johncons

Stikkord: Tønsbergs Blad

  • Min mor dreiv visst med forskjellige aktiviteter mens hu var på sinnsykehus. (Fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987)

    diverse aktiviteter

    https://www.nb.no/items/77f2652dff4447bbb55a6330ebf16adf?page=21&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Artikkelen overfor, er fra den tida, (juni 1987), som vi, (min far, hans samboer Haldis, min lillesøster Pia og jeg), dro innom min mor, på et sinnsykehus i midtre Vestfold, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, (på hotell Wassilioff), i Stavern.

    Og min mor fikk visst lov til å være med på male-kurs.

    Så hvorfor det var vi, (som ikke kjente bestemor Ingeborg like bra), som skulle være med i bestemor Ingeborg sin bursdag.

    Og ikke min mor.

    (Noe som vel ville vært mer naturlig).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Granli het visst det sinnsykehuset, som min mor bodde på, (vi var innom og besøkte henne i cirka ti minutter, i juni 1987), i et eller to år:

    var på granli

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Da vi var innom og besøkte min mor, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap), sommeren 1987.

    Så stod de sinnsyke på rekke og rad.

    Og vi skulle hilse på alle da, (Pia og meg).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og en sinnsyk var spesielt sjenert, (husker jeg).

    (Han minna litt om Ambjørnsen.

    Men folk som jobber på sinnsykehus, kan vel ikke være så sjenerte, at man tror at de er pasienter der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette sinnsykehuset lå visst i Sem, (jeg var ikke helt tilstede i bilen, for det var en lang krig liksom, mellom min fars samboer Haldis og meg, siden at Haldis hadde stjålet min far og min lillesøster Pia, og tvunget meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (og det var også en slags scene angående hvorfor Haldis sin datter Christell ikke skulle være med, og hvor hu skulle være istedet)):

    sinnsykehuset lå i sem

    (Samme link som overfor).

    PS 5.

    Min mor var forresten i konfirmasjonen, til Christell og Pia, (i forsamlingslokalet Snippen på Sand), det samme året, (våren 1987).

    Og da skrøyt bestemor Ingeborg, av min mor, (sin datter), og sa at hu så strålende ut, (min mor hadde håret lagt bakover, i en slags 80 talls-frisyre), husker jeg.

    Så min mor hadde muligens godt av, å være på dette sinnsykehuset.

    (På en måte).

    Hu levde nok et kjedelig liv der, hvor hu sov godt og spiste godt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk aldri snakket med min mor, om hva hu selv mente, om å bli tvangsinnlagt.

    (Det var visst min lillesøster Pia som hadde fått min mor tvangsinnlagt, (har Pia selv sagt), som 14/15-åring.

    Og det var visst sånn, at min mor prøvde å gå, fra sin venninne i Svelvik, (hvor hu av eller annen grunn bodde, i noen måneder), og til meg, (i Leirfaret 4B, hvor jeg da hadde bodd aleine, i mange år).

    Og så hadde visst min mor hatt for lite krefter.

    Og så hadde hu visst falt sammen, i veikanten, på Grunnane.

    (Midt mellom Svelvik og Berger).

    Og så hadde visst min lillesøster Pia, på en eller annen måte, fått vite dette.

    Og så hadde min ‘fjortiss-lillesøster’, visst fått min mor tvangsinnlagt, (nede i Sem), da.

    Uten at jeg har hørt om noe lignende før, (at fjortiss-jenter driver med sånt).

    Må jeg si).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det kan forresten ha vært han Thomas Karlsen, (fra det øverste bildet), som var han sjenerte/keitete.

    Det var sånn, at min mor stod ved siden av meg, da jeg måtte hilse på han.

    Og at hu forklarte, at han sjenerte, het det og det, da.

    (Noe sånt).

    Den sjenerte hadde ihvertfall mørkt hår.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min mor og Thomas Karlsen, (aka. ‘den sjenerte’), syntes visst at malekurset var nyttig:

    nytting malekurs

    (Samme link som overfor).

  • Min lillesøster Pia dukka opp et år og fem måneder etter meg. (Fra Tønsbergs Blad 29. desember 1971)

    min lillesøster pia

    https://www.nb.no/items/2d4427ebd5ee8744b3c427bbe804e47d?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Det med Sandbu.

    Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.

    Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).

    Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.

    (Noe sånt).

    Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.

    (For å si det sånn).

    Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).

    I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.

    Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.

    Og muligens på grunn av dette, så slutta folk å si Sandbu.

    Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).

    Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.

    Men det er mulig at de som hadde den gården, (Bøhmer), var nazister, (under krigen).

    Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.

    (For å si det sånn).

    Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.

    (Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).

    For å si det sånn).

    Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).

    Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.

    Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.

    Hm.

    Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.

    Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    eget postnummer

    https://digitaltmuseum.org/021166441020/3076-sandbu-brevhus-ii

    PS 3.

    I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:

    ikke noe om sandbu

    At gårdsbygningene til gården Sand.

    De ligger litt ‘nedi lia’ der.

    (Nesten nede ved fjorden).

    De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.

    Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).

    Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.

    (Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).

    Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.

    Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.

    Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.

    Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).

    Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.

    Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.

    Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).

    (Noe sånt).

    Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.

    Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).

    Det er kanskje for mye forlangt.

    (For å si det sånn).

    Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.

    Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.

    (Siden et par år tilbake.

    Blir det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):

    problemet opphørte

  • Jeg er visst kjent i Tønsberg. (Fra Tønsbergs Blad 28. juli 1970)

    kjent i tønsberg

    https://www.nb.no/items/a898657823645d3dd6ead33863b7520f?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Jeg har tidligere sett, at mine foreldre, satt inn fødselsannonse om meg, i Drammens Tidende.

    Men at de også gjorde det, i Tønsbergs Blad.

    Det visste jeg ikke.

    Jeg vet ikke om de da har ment, å liksom si fra, til min firemenning Kari Ribsskog Johansson f. Ribsskog og de, (i Melsomvik).

    (Noen fjerne slektninger, som jeg ikke har møtt.

    Og som min mor aldri nevnte.

    For å si det sånn).

    Hm.

    For jeg tror ikke at det var noen, (isåfall veldig få), på Berger, (hvor min far og de bodde), som leste Tønsbergs Blad.

    (For å si det sånn).

    Min far og de, (på Sand/Berger), abonnerte på Aftenposten, Drammens Tidende og Svelvik Nytt, på 80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo forresten sånn.

    At onkel Martin, gikk på Vestfold Landbruksskole, (i Melsomvik), på begynnelsen av 70-tallet.

    Så det er mulig at det var for at han skulle få med seg dette.

    Eller, onkel Martin er vel født våren 1955, (sånn som jeg husker det).

    Så sommeren 1970, så var han bare femten år.

    Så han bodde nok hjemme, hos sine foreldre, på Klokkarstua.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg flytta til min far og de, på Berger, høsten 1979.

    Så stod det en halvfull boks, med jordbær-Nesquick, bakerst i det øverste kjøkkenskapet, hos min farmor.

    (Noe sånt).

    Og det mente Martin, (i 2005), at var noe min mor, hadde kjøpt, i England, til han.

    Og min mor var au-pair i England, på slutten av 60-tallet.

    Da Martin var i fjorten års-alderen.

    Og det er egentlig ikke lov, å ansette så unge folk, lærte jeg som Rimi-butikksjef.

    (Hvis de er under femten, så er det barnearbeid.

    Så Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang.
    Noe sånt).

    Men Martin fulgte kanskje med på lasset liksom, da min far, ble sammen med min mor.

    Og min mor var visst en del på Roksvold, (hvor min farmor Ågot regjerte, med husarbeid og matlaging, osv.).

    Det var visst der, (hos Ågot, på den andre sida av fjorden, fra Klokkarstua), at min mor hadde blitt ‘kaffe-kjærring’.

    (Fortalte hu meg en gang, på midten av 90-tallet.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min firemenning Kari Johansson f. Ribsskog, (som jeg aldri møtte). Fra Tønsbergs Blad 12. mai 1962

    firemenning kari

    https://www.nb.no/items/b8c2d1fa38edb8ed99822855bd269652?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Disse, (etter min morfars fetter Bjarne Ribsskog), bodde i Vestfold, som oss.

    (Selv om min hjemkommune Svelvik nå har blitt overført fra Vestfold til Viken.

    For å si det sånn).

    Men disse Ribsskog-folka, (etter Bjarne Ribsskog), ble aldri nevnt, av min mor, (eller far).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg har en døv kusine, (Lene Therese Løff Olsen), på farssiden.

    Men for å forklare, at vi bodde, i en annen del, av Vestfold/Østlandet.

    Så gikk min kusine på døveskolen i Holmestrand.

    (Og da jeg var på døvespråk-kurs, (hjemme hos Lene og de), arrangert av døveskolen i Holmestrand.

    Så nevnte de aldri noe om det i Andebu.

    Sånn som jeg husker det.

    Og det gjorde heller aldri Lene sine foreldre, (Tone og Håkon).

    For å si det sånn).

    Og jeg hørte vel aldri noe, om de etter Bjarne Ribsskog, (på den tida).

    Eller, det var forresten en gang.

    Borte hos min fars foreldre, på Sand.

    (Hvor jeg pleide å spise middag, etter skolen.

    På 80-tallet).

    At det stod om min firemenning Kari Ribsskog Johansson, i TV-programmet.

    Hu skulle være med på Frokost TV, (eller noe), med sine hjemmelagde dukker.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at var litt pinlig, (sånn som jeg husker det).

    (At Ribsskog-navnet liksom ble forbundet med dukker.

    Og det var også rart, på en annen måte.

    For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som tydeligvis var i min slekt).

    Selv om de kun bodde, noen få mil unna oss.

    For Vestfold var det minste fylket, når det gjalt areal.

    Men når det gjaldt antall byer, (Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik).

    Så var Vestfold det største fylket.

    For å si det sånn.

    Så når jeg bodde hos min mor i Larvik, så lå Sandefjord, (som er en særegen by vel, ifølge Larvik-folk), imellom meg og Tønsberg/Melsomvik, (hvor de etter Bjarne Ribsskog bodde).

    Og når jeg bodde hos min far på Berger, så lå Holmestrand og Horten, mellom meg og disse etter Bjarne Ribsskog).

    For jeg var vel i 15-16 års-alderen, kanskje.

    Men jeg kalte meg Erik Olsen, på skolen.

    (Etter min farfars ønske).

    Så det var bare på Sand/Roksvoll, (for det meste), at dette ble pinlig.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så gikk onkel Martin, (min mors yngre bror), på skogbruk-skole i Melsomvik.

    (Har jeg funnet ut på nettet).

    Og det var vel på den samme plassen, (Vestfold Landbruksskole), hvor min firemenning Kari Ribsskog Johansson bodde, i en periode, (sammen med sin ektemann Gøran).

    Så det er nok sannsynlig, at onkel Martin, kjenner disse folka.

    Men han har aldri nevnt disse, for meg.

    Men nå flytta jeg, til min far, som ni-åring, (høsten 1979).

    Så det er mulig, at Martin, (eller min mor), kan ha nevnt disse ‘Bjarne Ribsskog-folka’, for min lillesøster Pia, (som bodde hos min mor, helt fram til våren 1982).

    (Var det vel).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Kari sin far Tore, (fra Tønsbergs Blad 2. juni 1962):

    kari sin far

    https://www.nb.no/items/92c8ddb88fb4b18d87d7e72c8380a999?page=15&searchText=ribsskog~1

    PS 4.

    Min mors vokste jo opp, der hvor hennes kontorsjef/rådmann-far Johannes jobba.

    Og det var i Nittedal, Vesterålen og Hurum.

    (For å si det sånn).

    Så de var egentlig ikke fra Vestfold.

    Men da min mor rømte fra min far, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973, (da jeg var tre år gammel).

    Så rømte hu, til sine foreldre, på Sætre, (i Hurum), husker jeg.

    Og så endte det med, at vi flytta, ned til Vestmarka, (utafor Larvik), av en eller annen grunn, (noen uker/måneder seinere).

    (Min far mente en gang, (jeg snakka med han på telefonen, da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), at det var han, som hadde skaffa min mor, denne boligen, i Vestmarka/Larvik.

    Mens det mest naturlige, ville vel være å tro, at det var min morfar, som hjalp min mor med dette.

    Siden at min mor jo rømte, fra min far, til sin far, (og mor).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så det var sånn, at min firemenning Kari Ribsskog Johansson og de.

    De bodde i midt-fylket, (i Melsomvik).

    Mens min far bodde i nord-fylket, (på Berger).

    Og min mor bodde i sør-fylket, (i Larvik).

    (På 80-tallet).

    Men for å gjøre det mer komplisert.

    Så havna min mor på sinnsykehus, (i midt-fylket), våren/sommeren 1986, (kan det vel kanskje ha vært).

    Og der snakka jeg ikke mye med henne.

    (Vi var innom der, en gang, sommeren 1987, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-lag, i Stavern).

    Men da var det sånn, at vi bare var der, noen få minutter.

    Og min mor sa ikke noe, om noen slektninger i Melsomvik.

    For å si det sånn).

    Og etter dette, så flytta min mor, til nettopp Tønsberg/Borgheim/Nøtterøy.

    Men da bodde hu også på institusjon.

    (Dette var muligens et krise-senter.

    Selv om min lillesøster Pia, (som bodde hos sin stemor Haldis på denne tida, og derfor hadde mest kontakt med min mors slekt, siden at min far også bodde der, og de hadde telefon).

    Hu ville vel ha det til, at institusjonen på Borgheim, også var et sinnsykehus, (som det min mor hadde bodd på, (litt lenger inn i fylket), sommeren 1987)).

    Og min lillesøster Pia, dro meg med, for å besøke min mor der, pinsen/påsken og sommeren 1988.

    (Kan det vel kanskje ha vært).

    Men da var det mest snakk om, å dra med bussen, inn til Tønsberg, for å shoppe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min mor snakket aldri noe, om Kari Ribsskog, (eller noen andre i Ribsskog-slekten), mens hu bodde der, (sånn som jeg husker det).

    Hu syntes kanskje at det var pinlig, å bo, på denne institusjonen.

    Og det var vel sånn, at pratinga mest var om dagligdagse ting, (og knapt nok det), da jeg, (og Pia), besøkte henne der

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg lurer på om det var her, (i Lysakerveien på Borgheim), at min mor bodde i 1988, (og så fikk hu seg en leilighet et steinkast unna, (også i Lysakerveien), i 1989):

    lysakerveien

    PS 7.

    Grunnen til at min lillesøster Pia og jeg, kunne besøke min mor, på institusjonen, på bildet overfor, i 1988.

    Det var fordi, at min mor, i perioder, var den eneste, som bodde, på dette krise-senteret.

    (Eller hva det var).

    Så det var sånn, at det kun var min mor, Pia og meg, som var der, hele påsken/pinsen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn, (i 1989-1990 deromkring).

    At jeg lurte på.

    Om den leiligheten, som min mor bodde i, i Lysakerveien, var noe i tilknytning, til insititusjonen, på bildet, i PS 6.

    (Husker jeg).

    Siden at min mors leilighet.

    (Hvor hu vel bodde, fra cirka 1989 til cirka 1996).

    Lå rett over veien, (mer eller mindre), for den nevnte institusjonen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. juli 1990):

    mer om mors adresse

  • Jeg har vel skrevet om i Min Bok, at min stesøster Christell, (på 80-tallet), var venninne, med to rødhårede tvillinger, (som ble brukt som barne-fotomodeller, for en klesbutikk, i Tønsbergs Blad), i Eik. Og hu jenta, (i tvilling-paret), er visst nå gift, med Are Kalvø

    jente tvilling fra reklamer

    https://www.facebook.com/elisabeth.reiersen

    PS.

    Her er mer om dette:

    adresse jente tvilling

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    are kalvø samme adresse

    PS 3.

    Tvillingbroren innrømmer at han har/hadde rødt hår og fregner, (med søstera prøver visst å skjule dette):

    broren innrømmer dette

    PS 4.

    Disse stygge tvillingene, (eller hva man skal kalle dem), var visst også fotomodeller for Donald:

    også for donald

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10151839310731977&set=ecnf.526676976

    PS 5.

    Jeg visste ikke at disse hadde en bror, (jeg ble dratt med til Eik, kanskje en gang i året, på første halvdel av 80-tallet, (vi pleide å kjøre innom der, blant annet når min stemor Haldis solgte luftrensere på Tønsbergmessa), og jeg så aldri noen andre der, enn moren og tvillingene):

    visste ikke at de hadde en bror

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10151185675406977&set=ecnf.526676976

    PS 6.

    Tvillingene, (Haakon og Elisabeth), har visst to storebrødre, (Tom Robert og John):

    to storebrødre

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10156526017976977&set=ecnf.526676976

  • Hu her husker jeg godt fra Barnas Gård høsten 1982, og fra gjenforenings-festen, på Berger skole, våren 1983. Hu var også med i TV-programmet Halvsju, noen måneder før den nevnte festen. (Fra Tønsbergs Blad 21. august 1990)

    https://www.nb.no/items/ef5d4848038340b0698a96570e4d2fa3?page=1&searchText=”rita%20jeanette”

    PS.

    Det var vel sånn, på Barnas Gård.

    At vi hadde faste sitteplasser, når vi skulle spise middag.

    Men de hadde en rar ordning der, med ‘bord-sjefer’, som skulle hente mer mat, på kjøkkenet, hvis det ble satt fram for lite.

    Og på onsdagen, (var det vel), så var det min tur, til å være bordsjef, (eller hva de kalte det).

    Men jeg skulle ikke være bord-sjef, for vårt bord, (jeg satt vel sammen med noen klassekamerater, fra Berger).

    Jeg skulle være bord-sjef for et Grünerløkka-bord, (husker jeg).

    Og det satt hu Rita og to-tre Grünerløkka-gutter da, (husker jeg).

    Og jeg husker at en av de guttene, lurte på, om jeg, (som bordsjef), kunne hente en kanne kakao til, (ute på kjøkkenet).

    (Og der stod det plenty av kakao-kanner, (muligens i stål).

    Så det var ikke noe problem.

    Viste det seg).

    Og seinere så arrangerte vår klasseforstander Allum, (var det vel), kyss, klapp og klem-leking, (eller om det het slå på ring).

    Og da lurer jeg på, om hu Rita og jeg, slo på hverandre, og kyssa, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og jeg pleide å se på Halvsju, og når det da var noen Grunerløkka-folk, som var med, så begynte jeg å ta opp, (med min video).

    (Jeg bodde jo aleine, (i Leirfaret 4B).

    Og jeg tok opp tegneserier spesielt, de første årene, etter at jeg fikk video, (av min far), i 1980.

    Som muligens den første på Bergeråsen).

    Og på gjenforeningsfesten, så satt hu Rita seg, (hvis det var henne), ved siden av meg.

    (I musikk-rommet.

    Hvor vi hadde klasserom).

    Og jeg lurer på om vi fikk noe slags mat å spise.

    (Noe sånt).

    Jeg hadde fått, (av min onde stemor Haldis, var det vel), et slags Donkey Kong-aktig spill, (de kaltes vel Game & Watch).

    (Men det var en tanks som ble bomba av noen bombefly.

    Noe sånt.

    Og min lillesøster Pia og yngre stesøster Christell, fikk det samme spillet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det spillet hadde jeg med, på leirskolen.

    Og det var sånn, at Grunerløkka-jentene, (muligens Unni Mikalsen), ville bytte spill, allerede på bussen, (fra Grunerløkka til Barnas Gård).

    (Noe sånt).

    Men da hu Rita så, at jeg hadde tatt med det samme spillet, også på gjenforeningsfesten.

    Så sa hu: ‘Hvem er det som tar med spill på fest, da’.

    (Noe sånt).

    Og etter det, så ble jeg litt flau, (husker jeg).

    Og vi snakka vel ikke så mye mer sammen, (selv om vi satt ved siden av hverandre).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/8be1c41f2ac641ffeda9a1206410a38a?page=33&searchText=”Vallée”

    PS 3.

    Broren til hu Rita, er forresten verdensmester i bodybuilding:

    https://www.oblad.no/ski/muskulos-verdensmester-fra-langhus/s/2-2.2610-1.3629799

    PS 4.

    Det som kan ha skjedd, med hu Rita.

    Det kan kanskje ha vært, at hu så, at det stod noen busser, (det var vel NSB sjøl, som hadde de lokale rutebussene, mellom Holmestrand og Drammen, på denne tida, (mener jeg å huske, fra en gang, som jeg skulle til min farmor og feire jul, på begynnelsen av 90-tallet, og toget var forsinka, men konduktørene ville likevel ikke be sin NSB-buss om å vente, så jeg måtte spleise på drosje, med en Jebsen-kar, som solgte juletrær, i Oslo)), utafor Sande stasjon.

    (Jeg var innom Sande videregående, en tur, høsten 2014, (etter å ha sendt de X antall mailer og ringt osv., for å få de til å bekrefte, at jeg gikk, på en gjev utvekslingselev-ordning, det året jeg var russ, i Drammen).

    Og da hadde de flytta togstasjonen, et stykke, siden 70/80/90-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så har hu kanskje blanda, og trodd at hu var, på Skoppum stasjon, (som ligger noen mil lenger sør).

    (Noe sånt).

    Og så har hu kanskje prøvd å hoppa av toget, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.