johncons

Stikkord: Torbjørn Egner

  • Jeg var politimester Bastian, i Larvik

    Da jeg var fem år, eller noe, så gikk jeg på en barnehage, oppe mot Tagtvedt, i Larvik, som het Ulåsen, eller Ulefoss, eller noe sånt.

    (Dette må ha vært høsten 1975, eller noe sånt, vil jeg tippe på.

    Eller på begynnelsen av 1976.

    Noe sånt.

    Jeg mener det var fint vær, så kanskje våren 1976.

    Noe sånt.

    Men men).

    Selv om vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, som da lå i en annen kommune, (dvs. i Tjølling vel).

    Men men.

    (Det var kanskje fordi at jeg var registrert i Kongegata, i Larvik, hos Folkeregisteret(?)

    Har jeg funnet ut seinere.

    Men, vi bodde egentlig i Brunlanes, før Mellomhagen.

    Men men).

    Og da bestemte ‘tantene’ i barnehagen, at jeg skulle være politimester Bastian.

    Enda jeg vel bare var fem år, eller noe.

    Og det vel fantes unger, som var så gamle som syv år der, tror jeg.

    Og jeg husker at noen av jentene der, de sa, bak ryggen min vel.

    At jeg var større/høyere, enn en som var seks år, (enda jeg bare var fem år).

    Noe sånt.

    (Jeg hadde nettopp bodd langt ute i skogen, i Brunlanes, på en hytte, (uten vannklosett, engang), så jeg sa ikke så mye, den tida jeg var i den barnehagen).

    Men men.

    Men når jeg var politimester Bastian.

    Da måtte jeg si noe.

    Og det var, noe sånt som, at ‘jeg skal skrive det opp i boka mi’.

    Og da var det nok noe galt som hadde skjedd da.

    At Kasper, Jesper og Jonatan, hadde gjort noe gæernt, eller noe.

    Men men.

    Og da, så var bestemor Ingeborg, (som nettopp hadde flytta ned til Vestfold, sammen med bestefar Johannes).

    Da var bestemor Ingeborg så stolt, (over at jeg skulle være politimester Bastian), så bestemor Ingeborg, hu blei med mora mi, på barnehagen, under den fremvisningen da.

    (Og jeg måtte ha på meg cowboy-hatt, husker jeg.

    Så jeg var nok kanskje mer som en sheriff, enn som en politimester.

    Men men).

    Men min stefar Arne Thomassen, ble ikke med, og heller ikke min morfar, Johannes Ribsskog.

    Men jeg tror at lillesøstera mi Pia, var med.

    Men hun var for ung til å være i barnehage selv, eller noe.

    Så hu var hjemme hos mora mi, om dagene, i huset vårt i Mellomhagen da, (et 2. etasjes vertikalt-delt hus, i Mellomhagen 15, eller noe).

    For mora mi jobba ikke.

    Så hvorfor jeg, (og seinere søstra mi og), måtte i barnehage, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som forstår.

    Det er mulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ode til havren. (In Norwegian)

    Jeg kjeder meg litt idag, siden jeg er i England alene.

    Nå spiste jeg noe havrebrød her, fra Tesco, til middagen som var Chicken Curry, også fra Tesco.

    Så kom jeg på et nytt dikt som vi har i Norge, også av Torbjørn Egner(?), tror jeg.

    Det heter ‘Jeg er havren’.

    Det går sånn her:

    Jeg er havren, jeg har bjeller på.

    Mer enn tjue har jeg på hvert strå.

    (Så husker jeg ikke mer).

    Men jeg får prøve å søke på nettet.

    Vi får se.

    Det er forresten litt kjedelig det diktet, mener jeg å huske, så det kan være det samme med resten av diktet.

    Ellers kanskje det står noe artig der.

    Litt tvilsomt kanskje.

    Hm.

    Men, er dette noe skjult budskap fra nevnte Egner, (jeg vet at det egentlig ikke er han da), om at det er noe ‘lurifaks’ med hveten?

    Er hveten et ‘plott’?

    Det lurer jeg litt på.

    Vi får se.

    PS.

    Det var visst en danske, som har plagiert det diktet, fra Torbjørn Egner.

    Men men, sånn er det:

    Jeg er havren. Jeg har bjeller på,
    mer enn tyve, tror jeg på hvert strå.
    Bonden kaller dem for mine fold.
    Gud velsigne ham, den bondeknoll.
    Jeg ble sådd mens glade lerker sang
    over grønne banker dagen lang;
    humlen brumlet dypt sin melodi,
    og et rulefløyt gled inn deri.

    Vipen fløy om brak og pløyemann
    og slo kryss for både plag og spann.
    Kryss slo bonden også over meg
    for å gi meg helse med på vei.

    Mens i dugg jeg grodde fot for fot,
    grodde samgen sammen med min rot;
    den som utdmyk legger øret til,
    hører lerkens triller i mitt spill.

    Det kan kolde hjerter ei forstå:
    Jeg er lerkesangen på et strå,
    livets rutme døpt i sammerdre,
    mer enn gumlekost for øl og ke.

    Sønnenvinden o han har meg kjær,
    dergor kan han aldri la meg vær
    smyger seg med hvisken til meg inn
    nu med høyre, nu ved venstre kinn.

    Når han puster på min gule topp,
    må jeg vugge med ham ned og opp,
    inntil alle mine bjeller går,
    som når gyldne hamre sammen slår.

    Juniregnen gjorde myk min muld,
    julisolen gav meg av sitt gull,
    sunnhet risler meg i topp og skaft.
    Det er derfra plagen har sin kraft.

    Jeg er vann med dugg og grødevær,
    venn med landets lyse bøketrær.
    Venn med all den danske sæd som gror
    øst for hav og vest for sund og fjord.

    Jeg får solens siste lange blink
    før den dukker ned bak gullig brink,
    og når aftenklokken ringer fred,
    står jeg på min tå og ringker med.

    Jeg skal ringle barnet til dets seng,
    ringle tåken opp av sump og eng,
    ringle freden over hjemmet inn,
    ringle bønnen frem i fromme sinn.

    Jeg er havren. Mine bjeller går
    over luse vanger år for år,
    ringler om hvor sang og kjerve gror
    herlig sammen på den danske jord.

    -Jeppe Aakjær

    http://www.mortenjohs.net/havre/index.php?option=com_content&task=view&id=33&Itemid=9

  • Jeg synes det er artig å ha blogg, så idag så tenkte jeg at vi skulle ha tolkning av diktet ‘Mikkel Rev sendte brev til månen’, siden det er fredag

    Nå har vi alstå:

    Mikkel Rev skrev et brev
    sendte det til månen

    Vi får ta New World Order-perspektiv, siden dette er et viktig tema på bloggen.

    Her må det være noe med månelandingene som er det skjulte budskapet, at det er noe ‘lurifaks’ med månelandingene.

    Er det dette diktforfatter, (Thorbjørn Egner?), prøver å fortelle oss, skjult i dette diktet?

    Månen sa hipp hurra
    sendte det til Afrika

    Er dette noe med aids-epidemien i Afrika tro, at dette skyldes et New World Order-plott, er dette Egner prøver å si oss?

    Afrika, Afrika, ville ikke ha det
    Afrika, Afrika, sendte det tilbake

    Er dette noe med det fiskemelet, som Norge har sendt i uhjelp til Afrika, i sultkatastrofer osv., i alle år.

    (Ihvertfall på 70- og 80-tallet vel).

    Og som afrikanerne nesten heller ville sulte ihjel enn å spise, fikk man inntrykk av, fra de norske avisene.

    Hm, ja så spørs det om det her kanskje bare ble litt dumt.

    Men jeg får prøve å finne ut mer om dette med Mikkel, tror jeg.

    For her, så sier Egner(?), at Mikkel er lur som en rev.

    Og vi har også dette utrykket, duste-Mikkel.

    Nå er det noen år siden 2005 da jeg bodde i Norge, men jeg tror også vi har et uttrykk som heter ‘jukse-Mikkel‘, hvis ikke det var ‘jukse-maker’ da, det er mulig, men ‘dåse-Mikkel‘, mener jeg bestemt er et kjent uttrykk i Norge.

    Hvorfor denne stigmatiseringen av navnet Mikkel i Norge?

    Er det noe med erkeengelen Michael, eller hva han het, lurer jeg på?

    Det får jeg eventuelt prøve å finne ut mer om seinere.

    Vi får se.

    Nå tenkte jeg at jeg skulle på the Jobcenter og klage på han James der, til sjefen der, hvis det er åpent der enda, vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog