jeg driver å prøver å finne et kåseri, som min morfar, holdt på radio, i 1978 eller 79.
Så finner vi det ikke i NRK's arkiver, hverken hos NRK eller Nasjonalbiblioteket.
Men jeg husker jeg hørte morfaren min på radio, en dag, før jeg gikk til skolen, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, og det var fra høsten 1978 til høsten 1979.
Men de kunne ikke finne noe sånt kåseri da.
Så da foreslo Nasjonalbiblioteket, at jeg kontaktet distriktssendingene.
Og min morfar bodde jo da i Nevlunghavn, like ved Larvik, og jeg bodde som sagt i Larvik, så jeg lurer på om det kan ha vært et kåseri, som var på Østlandssendingen, heter det vel, de programmene som lages av NRK i Vestfold, Telemark og Buskerud?
Og Nasjonalbiblioteket sa at jeg burde prøve å høre med dere, om dere visste noe om dette, om dere har dette kåseriet, og/eller andre ting, i arkivet deres, fra min morfar, for jeg vet at han var ganske ofte på radio og i aviser, blant annet i Larviksavisa Nybrott, (som er nedlagt nå), så husker jeg at han var på førstesida, da han fant noen døde svaner i Nevlunghavn, i 1978 eller 79, da.
Så jeg håper dere har muligheten til å undersøke dette!
På forhånd takk for hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer på om de svanene kan ha vært noe ‘mafian’ jeg.
Det er vel litt rart å få hele førstesida i Nybrott, pga. to døde svaner?
Bestemor Ingeborg hun var omtrent alltid på kjøkkenet, untatt en gang hun fortalte om ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andungen’ da, av HC Andersen, til meg og søstra mi, som ble en svane.
Kan de to døde svanene, som min morfar var på førstesida i Nybrott med, ha symbolisert meg og søstra mi, og at det her var noe ‘mafian’ fra bestemor Ingeborg, og kanskje Johannes og mora mi da.
For vi pleide ikke å abonnere på Nybrott, akkurat.
Det gjorde vi ikke da Axel ble født, husker jeg, da måtte jeg gå å kjøpe avisa.
Mens det her var nok noen måneder før, og avisa lå på trappa, eller innafor døra, når jeg skulle gå til skolen, så det var jeg som fant den avisa, med morfaren min på forsida da.
Og da var nok det i skoleåret 1978/79, (og ikke 1979/80), siden jeg ikke husker at søstra mi også skulle til skolen.
Men hun kan jo også ha begynt til et annet tidspunkt da.
Hvem vet.
Hm.
Kanskje biblioteket i Larvik kan skaffe den førstesida, av den nå nedlagte arbeideravisa Nybrott?
De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.
Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.
Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!
Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!
Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).
Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.
Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.
Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.
Noe sånt.
Men men.
Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.
Noe sånt.
Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.
Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.
Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.
(Den er visst nedlagt nå, ser jeg).
Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.
Enda jeg ikke spilte for Halsen.
Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.
Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.
Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.
Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.
Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.
Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.
Men det kunne jeg ikke.
Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.
Så det var slemme foreldre, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?
Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.
En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.
Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.
Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.
Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.
Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.
For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.
Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.
(Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).
Men men.
Og han var så vill og gal, han med det røde håret.
Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.
Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.
Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.
Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.
Så sånn var det.
Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.
Så jeg blåste i gymbagen.
Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.
Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.
Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.
Men men.
Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.
Hvem vet.
Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.
Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.
For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.
Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.
For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.
Noe som tæret på en.
Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.
Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.
Men mora mi hørte ikke på meg.
Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.
Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.
Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.
Antagelig litt før vel.
Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.
Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.
Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).
Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.
Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.
Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.
Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.
Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.
Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.
Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.
I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.
Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.
For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.
Men jeg var så trøtt.
Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.
Så jeg syntes det tok av litt vel mye.
For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.
Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.
Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.
Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.
Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.
Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.
Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.
Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.
Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.
Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.
På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.
Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.
Og jeg måtte gå bakerst.
For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.
Men det skjedde noe i tredje klasse.
Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.
Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.
Så sånn var det.
Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.
For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.
Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.
Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.
På Torstrand skole da.
Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.
Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.
Så jeg var med klassen min, på en time da.
Nei, ikke en time, men en skoledag.
Og det ble jo bare tull og tøys da.
For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.
På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.
Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.
Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.
Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.
Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.
Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.
Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.
Så hu begynte i første klasse to år på rad da.
Så sånn var det.
Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.
Og da var det en gang vi lekte sisten.
Så var det en gutt som var med å lekte.
Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.
Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.
Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.
Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.
Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.
Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.
Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.
Så her var det noe galt, mener jeg.
Han må jo ha visst at vi lekte sisten.
Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.
Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.
Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?
Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.
Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.
Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.
Så det her var litt rart da.
Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.
Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.
For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.
For man kunne ikke alltid stole på henne.
Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.
Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.
Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.
Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.
Jeg tok de ikke med meg til Berger da.
Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.
Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.
Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.
Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.
Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.
Han spilte aldri fotball, eller noe.
Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.
For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.
(Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).
er det du som er Atle Farmen, fra Larvik, som jeg gikk i klassen til, i 2. klasse og deler av 3. klasse, på Torstrand skole.
Jeg lurer, fordi nå, så har jeg hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, da jeg jobba som butikkleder, på Rimi Bjørndal, i 2003, og politiet nekter å fortelle meg hvem den her 'mafian' egentlig er.
Jeg lurer på om det kan være noe i forbindelse med familien min.
Du var vel i bursdag hos meg i Jegersborggate, når vi bare stakk og spilte fotball?
Og du husker kanskje søstra mi, som var med i Frimerkeklubben, hjemme hos dere, hvor dere hadde fotballbane, på Torstrand, men da sa dere ikke noe, når søstra mi var med.
Hu ville absolutt være med, det var ikke sånn at det var jeg som spurte, ihvertfall.
Og mormora mi, i Nevlunhavn, fra Danmark, Ingeborg Ribsskog, hu har veldig rar familie, med noen falske adelsslekter, som har vært viktige generaler i Danmark, men som kanskje var tyske spioner, eller spioner for noe orden, i mellomkrigstiden i Danmark, (Anders Gjedde Nyholm).
Så jeg lurer på om det er familien min som tuller med meg.
Jeg vet ikke om du husker noe av det her, men hvorfor var det at dere ikke ville snakke med meg og søstra mi, når vi var i frimerkeklubben da, og at dere sa at det skulle være hos Jacob, på det neste møtet, og det var egentlig hos deg det møtet også(?)
Men men.
Mora mi fikk forresten en sønn, den tida jeg bodde i Jegersborggate, i 1978 og 79, og da spurte hu hva jeg ville at den nye broren min skulle hete, og da sa jeg 'Atle', 'for da blir han god i fotball'.
Og da ble han hetende 'Axel', så det var jo litt nærme ihvertfall.
Så han er kanskje litt oppkalt etter deg.
Han driver restaurant, på Torshov, Oskar Bråten, men jeg har ikke noe kontakt med han nå, etter alle problemene i Oslo og også i familien, så jeg tørr ikke å gå helt god for han, dessverre.
Men jeg har en blogg jeg skriver på, og da dukka navnet ditt opp, på tracking-cookie programmet, til bloggen, siden jeg så at noen søkte på navnet ditt, så da kom jeg på, at jeg kunne jo prøve å sende en e-post, angående hvorfor dere var så anti-sosiale, mot meg og søstra mi, siden jeg har hatt en del problemer med søstra mi, og annen familie, i de seinere årene.
Håper dette var iorden, og fortsatt lykke til med fotball osv!
Jeg bodde bare i Jegersborggate, i Larvik, i et og et halvt år, men det var en artig tid, for vi bodde midt i sentrum av Larvik.
Atle, og mange av de andre i klassen, de bodde nede på Torstrand, eller litt mer utafor sentrum, enn meg, (untatt Sølvi vel).
Men jeg gikk i frimerkeklubben, med Frode Kølner og faren, ved torget i Larvik.
Og jeg gikk også i en frimerkeklubb, som var på skolen.
Og så hørte jeg at Atle og Jacob og kanskje Kai vel, i klassen, hadde sin egen frimerkeklubb(!)
Så spurte jeg om jeg kunne være med da.
Jeg hadde vel vært hos han Atle en gang før, på bursdag, eller noe sånn.
Og da ville mora mi absolutt, at søstra mi skulle være med.
Så jeg måtte dra med søstra mi ned dit og.
Og da satt bare de andre der, og sa ikke noe.
Så det ble ikke så mye frimerkeklubb.
Men dem hadde egen fotballbane da, familien til han Atle, en grusbane, som vi spilte fotball på da, og søstra mi var vel også med, tror jeg.
Og da ble jeg så imponert, så da mora mi, noen uker eller måneder seinere, spurte meg, hva broren min, som var nyfødt, eller enda ikke født da, skulle hete, så sa jeg ‘Atle’ da, ‘for da blir han god i fotball!’.
Så ble det ikke ‘Atle’, men ‘Axel’, som de døpte broren min til, da.
Men Axel begynner jo på ‘A’, det og, og er også på fire bokstaver.
Så jeg lurer på om Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, det er mulig.
Så det er mye rart.
Jeg lurer på om jeg skal sende han en e-post og spørre hvorfor de ble så stille, den gangen jeg var med på frimerkeklubben, om det var fordi jeg hadde med søstra mi.
Jeg skreiv på Origo, om forretninger i Larvik, og kommenterte det, som noen hadde skrevet, om butikken til noen som het Farmen der, det samme som en i klassen min het.
Så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om en historie fra Larvik, fra like før broren min ble født.
Så ville mora mi vite, hva jeg syntes at vår nye søster eller bror skulle hete, hvis det ble en gutt.
Dette må ha vært høsten 1978 da, like før Axel ble født.
Og da sa jeg, at da måtte han hete Atle, for da ble han god i fotball, for det var en i klassen min som het Atle (Farmen), og han var god i fotball.
Jeg måtte jo svare noe, syntes jeg, og dette kom litt bardus på meg.
Så jeg tror at det var kanskje derfor, at de kalte Axel noe på ‘A’, og som var på fire bokstaver.
Men mora mi og Arne Thomassen, de syntes kanskje at Atle ble litt for norsk.
Så valgte de Axel da.
Så jeg tror at Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, fra klassen min i Larvik, kan det virke som ihvertfall.
Mora mi sa ikke noe om hvorfor hun ikke valgte Atle, eller hvorfor hun spurte meg, i det hele tatt.
Men men.
Jeg var også med i tre frimerkeklubber, i Larvik, for jeg hadde en kamerat, som samla frimerker, som het Frode Kølner.
Dem var jeg mye hos, i Trygves gate, nesten mer enn jeg var hjemme.
Og der var det mye roligere, enn i Jegersborggate, hvor vi bodde.
For ingen var hysteriske der, sånn som mora mi kunne være.
Så da fikk man litt ro på sinnet da, når man var der.
Og faren til Frode, han jobba i E-verket, i Larvik, og han spurte flere ting, som hva er hovedstaden i Sverige, og sånn.
Han skulle vel sjekke, hvor smart jeg var, tror jeg.
Og så, så fikk han meg til å begynne å samle frimerker.
Så bytta jeg frimerker med Frode osv. da.
Men det er mulig at jeg ble lurt, men jeg skjønte det vel ganske raskt.
Men på Berger, så var det vel ingen som samla frimerker, tror jeg, så det var ikke så morsomt på Berger.
For i Larvik, så var det en frimerkeklubb, for voksne, ved torget, i samme bygget som DNC vel.
Og der tok faren til Frode, med meg og Frode da.
Så sånn var det.
Så jeg var der en gang, ihvertfall.
Det var auksjon, og jeg bydde på en pakke frimerker da.
Men jeg gjorde det feil.
For jeg hadde ikke så mye penger.
Så jeg bydde 3.50, kanskje det var.
Det var ihvertfall noe med 50 øre.
Og det var egentlig ikke lov.
Så da lo alle i frimerkeklubben, som var folk som jobba med å selge frimerker osv.
For man skulle bare by i hele kroner da, altså enten 3 kroner eller 4 kroner.
Men da var det ingen andre som bydde, så da fikk jeg kjøpe den da.
Så sånn var det.
Så var det frimerkeklubb, på skolen, som var nesten arrangert gjennom Torstrand skole vel.
Der var det konkurranser, og en gang vant jeg et russisk frimerke, med satelitter og sånn på da, et ark, som bestod av flere frimerker da.
Men det var vel mest som glansbilde kanskje, men det så kult ut da.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så hadde Atle Farmen og en som het Jacob, i klassen, de hadde også frimerkeklubb.
Og da spurte jeg om jeg fikk være med da, og det var greit, sa de.
Men jeg tok med søstra mi, Pia, (for mora mi ville at jeg skulle ta med henne, tror jeg det var, det var ikke min ide ihvertfall), og da skjønte jeg det, at de ikke likte meg da.
Pia var vel også med å spilte fotball og tror jeg, for de hadde egen fotballbane.
Men men.
Men neste gang, som de hadde møte, så lurte de meg da.
De sa at møte var hos Jacob.
Men så var det hos Atle.
Og da fikk jeg noen boller, av moren til Jacob da, siden jeg hadde blitt lurt.
Hun mora til Jacob, forklarte meg at møte i frimerkeklubben, var nede hos Atle den her gangen og da.
Men da var det litt trykket stemning, på det her frimerkeklubbmøte, så jeg dro ikke på noen fler møter der.
Men men.
Det var kanskje fordi at vi ikke hadde så god råd, eller noe, det er mulig.
Søstra mi begynte også på Torstrand skole, og da, så skulle jeg se hvordan det gikk med henne, for hun var sånn at hun begynte et år seinere.
Hun skulle egentlig ha begynt året før, men lærerne sa, at hu ikke var voksen nok til å begynne på skolen, det året hun skulle ha begynt.
Pia var også født helt på slutten av året, 25. desember, så bestemte de seg for det, at søstra mi skulle begynne året etter.
Og da leika jeg sisten, med søstra mi, og en litt tufsete gutt, i skolegården.
Så falt han gutten, og mista brillene sine, for jeg bare slo han på ryggen, for det var sisten.
Og da, så hadde visst jeg vært slem da, sa søstra mi og venninnene hennes.
Enda vi bare leika sisten.
Så kom mora til han gutten, i skolegården, og kjefta på meg.
Og det var ikke vanlig kost, når man var ni år.
Men da var de i klassen ganske greie, for da bare kom de og prata til meg, og sa at jeg måtte bli med å spille fotball, på fotballbanen.
For jeg hadde jo gått første året, på Østre Halsen skole, for vi bodde der ute, før vi flytta til Jegersborggate, så jeg hadde gått på Torstrand skole, et år mindre enn de andre da, så jeg var liksom nykommeren i klassen jeg da, selv om jeg kjente masse folk, fra oppe ved der jeg bodde, og Sølvi i klassen og, som var venninna til søstra mi.
For, jeg bodde i Larvik, i 2-3 måneder, før skolen begynte, så det var ikke sånn, at jeg ikke kjente noen på skolen, før jeg begynte der, på Torstrand skole.
Jeg hadde en kamerat i Larvik, som het Frode Kølner.
Og da jeg bodde i Jegersborg gate i Larvik, så var jeg mye oppe hos dem, i Trygves gate, het det vel.
Men mest spilte vi fotball og sånn da, men noen ganger dreiv vi med frimerker eller leika butikk osv., og vitse-avis begynte vi på en gang.
Men jeg flytta til faren min, da jeg var ni år, på Berger i Vestfold.
Men, jeg pleide å dra å besøke mora mi i Larvik.
Og da hu flytta til Drammen, da pleide jeg å besøke Frode og dem, ihvertfall en juleferie en gang vel, (selv om da var jeg nok hos muttern), og en sommerferie på hytta dems i Brunlandnes, eller hva det heter.
Det var vel like ved Lydhus-stranda, tror jeg.
Noe sånt.
Og en 17. mai, da var jeg hos Frode og dem, for jeg syntes 17. mai var så kult i Larvik.
For jeg var jo på Bergeråsen, 17. mai 1980.
Men jeg syntes det var så dårlig 17. mai tog, om morgenen der.
I Larvik, så gikk vi jo fra Østre Halsen, til Bøkeskogen, da jeg gikk på Østre Halsen skole da.
Så 17. mai 1981, da var jeg i Larvik.
Og bodde hos Frode og dem, for da bodde mora mi på Solbergelva ved Drammen.
Og da, så var jeg også en tur, og besøkte den gamle klassen min.
For jeg fikk vel en dag fri, fra klassen min, på Berger.
Så jeg var på Torstrand skole, da den klassen gikk i 4. klasse vel.
Da hadde dem fått tilbake frøken fra 2. klasse, tror jeg.
Men men.
Og da, eller en annen gang, så lærte jeg å spille piano da.
For Frode og dem, dem hadde piano, i huset i Trygves gate.
Men, på 70- og 80-tallet, så var det ikke internett og sånn.
Og butikkene i Larvik, de stengte sånn kl. 15 kanskje, på lørdagene.
Så etter det, så var det ikke så mye å gjøre alltid.
Man kunne jo spille fotball og badminton og sånn da, og det gjorde vi.
Men om kveldene så kjeda jeg meg sikkert, så da lærte jeg å spille piano.
Så lærte jeg ‘Lisa gikk til skolen’, sa faren til Frode, at jeg skulle lære først.
Det var kanskje en litt rar sang å lære, for en 9-10 år gammel gutt.
(Eller hvor gammel jeg var igjen da, det er mulig det her var når jeg var 11 år og, det er mulig.
At jeg lærte de første sangene på en ferie, og Ja vi elsker seinere, det er mulig.
Noe sånt).
Siden det var jente-sang.
Men men.
Og så lærte jeg ‘Gubba Noa’.
Og så lærte jeg ‘Ja vi elsker’.
Men Ja vi elsker, var ganske vanskelig, så den måtte jeg øve mye på, husker jeg.
Så den spilte jeg sikkert, (eller prøvde å spille), sikkert hundre ganger, på det pianoet.
Så sånn var det.
Det var mulig det var en sommer det her, for mora til Frode, var på Sørlandet, i Kristiansand, eller noe, hvor hun var fra, husker jeg, en gang jeg var på besøk hos dem om sommeren.
Jeg var så glad i pizza.
Så jeg kjøpte en ferdig-pizza, på Thorfinns.
Men jeg skjønte ikke steikovnen dems.
Så den pizzaen gikk det ikke ann å spise.
For Frode og faren hans, dem spiste bare brødskiver, mens mora var på Sørlandet.
Så dem var nok heldige, for hun var sånn gammeldags husmor hun, mora til Frode, vil jeg si.
Så da var dem heldige, så slapp dem å lage mat sjæl.
Men da måtte dem spise brødskiver da, når hu var på Sørlandet.
Men det måtte jeg og da, for jeg skjønte ikke den steikovnen, selv om jeg var vant til å lage pizza på Bergeråsen da.
Eller ikke lage pizza, men å varme opp frossenpizza da, det var jeg ekspert på, på Bergeråsen, men det var fordi jeg spiste så mye pizza der, men jeg var bare vant til den steikovnen som var i Hellinga og Leirfaret på Bergeråsen da, så jeg sleit litt med å steike pizza i Larvik.
