johncons

Stikkord: Tom Cruise

  • Mer om Glenn og Øystein

    Når det gjelder Glenn Hesler og Øystein Andersen.

    Så har jeg tenkt litt mer tilbake, på den tida, som jeg hang sammen med de, nå.

    (Dette var for det meste, på den tida, som jeg jobba, på OBS Triaden.

    Et sted jeg jo jobba, fra høsten 1990 til sommeren/høsten 1992).

    Og Glenn og Øystein de var jo ikke klassekamerater.

    Men de var skolekamerater, (virka det som for meg, ihvertfall), på Skedsmo videregående.

    (Glenn gikk jo datalinja, på handel og kontor.

    Og Øystein gikk allmenn.

    Men om de hadde noen slags støttetimer i norsk sammen.

    Siden de ganske ofte ‘babla’ om ei norsk-lærerinne ved navn Blenda.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er vel litt rart, om elever fra allmenn og handel og kontor, skulle ha de samme støtte-lærerne og de samme bøkene, liksom.

    Men men).

    Jeg trodde nok det, at disse to ‘småttingene’, liksom var, som to ustøtte.

    (Og jeg lurer vel fortsatt litt, på hvordan dette var, liksom.

    Hvis jeg driver og tenker tilbake, på denne tida).

    Glenn og Øystein, de klarte kanskje ikke å finne seg kamerater, i klassene sine, (tenkte jeg nok).

    (Noe sånt).

    Og de digga begge heavy.

    (Noe som for meg, vel kanskje virka litt skummelt og/eller sært, på den tida).

    Så for meg, så var disse to, som noen litt asosiale og forvirrede heavy-friker, (må jeg nok innrømme).

    (Mens jeg selv liksom var deres kontakt med den ‘virkelige’ verden, da.

    En slags støttekontakt-type, liksom.

    Noe sånt.

    (Men jeg kjente ikke så mange andre folk, i Oslo-gryta, liksom.

    Og Øystein Andersen, (som er adoptiv-sønnen, til min fars kusine Reidun), han begynte å dukke opp, på jobben min, og liksom ‘dra’ i meg, etter at han fikk lappen, våren 1991, var det vel).

    For disse to hadde liksom sine egne ord og uttrykk og kanskje også sine egne verdier og sin egen kultur, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.

    Så skaffa jeg jo søstera mi og Glenn Hesler plass, i Ungbo-kollektivet, hvor jeg bodde.

    Og sommeren 1994, (var det vel).

    Så klippet Glenn Hesler av seg den lange heavy-sveisen sin, (husker jeg).

    (Han pleide å ha veldig langt hår, i nakken, for eksempel).

    Samtidig med at han også så ‘solarium-brun’ ut, siden han jobbet, som blikkenslager, (i sin onkels firma, var det vel), oppå diverse tak, ute i Romerike, da.

    Og da måtte jeg liksom se litt, på Glenn Hesler, før jeg trodde mine egne øyne, liksom.

    (Han hadde jo liksom, (på en dag), gått fra å være heavy-frik, til å bli en Unge Høyre-gutt, liksom.

    Noe sånt).

    Og da lurte Glenn Hesler, på hvorfor jeg så på han, (i Ungbo-stua, hvor søstera mi Pia også oppholdt seg, vel).

    For han til meg: ‘Misunnelig, eller?’.

    Men det var jo ikke sånn, at jeg var misunnelig, på Glenn Hesler, på grunn av noe.

    (Eller kanskje jeg var litt misunnelig, siden at Glenn Hesler fikk jobbe så mye utendørs, (og fikk seg en fin brunfarge osv., i det fine sommer-været).

    Mens jeg selv, måtte jobbe innendørs, i noen litt trauste Rimi-butikker, da.

    Noe sånt).

    Men grunnen til at jeg liksom måtte se litt, på Glenn Hesler.

    Det var jo fordi, at han liksom ble, som hu jenta med mørkt hår, i filmen the Breakfast Club, da.

    Hu jenta, (i den filmen), som var så upopulær, og satt for seg selv, og tegna, og så brukte hun sitt eget flass, (hun rista på hodet vel), for å liksom få snø, på tegningen sin, da.

    Men så fikk hu jenta hjelp, (av en mer populær jente), og ble liksom ‘main-stream’, (og populær), da.

    (Noe sånt).

    Dette var vel litt av det samme, som skjedde, når det gjaldt Glenn Hesler, mente vel jeg.

    At han liksom gikk fra å være en slags sær heavy frik-type, (med få venner, som jeg har skrevet om ovenfor), til å liksom bli en slags glatt og ‘main-stream’ 80-talls-type, da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men.men.

    Så det var ikke sånn at jeg var misunnelig, på Glenn Hesler, og hans litt kjedelige, nye 80-talls/mainstream-sveis, liksom.

    Men dette var som noe som nesten kunne ha vært med i en film, liksom.

    (Nemlig stil-forrandringen, til Glenn Hesler, da).

    Så dette var som noe litt morsomt, (eller litt bemerkelsesverdig ihvertfall), må man vel si.

    Noe sånt.

    (Men Glenn Hesler skjønte visst ikke hva som var morsomt, da.

    Han trodde kanskje at jeg var misunnelig, på grunn av noe, ved utseendet hans, for eksempel.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Hvis det for eksempel hadde vært med en heavy-frik, i komedie-serien Karl & Co, som gikk på TV Norge, vel.

    Så hadde nok folk i den serien, ledd fælt, (tror jeg).

    Hvis han heavy-fyren plutselig en dag, hadde dukka opp, med ‘jappe-sveis’.

    Da hadde det nok blitt mye styr og spetakkel, (hvis jeg skulle tippe).

    Og sånn var det nesten, i Ungbo-leiligheten vår og, da.

    Den dagen, som Glenn Hesler, dukka opp med sosse-sveis, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men det var ikke sånn, at jeg noen gang fant ut, hvorfor Glenn og Øystein hadde vært så upopulære.

    Og liksom blitt fryst ut, fra klassene sine, (hvis de ble det), på Skedsmo videregående.

    Så det er ikke sånn at jeg liksom kjenner Glenn og Øystein så utrolig bra, må jeg si.

    (For praten oss i mellom.

    Den ble ofte forstyrret, av rare ord og uttrykk, fra Glenn og Øystein.

    Glenn ville for eksempel noen ganger kalle meg ‘hvit neger’.

    Noe som jeg ikke følte meg så truffet av, (som nordmann), men bare lo litt av, liksom.

    Og Øystein ville ofte si det, at jeg var en ‘bært’ i et ‘bært’.

    (For han var liksom ikke enig i, at jeg var en ‘fri mann i et fritt land’, liksom.

    Som vel Stutum pleide å si.

    Og som jeg siterte Stutum på, da.

    I et forsøk på å forklare for Glenn og Øystein, at jeg liksom gjorde ting, sånn som jeg selv ville, (og ikke sånn som de ville), da.

    Noe sånt).

    Så disse gutta, de var kanskje litt i forsvarsposisjon, da.

    Siden at de ikke var så populære, på skolen, liksom.

    Hva vet jeg).

    Men Øystein Andersen, han hadde jeg jo blitt kjent med, gjennom Kjetil Holshagen, (på den tida, som Kjetil Holshagen bodde, på Bergeråsen).

    Og Øystein Andersen, han er jo også adoptivsønnen, til min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariasen, som var fra Berger, (og bestemor Ågot sin niese), vel.

    Så dette er egentlig noen Berger-folk, (eller Rollag-folk), da, (må man vel si).

    Noe sånt.

    Men jeg vokste jo mye opp i Larvik.

    Så det er ikke sånn, at jeg liksom kjenner så mange folk, på Berger, så bra.

    Så det er ikke sånn, at det finnes masse Berger-folk, som liksom forteller meg ting, om Glenn og Øystein, (for eksempel).

    Men det er kanskje omvendt.

    Nemlig at Øystein har mer kontakt med Berger-folk, (enn meg), siden at foreldrene hans er fra Berger.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og da Glenn Hesler spurte meg, (i 1994), om jeg var ‘misunnelig’.

    (Da jeg studerte den nye utseende-stilen hans litt).

    Så var han kanskje hatsk, (må man vel si).

    Og han var kanskje innbilsk.

    (I tillegg til at han ikke forstod hva som var morsomt, med at en heavy-frik klipper av seg heavy-sveisen, og får seg ‘sosse-sveis’, liksom.

    Noe som vel hadde vært litt morsomt, i en episode av Karl & Co for eksempel, som jeg har skrevet om, i et av PS-ene ovenfor).

    For jeg har seinere, (på den tida som jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assistent, nemlig fra våren 1996 til høsten 1998), fått høre, (fra min kollega David Hjort der), at jeg ligner litt, på Tom Cruise.

    Og Glenn Hesler, han ligner jo litt på ishockey-spilleren Zuccarello.

    Eller på masøren til Rimi-Hagen, (som Rimi-Hagen var i avisa sammen med, på et bilde, fra en badstu).

    Så at Tom Cruise, liksom skal være så misunnelig, på utseendet, til masøren til Rimi-Hagen.

    Jeg vet ikke om jeg kjøper den helt.

    Tom Cruise, han er nok fornøyd, med utseendet sitt.

    Og han tåler nok også det, at andre også ser fine ut.

    Det er nok ikke sånn at Tom Cruise blir lei seg, (eller misunnelig), av den grunn.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Nei, Tom Cruise, han er nok fornøyd med utseendet sitt.

    Og han tåler nok det, at andre også ser fine ut, tror jeg.

    Det bryr han seg nok ikke så mye om, (så lenge han selv ser ok ut), tror jeg.

    Ihvertfall så er det sånn jeg selv tenkte, (husker jeg).

    Den gangen, som Glenn Hesler lurte på, om jeg var misunnelig, på ‘det nye’ utseendet hans, liksom.

    (Hvis jeg forstod han riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Men Glenn Hesler, han er jo så liten.

    Han ser jo ut som en guttunge, (må man vel si).

    (Hava Özgyr, som jobba sammen med David Hjort og meg, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998, vel.

    Og hu trodde jo det, at Glenn Hesler var sønnen min.

    En gang, da Glenn Hesler var innom der, for å låne meg cirka 300 kroner, vel.

    (Siden at hu Hava fikk meg til å ta taxi, ned til byen, etter jobben, noen ganger.

    Siden at hu hadde fler jobber, (eller noe sånt), vel.

    Og siden at vi noen ganger, brukte lang tid, på å telle kassene, på Rimi Bjørndal, (om kvelden).

    (Og at Hava Özgyr da begynte å klage, til meg, hvis vi ikke rakk den og den bussen, ned til sentrum).

    Noe sånt)).

    For Øystein Andersen, han hadde nemlig også en skummel kamerat, som ble kalt ‘Psycho’.

    Og han advarte folk meg mot, (når både Psycho og jeg, var på besøk samtidig, hos Øystein).

    Så når Øystein seinere fikk seg en ‘småtting-kamerat’, ved navn Glenn Hesler.

    Så tok jeg kanskje ikke han småttingen så alvorlig akkurat, da.

    Altså, jeg tok kanskje ikke fornærmelser og hatske kommentarer, så nøye, når Glenn Hesler kom med de.

    Siden at Glenn Hesler bare er en liten tass liksom, (når det gjelder kropp-størrelse da), for å si det sånn.

    Det er mulig.

    (Noe sånt).

    Og min søster Pia, hu gjorde flere ganger et poeng av det.

    At Glenn Hesler hadde noen slags fjoner, (som hu kalte det), i ansiktet.

    Så Glenn Hesler, han hadde ikke ordentlig skjeggvekst, da.

    Så man kan vel kanskje ikke si det, at Glenn Hesler, er en mann.

    Men han er kanskje mer som en pubertets-gutt, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje noen ganger, være litt vanskelig, å ta Glenn Hesler helt på alvor, (må man vel si).

    (Og Glenn Hesler var jo også ‘nykommeren’, i ‘Allum-gjengen’, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 48: Au-pair fra Finland

    På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.

    Så kom jeg i kontakt med ei ung finsk dame, på #Oslo, (på EF-net), på irc, som jobba som au-pair, i Oslo Vest et sted, (husker jeg).

    Hu spurte hvordan jeg så ut, da.

    Og jeg husket da, at David Hjort nettopp hadde sagt om meg, til butikksjef Kristian Kvehaugen, (mens jeg også var der), på jobben, (inne på lageret der, på Rimi Bjørndal), at ‘han ligner litt på Tom Cruise’, da.

    Så jeg sa det til hu finske da, at jeg ligna litt på Tom Cruise.

    Og da ville hu gå på kino med meg da, husker jeg.

    Så jeg møtte henne utafor Klingenberg kino en dag da, som jeg hadde fri fra jobben, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var litt lur, da jeg møtte hu finske, utafor Klingenberg der.

    For jeg tenkte vel noe sånt, som at det var bare å få pulinga overstått, da.

    Sånn som med hu So What-dama og hu Bærumsdama, (som jeg ganske nylig hadde pult, da).

    For jeg date-et vel hu finske innmellom at jeg hadde sex med hu Bærumsdama, vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk bare hu finske til å bli med meg hjem, til Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vel hjemme i Rimi-leiligheten min, så virka det ikke som for meg, at hu finske var så klar til å ha sex, da.

    Så jeg satt på filmen Trainspotting, (den som Ove hadde dratt meg med for å se, på Aker Brygge), mener jeg at det var.

    Og jeg lurte vel fortsatt på om det ble noe pulings, vel.

    Men det blei det ikke, da.

    Og hu finske, hu likte ikke filmen, da.

    Og hu begynte nesten å grine, av en eller annen grunn, (mener jeg å huske).

    Så jeg fulgte henne bare til T-banen, (eller trikken da, som hu kalte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så chatta jeg vel mer, med hu finske dama, igjen.

    Og hu ble med meg, for å se filmen Sjakalen, på Colosseum, da.

    Og etter filmen, så gikk vi gjennom Bogstadveien og videre gjennom Slottsparken og til ved Nasjonalteateret der, da.

    (Noe sånt).

    Og da spurte jeg om hu ville bli med å ta en øl, eller noe, på Cafe Sjakk Matt.

    (Der jeg hadde vært med Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, i sin tid.

    Og før det igjen, hadde vært og spist, en gang, med hu Laila Johansen, fra Radio 1 Club).

    Men da vi kom fram til Cafe Sjakk Matt.

    Så ville ikke hu finske engang gå inn der, da.

    For hu likte ikke det stedet, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så chatta jeg vel med hu finske enda en gang.

    Og da, så ville hu bli med å spille badminton, da.

    Noe jeg fortsatt gjorde en sjelden gang, vel.

    Men ikke så ofte som da jeg bodde på Ungbo, da.

    Og hu finske, hu hadde med seg en finsk venninne, som også ville spille badminton, da.

    Dette var en lørdag, så da trente Skøyenåsen Badmintonklubb, i Haugerudhallen, da.

    Og jeg dro med de to finske damene, med T-banen, til Haugerud, da.

    Og i Haugerudhallen, så fant vi blant annet Glenn Hesler og søstera hans da, (husker jeg).

    (For søstera til Glenn Hesler hadde begynt å spille badminton og.

    Etter at jeg selv, mer eller mindre, hadde slutta, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte spørre noen, om hvor damegarderoben var der, da.

    Også forklarte jeg det, for de to finske damene da, at damegarderoben var der og der, da.

    Og så fikk jeg faktisk låne en badminton-racket, av lillesøstera til Glenn Hesler, da.

    Siden jeg ikke hadde så mange som tre badminton-racketer, vel.

    Også spilte jeg alene, mot de to finske damene, da.

    Og hu jeg hadde vært på kino, med.

    Som var ganske hot, (må man vel si).

    Hu falt på rumpa si da, (husker jeg).

    For jeg slo badmintonballen så hardt, over hue på henne, da.

    Så hu falt på rumpa da, når hu liksom skulle hoppe opp og gå bakover samtidig, for å prøve å ta den ballen, da.

    (For jeg hadde jo trent badminton, i et år eller to, (innmellom ihvertfall, som mosjonist da), før jeg fikk den kneskaden min, da.

    Og racketen til søstera til Glenn Hesler, den var kanskje nystrenget, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide jo å vaske klærna mine, på søndager.

    Så jeg hadde gått litt tom, for t-skjorter, siden det her var en lørdag, da.

    Så jeg hadde ikke noe rein t-skjorte, å ha under den svarte v-genseren, som jeg gikk med.

    Etter badminton-spillinga, da.

    Så jeg gikk bare med den v-genseren, da.

    Og når de to finske damene og jeg, kom opp fra Stortinget T-banestasjon der.

    Så var det en narkoman, (eller noe), som kommenterte at jeg ikke hadde t-skjorte på meg, under v-genseren da, (husker jeg).

    Og da svarte jeg vel noe om at jeg var ‘viking’, (eller noe), og at jeg ikke frøys noe særlig, da.

    Før vi gikk raskt videre, da.

    For det her var om vinteren, da.

    Så det var nok i februar 1998, eller noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Og jeg var jo varm etter badmintonspillinga.

    Så det var ikke sånn at jeg frøys noe særlig, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så dro jeg med de to finske damene, på Cafe Leonel, da.

    Der hvor hu bygde-dama ikke hadde likt seg, da.

    Men de finske damene, de syntes at det var fint der, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og vi satt der, og drakk noe brus, eller noe sånt, ihvertfall, da.

    Og de finske damene, de skulle til den flaggbutikken, i Stortingsgata, da.

    For de skulle kjøpe seg et finsk flagg, da.

    For de skulle nemlig på Holmenkollen-hopprennet.

    (I 1998, da).

    Og det hadde ikke jeg lyst til, husker jeg.

    Å bli med dem for å kjøpe et finsk flagg.

    Og jeg hadde heller ikke noe lyst til å bli med dem i Holmenkollen.

    (Som de også spurte meg om, da).

    For å dra til Holmenkollen, sammen med to finske damer, med et stort finsk flagg, som skal heie på finske skihoppere.

    Nei, det syntes jeg at ble litt feil, for en nordmann, da.

    Så det hadde jeg syntes, at hadde blitt litt flaut, da.

    Så det gadd jeg ikke å bli med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu av de finske damene, som jeg dro og så Sjakalen med.

    Hu var forresten fra Nord-Finland, og hadde ti søsken, (eller noe sånt), mener jeg at hu fortalte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Holmekollen-hopprennet var ferdig.

    (Må det vel ha vært).

    Så ringte jeg hu finske fra jobben da, (husker jeg).

    (Etter at jeg hadde pult hu Bærumsdama for andre gang, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og det var vel faren i ‘au-pair-familien’, som svarte, (mener jeg å huske).

    Og jeg fikk snakke med hu finske, da.

    Men da hadde hu fått seg en finsk kjæreste, sa hu.

    Som bodde i Norge, var det vel.

    Men hu ville visst fortsatt gå ut med meg, da.

    (Var det vel).

    Men det syntes jeg at ble litt dumt, da.

    At hu skulle ha to kjærester, liksom.

    Så det gadd jeg ikke å bli med på det opplegget da, (husker jeg).

    Og etter det her, så hørte jeg ikke noe mer, fra noen av de to finske damene, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg blir litt ‘irriterings’ av han der, han ser ut nesten som meg og heter det samme som meg, så det her liker jeg ikke helt gitt. (In Norwegian)

    Jeg blir litt ‘irriterings’ av han der, han ser ut nesten som meg og heter det samme som meg, så det her liker jeg ikke helt gitt. (In Norwegian)

    http://www.vgtv.no/?id=21692

    PS.

    Da jeg bodde i Oslo, så spilte jeg badminton, en del, på 90-tallet, i en klubb som het Skøyenåsen Badmintonklubb.

    Jeg spilte for det meste i Haugerudhallen og også i Ekeberghallen.

    Og da var det en der, i den klubben, som var noen år eldre enn meg, tror jeg, med mørkt, krøllete hår, som sa at jeg så ut som han her, (Erik Solheim).

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En annen som jeg ligna på, hørte jeg folka i samme troppen som meg, på Terningmoen, sa, det var troppsjefen vår, Frøshaug.

    Jeg var ganske tynn da, og med sånn militærlue, så var det nesten umulig å se forskjell på oss, hørte jeg dem sa.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    David Hjort, fra Rimi Bjørndal, han husker jeg sa en gang, i 1997, må det vel ha vært, til butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, at jeg ligna litt på Tom Cruise.

    Og da jeg chatta med ei finsk jente, fra Nord-Finland vel, som var au-pair i Oslo, på irc.

    Da skulle jeg forklare hvordan jeg så ut.

    Og da sa jeg det David sa, at noen syntes jeg så ut litt som Tom Cruise.

    Og da ble hun med på date.

    Så hun var jeg på date med tre ganger, tror jeg.

    Blant annet og så filmen ‘Sjakalen’, på Colluseum kino.

    Og en gang, så var hun og en finsk venninne av henne, med på badmintonklubben, i Haugerudhallen, en lørdag.

    Så sånn var det.

    Men jeg gadd ikke å bli med dem og heie på finner i Holmenkollrennet, litt seinere i 1998, så jeg traff ikke henne noe mer.

    Så da var jeg litt døv.

    Men jeg følte meg ikke så hjemme oppe i Holmenkollen der.

    Selv om jeg var der et par ganger med faren min og Haldis og Christell og kanskje Pia, og også Solveig, fra Holmen, som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Da parkerte vi hos Solveig.

    (Det er mulig at hun ikke ble med opp til bakken).

    Også gikk vi opp til Holmenkollen da, og kjøpte kanskje sånne sitteunderlag, som de solgte da.

    Men dette var på begynnelsen av 80-tallet.

    Vi var der vel en eller to ganger.

    Og det var litt kjedelig, syntes jeg.

    Jeg gikk rundt der, og så på de kongelige og sånn, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men plutselig så var det en som hoppa kjempelangt.

    Som fra klar himmel.

    Men da ble første omgangen annullert, mener jeg å huske.

    Og det lurer jeg på om kan ha vært Vegard Oppås?

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på