johncons

Stikkord: Torgrim Eggen

  • Min Bok 5 – Kapittel 41: Thassos

    Jeg husker varmen, som slo mot meg, når bussen, som vi kjørte, fra flyplassen, og til Thassos, tok en pause, (må det vel ha vært).

    Jeg hadde vel ikke kjent en lignende lufttemperatur, siden Jugoslavia-turen, i 1980.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Selv om det kanskje ikke var fullt så varmt, i Jugoslavia.

    For Istra, (der jeg var på ferie, i 1980), det ligger vel lenger nord, enn Thassos, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    To unge norske damer, på bussen, de baksnakka meg, under den her pausen, utendørs da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og en overarbeidet og stresset ungkar, som var 10-20 år eldre enn meg, gikk av bussen, ved et annet hotell, (på et tidligere stoppested), på veien til hotellet mitt, i Thassos da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hotellet som jeg skulle bo på het Elli Maria, (mener jeg å huske, etter å ha søkt litt på nettet nå).

    Og en hyggelig, gresk hotelldame, i 20-årene vel, ga meg nøkkelen til rommet, da jeg dukka opp der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk et dobbeltrom aleine der.

    Så det var jo ikke verst, med tanke på den lave prisen, som jeg hadde betalt, for den her pakketuren, da.

    Den første natta der, så fikk jeg ikke sove, husker jeg.

    Så jeg stod opp tidlig, den andre dagen der, da.

    Og så gikk jeg opp til et antikk tempel, som lå på en høyde, over Thassos der, da.

    Og på stien opp dit, så så jeg noen lignende firfisler, av de jeg så som gutt, i Jugoslavia, i 1980, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg vel en badeshorts der, (mener jeg å huske).

    For jeg hadde med 2000-3000, i lommepenger, da.

    Og jeg kjøpte også en pakke kondomer, husker jeg.

    I tilfelle jeg fikk snøret i bånd, hos noen damer der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk litt rundt i Thassos sentrum der, husker jeg.

    Midt på dagen da.

    Etter å ha sett på det tempelet, vel.

    Og de greske damene, de var helt gærne, da.

    For hvis jeg ikke fulgte med på dem, (noen litt lave skjønnheter, i 20-årene), så gikk de nesten rett inn i meg, (uten å si noe da), når jeg gikk forbi dem på gata da, (husker jeg).

    Så man måtte nesten passe seg litt for dem, da.

    Men det var kanskje sånn de flørta der.

    Det er mulig.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av disse greske skjønnhetene, i 20-årene.

    (Muligens ei som nesten gikk inn i meg).

    Hu gikk inn på et gatekjøkken der da, husker jeg.

    Og da gikk jeg også inn dit, da.

    (For jeg var litt sulten, husker jeg).

    Og da så jeg at hu kjøpte noe slags kebab, (eller noe sånt), der.

    Og da prøvde jeg også den retten, da.

    Og den retten het gyros da, (husker jeg).

    Og det er nesten som kebab, da.

    Bare at det er svinekjøtt, istedet for fårekjøtt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og om kvelden der, så fant jeg en bar, som noen ganske få folk satt i, husker jeg.

    Og jeg ble litt kjent med en dame der.

    Ei dame som lærte meg det, at skål, det het ‘jamas’, på gresk, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men hu var sammen med en svær motorsykkelkar, da.

    Og dem drakk noen drinker der, som han bartenderen tente fyr på, da.

    Før man skulle drikke dem.

    Og alle gjestene der, (det var vel bare seks-syv personer der, eller noe sånt), de fikk en sånn drink gratis da, (på slutten av kvelden).

    Unntatt meg, da.

    Så jeg måtte faktisk betale for en sånn ‘flamme-drink’, for å få smake på den, da.

    Så etter det, så syntes jeg ikke at det var så artig, å gå der lenger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en dag, så tok jeg med meg noen øl, og gikk bortover stranda der.

    I den andre retningen, enn det fjellet, med det tempelet på, da.

    Og da fant jeg et fint sted, å ligge å sole seg, husker jeg.

    Borti ‘høgget’ der, da.

    For bystranda der, den var verre enn stranda i Weymouth, (hvor jeg var, sommeren 1986), sånn som jeg husker det.

    Og da fant jeg et bra sted, å ligge å sole seg der, da.

    Hvor det også var en fin strand, da.

    (Like nedenfor et hotell, eller noe sånt, vel).

    Og dit gikk jeg et par dager, da.

    Selv om det var et stykke å gå dit, da.

    Og jeg husker at to skjønnheter lå like ved meg der, og solte seg, en dag, da.

    Og jeg husker at de flytta seg litt, ettersom at sola gikk ned, da.

    Og hu ene lå liksom med rumpa rett mot meg plutselig da, husker jeg.

    (At jeg kunne se, når jeg snudde meg).

    Og jeg husker fortsatt at jeg kunne se det, at hu liksom hadde noen slags groper, mellom rumpeballene og lårene da, (må det vel ha vært).

    På sin slanke og spreke kropp da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at en pen tenåringsjente, dreiv og solte seg, (på en solseng), rett foran meg der, da.

    Men hu var der sammen med foreldrene sine, (som også lå på hver sin solseng), da.

    (En feit far blant annet, mener jeg å huske).

    Og de var kanskje noen tyske gjester, på det hotellet da, eller noe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde med meg en radio dit, (av noe slag), husker jeg.

    Og den sangen, som gresk radio spilte, omtrent hele tida, den her sommeren, da.

    Det var ‘I’ll be Missing You’, med Puff Daddy, da.

    En sang som jeg ikke hadde hørt, før jeg dro ned til Hellas da, (må jeg innrømme).

    Så jeg skjønte ikke helt hvem som hadde denne sangen, før jeg var tilbake i Norge, vel.

    Og jeg leste vel også en bok, mens jeg lå på stranda, nedi Hellas der.

    Og det lurer jeg på om kan ha vært ‘Hilal’, av Torgrim Eggen.

    (For jeg hadde gitt opp den ‘To Tårn’, da.

    Som jeg hadde prøvd å lese ferdig, mens jeg var sykmeldt etter kneoperasjonen min.

    Og på stranda i Løkken da, sommeren før).

    En bok som jeg vel må ha kjøpt i en bokhandel, (eller noe sånt), en tid før det her, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det stedet, som jeg lå og solte meg, (nedenfor det hotellet, eller hva det var), så var det også en utendørs dusj da, husker jeg.

    Hvor de to skjønnhetene som endte opp med å ligge å sole seg, på hver sin side av meg, (eller noe sånt vel), pleide å dusje da, (etter at de hadde bada da), husker jeg.

    (Noe jeg også gjorde, etter at jeg hadde bada, da.

    For vannet var litt vel salt der vel.

    Omtrent som det var, på strendene i Jugoslavia, da jeg var der, sommeren 1980, da).

    Og de damene var vel toppløse og, tror jeg.

    (Men det husker jeg ikke helt nøyaktig, da.

    Om de var toppløse eller hadde på seg bikini).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En kveld der, så gikk jeg på en bar, hvor det omtrent bare var grekere, husker jeg.

    Og to nord-europeiske damer, vel.

    Jeg stod like ved siden av de nord-europeiske damene, i en bar der, husker jeg.

    Men jeg ga opp da, siden det var så mange grekere der.

    (Som mange av var kraftigere enn meg, da).

    Og stakk ut, da.

    Og jeg fant tilslutt et diskotek, (i samme gata som hotellet der vel), hvor det også vanka noen norske folk, da.

    Og noen tyskere, som kjørte rundt i en vel tyskregistrert Jaguar der, de vanka også på noen av de samme utestedene, som meg, da.

    For de ble jeg vel introdusert for, av hu ‘jamas-dama’, (tror jeg), på den ‘flamme-drink-baren’, da.

    Og jeg møtte dem vel senere igjen, på det diskoteket, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var omtrent fler folk i gatene der, om kvelden, enn om dagen.

    Jeg husker en kveld, som jeg gikk i en slags markedsgate der, da.

    Og der pleide jeg å kjøpe noen slags hjemmelagede pizza-er, som noen lokale koner og deres døtre, stod i flere boder, og konkurrerte om å selge, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, så husker jeg det.

    At jeg så to nord-europeiske damer, som gikk i folkevrimmelen, i den markedsgata, da.

    Og hu ene åt på ei pølse, (eller noe sånt), da.

    Disse to damene, de gikk motsatt vei, av meg, da.

    Og to grekere, de gikk ikke så langt unna meg, da.

    (I samme retning, som meg).

    Og han ene av de to grekerne, han begynte å spy ut noen slibrige kommentarer, høyt, til hu som gikk og spiste på den pølsa, da.

    (Sikkert om at hu kunne få noe annet å smake på og, eller noe sånt.

    Virka det som for meg, ihvertfall).

    Og hu nord-europeiske dama, hu knakk nesten sammen, av de her glosene, da.

    Sikkert fordi at hu syntes at de var vittige, da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurer på om det var Amstel som var det mest populære ølet der.

    (Hvis ikke det var i Ayia Napa, på Kypros, hvor jeg havna, da jeg igjen kjøpte en restplass, fra Ving, sommeren etter).

    Og jeg husker at jeg spilte flipperspillet, på det gatekjøkkenet, hvor jeg kjøpte gyros, en gang.

    (Siden jeg jo hadde hatt to kamerater, Glenn Hesler og Øystein Andersen, som hadde hatt spilleautomatfirma, da).

    Og da kjøpte jeg også en øl, (som drakk mens jeg spilte), av eierens unge datter, som stod bak disken der, da.

    Og da eieren kom tilbake, så fikk han hu dattera til å løpe avgårde, (et eller annet sted da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at ouzo, var det lokale brennvinet der.

    Og det fantes mange forskjellige merker, av ouzo, da.

    (Eller ihvertfall en del slag vel.

    Og i forskjellige flaskestørrelser, da).

    Og det brennevinet var veldig billig der, da.

    Men jeg hadde ikke med meg så mye penger, da.

    Og jeg hadde kjøpt to halvliters plastflasker, med Vikingfjord vodka, allerede på Gardermoen, før flyet til Hellas gikk, da.

    (For de flaskene var så billige, på tax-free-en der, da).

    Så jeg kjøpte ikke noe ouzo der, da.

    Mens hvis jeg hadde hatt med meg mer penger, på den her turen, så hadde jeg nok kjøpt det.

    Og jeg husker også at de solgte noen flotte sjakkbrett der.

    Som nok var lokalproduserte, da.

    Og de var laget i flott marmor og sånn da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og utafor hotellet Elli Maria der.

    Så pleide det å sitte noen lokale gubber, da.

    Som sikkert drakk ouzo, da.

    Fulle blei dem ihvertfall.

    Midt på dagen, da.

    Og en gang, så sa han ene av de ‘fyllik-gubbene’ noe til meg, på gresk da, (husker jeg).

    (I fylla, da).

    Men jeg skjønte jo ikke et ord av det han sa, da.

    Men jeg sa bare ‘hei’, (eller noe sånt), på norsk, da.

    Og gikk videre, da.

    Og da var de hurpene fra bussen der igjen da, (husker jeg).

    Og hu ene sa til hu andre da, (husker jeg at jeg overhørte), at ‘tror han at dem skjønner norsk, eller?’.

    (Noe sånt).

    Men hva skal man si til sånne fylliker, da?

    Minst mulig, vil jeg si.

    For hvis jeg hadde sagt noe på engelsk, så hadde dem sikkert ikke skjønt det heller.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så jeg bare sa noe, da.

    Men trodde de hurpene at jeg snakka gresk da, eller?

    Det virka nesten sånn.

    Men jeg var kanskje litt for mye i Rimi Bjørndal-verdenen, da.

    Så jeg var kanskje litt stressa, da.

    Selv om jeg mener det, at når en full gubbe prater til deg på gresk.

    Da er det ikke så lett å vite hva man skal svare, liksom.

    Jeg er jo ikke gresk heller, mener jeg.

    Selv om de hurpene fra bussen kanskje trodde det, da.

    (Det kunne ihvertfall virke sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leste litt mer om Thassos, (som er en ganske liten øy, forresten), på nettet nå.

    Og da kom jeg på det, at jeg faktisk så en god del oliventrær, da jeg gikk ned fra det fjellet, som det tempelet lå på, den første dagen der, da.

    Og jeg gikk også gjennom en gate der, hvor bare lokale folk bodde da, husker jeg.

    På veien ned fra fjellet, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på ferja, ut til Thassos.

    Så husker jeg det, at det var delfiner, i havet, da.

    Som vi kunne se på, fra ferja, da.

    Så det var ganske artig da, husker jeg.

    Men jeg hadde ikke noe kamera, på den her tida.

    For jeg hadde litt problemer med å få fremkalt bilder, som gutt da, husker jeg.

    For det ble aldri noe resultat, når jeg sendte inn bilder, til Foto-Knudsen, eller hva det firmaet het igjen, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).

    Så jeg har ikke pleid å ta så mye bilder, før mobilkameraene har dukket opp, nå på 2000-tallet, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en kveld, på det diskoteket, som lå, i den samme gata, som hotellet der.

    Så møtte jeg to damer, fra Bulgaria, (eller noe), som skulle hjem, dagen etter, da.

    Og jeg spurte dem, om de skulle være med meg hjem, på hotellrommet mitt, og drikke litt vodka, da.

    (Den Vikingfjord-vodkaen, som jeg hadde kjøpt med meg, fra Gardermoen, da).

    Og da, så sa dem det, at dem blei med på det, da.

    Men de skulle bare ta avskjed med de greske typene sine først da, (skjønte jeg).

    Så de begynte jo å råkline, med en greker hver seg, rett foran meg, da.

    Men da, så ble jeg rimelig kvalm da, husker jeg.

    Og det tror jeg, at de øst-europeiske damene, kunne se på meg, da.

    At jeg syntes at det ble kvalmt, å se på den her tungekyssinga, da.

    For plutselig, så ville de ikke bli med meg på hotellrommet mitt likevel, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det diskoteket der.

    Så traff jeg også ei Oslo-dame, (tror jeg at hu var, ihvertfall).

    Og hu prata jeg med der, mens hu satt aleine der da, (var det vel).

    Og hu dro med Star Tour, (tror jeg), og ikke med Ving, da.

    (Noe sånt).

    Og hu var vel ganske ung, tror jeg, så det er mulig at hu dro sammen med foreldrene sine, da.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men jeg prata litt med henne, da.

    Men plutselig, så dukka han greske ferietypen hennes opp, da.

    Og jeg fant ut det, at grekerne var nesten som muslimer, da.

    For jeg spurte han, om hva han ville gjort, hvis jeg prøvde meg på søstera hans, da.

    Og da ville han drept meg da, sa han.

    Så det er en helt annen kultur der, enn i Norge da, husker jeg.

    Og da måtte jeg prøve å roe det ned litt da, syntes jeg.

    Så jeg sa det, at det ikke hadde gjort meg noe, om han tulla med søstera mi, da.

    (For Pia har jo tulla med han mest ‘dorky-e’ typen i Svelvik, osv.

    Og mange afrikanere, og sånn, da.

    Som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).

    Men jeg ble kanskje litt sjalu da, på han grekeren.

    Siden jeg prata med ei Oslo-dame der.

    Og plutselig, så viste det seg det, at hu hadde en gresk kjæreste der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at hu Oslo-dame gikk hjem, (var det vel).

    Så var jeg fremdeles på fylla, på det diskoteket, da.

    Og jeg fant ei annen norsk dame, ved bardisken der, da.

    Like før stengetid.

    Som jeg begynte å kline med da, (husker jeg).

    Men plutselig så dukka det opp enda en greker.

    Som antagelig hadde vært sammen med henne, tidligere på kvelden, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg mente vel at hu dama da var min, da.

    Siden jeg hadde klint med henne osv., mens han grekeren var på do, da.

    (Eller hvor han var).

    Så det endte med at vi tre, vi gikk rundt i byen der, da.

    Så seint på kvelden, at det begynte å bli morgen, da.

    Og han grekeren og meg, vi krangla om hvem som skulle ta med hu dama hjem, da.

    Og han grekeren, han prøvde å få med noen andre grekere, som var på vei til jobb, (og sånn), på å bli med, å banke meg, (eller noe), da.

    Men ingen av dem blei med på det, da.

    Så vi tre, vi gikk opp mot hotellet mitt, da.

    Og da vi kom til hotellet mitt.

    Så skulle han grekeren bråke med meg, da.

    Og jeg var rimelig full og gæern, for hu norske dama, hu hadde sagt det, at hu kunne knulle med meg, i Norge, da.

    Men han grekeren, han kunne hu ikke knulle med i Norge da, (mente hu).

    Sa hu norske dama da, (som var rimelig full da, må man vel si).

    Og han grekeren, han sa det, at vi i Norge, vi kunne knulle hele tida.

    Mens der nede, så kunne de bare knulle om sommeren.

    (Noe sånt).

    Men nå hadde jo ikke jeg knulla noe, siden jeg knulla hu So What-dama, et og et halvt år før det her, (eller noe sånt).

    Så jeg ga meg ikke, da.

    Men jeg foreslo for han grekeren, at vi kunne ta hu norske dama, begge to, da.

    En fra hver side liksom, (tenkte jeg), da.

    På hotellrommet mitt liksom, da.

    (For jeg tenkte vel som så, at sjansene for at jeg kom til å møte hu dama, i Norge, de var ganske små, da).

    Men det gadd ikke han grekeren da, husker jeg.

    Men han skulle slåss da, (husker jeg).

    Og da stakk hu norske dama av, i en taxi som kjørte forbi da, (husker jeg).

    Og da skulle han grekeren, (som var litt kraftigere enn meg vel), han skulle slåss igjen, da.

    Og begynte å fekte med armene, sånn som på svart-hvitt-filmer, omtrent.

    Så da jeg lo nesten av han, da.

    For jeg var så vant med skrekkhistoriene, fra min tremenning Øystein Andersen.

    Om folk som var flinke til å slåss på gata, osv.

    For han grekeren, han kunne ikke slåss da, virka det som, for meg, ihvertfall.

    Og da han grekeren så det, at jeg ble rimelig letta, over det, vel.

    Og etter at jeg hadde klagd, på han grekeren, siden hu dama klarte å stikke av, da.

    Så bare stakk jeg inn på hotellet, da.

    Og han grekeren fikk ikke inn noen slag, ihvertfall.

    Og hvor han ble av, det veit jeg ikke.

    Men dagen etter, så våkna jeg, da.

    Til verdens verste fyllenerver, (omtrent), da.

    For da hadde jeg jo gjort så mye dumt, dagen før, da.

    Og jeg hørte noen sånne mopeder, som kjørte rundt hotellet der, hele tiden, da.

    Så jeg tenkte det, at det kanskje var en gjeng, (eller noe), med grekere, (altså kameratene til han ‘slåsskjempen’), som prøvde å få tak i meg kanskje, da.

    Siden jeg hadde krangla med han grekeren om hu norske dama, da.

    Så jeg holdt meg inne på hotellrommet, hele dagen da, (husker jeg).

    Og jeg husker at noen hotelldamer, kom inn på rommet mitt, etterhvert der, da.

    Og ble letta når de så at jeg var ok, vel.

    (Noe sånt).

    Men etter det her, så gikk jeg bare og spiste frokost på hotellet og sånn, resten av ferien, da.

    Jeg gikk ikke noe ut av hotellet, liksom.

    For jeg visste ikke hva som skjedde i byen der liksom, da.

    For jeg mistenkte at noen lokale karer kunne være ute etter meg kanskje, da.

    (Selv om jeg aldri fant ut det helt sikkert, da).

    Så de siste to-tre dagene, (var det vel), av den her ferien, så var jeg bare på hotellet da, (husker jeg).

    Og da jeg kom på flyplassen, så hadde jeg fortsatt noen greske penger da, (husker jeg).

    Og i en tax-free-butikk der.

    Så så jeg en kul røykkartong, som jeg kjøpte, selv om jeg ikke røkte selv, på den her tida, da.

    Og det var en Camel-kartong, som var i blikk da, (husker jeg).

    Så den kjøpte jeg og tok med tilbake til Norge da, (husker jeg).

    Også fikk Pia fem røykpakker og Axel fem røykpakker, vel.

    (Noe sånt).

    Siden begge søsknene mine røyka da, på den her tida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg joina #quiz-show, på irc, da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, igjen.

    Så fortalte jeg om det som hadde skjedd, til DumDumBoy, da.

    Som var en som pleide å henge på #quiz-show, da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og han begynte da å si noe sånt, som at han var ‘fiskar’, da.

    Og han lurte på om jeg var ‘fiskar’ og da, (husker jeg).

    Men da skjønte jeg ikke hva han mente, husker jeg.

    Eller, jeg lurte på om han kanskje prøvde å fortelle meg, at han var homo, da.

    Så etter det her, så chatta jeg ikke noe særlig mer med han da, (for å si det sånn).

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker også noe fra matbutikken, hvor jeg pleide å handle, der nede.

    (Som kalte seg supermarked.

    Men som var mindre enn Rimi Nylænde, vil jeg si).

    Og der var det sånn.

    At en kar, han hadde ansvaret for en stor kjøledisk, hvor de hadde brus og ølbokser, osv., da.

    Så hvis noen tok en brusboks, eller ølboks, fra kjøledisken der, da.

    Så fylte han karen med en gang opp en ny boks, da.

    Og han ble vel litt irritert vel, hvis noen kjøpte noe fra den disken, vel.

    Siden han da måtte rydde og sånn liksom, da.

    Og jeg hadde jo vært på fruktkurs, osv., hos Gartnerhallen, på Økern, et par år før det her, da.

    Så jeg tulla litt i fruktavdelinga der da, husker jeg.

    For jeg tok noen moreller, rett fra en eske der, som ikke var åpna enda, da.

    Istedet for å ta moreller, fra den esken, som lå framme, i disken der, da.

    (For jeg ville gjerne kjøpe de fineste morellene, da.

    Som jeg vel tok med på stranda, vel).

    Så jeg juksa litt der da, som Ingrid Espelid Hovig, pleide å si, på sitt mat-program, på TV, i gamle dager.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på et tredje utested.

    Så fikk jeg noe krøll med noen norske karer, i baren der, (husker jeg).

    Bare fordi jeg skulle bestille noe å drikke der, var det vel.

    For de folka okkuperte liksom hele bardisken der, da.

    Og jeg var jo vant til å gå på byen, i Oslo, osv.

    Men de her folka, de var kanskje fra landet, eller noe sånt, da.

    Så de tålte kanskje ikke at jeg stod ved siden av dem, ved bardisken der da, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg har aldri sett noen av de folka, som jeg møtte på Thassos igjen, da.

    (Hverken av hurper, eller andre).

    Og sommeren etter, så havna jeg jo på Ayia Napa, så.

    Når jeg bestilte en lignende restplass, da.

    Og på Ayia Napa, så var det jo helt annerledes, (og mye mer upersonlig), enn på Thassos, da.

    (Men i Ayia Napa så var det mer halvnakne, unge damer, da).

    Men jeg fikk kommet meg litt lengre vekk fra Norge, enn til Løkken, ihvertfall.

    Hvor jeg reiste sommeren før, da.

    For jeg hadde litt bedre råd ihvertfall, sommeren 1997, enn jeg hadde sommeren 1996, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Noen lurer på om Jens Stoltenberg er MARTIN. Det var spesielt. Hm

    er jens stoltenberg martin hm

    PS.

    Jeg vet ikke hvilket land, som agenten MARTIN er fra, men det er kanskje noen andre som vet det.

    Forsvaret søkte jo, for ikke lenge siden, på blant annet ‘Stoltenberg’ og ‘landssviker’, på den samme linjen.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne det søket igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2011/05/forsvarets-overkommando-sker-visst-om.html

    PS 3.

    Her fant jeg mer om agent MARTIN:

    mer om martin

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=5916647

    PS 4.

    Det er vel kanskje litt rart, at ikke disse andre KGB-agentene, som MARTIN, har blitt avslørt.

    Men men.

    Avisene har ikke gjettet noe særlig på hvem dette kan ha vært heller vel.

    Men men.

    Jeg tenker nå med meg selv, hvem kan agent MARTIN ved Statsministerens kontor ha vært?

    Da tenker jeg på han som var inspirasjonen bak boken ‘Trynefaktoren’ vel.

    Av Eggen, eller hvem det var igjen.

    En bok jeg kjøpte, i 2003 eller 2004 vel, men ikke rakk å lese vel, før jeg dro til Sunderland, (for å studere ved universitetet der, i september 2004).

    Dag Anders Rougseth, fra HiO IU var innom husker jeg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, husker jeg, våren 2004 vel.

    I forbindelse med noen gruppeoppgaver vel, på fjerde semesteret vel, av på HiO IU, bachelor-studie, i IT.

    Og han la da merke til at jeg hadde den boka liggende framme, (husker jeg).

    (Som var ganske nyinnkjøpt da.

    Men jeg fikk aldri begynt på å lese den boka.

    Men jeg la merke til at Rougseth reagerte på tittelen til boka vel.

    Eller på at jeg hadde boka liggende opp den ene høytaleren, (var det vel).

    Noe sånt.

    Men men.

    Og han som ‘Trynefaktor’ egentlig var om, (har jeg lest i en eller annen avis vel).

    Det var vel Støre.

    Så om MARTIN var Støre, er det jeg tenker på nå.

    Men jeg kan jo ikke si noe sikkert.

    Var Støre på Statsministerens kontor, rundt 1999?

    Hvem vet.

    Jeg kan se hva det står på Wikipedia.

    Vi får se om jeg klarer å finne det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her kan man se det, at Jonas Gahr Støre, var ved Statsministerens kontor, i år 2000.

    Så det er mulig at han kan ha vært en aktuell kandidat.

    Hvis ikke dette med MARTIN var fra før år 2000 da.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si noe sikkert om.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    støre martin hm

    http://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Gahr_St%C3%B8re

    PS 7.

    Nei jeg så nå, at dette med STEKLOV og MARTIN.

    Det var aktuelt rundt år 1990, på den tiden som muren falt.

    Så da passer nok ikke det, med at Støre er MARTIN.

    For Støre jobbet jo på Statsministerens kontor, først cirka 10 år senere vel, i år 2000.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Dagbladet: To forfattere har slurvet med matanmeldelser. (In Norwegian)

    Dagbladet: To forfattere har slurvet med matanmeldelser. (In Norwegian)

    http://www.dagbladet.no/2009/03/09/kultur/tv_og_medier/journalistikk/5207702/#comments_container

    Dagbladet.no skriver at de to forfatterne Gert Nygårdshaug og Torgrim Eggen, som har skrevet matanmeldelser for E24.

    (Skal jeg se om jeg finner linken til disse anmeldelsene:

    Jeg fant ihvertfall en link til en artikkel om dette, på E24:

    http://e24.no/medier-og-reklame/medier/article2967941.ece).

    Dagbladet skriver, at disse to forfatterne, at de jukser med sine matanmelderser da.

    Det som skjer, er at noen ganger, så går ikke disse to på resturanten samtidig.

    Men de dukker opp der, sammen med andre folk da, hvis ikke begge har tid å gå samtidig.

    Også skriver de inn en kunstig dialog, eller samtale, i etterkant av måltidet, på restauranten.

    Men dette likte ikke redaktøren på E24, og disse to forfatterne, Eggen og Nygårdshaug, de får tyn, de fleste steder da, for å ha blandet sammen journalistikk og fiksjon.

    Noen vil kanskje si at forfattere lever i en drømmeverden, så de dikter sammen noe greier, mer av gammel vane, en av andre grunner.

    Men jeg, jeg har jo jobba i 12 år i Rimi, uten å få så mye som en muntlig advarsel.

    Ikke som jeg kan huske ihvertall.

    Og det er fordi, at i en sånn jobb, hvor alle, eller mange, er ute etter å ta rotta på deg.

    (Sånn opplevde ihvertfall jeg det å jobbe 12 år i Rimi).

    I en sånn jobb, så må man være etterettelig.

    Hvis ikke, så havner man i problemer med en gang.

    Hvis noe går på tverke, så må man nevne dette, og forklare hva som gikk skeis.

    For du hvis du har en god grunn, så må man si at det er i orden.

    Det er vel den gjengse oppfatningen.

    Så hvis forfatterne Eggen og Nygårdshaug, bare hadde skrevet og forklart situasjonen da, i sine resturantanmeldelser.

    At i kveld, så kunne dessverre ikke Nygårdshaug møte på restaurant Ditt & Datt, for han måtte dessverre i møte med sin forlegger i Hutta-Heita, eller hvor foreleggeren kan holde til.

    Så ikveld så måtte forfatteren Ari Behn være med istedet.

    Noe sånt.

    Og bare forklart, at dette var den eneste løsningen i dag, men i dag så har vi med Ari Behn, som en slags gimmic.

    Noe sånt.

    Eggen og Nygårdshaug (med Ari Behn).

    Noe sånn.

    Også kunne de pent forklart, i begynnelsen av teksten da, at neste gang, på restaurant Datt & Ditt, så skal begge forfatterne være med igjen.

    Da måtte vel han redaktøren av E24 sagt at det var greit.

    Det er vel ikke sånn utrolige alvorlige ting dette, sett fra en redaktørs synspunkt heller, kan jeg tenke meg.

    (Selv om jeg skjønner at det er alvorlig nok for restaurantene, hvis de får dårlig karakter).

    Men hvis de forklarer sammenhengen, så må det vel være iorden.

    Sånn hadde ihvertfall de matanmeldelsene blitt, hvis de forfatterne hadde vært like etterettelige, som jeg måtte være, da jeg jobba på Rimi, for å slippe å få en eller annen karrierebevisst kollega-assistent på nakken, som ikke ville gått av veien for å rapportere en av sine konkurrenter om fremtidige butikksjef-stillinger i firmaet, til distriksjefen, for eksempel.

    Det var litt som et slags rotterace, noen ganger da, å jobbe i Rimi.

    Så man måtte prøve å være etterettelig da.

    Sånn at man ikke ble rapportert til hovedkontoret, for noe som kanskje egentlig viste seg å være en bagatell, eller en misforståelse, før man visste ordet av det.

    Så sånn var det.

    Og hvem vet, kanskje redaktøren av E24, og leserene, hadde bare syntes det var artig, hvis Ari Behn var med å skrev resturantanmeldelse en gang, istedet for Torgrim Eggen, for eksempel.

    Og kanskje Ari Behn kunne ha reklamert for påfugl-serviset sitt, på restauranten, i samme slengen.

    Det hadde kanskje vært en løsnings.

    Det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Det her var bare mitt forslag til hvordan de kunne ha løst dette da, etter å ha jobbet noen år i forskjellige firmaer og organisasjoner, så får man etterhvert vel en viss ide, om hva som er greit, og hva som ikke er det, på en arbeidsplass.

    Men forfattere, som Eggen og Nygårdshaug, de er kanskje mest vant til å jobbe selvstendig, og ikke i en organisasjon.

    Så da brenner de seg kanskje fortere på sånne ting, enn gamle Rimi-ringrever, som meg.

    Så da tenkte jeg at jeg kunne jo skrive en bloggpost om det her da, siden jeg hadde et forslag til løsning på det her problemet da, som jeg syntes jeg kanskje kunne skrive om, siden jeg skrev blogg fra før, mente jeg, og la merke til denne artikkelen på Dagbladet.no da.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    E24 kan bare kontakte meg hvis de trenger noen som kan skrive resturantanmeldelser fra England.

    Da melder jeg meg frivillig.

    Selv om det vel kanskje ikke er så stor sjanse for det.

    Men men.

    PS 2.

    Som en bonus, så får vi her se Ari Behn og hans praktfulle påfuglservise, som han sikkert hadde fått lov å tatt med på restaurantbesøk, for å skrive anmeldelser, så kunne han kanskje fått solgt litt av det legendarisk berømte påfuglserviset sitt i samme slengen da, det er mulig:

  • Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=nn&client=firefox-a&rls=com.ubuntu%3Ann-NO%3Aofficial&hs=qJz&q=Lars%20Ramslie%20Fatso%20internett%20chatting&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Da jeg så det søket der, så kom jeg på da jeg bodde i Oslo, før jeg hørte om det her, at jeg var forfulgt av den her ‘mafian’.

    Da jobba jeg på Rimi, i 8-10 timer om dagen, som forskjellige grader av leder, fra låseansvarlig til butikksjef.

    Og på kvelden så satt jeg foran pc-en og enten quizzet på #quiz-show på irc, eller chattet med venner og kjente på #blablabla på irc, eller på MSN eller Mirabilis ICQ, som kom først.

    Så når det ble kveld.

    Eller natt ble det vel gjerne før jeg tok kvelden, med den døgnrytmen jeg hadde.

    Jeg pleide å stå opp kl. 12, og dra rett på jobben, for jeg pleide å ha seinvakt.

    Og da la jeg meg sånn i 3-4 tida da, ofte.

    Det ble bare sånn, for når jeg kom hjem fra jobb, sånn i 21-22 tiden.

    Da pleide jeg å spise mye mat.

    Så den maten måtte jo synke osv.

    For da hadde jeg gjerne jobbet hardt i butikken, og løpt rundt og spredd varer, eller noe annet morsomt, gjerne i full fart, for at vi ikke skulle miste kontroll på butikken osv.

    Men men.

    Men poenget var, at da måtte jeg prøve å roe ned, etter all jobbingen, og all chattingen og quizzingen osv.

    Så da pleide jeg å lesen noen bøker, helt til jeg sovna da.

    For, da var jeg så stressa ofte.

    Så hvis jeg ikke konsentrerte meg, om å sovne, så lå jeg gjerne våken i timer.

    Særlig hvis jeg skulle jobbe lørdag.

    Da måtte jeg jo stå opp klokka 6, for da skulle jeg åpne butikken klokka 7.

    Og jeg pleide å legge meg klokka 3-4.

    Pga. døgnrytmen min osv.

    Det nytta ikke å spise på jobb.

    For da var det bare retur, og kø i kassa, og tipping osv., hele tida.

    Eller en selger som skulle spørre om noe.

    Så det var bare å gi opp.

    Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han pleide å få en av jentene i butikken, til å smøre brødskiver for han.

    Pga. de nevnte problemene.

    Men det er å be om bråk i Norge.

    Det gjorde jeg aldri.

    Det tenkte jeg ikke på en gang.

    Hvis du spørr feil jente, så putter hun sikkert noe dritt i maten, eller noe.

    Så det tenkte jeg ikke på.

    Men det var som sagt nesten håpløst å sette seg ned å spise, hvis du var den eneste lederen i butikken.

    Som jeg nesten alltid pleide å være, siden jeg pleide å ha seinvaktene.

    Men jeg orka ikke å ha en butikksjef Kristian Kvehaugen, på Bjørndal, eller en assistent Irene Ottesen, på Bjørndal, løpende rundt, og kommandere eller intrigere, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg var veldig takknemelig, da jeg fikk lov å jobbe seinvaktene på Bjørndal, som eneste leder der, det var digg.

    Og i tillegg, så dukket det opp bare fine, unge damer, som jeg skulle sjefe for, på seinvaktene.

    Det var vanligvis 4-5 fine snupper, eller hva man skal kalle dem, fra Norge, men også mange utenlandske da, siden det var på Bjørndal.

    Men jeg gikk stort sett bra sammen med de utenlandske jentene, på jobb osv.

    Fordi, jeg har litt skeive og gule tenner og sånn.

    For jeg ville ikke ha regulering på ungdomsskolen, for jeg syntes jeg ble nok mobba fra før.

    Og det ble jeg og, så jeg synes det var rett valg ennå.

    Og faren min lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

    Så jeg var ofte ganske nedfor.

    Og jeg drakk veldig mye cola, for det fikk jeg alltid av fattern.

    Og det er koffein i cola, så det ble jeg vel mer eller mindre avhengig av.

    Og jeg var ikke så flink til å pusse tenner, siden jeg var ofte så nedfor, at jeg satt omtrent som paralysert i sofaen av stress og angst noen ganger, siden jeg ikke var vant til å bo aleine, og ikke forstod hvorfor jeg absolutt skulle bo i det huset aleine, når fattern og dama hans og søstra mi, og fra to til tre stesøsken bodde i et hus et par hundre meter ned en vei osv.

    Så da var det ofte at jeg var så nedfor at jeg ikke pussa tenna og sånn så mye.

    I hvertfall ikke før jeg begynte på ungdomsskolen.

    Og da var tenna allerede ganske gule, mener jeg å huske.

    For det husker jeg Per Furuheim, sa engang, da fattern lot meg sitte i bilen, mens han var oppe hos Ruth Furuheim.

    Da sa han, ‘han har gulere tenner enn meg’, til noen kamerater.

    Og det var vel før jeg begynte på ungdomsskolen tror jeg.

    Men men.

    Og jeg jobba ofte så mye, at jeg fikk mørke ringer under øya osv.

    Så de norske damene, synes nok kanskje ikke at jeg så sossete og boyband-aktig nok ut.

    Mens de utenlandske jentene, de tror jeg er vant til gutter og menn, som ser litt tøffere ut.

    Eller mindre boyband-aktige ut.

    Så jeg gikk stort sett greit overens med de utenlandske jentene på jobben.

    Men det går jo på oppførsel osv. og det.

    Men jeg synes mange av de, spesiellt de pakistanske damene, husker jeg, de oppførte seg ofte veldig bra.

    Så jeg likte både de norske og de utenlandske damene, som jobba på Rimi Bjørndal, må jeg innrømme.

    Så det var ikke sånn at det var dårlig arbeidsmiljø, eller noe, på Rimi Bjørndal.

    Men jeg jobba like bra på Rimi Nylænde, i årene før, selv om det var kanskje mer kjedelige kolleger for en ungkar der.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men jeg pleide som sagt å lese bøker, før jeg fikk sove osv.

    For jeg var ofte oppspillt, eller hva det heter, siden jeg hadde et ganske hektisk liv.

    Jeg hadde fotball-trening osv., i tillegg til data og jobbing osv og.

    Og jeg var på byen med bruttern og noen kamerater osv. og.

    Så jeg hadde litt å drive med.

    Jeg likte å lese bøker på norsk.

    For jeg leste bøker for å slappe av, skal jeg være ærlig.

    Så da foretrakk jeg å lese norske bøker.

    For det var enklere, da slapp jeg å anstrenge meg, for å lese, som jeg vel måtte for å lese på engelsk.

    Selv om jeg sikkert leser engelske bøker mye lettere nå.

    Det er vel bare en vanesak.

    Men men.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så leste jeg mest krim, som LeCarre, Maclean, og han som skrev om gåten Jason Bourne osv.

    Jeg leste mange bøker av hver av de forfatterne.

    Men da jeg flytta til Oslo, og var student, så pleide jeg å lese en del science-fiction osv., det første året jeg bodde i Oslo.

    Orwell og Huxley og mye annet da.

    Og også norske bøker, begynte jeg å lese mye av etterhvert.

    Jeg leste nesten alt av Hamsun.

    Noen av bøkene har jeg lest to ganger nå.

    Jeg leste Mykle.

    Cecilie, venninna til søstra mi, fikk meg til å lese Ambjørnsen/den siste revejakta, og hvite niggere osv.

    Og Lars Saabye Christensen, fikk de vel meg til å lese.

    Beatles prata hun Cecilie om, hele tida.

    Og hun fikk meg til å lese Bjørnboe/Uten en tråd, eller hva den heter.

    Den leste jeg mens jeg lå ved siden av henne, i senga til bestemora hennes, i Svelvik.

    Da jeg og søstra mi var på besøk i 89 en gang.

    Men hun Cecilie pleide å være mye på besøk hos meg på Bergeråsen og da.

    Men jeg rørte henne ikke da.

    Hun hadde vel klær på og tror jeg.

    Noe sånt.

    Men hun var vel også lesbisk eller bifil, må jeg skrive.

    Men det hendte, når hun lå i vannsenga, mellom meg og søstra mi.

    Vi hang mye sammen, i noen måneder, så vi lå til og med i samme seng.

    På rommet mitt.

    Og da hendte det, at hun Cecilie og jeg, i søvne, ble litt nærgående.

    Så det var nesten som sex.

    Og ganske digg faktisk, husker jeg.

    Men vi hadde klær på oss da.

    Men vi bare ble veldig nærgående og var vel litt kåte begge to da, så i søvne så husker jeg sånn vagt at det skjedde noe greier.

    Men ikke noe alvorlig, for vi hadde klær på oss.

    Men sånn var det.

    Men hun fortalte visst søstra mi seinere, at hu hadde vært forelska i henne.

    Og da hadde søstra mi vært venninne med henne i 2-3 år, uten å skjønne tegninga.

    Men da fikk hu vel litt sjokk, og kutta ut henne som venninne da.

    Så søstra mi er nok litt nerd, eller i hvertfall litt treg, må man nok si, når det gjelder sånne underfundige ting, og å skjønne mennesker også.

    Men det er nok jeg litt også.

    Kanskje det er pga. muttern, som var ganske opptatt av at ting skulle være gammeldagse og ordentlige og sånn.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men jeg leste også en bok på Bergeråsen, som jeg kom på nå.

    Det var Johan Borgen – Lillelord.

    Som vi måtte lese, i 1. eller 2. klasse, på videregående.

    Sa norsklærer Samland.

    Og den boka synes jeg faktisk var ganske artig.

    Han gikk inn i noe tilstand, og dro på hytta på Hurumlandet, var det vel, og sånn.

    Og tulla med tanta si osv., tror jeg det var.

    Det ville nok ikke jeg ha gjort men.

    Da hadde det blitt litt slitsomme tilstander i familien.

    Selv om tante Tone skulle danse og sånn noen ganger.

    Og vel må sies å ha flørta litt, i bryllupet til sønnen sin Tommy, i Fredrikstad, i 2002.

    Løff heter hun til etternavn, eller pikenavn.

    Mora hennes bor i Drammen, og heter Fru Løff.

    Hvis hun ikke er død nå da.

    Hun hadde også en dansk mann, en stund, ved siden av onkelen min, Håkon.

    Som ikke dukka opp i bryllupet til sønnen sin, Tommy.

    Men Tone bestemte seg visst for å bli på Bergeråsen med Håkon da.

    Så det er kanskje Tone som er sjefen der.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Hun sa at jeg kunne ha hjemmet deres som et reservehjem osv.

    På Bergeråsen.

    Men Tone og Håkon.

    Ærlig talt.

    Jeg trokke jeg hadde orka det.

    Selv om de er hyggelige.

    Men jeg tror det er litt tilstander der.

    Pia sa at Håkon hadde drevet med incest med ungene til dattra si Lene.

    Men Pia sier jo også mye rart, det må jeg ta med.

    Og Tommy sa at det ikke var sant, i begravelsen til Ågot, i år 2000, eller når det var igjen.

    Men men.

    Men jeg skulle skrive om bøker ja.

    Jeg leste også Axel Jensen, som jeg syntes var bra.

    Og Jens Bjørneboe.

    Og en bok som het Ikaros, husker jeg.

    Og en del nye forfattere, som Vetle Lid Larssen, eller hva han heter.

    Og han som skrev salmer ved reisens slutt osv.

    Erik Fosnes Hansen, var det vel.

    Søstra mi ga meg vel den.

    Og sa at Onkel Runar hadde lest den, da de var i bryllupet til Heidi, kusina vår, var det vel, i Roma, for ti år siden, eller noe.

    Men men.

    Og masse andre bøker.

    Men en av de nye norske forfatterne, som jeg synes har skrevet best.

    Som skriver på en vanlig måte.

    Og ikke på en tilgjort måte, som f.eks. Erlend Loe da.

    Som vel var typisk 90-talls.

    Men Ramslie, og også han med Trynefaktoren og Hilal osv.

    Hva heter han da.

    Jeg leste Kjærstad, og hva de nå heter alle sammen.

    Den siste Dylan.

    Hva heter han da.

    Jeg får søke her.

    Torgrim Eggen ja.

    Han synes jeg også skriver bra.

    Så hvis jeg skal nevne to norske forfattere, av de nålevnde, som jeg synes er bra, så er det vel Eggen og Ramslie, vil jeg si.

    Hamsun synes jeg jo skriver veldig bra.

    Det må vel være favorittforfatteren min, uansett hva han drev med under krigen.

    Men men.

    Bjørneboe og Mykle og Axel Jensen osv., synes jeg også som sagt er dyktige.

    Og Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen er jo veldig dyktige også, av de nålevende.

    Halvbroren var kul å lese, for eksempel, synes jeg.

    Men en bok som overrasket meg, det var Mikrokaos, av Lars Ramslie.

    Den synes jeg var skrevet på en kul måte, og var artig å lese egentlig.

    Så det blir spennende å se hva som dukker opp fra forfattere som Eggen og Ramslie osv., i årene fremover.

    Hilal av Eggen syntes jeg også var kul.

    Han var litt forut for sin tid kanskje, med å skrive om islam osv.

    Det er mulig.

    Men men.

    Eggen er jo også flink til å ta opp tidsaktuelle tema, som trynefaktoren, som vel gikk på maktkonsentrasjonen i norsk politikk osv.

    Uten at jeg vel rakk å lese ferdig den boka før jeg dro for å studere i Sunderland, i 2004.

    Men jeg får håpe jeg får jobba og tjent opp noen penger, så kan jeg bestille de her bøkene.

    Eller laste de ned som lydbøker på piratebay.

    Vi får se.

    Skal vi se om jeg finner mer om den Mikrokaos-boka da.

    Mikrokaos er blitt en ganske god roman. Om den er så sterk som Biopsi er vanskelig å avgjøre, fordi de er så forskjellige. Mens Ramslies første roman er tett, vakker og poetisk, er Mikrokaos stor, luftig og høyst prosaisk, både i stil og innhold. Mens Biopsi skildrer et ekstraordinært forhold mellom far og sønn, beskriver Mikrokaos ordinære situasjoner som kjærlighetslivets banale kjekling, på en måte som gjør at de fleste vil kjenne seg igjen. Og mens Biopsi serverer et borgerlig-konservativt menneskebilde i en form rettet mot hjertet, er Mikrokaos en langt mer interessant og tankevekkende bok med et langt mer utfordrende menneskesyn.

    http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=201

    Coveret var kanskje litt rart men.

    Jeg hadde glemt at boka hadde et så rart cover.

    Men men.

    Jeg leste også en bok av en franks forfattern, som jeg synes var dyktig, ikke så lenge før jeg dro til England.

    Det var Hollenbeck, eller noe.

    Skal vi se.

    De grunnleggende bestanddeler, av Michel Houellebecq, var det jeg leste.

    Og han hadde en del teorier, i forbindelse med dagens samfunn osv., som var interessant i hvertfall, som en yttring.

    Man trenger jo ikke sluke alt man leser i bøker rått, man kan jo også lese bøker og aviser osv. med en viss distanse.

    Sånn at det er vel ikke automatisk slik at man blir kommunist, av å lese en utgave av klassekampen, f.eks., selv om det kanskje virker som at noen tenker sånn, noen ganger.

    Men men.

    Skal jeg se om jeg finner mer om den boken:

    http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=129078&rom=MP

    Jeg kjøpte også ‘plattform’, av samme forfatter, før jeg dro til England.

    Men den lånte jeg bort til medstudent Brusk, fra HiO, som bodde i naboleiligheten, sammen med noen tyske studenter og en jente fra USA, som het, tja, ikke godt å si, men hun hadde vel en navn hun og.

    Hm.

    Og en fra Bulgaria, eller noe, som het, tja, Gabriella, tror jeg.

    Som studerte til å bli gymlærer osv.

    Så hun studerte ‘sports’, eller hva de kallte det.

    Hun var hyggelig.

    Mora hennes var på besøk.

    Og da bakte de til og med noe ungarske kaker eller flatbrød, eller hva man skalle kalle det.

    Eller hvor hun var fra igjen.

    Det var hyggelig.

    Hva het hun amerikanske da.

    Samme det.

    Men Brusk lånte den boka da.

    Men jeg dro til London, før jeg fikk sagt hadet osv.

    Så han har vel den boka enda.

    Hvis han ikke ga den bort da.

    Så jeg fikk ikke lest den gitt.

    Men men.

    Jeg så den på W.H. Smith, i Sunderland.

    Og vi pleide å ha noe sånn der diskusjonsgrupper, nesten, og diskuterte religion osv.

    Jeg og Brusk og Nelifer, en tyrkisk dame, som bodde i Tyskland, som bodde i leiligheten vår, før hun og en annen tysk dame flytta.

    Og hvem fler det var som var med.

    Brusk dro meg med på det da.

    Og det var jo artig.

    Man måtte passe seg og ikke si noe stygt om islam da.

    Men det er mulig islam blir litt stigmatisert i media osv. nå.

    Hva vet jeg.

    Men det er jo ikke så lett for en som ikke er muslim, å prate om islam, sikkert, uten å si noe feil.

    Men det tror jeg muslimer skjønner selv og.

    Men men.

    Men jeg prøvde å være ganske diplomatisk osv. da, og ikke ha for sterke meninger osv.

    Men jeg har egentlig ikke det nå.

    Nå tror jeg det er mye som foregår i bakgrunnen, som ikke kommer frem i media osv.

    Så nå er jeg ganske avventende og nøytral, før jeg vet mer om hva som har foregått/foregår, med New World Order, og den her såkallte jødiske verdenskonspirasjonen og/eller Illuminati, eller hva det er.

    Men sånn er det.

    Jeg kom vel med noen henvisninger til Houellebecq da, da vi hadde sånn here relgionsdiskusjons-grupper osv., i leiligheten vår.

    Så da kjøpte jeg faktisk den plattform-boka, på engelsk og.

    På W.H. Smith, i Sunderland.

    For de første ukene i Sunderland, så hadde jeg god råd.

    For jeg hadde jobba som leder hele sommeren, på Rimi Langhus, for butikksjef Stian slutta og begynte i noe ingeniørfirma, eller noe.

    Så da trengte de en leder til å jobbe der, den sommeren.

    Og jeg hadde jo fått ødelagt tryne, i Oslo, som jeg har skrevet om på bloggen her før, et halvt år tidligere.

    Så det var kanskje ikke det mest innlysende valget, å jobbe i butikk, med flere hundre kunder innom hver dag, når man så rar ut i tryne.

    Men jeg trengte penger, for å få kontroll, på livet mitt, med det her ‘mafian’-greiene osv.

    Så derfor slo jeg til på det, å være leder på Rimi Nylænde, heltid, sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland.

    Og da brukte jeg mye møter og prøvde å vitse og være omgjengelig, ovenfor de unge gutta, som jobba der.

    Og jeg tok de viktigste tingene selv, som frukta og alle bestillingene mer eller mindre.

    Så da tror jeg vi klarte å holde butikken, minst like bra, som vanlig, på Rimi Langhus, som er en litt vanskelig butikk å få til å fremstå bra.

    Siden det er så lite hylleplass og lagerplass der, samtidig som det er fler kunder innom, enn på Rimi Nylænde osv.

    Nå har de jo revet den butikken da, så nå skal det bli ICA Supermarket der, hvis jeg ikke husker feil.

    Og den butikken tror jeg sikkert kommer til å gå bra, siden det er like ved en stor vei, som går fra Ski, til Europaveien osv.

    Så sånn er det

    Men jeg ga den engelske platform-boka til hun Nelufer da.

    Siden hun virka interessert i den forfatteren.

    Fem pund, eller hva den boka kosta.

    Det var ikke så mye for meg, på den tiden, som hadde jobba heltid, i ti år før det her.

    Og hadde hatt noe forbrukslån osv., siden jeg var litt deppa osv., og prøvde å komme meg opp.

    Men men.

    Så jeg bare tok med den boka, da jeg var i bokhandleren, og lånte den til hun Nelufer da.

    Men da tror jeg hun ville betale, noen dager seinere.

    Noe sånt.

    Og det tok jo fire måneder å få studielånet der.

    Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger de første ukene.

    Men sånn er det.

    Nå får det vel være nok boktips her.

    Jeg får heller skrive mer boktips, på en mer forhåpentligvis mer gjennomført måte, ved en senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog