Stikkord: Tommy Andre Løff Olsen
-
Det her er faren min i første klasse
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=599939636698810&set=oa.327416000709221&type=1&theater
PS.
Her er faren min som konfirmant.
Han ligner egentlig mer på fetteren min Tommy, enn på meg, (synes jeg).
Men men.
Hu Grethe Zachariassen, som står ved siden av faren min, på bildet, hu er muligens kusina til faren min, (eller noe sånt).
(Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men jeg lurer på om bestemor Ågot hadde ei søster, som het Ingeborg Zachariassen, (eller noe sånt), nede på Sand.
Noe sånt.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=599940163365424&set=oa.327416000709221&type=1&theater
-
Onkel Runar, (Runar Mogan Olsen), har visst solgt aksjene sine, i Åstunet-senteret, (hvor han har tannlegepraksis), i Ås. Hm
http://www.purehelp.no/company/details/stunetfellesbyggans/945348259
PS.
Her er mer om Åstunet Tannklinikk.
(Et nettsted som jeg lurer på om det er kusina mi Susanne, (hu som kan snakke som Donald), som har laget.
Siden hu studerte det samme som jeg skulle begynne å studere, (da jeg begynte å studere igjen), nemlig bachelor IT, (ved Høgskolen i Østfold, eller noe sånt), i 2002, (da jeg møtte Susanne, i bryllupet til vår fetter Tommy, i Fredrikstad).
Så sånn er muligens det).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min fetter Tommy Andre Løff Olsen eier hundre prosent av et firma, (Talo AS), som han har kalt opp etter initialene sine, (virker det som)
http://www.purehelp.no/company/owner_network/taloas/992719036
PS.
Men på jobben, så blir Tommy ‘lillegutt’, for firmaet hans Talo AS eier bare 48% av aksjene, (mens daglig leder eier 52%):
http://www.purehelp.no/company/details/borgforsikringas/979275641
PS 2.
Men Tommy tar igjen for dette, ved å kle seg pent på jobben.
Han kjører Oslo Vest-stilen, med skjorte med v-genser over.
Tommy bruker også kledelige briller og kul hårgele, (ser det ut som).
PS 3.
Her er mer om dette:
http://www.borgforsikring.no/kontakt-oss/
PS 4.
Eller er det en kledelig tupe, som min fem år yngre fetter har fått seg?
Hm.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 5 – Kapittel 123: Bryllupet til Tommy og Ellen fra Fredrikstad
Sommeren 2002.
Så dro også Pia meg med ned til bryllupet til vår fetter Tommy, (fra Bergeråsen), og ei Ellen, fra Fredrikstad, (husker jeg).
Axel er jo bare halvbroren vår, så han er ikke i slekt med Tommy.
Så han var ikke med, da.
Og Pia lot også Daniel være igjen hjemme.
Så det var bare Pia og meg som kjørte nedover, da.
Og en gummilist, i overkant av frontruta, på Sierra-en min.
Den hadde løsna, natta før jeg skulle kjøre ned til Fredrikstad, da.
Så den måtte jeg feste med en teipbit, (eller noe sånt), var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg stoppa, på en bensinstasjon, langs Mosseveien, (eller noe sånt), vel.
Så var det noen folk som sa navnet mitt, vel.
Og det skjønte jeg seinere, at det var Kjetil Carlin og Ola Uglum vel, (fra Bergeråsen).
Men de gutta, de hadde vokst så mye, på de 15-20 åra, som hadde gått, siden jeg hadde sett dem sist.
Så jeg hadde ikke sjangs til å kjenne dem igjen, da.
(Selv om de vel kjente meg igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og jeg, vi skulle dele et rom da, på en folkehøyskole, som lå nede i Fredrikstad/Rolvsøy-distriktet der, da.
Og der skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem ligge over og.
Så dem forklarte vel hvem dem var og sånn, utafor den folkehøyskolen da, (må det vel ha vært).
Og så tok noen av oss folka, som skulle ligge over, på den folkehøyskolen, da.
Vi tok en maxi-taxi, (eller noe sånt vel), til kirka da, (var det vel).
Og da så vi det, at faren min og Haldis.
De stod utafor rød, HiAce-aktig varebil.
Og skifta, da.
Så de var jo halvnakne da, (mener jeg å huske).
Så det var jo rimelig flaut da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove var ved kirka der også, vel.
Og han skulle prate med ‘Erik og Pia’, husker jeg at han sa, til noen av sine nærmere slektninger vel.
Og da kommenterte Pia det, (husker jeg).
For det var det som ungene på Østre Halsen pleide å rope.
(Før Axel ble født).
Når de lurte på om Pia og jeg ville bli med ut å leke, da.
(Da vi bodde i Storgata der, på Østre Halsen, i 1974 og 75, vel.
Noe sånt).
Ove, som på den her tida var sammen med ei Lene, som han hadde blitt kjent med, mens han studerte, (på en lærerhøyskole, eller noe), i Kristiansand, vel.
(Ei Lene som ville bli med han til Oslo, vel.
Men som han ikke hadde tatt med seg, til bryllupet, til Tommy.
Noe som kanskje var like greit.
Siden hu døve kusina vår også het Lene, da).
Han sa at Tommy hadde blitt litt ‘tjukk’, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Susanne, hu var sammen med en ganske svær kar, vel.
Og hu fortalte meg at hu studerte det samme som jeg skulle begynne å studere.
Nemlig bachelor IT, da.
Men Susanne, hu gikk på en høyskole, i Østfold, (et eller annet sted), vel.
Og ble sur på mora si Inger da, (husker jeg).
Siden Inger hadde sagt at de ikke hadde noe bachelor IT-studie, ved HiO, da.
Men det studiet var kanskje relativt nytt, da.
(Det er mulig).
Susanne lurte også på hvorfor jeg ikke hadde kommet i konfirmasjonen hennes.
Men Susanne var jo på den her tida, i 20-åra.
Så konfirmasjonen hennes, den må ha vært nesten ti år tidligere, vel.
(Mens jeg var i Geværkompaniet, var det vel).
Men jeg måtte svare som sant var.
At jeg ikke hadde blitt invitert.
(Jeg hørte først om konfirmasjonen til Susanne, etter at den hadde vært.
Av Pia, da.
Som sa at ‘alle’ hadde spurt etter meg der.
Men når dem ikke inviterer meg, så kan dem vel ikke regne med at jeg skal dukke opp der heller, (mener nå jeg).
Så hva som gikk galt der, det veit jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Filletanta mi Inger, (som er mora til Ove, Heidi, Susanne, Øystein og Benedicte).
Hu spurte meg seinere på kvelden: ‘Hva med Øystein, da?’.
Når jeg fortalte det, at jeg skulle slutte som butikksjef, på Rimi Langhus, for å begynne å studere igjen, da.
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For det syntes jeg at ble som noe dumt.
For Øystein (Olsen), han hadde jo sine faste vakter, på Rimi Langhus.
Så det var jo ikke sånn, at han mista dem, selv om jeg slutta å jobbe der.
Det er jo ikke sånn det fungerer, i arbeidslivet, liksom.
Så da syntes jeg at tante Inger var dum, (husker jeg).
(Men jeg sa ikke noe, da).
Men hvordan det gikk med Øystein Olsen, på Rimi Langhus, etter at jeg slutta der.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heidi, hu sa forresten det, før vi gikk inn i kjerka der, vel.
At hu syntes at den nye hårfrisyren min var fin, da.
(Noe sånt).
For jeg hadde nemlig klipt meg, ikke så lenge før det her.
Og da hadde en frisør, på Oslo City, (hvis ikke det var i Arkaden), forandret frisyren min, da.
Sånn at håret gikk mer nedover enn til sida, da.
(Men jeg pleide å ha litt hårgele, (såkalt Pearl Styler), i det, da).
Og jeg syntes selv også at det var greit å prøve å ha en litt ‘kulere’ frisyre, da.
Siden jeg jo skulle begynne å studere igjen, og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon, (faren til brudgommen), han hadde ikke dukket opp i bryllupet der, (husker jeg).
For han hadde visst fått dårlig hjerte, (eller noe), sa han faren til bruden da, (når han holdt tale).
Men kona til Håkon, (nemlig Tone).
Hu sa det, at Håkon var litt som (bestemor) Ågot, nemlig at han var litt nervøs og sånn.
Så det var derfor at han ikke hadde dukka opp, i sin sønns bryllup, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Brudens far, han fortalte også det, at brudeparets felles interesse.
Det var å se fotball på TV, da.
(Noe sånt).
Og han sa også det, at det var indrefilet, som ble servert, som middag.
Og ikke ytrefilet, (som det stod, i ‘menyen’), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og seinere på kvelden der.
(Var det vel).
Så ‘babla’ jeg igjen litt med Susanne da, (husker jeg).
Og jeg spurte henne om hu fortsatt klarte å prate som Donald, da.
(Som hu hadde hu gjort, en gang, som ungjente, i ‘heimen’ deres, i Son, da.
Som jeg muligens har skrevet om, i en av de tidligere Min Bok-bøkene).
Og da begynte Susanne å kvekke litt som Donald, da.
Så da hadde jeg liksom arrangert litt underholdning der jeg og, (syntes jeg nesten).
Så det var nesten som i bryllupet til Elin og Magne Winnem, da.
(Hvor jeg jo var forlover).
For der var det jo også underholdning, (husker jeg).
Selv om det ikke var noe særlig å drikke på der, da.
Noe det vel var en del av, i bryllupet til Tommy og hans Ellen, vel.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
For dette husker jeg ikke helt nøyaktig lenger nå, for å være ærlig).
Men jeg fikk ihvertfall en røykpakke, (eller om det var to), utpå kvelden der, (husker jeg).
Av brudeparet Tommy og Ellen, da.
Som var edrue og alvorlige, (syntes jeg nesten).
Og de virka ikke så glade i å prate om fotball likevel, (som jeg hadde fått inntrykk av, fra faren til bruden sin tale da), mener jeg å huske.
(Så brudens far kjente dem kanskje ikke så godt likevel, da.
Det er mulig).
Men det var liksom bra service, da.
(Må man vel si).
Å få en røykpakke, av brudeparet, når man hadde gått tom for røyk, på bryllupsfesten, liksom.
Og Susanne, hu ville så ha noen røyk av meg, husker jeg, at Pia sa.
Så Susanne fikk tre røyk av meg da, (var det vel), fra den røykpakka, til Tommy og Ellen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under middagen.
Så fløy ungene til Lene, under bordet der, (og sånn), husker jeg.
Og jeg mener at jeg overhørte det, at tante Tone sa det, til søstera si.
At et eller annet skulle skje med meg snart, (eller noe sånt).
Og seinere på kvelden, så ville både faren min og tante Tone ha en prat med meg, (i fylla), da.
Og jeg husker ikke så mye, av det faren min sa.
Men tante Tone, hu sa det, at jeg godt kunne ha ‘heimen’ til henne og onkel Håkon, på Bergeråsen, som et slags reserve-hjem, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Men det syntes jeg at hørtes litt ‘klamt’ ut, (husker jeg).
For det pleide alltid å være så mye hormoner osv., i lufta, i den heimen der, (syntes jeg at det virka som).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, til den folkehøyskolen.
(Som vi tok en maxi-taxi til, eller noe sånt, vel).
Så skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum, på byen, da.
Men jeg sa at jeg ikke gadd det, (husker jeg).
(For jeg hørte at faren min sa til noen på det bryllupet, at han ikke likte han Kjetil Carlin, var det vel).
Men jeg husker det.
At med en gang som han Kjetil Carlin, Ola Uglum og en til, gikk ut av taxi-en.
Så gikk han Kjetil Carlin, (var det vel), rett inn i en Fredrikstad-kar, da.
Så de Bergeråsen-gutta, de var jo ute etter bråk, i Fredrikstad, virka det som.
Og tilbake på folkehøyskolen.
Så var det nachspiel, da.
Og jeg mener å huske at jeg prata med et par, (blant annet), som hadde vært i kirken, da.
Og jeg har lurt på om hu dama, i det paret, var djeveldyrker.
For hu gikk barbeint i kirka da, (husker jeg).
Og seinere, så dukka Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem også opp der, da.
Og jeg spurte dem vel hvorfor dem hadde begynt å bråke og sånn, når de gikk ut av taxi-en, da.
Men jeg fikk vel ikke noe klart svar, vel.
Og de spurte om jeg hadde vært butikksjef, (og sånn), da.
Og jeg forklarte at jeg hadde vært butikksjef på tre Rimi-butikker da, i Oslo og Follo.
Og det viste dem visst ikke, at jeg hadde vært butikksjef, på så mange Rimi-butikker, da.
Og jeg fikk også en Smirnoff Ice-flaske, (som var ganske ny, i Norge, på den her tida), av han Kjetil Carlin, da.
(Som pleide å spille fotball, i hagen min, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, under oppveksten), cirka tjue år før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil Carlin og Ola Uglum.
De fortalte det, at de også hadde bodd på St. Hanshaugen, da.
(Det samme stedet, hvor jeg bodde, i Oslo, da).
Og at de pleide å gå på et utested, som het XO, (eller noe sånt), i Rosenkrantz gate da, (var det vel).
Før Kjetil Carlin så plutselig gikk og la seg, vel.
Og jeg var vel den som gikk sist og la meg cirka, vel.
Så jeg sov lenge dagen etter, da.
Og da ville Pia sitte på med Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem, tilbake inn til Oslo, da.
Så jeg befant meg plutselig fyllesyk og aleine, i Fredrikstad, da.
På søndagen.
Midt i sommerferien min.
Så jeg kjørte i uedru tilstand, (må man vel kalle det), ned til Fredrikstad sentrum, da.
(For faren til bruden, (lurer jeg på om det var, ihvertfall).
Han satt og ‘babla’ om at søstera mi hadde dratt før meg, (eller noe sånt).
Inne i gangen, på den folkehøyskole, da.
Så jeg måtte nesten komme meg ut derfra, jeg og da, syntes jeg).
Hvor jeg så gikk på McDonalds, da.
Og jeg gikk også litt rundt på kaia der, (i Fredrikstad), og sånn.
Mens jeg venta på å bli edru nok til å kjøre videre, da.
(For jeg følte meg ikke bra da, husker jeg).
Og jeg mener at jeg overhørte at han Diplom Is-sjåføren, som pleide å levere is, til Rimi Langhus.
(Og som pleide å ‘bable’ om at han hadde en båt som han likte å kjøre med på fjorden, osv).
At han satt på en pub, ved havna, i Fredrikstad der, og lurte på hva jeg, (den tidligere butikksjefen, på Rimi Langhus), dreiv og surra med, i Fredrikstad, da.
(Noe sånt).
Og jeg syntes at jeg ville virka litt dum.
Hvis jeg bare hadde kjørt aleine, tilbake igjen, til Oslo, da.
Så jeg bestemte meg for å ta meg en tur til Sverige, da.
(Siden jeg ikke var så langt unna da, liksom).
Og på Nordby Supermarked, (var det vel).
(Rett over grensa der).
Så hadde de tilbud på indrefilet da, (husker jeg).
Så det var kanskje derfor at menyen var feil, i bryllupet, til Tommy og Ellen, da.
Siden brudens far hadde funnet ut at indrefilet var billigere enn ytrefilet liksom, i Sverige, den uka, da.
(Tenkte jeg ihvertfall for meg selv, da.
Mens jeg nesten humret, vel.
Over at denne bryllupsmiddag-gåten, muligens var løst, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 89: Begravelsen til bestemor Ågot
13. februar 2001, (sjekka jeg på Dis.no nå), så var begravelsen til bestemor Ågot.
Bilen min var på verksted, (husker jeg).
Så jeg ringte Statoil Kiellands Plass, og de hadde en VW Jetta, som jeg kunne leie, (husker jeg at en dame der sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Pia, Daniel og jeg, vi kjørte ned til Svelvik, da.
Og jeg hadde vel på meg cirka de samme klærna, som på julebordet vel.
Det vil si jakke og bukse og frakk, vel.
Og jeg dro såvidt innom Svelvik Senter, for å se litt, på vei til kirken, da.
Bare av nysgjerrighet, siden jeg ikke hadde vært i Svelvik, på lang tid, da.
Men jeg så ikke noen kjente, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien til Svelvik, så hadde søstera mi fortalt meg det.
At onkel Håkon, hadde blitt siktet, for å ha misbrukt, sin døve datter Lene, sine unger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I kirken, (som er den samme kirken, hvor kronprinsparet hadde ‘prøve-bryllup’, noen måneder seinere).
Så var det sånn, at Daniel, (som jo er født i 1995, og var fem og et halvt år vel, på den her tida).
Han satt og prata høyt, under begravelsen, da.
I kirken, som var ganske full, da.
Og da var det jeg som måtte hysje på Daniel, (som satt i mellom Pia og meg vel), husker jeg.
For Pia sa ikke et ord, for å få Daniel til å være stille, da.
Og Daniel spurte meg hvorfor vi måtte være stille.
‘Fordi vi er i kirken’, svarte jeg.
(For jeg kunne nesten ikke ha en lang diskusjon, med Daniel, midt under begravelsen, til bestemor Ågot, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når bestemor Ågot sin kiste, (som var trehvit vel, mener jeg å huske).
Skulle bæres til graven.
Så reiste jeg meg opp, sånn som de andre gjorde, da.
Og plutselig, så sa faren min vel, til meg.
At jeg skulle være med å bære båren, da.
Noe som kom som lyn fra klar himmel, for meg, da.
Og jeg måtte gå foran, sammen med faren min, og bære der, da.
Og min fars to brødre, Håkon og Runar, de bar bakerst på båra, da.
Frem til graven, som viste seg å være, ikke så langt bak kirken, og litt på den høyre siden, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde satt fra oss kisten.
(Som jeg husker, at jeg syntes, at var veldig lett).
Og presten hadde sagt noen ord vel, muligens.
Så sa Christell til meg det.
At: ‘Du har jo ikke så mye familie igjen nå, Erik’.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg ble litt overrasket, over denne plutselige snakkinga, fra Christell.
Så jeg tråkka vel litt på noen graver der, tror jeg.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter begravelsen, så var det snitter vel, (som i bestefar Øivinds begravelse, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok), i et vertshus, som heter Fritjof vel, mellom kirken og Svelvikstrømmen.
Så det var altså ikke noe på Sand, eller på Berger, hvor bestemor Ågot bodde, det meste av sitt liv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men til forskjell fra bestefar Øivind sin begravelse.
Så løp ikke oss barnebarna, til Ågot og Øivind, rundt, blant de andre sørgende, og spurte om vi kunne få de plaststengene, som hadde holdt snittene sammen, da.
Sånn som vi hadde gjort, i bestefar Øivind sin begravelse.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg gikk bort til min fetter Tommy.
Så var det ikke sånn, at jeg spurte han, hvor mange sånne plaststenger, (til snittene), som hadde han fått tak i.
Men jeg spurte han, om det som Pia hadde sagt, (på veien til Svelvik), om at hans far Håkon, hadde blitt siktet, for å ha misbrukt ungene, til sin døve datter Lene.
Men det var visst ikke sant da, svarte Tommy.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi satt der.
Så satt jeg ved samme bord, som Christell, Pia og Ruth Furuheim vel, (hun fra Min Bok 4, som Hilde fra Rimi Hellerud og jeg, møtte på Lambertseter T-banestasjon, en gang, i 1994, eller noe sånt, og som også var i konfirmasjonen min, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens vi satt ved bordet der, så spurte Pia meg, om jeg ikke hadde likt Christell, da vi bodde på Bergeråsen, eller noe.
Mens Christell liksom pumpet seg opp da, og prøvde å få skuldrene sine til å se kraftige ut, da.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Jeg ble jo helt satt ut av det her.
Det minner meg nå om noe som skjedde, den 17. mai-dagen, på Tre Brødre, i Oslo.
Noe år før det her.
Men ikke så mange år, for jeg husker at Christell sa til Daniel, (hos Pia, i Tromsøgata), før Pia, Christell og jeg, gikk til Tre Brødre.
At: ‘Vi bare låner onkelen din litt vi, er det ok?’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde Pia eller Christell sagt til meg, at jeg burde normalisere forholdet, til min far.
(Noe sånt).
Og da sa jeg det, at hva med det at faren min hadde seksuelt misbrukt Pia, som vi hadde prata om, i Kristiansand, (den samme helgen som Heysel-tragedien), som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og da svarte Christell det, at jeg også hadde misbrukt Pia.
Og da fikk jeg noe slags anfall av panikkangst, (eller noe sånt), tror jeg.
Jeg klarte ihvertfall ikke å svare noe, da.
For noe sånt har aldri jeg gjort.
Og dette var noe som kom som lyn fra klar himmel, for meg, da.
Og som jeg aldri trodde at jeg skulle få høre, i mitt liv, da.
Så jeg fikk ikke svart noe, til Christell, da.
For det var liksom som at tiden frøys, da.
Mens Pia, Christell og jeg, satt der, ved vinduet, til puben Tre Brødre, da.
(Med hver vår halvliter, vel).
I Karl Johans gate, Oslo.
En 17. mai, på slutten av 90-tallet, vel.
(Noe sånt).
Mens festkledde Oslofolk, ruslet forbi, da.
For dette var vel på ettermiddagen, vel.
Før Christell og Pia dro meg med ned til Oslo S, da.
For å hilse på Christell sin svenske samboer Mattias, som dukka opp på Oslo S. der, med et tog fra Sverige, da.
Og vi satt først på en pub, i Østbanehallen der, vel.
Hvor først Mattias og så jeg, spanderte chillinøtter, til øl-en, vel.
Og så gikk vi opp til en annen pub, da.
Som Christell ville gå til, vel.
Ved den tegneserie-butikken der, muligens.
(Hvis det ikke var inne på Oslo S., da).
Og der, så satt Christell og Mattias, og var helt oppslukte i hverandre da, husker jeg.
Så jeg kunne liksom prate til Pia.
Og da ville ikke de her turtelduene reagere, på det jeg sa, da.
For de var liksom helt oppslukte i hverandre, da.
Så da var vel på tide å gå, for meg, tenkte vel jeg kanskje, da.
Sånn at turtelduene fikk nyte hverandres selskap, i fred og ro, (eller noe sånt), da.
Og Mattias, han var forresten fan av den svenske fotballklubben AIK, husker jeg, at han fortalte.
På den første puben vi var på, etter at vi møtte han Mattias, på Oslo S., den her 17. mai-dagen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ruth Furuheim sa det om meg.
Mens vi satt der, inne på Fridjof, (eller hva det stedet het igjen), da.
At: ‘Han snakker jo ikke med damene engang’.
(Noe sånt).
Og det var jo bare mine slektninger, som satt rundt der.
Det var Christell og Pia, som satt til høyre for meg, da.
Og min kusine Heidi satt litt foran meg og til venstre, vel.
Og jeg vekslet noen ord med henne etterhvert, da.
Og det viste seg det, at Heidi, hu jobba hos DNB, i Bjerregårdsgate, på St. Hanshaugen.
(Rett rundt hjørnet for der jeg bodde, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, da).
Og det var nytt for meg da, husker jeg.
Jeg hadde en gang gått inn i den banken.
Og blitt stengt inne, i en slags sluse, i inngangspartiet der, i en del sekunder.
Så dette var ikke akkurat favorittbanken min, da.
Så det var ikke sånn at jeg gikk der så ofte, akkurat.
Så jeg møtte aldri Heidi, i den bankfilialen, da.
For jeg brukte vel mest minibank-kort, på den her tida, (tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Heidi virka litt stille og bleik.
Og at hu virka litt trist siden at hun og hennes samboer Steinar, (drosjesjåføren fra Moss), ikke hadde fått seg noen unger, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon gikk ut fra det lokalet, og stod litt nede ved fjorden og stirret ut over Svelvikstrømmen og mot Hurumlandet, da.
Og Pia og jeg gikk også ut.
For å ta en røyk, vel.
Selv om jeg vel hadde slutta å røyke, på den her tida, vel.
Og jeg så litt stygt på onkel Håkon da, (husker jeg).
Siden han hadde blitt siktet, for å misbruke ungene til lene, da.
Men jeg fikk sagt noe om det.
Men jeg hadde jo snakka med Tommy om det.
Det var lettere det, liksom.
Og Tommy hadde jo sagt at Håkon ikke hadde gjort det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg snakka også med onkel Runar der, husker jeg.
Han stod i et annet rom der, mener jeg å huske.
(I en bar der, vel).
En der jeg hadde sitti, da.
Og jeg fortalte at jeg hadde problemer med en amalgam-fylling, som hadde falt ut, vel.
Etter at jeg hadde kjøpt et brød, på 7-eleven, på St. Hanshaugen, en søndag.
Et brød som hadde vist seg, å være et solsikkekjerne-brød, (eller noe sånt), da.
Og en plombe falt ut, av tanna, da.
Enten det, ellers så knakk en side av en rotfylt tann, da.
(Noe sånt).
Og onkel Runar sa at jeg kunne få time, da og da, da.
Men da den dagen kom.
Så var jeg litt forsinket, husker jeg.
Og ringte onkel Runar, da jeg kjørte nederst i Maridalsveien der.
(Med Sierra-en min, da.
Som var tilbake fra verkstedet, da).
Og sa at jeg var på vei til Ås, da.
Men da sa onkel Runar det.
At når jeg var så mye forsinka.
Så kunne jeg bare glemme den timen.
Så det ble ikke noe av, at jeg fiksa på den tanna, da.
Og det var vel den tanna, som jeg måtte trekke ut, da jeg jobba for Randstad og Arvato, her i Liverpool, i 2005 da, (hvis jeg husker det riktig).
Siden den tanna plutselig begynte å gjøre veldig vondt, (mens jeg var på jobben), da.
Siden tannråten da hadde nådd ned til rota, (eller noe sånt), vel.
På de fire-fem årene, som da hadde gått, siden bestemor Ågot sin begravelse, da.
For når man har en onkel, som er tannlege, og som man egentlig prøver å kutte ut.
Så er det ikke sånn, at det er enkelt å gå til tannlegen, da.
For det er litt drøyt å gå til en annen tannlege og, liksom.
Og det er vel også litt dumt, å bestille time, fra en onkel, som er i en slekt, som man prøver å kutte ut, liksom.
Så det var ikke så enkelt for meg, å få fiksa den tanna, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen, (muligens min kusine Susanne, vel).
Som sa at faren min og brødrene hans.
Hadde sitti oppe lenge, natta før.
Og krangla om jeg skulle gå foran eller bak, når vi bar på kista, til Ågot.
Og faren min hadde villet at jeg skulle gå foran, da.
Og det hadde ikke faren min sine brødre likt, da.
Men faren min hadde fått viljen sin til slutt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon han spurte vel om jeg kjørte, vel.
På vei ut av det lokalet, vel.
Og jeg måtte forklare at bilen min var på verksted, og at jeg hadde måtte leie en bil da, og at den stod parkert i en en gate, like ved kirken der, da.
(Ikke så langt unna der den sportsbutikken, til bestemora til Vibeke Kjølstad, hadde vært vel.
Hu som Ulf Havmo og jeg, hadde kjøpt luftgeværkuler av, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg spurte vel også onkel Runar der.
Om hvorfor hans eldste sønn Ove, ikke var der.
For Ove hadde nemlig ringt meg, et år før det her, (eller noe sånt).
Og hadde villet ha meg med, for å besøke bestemor Ågot, på Svelvik sykehjem, da.
Og han skulle vel kjøre, (tror jeg).
For bilen min var vel på verksted, (eller noe).
(Hvis ikke det her var før jeg fikk Sierra-en, da).
Og da, så sa jeg det, at jeg skulle høre med Pia, om hu ble med.
Og Pia ville bli med, da.
Og da jeg ringte Ove tilbake.
Og sa det, at Pia og jeg ble med.
Så ville ikke Ove dra og besøke Ågot likevel, da.
Så det besøket ble aldri noe av, da.
Så jeg måtte ringe Pia enda engang, da.
Og forklare det, at Ove var ‘mongo’, da.
(Eller hvordan man skal forklare det).
Men det er mulig at Ove hadde drukket, da.
Da han ringte og ‘babla’ om det her.
For jeg mener å huske at jeg lurte på det, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
