For jeg mener å huske, at han (og min danskfødte mormor Ingeborg) dro med min mor, min lillesøster Pia og meg.
På en hyttetur til Telemark.
(På en hytte, som han lånte av noen bekjente).
I vinterferien 1978.
Selv om dette kan ha vært i påskeferien og.
(For å si det sånn).
Selv om den hytta var så kald (den dagen/kvelden vi dukka opp der) at min mor fikk meg til å ta på meg tre (eller om det var fire) gensere, utapå hverandre (husker jeg).
(Mens min morfar dreiv og fyrte opp i peisen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn.
At det var min morfar (Johannes Ribsskog) som henta min mor (og Axel) på sykehuset (i Sandefjord) etter at hu hadde født Axel.
Pia og jeg var med i bilen.
(For vi bodde hos min mors foreldre (i Nevlunghavn) et par dager.
I forbindelse med den nevnte fødselen).
Og Johannes løy om at vi skulle til sykehuset i Tønsberg.
(Husker jeg).
Og det var sånn (ettersom jeg forstod det) at Arne Thomassen kjørte min mor til sykehuset.
Og så dro han til Oslo (eller noe) for å jobbe.
(Noe sånt).
Og da var det sånn, at Arne Thomassen, ba meg om å legge meg i dobbeltsenga nede (i Jegersborggate 16) rett før de kjørte til sykehuset (tidlig om morningen, enten 9. eller 10. november).
Og så sa han, at nå var det jeg som var mannen i huset.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn.
At mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) var det vel.
Så kontaktet en SP-politiker (fra Larvik/Halsen) meg.
(På Facebook).
Og det var en ved navn Arne Limkjær.
Og hvorfor kontaktet han meg.
Ingen røyk uten ild.
(Som de sier).
For han skrev bare noe generelt pisspreik.
(Sånn som jeg husker det).
Og seinere fant jeg ut.
At hans sønn Christoffer, lå i nabo-senga (må det vel ha vært) til Axel, på fødestuen.
(I Sandefjord.
I november 1978).
Så jeg har lurt på, om noen (for eksempel min mor eller Arne Thomassen) kan ha bytta på de.
(For min morfar gikk ikke inn på sykehuset.
Sånn som jeg husker det.
Vi møtte min mor i døra/trappa/vestibylen der.
For å si det sånn.
Det var vel sånn, at min morfar gikk opp trappa (til sykehuset) og åpna døra.
Og så stod/gikk jeg i trappa (et stykke bak min morfar).
Og Pia stod vel ved bilen.
Og så kom min mor ut døra (med Axel) da.
For å si det sånn.
Dette gikk ganske raskt (at min mor satt seg inn i bilen).
Sånn som jeg husker det).
Det lå visst også en tredje gutt, på fødesalen, samtidig med Axel og Christoffer Limkjær.
Og jeg har tulla rundt dette, og kalt disse, for: ‘De tre tvillingene’, på bloggen.
(Husker jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan forresten ha vært sånn.
(På Sandefjord sykehus.
I november 1978).
At min mor kjente igjen lyden, av sin fars (lyseblå) Mazda.
(Eller at hu stod i et vindu.
Og fulgte med).
Og så har hu derfor gått ut av sykehuset (mens hu bar på Axel).
Og så møtte hu min morfar i døra cirka.
Mens jeg kom gående (eller stod) et par meter bak min morfar (og jeg gikk også litt lenger bort (til høyre) i den breie trappa, sånn som jeg husker det).
Rostad (Råstad) gård (i tidligere Stokke kommune/Vear) blir da faktisk en link mellom Frode Kølner og Stang-slekten (Marius Lund Larsen aka. Trench) som tuller med min irc-kanal #blablabla:
Han ene gutten, som dro meg med på Fram-trening/kamp.
Det kan muligens ha vært Jakob Villum (som var advokat-sønn) tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan virke som at Jacob er kamerat med Jørn Magne Aadnevik, som var min underordnede (fra 1998 til 1999 eller 2000) da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Nylænde (fra Sandefjords Blad 18. april 1984):
Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.
(Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).
Men de pengene dukka ikke opp.
Av en eller annen grunn).
Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.
Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.
Og så skilte min mor seg fra min far.
Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).
Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.
Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.
(Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.
Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.
For å si det sånn).
Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.
Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.
Og vi flytta inn der våren 1978.
Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.
(Midt i Larvik sentrum).
Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.
Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.
Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).
Og jeg begynte å henge med disse.
(Noe Pia også noen ganger gjorde).
Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.
(Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.
For å si det sånn).
Og en gang så var det sånn.
(Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).
‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.
(Noe sånt).
Og guttane gikk opp i blokka to og to.
(Var det vel).
Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.
For dette virka litt svett.
For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).
Det var kanskje ikke det lureste.
Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.
Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.
(Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.
Noe sånt).
Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.
Så dette orka/gadd jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men etterhvert, så ble det sånn.
At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.
Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.
(Husker jeg).
Og vi spilte bare mot ett mål.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.
(Eller hva det kan ha vært).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):
PS 2.
Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):
PS 3.
Mer om det med Nettbonus.no:
PS 4.
Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).
Så sjekka jeg noe på mobilen.
Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.
Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.
(For jeg fikk en mail fra IKEA om.
At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).
Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.
Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.
(For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).
Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).
Så når jeg kom hjem fra Danmark.
Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.
Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).
Men hu sa bare at pakke var for stor.
Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.
Men da svarte hu ikke noe.
Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.
Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.
Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.
Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.
Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).
Så det var ekkelt (må jeg si).
Og Posten tuller ofte sånn.
Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.
Men da satt postmannen pakka utafor døra.
Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.
(Må jeg si).
Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.
(Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).
For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.
AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.
Den skal enten i postkassa eller utafor døra.
Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.
(For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.
Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.
Har jeg tenkt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):
PS 6.
Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.
(Må man vel si).
Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.
Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.
Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).
Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.
Så kommer det en velkomst-mail.
Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).
Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.
Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.
(Ihvertfall som regel).
Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).
(Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.
Noe jeg har blogget om).
Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.
(Noe som er litt heft.
For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.
Og så vente en times tid.
Før jeg prøver å bestille på nytt).
Og da skjer som regel det samme.
(At jeg først får en velkomst-mail.
Og så en avslag-mail).
Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).
Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.
Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.
(Hva vet jeg).
Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).
At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel forresten sånn.
At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).
(Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.
På bloggen).
De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.
Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.
(Sånn som jeg husker det).
Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).
Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).
At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).
Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.
Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.
Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).
Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.
(Sånn som jeg husker det).
Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.
Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.
(Også av min morfar).
Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).
Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.
Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.
(Noe sånt).
Og da var ikke Arne Thomassen med.
(Husker jeg).
Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.
Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.
Og da måtte jeg på do.
Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.
Og når jeg la på den, og åpna døra.
Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.
(Hu hadde ikke låst døra.
For å si det sånn).
Så når hu tulla sånn,
(Eller hva man skal kalle det).
Så var det kanskje noe som hadde skjedd.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.
Eller cowboy og indianer.
(Enn å spille fotball).
Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.
(Nede i kjelleren.
Under den lange Greveveien-blokka).
Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.
Ved å gjøre noe lignende mot Pia.
Og min mor var veldig gammeldags.
Så å prate om noe sånt.
Det kunne man bare glemme.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.
På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
Lise sin storesøster/eldre stesøster Trine (som også er adoptert fra Sør-Korea) er visst venninne med ei Ulving (fra Tønsbergs Blad 23. september 1997):
Dette er visst snakk om dattera til sjølve Ulving (som min morfar Johannes solgte min mormor Ingeborg (som var fra dansk adel/overklasse) sitt arvegods gjennom, på 70/80-tallet):
