kjøpe med, en sånn antenne.
Og da jeg søkte om dette, (på nettet), for noen dager siden.
Så hadde de en sånn antenne, på Argos, i St. Johns-senteret.
Men i dag, så var de utsolgt.
Så jeg måtte, for ‘ørtene’ gang, dra på Argos Birkenhead.
(Dit måtte jeg dra, for å kjøpe madrass.
Og for å kjøpe PC.
Siden at disse varene, var utsolgt, hos Argos-butikkene, i Liverpool sentrum.
Og det var også sånn, da jeg skulle kjøpe, et billig kjøleskap, mens jeg bodde, i Keith Court, (i Walton), hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Den Merseyrail-stasjonen, som jeg er mest vant til, å bruke, heter Moorfields.
Det er den stasjonen, som ligger nærmest Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Og på den stasjonen, så har jeg de siste månedene, pleid å bruke, en billett-automat, (som tar både kontanter og kort), vel.
(Så man slipper, å prate, med noen ‘klamme’ tog-folk.
For å si det sånn).
Men i dag, (lørdag), så var det ‘galehus’, på Moorfields-stasjonen, (må jeg si).
Det første jeg reagerte på.
Var at det stod, ei dame, rett opp og ned, inntil den nevnte billett-automaten.
Og det hjalp ikke, at jeg så på henne.
Hu stod der ‘åkke som’.
På demonstrativt vis, (kan man vel kanskje si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Jeg stod og venta litt, for å se, om hu ‘klamme’ dama, ville flytte seg, fra billett-automaten.
Men det skjedde ikke.
Så det ble til, at jeg prata med, ei dame, i ei ny luke der, vel.
Og jeg spurte henne, om hu solgte billetter.
Og det gjorde hu ikke, sa hu.
Jeg sa at det stod noe om ‘tickets’, over luka hennes.
Og hu sa noe ‘galehus-greier’, (må jeg si).
Og jeg spurte om automaten virka.
(For å prøve å få hu ‘sperre-dama’, til å flytte seg).
Automaten virka, men ga ikke veksel, sa dama, i ‘galehus-luka’.
Og det ble til, at jeg kjøpte en sånn billett, som automaten pleier å foreslå, (av noen tog/kiosk-folk, som man ikke ser, på bildet).
(For den automaten, viser de mest solgte billettene).
Med litt vansker.
For den billetten heter noe, som jeg pleier å glemme.
Men så pleier jeg å huske det igjen, når jeg ser den billett-typen, når automaten lister opp, de mest solgte billettene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det dama i ‘galehus-luka’ sa.
Det var at man skulle levere billettene, hos henne, når man gikk ut av stasjonen.
(Noe sånt).
Men sånn har det aldri vært før.
Enten så ‘spiser’ korsbom-en billetten, hvis den er utgått.
Ellers så tar en ‘tog-kar’ billetten, (hvis han ‘leker’ korsbom).
Ellers så kan man beholde billetten, i tilfelle at man skal bruke den, seinere på dagen, (for eksempel).
Men at ei dame, skal sitte, i en sånn ‘galehus-luke’, på utsida, av korsbomene, (som det visst kalles).
Og si noe så rart.
Under et rosa skilt, med et rart bilde, av en gravemaskin på.
Det blir galskap, (vil jeg nesten si).
Så da jeg tok toget tilbake igjen, fra the Wirral.
Så gikk jeg av toget, på Lime Street stasjon, istedet.
En stasjon, som jeg vel aldri har gått av Merseyrail-lokaltoget på før.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
På Argos Birkenhead.
Så var det sånn, at ingen av de tre selvbetjenings-automatene virka.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Jeg har brukt Nordea-kortet mitt, flere titalls ganger, etter at jeg flytta tilbake til England, i slutten av juli, (var det vel).
Og det har aldri vært noe problem, med det.
(Sånn som jeg husker det).
Men på Argos Birkenhead, så måtte kassdama, (ei med piercing), spørre ei eldre Argos-dame, om noe.
Og jeg hørte hva hu ‘olderdama’ sa.
Og det var, at siden at kortet var ‘international’, så skulle de sjekke med kunden, om han ville ha skatten/momsen tilbake etterhvert.
(Noe sånt).
Og så spurte olderdama meg, om jeg skulle ha momsen tilbake etterhvert.
Og det måtte jeg forklare, at jeg ikke skulle ha.
Men var dette bare gateteater, (lurer jeg).
Hvorfor har jeg ikke blitt spurt om dette tidligere, når jeg har brukt Nordea-kortet.
Hm.
Og ‘piercing-dama’ ville også, at jeg skulle søke, om Argos-kort.
Og hu ga meg et kort, hvor det stod, hennes navn, (eller noe lignende).
For hu ville, at jeg skulle være med, på en kundeundersøkelse.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Etter at man har betalt, på Argos.
Så skal man sette seg ned, og vente, i fire minutter, (for eksempel).
Og så kommer en lager-arbeider, med varen, og legger den, på en disk.
(Noe sånt).
Og mens jeg ventet, så ‘klikka’ en lager-arbeider, (kunne det virke som).
Han stod i døra, (til lageret/ekspedisjonen), og glante på meg, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Da jeg endelig fikk antenna.
Så ba jeg også om å få bæreposen, (som jeg hadde bestilt, (og betalt for), av hu piercing-dama, i kassa).
Og da jeg skulle legge antenne-pakken, oppi posen.
(På vei ut av butikken).
Så viste det seg, at posen, ikke gikk an, å åpne.
Åpningen på posen, var støpt igjen.
(Noe sånt).
Og mens jeg så på posen, (mens jeg stod utafor butikken).
Så kom det en Argos-gutt, bak meg.
(En som hadde hatt lunsj-pause, kanskje).
Og han begynte å forklare om posen, da.
(Han sa vel, at man måtte klippe opp posen.
Noe sånt).
Selv om jeg ikke hadde bedt han om å gjøre det.
Så dette ble, som noe slags klam trakassering, (vil jeg si).
Og ei eldre dame, (ei med hvitt hår), som var utafor Argos.
Hu begynte også, å si noe, (til meg), etter at Argos-gutten, hadde gått inn, i Argos-butikken.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Etter å ha vært, på Argos.
Så gikk jeg inn, på Pyramids-senteret.
Og så fant jeg etterhvert Burger King, og kjøpte meg, en meny.
Ei brunette, (i 40-åra kanskje), tok på pommes frites min, med hånda, da hu la pommes frites-‘konvolutten’, oppå brettet mitt.
Så det var rimelig uhygienisk, (må jeg si).
(Siden at hu vel også, tok på vekslepenger osv., innimellom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Etter at jeg kom hjem, så sov jeg, i en del timer.
Før jeg ble vekket, på grunn av høy prating, i leiligheten under, ‘som vanlig’.
(Noe sånt).
Og så gikk jeg etterhvert, til Tesco Superstore Old Swan.
Og der hadde de kjempemange bur.
Og kjempemange ansatte.
Inne i butikken.
Det var ikke sånn, at de kun hadde, bura de jobbet med, i butikken.
Neida, de har visst ikke lager der.
For butikken var full av bur.
Og butikk-folka, var ikke flinke, til å organisere seg og ‘rotet’ sitt, (vil jeg si).
Så det ble sånn, at det tok mye lenger tid, (enn vanlig), å handle.
På grunn av, dette nevnte rotet, da.
(For å si det sånn).
For jeg var der, litt etter klokka 23.
Og da er det natta, liksom.
Og å da begynne å chatte, med disse uorganiserte vare-stablerne.
For å få de, til å flytte seg vekk.
Ettersom at de nesten, som en regel, stod akkurat der, hvor den varen, som var, på handlelista mi stod.
Det ble, som noe, som ikke fristet da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
PS 28.
Da jeg endelig var ferdig, med å finne Pepsi, osv.
(Noe som tok lang tid.
Siden at en gubbe, stabla varer, (og var uorganisert), akkurat der hvor Pepsi-boksene stod).
Så gikk jeg til kassa.
Klokka var da 23.40.
(For de ropte over høytaler-anlegget, at klokka var 23.45.
Og da så jeg på mobilen min, og klokka var 23.40.
Og de ropte også, at alle kunder måtte gå, mot kassene.
Noe sånt.
Og da stod jeg allerede, i kassa.
Men makan til mas, da).
Og like før de ropte, at klokka var 23.45.
Så stod jeg, og telte bæreposer.
Og bæreposer har de kun, like etter inngangen, til avdelingen for selvbetjeningskasser.
(De pleide å ha, en bærepose-hylle, i denne butikken, for noen uker siden.
Men sist jeg var der, så hadde byttet ut de ‘ny-vanlige’ posene sine, med noen kjempedyre bæreposer for barn som har bursdag, eller noe lignende).
Og da jeg gikk inn der, (til avdelingen for selvbetjeningskasser), så så jeg kun ei Tesco-dame.
Men ei Tesco-dame #2, dukka opp, fra bak en kunde, (eller noe lignende).
Og begynte å skyve, på handlevogna mi, (mens jeg fant meg bæreposer).
Og det syntes jeg, at var ubehagelig.
Hva var det som hasta sånn.
Kunne hu ikke ha venta, (de få sekundene), til jeg var ferdig, liksom.
(Istedet for å lage, en episode).
For jeg var jo på vei mot en selvbetjeningskasse for handlevogner.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Jeg begynte så, å scanne varer.
Og selvbetjeningskassa fikk ‘mensen’, liksom.
Av seks-pakningen med Pepsi-bokser.
(Kunne det virke som).
Disse kassene sliter litt, (noen ganger), med bæreposer, og andre ting, som veier lite, (er mitt inntrykk).
(Derfor scanner jeg bæreposene til slutt).
Men Pepsi-boksene veier jo, cirka to kilo.
Så at selvbetjeningskassa skulle få ‘mensen’, av de boksene, da.
Da mistenkte jeg nesten, at hu som skøyv på handlevogna mi, skulle forbi meg, (og bort til en PC), for å trykke, på en slags ‘mensen-knapp’, (eller lignende).
Og at det var det som skjedde.
(Noe sånt).
Og Tesco-damene lot som at de ikke forstod, at noe var galt.
Så jeg måtte liksom begynne, å se/rope, på de, da.
(Noe jeg).
Og så klagde jeg på, at noe var galt, med maskinen.
Og Tesco-dama sa liksom bare ‘sånn’.
(Etter å ha scannet, en ‘fikse-strekkode’).
Men hu gjorde ikke som Sainsbury’s har forklart meg.
At hu skulle: ‘Explain the interaction’.
Altså forklare hva som foregikk.
Men likevel, så forventet hu visst, at jeg skulle både takke og hylle henne, liksom.
(Kunne det virke som).
Så dette var, som noe bakvendt-land, (eller noe lignende), vil jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Enda mer om dette:
![IMG_20171015_171155[1]](https://i0.wp.com/farm5.staticflickr.com/4452/37043454913_15c9900e64_b.jpg?resize=1024%2C614&ssl=1)
PS 32.
Det er også sånn, at sist jeg bodde, i England.
(Fra 2005 til 2014).
Så hadde jeg som regel dårlig råd.
Og jeg pleide å kjøpe for eksempel Tesco sin shower-gel, til cirka 30 pence, (altså cirka tre kroner).
Men den varen klarer jeg ikke å finne lenger, på Tesco.
Så den har de visst slutta med.
(Hvis ikke de gjemmer den dusjsåpa veldig bra, da.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her kan man se, den billetten jeg kjøpte, for å komme meg, til og fra Argos Birkenhead:
![IMG_20171015_172113[1]](https://i0.wp.com/farm5.staticflickr.com/4496/37714073011_994729875e_b.jpg?resize=1024%2C614&ssl=1)
Grunnen til at jeg kaller det her kapittelet for Titanic, det er fordi at jeg husker at jeg var og så den filmen, på Klingenberg, (like etter at den hadde hatt premiere vel), med ei dame, som jeg hadde møtt, på Valentinos.
En gang som jeg hadde vært der, sammen med Pia og Axel.
Og for å finne ut når dette var, så må jeg søke litt på nettet.
Det var ihvertfall mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så på Wikipedia nå, at Titanic, den ble utgitt i 1997.
Og jeg tror at da jeg var og så den filmen, på kino, med hu ‘bygde-dama’, fra Titanic, det må vel ha vært ganske tidlig i 1997.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Axel og jeg, vi hadde vel vært hjemme hos Pia, i Tromsøgata.
Kanskje i nyttårshelgen 1997, eller noe sånt?
Like etter det slektstreffet, hos onkel Runar, i Son?
Noe sånt.
På Valentinos, så traff vi Marianne Hansen, fra Rimi Nylænde.
(Jeg jobba jo på den her tida på Rimi Bjørndal.
Så jeg så jo ikke hu så ofte, på den her tida).
Men hu begynte nesten å sikle, da jeg introduserte henne for Axel da, (husker jeg).
(For vi måtte dra på Valentinos, siden Axel var en attpåklatt, da.
Så han kom nok ikke inn på steder med 20-års grense).
Og Pia likte vel ikke det, da.
At hu Marianne Hansen liksom sikla på Axel, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte ei ganske høy dame der.
Som pleide å gå med trange, hvite klær, vel.
Og som var fra Trøgstad eller et annet sted i bygdene utafor Oslo, husker jeg.
Og Pia sa ting til meg, som at, ‘jeg tror hun vil at du skal prate til henne’, osv.
Så det ble litt rart, husker jeg.
At Pia gikk så nærme.
For jeg hadde jo pult hu So What-dama en hel natt, ikke så utrolig lenge før det her, liksom.
Så jeg var jo ikke så desperat, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Axel, Pia og meg, gikk fra Valentinos der.
Hvis ikke det her var en tidligere gang, som vi var på Valentinos.
For vi var en gang på Valentinos, mens jeg fremdeles bodde på Ungbo vel.
Men Pia bodde i Tromsøgata, vel.
Noe sånt.
Og da, så satt Axel og jeg, ikke så langt unna dansegulvet, på Valentinos der.
Og da, så skulle jeg bare snakke til ei ung dame, som satt der.
Og da begynte Axel å bli aggressiv, husker jeg.
Og sa til meg det, at ‘det her er mitt territorium, Erik’.
(Noe sånt).
Og hu unge dama, hu begynte jo å skræve skikkelig, under bordet der.
For å liksom roe ned både Axel og meg samtidig, da.
(Noe sånt).
For hu liksom gnidde et bein mot Axel og et bein mot meg, da.
Men hva Axel mente med at ‘det her er mitt territorium’, det veit jeg ikke.
Mente Axel at Valentinos var hans territorium?
Mente Axel at Oslo var hans territorium?
Mente Axel at hu dama var hans territorium?
Mente Axel at jeg var der, bare for hans skyld?
Mente Axel at jeg liksom bare skulle bli dratt med av han og Pia, på Valentinos, for at Axel skulle komme inn, (eller noe), og så bare sitte der og se dum ut?
Nei, det her ble rimelig rart, husker jeg.
Så hva Axel mente, det veit jeg ikke.
Men han gikk jo på spesialskole, i mange år, så jeg syntes nok at det var vanskelig å vite, hvordan jeg skulle ta det her, da.
Så jeg har ikke tatt det opp det her med Axel seinere, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ihvertfall sånn, at en av de første gangene, som Axel, Pia og jeg, gikk fra Valentinos, (husker jeg).
(Som muligens kan ha vært en gang, som jeg lurer på om jeg gjenkjente fotballspilleren Erik Mykland der.
Det er mulig).
Så var jeg ganske full, husker jeg.
Og av en eller annen grunn, så begynte jeg å bable om den gangen, som jeg hadde hatt sex med hu Kari fra NHI, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), da.
(Til Pia og Axel, da).
Bare for å ha noe artig å fortelle om, vel.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke at Pia og Axel sa så mye da, etter at jeg hadde fortalt den her historien vel, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk vel telefonnummeret, til hu her bygde-dama vel, og ringte henne, og hu ville bli med å se Titanic da, (husker jeg).
Og det var samme dag, som jeg hadde tannlegetime, hos onkel Runar, i Son, (husker jeg).
Og det må ha vært etter at jeg skrota HiAce-en.
For jeg husker at jeg tok toget inn til Ås, da.
(Og dette må vel ha vært en tannlegetime, som onkel Runar og jeg hadde avtalt, på det slektstreffet, i romjula 1996, i Son vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo nettopp tatt lappen.
Og jeg måtte skrote HiAce-en fordi at jeg ikke hadde hatt råd til å beholde den.
Likevel så begynner onkel Runar å spørre meg om jeg sparer, osv.
Og jeg var stressa, for jeg skulle rekke den date-en, med hu bygde-dama, da.
Så jeg lurte på om jeg skulle ta drosje, tilbake til Oslo, for å ikke komme for seint, da.
Men det ble til at jeg tok toget, da.
Og mens jeg satt i tannlegestolen, hos onkel Runar der.
Så hørte jeg det, at Susanne, (mener jeg at det må ha vært), dukka opp, på kontoret til onkel Runar der.
Men onkel Runar sa ikke til meg, at Susanne var der, da.
(Susanne ble vel konfirmert, i 1993, (mens jeg var i militæret), hvis jeg har skjønt det riktig.
Så hu var vel atten år, (eller noe sånt), på den her tida.
Så hu burde vel klare å si hei, skulle man vel tro).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på toget tilbake til Oslo.
Så lurer jeg på om jeg så Susanne der og.
Og at hu satt ikke så langt unna der jeg satt.
Men jeg er ikke helt sikkert.
Hu sa ikke hei, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg møtte hu bygde-dama, ved Oslo S, (eller noe sånt).
(For hu hadde bil, og parkerte like ved Plata der da, husker jeg).
Så dro jeg henne med, på den kafeen, i Lille Grensen.
Der hvor Axel hadde dratt meg med, for å møte hu Heidi fra Nesodden, et halvt år tidligere, (eller noe sånt vel).
(Cafe Leonel, heter vel det stedet).
Men hu bygde-dama, hu likte seg ikke på Cafe Leonel da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så vi dro derfra, og til Klingenberg, da.
(Og satt heller og venta der litt.
Mens jeg prøvde å prate litt med henne, vel.
Men praten fløyt vel ikke så lett, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde sett Titanic, så fulgte jeg hu bygde-dama, gjennom Karl Johan, og ned til Plata, hvor hu hadde parkert bilen sin, da.
Hu spurte meg om hu skulle kjøre meg hjem, (til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
Men det ble litt flaut, syntes jeg.
Jeg hadde jo nettopp hatt bil selv og.
Så det hadde blitt litt trist, syntes jeg, da.
Da var det bedre å gå hjem, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så avtalte jeg det, å møte hu bygde-dama, på Valentinos, på en torsdagskveld, (eller noe sånt), var det vel.
Jeg dro dit rett etter jobben, (mener jeg å huske).
Og hu møtte opp der, sammen med en venninne, husker jeg.
Og de to, de bare marsjerte forbi meg, og inn på doen der da, husker jeg.
(Som om de var med i noe slags nazi-hird, eller noe sånt).
Og det syntes jeg at ble så rart, husker jeg.
Så jeg bare slang meg ned, på en ledig barkrakk, på Valentinos der, husker jeg.
(Ved siden av noen folk jeg ikke kjente der, da.
Blant annet ei ung dame, mener jeg sånn vagt å huske).
Og kjøpte meg en halvliter der, da.
Og lot som at jeg ikke kjente de her rare damene, da.
Og når de her Hitler-damene, kom ut fra doen igjen.
Så bare satt jeg langs bardisken der, og så på dem, da.
Mens de gikk ut fra Valentinos, da.
For dem oppførte seg så rart, de her damene, så jeg ble flau liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en lørdag, etter det her.
Så skulle jeg vel møte hu bygde-dama, på Valentinos igjen, tror jeg.
Og da ble Axel med, da.
Og det varte og rakk, og hu bygde-dama dukka ikke opp, da.
Men noen sa til meg det, at hu satt inne på Stedet der, (var det vel).
På den andre sida av gata, fra Valentinos der, da.
Og da, så gikk jeg bort, til der hu satt, da.
Og hu satt der i en gruppe, på to kraftige karer og to damer, (ved et bord), da.
(Noe sånt).
Og jeg bare prata til henne, (etter å ha stått og sett på dem en stund), for jeg hadde jo en avtale med henne.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så hvorfor hu satt sammen med to kraftige karer på Stedet.
Når hu egentlig skulle møte meg, på Valentinos.
Det veit jeg ikke.
Men hu gikk seinere og prata med Axel, inne på Valentinos, mener jeg å huske.
Og sa noe om meg, vel.
Men hva hu sa, det fikk jeg ikke helt med meg.
Men etter det her, så så jeg vel aldri noe mer, til hu her bygde-dama, vel.
Og det var nok like greit.
For hu skjønte jeg ikke noe av, for å si det sånn.
Hu syntes jeg at det var rimelig vanskelig å prate med, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det kan ha vært på vei hjem fra den her byturen.
Mens Axel og jeg, gikk bort Torggata der.
At vi møtte Marianne Hansen og ei venninne av henne.
(Ikke så langt fra Glassmagasinet der, vel).
Og da prøvde Marianne Hansen seg på Axel da, (som hu hadde sikla på, inne på Valentinos, noen uker tidligere da), husker jeg.
Og da sa Axel det, at ‘jeg har dame jeg’.
(Nemlig Barbie-Heidi da, som han var sammen med, på den her tida).
Og da svarte Marianne Hansen det, (husker jeg).
At, ‘suger a da, jeg svæljer og jeg’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så ville vel Axel gå gjennom Grubbegata der, på vei hjem vel.
(Jeg likte vel ikke å gå den veien.
For da måtte jeg gå forbi Lassen frisør.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg likte ikke det navnet.
Etter Brighton-turen, i 1985, da jeg måtte dele rom med en Lassen, fra Østfold.
Etter å ha først delt rom med Fredrik Axelsson, fra Gøteborg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Grubbegata, så var det mørkt.
Og det pågikk også noe slags veiarbeid, vel.
Så jeg falt plutselig, og slo det venstre kneet mitt, som jeg nettopp hadde operert da.
Så jeg fikk liksom et ekstra sår, oppå operasjonsarret, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Axel og jeg tråkla oss gjennom regjeringskvartalet der.
Så nevnte jeg for Axel at noen sånne tjukke stolper, (var det vel).
Som stod rundt regjeringsbygningene der.
Det var det samme som Blitz hadde laget.
(Og som det hadde stått om i avisene, noen år tidligere vel).
For å beskytte seg mot bilbomber, osv.
(Da Blitz murte fast noen sånne tønner, utafor Blitz-bygningen, noen år før det her, da).
Så de hadde egentlig beskyttelse mot bilbomber, i regjeringskvartalet, allerede i 1997, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og mens jeg prata om det her, til Axel.
Så var det to edru folk, i femtiåra, (eller noe), som stod i den mørke gata der.
Og liksom fulgte med på hva vi prata om, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
Som Axel og jeg var på Valentinos, (husker jeg).
At Axel dreiv og sa ganske høyt, til noen folk der.
At han var den med utseendet, og jeg var den med hjernen.
(Noe sånt).
Men da kunne Axel like gjerne ha spytta på meg, husker jeg, at jeg syntes.
For da sa han jo at jeg var stygg, liksom.
(Og jeg mener også at jeg overhørte det, at det var ei dame, inne på Valentinos da.
Som sa noe sånt, som at ‘jeg syntes at han andre så bra ut også jeg’, (eller noe).
Noe sånt).
Men Axel, han var jo fortsatt en tenåring da, (på den her tida).
Så det var ikke sånn at jeg tok opp det her med han, seinere, når vi begge var edru, liksom.
(For jeg hadde vel mye å gjøre også, på den her tida, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den her tida.
Så sa Axel også til meg, noe sånt, som at han syntes det, at jeg var flink.
Siden jeg hadde klart å lære han noe matte, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans, på Furuset.
(Altså studieåret 1990/91.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så Axel mente det da, at hvis han ble suksessfull, og fikk seg et stort firma, og sånn.
Så skulle jeg få lov å jobbe med regnskap og sånn, for han, da.
Så jeg som var den dyktige NHI-studenten, (som hadde funnet opp et, mer eller mindre, genialt kryssord-program, osv.).
Og som var så flink på skolen at jeg var kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det året jeg var russ, i Drammen.
Og som var heimevernsmann og butikkleder i Rimi.
(Og op på #quiz-show).
Jeg skulle liksom bli ‘undersotten’ til spesialskoleeleven, da.
(Og ikke omvendt).
Nei, da er noe galt, mener jeg.
(For da blir det jo Bakvendt-land og Molbo-land).
Men hva det var, som Axel tenkte på da, det veit jeg ikke.
Men det er nok ikke så lett, med spesialskoleelever, da.
Det var kanskje dumt, av Pia, å begynne å ta med Axel ut på byen.
Noe hu gjorde så tidlig som i 1992, da vi var i middagsselskap, hos en venn av tante Ellen, på Grunerløkka.
Helgen før jeg var statist, i filmen Secondløitnanten, da jeg var i Geværkompaniet, høsten 1992.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
For Axel, han var jo født i 1978.
Så han var jo bare 13-14 år, da Pia begynte å ta han med ut på byen.
Så det var vel kanskje ikke så smart da, med tanke på at Axel gikk på spesialskole, de 7-8 siste årene vel, av barne og ungdomsskolen, (på Majorstua der), da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove, han kjente også ei bygde-dame, husker jeg.
En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos han.
(I Oslo-leiligheten til onkel Runar, da).
Så hang det ei pen dame, i stua hans, (av en eller annen grunn).
Ei som prata veldig pent, (og sånn), da.
Det her var kanskje ei venninne av Heidi, (eller noe sånt).
(Hva vet jeg).
Og etter at hu bygde-dama gikk inn på rommet til Heidi da, (eller noe sånt).
Så spurte Ove meg, ‘prøv å gjett hvor hu dama er fra’.
Og da svarte jeg det, at jeg ikke hadde peiling, da.
Eller om jeg svarte Oslo Vest, (eller noe sånt).
‘Indre Østfold’, svarte Ove da, (husker jeg).
Og det ble jo litt komisk da, (husker jeg).
Siden hu dama prata så pent og sånn, da.
Nesten som om hu var dattera til Kåre Willoch, (eller noe sånt), da.
(For å overdrive litt, men likevel).
Men hva hu fine Østfold-dama gjorde der.
Det veit jeg ikke.
For jeg var nok litt knytt, under det her besøket, da.
For det var sånn, at jeg bare hadde med Ove å gjøre, en håndfull ganger, på 90-tallet, da.
Så jeg visste liksom aldri hva jeg kunne forvente, da.
De få gangene, som jeg traff Ove, (på 90-tallet), da.
For på den tida, som jeg møtte Ove mest, borte hos Ågot, (på 80-tallet).
Så var Ove en nærsynt gutt, som pleide å sitte med trynet sitt, oppi noen Donald-blader, da.
Mens ut på 90-tallet, så var jo Ove en ung mann, som bodde i hovedstaden, da.
(I sin rike far sin leilighet der).
Og som hadde bodd et år i USA, (og sånt), da.
(Og muligens et år i Australia, og).
Og som kjente mange folk i Son osv., et sted som ikke lå så langt unna Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som Ove ville møte meg.
(Noe som skjedde cirka en gang i året vel, på slutten av 90-tallet).
Så ville Ove på Underwater Pub da, husker jeg.
(En pub som ligger i det samme nabolaget, som jeg bodde i, i Rimi-bygget, da).
Og mens vi satt i kjelleren der.
Så ble jeg veldig knytt igjen, husker jeg.
For Ove møtte to kamerater der, som satt seg ved det samme bordet, som oss, da.
Og så begynte Ove å fortelle de verste ‘røverne’ da, (som han kalte det).
Ove fortalte om masse ungjenter, som han hadde pult da, ute i Follo, da.
En gang hadde han pult ei jente på rommet hennes.
Og mens han fortsatt hadde ståpikk.
Så hadde han gått naken inn på kjøkkenet og møtt faren hennes der, da.
Og så hadde Ove gått tilbake på rommet til dattera igjen og fortsatt å ta henne bakfra, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ove fortalte også at han en gang hadde tatt ei sånn ungjente bakfra, på rommet hennes, da.
Og så hadde han sagt sånn ‘no hands’, osv.
Og tulla med henda sine, i lufta, bak hue, på hu kåte Follo-jenta, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn fortsatte Ove, da.
I en halvtime eller time, da.
(Noe sånt).
Men jeg selv, jeg gadd ikke å fortelle noen sånne sex-historier, da.
For jeg ville ikke at de skulle bli spredd, i hele min fars slekt liksom, da.
For jeg prøvde jo liksom å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten på 80-tallet, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var nok på den tida, som jeg jobba, som den eneste assistenten, på Rimi Bjørndal, tror jeg.
(Altså under andre halvdel av 1997, da).
For jeg husker at Ove sin ene kamerat.
(Som også satt ganske stille der vel.
Ihvertfall iforhold til Ove).
Han begynte å ‘bable’ om det, at han trengte å få seg en jobb, i Oslo, da.
(Ved siden av noe studier, eller noe sånt, vel).
Og da, så nevnte jeg det, da.
At jeg var nestsjef, på Rimi Bjørndal, og at vi trengte folk der, da.
Så jeg fikk navnet og telefonnummeret, til han ‘Ove-kameraten’, da.
Og snakka så med butikksjef Kristian Kvehaugen, om han Ove-kameraten, på jobben, på Rimi Bjørndal, da.
Og Kristian Kvehaugen, han skulle ringe han Ove-kameraten og prate med han om jobb, da.
Men så ble det til, at han Ove-kameraten ikke skulle jobbe på Rimi Bjørndal likevel, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da følte jeg meg litt dum, husker jeg.
Siden Oves kamerat, ikke ville ha en jobb likevel, da.
Så jeg mista nesten litt ansikt, i Rimi da, (kan man vel kanskje si), på grunn av Ove sin kamerat, som skifta mening hele tida, da.
(Angående om han ville jobbe på Rimi Bjørndal, eller ikke, da.
Så det med han kameraten til Ove, det var ikke så utrolig artig da, husker jeg.
Så han var liksom ikke som en seriøs person da, (kan det vel kanskje virke som).
Ove og kameratene hans, de var kanskje mer som noen ‘tøyse-gutter’, som bare skulle ha det morsomt, da.
Og som sikkert hadde rike foreldre og sånn, da.
Og som levde livets glade dager, da.
Og som vanlige folk, (som Rimi-ledere, som meg), nok ikke kunne stole så mye på, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at en gang, som Ove, var på besøk, hos meg, i Rimi-leligheten min.
Så fortalte han om en episode, fra da han var student, et år, i Australia, (må det vel ha vært).
Ove fortalte at han og ei asiatisk dame, hadde vært aleine hjemme, i campus-bofelleskapet, en kveld, da.
Og så hadde Ove begynt å pule, med hu asiatiske dama, (som var fra filipinene, eller noe, vel), på rommet hennes, (eller noe), da.
Og da, når de andre kom hjem.
Så hadde Ove begynt å strippe og sånn, for at de andre der ikke skulle skjønne, at hu filipinske dama, satt naken, inne på rommet hans, (eller noe sånt), da.
Og Ove, han hadde da begynt å drikke og feste, sammen med de andre i student-bofelleskapet der, da.
Og helt på slutten av kvelden, etter mange timer.
Så hadde Ove gått inn på rommet sitt igjen, da.
Og da hadde hu filipinske dama sitti der enda, da.
Like naken da, (var det vel), inne på rommet til Ove, da.
Og vært redd for at de her bofelleskap-vennene deres, skulle oppdage det, at Ove og henne hadde hatt sex, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte også det en gang, (da han var på besøk, i Rimi-leiligheten min), husker jeg.
At han var i sin mest seksuelt aktive alder, men at han ikke hadde dame.
Og at han opplevde dette som strevsomt, da.
(Men jeg sa ikke noe, da.
For jeg syntes at det ble litt ekkelt, å prate for mye, med min yngre fetter, om sex og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (eller om det var under det samme besøket).
(For jeg bodde i Rimi-leligheten der, fra januar 1996 til september 2004.
Så jeg bodde der i over åtte år, da.
Så selv om Ove ikke var på besøk hos meg, mer enn en gang i året, kanskje.
Så ble det en del besøk tilsammen likevel, da).
Så sa Ove det, at han kjente mange single damer, som vanka, på So What, da.
(Hvor han selv også vanka da, fortalte han.
Selv om jeg bare traff han der, en gang vel.
Ut på 2000-tallet en gang, må det vel ha vært.
Selv om So What vel var det nærmeste jeg hadde et stamsted, i Oslo, da.
Ved siden av Studenten kanskje, hvor jeg pleide å gå ut, hvis jeg skulle feste sammen med Axel, da).
Så Ove, han kunne introdusere meg, for noen av hans single dame-bekjentskaper, på So What da, sa han.
Men jeg var litt skeptisk til det her da, (husker jeg).
For jeg ville liksom ikke være avhengig av min yngre fetter, for å få tak i damer da, (for å si det sånn).
For det ville vært litt ydmykende da, syntes jeg.
(Og jeg ville liksom ikke at Ove skulle få noe slags ‘grep’ på meg, da.
Gjennom noen damer han kjente, da).
Og jeg prøvde jo egentlig å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten, på 80-tallet, også.
Så jeg takket nei til det tilbudet fra Ove, om å bli kjent med masse single Follo-damer, (må det vel ha vært), som vanka, på So What, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg visste fra før, at jeg er 1/4 dansk.
Men nå fant jeg ut, at jeg også er 1/16 svensk, ser det ut til.
Men jeg får si jeg er norsk da.
For jeg er jo da 3/4 – 1/16 norsk.
Dvs. 12/16 – 1/16 norsk.
Dvs. at jeg er 11/16 norsk.
Og det er ganske mye.
Så da får jeg vel bare si at jeg er norsk.
Om man er 1/16 svensk, så er det vel ingen som bryr seg om det, i Norge?
Så da kan jeg vel bare si det, at jeg er norsk og kvart dansk.
Og at en tippoldefar er svensk, hvis jeg har lyst til å forklare veldig mye.
Pluss at faren min babla noe om, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet, om noe slekt fra Finnskogen.
Men det vet jeg ikke helt nøyaktig hvordan var.
Men det skulle ikke forrundre meg, om det var noe med hu Bergit Tovsdotter Mogan, mora til farmora mi Ågot, eventuelt.
Det er mulig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg får ta for meg morfaren min sin familie da, Johannes Ribsskog.
Jeg må si det da, at Ribsskog-familien, som jeg er i, etter faren til Johannes.
De er vel noen slags flyktninger, vil jeg nesten si, fra Trøndelag.
Som først flytta til Romerike, og så til Vestfold.
Så min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog.
De bor nå i Larvik.
Men de har ingen tilknytning til Larvik.
Annet enn at meg og søstra mi bodde i Larvik, med mora vår.
Fra 1973.
Så flytta bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, til Larviksdistriktet, (Nevlunghavn), rundt 1975 vel.
Så flytta onkel Martin til Larvik, rundt år 2000 vel.
Så flytta tante Ellen til Larvik, eller Stavern, rundt år 2006 vel.
Men i 1972, så hadde det aldri bodd noen Ribsskog-folk i Larvik, vil jeg si.
Så jeg og søstra mi, og mora vår, som er død.
Vi er de første Ribsskog-folka, som bodde i Larvik.
Så hva onkelen min og tanta mi gjør i Larvik nå, det skjønner ikke jeg så bra, egentlig.
Men det skjønner dem kanskje selv.
Det er mulig.
Og min mormor, hun var vel kanskje som en slags flyktning, fra Danmark.
Hun flytta ihvertfall ikke tilbake igjen til Danmark, da morfaren min døde.
Nei, da bodde hun heller i mange år, i ca. 25 år vel, alene i Norge, i Larviksdistriktet da.
Så sånn var det.
Og familien til farmora mi Ågot, de må vel best beskrives som noen gærne døler?
Fra Numedal, som for i skytteltrafikk, fram og tilbake, til og fra USA, og lot døtrene sine bli fosterbarn osv.
Men jeg har jo selv sett, hvordan denne USA-tendensen har hengt igjen, hos min far, Arne Mogan Olsen, som har vært lidenskapelig USA-patriot, omtrent hele livet, vil jeg si.
Så den delen av familien, de var nok minst like mye amerikanske, som norske, vil jeg si.
Hvis man så på huset til farmora mi og farfaren min, på Sand, så var det som å være i en amerikansk 50-talls film noen ganger.
Alt var perfekt rydda og det var alltid helt reint osv.
Og dem hadde mange biler og sånn, faren min og onklene mine, og dreiv alltid med masse artige ting da, og drakk cola og hørte på Elvis osv.
Så sånn var det.
Så de var nok som amerikanere, vil jeg si.
Det er mulig at han Tov Toeiet, ble registrert som amerikansk statsborger.
(For han hadde visst en farm i USA, i en del år.
Kanskje det var derfor han ble kalt Toeiet, siden han eide i to land?
Hvem vet.
Kanskje noe sånt).
Og det er mulig at hu Bergit Tovsdatter Mogan, ble født i USA, eller ble registrert som amerikansk statsborger.
Så det er mulig at vår familie har lov å bo i USA kanskje, pga. dette(?)
Det må jeg eventuelt sjekke opp nøyere.
Det regelverket har jeg ihvertfall ikke i hue.
Og jeg aner ikke om disse ble registrert som amerikanske statsborgere, eller ikke.
Så sånn var det.
Men den siste slekta, til farfaren min, Øivind Olsen, den ser vel ut til å være den mest normale, vil jeg si.
Dem var vel for det meste fra Holmsbu og Hurum da.
Og ihvertfall en bror av farfaren min, bor der enda, på Bergstø, som er like ovenfor Arnestø, som lå nede ved fjorden da, like ved det fjellet, som Bergstø ligger på da.
Så sånn var det.
Men det er jo ens farfars linje, som er ens hovedlinjen liksom, vil jeg si.
Så da er den viktigst, vil jeg si.
Så det er bra at dem kanskje virker mest normale da.
Med untak av faren min og onklene mine.
Dem ble vel kanskje mer påvirka av slekta til farmora mi.
De ‘gærne’ USA-dølene, fra Rollag i Numedal.
Hvem vet.
Det kan man lure på ihvertfall, mener jeg.
Men jeg vil ikke ha stolt på dem.
Dem prater alltid så høyt, sa kusina mi Susanne en gang, da vi var på Bergstø i Holmsbu, rundt år 2001 vel, i en begravelse for en grandonkel av meg der da, en av brødrene til Øivind, farfaren min.
Så hvis dem alltid prater høyt, hva kan det komme av da.
Det veit jeg ikke.
Hun prata nok litt kryptisk da, hu Susanne.
Det vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Men en liten ‘advarings’ mot faren min, (som lot meg bo alene, fra jeg var ni år), og brødrene hans, Runar og Håkon.
Dem er nok litt som noen gærne cowboyer osv., vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Og onkel Martin, han er som en slavedriver, det lærte jeg i 2005.
Onkel Martin har jeg ikke hatt så mye med å gjøre, i livet mitt, for han har for det meste bodd i f.eks. Ås, som er et stykke unna Vestfold.
Og han var en attpåklatt, så han var en ungdom, da jeg og søstra mi vokste opp, så han hadde ikke egne unger da, så det var ikke sånn at mora mi og onkel Martin, var på like fot, og vi ble kjent med han sånn.
Nei, Martin var nesten som sønnen til mora vår.
Han fikk sjokolademelk osv., husker jeg, i 1973, på Østre Halsen, av mora vår.
For da var vel Martin vel bare i midten eller begynnelsen av tenårene vel.
Så sånn var det.
Og tante Ellen, hun har bodd i Sveits, helt fram til 2006, så hun kjenner jeg heller ikke så godt.
Men jeg vil også advare mot de, men de kjenner jeg ikke så godt, egentlig.
Men de virker kanskje litt skumle, når man tenker nærmere etter.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Christell (Humblen), har forresten også noe sånn USA-slekt.
Jeg mener jeg leste på nettet, at hu hadde slektninger som var med Titanic, men som ikke døde.
Så kanskje ‘Haldis-huset’ i Havnehagen, var et USA-hus?
Også bodde jeg i Norge-huset, i Leirfaret?
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
PS 4.
Nei, han reiste visst på 3. klasse, og døde han Humblen, som reiste med Titanic:
http://www.titanic-titanic.com/adolf_mathias_nicolai_olsen_humblen.shtml
PS 5.
Men her er det ihvertfall noen Humblen-folk, som er fans av USA:
A Chinese man and his Jewish friend were walking along one day when the Jewish man whirled and slugged the Chinese man and knocked him down.
“What was that for?” the Chinese man asked.
“That was for Pearl Harbor!” the Jewish man said.
“Pearl Harbor? That was the Japanese. I’m Chinese.”
“Chinese, Japanese, you are all the same!”
“Oh!”
They continued walking and after a while the Chinese man whirled and knocked the Jewish man to the ground.
“What was that for?” the Jewish man asked.
“That was for the Titanic!”
“The Titanic? That was an iceberg.”
“Iceberg, Goldberg, you are all the same.”
