jeg bare lurte på om dere hadde noe informasjon om min farmor, Ågot Mogan Olsen, (som døde i år 2000 vel), sine foreldre Nils Mogan, (visstnok også kjent som 'Nils i Dalen'), eller Ågots mor Birgit Mogan.
Birgit var visst adoptert, men arvet likevel gården.
Nils var visst kjent som 'Nils i Dalen', mener jeg at hun tremeningen min, Stine Mogan Olsen, skrev på Facebook.
Gården het jo Mogan da, og de tok navnet etter gården, husker jeg at farmora mi sa.
Jeg bor i England, så jeg får ikke så lett tilgang til bygdebøker osv., men jeg bare lurte på om dere tilfeldigvis hadde noe informasjon.
Ågot sa at mora hennes pleide å si 'je vet itte je'.
Men er det Rollags-dialekt det da?
Broren hennes mener jeg at pleide å si 'jintutten',
(og det betydde 'jentene', husker jeg at farmora mi forklarte meg, da jeg var guttunge, når broren hennes spurte meg hvordan det gikk med jintutten, en gang noen søskener av farmora mi var samla hos farmora mi da.
Min far, Arne Mogan Olsen, som nå bor i Drammen, (samboer med Haldis Humblen), han lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så jeg spiste alltid middag hos Ågot da, da jeg var sånn 9-10 år osv., så derfor husker jeg noen av de orda som hu og broren hennes brukte, osv.
Så sånn er det.).
Er det noe særlig Rollags-dialekt eller, (jintutten)?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også jobba og rydda mye skog osv., i 2005, på Løvås Gård i Kvelde, hvor onkelen min Martin Ribsskog holdt til.
Jeg dro dit for jeg hørte i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.
Men på Løvås gård, så ble jeg forsøkt drept, så nå er jeg i Liverpool, og skjønner ikke hva som foregår.
Og det hjelper ikke om jeg spørr politiet, de sier ingenting, så jeg prøver å finne ut mer om slekta osv., for å finne ut om det er noe 'mafian' der.
Men vi får se hva som skjer.
Men dere har kanskje ikke Lågendalen så langt sør som Kvelde dere, sånn at dere har noe informasjon på Løvås Gård, som jeg har litt hevd på, vil jeg si, siden jeg fikk en avtale om at jeg kunne jobbe og bo der, fra samboeren til onkelen min, mot å betale 500 kroner i uka i mat.
Jeg bor i England, men jeg kan jo kontakte de på e-post, eller noe.
Det er snakk om gården Mogan forresten, i Rollag, men den gården er vel kanskje ikke så stor at den er kjent nedover i Kongsberg osv.
Mormora mi hevdet forresten å være i slekta etter Ove Gjedde, som holdt til i Kongsberg bl.a. vel.
Men det er visst litt usikkert, min mormor Ingeborg Ribsskog, var barnebarn av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm, (og hennes tante var også gift med den siste baron Adeler).
Men jeg har ikke klart å spore han Anders Gjedde Nyholm tilbake til Ove Gjedde, på internett, så det er mulig at mormora mi fortalte noe røverhistorier da.
Jeg tror Ove trodde at han gatebølla, var en sånn vanlig, fattig rose-selger.
Men han hadde bare en eller to roser.
Som han nok skulle selge for å få penger nok til nattbussen.
Han var ikke som en sånn =Oslo-selger.
Altså han var ikke en fattig, hjemløs fyr.
Han hadde nok en fast leilighet, i en drabantby, og skulle ta nattbussen dit, sammen med dama si.
(Som Ove måtte si unnskyld til, for Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’).
Men jeg tror at Ove trodde at han her var en stakkarslig, fattig boms/uteligger/narkoman/taper, av en roseselger, som han kunne behandle som dritt.
Ove var fra Son, og ikke så vant til Oslo, så han så ikke forskjell på en gatebølle/drabantbybølle, som lata som at han var roseselger, og en vanlig ‘stakkarslig’ roseselger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis Pia hadde hjulpet Ove, så hadde nok ikke han slåsskjempen kunnet gjort noe.
For jeg tror han var en sånn ‘ære’-fyr, som nok ikke hadde slått jenter.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Men Pia bare stod litt unna og gjorde ikke noe, som vanlig.
Men men.
Tommy unnskyldte seg seinere, ovenfor Ove, hørte jeg, at han ble litt sånn at han ikke klarte å gjøre noe.
Enda Tommy har jo vært i Telemark-bataljonen.
Men det var kanskje etter 1994(?)
Men Tommy hadde jo søstra si Lene å passe på og da.
Og jeg hadde jo søstra mi Pia å passe på egentlig, og også Tommy og Lene, selv om kanskje ikke søstra mi er enig i at hu trengte å bli passa på.
Så Ove var der som en enslig ung mann, og ‘filur’, han hadde ikke med søstra si Heidi, eller noe dame, eller lignende.
Og han hadde jo vært til og med i USA, og spilt amerikansk fotball, mens han studerte der.
Og spilt amerikansk fotball, i Norge.
Og hadde trent mye mer styrke, enn meg.
Jeg var jo en gutt som bodde alene fra jeg var ni år, og ikke spiste så mye sunn mat, under oppveksten, men mest trøste-spiste, pga. mye mobbing osv., på Berger.
Så jeg var ikke så sterk.
Så det var ikke så mye jeg kunne ha gjort egentlig.
Han gatebølla var tre ganger så stor som meg, eller ihvertfall dobbelt så stor, vil jeg si.
Og jeg måtte jo tenke på søstra mi og Tommy og Lene og.
Og han gatebølla, han slo bare et slag av gangen.
Så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, annet enn å stå der og se på.
Da ville han jo ha slått meg istedet for Ove da.
Ove bare stod der, uten å forsvare seg, og tok imot slaga.
Så han viste ikke noe tegn på kampvilje.
Og det var Ove som hadde starta den krangelen, sånn som jeg husker det.
For Ove kommanderte han slåsskjempen, til å gå andre veien enn der dama hans stod.
Og det syntes jo også jeg hørtes dumt ut.
Så jeg skjønte egentlig han slåsskjempen litt, at han ble irritert på Ove.
For det er vel ikke så artig, å bli kommandert, når man er ute på byen.
Selv om det kanskje er litt på kanten, å spørre folk om de vil kjøpe roser.
Så kan vel ikke folk, som Ove, begynne å kommandere, ‘gå bort ditover, osv.’.
Ove trodde kanskje at han var militærpoliti enda, og at han ‘bajasen’ var en militær, som var litt full, eller noe.
Ikke vet jeg, men Ove oppførte seg litt veldig dumt, vil jeg nok si.
Selv om Ove er fetteren min.
Men men.
Ove skulle nok bare mobbe en stakkars, fattig roseselger, som han trodde var en uteligger.
Men så viste det seg at roseselgeren var en tøff kar, som egentlig skulle ta nattbussen med dama.
Og jeg kjente ikke Ove så bra, på den tida her, så jeg visste ikke hvordan Ove kom til å tenke og reagere.
For jeg hadde nesten ikke hatt noe med Ove å gjøre siden 80-tallet.
Og dette var en krangel og en slåsskamp, mann mot mann, sånn som jeg så det.
Men Ove feiga ut.
Han turte ikke å slåss, sånn som jeg skjønte det.
(Og jeg stod like ved siden av).
Ove prøvde ikke å forsvare seg mot slagene som han ‘bølla’ slo, med et minutts mellomrom, omtrent, og tok fart da.
Ove bare stod og så på, at han slo.
Så jeg kunne ikke gjøre noe egentlig.
For de gikk ikke i nærkamp.
Han bølla var nok en veldig erfaren ‘street-fighter’, så han stod noen meter unna.
Så tok han fart og slo mot Ove.
Som bare tok imot slaget, uten å prøve å forsvare seg.
Og gatebølla fortsatte helt til Ove sa unnskyld til dama hans, siden Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’.
Noen Oslofolk greip inn på slutten, etter at Ove hadde sagt unnskyld, og holdt han gatebølla unna.
Og da gikk han gatebølla bort, og nattbussen vår dukka opp like etter.
Men jeg hadde hatt en lang dag, min første dag som leder, på Rimi Nylænde, klokka 7, om morgenen.
Og dette her var vel klokka 4, natt til søndag.
Så jeg hadde vært oppe i 21 timer, og var litt sliten og trøtt, sikkert.
Og en som het Mohammed, fra Rimi Munkelia, som skulle jobbe på Rimi Nylænde den dagen.
Han fikk plutselig nok av jobbinga, og ville gå hjem.
Så vi var veldig lavt bemannet, så jeg fikk kjeft på mandagen, (eller seinere var det vel kanskje).
Fra hun assistent Hilde som begynte i Rema og tok med seg vareboka, fra Rimi, som skulle være hemmelig.
Men men.
Men jeg vet ikke om hu skjønte det, jeg lot bare han Muhammed gå hjem.
For han oppførte seg som en voksen mann, vil jeg si, at han var alvorlig osv.
Altså, han oppførte seg vanligvis voksent, sånn som jeg kjente han, fra Rimi Munkelia.
Så da han Muhammed plutselig ville gå hjem, av en eller annen grunn.
Så bare lot jeg han gå hjem, for da regna jeg med at det var en eller annen alvorlig/seriøs grunn til det her.
(Men jeg spurte han aldri om han ville jobbe på Rimi Nylænde igjen da).
Det var jeg som hadde spurt han Muhammed om han kunne jobbe den dagen, for vi manglet folk til å jobbe.
Så han jobbet overtid.
Så da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte han å gå hjem.
For vi hadde jo ei jente i kassa og, Elin.
Så vi var tre på jobb, den dagen.
Og da hu var ferdig med pause, så lot jeg vel han Muhammed gå hjem da.
Så da måtte jeg sitte en del i kassa, den dagen.
Så jeg fikk ikke rydda hyller, som vi vanligvis fikk gjort på lørdager også, i den butikken.
Så den butikken så litt bomba ut, på mandagen.
Men det var i sommerferien, og jeg hadde ikke tid til å rydde hyller, rett og slett, for hu Elin jobba ikke full vakt heller vel.
For det var sommerbemanning.
Så jeg fikk bare tid til å gjøre det viktigste, i butikken, (dvs. stelle melk, frukt, brød og ferskvare-avdelingene), den dagen.
Pluss å avløse pauser og være andremann i kassa og rydde flaskebordet osv.
Samtidig var det vel ganske mye kunder, mener jeg å huske.
Så jeg måtte sitte en del i kassa, og ta flasker da, og rydde melkerommet, og holde frukta bra.
Flaskerommet var jo i kjelleren, så det tok mye av tida.
Så da var det ikke så mye tid til å rydde hyller den dagen.
Så da fikk jeg litt tyn, fra hu Hilde, fra Haugerud, eller hvor det var, en uke eller to etter, eller noe.
Men jeg var jo bare et menneske jeg og.
Jeg kunne jo ikke trylle liksom, og dele meg i to deler, og gjøre dobbelt så mye arbeid.
Nei, det gikk ikke.
Men hun var litt av den gammeldagse skolen i Rimi hun der Hilde.
Hun hadde jobba som leder, i en Rimi-butikk, (Rimi Hellerud, eller noe), hvor sjefen, satte stoltheten sin i å sparke flest mulig selgere, fortalte hun.
(Og hun fortalte også til meg, at jeg fikk ikke lov å være hyggelig som leder, mot medarbeiderne.
For da ble hun og butikksjef Elisabeth upopulære, sa hun.
Og jeg var ny som leder, så jeg turte ikke å stelle meg opp mot begge mine sjefer, sånn som jeg så det, for hu Hilde var ansvarlig for mye av opplæringa, som jeg fikk, som låseansvarlig/aspirant, i Rimi.
Så jeg ville bli litt mer varm i trøya, før jeg starta noen konflikter, eller hva man skal si, jeg var forsatt i starten av prøvetida som leder da).
Hun hadde også, (som mora til Ove, fra tegnserien over, Inger Olsen), vært i Jehovas Vitner, som hu fortalte meg en gang, at var veldig vanskelige, når man ville melde seg ut.
Så om det var noe link mellom Ove og hu der Hilde, som var sjef på Rimi Nylænde, sommeren 1994.
Siden mora til Ove, (min onkel Runars kone Inger, fra Galleberg vel, i Sande), er i Jehovas Vitner, og siden hu Hilde, som var assistent på Rimi Nylænde, sommeren 1994, og en del måneder før og etter, også hadde vært i Jehovas Vitner.
Det var litt snodig kanskje, tenkte jeg på nå.
At her har jeg vel faktisk funnet en dobbel Jehovas Vitne-link, rundt den lørdagen, når jeg hadde en sånn fetter og kusine i Olsen-familien samling/fest, i Oslo, sommeren 1994.
Det var vel kanskje litt mystisk, at det skulle dukke opp en dobbelt Jehovas Vitne-link rundt den lørdagen.
Det her må jeg vel kanskje prøve å tenke litt mer på.
Vi får se.
Hm.
Er det Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg da kanskje?
Vi får se hva som er mulig å finne ut.
Vi får se.
PS 3.
Her er en av de sangene vi hørte på, husker jeg, på festen/slektstreffet, på den franske musikkkanalen, var det vel, som var på Janco, på begynnelsen av 90-tallet, (som jeg ikke husker helt hva heter):
PS 4.
Ove og Tommy, visste vel at den sangen i PS-et ovenfor var Crash Test Dummies.
Men jeg hadde såvidt hørt den sangen før, så jeg sa feil navn, mens jeg stressa med å rydde opp der osv.
Nå ringte jeg fetteren min Tommy, som jobber i If forsikring i Fredrikstad.
Han visste ikke det, at hun Dørumsgaard-dama fra Svelvik, som er på Facebook-sida til kona hans, er i slekta til mora mi.
Så sånn var det.
Han ville ikke svare på det, om det var sant, at han hadde hivi katta til Christell ned fra terrassen til Haldis, på 80-tallet.
Men men.
Det var så lenge sida, og det huska han ikke, mente han.
(Men jeg mente, at det er vel sånn man husker, selv om det var lenge sia, om man heiv en katte ned fra en terrasse, når man var guttunge).
Jeg forklarte det, at jeg hadde anmeldt faren min for telefonsjikane, og at søstra mi ikke ville være venn med meg på Facebook, og at Christell ikke ville prate om gamle dager.
Han sa at dem solgte ganske mye forsikring.
Jeg fortalte at jeg hadde hatt et par jobber, her i England, og at jeg hadde fått graden min i informasjonsteknologi nå, fra HiO, så nå ble det nok bedre jobber her.
Jeg var i bryllupet deres i Fredriksstad, sommeren 2002, var det vel, for søstra mi dro meg med da.
Og jeg syntes nesten jeg måtte dra, siden det var bryllupet til Tommy da, som var den yngre fetteren min, som bodde ikke så langt unna, på Bergeråsen.
Og Tommy hadde visst hivd katta til Christell, Susi, ned fra terrassen til Haldis en gang.
Etter at Haldis hadde kjefta på meg og Tommy, en gang vi leika på rommet til faren min, (som jeg brukte), siden det ikke var internett og sånn, på den tida.
Så fikk jeg kjeft av Haldis i leiligheten som jeg bodde alene i.
Haldis var på et av sine 5-10 besøk der, på de åtte årene jeg bodde der.
Og faren min var litt oftere på besøk, men det var bare korte besøk, før han stakk ned til Haldis.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Jo, jeg visste ikke at faren til Tommy, onkel Håkon, skreiv navnet sitt ‘Haakon’, med to a-er.
Hm.
Det var merkelig.
Hva kan det komme av da.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Haakon ble nok oppkalt etter Kong Haakon.
Han ble født i 1946, året etter at krigen slutta.
Sånn tenker jeg nok at det var.
Men jeg vet ikke om det var Ågot eller Øivind, som ville at han skulle hete Haakon.
Hvem vet.
Vi får se.
PS 3.
Hvis jeg skulle tippe, så er nok Haakon med i Svelvik-mafiaen.
Den samme mafiaen som Line Nilsen er med i.
Men jeg skal ikke si noe sikkert.
Vi får se.
Eller Haakon er nok kabalist, vil jeg tro, han liker ikke blonde, sånne som Christell, husker jeg, fra etter konfirmasjonen til Christell og Pia.
At Christell hadde bare sitti der og smilt som ei fjolle, mens Pia hadde vært mer naturlig da, husker jeg at Haakon sa.
Hm.
Så hvis jeg skulle tippe, så var det nok Haakon som fikk Tommy, til å hive katta til Christell ned fra terrassen til Haldis.
Tommy har vært i Telemark-bataljonen forresten, og det er mulig han har tjenestegjort i utlandet, det husker jeg ikke helt.
PS 6.
Jeg husker en del episoder, som jeg har hørt blitt fortalt om Tommy, fra oppveksten, siden vi begge vokste opp på samme sted, (ihvertfall etter at jeg flytta til Bergeråsen, i 1979).
Jeg ga Tommy alle lekebilene mine, som jeg hadde med fra Larvik, for jeg syntes jeg var for voksen, da jeg var ni år da, til å leke med biler lengre.
Og jeg fikk komme i bursdagen til Tommy, da han var fem år vel, noe som var litt dumt, for alle var jo yngre enn meg der da.
Men men.
Så det var bare et år, som jeg gadd å gå i bursdagen til Tommy, og etterhvert som at jeg likte faren hans, Haakon, en del mindre, så var det ikke ofte jeg var oppe hos Tommy og dem.
Det var vel så godt som aldri, etter at jeg ble ti år.
Jeg bare likte meg ikke der.
Så sånn var det.
PS 7.
Jeg husker forresten at mora til Tommy klagde, da Tommy gikk på videregående, og jeg vel bodde i Oslo, og vi var samla hos farmora mi Ågot.
Og det var fordi at tannlegen på Sande Videregående, visstnok hadde gjort det sånn, at Tommy fikk underbitt, sa mora hans Tone Løff Olsen, som var sur for det her da.
Så sånn var det.
PS 8.
Tone sa også en gang på 80-tallet, at Tommy hadde klatra opp i et tre, i hagen dems, og lagt seg på bakken.
Så fikk hu ‘Karasjokk’, når hu så ut av vinduet, og så at Tommy lå på bakken under treet da.
Litt rar episode, men den skal visst være sann da, ifølge Tone, mora til Tommy.
PS 9.
Onkel Haakon fortalte oss en rar historie om Tommy.
Han skulle visst ha tissa oppi ketchup-flaska dems, i søvne om natta, sa Haakon.
Så hadde Haakon splasha ketchup oppå oste-brødskiva da, så hadde han syntes at det var noe gæernt.
Så sånn var det.
Litt rar episode det og vel.
Men men.
PS 10.
En av de siste gangene jeg var hos dem, i Havnehagen.
Så satt jeg på rommet til Tommy.
Så var søstra hans Lene der, (kusina mi), som er et år yngre enn meg, og fire år eldre enn Tommy.
Og Tommy bare angrep henne, og satt overskrevs oppå Lene, og reiv av henne alle fillene, som om han hadde gjort det mange ganger før.
Jeg og Lene var kanskje 11-12 år, og Tommy 6-7 år da.
Noe sånt.
Det tror jeg var siste gangen jeg var på besøk hos dem.
Ihvertfall på mange år.
Så sånn var det.
PS 11.
I bryllupet til Tommy, så prata fettern vår, Ove Olsen, dritt om Tommy, og sa at han blitt litt tjukk.
Så sånn var det.
‘Har ikke Tommy blitt litt tjukk’.
Men men.
Men hvorfor han sa det sånn, det vet jeg ikke.
Men kanskje kona gjorde alt arbeidet hjemme da.
Det er mulig.
Hvem vet.
PS 12.
I bryllupet, så dukka ikke onkel Haakon opp.
Han hadde hjerteproblemer og noe sånt, sa tante Tone.
Så sånn var det.
PS 13.
Faren til brura, fra Fredrikstad, (jeg vet ikke hvorfor bryllupet ikke skulle være på Berger, og hvorfor ikke Tommy ville bo i Drammen istedet for Fredrikstad. Men men).
Det stod på sangprogrammet, at middagen var ytrefilet.
Og da klagde ikke jeg da, da hovedretten var biff.
Og vi fikk vel øl og tror jeg.
Det gjorde vi nok helt sikkert.
Men, så sa faren til brura, i talen, at det var faktisk indrefilet, vi fikk servert.
Så det stod feil på arket.
Men men.
Det som skjedde var at jeg og søstra mi, hadde et fått et rom sammen tror jeg, på en folkehøyskole, på Rolvsøy vel.
Jeg var fyllesyk, på søndag morgenen.
Så da ville ikke søstra mi sitte på med meg.
Hu ville ikke vente til jeg ble edru.
Så hu satt på med noen andre folk, til Oslo, noen Berger-folk.
Kjetil fra Havnehagen og Ola Uglum og dem.
Så sånn var det.
Så det syntes jeg var dårlig av søstra mi, for vi dro jo dit sammen, så da kunne vi vel dratt tilbake sammen og.
Men men.
Jeg hadde jo sommerferie, og hadde nettopp slutta å jobbe heltid i Rimi.
For jeg var lei av Rimi, som jeg har skrevet en tegneserie om, det som skjedde på Rimi Kalbakken.
Så gadd ikke jeg å kjøre etter dem til Oslo, når jeg fikk summa meg litt.
Nei, jeg kjørte ned til Fredrikstad, og kjøpte burger på McDonalds osv.
Vi fikk ikke noe frokost, eller jeg forsov meg nok til frokosten, (hvis det var noe frokost).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så hadde jeg ferie, og ikke noe butikksjef-jobb å tenke på.
Og jeg befant meg alene i Fredrikstad, og hadde sommerferie.
Så da tenkte jeg, jeg kan dra til Sverige.
Så kjørte jeg til Gøteborg, istedet for til Oslo.
For Fredrikstad er ganske nærme svenskegrensa da, og jeg hadde ikke planlagt noe ferie.
Men en kort Gøteborg-tur, med kanskje en overnatting på hotell, det kunne jeg jo ta meg råd til.
Jeg hadde fått feriepenger og sånn så.
Og det er jo litt artig å sette på stereoanlegget, (hvis ikke det var stjålet da), og kjøre til utlandet og sånn da.
Selv om det bare var til Sverige.
(Så den bilen, den svarte Ford Sierraen, den var jeg i Sverige med to ganger, til Arvikafestivalen i år 2000, og til Gøteborg, sommeren 2002 da, en av de siste gangene jeg brukte bilen, for det ble litt dyrt, med bil, når jeg var student).
Men da så jeg det, at indrefilet var på tilbud, på supermarkedet ved avkjøringa til Strømstad vel.
Så det var nok grunnen, til at indrefilet havna på menyen, under bryllupet til Tommy og kona hans Ellen.
Husker jeg ihvertfall at jeg tenkte med meg selv, da jeg kjørte forbi det reklameskiltet for indrefilet.
Så sånn var det.
En annen rar ting skjedde også.
Jeg stoppet på en Statoil-stasjon, rett over grensa til Sverige.
Så kjøpte jeg en flaske Imsdal, som dem også hadde i Sverige.
(For jeg hadde ganske full tank, så jeg trengte ikke å tanke for å dra til Gøteborg).
Så betalte jeg med en norsk hundrelapp.
Så fikk jeg tilbake akkurat en svensk hundrelapp!
Det var litt pussig.
Det var akkurat som at man fikk en flaske imsdal, for å bytte en norsk hundrelapp med en svensk hundrelapp.
Så det var litt spesielt.
Det beviste ihvertfall at den norske krona var mer verdt enn den svenske, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 14.
Her er fetteren min Tommys profil, på et nettsted som heter BRØL, som sikkert er noe Berger-greier, med de folka som var sånn 4-5 år yngre enn meg, altså klassekameratene til Tommy osv:
Tommy André Løff Olsentommyalo@frisurf.no
Mobil: 934 32 595 Hjem: 69 36 37 71 Adresse: Tommy André Løff Olsen Ombergveien 41 B 1661 Rolvsøy
Faren til Tommy er den som sannsynligvis har drukket den svakeste, mest utvannete spriten i hvert fall i Berger området. Dette da den nevnte sprit hadde en lei evne til å bli svakere etterhvert som helgene gikk.
Tommy er den av oss som befinner seg nærmest søta bror ettersom han har klart å etablere seg "over there" i Østfold. Han er som undertegnede ordentlig og har giftet seg til stor glede for brølmedlemmene som stilte opp som vitner (og som hjalp til å bli kvitt drikke varene etterpå). Tommy er ikke den som forlater åstedet (en fest) tidlig, og går gjerne en tur med et husdyr utpå morgenkvisten for å kunne holde det gående litt til. Dette til vekslende begeistring hos andre festdeltakere som ikke føler seg like velfungerende. Tommy er atletisk av utseende og er sett trenende regelmessig til tippekamper o.l. fotball på skjermen. Kort fortalt, pluss masse til, dette er Tommy..
Jeg sendte en e-post til Tommy på den e-post adressen som stod på BRØL sine sider:
Google Mail – Heisann Tommy,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Heisann Tommy,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Nov 11, 2009 at 4:53 PM
To:
tommyalo@frisurf.no
hva skjer da?
Jeg har prøvd å kontakte deg på Facebook, men det fungerte dårlig.
Jeg bare lurte på noe, jeg så at kona di, hadde hu slektningen min i Svelvik på Facebook-lista si.
Hu som heter Dørumsgaard, hu er i slekta til morfaren min, Johannes Ribsskog, faren til mora mi Karen, som er død nå.
Jeg bare syntes det var litt rart, at slekta til faren min og slekta til mora mi, fant sammen sånn, uten at jeg visste hva som foregikk.
Så jeg tenkte jeg kunne sende en e-post om det.
Fant e-post adressen din på BRØL sine sider, så håper at du har den samme e-post adressen ennå.
Mvh.
Erik
PS 16.
Jeg sendte en e-post til Ola Uglum og, siden han var på BRØL sine sider, selv om han hadde litt rar e-post adresse:
Google Mail – Heisann Ola,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Heisann Ola,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Nov 11, 2009 at 5:31 PM
To:
hjernen_bak@hotmail.com
husker du meg?
Erik Ribsskog, sønn til Arne Mogan Olsen, fra Berger, fetteren til Tommy, som vi begge var i bryllupet til, i Fredrikstad, sommeren 2002?
Jeg fant Tommy sin e-post adresse på BRØL sine sider.
Så så jeg at du var der og.
Jeg lurte på noe greier, for det første så haika jeg jo mye med faren din, det året jeg gikk på skole i Drammen, 1988/89, for det var ikke noe skolebuss, som gikk fra Berger til Drammen, det året, den bussen starta i Svelvik, så jeg sleit litt, og satt på mye med foreldra til Espen Melheim og.
Jeg har prøvd å kontakte Espen Melheim, men har ikke fått svar.
Det jeg lurte på, var en rar episode, som skjedde, eller to.
En nyttårsaften, da jeg gikk på videregående, så var jeg bedt opp til Espen Melheim, og da var søstra di der og, Anne, som gikk i klassen til søstra mi og Christell og Annika.
Da var Espen Melheim på sjekkeren, og søstra di måtte hele tida be meg si fra, for Espen var så innpåsliten.
Så jeg måtte nesten være som faren dems, for hu gikk jo der sammen med Espen likevel, samme hvor innpåsliten han var, også skreik hun noen ganger at jeg måtte hjelpe da.
Så jeg syntes det her var en litt døv jobb på nyttårsaften, men men.
En annen gang, sommeren 1989, mener jeg det var, så skjedde noe litt rart vel.
Søstra mi, dro med meg og Christell for å sole vårs, på stranda mellom Teskjekjærringa og Sand.
Og det hadde jo aldri skjedd før, at vi gjorde det.
Så det må ha vært noe plott, mener jeg.
For hva skjer så?
Jo, søstra di og Annika, som da var 16-17 år gamle, kommer spradene toppløse, (de hadde antagelig gått ned fra Havnehagen toppløse da?).
Og sammen med Espen Melheim, som har med windsurfingbrett.
Espen Melheim var den eneste kameraten min på Bergeråsen, på den her tida, for Kjetil Holshagen og Petter og Christian og Tom-Ivar Myrberg osv., hadde flytta.
Så jeg kunne jo nesten ikke ligge å se på at han dreiv med windsurfing, sammen med Annika og Anne.
For Espen pleide jo å kjøre meg til Oslo for å kjøpe video osv., jeg veit ikke hvorfor, men han syntes kanskje det var artig da, lurte jeg.
Og en gang, så skulle han kjøre til Drammen, så gikk Christell forbi, i Leirfaret, og så ville Espen ha med henne, så kjørte vi til bowlinga på Åssida, så skulle Christell innom en kar i Sande, så hu ble ikke med tilbake til Berger, men Espen måtte kjøre henne dit da.
Så kanskje Espen var under kontroll av Christell?
Det kan nesten virke sånn.
Jeg ble med og testa windsurfing, som jeg ikke hadde testa før.
Espen bare så på, for han skulle visst lære Annika og Anne det her da.
Og jeg fikk også lov å lære windsurfing da, så jeg og Anne og Annika delte på å låne en våtdrakt, som nok var Espen sin da.
Men men.
Så reagerte hun Anne, søstra di, så lurte jeg på hva det var, men Annika sa alt var i orden, så stakk de tre da, Espen og søstra di og Annika.
Så gikk jeg bort til Christell og søstra mi igjen, så spurte Christell, 'liker du de'?
Så sa jeg ja, for de var jo fine jenter både Anne og Annika, mente jeg.
Jeg syntes Christell var pen og jeg, hu var dattera til Haldis som var sammen med faren min, men jeg bodde ikke i samme huset, jeg bodde aleine i Leirfaret, så jeg var ikke akkurat i slekt med henne.
Men her var det noe rart da.
Så jeg lurte på om du skjønner hva det gikk av søstra di, for det virka som at noe var galt.
Det virka også som at Annika hadde kontroll over henne, muligens.
Og at noen hadde kontroll over de tre, Anne, Annika og Espen, antagelig Christell, eller muligens Pia, hvem vet.
Det var ihvertfall noe rart her, så jeg tenkte jeg kunne høre hva det var, enda det her er 20 år sida, det er sant nok, men jeg har vært i kontakt med Annika om noe andre greier, som Christell sa.
Og det var at rektor Borgen sneik på de jentene i dusjen, på Berger skole, da de gikk i 6. klasse.
Jeg prøver å finne ut av noe problemer i familien min, så jeg tenkte jeg kunne høre med Annika, om det Christell sa var sant.
For å se om jeg kunne stole på Christell.
Og det var visst sant, sa Annika.
Men Christell vil ikke snakke om gamle dager, så det er derfor jeg må ta det her med alle andre.
For nå blir jeg visst forfulgt av noe kommunist-mafia, eller noe, som jeg tror søstra mi Pia har fått meg forfulgt av, for jeg tror hu har vært med i noe sånt, siden hu bodde i Larvik, fram til 1982, eller noe.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så du får svare hvis du har noen kommentar til det her, for da jeg så etternavnet ditt, på BRØL sine sider, så tenkte jeg på søstra di da, siden hu hadde det samme etternavnet.
At det virka som at noe var gæernt med hu.
Jeg var også hjemme hos dere en nyttårsaften, men jeg snakka ikke akkurat med noen der.
Jeg følte meg ikke helt hjemme, det var vel Espen Melheim som dro meg med dit.
Det kan kanskje ha vært Christell som har bedt Espen om å dra meg med dit.
Noen i slekta til Christell er visst i noe Johanitterordenen/Malteserordenen osv.
Og du er visst litt av en rabagast selv, mener jeg å ha hørt at fetteren min Tommy har sagt?
Og ikke den uskyldige lille guttungen som gikk rundt med lys blond lugg i Havnehagen lengre ihvertfall, som jeg husker deg som.
Men men, sånn er det, alt kan ikke alltid være det samme.
Så får du svare hvis du gidder.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 17.
Faren til Espen Melheim, er/var i Heimevernet.
Så kanskje Malteserordnene/Johanitterordenen, kontrollerer HV?
Også kunne Christell kontrollere Espen på den måten?
Hm.
Ihvertfall var det nok sånn, at Christell var i noe nettverk som kontrollerte HV/familien til Espen vel.
Hm.
De hadde en oransje bil, som Espen arva, hvis jeg husker riktig.
Så de var nok protestanter da, det samme som Johannitterordenen.
For oransje er fargen til protestantene, det er jeg ganske sikker på, etter å ha bodd i Liverpool noen år, hvor dette er tema på grafitti på husvegger osv.
jeg havna på Facebook-sidene til deg og kona di, siden jeg har Heidi på Facebook-sida mi.
Jeg ser at kona di kjenner hu Dørumsgaard fra Svelvik, som er i slekta mi, på morsida, mora mi hadde en far som het Johannes, og han var fra Rælingen, og mora hans het Dørumsgaard.
Nå tenkte jeg på katten Pusi, som ble født i Mellomhagen, i kjelleren til naboen vår der, (som jeg var uvenn med sønnene til), i 1976, må det vel ha vært.
På våren/sommeren da.
Det som skjedde, var at katta ble borte.
Og vi fikk den katten tidlig, vel sikkert for tidlig da.
Så sånn var det.
Det som skjedde, var at den katten ble borte.
Det var ikke så mye min katt, i starten, det var mest mora mi sin katt og søstra mi sin katt.
Men, så sendte mora mi meg ut for å leite etter katta, som hadde vært borte i flere timer.
Det her var vel sommeren jeg fylte seks år.
Noe sånt.
Og det var om kvelden, og katta hadde vært borte i flere timer, som sagt.
Arne Thormod (Thomassen), var ikke hjemme, men hadde gått ut tidlig på kvelden, for han skulle et eller annet sted da, husker jeg.
Og da stod katta, oppå en fjellhylle, bak hagen vår.
For det var fjell da, opp fra Mellomhagen og mot den gata som gikk parallelt da.
Så så jeg plutselig at den lille kattungen, stod på en fjellhylle der da, uten å komme hverken opp eller ned.
Den bare mjaua, og var redd da.
Jeg tror kanskje nå, at noen må ha satt den der, antagelig Arne Thomassen, stefaren vår da.
For jeg var ganske tøff, som 6-åring, siden vi hadde bodd i nesten to år vel, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var noen andre barn.
Så jeg var mye for meg selv, og gikk rundt i skogen og på en hyttevei, og sånn, der da.
Så sånn var det.
Så de prøvde kanskje å gjøre meg litt mykere.
Hva vet jeg.
Men da ble den katten knyttet til meg da, siden jeg hjalp den ned fra fjellhylla.
Så skulle katta være på rommet vårt, om natta.
Og da pleide katta, noen ganger, å sutte på pyjamas-genseren min, mens den malte og trykte kløra, på potene inn i pysjamasgenseren osv. da.
Mens katten malte.
Så den trodde nok at den var ungen min.
Men det som da som nok skjedde, når Pusi var fire år.
Eller fire og et halvt år, blir det vel.
For den katten, den ble ofte borte, men vi fant den alltid igjen.
Så det var som om den hadde uendelig med liv.
Men, da katten så at vi skulle ha Susi hos oss, i jula.
(Eller hos meg da, siden jeg bodde der alene, og faren min var nede hos Haldis, selv om ikke hu var hjemme, mener jeg å huske så godt som helt sikkert ja).
Katten til Christell.
Jula før, så hadde jeg og faren min handla i butikken på Sand.
Og da spurte jeg om katta kunne få fiskepudding, siden det var jul, for jeg visste at katta var så glad i fiskepudding.
Og den jula her, jula 1980, så hadde jeg kjøpt en liten fiskepudding, til Susi, (som var aleine igjen på Berger), og en stor fiskepudding, til Pusi, (siden Pusi var min katt da, og var større en Susi også, selv om Susi var mer aggresiv).
Så, så tenkte jeg det, at jeg måtte få den Susi-katten, til å føle seg hjemme.
Så ga jeg den den lille fiskepuddingen først.
(Men jeg hadde en stor fiskepudding til Pusi og da).
Pusi så på, at jeg ga fiskepudding, til Susi.
Men da tror jeg, at Pusi skjønte det, at den egentlig var en katt.
Og ikke min unge.
Og at det var derfor at Pusi ville ut.
For da ville den plutselig være katt, når den skjønte det, at det var det den var.
For den oppførte seg egentlig ikke som en katt, den satt på trappa osv., istedet for å ha med andre kattene på Bergeråsen å gjøre da.
Så det var kanskje bra for den katten, Pusi, at den ikke var så knytta til meg, og fikk være litt katt og, før den døde.
For fetteren min Tommy, han fant visst den katta, død, nedafor busskuret, ved gamlehjemmet.
Men jeg vet ikke om det var Pusi, men det var antagelig det.
Men den døde katten hadde hvit nese, så jeg ble litt lurt, for Pusi hadde rosa nese.
Men det kan jo antagelig ha vært, at blodet gjorde nesa rosa da, når katten levde.
Også ble nesa hvit da, når den var død.
Uten at jeg skjønner hva Tommy skulle gjøre nede i skogen der.
Og jeg mener at jeg hadde vært der og sett etter katta og.
Så det er mulig at de i familien min på Bergeråsen drepte katta mi da, av en eller annen grunn.
Så tenker vel kanskje folk, at nei, ingen dreper vel katter, sånn på den måten.
Men så må man også tenke på da, at det her var de samme folka, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
Altså ikke noe særlig ansvarlige og fine mennesker.
Moren min døde under merkelige omstendigheter, vil jeg si, på Sykehuset i Østfold, avdeling Moss, i 1999.
Og jeg har også dårlige erfaringer med Aker Sykehus selv, da jeg opererte kneet der, i 1996.
Og farfaren min, Øivind, døde ved Horten Sykehus, på 80-tallet, og mistenker jeg at noe kan ha vært galt, for det var noen sånne scener nesten, vedrørende om jeg skulle bli med å se på liket osv.
Tanta mi Tone, sa jeg ikke burde det.
(Eller om det var tante Inger).
Mens sønnen til Tone, Tommy, fetteren min, som er fem år yngre enn meg, eller noe, han ble med å så på.
Men jeg fulgte rådet til de tantene da, osv.
For jeg syntes alltid at fattern var ganske uansvarlig osv., så jeg stolte mer på de tantene, enn på han da.
Men men.
Men jeg visste ikke at Tommy skulle være med.
Men han så vel om det var noe tull, antagelig.
For Håkon fikk et så innbitt utrykk i tryne da, faren til Tommy.
Som om han var rasende, omtrent.
At nå skulle det skje noe, eller noe.
Men men.
Så jeg tror ikke jeg ville unnet noen, å havne på norske sykehus.
Ettersom det virker for meg.
Jeg hørte også tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og kameraten hans, Glenn Hesler, på begynnelsen av 90-tallet.
De sa at de måtte spikre igjen vinduene, eller bytte ut vinduene, på Sentralsykehuset i Akershus, på Lørenskog, fordi så mange heiv seg ut fra de øverste etasjene.
Så jeg tror ikke ting er som de burde være, på de norske sykehusene.
Jeg tror det kan være noe mafia som har kontrollen, skal jeg være ærlig.
Jeg vet ikke om det er noe bedre på Ullevåll, eller på utenlandske sykehus, f.eks.
Den nye eliten, de drar vel uansett bare på de private sykehusene, så det passet vel bra for de, at de sykehusene dukket opp.
Og det dukker opp fint tog, til flyplassen på Gardermoen osv.
Men Vestfoldbanen, den har ikke blitt bygget ut siden 70-tallet, eller noe.
Så det er den nye eliten som får det som de vil, virker det som.
Selv om om de tar toget til Gardermoen, det skal jeg ikke si.
De kjører kanskje.
Hva vet jeg.
Det er noe man kanskje kan tenke over i hvertfall, hvordan det henger sammen.
