Han ene gutten, som dro meg med på Fram-trening/kamp.
Det kan muligens ha vært Jakob Villum (som var advokat-sønn) tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan virke som at Jacob er kamerat med Jørn Magne Aadnevik, som var min underordnede (fra 1998 til 1999 eller 2000) da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Nylænde (fra Sandefjords Blad 18. april 1984):
Selv om jeg er i slekt med Håkon Bleken, så har jeg aldri møtt han.
Min mor (som døde i 1999) nevnte en gang Odd Nerdrum.
Og en del franske kunstnere (som Monet) som hu var inspirert av (og/eller beundret).
(På 80-tallet, så var det sånn, at min mor drev og lagde noe hu kalte: ‘Kollasjer’ (husker jeg).
Hu besøkte meg, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret (på Bergeråsen).
Og så tagg hu (mens min lillesøster Pia også var der) om å få et New Order-platecover (som tilhørte en plate, som jeg hadde kjøpt, for min lønn, fra CC Storkjøp).
Men jeg syntes, at det ble feil (jeg hadde en tremenning, ved navn Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, som var veldig opptatt av at plater skulle oppbevares ordentlig og han hadde tapetsert rommet sitt (i Lørenskog) med masse platecovere, husker jeg).
Og da begynte min mor å syte, husker jeg.
Men jeg husker ihvertfall, at det var sånn, at hu lagde litt kunst.
Selv om jeg ikke veit hvor kunsten hennes ble av.
Det var min lillesøster Pia, som styrte med boet til min mor, da hu døde, i 1996.
Siden at Pia da var arbeidsledig, mens jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.
Og jeg hadde da en relativt fersk assistent, ved navn Stian Eriksen.
Så derfor forslo jeg, at Pia ordnet med begravelsen (og det) etter min mor)).
Men min mor nevnte aldri Håkon Bleken (hennes tremenning).
(Sånn som jeg husker det).
Så det at jeg er i slekt med Håkon Bleken.
Det fant jeg ut om, når jeg fikk tilsendt en kopi av slektsforsknings-prosjektet, til min mors tremenning Bjørn Ribsskog.
Det var forresten sånn, at den plata (som min mor ville ha platecoveret til) var helt ny (mer eller mindre) på den tida (som min mor maste).
(Den plata var på VG-lista, osv.
For å si det sånn).
Så min mor kunne (hvis dette var viktig) ha gått i hvilken som helst platesjappe, og kjøpt den plata selv, for en snau hundrelapp.
(Noe sånt).
Så det var litt rart, at min mor absolutt ville ha platecoveret mitt.
(Må man vel si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Hvis ikke min mor hadde dødd i 1999, så kunne hu fortsatt ha bestilt denne plata (en nyutgivelse fra 2009) fra en VOEC-nettbutikk (noe som betyr at hu ville ha sluppet å betale toll):
Det var kanskje ikke sånn, at min mor, gjorde så mye ut av det med den plata.
(Mens hu var på besøk hos meg (på Bergeråsen) i 1989).
Men hu var kanskje litt tøysete.
(Må man vel si).
Og man kan kanskje lure på, hva som skjedde inni huet, til min lillesøster Pia (som vel er litt innesluttet/umoden) på grunn av denne masinga.
(Det var ikke sånn, at jeg kjente min lillesøster så bra (på den tida).
For hu hadde bodd, i en del år, nede hos ei Haldis Humblen (som min far kjente) i et annet hus på Bergeråsen (etter at hu flytta/rømte fra min mor, i 1982).
Så man kan kanskje si, at min mor lagde helvete, når hu dreiv med denne masinga.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At min mor var litt islamisert.
Og ikke hu likte, at jeg hadde et lilla platecover.
(Noe sånt).
En sjimpanse-hunne kunne kanskje ha ment, at jeg kjøpte den plata, på grunn av at jeg likte platecoveret.
Men det var egentlig ikke sånn, at jeg pleide å kjøpe de platene, som jeg likte platecoverene til.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var noe lignende på 70-tallet (mens vi bodde i Larvik sentrum) husker jeg.
Min mor ville ha det til, at jeg likte å gå med en vinrød/lilla cordfløyel-bukse (som hu av en eller annen grunn hadde kjøpt til meg (antagelig for barnetrygden)) husker jeg.
Men sannheten var, at jeg ikke var noe opptatt av klær/moter, i det hele tatt.
(Jeg var mest opptatt av godteri og cola (og fotball/fotball-kort og biler/sykler) osv.
Som gutter flest på den tida.
Må man vel si).
Jeg bare gikk med de klærna, som min mor ga meg (la fram).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Min mor gikk på maler/kunst-kurs, mens hu var tvangsinnlagt på Granli sinnsykehus (fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987):
Jeg husker Anders Røkaas som en litt sutrete type.
(Han er et år eldre enn meg.
Så det var ikke sånn at vi havna i samme klasse.
Da jeg flytta tilbake til min far (på Berger) høsten 1979.
For å si det sånn).
Men hans far Thor.
(Som døde for noen år siden.
Og som var en av våre fotballtrenere på Berger IL).
Han var mye mer tøff/maskulin.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at faren var for tøff med Anders.
Hm.
Eller at for eksempel brødrene til Annika Horten (som også vokste opp, oppå Toppen) har vært litt jævlige, mot Anders Røkaas (som vel var et mobbeoffer) opp gjennom årene.
(Han av Annika sine brødre, som ligna mest på Knud Erik Clausen, var ihvertfall litt jævlig.
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Det er mulig, at for meg, så kom #quiz-show etterhvert litt i bakgrunnen, for min chattekanal #blablabla.
Og det var sånn, at jeg møtte Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Thorstein ‘Tosh’ Bjørnstad, fra #blablabla.
Men jeg har vel aldri møtt noen fra #quiz-show.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om SirSirSir (som bodde et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen) en gang ville møtes, for å spise sushi (på den tida som sushi var nytt i landet, mer eller mindre).
Men jeg syntes ikke, at rå fisk, var det helt store (for to karer å spise).
Da kanalen var på sitt mest populære (på slutten av 90-tallet) så het det seg, at det ikke var lov å kalle seg noe med: ‘Smurf’ (unntatt: ‘SurfSmurf’).
Så det var som noe Hitler kunne ha bestemt.
(Må man vel si).
Og det var vel sånn, at SurfSmurf sa til SirSirSir (på kanalen) at: ‘Sant SurfSmurf er lov å hete’.
(Noe sånt).
Dette var vel etter, at SirSirSir, hadde kasta ut, en eller annen quizzer, som het noe med: ‘Smurf’.
(For å si det sånn).
Og SirSirSir er fra Larvik (hvor jeg delvis har vokst opp).
Men jeg kan ikke huske SirSirSir, fra den tida jeg bodde i Larvik.
(På 70-tallet).
Men som jeg har blogget om tidligere, så kjenner jeg liksom ‘halve’ Korea.
For jeg kjenner så mange som er adoptert derfra.
(Pluss at jeg også kjenner ei (Pia Dahl) som er adoptert fra Vietnam.
For å si det sånn).
De jeg kjenner fra Korea (som jeg har blogget om tidligere).
Det er Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun adopterte) Lise Mikkelsen (Fra Arvato MSPA, i Liverpool) og Vanja Sue Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Men jeg lurer på om SirSirSir også er adoptert fra Sør-Korea (eller Vietnam).
(For jeg har sett bilde av han (muligens på #quiz-show sitt nettsted).
Og han ser asiatisk (kinesisk) ut.
Vil jeg si).
Og han heter vel Thomas Olafsen (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at det var SirSirSir som fikk meg til å begynne å henge på irc.
For det var sånn, at jeg leste om irc, i Schibsted Nett sin internett-manual (som fulgte med modemet mitt (dette var før bredbånd/ADSL kom)).
Men det var SirSirSir som ‘hypet’ VGD.
For han ‘kringkastet’ på #quiz-show, at han trakk seg tilbake derfra, for å heller satse på en ‘karriere’, som debatant, på VGD.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at jeg møtte en del andre, fra irc.
Tornerosa fra Ålesund og sol.20ognoe (på Undernet).
Og ei finsk ei, som jeg dro med på kino (på Colosseum) og badminton i Haugerudhallen (hu tok da også med ei venninne (som også var aupair fra Finland) og vi fikk låne en racket av Glenn Hesler sin lillesøster Nina Vevang (for jeg hadde bare med to racketer) husker jeg).
Og jeg møtte også ei pen/sprek blondine, som kalte seg Cathiz (husker jeg).
(Og et par til.
Blant annet ei litteratur-studine fra Fredrikstad (som jeg møtte på Blink).
Som jeg dro med på kino (vi så ‘Villmark’, på Saga).
Og så dro vi på min lillesøster Pia sitt favorittsted (som var litt laidback) Blue Monk.
Og der opptrådde tilfeldigvis min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde (håndballspilleren) med sitt band Svidd Grevling.
Det er forresten mulig, at smurfe-regelen (nevnt overfor) ikke var SirSirSir sin.
Men at SirSirSir ledet et slags opprør, mot smurfe-regelen, ved å la SurfSmurf kalle seg SurfSmurf.
(Noe sånt).
Dette (at smurfe-regelen oppstod) var X antall måneder, før jeg begynte å henge, på #quiz-show (vinteren 1997).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
SirSirSir nevnes ikke spesielt på #quiz-show sin historie-side (og smurfe-regelen ble visst etterhvert ryddet bort, for jeg klarte ikke å finne noe om den regelen nå (på Wayback Machine)):
I PS 3, så nevnes det, at det gikk rykter om, at noen hadde lagd sine egne boter, som svarte på spørmålene.
Og det må nok da, ha vært snakk om Paramann (en quiz-bot) sine spørsmål.
Og jeg hørte ikke noe om de ryktene.
Men (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5) så lurte jeg på, om noen av de andre quiz-erne (blant annet Chetil) hadde noen slags superraske linjer (i hyblene som de vel leide av NTNU, oppe i Trondheim).
For jeg var en slags quiz-konge der, i noen uker/måneder, før Paramann kom.
Hu syntes jeg, at virka mye mer voksen/beleven, enn de andre på kanalen.
(Delvis med unntak av SirSirSir.
Må man vel si).
Det kunne kanskje ha vært hu ‘Robinson-rikshurpa’ (Ihne Vagmo) som jeg jobba sammen med på Rimi Munkelia (hu var en av sjefene der, mens jeg (i begynnelsen) jobba annenhver lørdag, ved siden av militæret) i 1992 og 1993.
Eller om det kan ha vært sjølveste Anne-Kat. Hærland.
(Som vel bodde på St. Hanshaugen (jeg lurer på om jeg så henne der, en søndag, som jeg kjøpte ‘fyllesjuke-pizza’ i Bjerregaards gate).
Som SirSirSir.
Og jeg bodde også på St. Hanshaugen (i Rimi/Hakon-gruppen sitt ‘leder-bolig-bygg’ i Waldemar Thranes gate 5) fra januar 1996.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra Dagbladet 9. januar 1998):
PS 18.
Som jeg har nevnt overfor, så kjøpte min mors yngre bror Martin (eller egentlig hans daværende samboer Grethe Ingebrigtsen) seg en gård, i Kvelde.
Og dette var vel, X antall måneder, etter at min mor døde.
(Noe hu gjorde høsten 1999).
Og så var det sånn, at min yngre søster Pia delvis mente (må man vel si) at Martin og Grethe nesten hadde kjøpt en gård, til oss.
(For Pia og jeg (og min yngre halvbror Axel) var delvis oppvokst i Larvik (noe Martin og Grethe ikke var).
For å si det sånn.
Og Larvik og Kvelde er nesten det samme stedet (må man vel si).
Man kan for eksempel se, at SirSirSir sier at han er fra Larvik, når han chatter (med en full ungdom) i PS 3).
Og så er det muligens sånn (så det ut som på Google Maps).
At SirSirSir sitt hjemsted (Heum i Kvelde) ligger på veien, til onkel Martin sin gård.
(Det er muligens snakk om, den samme avkjøringa (Farrisveien) fra Lågendalsveien (fylkesvei 40).
Noe sånt).
Og det var sånn, at Pia (eller Martin/Grethe/Axel) pleide å få meg til feriere, et par ganger i året (mer eller mindre) på Løvås gård (i Kvelde).
Og da kan kanskje SirSirSir ha sett min nesten ‘Batmobil-aktige’ svart metallic Ford Sierra (hvis han var hjemme hos sine adoptivforeldre en helg) fra et vindu (hvis de bodde ved Farrisveien) eller noe.
(Muligens cirka der, hvor onkel Martin sa (i 2005) at han hadde sett en hvit/albino elg.
Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 8).
Og så har han tenkt: ‘Er john_cons her og’.
(Noe sånt).
Og så har han muligens på grunn av dette, kontaktet meg på irc (på cirka den samme tida, som Martin og Grethe kjøpte den nevnte gården).
(For å høre, om jeg ville bli med ut, for å spise sushi).
Noe jeg har nevnt overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Når det gjelder quiz-eren Fnisepike.
(Som har bloggen i PS 1 og PS 3).
Så var det vel sånn, at jeg nok lurte på (i sin tid) om dette egentlig var en mann.
(Noe sånt).
Så jeg ble ikke noe kjent med Fnisepike (aka. Esquil).
(For å si det sånn).
Det var forresten sånn, at jeg jobba mest seinvakter (i Rimi) i flere år (selv da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde (noe jeg var fra 1998 til 2000)).
Så det var vel sånn, at jeg pleide å logge meg på #quiz-show (og #blablabla) i 21/22-tiden (om kvelden).
(Eller jeg var vel på de kanalene, mens jeg var på jobb (for PC-en stod vel på).
Bare at jeg ikke sa noe/fulgte med (for å irc-e var helt uaktuelt på jobb, må jeg si).
For å si det sånn).
Og så kan det muligens ha vært sånn, at Fnisepike/Esquil, pleide å quizze, mest på ettermiddagen (for eksempel).
(Noe som vel var mest vanlig.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Eskil ‘Fnisepike’ Aasmul har visst også kalt seg Solveig nå (fra Aftenposten 16. april 2008):
PS 21.
Fnisepike er visst en matematiker (som har hjulpet Drillo) og han (eller man skal si hen) har visst også hatt verdensrekorden i Wordfeud (fra Finansavisen 3. oktober 2014):
PS 22.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så er Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen i travbanemiljøet (fra Østlands-Posten 30. januar 1978):
PS 23.
Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’, blant annet.
Så var min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) også i Larvik sitt travbanemiljø (på 70-tallet).
Han hadde to hester (jeg lurer på om de het Lillegutt og Nibs Star) på en stall, i Verningen.
(Han eide en hest av gangen.
For å si det sånn).
Og min yngre halvbror Axel (Arne Thomassen sin sønn) var også hesteeier som ung (sammen med sin stemor Mette Holter) når det gjaldt hesten Prince Lightning.
Så jeg kjenner fire folk, som er adoptert fra Korea.
Nemlig Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai adopterte).
Vanja Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Lise Mikkelsen (fra Arvato MSPA (Microsoft Scandinavian Product Activation) i Liverpool).
Og SirSirSir aka. Thomas Olafsen (fra #quiz-show, på efnet).
Jeg har tidligere lurt på, hvorfor Øystein heter Øystein (et veldig norsk navn, må man vel si) og ikke for eksempel Kim (eller et annet koreansk navn).
Men det kan være, at adoptiv-foreldrene på denne måten ønsker å forklare, at disse har en norsk kultur/oppdragelse (selv om de er fargede).
Og det er muligens også fordi, at folk ikke skal tro, at disse koreanerne er muslimer (eller noe lignende).
(I vår tid, med masse-innvandring, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg kjenner forresten også ei finsk ei, som jeg lurer på om er adoptert fra Korea.
Nemlig venninna til Sari Arokivi.
(Som jeg var sammen med, sommeren 1989, i Brighton.
Noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Heum Nordre heter det, der hvor SirSirSir vokste opp:
I den samme boka, så står det også om onkel Martin sin gård Løvås (som jeg har litt hevd på, siden at Martin har vært med på å rane meg for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg (etterkommer/slektning av fine familier som Adeler, Gjedde-Nyholm og Heegaard) som døde ti år _etter_ min mor):
PS 33.
Hvis man skulle kjøre til onkel Martin og dem (A) så måtte man visst kjøre forbi SirSirSir og dem (B):
PS 34.
Det var visst en Kees Bakker, som eide Heum Nordre, i 2003 (fra Østlands-Posten 12. november 2003):
At ungdomsskolen lå en snau mil unna, der jeg bodde (på Bergeråsen).
Så vi Berger-folka måtte ta buss, til skolen.
Og i vår Berger-klasse, så var det bare drøyt 20 elever.
Så vi fikk seks Svelvik-jenter, i klassen, på ungdomsskolen (fra sjuende til niende klasse).
Og disse seks jentene satt, i en slags klynge/gruppe, bakerst til høyre, i klasserommet.
Mens jeg satt (ihvertfall i sjuende) bak Erik Ree, foran til venstre i klasserommet (med utsikt til Drammensfjorden osv.).
Men på slutten av niende.
(Var det vel).
Så var det sånn, at jeg en dag snudde meg.
(I niende satt jeg litt vekk fra vinduet (noen meter nærmere kateteret) av en eller annen grunn.
Men likevel på ‘Berger-sida’ av klasserommet.
For å si det sånn).
Og da satt Anne Grosvold rett bak meg (husker jeg).
Og hu smilte/gliste, når jeg så på henne (og lurte på hva hu gjorde der).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det at Anne Grosvold satt bak meg i klasserommet (en kort periode).
Det kan muligens ha vært noe med, at min yngre stesøster Christell (som gikk to klassetrinn under meg) da var sammen, med Anne Grosvold sin lillebror Simen.
Men jeg hadde mest med Christell å gjøre på begynnelsen av 80-tallet (siden at det ble en konflikt, ettersom at min far (og hans partner Haldis Humblen) tvang meg til å bo aleine, et steinkast unna der han, Haldis, Jan, Christell og Pia bodde).
(Mens dette var skoleåret 1985/86).
Så det var ikke sånn, at jeg var med Christell noe, opp til Grosvold-familien (etter skolen) og besøkte de.
Så jeg har aldri møtt foreldrene til Anne Grosvold.
Og det er vel sånn, at jeg heller aldri har hilst ordentlig, på han lillebroren Simen.
(For å si det sånn).
Men det var vel sånn, at min lillesøster Pia nevnte, at Christell var sammen med Simen Grosvold.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er kanskje litt rart, at faren til Anne Grosvold, har en traktor, øverst i dødsannonsen.
Hvis jeg husker riktig, så har både Anne og Simen ravnsvart hår.
Så i middelalderen, så ville man nok heller kalt disse tatere, enn bønder.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og det var heller ikke sånn, at Pia fortalte, at Simen (og Anne) bodde på en bondegård.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg gikk vel ut fra, at Anne Grosvold bodde, på et byggefelt (i åsene/liene/skråningene bak Svelvik sentrum).
(Som alle de andre Svelvik-jentene i klassen.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den yngste broren Knut (som jeg ikke har hørt om før) tok visst selvmord (fra Svelviksposten 5. mai 2011):
PS 5.
Kona (til han som tok selvmord) er visst fra Brasil (fra Drammens Tidende 2. juli 2006):
Så var det sånn, at klassen vår, dro på klassetur, til Sandsbukta (heter det vel) på Hurumlandet.
Og dette var våren/sommeren 1986.
(Eller om det var våren/sommeren 1985.
Hm).
Og da var det sånn, at min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (som døde for noen år siden).
Han hadde forvilla seg inn i teltet, til Anne Grosvold (og hvem det nå var, som hu campa sammen med).
Og så hadde han visst (fortalte han) liggi under Anne Grosvold (i soveposen hennes) og knadd brøa hennes, mens hu liksom vrika på rumpa, mot hans edle deler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Ei av de andre Svelvik-jentene i klassen (nemlig Jeanette) var mulatt (eller noe i den duren).
Og hu sa forresten, en gang.
(Like ved der jeg satt, i klasserommet.
I et friminutt.
Muligens på slutten av niende klasse).
At: ‘Hu kjærringa burde holde seg unna Svælvik’.
(Noe sånt).
Og det lurer jeg på, om kan ha vært noe, med Christell.
(Siden at Jeanette sa dette, like ved der jeg satt.
For å si det sånn).
Og at Christell muligens hadde vært slem, mot enten Simen, Anne eller Knut.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå fant jeg et konfirmasjons-bilde for vårt kull.
(I Svelvik Nytt 2. mai 1985).
Og jeg lurer på om Jeanette er hu i rød ramme.
Og at Anne Grosvold er hu i grønn ramme.
(Og så er Line Nilsen og Hege Rønjom (som jeg har blogget om tidligere).
I blå ramme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette (fra Svelvik Nytt 2. mai 1985):
PS 10.
Det står forresten, at jeg er med på bildet (eller ihvertfall i kullet).
Men jeg lurer på om det var sånn, at jeg syntes at dette foto-greiene, var noe klamme/svette greier.
Og at jeg derfor ble stående bak alle de andre.
(Eller noe i den duren).
Og ikke kom med på bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
I ‘Min Bok’, så nevner jeg en sykkeltur.
Carl Frederik Fallan, Ulf Egil Havmo og jeg, sykla inn til Svelvik en gang (muligens sommeren før vi begynte på ungdomsskolen) for å se på damer (eller noe lignende).
Og de som vi møtte (mer eller mindre).
Jeg lurer på om det var hu pene lyse, på første rad, på bildet overfor.
Hm.
Og det var sånn, på juleballet i sjuende klasse (husker jeg).
At jeg lurte på, om jeg skulle prøve å finne henne (og høre om hu ville danse).
Men jeg fikk ikke helt avtalt med Carl (for eksempel) om noen liksom ble med på det.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde ikke vært på juleball før.
(For å si det sånn).
Og i åttende og niende klasse, så tror jeg ikke at jeg dro på juleballet.
Nå har jeg prøvd å finne noen folk, fra ‘Min Bok’, på bildet overfor:
PS 16.
Rød ramme, det er Trond Johansen fra Svelvik (som var min bestekamerat nesten, det første året på handel og kontor (i Sande)).
Rosa ramme, det er vel Erland Borgen.
Grønn ramme, det er vel Ole Christian Skjelsbek.
Grå ramme, det tror jeg er Stig Melling.
Oransje ramme, det er vel Vibeke Kjølstad.
Gul ramme, det er vel Gøril Kjos (som begynte på CC Storkjøp (i Drammen) et snaut år etter meg).
Brun ramme er vel Espen Melheim.
Blå ramme er vel Ulf Egil Havmo.
Lilla ramme er vel Cecilie Hyde.
Gull-ramme er vel Lill Astrid Tollefsen (RIP) fra Min Bok 2.
Lyse-grønn ramme er vel Carl Frederik Fallan (RIP) til høyre for nevnte Anne Grosvold.
Cyan ramme er vel Sten Rune Nilsen.
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jeg lurer på om det her er meg forresten (ved siden av Odd Einar, er det vel):
PS 18.
Det her mener jeg må være Sissel Tysnes og Tone Heidi Berge:
PS 19.
Hu ved siden av Cecilie Hyde, lurer jeg på om må være Lill Beathe Nilsen (fra Min Bok 2):
PS 20.
Jeg lurer på om Hanne Steen (som på dette bildet er 49 eller 50) er hu som jeg alltid tok ballen fra, når vi spilte fotball (på ungdomsskolen) for vi måtte ha gym sammen med ‘Tangen-dyra’, av en eller annen grunn (fra Svelviksposten 30. april 2020):
PS 21.
Gøril (som min farfar mente at juksa, når det gjaldt skolebussen, for det var mindre enn tre kilometer å gå, til Berger skole) har visst spilt i korps (fra Svelviksposten 19. mai 1987):
PS 22.
Når det gjelder de andre som fikk premie, for åtte år deltagelse i Svelvik Skolekorps.
Så er Bjørn Hovland med i Min Bok og Min Bok 5.
Erik Friedmann var med på Weymouth-språkreisen (i Min Bok).
Og Sigmund Landaas gikk jeg samme klasse som, på det andre året på handel og kontor (på Sande videregående).
Og hu Torill Aakvåg er vel antagelig dattera til min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (hu ligner på faren (må man vel si) og hu bruker også noen lignende briller av faren (hvis jeg ikke tar feil)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Hu som Carl, Ulf og jeg så i Svelvik, sommeren 1983 (var det vel) var muligens Vibeke Thoen (fra Drammens Tidende 2. juni 1997):
For hu jobba i den lokale Rimi-butikken (Rimi Skjønhaug) i Svelvik).
Og han i grønn ramme er muligens Jan Tore Hagen (som jeg gikk i samme klasse som, det første året, på handel og kontor, på Sande videregående).
Og han i gul ramme er muligens Kenneth Sevland (som dro meg med på EF-språkreise til Weymouth, sommeren 1986 (året etter at jeg var på STS-språkreise til Brighton)).
(Selv om bilde-kvaliteten er dårlig.
Men han står ved siden av Jan Tore Hagen (som han er kamerat/nabo med).
For å si det sånn).
Og han i blå ramme er muligens Frode Vidar Holm (selv om bilde-kvaliteten er dårlig).
Og hu i lilla ramme er muligens Lill Astrid Tollefsen (RIP).
(Da er det isåfall feil, at det er hu i gull-ramme, i PS 15.
Det er muligens Gry Stenberg (tenker jeg nå).
Og så er muligens hu til venstre for henne igjen Lene Lillevik.
Noe sånt.
Og han (som ser helt dau ut) ved siden av Sten Rune Nilsen, er muligens Rune Bingen.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det er vel muligens også sånn, at Odd Einar Pettersen, er han som har huet sitt, bak Carl.
(Odd Einar driver og sjekker noen damer.
Kan det virke som).
Og da er det ikke han, som jeg står ved siden av.
Men da er det muligens May Birgitte Hellum (som er nesten like svær som Odd Einar, må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
For å oppsumere litt.
Han i rød ramme er vel Odd Einar Pettersen.
Han i oransje ramme er vel Rune Bingen.
Hu i gul ramme er muligens Lene Lillevik.
Og hu i blå ramme er muligens Gry Stenberg.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Mer om hu (May-Birgitte Hellum) som jeg først trodde at var Odd Einar (i PS 17) som konfirmant (fra Tønsbergs Blad 3. september 1988):
Her er hu klart mørkere enn Hege Rønjom, selv om avisa visst blander dem, for sånne navne-opplistinger pleier vel å være, fra venstre mot høyre (fra Drammens Tidende 12. juli 2006):
Så gikk hu rundt, og viste fram, en kjempesvær dildo.
(Som først så ut (før man tok av lokket) som en svær slangeagurk.
For å si det sånn).
Og det var visst sånn, at en Svelvik-kar (som var noen år eldre) hadde kjøpt en sånn dildo, til henne og Line Nilsen (som også gikk i klassen) i Syden.
(Av en eller annen grunn).
Så Jeanette og Line Nilsen er kanskje litt sure på meg, etter det.
Siden at jeg veit at de ikke har trange dåser, liksom.
(For å si det sånn).
Og det var ikke bare meg, som fikk med meg dette.
Jeanette ville visst, at flest mulige skulle se dildoen hennes.
(Denne skoledagen).
Så det var sånn, at når Jeanette var rødruss.
(Noen år seinere).
Så hadde Ole-Christian Skjelsbek (som var min klassekamerat på Berger skole og Svelvik ungdomsskole) tulla med russekortet hennes (for han var med i russestyret, var det vel).
Sånn at det stod Jeanette ‘Låvedøra’ Oulie, på det.
(For å si det sånn).
Og en gang, det året jeg var utvekslingselev (russeåret) på Gjerdes videregående (i Drammen).
Så hadde vi planleggingsdag.
Men skolene i Vestfold, hadde andre fridager/planleggingsdager.
(Dette viste jeg.
For min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) flytta inn hos meg (der min far tvang meg til å bo aleine) dette skoleåret))
Så jeg tenkte, at jeg skulle besøke, min tidligere handel og kontor-klasse.
(På denne fridagen).
Men jeg kom ikke så langt.
For da jeg kom fram til skolen.
(Sande videregående).
Så stod Jeanette og Vibeke Kjølstad, liksom vakt (eller hva man skal si) utafor hovedinngangen der.
Og de ga meg russekortene sine.
(For å si det sånn).
Og da jeg kom opp til den brakka, hvor vi hadde hatt klasserom, året før.
Så stod min lillesøster Pia der (av en eller annen grunn) og sperra veien (på en merkelig måte, må man vel si).
Så jeg ble litt satt ut.
(Siden at Pia ikke ville flytte seg).
Så tilslutt, så ble det til, at jeg bare dro rett hjem igjen.
(Uten å hilse på mine tidligere klassekamerater.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 48.
Det kan muligens ha vært sånn.
(Tenker jeg nå).
At Jeanette hadde tapt et veddemål
(Eller noe).
Og at hu derfor gikk rundt og viste fram den kjempesvære dildoen sin (for gud og hvermann).
(En gang mens hu gikk i åttende eller niende klasse.
Var det vel.
Så det var vel enten det skoleåret hu gikk for presten (ble konfirmert).
Eller året etter.
For å si det sånn.
Det er mulig, at det var, på grunn av dette (at hu dreit seg ut, når hu viste fram dildoen sin).
At hu stod med ansiktet sitt feil vei, på konfirmasjons-bildet overfor.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
Jeanette er muligens ikke noe flink med dyr (må man vel si):
Og så tenkte jeg, at kanskje London-negeren Harry Voss (‘Truse-Maria’ fra Robinson sin far) også er Jeanette sin far.
Det var jo sånn.
At ‘Truse-Maria’ sin mor.
Nemlig Eva Brekke Voss.
Hu var au-pair i England.
Og så dro hu til den internasjonale nattklubben i London.
(Noe sånt).
Og så møtte hu Harry Voss der.
Og da Eva Brekke Voss var ferdig med å jobbe som au-pair.
Så hadde visst Harry Voss (som muligens kan ha vært en åttendel norsk (eller noe) som Sjaman Durek) kommet etter henne, og flytta inn hos henne (i Svelvik).
Da kan det kanskje ha vært sånn, at den trusa, som ‘Truse-Maria’ la på huet mitt.
(Mens min mor (som også var au-pair i England, muligens samtidig med mora) bodde hos hennes foreldre.
Skoleåret 1985/86.
Var det vel).
Det kan kanskje ha vært Jeanette sin truse.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 51.
Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’.
Så var det sånn, at vår skolebuss (til ungdomsskolen) gikk cirka samtidig, med rutebussen.
Og jeg synes, at det var litt hipp som happ, hvilken av de bussene jeg tok.
Og en gang, som jeg (og mange fler i klassen) satt på rutebussen.
Så var det sånn, at en neger gikk på bussen, på/ved Grunnane.
(Cirka halvveis til skolen.
Var det vel).
Og det ble til, at han negeren, satt seg ved siden av Stig Melling (i klassen) husker jeg.
Og den negeren var muligens, den første negeren, som var på Berger/Grunnane, liksom.
(Noe sånt).
Og den negeren må vel antagelig ha vært (når jeg tenker mer på det) han Harry Voss (faren til ‘Truse-Maria’, Tanja og Robin).
(For å si det sånn).
Og noen uker/måneder seinere (var det vel).
Så var det sånn.
(Som jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At Jeanette flørta med Stig (utafor guttegarderoben, før en gym-time).
(Stig hadde da på seg en åletrang treningsbukse (selv om vi vel ikke hadde skifta til gym-tøy enda).
Sånn at man kunne se tissen hans.
(Han gikk liksom og viste seg fram.
Må man vel si).
Eller, man kunne se en blodåre, på tissen hans (gjennom treningsbuksa).
Var det vel).
Og da kan kanskje Jeanette ha tenkt sånn.
At Stig kjente faren.
Og derfor kunne hu også kjenne Stig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Stig (her sammen med sin orientering-sønn) gikk med enda trangere treningsbukser, på 80-tallet:
Lise er fra Sør-Korea (som min tremenning Øystein Andersen, min Rimi Bjørndal-kollega Vanja Bergersen og vel også min lillesøster Pia sin venninne Pia Elise Dahl):
(Samme link som overfor)
PS 2.
Det er jo nesten sånn.
At jeg kjenner fler folk fra Sør-Korea, enn jeg kjenner norske.
Så det er litt rart.
(Må man vel si).
Og jeg har aldri vært utafor Europa (og Nord-Amerika).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det står i intervjuet overfor.
At Lise (som forresten fortalte meg, at hu kjente datteren til Jahn Teigen og Anita Skorgan) ble låst inne i et skur (da hu gikk på barnehagen).
Så jeg veit ikke om hu da ble misbrukt, eller noe.
Så det er mulig at Lise, derfor ikke hadde helt roen, på grunn av dette.
Hm.
Det kan virke som at dette førte til at hu skamklipte seg (med gutte-sveis) blant annet.
(For hu sier i intervjuet, at hu sparer til langt hår.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mora til Pia Elise Dahl var ihvertfall hvit (og ikke gul) for å si det sånn:
Pia Elise Dahl sin storesøster Helle Maria er visst fra Vietnam, så det er mulig at Pia fra Korea (som jeg har kalt henne, i Min Bok 2) faktisk er fra Vietnam (fra Fremtiden 9. desember 1970):
Det året jeg var russ (skoleåret 1988/89) var det vel.
Så dro Karl Villy meg med, på fest, hos Lillevik-familien (som var mine naboer i Leirfaret, noe Karl Villy og Eva Askjem også var).
(Husker jeg).
Dette (at jeg kjente Karl Villy og Eva Askjem) begynte med, at min kamerat Kjetil Holshagen visste (i 1986 eller 1987) at Karl Villy og Eva Askjem hadde filmen: ‘Cobra’.
Og så bytte-lånte jeg (og Kjetil Holshagen) noen andre filmer, mot Cobra, da.
(Noe sånt).
Og hvordan det hadde seg, at jeg blei med Karl Villy på fest (hos Lillevik-familien) et par år seinere.
Det husker jeg ikke.
Men det var muligens sånn, at Karl Villy kom på døra mi.
(For å si det sånn).
Jeg jobba mye (på CC Storkjøp) og hadde lang/kronglete skolevei (det var ikke tilrettelagt med skolebuss til Drammen) det året jeg var russ.
Så jeg var nok trøtt, mye av tida, det året.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at Karl Villy ville, at jeg skulle ta han med, bort til ‘narverne’ (som hang utafor butikken til Kaalen (en butikk som da var leiet ut til noen indere, og som het Raman Mat)) på Sand.
Men som man kan se, i dødsannonsen, øverst i bloggposten.
Så var Karl Villy femten år eldre enn meg.
Så å henge kjempemye sammen med han.
Det syntes jeg, at ble litt rart, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg synes forresten, at det er sånn, at han Karl Villy minner litt, om stefaren til Petter og Christian Grønli.
(Dette var en som bodde hos dem (i Havnehagen 4) på den tida som deres mor Tove døde.
På begynnelsen av 80-tallet).
Men han samboeren til Tove, ble vel bare kalt Willy.
