johncons

Stikkord: Tommy Andre Løff Olsen

  • Jeg sendte en klage til Sande VGS.







    Gmail – Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 27, 2010 at 5:16 PM





    To:

    sande.vgs@vfk.no



    Hei,

    for et par år siden, så var jeg i kontakt med dere, ettersom alle mine papirer lå på min onkel, Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Kvelde, i Larvik, hvor jeg ble utsatt for et mordforsøk, av et slags jaktlag, i 2005.

    Jeg har fortsatt ikke fått rettighetene mine, fra politiet, i forbindelse med dette, (de vil ikke etterforske), eller i forbindelse med at jeg overhørte i Oslo, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Jeg fikk jo gode karakterer, på Sande Videregående, så jeg kom inn på en samarbeidsavtale, som fantes da, mellom Sande VGS./Vestfold og Drammen/Buskerud, om at de ti beste søkerne, kunne få lov å gå på skole, i Drammen.

    (Ettersom Sande VGS. f.eks. ikke hadde datalinje, som jeg ville gå på tredje året, på Gjerdes VGS., hvor jeg kom inn, skoleåret 1988/89).
    Jeg bor jo i England nå, og her er det nesten litt som i USA, så her skal man liksom skryte litt av seg selv, på CV-en.

    Så da har jeg prøvd å få dette bekreftet, at jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, i 1988/89.
    Jeg har kontaktet både Vestfold og Buskerud fylkesadministrasjon om dette.

    Men ingen har klart å bekrefte dette for meg, at grunnen til at jeg kunne gå på skole i Drammen, var at jeg var blant de ti beste søkerne, fra Sande/Vestfold.
    Noe som jeg vel syntes hadde vært greit å ha dokumentasjon på.

    Men disse fylkeskommunene, de sier de ikke kan finne noe slik.
    Kanskje dere hos Sande VGS., har noe slik dokumentasjon?
    Dessuten så vil jeg klage på nå, som jeg er litt mer vant til å klage.

    At jeg fikk nedsatt orden, skoleåret 1986/87.
    Det som skjedde var at vi hadde en mattelærer, som senere fikk sparken.
    Og det var vilt kaos i timene, han mattelæreren løp bl.a. etter Gro-Marit, som seinere har jobbet i Svelvik-avisa, sa Cecilie Hyde, min søsters venninne, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    De løp etter hverandre gjennom klasserommet, lærer og elev.
    Gro-Marit foran og mattelæreren, (en kar i 50-årene vel, som hadde gått litt konkurs og sånn mener jeg han sa), etter.
    Og sånne ting var mer regelen enn unntaket, i hans timer.
    Så det var jo helt sirkus i timene.
    Så jeg tok opp det her med walkman jeg hadde, med opptaksfunsjon da.

    Og da ble jeg sendt på gangen, enda jeg mente at det måtte være lov, å ta opp på en sånn walkman, med diktafon-funksjon.
    Så jeg satt på walkmanen utafor klasserommet, ganske høyt, for jeg ble provosert.

    Det var et klasserom ved treningsstudioet der.

    Så ble jeg sendt til rektor Stige, som klagde på at jeg drakk cola på møtet.
    Men det var jo cola-automat på skolen, og det var lov å drikke cola i timene, så jeg trodde det var lov å drikke cola i møte med rektor og.

    Men det var visst fælt da.
    Så skjedde det, at ei dame fra Svelvik, som var i 20-åra vel, brukte det opptaket mitt vel, for å forklare hvordan det var i timene til han læreren.

    Og da fikk han sparken.

    Jeg mener det var sånn det var.
    Og rektor Stige måtte unnskylde seg, på vegne av skolen, foran hele klassen, i en time seinere.
    Og elvene slapp det, at karakteren, på den siste matteprøven, skulle være tellende.

    Men min nedsatte ordenskarakter, ble stående.
    Så det burde jeg ha klagd på før, men jeg fikk litt nok av han rektor Stige.
    Jeg syntes han var litt sånn spesiell, han var liksom ikke som en vanlig person, men som en sånn byråkrat som gjorde seg viktig.

    Og damene i resepsjonen, hos dere, de lo av han, før møtet, husker jeg, og latterliggjorde han da, seg imellom, mens jeg hørte hva dem sa da.
    Så orka ikke mer av han rektoren.
    Så det ble ikke til at jeg klagde.

    Men jeg kan ta det opp nå, siden jeg alikevel skriver e-post.
    Jeg husker også at ei fille-tante jeg har, på Bergeråsen, Tone Løff Olsen, som er gift med min far, Arne Mogan Olsen, sin bror, Håkon Mogan Olsen.

    Hun sa på begynnelsen av 90-tallet, at tannlegen deres, på Sande Videregående.
    At han tulla med kjeften på sønnen hennes, (min fetter), Tommy Andre Løff Olsen.
    Sånn at han fikk underbitt, mener jeg det var hu sa, mens bl.a. han andre fetteren min Ove var der, husker jeg.

    Så det vil jeg også klage på, at tannlegen hos dere, tulla med fetteren min, (ihvertfall hvis det hu fille-tanta mi sa, var riktig).
    Så på forhånd takk, hvis dere kan svare på dette.
    Spesielt en sånn bekreftelse på at jeg kom inn på den nevnte samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, for skoleåret 1988/89, hadde vært artig.

    For jeg syntes at et år med markedsføring, ble nok.
    Spesielt med han læreren, som visstnok hadde fått jobben, fordi han var sønn av en annen lærer, eller noe.
    Han ga de peneste jentene, 5-ere, og de fikk 2 på eksamen, både Lene Andersen og ei fra parfymeriet i Sande, med mørkt, litt krøllete hår vel.

    Så han var litt under standard, mistenker jeg.
    Og Samland, han satte meg til 4 istedet for 5, i norsk muntlig.
    Fordi Kristin Sola, lo så mye.
    Så jeg ble distrahert.

    Men han Samland, sa etter at jeg hadde lest, at det var hu Kristin Sola sin feil, at jeg ikke fikk høyere karakter.
    Så da gjorde Samland en feil, mener jeg, for han visste at jeg egentlig var god nok til å få karakter 5.

    Og da burde han fulgt det, mener jeg, å gitt meg karakter 5, når han egentlig visste det, at jeg egentlig var god for den karakteren, men at en tilfeldighet, tilfeldigvis ødela.
    Så det ble litt dumt.

    Skolen ligger kanskje litt isolert til, inne i skogen, så litt spesielle lærere og tannleger, får kanskje holde på å tulle mye i fred?
    Hva vet jeg.
    På forhånd takk for eventuelt svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Bamse Brakar

    Da jeg var liten gutt, så hadde jeg en teddybjørn, som het Bamse Brakar, husker jeg nå.

    Det var ikke jeg som hadde funnet på navnet.

    Det var kanskje mora mi.

    Den lurer jeg på om jeg fikk i dåpsgave av Unse.

    Jeg er ikke helt sikker.

    Men jeg tror det var noe sånt.

    Så fant jeg den igjen, da jeg ble sånn 3-4 år vel.

    Jeg kan ikke huske bamsen før det.

    Men da ble den min favorittbamse, ihvertfall.

    Men den bamsen mangla en arm eller et bein.

    Eller om det var et øre.

    Det var vel hunden vår Rex, (en engelsk setter, som mora mi sin nye mann, Arne Thomassen, ikke klarte å dressere ordentlig så lenge vi hadde bikkja, i et år eller to vel. Men vi likte bikkja fordet, stort sett da), tror jeg, (eller kanskje Cora), som hadde bitt av øret til Bamse Brakar.

    (Eller om det var beinet, eller hva det var).

    (Og da tror jeg bestemor Ingeborg strikket på et nytt øre?

    Hvis jeg husker riktig nå.

    Lagd av garn da.

    Men det ble jo ikke likt da.

    Men men).

    Men hvor den bamsen blei av, det veit jeg ikke.

    Men det var noe jeg kom på nå, tilfeldigvis, fra da jeg vokste opp i Larvik da, som liten gutt, før jeg flytta til faren min på Berger, da jeg var ni år.

    Da tror jeg ikke at jeg hadde med den bamsen, såvidt jeg kan huske ihvertfall.

    Jeg følte meg da ganske voksen, som ni-åring, så jeg ga f.eks. alle lekebilene mine, til min yngre fetter Tommy.

    Untatt et sett, som jeg fikk av mora mi, da hu hadde vært i England.

    Med London-buss, London-taxi, og politimann/Bobby til hest.

    Men det tror også at jeg fikk seinere.

    Mora mi pleide ikke å ha så mye penger, som f.eks. faren min.

    Så det var ikke så ofte jeg fikk fine ting av henne, akkurat.

    Men det settet med London-buss og taxi osv., det var ganske artig, husker jeg.

    Så det hadde jeg med på Berger-skolen da.

    For jeg hadde ‘De Britiske Øyer’, i valgfag, med Leif Tangen.

    Og da kjefta Tangen litt, og sa at den politimannen var bare tull, for politiet i London pleide ikke å sitte til hest, sa han.

    Så han ble litt sur da.

    Enda det var luke i taxien, mellom sjaførplassen og passasjersetet, som det var i de taxiene på den tiden.

    De taxiene ser forresten like ut, utapå enda, synes jeg.

    Enda det vel var i 1980, eller 1981, eller noe, som jeg fikk det settet.

    Av mora mi.

    En gang hu besøkte meg, hos min fars foreldre på Sand.

    Noe som vel skjedde en 3-4 ganger, at hu plutselig dukka opp der.

    Hvor jeg gikk hver dag etter skolen, de første årene jeg bodde på Berger.

    For å spise middag og lese avisa, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Stine Mogan Olsen




    Hei Stine,

    Erik Ribsskog 31. mai kl. 10:33

    jeg driver fortsatt med noe slektsforskning, og prøver meg igjen, siden du er tremenningen min, fant vi ut.

    Vet du hva mora til fetteren min Tommy Løff Olsen, som gikk i klassen min heter.

    Eller foreldra til Tone Løff.

    Fra Drammen.

    Vet du hva de heter?

    Er de illuminister eller djeveldyrkere, eller noe?

    For jeg synes at Haakon og Tone virker som at dem er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Stine Mogan Olsen 2. juni kl. 00:31 Rapporter

    Hei,
    håper det står bra til med deg.

    Jeg vet dessverre ikke noe om det du spør om, jeg tror ikke jeg har møtt disse folka noen gang.

    Erik Ribsskog 2. juni kl. 00:45

    Hei,

    du sa jo at du gikk i klassen til Tommy, stemmer ikke det da.

    Men men, det går bra.

    Takk for svar ihvertfall!

    Du gikk ikke klassen til søstra til en som het Espen Melheim, eller broren til ei jente som han kjente som het Anne Uglum?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Stine Mogan Olsen 2. juni kl. 01:04 Rapporter

    Jo, jeg gikk i klassen til tommy, men vet ikke hva mora hans heter likevel. De andre navnene er ikke kjent for meg…men det er jo en del år siden jeg gikk på Berger da. 🙂

    Erik Ribsskog 2. juni kl. 01:44

    Ok,

    den er grei, da skal ikke jeg mase mer.

    Nito var visst ikke så bra som jeg trodde likevel, dessverre, det er visst mest tull med de.

    Så jeg må nok trekke tilbake mye av de bra tinga jeg sa om de, i tilfelle du tar opp høyskolekandidat-graden din ved NHI/NITH og blir medlem der.

    Men jeg kan heller oppdatere mer om det seinere, hvis jeg finner ut mer om det.

    Igjen takk for svar, og sorry at jeg skriver meldinger seint på natta, jeg skal prøve å skjerpe meg, og heller skrive på mer normale tidspunkt seinere.

    Jeg tror at Ågot hadde blitt gæern hvis jeg hu hadde finni ut at jeg hadde skrivi på Facebook så seint på kvelden.

    Men men, samme det.

    Vi får se hva som skjer.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Så hu farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hu var litt sånn religiøs og streng.

    Så derfor kunne jeg liksom ikke slappe av ordentlig, og være meg selv, i huset på Sand, sånn som jeg kunne på Bergeråsen.

    Selv om det vel stort sett gikk greit.

    Men noen ganger kunne Ågot gå litt for nærme kanskje.

    Hu var kanskje litt trangsynt noen ganger.

    Mens jeg var en som hadde bodd aleine siden jeg var ni år.

    Og jeg var opplyst, og leste aviser hver dag og så på nyhetene, og hadde kanskje lært mer på skolen, da jeg var ni år, enn Ågot lærte da hu gikk der, (for hu gikk for å kanskje være litt dum noen gang da.

    Men men).

    Så det var liksom sånn at jeg og Ågot, vi var helt forskjellige.

    Likevel så gikk vi vel greit sammen, da jeg var sånn 9-10 år.

    Og vi kjente hverandre ganske bra.

    Men det hadde ikke funka at jeg skulle liksom bo hos Ågot, da jeg var i 20-åra, for å holde henne med selskap, (sånn som Ågot spurte meg om en gang, da jeg var på besøk på Sand, fra Oslo, hvor jeg studerte og jobba, på begynnelsen av 90-tallet).

    For vi var for forskjellige, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det værste min fetter Ove Olsen, fra Son, har gjort, er visst å ha hatt et bilde av seg selv, med tunga ut av munnen som en hund, på veggen

    ove bilde av hund

    PS.

    Ove jobber nå som trikkesjåfør, leste jeg på Facebook vel.

    Han gikk på lærerhøgskolen, i Kristiansand, rundt år 2001 vel.

    Så i bryllupet til fetteren vår Tommy Olsen, (fra Berger), i Fredrikstad, sommeren 2002, så hadde han med seg ei samboer-dame, fra Kristiansand.

    Men han var litt flau over at hu også het Lene, som hu døve kusina vår, (dvs. Tommys søster).

    Hu Lene fra Kristiansand, hadde visst gått bort til han, på en pub, i Kristiansand, og spurt han om han kunne ta henne med til Oslo.

    (For hun ville visst bort fra Kristiansand da).

    Noe sånt.

    Så inviterte Ove meg ned til dem, i Gamlebyen, på middag, en gang i 2002 eller 2003 da.

    For å se på Rosenborg i Champions League.

    Ove dro meg med inn på kjøkkenet, for å se på kyllingfiletene, som lå i en marinade.

    Så lagde han maten.

    Så kritiserte han at jeg hadde på meg skjorte og ikke trøye.

    Også brølte han fælt, hver gang Rosenborg scorte.

    Også ringte han og tiska med faren sin, (Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, opprinnelig fra Berger og nå tannlege i Ås), hele kvelden.

    Mer da.

    Jo, så hadde han noen bilder da, som en kamerat av han hadde tatt, (som han hadde forstørra ganske kraftig, var det vel, og hengt opp på veggen da).

    Blant annet et hvor han hadde tunga si ut av munnen som en hund, hvis jeg husker riktig.

    Så det var nesten som et mareritt, å besøke han, (husker jeg at jeg syntes).

    Han var skikkelig harry og rølpete.

    Likevel hadde han alltid dame.

    (Som f.eks. hun Lene, som ikke sa så mye, untatt at hun sa, at ‘jeg går og tar en dusj og legger meg jeg’, eller noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Men men, det fantes vel en ‘forklarings’.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ove christian olsen facebook

    PS 3.

    Ove var også over til USA seinere, og da tok han visst med hele familien omtrent, hvis jeg husker riktig, (med faren ‘Pruppen’, og det hele), og besøkte den vertsfamilien, han hadde bodd hos, da han var på High School, på begynnelsen av 90-tallet, da han vel gikk på videregående i Norge, et av de siste årene der, i Vestby, sikkert.

    Jeg tror det må ha vært da han studerte et eller annet i Australia, i 1997, står det vel, at han tulla med hu filipinske dama.

    (Som det står om i avstemninga).

    Hvis ikke det var i USA det og.

    Hvem vet.

    Men men.

    Også tror jeg at han dro til en by, da han var på High School i USA, og lå på en skyskraper og røyka marijuana, (som del av studieoppholdet, eller noe, reiste han til en storby, i Canada, tror jeg muligens at det var).

    Noe sånt.

    Ove har også vært Norgesmester i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojacs, var det vel.

    Og han ble skadet i USA, for noen hadde takla han hardt i ryggen, under en pause i en kamp, mens han stod med ryggen til.

    (Så man skjønner at Ove er mye kraftigere enn meg, siden han har vært i USA og spilt amerikansk fotball, og er Norgesmester i sporten).

    Ove er også Norgesmester i aerobic, av en eller annen grunn.

    (Han var ihvertfall med i mesterskapet).

    Så han har hatt en mer priviligert oppvekst, enn meg, vil jeg si.

    Siden jeg ble utstøtt, og måtte bo alene, mens Ove har hatt en rik far, som er tannlege og forretningsmann i Ås.

    Men han faren til Ove, Runar aka. Pruppen, han er ganske streng.

    Og unga hans var nervøse, da de var små, (og på besøk hos farmora mi på Sand), husker jeg at faren min sa en gang.

    Så jeg vet ikke hvor misunnelig jeg er på Ove, selv om han vokste opp hos to foreldre, og ikke var utstøtt.

    For han faren hans Runar, er skikkelig kontrollerende da.

    En gang, etter militæret, (dvs. Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment), så ville faren min og Runar, at jeg skulle flytte inn hos Runar og dem i Son, og lage et dataprogram, et tannlege-program, uten betaling, før det eventuelt ble solgt.

    Det takka jeg nei takk til.

    Da ville jeg heller jobbe i butikk, og være selvstending gitt.

    Det ville blitt som om jeg var unge igjen, og det var jeg ikke så særlig klar for, hvis jeg skal være ærlig.

    Da klarte jeg meg heller selv i Oslo, (og hadde heller en treg karriære i Rimi), enn å være avhengig av han onkelen min Runar, (som ble kalt ‘Pruppen’ tradisjonelt), og som en gang prumpa, (sa han ihvertfall), ved julemiddagbordet på Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men den prompen var en ‘smyger’, så den måtte han avertere, og forklare at han hadde prompa, (da jeg spurte han hvorfor han hadde reist seg fra julemiddagbordet, og stod borte i hjørnet av stua, som en raring, under julemiddagen).

    Så det er mulig at den fiseringen hans ikke var helt stram.

    Så jeg ville ikke sett helt bort fra det, at grunnen til at han hadde råd til flysertifikat osv., da han var student i Oslo, var at han solgte rompa si, til noen velstående rikinger.

    Hvem vet.

    Det kom ihvertfall ikke noen lyd når han prompa.

    Hvem vet.

    Jeg er ikke noe ekspert på sånt, men det hørtes litt rart ut, syntes jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Kai Runar Bergum skrev en ny kommentar på bloggen

    Kai Runar said…
    Hallo ja. Han kjørte ikke på veg hjem fra skolen. Han kjørte på veg hjem fra jobb. Kjørte ut i en sving. Det var rett etter en bru, hvor det var is, inn i en stolpe. La meg nå gjette: Mafian hadde vel satt den stolpen der. Nå må du seriøst slutte med dine konspirasjonsteorier. Du får da holde deg til hva som har skjedd med deg og ikke blande inn personlige ting som har skjedd med andre. Grunnen til at jeg ikke svarte på facebook, var at min svigermor døde av kreft samme dagen, så det passet jævlig dårlig å svare på det da. Greit det at du ikke kunne vite det. Men vis litt respekt for andre her i verden da man. Mangel på folkeskikk kaller vi det her på godt norsk. Så du får ha lykke til videre med dine antagelser. Tenk nøye over hva du skriver videre om denne “saken”.

    https://johncons-blogg.net/2009/06/jeg-sendte-melding-til-han-kairo-eller.html

    Hei,

    det er ikke snakk om å ikke vise respekt da Kairo.

    Altså, det var jo veldig mange folk, som døde før tida, på Berger.

    Det var en som drukna, i 1979 vel.

    Det var sønn til Ruth Furuheim, som ble kvælt i snøhule, i hagen til Petter og Christian Grønli og de.

    Det var mora til Petter og Christian Grønli, som døde av hjerneslag, og Kripos måtte dukke opp der.

    Det var en som bodde helt nederst i Havnehagen, som falt ned fra et stup, under merkelige omstendigheter vel, og døde.

    Det var ei som ble drept i nabohuset til Frode Holm, etter at jeg flytta.

    Det var Nina Monsen som tok selvmord, enda jeg ikke kjente henne som en person som ville ta selvmord, hun hadde vel barn osv. å ta vare på.

    Kjenner du noe til det som skjedde da Nina Monsen døde, forresten.

    Jeg synes det var så mange som døde uti der.

    Det er jo et lite sted, Bergeråsen, med vel ca. 1000 innbyggere?

    Men men.

    Jeg trodde Ole-Tonny gikk på elektro, og kjørte hjem fra skolen, og at noen kunne ha kødda med bilen hans.

    Men men.

    Men det jeg ikke skjønner, det er at Christell gikk jo på skole i Holmestrand.

    Og hu dro til Drammen den dagen.

    Likevel satt hu på bussen til Berger, som er den omveien.

    Også var hu i Drammen, da jeg var ferdig på skolen, på Gjerde, hvor jeg gikk.

    Og i vannsengbutikken til faren min og Haldis, og fortalte meg at Ole Tonny var død.

    Jeg trodde at Christell hadde misforstått, og at han bare hadde kjørt av veien.

    Hvordan kunne hu se det fra bussen.

    Men da hadde noen andre på bussen sagt at han hadde dødd da.

    Og det var ikke så kult å høre det.

    For selv om jeg og Ole Tonny ikke var bestekamerater, så var vi ikke uvenner heller, sånn som jeg husker det.

    Så det var selvfølgelig døvt å høre, så da kondoloerer jeg for det, siden jeg ikke har sett deg etter det her, for over 20 år sida.

    Så beklager at det blir skriving om det her på bloggen!

    Hils alle kjente på Bergeråsen, hvis du gidder.

    Fetteren min Tommy, sa at det hadde blitt så ille tilstander på Bergeråsen nå, siden 90-tallet, med at Ola Uglum og noen andre hadde blitt så ille.

    Men men.

    Faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.

    Jeg driver og prøver å få til en rettsak mot faren min, for omsorgsvikt.

    Du husker kanskje det, at faren min flytta fra meg, og ned til Haldis, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år?

    For da kanskje du kan fortelle det til Lensmannen i Svelvik, for han vil ikke etterforske dette, han mener det er for lenge sida.

    Men jeg dro jo til Oslo, uten annet enn studielån, og faren min solgte hjemmet mitt på Bergeråsen.

    Så jeg har brukt litt tid på å få ordentlig kontroll, og tid til å ta opp sånt her.

    For jeg måtte jo se fremover, da jeg flytta til Oslo, for jeg måtte jo ha penger til mat og sånn, jeg har aldri hatt noe særlig formue, eller noe.

    Så jeg har tatt en og en måned av gangen, og har liksom sett fremover, og jeg kutta ut faren min, i 1989, for Pia og Christell sa at han hadde misbrukt Pia, som lita jente, da vi var i bryllup i Kristiansand.

    Jan var også der, (Snoghøj), og vi fire stesøsknene satt og spiste middag på en restaurant i Kristiansand, kvelden før Hillsborogh-tragedien.

    Og jeg begynte å foreslå hvordan vi skulle takle dette.

    Så sa jeg det, at jeg ville kutte ut faren min, annet enn på det økonomiske.

    For det her kom helt bardus på meg, så jeg visste ikke noe om det her på forhånd.

    Og jeg var jo ganske borskjemt på Bergeråsen, for jeg fikk mye penger av faren min.

    Mens i Larvik, der jeg bodde før, så fikk jeg nesten aldri penger, av mora mi.

    Så overgangen ble litt brå, til Berger.

    Men men.

    Så siden det her kom bardus på meg, så ville jeg ikke bryte all kontakt med faren min, med en gang.

    Men gradvis da.

    Noe jeg også gjorde.

    Men søstra mi og Jan og Christell, de sa ingenting.

    Men jeg syntes jeg måtte si noe, for å forklare at jeg ikke støttet sånn seksuelle overgrep på barn, som faren min hadde gjort på søstra mi, som Christell sa.

    Men Christell og Pia og Jan, de sa ikke noe.

    Og de har hatt vanlig forbindelse til faren min, også etter dette.

    Så de bryr seg ikke om at faren min har misbrukt søstra mi seksuelt da, sånn som Pia og Christell sa.

    Så min familie er bare helt idiotisk.

    Og de har også holdt skjult for meg, at jeg er i slekt med Holger baron Adeler.

    De har holdt skjuldt, at mora til Ågot, (farmora mi på Sand, som var nesten som mora mi, siden jeg bodde hos faren min).

    Mora til Ågot var vokst opp i USA.

    Det har ikke familien min fortalt meg, enda faren min dro til USA, hele tida, og kjørte amerikaner, og det hang et amerikansk flagg på rommet til faren min, som han aldri brukte, så jeg brukte det.

    Der hvor jeg hadde videofilma mine, som du sikkert husker.

    Uten at jeg veit hva som skjedde.

    Men Store-Oddis fortalte meg det, at du og broren din hadde vært inne hos meg.

    Så så jeg at det så tynt ut i videohylla.

    Så trodde jeg at dere kanskje hadde lånt noen filmer.

    Men jeg lånte jo bort så mye filmer, så jeg kunne ikke si det sikkert egentlig.

    Men jeg visste jo at dere hadde vært inne hos meg, for jeg tror ikke at Store-Oddis jugde om sånt.

    Så jeg gikk opp til dere.

    Men jeg ga meg vel på det, at dere hadde lånt filmer.

    Hva skjedde forresten den gangen Ole Tonny og Geir Arne rappe en sunseeker, og dro til Sverige, er det lov å spørre om det?

    Det hadde vært kult hvis noen husker det, at jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

    Og kan sende meg en e-post om det, på eribsskog@gmail.com.

    For da kan jeg sende det til Lennsmannen i Svelvik, for jeg prøver å få han til å ta imot en anmeldelse på faren min, for omsorgssvikt.

    Eller sender det til lennsmannen i Svelvik, eller politiet i Drammen, sjæl.

    For jeg har kontaktet politiet i Drammen, om det her, men de sendte det til lennsmannen i Svelvik, som ikke gjør noe med det her.

    Så sånn er det.

    Familien min har også holdt hemmelig, at folk i slekta til Haldis, er i Johnanitterordenen.

    Noe som jeg ikke helt skjønner hva er, men likevel.

    Men det er derfor jeg lurer på om det kan være noe spesielt med Christell da, at hu kan få folk kværka osv., eventuelt gjennom noe sånt nettverk som Johanitterordenen da, ved å fikse på bilene til folk, f.eks.

    Farmora mi Ågot advarte meg mot det, å få bil, da jeg var snørris, husker jeg.

    Hvem vet.

    Onkelen min Martin var forresten han som, på slutten av 70-tallet, kjørte ut på motorsykkel, og havna ned i kafe-dammen, og han som satt bakpå døde.

    Enda onkelen min bodde jo på Hurumlandet.

    Men hvem vet hva som skjedde.

    Men han onkelen min er nesten som en sånn 1% kar, hvis du skjønner hva jeg mener.

    Så jeg har mye rare og merkelige folk i slekta da.

    Så jeg prøver å finne ut hva som foregår.

    Men det er ikke meninga å rippe opp i gamle ting, det er bare at jeg prøver å finne ut hva som skjer i våre dager.

    Og da må jeg kanskje finne ut hva som har skjedd i gamle dager.

    For Christell vil ikke prate om gamle dager.

    Og søstra mi har jeg måttet kutt ut, for hu har kommet med ‘tante-trusler’ mot meg osv., etter at jeg sparka en ball i veggen, en gang, der vi bodde i Oslo, når hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen, og noen hadde rappa juicen min i kjøleskapet, og søstra mi hadde ikke sagt fra om det her, så det var også dårlig luft der da, og jeg hadde nettopp våkna, så jeg sparka ballen i veggen, da jeg så at noen hadde rappa juice, for jeg og halv-broren min og en kamerat, vi skulle ut og spille fotball da.

    Så søstra mi tror jeg er i noe sånn ‘mob’ eller noe og.

    Selv om det er en annen historie.

    Men men.

    Så dette her er ikke ment for å såre, eller noe, altstå, det her er om familien min, først og fremst, som jeg prøver å finne ut av, om driver og tuller med meg enda.

    Jeg trodde jeg kunne flytte vekk til Oslo, og se framover, og glemme oppveksten, og sette en strek.

    Men jeg vet ikke om familien min har tenkt på samme måten.

    Det virker nesten ikke sånn.

    Så nå går jeg lenger tilbake igjen, til tida jeg bodde på Bergeråsen, og prøver å rydde opp i det som foregikk der.

    Så beklager jeg om det går inn på ting som er kjipt for andre osv.

    Da er ikke det meninga, men jeg må liksom prøve å ordne opp i mitt forhold til min familie, synes jeg.

    Og da må jeg nesten få lov til å ta opp alt som har foregått og, synes jeg.

    Så da håper jeg at det er i orden, og beklager hvis det sårer osv.!

    Men det er ihvertfall ikke for morro skyld eller for å være jævlig, bare sånn at jeg har sagt fra om det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kontakta ei i Dørumsgaard-slekten, som bor i Svelik, om min oldemor, fra Skedsmo, som het Helga Dørumsgaard




    Hei,

    Erik Ribsskog 14. januar kl. 11:07

    jeg kontakter deg jeg, siden du bor i Svelvik, og vi er i slekt, som jeg skreiv til deg før.

    Du kjenner også kona til fetteren min, Tommy Olsen, fra Berger, som bor i Fredrikstad, så jeg, som heter Ellen, mener jeg, at jeg så på Facebook.

    Jeg fant ut at min morfar Johannes Ribsskog sin mor, het Helga Ribsskog født Dørumsgaard.

    Og begge foreldrene til Johannes var lærere på Asak skole, mener jeg det het, ute ved Leirsund, tror jeg det heter der, i Skedsmo.

    Jeg mener at hun Helga var søster til Asbjørn Dørumsgaard.

    Og min mormor, som var danskfødt, Ingeborg Ribsskog, hun nevnte det, at hun Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noen kjente dikt, om han faren til morfaren min.

    Johan Ribsskog het han faren til morfaren min.

    Han var fra Trøndelag, Flatanger, og lengta visst nordover da.

    Og det hadde hu kona hans, Helga Dørumsgaard skrevet dikt om da.

    Som mormora mi viste meg, for en god del år sida vel.

    På 90-tallet kanskje.

    Men min familie i Larvik, som er innflyttere der, de vil ikke sende meg noen av tingene mine.

    Så prøver jeg å få tak i det diktet da, som oldemora mi skreiv om oldefaren min.

    For jeg driver med slektsforskning og sånn, og skriver om familien min, på en blogg, for det er så mange artige og spesielle filurer, i familien min, og adelig og baroner og sånn.

    Og jeg har jo i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Så derfor skriver jeg på blogg da.

    Så da hadde jeg håpa at du kanskje kunne hjelpe meg å finne ut mer nå, siden jeg fant navnet på hu oldemora mi endelig, det var Helga Dørumsgaard, fant jeg i kirkeboka for Skedsmo, som var på nettet.

    Håper spent på svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog