johncons

Stikkord: Tønsbergs Blad

  • Min døve kusine Lene Therese Løff Olsen er her på feriekoloni, på 70-tallet. (Fra Tønsbergs Blad 20. juli 1977)

    lene døv

    https://www.nb.no/items/c68d2e2e2bb1c3376fc5d5f0df37b397?page=11&searchText=”olsen%20berger”~1

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om lene

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Det står i artikkelen overfor.

    At døve barn ofte er litt bortskjemte og stae.

    Og det er en ting.

    Men det er muligens sånn, at min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell, har begynte å ape etter sin eldre kusine Lene.

    Og så har de blitt like stae og vanskelige, som de døve, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min stesøster Christell, det første året på videregående. (Fra Tønsbergs Blad 11. oktober 1988)

    christell første år på vgs

    https://www.nb.no/items/758065bb113a85101ea8b18d8cf06488?page=5&searchText=humblen

    PS.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Så var det sånn at Christell gikk på videregående i Holmestrand, fordi at hu ikke hadde gode nok karakterer, til å komme inn på allmenn, i Sande, (som lå et par mil nærmere Berger).

    Det var ihvertfall sånn, at Christell gikk på Bjørknes privatskole, (i Oslo), i et år, (skoleåret 1992/93), for å ta opp fag, (etter videregående).

    (Hu var vel antagelig Russ 91.

    Siden at hu begynte på videregående, høsten 1988.

    For å si det sånn).

    Så hva hu dreiv med, skoleåret 1991/92.

    (Skoleåret etter at hu var russ.

    Og skoleåret før hu begynte på Bjørknes).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette skoleåret, (1988/89).

    Så bodde Christell mye, hos sin eldre halvbror Jan Snoghøj, på Gulskogen, (i Drammen).

    Hu tok visst bussen en del, mellom Holmestrand og Drammen, (via Berger).

    (Det er kanskje derfor at hu ser litt trøtt ut.

    For bussen tok vel cirka en time, til Berger, (via Sande).

    Og så en time til, (med buss), fra Berger til Drammen.

    Og så en halvtime til, (med enda en buss), fra Drammen til Gulskogen.

    Noe sånt).

    For selv om hu gikk på skole i Holmestrand.

    Så hadde hu visst sett vraket, av bilen, til min tidligere klassekamerat Ole Tonny Bergum, (som døde i den ulykken, mellom Sande og Berger, som Christell så).

    Og siden at jeg gikk i Drammen, på en samarbeidsavtale, (var det vel), mellom Vestfold og Buskerud, det skoleåret.

    Så hendte det, at jeg hang litt, sammen med Christell, i Drammen sentrum, (husker jeg).

    Og på den tida som bildet overfor er tatt.

    Så dro hu meg med til en blomsterbutikk, i Strøget, på Bragernes.

    Og så skulle hu kjøpe en kaktus.

    Og den skulle hu barbere, og tre en kondom på.

    For det var tradisjonell gave, til jenter som fylte seksten år, mente Christell.

    Og det var kanskje hu med mørkt på, som står ved siden av Christell på bildet, som skulle ha den kaktusen, (tenker jeg nå).

    (Hvis ikke Christell tulla, og at hu mente seg selv.

    For hu fylte vel seksten år selv, den samme høsten.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    At Christell er opptatt, av sånne politiske ting.

    (Som man vel muligens må si at Operasjon Dagsverk er).

    Det har jeg ikke snakka noe med henne om.

    Men jeg husker at som jentunge, så hadde hu et slags broderi, (eller hva det kan ha vært), med bilde av en hippie-jente på, (var det vel), samt et peacemerke, (som var nederst på broderiet).

    (Noe sånt).

    Denne plakaten, (eller om det var et slags tøystykke), pekte hu på for meg, en gang rundt 1980.

    (Kan det vel ha vært).

    Men hu sa ikke noe.

    (Hu var taus/hemmelighetsfull.

    Sånn som jeg husker det).

    Hu dro meg inn på rommet sitt, (en gang jeg var på besøk hos dem, siden at min far bodde der), og viste meg plakaten.

    Men hu sa vel ikke noe.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hu Ann Katrin Rognan, fylte visst seksten år, i februar 1987, (mens Christell fortsatt gikk i åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole), så da var det nok ikke henne, som den kaktusen var til, (fra Jarlsberg 11. februar 2021):

    februar 1971

    PS 5.

    Nå var det forresten sånn.

    At vi på Berger skole, (hvor Christell gikk i seks år, og jeg selv gikk på i snaue fire år, (siden at jeg først bodde hos min mor i Larvik, før jeg flytta til min far på Berger)).

    Vi hadde en lærer, som het Joakim Winters, (som jeg har blogga om tidligere).

    Og han var leder for Fellesrådet for det Sørlige Afrika.

    (Noe sånt).

    Så vi på Berger skole, lærte kjempemye om apartheid, (og Namibia), da.

    Vi fikk blant annet utdelt noen slags brett-spill, (muligens laget av kirke og undervisningsdepartementet), som vi måtte spille, (i en egen Namibia-uke), hvor det var om å gjøre, å ikke være neger.

    For da fikk man alltid masse straffe-poeng, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 13. oktober 1981):

    egen namibia uke

  • Dette kan muligens være han sjenerte/usikre, som var en av de, som min mor ville at min lillesøster Pia og jeg skulle hilse på, da vi besøkte min mor, på Granli sinnsykehus, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern), sommeren 1987

    den sjenerte

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):

    thomas karlsen sentral 2

    https://www.nb.no/items/1d808d21445750f0401410ee7540193a?page=7&searchText=

    PS 2.

    Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):

    ikke så relevant når det gjelder min mor

    PS 3.

    Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om granli varsling

    PS 5.

    Da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

    Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.

    For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.

    Men da nektet Vestfold sentralsykehus, å sende meg noen papirer.

    (Husker jeg).

    For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin ‘nærmeste’.

    (Hva nå de mente med det).

    Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.

    Det har jeg ikke fått noe klart svar på.

    Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.

    At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).

    (Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:

    henger seg opp

    PS 7.

    Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).

    Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.

    Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.

    (Hvis man tar med mellomnavnet).

    Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.

    For de navnene er så vanlige/kjedelige/’norske’.

    (Det er sikkert flere hundre/tusen, som har de navnene, (i Norge).

    For å si det sånn).

    Han Thomas Karlsen er vel også, som snytt ut av nesa, på Ambjørnsen.

    Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    ambjørnsen som snytt ut av nesa

    https://no.wikipedia.org/wiki/23-salen

    PS 11.

    Ambjørnsen har visst hatt problemer med ‘livstruende angst’, (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):

    livstruende angst

    https://www.nb.no/items/1b28f753f888cca0a108ae875378d73a?page=5&searchText=%2223-salen%22

    PS 12.

    Min yngre søster Pia.

    Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.

    Og da min far solgte ‘min’ leilighet, på Bergeråsen, våren 1989.

    Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).

    Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.

    (Hu bodde der i drøye to år, vel.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).

    Og hu begynte å ‘hype’ Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.

    Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).

    (Og jeg hadde lest ‘Lillelord’ av Johan Borgen.

    I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).

    Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).

    Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.

    (For å si det sånn).

    Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.

    Sånn at det i våre dager, vel knapt finnes en person, som ikke har hørt om de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se at min firemenning Kari Ribsskog Johansson sin datter Pernille, gikk i samme klasse, som Inga Marte Thorkildsen, på Melsom skole. (Fra Tønsbergs Blad 26. januar 1987)

    pernille og inga marte

    https://www.nb.no/items/4a69d19710f0f928f53f414b6d8263f4?page=15&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Man kan også se at min firemennings datter, ikke har kruse-frisyre, (som i en av de forrige bloggpostene), på bildet overfor.

    Hennes mor Kari var jo flink, med håndarbeid, (som å lage dukker).

    Så hu har kanskje hjulpet henne med frisyren, (i den nevnte bloggposten).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog
  • Inga Marte Thorkildsen har visst gått på samme skole, som min firemenning Kari Ribsskog Johansson sin datter Pernille. Noe sånt. (Fra Tønsbergs Blad 22. mai 1987)

    inga marthe tull

    Han Espen Besslo, som står bak Inga Marte Thorkildsen.

    Det er forresten ektemannen til min firemening Kari Ribsskog Johansson sin datter Pernille, (hu med samme ‘krus-frisyre’ som min søster Pia).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    espel besslo

  • Mer fra Facebook

    evenrud facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook evenrud 2