johncons

Stikkord: Tjølling

  • Mange i slekta har blitt unnfanget i vinterferien (kan det virke som)

    PS.

    Man må vel nesten lure på.

    Om min yngre halvbror Axel sin far.

    Var min morfar Johannes.

    For jeg mener å huske, at han (og min danskfødte mormor Ingeborg) dro med min mor, min lillesøster Pia og meg.

    På en hyttetur til Telemark.

    (På en hytte, som han lånte av noen bekjente).

    I vinterferien 1978.

    Selv om dette kan ha vært i påskeferien og.

    (For å si det sånn).

    Selv om den hytta var så kald (den dagen/kvelden vi dukka opp der) at min mor fikk meg til å ta på meg tre (eller om det var fire) gensere, utapå hverandre (husker jeg).

    (Mens min morfar dreiv og fyrte opp i peisen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn.

    At det var min morfar (Johannes Ribsskog) som henta min mor (og Axel) på sykehuset (i Sandefjord) etter at hu hadde født Axel.

    Pia og jeg var med i bilen.

    (For vi bodde hos min mors foreldre (i Nevlunghavn) et par dager.

    I forbindelse med den nevnte fødselen).

    Og Johannes løy om at vi skulle til sykehuset i Tønsberg.

    (Husker jeg).

    Og det var sånn (ettersom jeg forstod det) at Arne Thomassen kjørte min mor til sykehuset.

    Og så dro han til Oslo (eller noe) for å jobbe.

    (Noe sånt).

    Og da var det sånn, at Arne Thomassen, ba meg om å legge meg i dobbeltsenga nede (i Jegersborggate 16) rett før de kjørte til sykehuset (tidlig om morningen, enten 9. eller 10. november).

    Og så sa han, at nå var det jeg som var mannen i huset.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn.

    At mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) var det vel.

    Så kontaktet en SP-politiker (fra Larvik/Halsen) meg.

    (På Facebook).

    Og det var en ved navn Arne Limkjær.

    Og hvorfor kontaktet han meg.

    Ingen røyk uten ild.

    (Som de sier).

    For han skrev bare noe generelt pisspreik.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og seinere fant jeg ut.

    At hans sønn Christoffer, lå i nabo-senga (må det vel ha vært) til Axel, på fødestuen.

    (I Sandefjord.

    I november 1978).

    Så jeg har lurt på, om noen (for eksempel min mor eller Arne Thomassen) kan ha bytta på de.

    (For min morfar gikk ikke inn på sykehuset.

    Sånn som jeg husker det.

    Vi møtte min mor i døra/trappa/vestibylen der.

    For å si det sånn.

    Det var vel sånn, at min morfar gikk opp trappa (til sykehuset) og åpna døra.

    Og så stod/gikk jeg i trappa (et stykke bak min morfar).

    Og Pia stod vel ved bilen.

    Og så kom min mor ut døra (med Axel) da.

    For å si det sånn.

    Dette gikk ganske raskt (at min mor satt seg inn i bilen).

    Sånn som jeg husker det).

    Det lå visst også en tredje gutt, på fødesalen, samtidig med Axel og Christoffer Limkjær.

    Og jeg har tulla rundt dette, og kalt disse, for: ‘De tre tvillingene’, på bloggen.

    (Husker jeg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    (På Sandefjord sykehus.

    I november 1978).

    At min mor kjente igjen lyden, av sin fars (lyseblå) Mazda.

    (Eller at hu stod i et vindu.

    Og fulgte med).

    Og så har hu derfor gått ut av sykehuset (mens hu bar på Axel).

    Og så møtte hu min morfar i døra cirka.

    Mens jeg kom gående (eller stod) et par meter bak min morfar (og jeg gikk også litt lenger bort (til høyre) i den breie trappa, sånn som jeg husker det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer fra november 1978 (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 6.

    Forresten, så var det sånn.

    (Sjekka jeg nå).

    At to av ‘tvillingene’.

    (Nemlig Arne Limkjær sin sønn og Finn Tore Schrøder sin sønn).

    De ble visst født, på sentralsykehuset i Tønsberg.

    (Enda begge var vel fra Larvik/Tjølling/Halsen.

    For å si det sånn.

    Noe Axel også var).

    Mens Axel ble født i Sandefjord.

    (Som nevnt overfor).

    Så at Axel da ble forbytta.

    Det er vel isåfall litt usannsynlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 23. november 1978):

    https://www.nb.no/items/023c49350fdd832ce66c11fa8eff182d?page=1&searchText=%22karen%20ribsskog%22~1

  • Jeg lurer på om dette er min lillesøster Pia sin venninne Siv (som var med å besøke meg, i Sunderland, studieåret 2004/05)

    https://www.nb.no/items/d51b25f3de51595719ae3407f4284e05?page=19&searchText=%22siv%20merethe%20hansen%22

    PS.

    I såfall, så er Siv fra Sætre/Grytnes/Grytnes ungdomsskole.

    (Siden at hu gikk på Grytnes ungdomsskole.

    For å si det sånn).

    Hvor min mors foreldre bodde, på første halvdel av 70-tallet.

    (Før de flytta til Nevlunghavn, i 1975).

    Og Siv var visst oransje-russ, i 1989.

    (Kan man se på skjermbildet overfor).

    Og det var tre år etter meg.

    Så da jeg var på Grytesfeltet (i et par-tre ferier) rundt 1974.

    Så var Siv bare cirka et år gammel.

    Så jeg tror ikke at hu husker Pia (som da var 2-3 år gammel) og meg, fra våre Sætre-besøk (med min mor og stefar Arne Thomassen) på første halvdel av 70-tallet.

    Men jeg husker at onkel Martin sa, i 2005 (da vi begge bodde på gården Løvås (som da var eiet av Grethe Ingebrigtsen) i Kvelde).

    At min morfar Johannes (Martin sin far) hadde sagt til Martin (på begynnelsen av 70-tallet) at hvis han fikk noen ungjenter (i Sætre) på tjukka, så ville han skyte seg.

    (For min morfar Johannes (og min mormor Ingeborg) hadde så mye problemer, med Martins storesøster Ellen (min mors lillesøster) som hele tida forsvant, da hu gikk på forsøksgym i Oslo).

    Noe sånt).

    Og hvis man skal tolke fra hårfargen.

    Så kan Siv være datteren til Martin (som han fikk med ei lokal Sætre-jente i 1973).

    (Noe sånt).

    Og så har ikke Martin turt å si fra, til sine foreldre.

    For da ville visst faren (min morfar Johannes) skyte seg.

    (Av en eller annen grunn).

    Men dette blir jo bare en gjetning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis denne teorien er riktig (at Siv er datteren til Martin) så er dette skrevet av Martin sin eks (til Martin sitt barnebarn Dennis, som er Siv sin sønn, med en asiater, som jeg ikke veit navnet på):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4616950655050079&set=pb.100002055712135.-2207520000&type=3

    PS 3.

    Her kan man se at onkel Martin (som her kan sees sammen med sin datter Liv Kristin og min mormor Ingeborg) nok må sies, å ligne litt, på Siv (som er atten år eldre, enn Liv Kristin, som er født i 1991):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343173063&set=pb.1059338080.-2207520000&type=3

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At Siv var i min mors 50 års-dag (i Drøbak).

    (Sommeren 1998).

    Det var bare min lillesøster Pia, hennes sønn Daniel, Siv, Dennis, meg og ei hurpe, som var der.

    Og jeg lurte litt på hvorfor Siv (og Dennis) var der.

    (Siv lagde ballade (som danskene sier).

    Og mente at vi andre erta Dennis (som da bare var cirka tre år gammel) for å være kalvbeint (eller noe lignende).

    Før hu stakk av fra bursdagen (med Dennis).

    For å si det sånn).

    Ellers så hadde jeg nok lurt på hvem hu hurpa (som var på min mors alder) var.

    (For å si det sånn).

    Det kan kanskje ha vært mora til Lasse og Kim Thorsen (fra Grøttinglia, i Tjølling).

    (Kona til Oddvar

    Nemlig Ingrid f. Granaas, fra Asker).

    Hm.

    Eller om det kan ha vært husvertinnen (i Holterveien, i Drøbak).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    En annen grunn, til å holde Siv hemmelig.

    (Hvis det var sånn, at Siv var dattera til Martin).

    Det kan ha vært, at tante Ellen, liksom var besatt av, å bruke den og den, som Joakims medisin.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Joakim var tante Ellen sin sønn, som var et år eldre enn meg.

    Men Joakim var svært tilbakestående/hjerneskadet.

    Så Ellen prøvde å bruke meg, som en slags forsøkskanin, sånn at Joakim skulle bli normal.

    Ellen dro med min mor, meg og Joakim, på dette.

    (Dette var i Klokkarstua.

    Muligens før min mors foreldre flytta, til Sætre.

    Noe sånt).

    Og da mener jeg, at det var sånn, at min mor hørtes skeptisk ut, til Ellens prosjekt.

    Så derfor lystret jeg ikke Ellen.

    Ellen ville at jeg skulle ri på en gyngehest.

    (Var det vel).

    Og så skulle Joakim liksom herme etter meg, da.

    Og det var sånn, at jeg da ikke gjorde noen ting.

    For sånn som jeg husker det, så mente min mor, at dette eksperimentet (til tante Ellen) var litt rart/merkelig, da.

    (For å si det sånn).

    Og Ellen fikk seinere en datter (Rahel).

    Og det var visst fordi at Ellen liksom skulle bruke Rahel, som Joakims medisin.

    (I et lignende prosjekt, da.

    For å si det sånn).

    Så hvis Ellen hadde visst, at Martin hadde en datter (ved navn Siv).

    Så kan jeg forestille meg, at Ellen ville ha brukt Siv, som forsøkskanin, for å få Joakim normal, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn (husker jeg fra rundt 1980) at min farfar Øivind mente, at det var uetisk, å få en unge (Rahel) for å liksom bruke som medisin, for en hjerneskadet/tilbakestående unge (nemlig Joakim).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia pleide å si, at Siv var fra Røyken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at Pia løy.

    Hm.

    For Sivs mor, er visst fra Sætre.

    (Ifølge skjermbildet i PS 2).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Siv er visst litt sjenert, når det gjelder å opplyse om, hvem den mystiske asiater-faren til Dennis er (fra DT/BB 29. august 1995):

    https://www.nb.no/items/46a4087c7963c5a89798965827981e4d?page=21&searchText=%22siv%20merethe%20hansen%22

    PS 8.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det forresten sånn.

    At Siv en gang sa.

    (Dette var vel da Pia, Siv og Monica Lyngstad bodde sammen, i et bofellesskap, i Christies gate (i Oslo).

    Noe de gjorde fra sommeren 1992 til sommeren 1993.

    Var det vel).

    Siv sa at faren hennes var oppfinner.

    (Noe sånt).

    Og det stemmer vel ikke med Martin.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig at den teorien (at Siv er datteren til Martin) er feil.

    Hm.

    Eller om Siv har en stefar, som er oppfinner.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var jo forresten sånn, at Martin ble gift med Sætre-dama Ann Kjerulf Hansen, i 1980.

    (Min lillesøster Pia og jeg, måtte besøke Martin og Ann (i Sætre) en helg på første halvdel av 80-tallet.

    Husker jeg).

    Og Ann sin yngre søster Eva, ble visst konfirmert, i 1974.

    Så hvis Martin fikk hu på tjukka, et par år tidligere (Siv er vel antagelig født i 1973, siden at hu var oransje-russ i 1989).

    Så må vel det muligens kalles en skandale.

    (Martin er født (9. april) i 1955.

    Så han fylte søtten år, i 1972.

    For å si det sånn).

    Eva heter visst Eva _Merethe_ (eller _Merete_).

    Og Siv heter visst Siv _Merethe_.

    Så det er kanskje en ledetråd.

    Ann (som seinere har vært gift med en sør-afrikaner).

    Hu bor visst nå i lag, med Eva og hennes ektemann Svein Olsen, i Falkeveien 3, på Sætre.

    (Ifølge 1881.no).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det er vel forresten sånn.

    At hvis Siv hadde vært datteren til Eva.

    Så hadde hu vel fått navnet Siv Kjerulf Hansen.

    (For det er egentlig bindestrek, mellom Kjerulf og Hansen.

    Faren til Ann og Eva het Einar Kjerulf Hansen (han var motstandsmann, fotballspiller, Høyre-lokalpolitiker og funksjonær/kasserer ved Engene Dynamittfabrikk (som forresten ble grunnlagt av Alfred Nobel)).

    Og mora het Svea Haglund (og var fra Stockholm).

    Noe sånt).

    Det er jo sånn.

    At Hansen er et av Norges vanligste etternavn.

    (Hvis ikke det aller vanligste).

    Så det er mange andre Hansen-folk, i Sætre.

    Så det er ikke så lett å finne ut av det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.









  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Flashback til 70-tallet

    Da vi bodde i Mellomhagen (på Gloppe/Østre Halsen).

    (Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

    Så bestemte min mor at jeg skulle lære å sykle.

    Og så fikk jeg en sykkel, fra Albert Bøe (faren til Anette Bøe) sitt varemagasin, i Larvik sentrum.

    Og så ble min mor, stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia bedt med på hageselskap (dette må ha vært enten sommeren 1976 eller sommeren 1977) hos våre naboer, som var foreldrene til min uvenn Pål Andre (og hans to brødre).

    Og istedet for å sitte og ‘jazze’ sammen med mine plageånder (Pål Andre og brødrene pleide å kryne meg osv.).

    Så dreiv jeg heller og sykla, fram og tilbake i Mellomhagen.

    (For å ha en unnskyldning, for å ikke besøke mine uvenner).

    Men fest-folka kunne se at jeg sykla (for de hadde ikke noe hekk, eller noe lignende).

    Og når det begynte å bli mørkt (dette kan kanskje ha vært rundt månedsskiftet juli/august, og så var muligens sykkelen en gave til min bursdag, 25. juli) så kræsja jeg, i porten inn til oppkjørselen vår.

    (Noe sånt).

    Og da mente naboen at jeg måtte ha jentesykkel.

    Og det var min mor og stefar enige i.

    Så min stefar Arne Thomassen dro tilbake til Albert Bøe og bytta sykkelen i en jentesykkel med støttehjul.

    Og det var jo flaut å ha.

    Men når støttehjulene endelig var fjerna fra sykkelen.

    Så skulle vi dra på sykkel-tur, hele familien.

    (Det var muligens også sånn, at de etterhvert bytta sykkelen min tilbake til en guttesykkel (hos Albert Bøe).

    Noe sånt).

    Og min lillesøster Pia hadde ikke lært å sykle.

    Så hu satt på bagasjebrettet, på Arne Thomassen sin sykkel.

    Og på hjemveien, så mente Pia, at Arne Thomassen hadde sparka til foten hennes, sånn at den gikk inn i eikene, på sykkelen.

    (Dette var i bakken opp Gonveien.

    Opp mot der det nå er rundkjøring).

    Og så måtte Pia til legen, og legen sa at hu hadde forstua foten.

    Så Pia fikk krykker, eller noe.

    Og noen dager/uker seinere.

    Så begynte Pia å grine igjen.

    For vi besøkte min mors venninne, som bodde like ved brua ut til Oterøya (på Østre Halsen).

    Og så var det noe slags markedsboder osv., like ved resturanten/utestedet Hvalen, noen steinkast unna.

    Og da dro min mor med Pia og meg, bort dit (istedet for å kjøre hjem til Mellomhagen) etter besøket.

    Og da begynte Pia å grine.

    Hu mente at vår mor var slem.

    Siden at hu måtte gå rundt, mellom alle menneskene, på markedet (de tråkket henne mulgens på foten) når hu hadde forstuet fot.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Opp denne bakken var det at Pia forstua foten (de hadde ikke gangvei der, på den tida, sånn som jeg husker det):

    rekkehus

    PS 3.

    Jeg lurer på om det var rundt her, at det var markedsboder (og så var det noen som tråkka på Pia sin forstuede fot):

    markedsboder

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er ikke bare jeg som har flytta bort fra Halsen:

    https://www.kreativdans.no/kursholder.html

  • Jeg lurer på om hu her gikk i klassen min. (Fra Østlands-Posten 11. august 1979)

    https://www.nb.no/items/a051ca074da9894c34425620f1afe43b?page=17&searchText=”kjersti%20thoresen”

    PS.

    Det er visst ikke lov, å si, at unge blondiner er pene, (ifølge min yngre halvbror Axel).

    Men hvis det hadde vært lov.

    Så var det sånn, at jeg mener å huske, at jeg gikk i samme klasse, som ei pen/søt blondine, (i første klasse).

    For jeg husker, at det var sånn en gang.

    Etter at vi egentlig hadde flytta, til Jegersborggate, (i Larvik sentrum).

    At jeg tok en Tjølling-buss, til skolen.

    (En buss som gikk til Gon eller Tjodalyng.

    Eller noe i den duren).

    Vi flytta, (til Larvik sentrum), mens jeg gikk i første klasse, (våren 1978).

    Og av en eller annen grunn, så skulle jeg ikke bytte skole, med en gang.

    Men jeg skulle gå ut første klasse, på Østre Halsen skole.

    Og da måtte jeg ta bussen, til skolen, hver dag.

    Noe som kunne være litt kaotisk.

    For min mor skulle liksom styre dette.

    Men noen ganger, så måtte jeg gå aleine, til rutebilstasjonen.

    Og akkurat hvor de forskjellige bussene gikk fra, (og når), hadde jeg ikke så nøye, i huet.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde ikke lyst til å komme for seint heller.

    Så jeg pleide vel å spørre buss-sjåførene, om hvilken buss, som gikk, til Halsen.

    (Noe sånt).

    Og da hendte det noen ganger, at jeg havna, på en Tjølling-buss, (som var malt i grønt og gult/mørkegult).

    Og da måtte jeg gå av, et steinkast fra skolen.

    (Hvis ikke, så hadde jeg muligens havna, ved hytta til Ninni Stoltenberg og de, (ute i Ula).

    For å si det sånn).

    Og en gang, så så jeg, noen unger, som spilte fotball, like ved skolen, (i Rekkeviks gate).

    (Dette var kanskje ti minutter, før skolen begynte.

    Noe sånt).

    Og da stod jeg og så på de.

    (Som vel skikken var, hvis man vil være med å spille).

    Og da sa hu blonde, (som muligens var Kjersti Thoresen): ‘Hei Erik’, (husker jeg).

    Så jeg husker ihvertfall, at jeg kjente, ei som ligna, på hu på bildet overfor.

    (Hvis ikke det var Anne Lise Hagen, (eller Unn Berglund).

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om det var her de spilte fotball, (og at de ikke hadde den garasjen der, på 70-tallet):

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Det med Pusi.

    (Som jeg skrev om, i Facebook-meldingen, i PS 2).

    Det har jeg vel blogget om, at også kan ha vært, på en annen måte.

    For det at Pusi forsvant, (da jeg måtte passe Susi også).

    Det var jula 1980.

    Og Pia flytta til min fars nye familie, (som nesten var mine naboer på Bergeråsen), våren 1982.

    (Cirka halvannet år, etter at Pusi forsvant).

    For jeg husker at det også var, en annen katt, på Bergeråsen, som ligna på Pusi.

    (Men denne katten var ikke en ren-raset norsk skogkatt, (for å si det sånn).

    Så den hadde litt kortere pels osv., enn Pusi.

    Men fargene var de samme.

    Det var svart pels, med hvitt, på ansikt/hals/mage, og muligens hvite ‘strømper’/poter vel.

    Noe sånt).

    Og det kan ha vært den katten, som min fetter Tommy fant, nedafor bussholdeplassen, (i retning Svelvik/Drammen), ved gamlehjemmet.

    For det som skjedde, da Pia flytta til Haldis og dem, (i Havnehagen), våren/sommeren 1982.

    Det var at Pia også fikk sin egen katt.

    (I tillegg til at Christell, (som Pia delte soverom/seng med i Havnehagen), hadde katten Susi).

    Og det var ikke en kattunge, som Pia da fikk.

    (For å si det sånn).

    Men det var en gammel, stygg/svær og medtatt katt.

    Med de samme fargene vel, (på pelsen), som Pusi.

    Så det kan ha vært sånn, at min far og Pia forstod, at dette var Pusi, (som hadde bodd ute, i halvannet år, og Strømm ligger lenger nord enn Halsen, (hvor Pusi ble født), så Pusi ville nok da, ha hatt, noen tøffe vintre, for å si det sånn).

    Men så ville de ikke si dette, (om Pusi), til meg.

    (De ville kanskje straffe meg, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og Pusi var kanskje så såret/fornærmet på meg.

    At den ikke ville bo hos meg lenger.

    (Siden at jeg hadde gitt ‘julegave-fiskepudding’ til Susi først.

    Siden at Susi liksom var gjest, (i Hellinga 7B), den jula, da.

    Og før jeg da rakk å vise Pusi, at jeg/vi også hadde kjøpt, en enda større pakke ‘julegave-fiskepudding’, til den.

    Så hadde Pusi blitt vill/’ødelagt’, og trakk mot utgangsdøra, (den pilte mot døra vel, og var lavere enn vanlig liksom).

    Og jeg kunne jo ikke prate med Pusi.

    Så hva Pusi tenkte, det visste jeg ikke.

    Så jeg bare slapp ut Pusi.

    Selv om jeg også har tenkt, at kanskje Pusi hadde blitt ‘normal’ igjen, hvis jeg hadde visst den, dens fiskepudding, (istedet for å åpne døra for katten).

    Hm.

    Men det var kanskje sånn, at jeg ikke ville forstyrre Susi, (som var ny i leiligheten), for mye.

    Så jeg ville la den katten, få matro.

    Og derfor ville jeg ikke åpne kjøleskapet.

    For jeg var redd for at Susi, (som var halvgal/vill, etter å ha ligget bak Haldis sitt kjøleskap, i flere dager, som kattunge), ville bli redd/sky.

    Og jeg tok jo mitt ansvar, når det gjaldt å passe Susi også, på alvor.

    Selv om jeg bare var ti år gammel, (denne julen).

    For å si det sånn).

    Og den ‘Utslitt-Pusi’, (som jeg ikke tørr å si hundre prosent sikkert at var svart/hvit, jeg lurer litt på om den kan ha vært grå/hvit, (som Roger Stenberg og dem sin katt Truls)).

    Den ‘Utslitt-Pusi’ forsvant, en gang, (sommeren 1982 eller sommeren 1983), på Tagtvedt, (hvor min mor da bodde).

    For den gikk ut verandadøra.

    Og jeg trodde at den katten var veldig treg.

    Så jeg stressa ikke, da jeg skulle gå etter den.

    Men da var den borte.

    Og det var jo Pia sin katt.

    Så jeg ble litt sur da min mor og Pia ville, at _jeg_ skulle løpe etter den katten.

    Men hvis det var Pusi, (etter å ha bodd ute i halvannet år, i Strømm), så ville den nok klare, å gjemme seg for meg.

    Men jeg trodde at det bare var en gammel og treg katt.

    (Det var vel det min far sa, om den katten.

    Noe sånt).

    Men den klarte å gjemme seg/forsvinne, på under et minutt, (eller noe lignende).

    Men da havnet den jo lenger sør igjen.

    (I Larvik.

    Hvor det nok var litt varmere klima, enn i Strømm).

    Og jeg sa fra til en kjent ‘katte-dame’, (vår tidligere nabo, i Jegersborggate, i Larvik), fru Landhjem, om dette.

    Og hu starta da en slags leteaksjon, etter katten.

    (På Tagtvedt osv.).

    Men ingen klarte å finne den.

    (Såvidt meg bekjent).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Da Pusi bare var noen uker gammel.

    Så reddet jeg livet dens.

    Den stod på en slags liten fjellhylle, bakerst i hagen vår, i Mellomhagen.

    Og jeg ble sendt ut, for å lete etter katten.

    Og den stod og mjauet.

    Den var helt hjelpeløs, (den kom hverken opp eller ned, fra fjellhylla, (som egentlig ikke var så høy)).

    (Min stefar Arne Thomassen, hadde kjørt avgårde med bilen, tidligere denne dagen.

    Og det er mulig at han satt katten, på fjellhylla, (som del av noe slags tull/tøys).

    For den katten var vel for ung, til å være utendørs alene, på den tida.

    Noe sånt).

    Pusi var kanskje redd/kald, for det begynte å bli mørkt.

    Og det var egentlig mest Pia sin katt, de første dagene/ukene.

    (Jeg synes kanskje, at det ikke var så tøft, med kattunge.

    Og den katten ble jo født, i kjelleren, til naboen.

    Og jeg var uvenn, med denne naboen, sine tre sønner.

    For å si det sånn.

    Så jeg var nok litt ambivalent, når det gjaldt katten, da.

    Vi hadde tidligere hatt to hunder, (Cora og Rex), men katt hadde vi ikke hatt før.

    Og hverken Cora eller Rex pleide jeg å kjæle så mye med.

    Da Cora levde, så ble Pia og jeg alltid dratt med ut for å leke, av Jorunn Eide, (da vi bodde i Storgata (nå: Halsegata), på Østre Halsen).

    Og Rex var en vilter/distre/udressert fuglehund, (engelsk setter), som en gang beit av øret, på min teddybjørn Bamse Brakar, (som jeg vel fikk, i dåpsgave, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Gjedde Nyholm, som var min danske oldemor, sin lillesøster)).

    Men etter at jeg reddet den.

    Så ble det mer min katt, da.

    Og den trodde visst at jeg var moren dens.

    For den pleide å sutte, på min pyjamas-skjorte.

    Mens den malte.

    Og den trykket også potene, mot min pyjamas-skjorte.

    Mens den malte.

    Og den trykket ut klørne sakte, på fram-potene, (på et slags rytmisk vis, sånn at den gjorde dette, annenhver gang, med hver fram-pote), mens den suttet på min pyjamas-skjorte og malte.

    (For å si det sånn).

    Men da jeg flytta til min far, (fra min mor), høsten 1979.

    Så fikk jeg ikke med Pusi, (kranglinga var om jeg skulle få med en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av bestefar Johannes, noen måneder/år tidligere).

    Men noen måneder seinere.

    Så bodde mora mi på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen).

    Og der var jeg på helgebesøk, kanskje en gang i måneden.

    Og min mor, Arne Thomassen, Pia, (og Axel).

    De ropte til hverandre, (i sin terrasse-blokk-leilighet), på ‘nordlending-vis’.

    (Min mor var delvis oppvokst i Vesterålen, (i Nord-Norge).

    Noe også hennes samboer/partner Arne Thomassen var).

    Og sånn var det ikke i min fars foreldre sitt hus, (hvor jeg spiste middag hver dag etter skolen), på Sand.

    (Der måtte man være samlet og fattet/rolig, osv.

    For å si det sånn.

    Der kunne man ikke være ‘nordlending’, (uten å bli upopulær).

    Tørr jeg nesten å påstå).

    Så jeg tenkte, at Pusi led, under all denne ‘nordlending-skrikinga’, (i Stenseth Terrasse).

    Så jeg tok da med Pusi, til Bergeråsen, (når min far henta meg).

    Og så hadde vi Pusi annenhver gang, (min mor og jeg), i noen måneder.

    Og da skjedde det, at noen av min mor/Pia sin naboer, (på Stenseth Terrasse), ‘kidnappet’ Pusi.

    Så etter det, så ville jeg ikke, at Pusi skulle bo, hos min mor lenger.

    For de lot noen naboer, ta over katten.

    Men man kunne kanskje ha skrevet bok, om den katten.

    For den flyttet rimelig ofte, (mens den bodde hos min mor, og jeg tok den jo også med til min far).

    Og den katten, var også en del med, på helgebesøk, (til Jegersborggate osv., hvor min mor flytta tilbake, etter å ha bodd, et snaut år vel, på Stenseth Terrasse, i/ved Solbergelva).

    Og da sa fru Landhjem, (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1980 kanskje).

    At Pusi hadde dansa, øverst i ‘Politi-bakken’, (som lå mellom vårt hus og butikken til fru Landhjem).

    (Noe jeg også så.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om ‘Utslitt-Pusi’:

    https://johncons-blogg.net/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html

    PS 7.

    Pusi, (og de andre kattene, som jeg hadde seinere, nemlig Pusi 2, Taiger og Kitty).

    De var ikke inne-katter.

    Men de var heller ikke villkatter.

    De fikk lov til å gå ut.

    Det markerte de, ved å gå bort til verandadøra, (for eksempel). og sitte og vente der, (mens de mjaua, på en skjærende/gjennomtrengende/tiggende måte).

    Men da var det meninga, at de skulle komme inn, når man ropte på de.

    Og noen ganger, så kom ikke kattene, når man ropte på de.

    Og etterhvert, så ble det jo mer og mer trist, (ettersom fler og fler katter forsvant).

    Så derfor, så ble det nesten som en besettelse for meg, å passe på, de siste kattene, (som Taiger og Kitty, (og ‘Utslitt-Pusi’)), når jeg var på ferie-besøk, i Larvik, Stavern eller Nevlunghavn.

    (Jeg hadde en gang med en katt, til en campingplass, i Stavern, husker jeg.

    Og jeg var også leder for søskenbarn-flokken, (Ove og Heidi og de, fra Follo).

    Og så skulle jeg passe på katten samtidig, på campingplassen.

    Samtidig med at jeg skulle aktivere/lede mine yngre søskenbarn, (og Pia var muligens også med).

    Og da ble det litt for mye for meg.

    Så jeg prøvde å binde Taiger, (eller om det var Kitty), i et tau.

    Men da fikk jeg kjeft, av onkel Runar.

    For han mente, (på sin vanlige ‘rabiate’ måte), at katta, da nesten ble kvalt, (for katta hadde ikke noe halsbånd, kun en snor, rundt halsen).

    (Jeg improviserte litt.

    I alt maset/kaoset.

    Men dette var Ove og Heidi og de også med på.

    De var enige med meg, angående at katta, ville klare seg greit, (med det improviserte halsbåndet).

    For vi trodde ikke, at katta, var så dum, at den ville begynne stange/rykke, (i båndet), sånn at snora stramma seg, om halsen på den.

    Katta var rolig.

    Og den ville vel slutte å stramme, i løkka, når den merket, at båndet strammet.

    For å si det sånn.

    Men det var også det, at løkka jo også, kunne bli for stor.

    Sånn at katta da fikk huet ut av halsbåndet, (og så kunne stikke av).

    Men jeg ble litt sliten, av å både passe på katta og mine yngre søskenbarn.

    Så jeg trengte litt fred, fra katta, da.

    For å si det sånn.

    For den hadde aldri vært i Stavern før.

    Så den ville muligens ha gått seg bort.

    Hvis ingen passet på den, (for eksempel)).

    Men om Runar dramatiserte, det veit jeg ikke.

    For jeg gikk fra katten, (som nok forstod, at det var meninga, at den ikke skulle stikke av).

    Mens jeg organiserte/aktiverte/passa på, mine yngre ‘Olsenbanden-søskenbarn’, da.

    (For å si det sånn).

    Og en sommer, i Nevlunghavn, (i 1984 vel), så gjorde jeg nesten ikke annet, enn å passe på Kitty, (som gikk løs i hagen til min mors foreldre), husker jeg.

    For den var jo ikke kjent, i Nevlunghavn.

    (Den var jo fra Bergeråsen.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte passe på den katta, hele tida, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

    For bestemor Ågot, (på Sand), hu klarte ikke, å passe på Kitty.

    For den begynte bare å mjaue konstant, mens fattern, Haldis, Christell, Jan og jeg, var på Gol, (Pers hotell), påsken 1982, (kan det vel kanskje ha vært).

    (Eller om det var i pinsen).

    Så det funka så dårlig, at etter det, så kunne jeg ikke be bestemor Ågot, om å passe på katta igjen.

    (For min far ringte Ågot fra Gol, (muligens fordi at jeg ville det).

    Og da måtte jeg snakke med Ågot, (sa min far), siden at det gikk så dårlig, når hu passa på katta.

    Og da hørte jeg, at Kitty, mjaua konstant, i bakgrunnen, (den savnet muligens meg), mens jeg snakka, i telefonen).

    Så etter at Kitty også døde.

    Så fant jeg ut, at det ikke var noe vits, å ha fler katter, (selv om min far prøvde å prakke på meg fler, (dette var snakk om Susi sine kattunger, for hu fikk opptil flere kull i året)).

    For det var så tungt/trist, når kattene ble borte/døde.

    Og man kan kanskje da si, om bestemor Ågot, at hu ikke engang, klarte å passe på en katt.

    Selv om det kanskje kan ha vært sånn, at det bare var Kitty, som hu ikke gikk overens med.

    (For å si det sånn).

    Og Ågot var jo flink til å vaske, og lage mat, osv.

    Så det var jo sånn, at hu var jo en kjempeflink husmor, (som hadde vært tjenestepike hos Jebsen osv.).

    (For å ikke bare skrive negativt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var forresten sånn.

    At etter at jeg tok med Pusi til Bergeråsen, (fra Stenseth Terrasse).

    (Det var vel på slutten av 1979/begynnelsen av 1980.

    Noe sånt).

    Så var det sånn, at jeg lånte, en bok, om katter, på biblioteket, (på Strømm gamlehjem).

    Og i den boka, så stod det, at man også skulle kalle katten, for: ‘Elektra’, (eller noe lignende).

    (I tillegg til et norsk/vanlig navn, da.

    Noe sånt).

    Så det var kanskje litt spesielt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/480efd9f0da80f67e917e47b9af76b0f?page=17&searchText=katter

    PS 10.

    Det er mulig, at ‘Utslitt-Pusi’ lukta, at den var nærme Halsen, (sitt fødested).

    Da den rømte, fra Tagtvedt, (i 1982 eller 1983).

    Og på et seinere besøk, fra min lillesøster Pia og meg, (hos vår mor på Tagtvedt).

    Så sa min mor, at hu trodde, at min søster, hadde falt i Lågen, den dagen, som hu rømte, til Berger/Haldis Humblen, (våren/sommeren 1982).

    Og det kan ha vært sånn, at ‘Utslitt-Pusi’, kan ha prøvd, å svømme over Lågen, (for å komme seg, til Halsen).

    (Noen måneder seinere).

    Og at den så muligens kan ha druknet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når det gjelder de fire kattene mine.

    Så var Pusi født på Halsen.

    Og Pusi 2, Taiger og Kitty, var alle født på Bergeråsen, (og var kattunger av Susi).

    Pusi var det min mor som døpte, (sånn som jeg husker det).

    Og Pusi 2-navnet var det jeg som fant på, (den kattungen hadde samme pels-farger, som Pusi).

    Taiger, (skrives egentlig ‘Tiger’ men uttales på amerikansk/engelsk), var det min fars stesønn Jan Snoghøj som døpte, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Og Kitty var det min fars stedatter Christell som døpte, (noen timer/dager før min far tok den med opp til meg i Leirfaret 4B, som litt for ung kattunge), hvis jeg har forstått det riktig.

    For Christell ble så lei seg, når min far, skylte ned kattungene, (til Susi), i do.

    Så Christell ville ‘alltid’, at jeg, skulle ha en ny kattunge.

    (Hvis min forrige katt nettopp hadde dødd/blitt borte.

    For å si det sånn).

    For å prøve å redde livet, til flest mulig kattunger, da.

    (Noe sånt).

    Men etter å ha hatt fire katter, så orka jeg ikke mer.

    For det var så trist/tungt, (jeg ble jo tvunget til å bo alene, så kattene ble liksom, mitt eneste selskap, i mange år, på 80-tallet), når kattene døde.

    Og å finne noen som kunne passe kattene, når jeg skulle bort, i helger/ferier, var vanskelig.

    Så det å ha katt, ødela litt, i ferier.

    (Jeg fikk for eksempel ingen særlig kontakt, med min morfar Johannes, sommeren 1984, (året før han døde).

    For jeg måtte helt tida passe på Kitty, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Nevlunghavn).

    Så alt var liksom om Kitty, (den ferien), for meg.

    (For jeg var så lei av, at kattene mine forsvant).

    Så det var muligens grunnen til, at jeg ikke prata noe særlig, med min morfar, (som jeg da ikke hadde prata noe særlig med, siden midten/slutten, av 70-tallet).

    For å si det sånn.

    Og min morfar døde, våren 1985, (var det vel), i Spania.

    Så jeg så ikke min morfar noe mer, etter den nevnte ‘Kitty-ferien’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om ‘Utslitt-Pusi’:

    PS 13.

    Det som skjedde, da Pusi 2 døde, (rett etter at jeg fikk den, som kattunge).

    (Dette var i Leirfaret 4B.

    Hvor jeg/vi flytta, (jeg var ti år gammel), våren 1981).

    Det var, at min far, ville at jeg skulle bli med han, (i bilen), bort til Sand, (hvor vi hadde slekts-fabrikk).

    Og da sa jeg, at jeg måtte vel ta med katten, (for den var fortsatt veldig ung).

    Men min far sa da, at Pusi 2 sine søsken, (fra samme kull), gikk rundt huset til Haldis, (min fars samboer, i Havnehagen 32), hele tida.

    Så det måtte Pusi 2 også klare, (oppe hos meg, i Leirfaret 4B), mente min far.

    Men da vi kom tilbake om kvelden.

    Så var det ikke spor, etter Pusi 2.

    Og den kom aldri tilbake.

    Og jeg fikk da istedet en bror, av Pusi 2, (disse kattungene var fra samme kull), som het Taiger/Tiger.

    Men Tiger og de, hadde jo sin mor Susi, til å passe på seg, (nede hos Haldis).

    Så det var kanskje derfor, at de ikke ble borte.

    Og dette var vel: ‘Huskatter’.

    Og Haldis og de, hadde et eget hus/bygg.

    (Nemlig Havnehagen 32).

    Men Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde, fra 1981 til 1989), det var ikke et eget bygg.

    Bygget ble delt med naboene i Leirfaret 4A, (et eldre ektepar).

    Så Pusi 2 kan kanskje ha misforstått.

    Og trodd at den var huskatt, både for Leirfaret 4A og Leirfaret 4B.

    Og så kanskje ha prøvd, å gå inn, hos naboen.

    (For det siste jeg så av den, var vel, at den dreiv og krabba, under huset.

    Hvor min far forresten, på et eller annet tidspunkt, ba meg om, å hive den brukte kattesanda, til denne katten, (eller om det var snakk om Tiger/Kitty sin kattesand)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.