En gang, som jeg var på besøk hos min tremenning, Øystein Andersen, i Lørenskog, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel.
Så dro Øystein meg med, til en som han kalte ‘Fuckenberg’, (som egentlig het Tom Fachenberg), og som bodde på Lambertseter da.
Eller om det var sånn, at han bare forklarte det, at når han skulle besøke han Fuckenberg da, med videofilmer.
Så måtte han gå av toget på Bryn, eller noe, og så måtte han løpe som bare faen, for å rekke T-banen fra Høyenhall, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein kalte også Oslo S, for ‘S’-en.
Noe som mora hans syntes var artig, husker jeg, fra en gang jeg satt på med dem, et eller annet sted.
De sa også det, at feriehuset deres lå på ‘Sand’.
Men da rynka jeg litt på nesa, for det stedet der, (nedafor Teskjekjærringa), det var liksom ikke Sand, for meg.
Det var mer Bergeråsen kanskje.
(Eller vi kalte det vel bare ‘nedafor Teskjekjærringa’.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det).
På den kafeteriaen Carina, i Larvik, (som jeg har skrevet litt fra, et par ganger tidligere), hvor mora mi pleide å dra med Pia og meg, da hu bodde i Larvik, på 70-tallet.
Så stod det forresten ikke ‘Damer’ og ‘Herrer’, på toalettene.
Det stod ‘Eva’ og ‘Adam’, av en eller annen grunn.
NOe mora mi vel kommenterte en gang vel.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at mora mi flytta til Tagtvedt, rundt 1982 eller 1983 vel.
Noe sånt.
Så var jo jeg der også, noen ganger.
Jeg husker den første helgen jeg var på besøk der, fra Berger.
Pia hadde masse venninner der, som hu lekte paradis med.
Og jeg fikk lov å være med, husker jeg.
Jeg var jo glad i jenter, så jeg klagde ikke, for å si det sånn.
Men men.
Men det var kanskje litt rart likevel, at jeg skulle hoppe paradis der, med alle venninnene til søstera mi, på Tagtvedt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En annen gang der, så var det en gutt, som hadde en kjempesvær Ola-bil.
Som masse unger satt seg på, en lørdag da.
Og han kjørte som en galning, sånn at folk bare datt av i svingene, nedover en gårdsvei der.
En gårdsvei som han svingte ned på, fra en asfaltert vei der da.
Noen jenter ville hjelpe han å dra opp bilen igjen.
Men da sa jeg det, at det fikk han gjøre selv, siden han kjørte som en galning.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, noen år seinere vel, så husker jeg at Pia og jeg, var der.
Da rynka jeg på pannen min, da Pia sa et eller annet rart da.
Da sa Pia til meg, at jeg burde ikke rynke på pannen min, (noe jeg gjorde nesten uten å tenke over det vel), for da kunne jeg få rynker.
Noe jeg ikke hadde tenkt noe på, før det her.
Så jeg begynte istedet å rynke på nesa da, istedet for å rynke panna, etter det her.
Noe sånt.
Så rundt da jeg fylte 30 år, så hadde jeg fått rynker over nesa, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Axel og jeg delte vel rom der, eller noe, en gang, på Tagtvedt.
Og da var Axel litt veslevoksen, og lurte på hva jeg dreiv med.
(Jeg tulla med å ta noe greier i en tråd, ut av vinduet der, på¨det rommet da.
Av en eller annen grunn).
‘Narkotika’, svarte bare jeg da, for jeg syntes at Axel ble litt nærgående da, for å si det sånn.
Axel og Pia hadde visst lekt med Playmo, (heter det vel), før de flytta fra Tagtvedt.
Og det hadde de lekt med, i dukehuset, på rommet til Pia.
Så det er mulig at Axel og Pia tulla med mora mi, har jeg tenkt seinere.
Etter liksom å ha øvd med Playmo, i dukkehuset til Pia da.
Hvem vet.
(Og sånn lurer jeg på om Pia ‘programmerte’ Axel en gang, hos farmora mi Ågot, sommeren 1991 vel.
Da Axel plutselig spurte om han kunne få alle myntene mine, som Ågot hadde gitt til meg.
(Gamle 1-øringer og 2-øringer, osv).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde, fra jeg var ti år, til jeg ble atten.
Så var jeg en gang så rasende, på grunn av et eller annet.
(At jeg ble urettferdig behandlet antagelig.
For mora mi sa det til meg en gang, at ting skulle være rettferdige da.
(Det var i en boble hun hadde, da den stod parkert utafor huset til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, husker jeg).
Og etter det, så har jeg blitt irritert, hvis jeg har blitt urettferdig behandlet da.
Så sånn var det).
Så jeg hadde slått vel, (i raseri da, hvis jeg husker det riktig), i en innedør, (den ut til gangen, fra spisestue-delen av stua, hvor det ikke stod noe spisestuebord, men var et åpent område da).
Sånn at det ble liksom hull, i døra da.
Men ikke tvers igjennom.
Men bare gjennom den ytterste plata da, i den døra da.
Og det som seinere skjedde, det var veldig rart.
For plutselig dukka Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, var det vel, opp der.
Og da begynte Carl plutselig å sniffe en video-rensespray, som jeg hadde der.
Og så slo han hull, i døra, til soverommet ‘mitt’.
(Altså til hoved-soverommet der da).
Uten noe forklaring.
Så Carl Fredrik Fallan, han gjorde mye rart, (som jeg har skrevet om tidligere og).
– Han spente uprovosert bein på meg, mens vi hadde oppvarming, i gymtimen, på Berger skole, i 3. eller 4. klasse, var det vel.
– Han velta en flaske bensin, i hagen, i Leirfaret 4B der, etter først å ha fått meg til å lage en såkalt ‘bombe’, ved å helle noe bensin i et plastglass.
– Han gadd ikke å taue båten jeg kjørte, inn til brygga, etter at jeg fikk problemer med rusk i motoren en gang, for han ville ‘se hva jeg ville ha gjort’.
– Han slo istykker en dør, i Leirfaret 4B, uten at jeg hadde provosert han, eller noe.
Så Carl han var nok ikke normal, vil jeg si.
Det var nok noe med han, vil jeg nok tippe på.
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Geir Arne Jørgensen, (fra Sand), han kunne si de underligste ting om meg, i friminuttene, spesielt på Svelvik Ungdomsskole.
En gang, som jeg hadde fått med Pia og Christell og Gry Stenberg, på å leke butikk, oppe hos meg.
Så sa Geir Arne Jørgensen, på Svelvik Ungdomsskole, at faren min ‘ikke hadde penger til bensin’, (så vi unga hans hadde måttet selge masse leker og sånn da).
Noe sånt.
En annen gang, så hadde jeg latt Geir Arne og Ditlev Castellan, fått prøve å ligge, (med klær på), i vannsenga mi.
Og da sa Geir Arne det, på skolen, at jeg ‘lå å pulte vannsenga mi’.
Noe som ikke gikk an da, vil jeg si.
Så fra kjeften til Geir Arne Jørgensen, derfra kunne det dukke opp de underligste utsagn da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, (som jeg bodde i Leirfaret 4B), så hadde en hytte brent, en natt, husker jeg.
Og da, så hadde faren min drivi med noe ‘kjas’, i forbindelse med den brannen, husker jeg.
(Det var litt som at han visste om den på forhånd nesten, vil jeg nesten si.
Men men).
Og da fortalte jeg det, til Geir Arne Jørgensen, husker jeg.
(På Svelvik Ungdomsskole da).
At faren min hadde drivi med noe i forbindelse med den hyttebrannen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på besøk hos mora mi, Pia, (og Axel da, som bare var en liten guttunge da), mens dem bodde i Jegersborggate, i Larvik.
Så sa Pia det til meg, husker jeg.
At mora vår, hadde sagt til henne det, at ‘dere må ikke gå forbi det huset der’, (et hus i Øvre Jegersborggate, mener jeg at Pia refererte til), ‘for der bor tante Ellen og hun maner dere’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dag Furuheim, han jobba for faren min, borte på Strømm Trevare, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.
(For da jeg gikk på videregående, så hadde jo faren min begynt å jobbe i en vannsengbutikk, sammen med Haldis, i Drammen).
Dag Furuheim, han var i slutten av tenårene vel.
Og han sa det, at han hadde vært inne i Oslo, og sjekka damer.
Og at han pleide å dra inn til Oslo noen ganger, i helgene da, for å prøve å finne seg noen damer da.
Men han likte ikke at det var så mange utlendinger, i Oslo.
(Dette her var vel midt på 80-tallet vel).
For hvis du får problemer med en av dem.
Så får du fetteren og onkelen og hele slekta hans etter deg da, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det siste året vel, som jeg bodde, på Bergeråsen.
(Sommeren 1988 kanskje).
Så dro Pia meg med på Berger-kafeen, en søndag da, var det vel.
Vi møtte Turid Sand, (Var det kanskje), cirka ved huset til Linda Moen og dem der.
(Der hvor veien gikk opp fra Berger, og møtte riksveien).
Jeg vet ikke hvorfor Turid Sand var akkurat på Berger, for hu var jo fra Sand.
Så det er mulig at det var ei annen venninne, av søstera mi da.
Hvem vet.
Turid Sand sa det, at ei jordbærjente, på Berger et sted.
At hu hadde fått vrengt ut livmora, mens hu lå og sov, i ei hytte, eller noe.
Det hadde bare dukket opp en kar, der hu jordbærjenta bodde, i ferien da, og vrengt ut livmora på henne, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Og dette hørte jeg ikke fra noen andre.
Så det kan ha vært jug og, tenker jeg nå.
Kanskje det kan ha vært noe ‘forvrengt’ prat, og at hu egentlig trua meg.
På grunn av det jeg hadde sagt, da Frode Kølner og søstera mi og kameraten til Frode Kølner, kødda med meg, på bursdagsfesten min, den samme sommeren.
Da de dro meg med bort til Sandvika, mot min vilje, må jeg si.
Og da de prøvde å tvinge seg til å låne vannsenga mi.
Da hadde jeg svart det, at der skulle Anne og Annika ligge.
Og kanskje Turid Sand ikke likte det da, av en eller annen grunn, tenker jeg nå.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Fra da jeg var liten, og bodde hos mora mi, i den hytta ute i Brunlanes, (eller om det var i Mellomhagen, på Østre Halsen).
Så husker jeg det, at vi besøkte Cathrine Gran og de, i det store, hvite huset deres, rett utafor Stavern.
Og der, så hadde de ungene, en Fisher Price leke-TV, husker jeg.
Som man skulle trekke opp.
Så fikk man se en slags film da, på den TV-en husker jeg.
Det var vel søstera mi Pia, som viste meg det her vel.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg kan også skrive om da jeg var kaptein på andrelaget, i fotballturneringen, på Berger skole, da jeg gikk i sjette klasse, skoleåret 1982/83.
Klasseforstander Allum hadde gitt Ole Christian Skjellsbekk i oppdrag, å sette opp to lag, fra sjette klasse da.
Ole sa til meg, at jeg kunne velge, om jeg ville være reserve på førstelaget eller kaptein på andrelaget.
Jeg syntes det hørtes så kjedelig ut å være reserve.
Så da ville jeg heller være kaptein på andrelaget, husker jeg.
De som var med på andrelaget, det var Espen Melheim, carl Fredrik Fallan, Ulf Havmo, Ronald Lund og en eller to til vel.
Muligens Tom-Ivar Myrberg.
De som var på førstelaget, det var Ole Christian Skjellsbekk, Erland Borgen, Stig Melling, Geir Arne Jørgensen, (som var keeper), og Frode Holm var reserve vel.
Og de må ha hatt enda en spiller.
Men det var nok ikke Odd Einar Pettersen.
For han begynte i klassen vår, mens vi gikk på ungdomsskolen, mener jeg å huske.
Vi vant eller spilte uavgjort, i de fleste av kampene vel.
Jeg lagde tabeller, og viste de fram, til de andre på laget da.
Så vi ble ganske motiverte vel.
Vi slo førstelaget til femte klasse, (klassen til Tony og dem), ganske overraskende, husker jeg.
(Etter at Ronald Lund scorte vårt mål vel, i en kamp vi vant 1-0 vel).
Jeg var så opptatt av å være kaptein, så jeg var litt åndsfraværende på banen.
Så Carl klagde på at jeg ikke spilte noe bra vel.
Men akkurat da, så scorte jeg, på et hælspark, eller noe, mot et fjerdeklasselag da.
Så vi diskuterte og krangla, mens vi spilte da, husker jeg.
I en kamp, mot klassen til Hans Martin og dem, (altså guttene i klassen til Pia og Christell).
Så hadde jeg forsovet meg, husker jeg.
Da jeg kom til skolen, til vår første time, den dagen.
Så møtte alle de andre spillerne på laget meg, og fortalte meg det, at de hadde spilt 3-3 mot klassen til Hans Martin og dem.
Og at hvis jeg hadde vært med, så hadde dem vinni.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De på det klasselaget, de visste vel det, at jeg bodde aleine, så de skjønte vel det, at jeg hadde glemt hele den kampen.
(Som var i friminuttet, før den første timen vår da.
Så kampen varte altså bare i ti minutter).
Så det var litt spesielt kanskje, at kapteinen glemte bort kampen.
Så jeg var litt rotete.
Jeg hadde litt å slite med, på hjemmebane, kunne man se der.
For det var liksom tøft for meg, å bo alene da.
Men men.
Så jeg glemte alt som het skole, noen ganger, når jeg satt alene, om kveldene, i Leirfaret 4B da.
Men men.
Etter at vi slo femte klasse 1-0, så kom vi til finalen.
Og vi møtte førstelaget vårt.
I finalen, (når alle skolens elever omtrent, satt i en helling, mellom banen og skolebygningene, og så på), så ‘gura’ Carl Fredrik Fallan, husker jeg.
Han ville ikke høre på meg, og spille i forsvar.
Men han løp opp i angrep da, (som om han var berserk nesten, vil jeg si), selv om han spilte i forsvar, mener jeg å huske.
Jeg måtte gå bort til han, og prøve å få han til å huske hvor han spilte hen, på banen.
Men Carl ville ikke høre på meg, men mente at vi måtte spille mer offensivt da.
Så det ble jo bare surr og anarki, i den kampen.
Og vi tapte 5-0 eller 6-0, eller noe, mot førstelaget da.
Jeg mener vi kunne ha begrensa tapet hvis vi hadde spilt sånn som vi hadde blitt enige om på forhånd.
(Og sånn som vi spilte, i de første kampene da).
Men førstelaget var jo klart bedre enn oss, må jeg innrømme.
Mange på andrelaget spilte jo ikke fotball organisert.
Sånn som Carl Fredrik Fallan, Espen Melheim og Ronald Lund.
De spilte jo ikke fotball organisert.
Selv om de var tøffe karer, alle tre, må man vel si.
Så de var ikke dårlige spillere, av den grunn, for å si det sånn.
Men men.
Men det var jo bra av oss, å komme til finalen, vil jeg si.
Det var ikke vel ikke hvert år, at et andrelag klarte det, å komme til finalen, i fotballturneringen, på Berger skole.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nå er klokka over 24 her, på hostellet.
Så jeg får heller prøve å skrive mer, en senere dag.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
