 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Kontigent/Fwd: Ich been gefollowed by the ‘mafian’ / Erik Ribsskog Fan Club : Direkte etter …
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Feb 18, 2011 at 11:35 AM | |||||||||||||||||||||||
|
To: Jorunn Saaler <jorunn.saaler@taperne.no> | ||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||
PS.
Her er vedleggene:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Hvis man ser i det første PS-et, så kan man se det, at Holger baron Adeler, døde i 1979, det samme året som mora mi, (Karen Ribsskog), sendte meg til faren min, (Arne Mogan Olsen).
Var det noen sammenheng?
Jeg syntes jeg ble tulla fælt med, forresten, på Torstrand skole, i Larvik, i 3. klasse, fram til jeg flytta til faren min, i oktober, av ei fiendtlig, ny lærerinne, må man vel si.
Dette var da skoleåret 1979/80.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg ser nå, at Holger baron Adeler, testamenterte sin del av boet, til sin gudsønn og gudedatter Ravn, eller noe.
Da har nok bestemor Ingeborg, og brødrene hennes, (Anker og Louis Heegaard), blitt litt sure, hvis jeg skulle tippe.
De hadde nok ventet å få alt.
(Vil jeg tro ihvertfall).
Men men.
Kanskje det var derfor jeg måtte flytte til faren min, for at de, (som kanskje var mer ‘hjemmetyske’, enn norske/nordiske), ville ta hevn, mot meg, siden baron Adeler, ‘tulla’ med dem.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er filene:
PS 6.
Den som var ansvarlig for boet, var (Erik) Anker Heegaard, min grandonkel, fra Danmark.
Han kan jeg ikke huske å ha prata med, men det er mulig at han var i bestemor Ingeborgs 70-års dag vel, i Stavern, på Hotell Wasiloff, i 1987, (da Christell ikke ville være med).
Jeg mener å huske en av bestemor Ingeborgs brødre, fra Danmark, der, (en med litt mørkt, glatt hår vel), men det tror jeg må ha vært Louis, som bodde på Slottet i Odense, (antagelig pga. en jobb?).
Men jeg snakket ikke med han med det glatte håret, husker jeg, men jeg husker at han la merke til meg.
Men men.
Ankers kone Unse, traff jeg forresten, i bestemor Ingeborgs runde fødselsdag, i Nevlunghavn, i 2002.
Og vi pratet blant annet om biler.
Om jeg syntes hennes sønns Rover-bil, var fin.
Men men.
Dette er snakk om Unse Trock-Jansen, som også er etter Foss og Odin, osv.
Hennes sønner Steffen og Thomas, sa jeg også hei til, og snakket såvidt til om, at jeg sluttet som butikksjef i Rimi, den sommeren, for å begynne å studere data igjen, ved HiO IU, høsten 2002.
Både Steffen og Thomas jobber som direktører i Danmark.
Han ene i TopDanmark forsikring, og han andre i Disney.
Men men.
Jeg kan ikke huske at jeg har møtt noen kone og barn, etter Louis, så det er mulig at han var homo?
Hvem vet.
Men men.
Han het Louis, etter Louise Feilberg, regner jeg med, som var konen til Anker Heegaard, en kjent dansk fabrikkeier, og min tipptippoldefar vel.
Han som var ansvarlig for å fordele boet, Erik Anker Heegaard, han forkortet jo Erik, til E., og ble bare kalt Anker, av min mormor og mor, (sånn som jeg husker det).
Men men.
Hans far, (min oldefar), kalte seg visst H. Anker Heegaard, (istedet for Hans Anker Heegaard), har jeg lest i Aftenpostens tekstarkiv, i forbindelse med annonse i Aftenposten, om forlovelse, mellom min mormor og morfar, (Johannes Ribsskog).
Han Holger baron Adeler, hadde bilder av ‘barn i eng’ på kontoret, og noen kort med bilde av barn vel, på herreværelset, så jeg i testament-dokumentene.
Kanskje han var pedofil, (tenker jeg), siden de ikke fikk noen etterkommere.
(Selv om det kanskje også kan være sånn, tenker jeg nå, at han ble tullet med, av Johanitterordenen?
Så jeg burde vel ikke være for bombastisk).
Man ser også at min oldetante, (min mormors tante), Magna Nyholm, kalte seg, (eller ihvertfall ble kalt), ‘Meme’, (i det brevet fra en som har blitt lovet å arve en eike-kiste).
Hvorfor kalte hun seg ‘Meme’, lurer jeg.
Var dette hennes måte å forklare at hun kanskje var lesbisk, eller noe?
Dette er som et mysterium, vil jeg si.
Men men.
Og hun Rosa Zschau, hvorfor skulle hun få 5.000 i arv, når hun ikke var i familie?
Hun Rosa Zschau er visst tysk malerinne, så jeg på Google.
Jeg tenker også nå at min søster Pia, var litt som ei sjuske, (må jeg vel nesten si), da hu ordna i arven etter mora vår.
Jeg fikk ikke et eneste dokument, (som f.eks. regnskap).
Mens her, så var det snakk om mer enn 300 dokumenter vel.
Mora mi var også nevnt, i baronesse Magna Adeler f. Nyholm, sitt testamente, (mora mi var hennes grandniese).
Og mora mi, (Karen Ribsskog), fikk en ring i arv, etter ‘Meme’, så jeg.
Min søster Pia må nok ha ‘skusla’ til seg denne ringen, når hu ryddet i boet etter min mor, vil jeg tro.
Jeg fikk riktignok 10.000 av min mor, for å ta datakurs, i Windows NT Server, i 1997, på Global Knowledge Network.
Så kanskje Pia fikk en ring da.
Og mora mi hadde også andre fine smykker, etter sin mor, som også var fra adelsfamilier direkte, som Gjedde og Løvenbalk.
Men dette har ikke jeg blitt forklart ordentlig.
Jeg mener ikke at jeg skulle hatt arvet smykker.
(Selv om jeg sikkert kunne gitt det til en kone, hvis jeg giftet meg.
Men smykker går kanskje mest i kvinne-linjen i familien).
Men Pia skulle fått dette taksert, og skrevet verdien på alt, på en lapp.
Og så kunne vi tre søsknene ha valgt hva vi ville ha.
Og så måtte de som valgte ting, betalt penger til de andre.
Men, sånn ble det ikke gjort i det hele tatt.
Pia hadde ikke forberedt dette.
Jeg fikk bare høre av vi skulle rydde og vaske og sånn vel.
Og onkel Martin var der, (enda han ikke var arving, og ‘sikla’ på innboet til mora vår da, og søstera mi ville at han skulle få en del, siden de hadde dårlig råd, eller noe, der han bodde, i Askim, (dette var før de flyttet til en annen gård i Kvelde), med Grete Ingebrigtsen og hennes barn fra tidligere ekteskap, med en finne vel. Men men).
Så det jeg lurer på nå, er om ikke Tingrettene, i Norge, gir de som skal fordele bo, et skriv, med råd, om hvordan de burde gjøre dette?
Dette synes jeg er merkelig.
For jeg har jo heller ikke fått noen dokumenter, om arv etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde i 2009, for snart to år siden.
(Av tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, og min onkel Martin Ribsskog).
Jeg la også merke til, at min grandonkel, Anker Heegaard, konsekvent skrev ‘Ribsskog’, med en ‘s’.
Så han var litt slurvete han og, synes jeg.
Som ikke engang klarte å skrive sin søsters nye, norske etternavn riktig.
Men men.
Han var forresten ‘landsrettsagsfører’.
Hva nå det er, tenker jeg.
Jeg får prøver å Google det:
landsretssagfører, titel, som 1919-58 blev brugt af en advokat med møderet for landsretterne og Sø- og Handelsretten; der krævedes juridisk embedseksamen, en nærmere angivet praktisk juridisk uddannelse og pågældende landsrets godkendelse af førte prøvesager. Erhvervede titler kunne beholdes efter indførelse af fællestitlen advokat i 1958.
Ok, så min grandonkel, Anker Heegaard, i Danmark, han var altså advokat, får jeg vel si.
(Så da burde han vel få det riktig).
Men men.
Selv om han vel fikk en dobbeltrolle her.
Jeg synes også at de tulla med tinga som antagelig var etter Cort Adeler.
Og at de vurderte verdien, av bilder og sånn av han, kanskje litt lavt.
Våpensamlingen, til Holger baron Adeler, kan kanskje ha vært Cort Adelers våpen?
Det var jo sabler der, som han kanskje vant i kamp mot tyrkerne?
Dette må da være veldig fine historiske gjenstander, som kunne hatt hedersplassen i et forsvarsmuseum eller Cort Adeler-museum?
I Norge eller Danmark, tenker jeg.
Man kunne jo laget et Cort Adeler-museum med mange av disse tingene, tror jeg.
Det ble ikke lagt noe arbeid i å finne ut hva som var etter Cort Adeler, og hva som var etter de andre i Adeler-slekten.
Men men.
Her burde kanskje historikere vært tatt med?
Men men.
Men da vet vi ihvertfall hvem som har (mye av) tingene etter Cort Adeler osv., og det er nok Palle Ravn og Bente Holte f. Ravn.
Holger baron Adeler sine gudebarn.
(Som arvet, siden han ikke hadde noen barn selv).
Man kan vel kanskje også tippe på at hun Meme ikke likte min onkel Martin og min tante Ellen, siden det kun var min mor Karen, (av bestemor Ingeborgs tre barn), som ble spesielt nevnt i hennes testamente?
Så ting kan tyde på at Ellen og Martin ikke har vært så snille, på den tiden Meme levde, (heller).
Som nå, når de tuller med arven min, etter bestemor Ingeborg.
Men men.
Jeg tenker nå, at jeg får sende til Dansk Adelsforening igjen, og høre om dette at min mor arvet Adelers, er fint nok til at jeg kan bli baron.
(Siden de hadde særeie, men min oldetante ble kalt baronesse.
Så da ble vel min far og/eller mor baron/baronesse kanskje, da baronessen døde, (i 1972 vel), siden hun hadde særeie.
Og jeg ble også baron da antagelig etter min mor og/eller far/stefar da.
Det er mange måter å argumentere for dette nå så.
Så de hos Dansk Adelsforening får bare gi seg, mener jeg.
Men men.
Og jeg må også klage mer til Tingretten i Larvik, om at jeg ikke får arven min, av min mors forfærdelige søsken, tante Ellen og onkel Martin.
Men men.
Jeg får også komme mer tilbake til dette testamentet, på bloggen her, når jeg har mer tid seinere.
(For nå har jeg også en god det andre ting jeg har planlagt å skrive om på bloggen her).
Så jeg kommer nok til å kontakte noen av de som er nevnt i testamentet kanskje, som jeg ikke har prøvd å kontakte fra før.
Angående at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.
Og at politiet ikke engang vil fortelle meg hvem denne ‘mafian’ er.
Og at jeg ble forsøkt myrdet, av en bande, i Kvelde, i 2005.
Og at politiet ikke engang vil etterforske dette drapsforsøket.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se at Odense slott, hvor min grandonkel Louis Heegaard, jobbet/bodde, opprinnelig ble bygget av Johanitterordenen, (som jeg i slekta gjennom min far, Arne Mogan Olsen, sin nye familie. For hans stedatter, Christell Humblen, sin halvbror Bjørn Humblen og eks-svigerinne Nadine Humblen, er nyutmeldte av Johanitterordenen).
Min oldefar i Danmark, het også _Hans_ Anker Heegaard, og Hans er en versjon av navnet Johannes, så han hadde johanitter-navn, må man vel si.
Så er Heegaard-familien en ‘Johanitterorden-familie’, lurer jeg nå.
Min mormor, Ingeborg, hadde også noen slags møter, med unge forretningsfolk, i Stavern, husker jeg, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferie-besøk der, i en uke, eller noe, en sommerferie.
Var det noe Johanitter-møte eller frimurer-møte, for ‘korsfarere’ eller frimurere i Stavern?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Odense_slott
PS 9.
Man kan se det, at han som arvet vel det meste av våpensamlingen og malerier osv., etter Adeler/Cort Adeler, Palle Ravn, bor/bodde i Elfenbenkysten.
Det var også dit min søster, Pia Ribsskog, dro på ferie, på 90-tallet en gang, med sin samboer, Negib fra Etiopia vel.
(Hun var forresten også på en ferie til Egypt, noen år seinere.
Jeg husker hun sa det, etter at hu kom tilbake, fra den ferien, at de som jobba rundt pyramidene, ikke var noe høflige, eller noe.
Uten at jeg spurte så mye om det, men hu begynte å forklare om dette uoppfordret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på her nå).
Så jeg forestiller meg det, at Pia da besøkte Palle Ravn med kone osv., der i Elfenbenkysten.
Og at de der gjorde masse Johanitter-ting osv., da.
Og at søsteren min, (Pia Ribsskog), i hemmelighet er medlem i Johanitterordenen?
Noe sånt.
Hvem vet.
Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Her kan man se det, at min grandonkel, Louis, i Danmark, jobbet som stiftamtmann.
Som er omtrent det samme som Fylkesmann, virket det som for meg, etter et raskt søk på nettet.
Kanskje det er derfor at Fylkesmenna i Norge, tuller med meg, tenker jeg nå.
For han så kanskje litt misbilligende på meg, den eneste gangen jeg kan huske å ha møtt han, nemlig på hotell Wasiloff, i Stavern, i juni 1987, da min mormor, Ingeborg Ribsskog, hadde 70-års selskap der.
Ingeborg hadde nemlig fri bar der, og en dame som serverte drinker, i et hjørne av selskapslokalet.
(Hvor det ble servert middag osv.
Jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg vel hadde fått av Ruth Furuheim, på Bergeråsen, (en bekjent av min far), av en eller annen grunn.
Men men.
Men Christell ville ikke være med dit, (enda det var snakk om det vel), og gikk utafor bilen, mens vi kjørte fra utafor ved ‘Haldis-huset’.
Det var jeg, Pia og Haldis og faren min.
Vi kjørte innom mora mi vel, på et hjem, ved Hof/Sem/Horten kanskje.
For nervelidende/sinnsyke kanskje.
Hvis ikke det var en annen gang.
Så det var et par rare episoder.
For jeg måtte hilse på alle raringene på det hjemmet mora mi var på da.
(Etter at hu hadde bodd hos noen i Svelvik, av en eller annen grunn, i et halvt år, eller noe.
Enda hu egentlig bodde lenger sør i Vestfold).
Så jeg var ikke helt avslappet, og ble kanskje litt lokket til å drikke.
Bestemor Ingeborg satt på med faren min, etter festen, mener jeg.
Og faren min spurte om Johannes, (morfaren min), var kommunist.
(Til min mormor, i bilen).
Og det var han visst, husker jeg at bestemor Ingeborg svarte.
Men da var jeg drita full, husker jeg.
Så da lo jeg kanskje litt, eller herma litt da, og sa kanskje noe sånt som at, ‘var bestemor Johannes kommunist’.
Noe sånt.
Og på Wasilof, så var jeg kanskje mer opptatt av gratis vodka i baren.
For jeg var 16-17 år da.
Og jeg og søstera mi Pia, gikk også ned på diskoteket i kjelleren, på Wasilof litt.
Hvor det var en god del Stavern-ungdom.
Og vi slapp å betale, siden vi var selskaps-gjester der da.
(Eller om vi sneik oss inn).
Hvem vet.
Vi var på diskoteket i 10-15 minutter kanskje.
Mest for å se men.
Men så har kanskje han Louis Heegaard da.
Prata dritt om meg, til alle de andre fylkesmenna i Norden osv.
Er det derfor jeg ikke får Fri Rettshjelp og rettigheter, osv., fra Fylkesmenna i Norge, nå, på 2010-tallet, mer enn 20 år seinere.
Hvem vet.
Men jeg hadde altså aldri sett han Louis før.
Og kjente bare bestemor Ingeborg der.
Som rundt på denne tiden, fikk meg til å skrive en bok, som bestefar Johannes, hadde skrevet, ‘Mannen i skogen’, inn på skrivemaskin.
For at bestemor kunne sende den boken til forlagene osv.
Og for at vi i slekta skulle ha kopier.
Men min kopi ble vel borte, da faren min tømte leiligheten sin, (som jeg disponerte, siden han bodde hos Haldis), i mai 1989, midt i russetida, (og vel også eksamensstria), mi.
Så han kasta kanskje det.
For jeg møtte han og Erik Thorhallsson, (som jobba for faren min), på vei fra besøk hos min farmor Ågot.
Og da stoppa jeg dem, (som holdt på å flytte), og faren min sa jeg måtte bo hos Ågot vel.
Og da virka dem fulle, husker jeg.
Så dem var nok ikke noe nøye på, hva dem kasta, osv.
Og faren min pleide også å drikke øl mens han kjørte osv., husker jeg.
Men men.
Men her er ihvertfall mer om det igjen, at min grandonkel Louis, i Danmark, var Stiftsamtmann, og bodde på Odense Slott, (fra testamentet, til Holger baron Adeler, ovenfor):
PS 11.
Da skjønte jeg det, at det var viktig for meg, å sende en e-post til hun Rosa Zschau, som var nevnt i Holger baron Adeler og Meme’s testamente, (blant for å få øvet på tysken min):
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Rosa Zschau
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Feb 13, 2011 at 12:00 PM | |
|
To: werner.zschau@t-online.de | ||
| ||
PS 12.
Jeg har også begynt å skrive om dette, at min mormor Ingeborg Ribsskog, (og vår familie), arvet Holger og Magna Adeler, på johncons-fanclub, (selv om den websiden ikke er helt ferdig ennå, dessverre):
PS.
Her er mer om dette:
er det noen som har bilde fra 1977-83…..hadde vært såååååå morsomt å se:))))
Den siste tida jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979.
(Etter at vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum).
Det husker jeg som en artig tid.
Jeg dreiv med mye forskjellig.
En kamerat fikk meg til å begynne å samle på klistremerker, så da måtte jeg gå rundt i alle butikkene i Larvik sentrum da.
Mora mi fikk meg til å bli med en sønn av hennes venninne, på noen rare møter, i religion, for gutter, i et slags bedehus, ovenfor Herregården, i Larvik.
Faren til min kamerat Frode Kølner, fikk meg til å begynne å samle på frimerker.
Vi lekte butikk hos Frode, vi sparka fotball i hagen vår, og oppe ved Frode og dem der.
Vi lekte politi og røver og cowboy og indianer, i kjelleren i noen blokker, oppe ved Frode og dem der.
Jeg var med i tre frimerkeklubber, en for voksne, i DNC-bygget, (som faren til Frode Kølner tok med meg og Frode Kølner til), en på Torstrand skole, og en hjemme hos Atle Farmen.
Jeg spilte en kamp for Fram, som sagt, og var på noen Fram-kamper.
Jeg sykla rundt i Larvik sentrum og samla tomflasker, som en sønn av min stefar, Arne Thomassen sin kamerat, lære meg, en gang jeg var med på travbanen, (noe jeg ofte var, for mora mi ville at jeg skulle være med stefaren min, men søstera mi ble værende hjemme. Dette var ofte på søndager, sånn som jeg husker det).
Jeg lagde hytte, (eller en platting ihvertfall), i morelltreet i hagen.
Og vi spiste mye moreller da.
Vi gikk på søndagsskole.
Eller fikk en krone, og sa vi skulle gå dit, og kjøpte godteri.
Jeg var ute i Nevlunghavn og besøkte besteforeldrene våre der.
Jeg besøkte begge nabojentene, som var et par år eldre enn meg.
Jeg sjekka opp dattera til en prest, (søstera til en gutt på min alder, som hu jenta hang sammen med da), i Nansetgata ca., som satt på bak på Apache-sykkelen min, til oppe ved Frode og dem der, (mens han gutten satt bak på sykkelen til Frode).
Jeg handla mye innkjøp for mora mi, når halvbroren min Axel ble født.
Søstera mi gikk også på turn, og mora mi sa jeg skulle være med.
Men jeg var ganske stiv og støl, så det funka dårlig.
Men jeg husker at søstera mi, Pia Ribsskog, var den eneste som ville dusje, etter treninga.
Og gjorde et stort nummer av det, foran alle guttene, i guttegarderoben, husker jeg.
Mens seinere, når jeg og søstera mi har vært på besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på helgebesøk, i anledning hennes fødselsdager, for eksempel.
Og da vi var i bryllupet til fetteren vår Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.
Så har ikke søstera mi pleid å dusje, om morgenen ihvertfall, sånn som jeg husker det.
Så det var nok bare for å gjøre seg til, tror jeg, at hu ville det da, i Larvik.
Jeg husker ihvertfall at jeg var drit-flau, over søstera mi, når vi gikk på turn, på Torstrand skole, siden hu gjorde et så stort nummer av, at hu ville dusje, som 7 åring kanskje da, foran alle gutta, og hu turn-lærerinna, (som var Øst-Europeisk kanskje?), etter turn-treninga da.
Så da var jeg flau over søstera mi Pia Ribsskog, husker jeg.
Siden hu var den eneste av alle jentene der, som ville dusje.
Og siden hu gjorde et så stort nummer ut av det.
Men men.
Det fantes kanskje en ‘forklarings’.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg skrev om på bloggen, igår vel, at da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78), så var det ei jente i klassen, som sa til frøken, at hu hadde noen besteforeldre, i Lillestrøm, som kunne se ned til fotballkampene på Åråsen, fra huset sitt.
Dette året, (eller om det var det neste, hvor jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, siden mora mi hadde fått et hus i Jegersborggate der, av sine foreldre).
Så var det ei som hadde en onkel, eller noe, i Sande.
Som hu fortalte høyt til frøken om.
Og seinere, samme skoleår, så forklarte hu at han hadde fått traktoren over seg og dødd, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå, som var litt makabert vel, å fortelle høyt om til frøken og klassen kanskje.
Men men.
(Vi satt hver ved vår pult der, i Østre Halsen og i Larvik, og frøken var for det meste framme ved kateteret.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper mye, husker jeg, og læreren gikk mye omkring i klasserommet.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker også at mora mi dro meg med på musikkskole, i Larvik, en eller to ganger.
Og en gang mora mi seinere dro meg med, for å gå tur, på Østre Halsen.
Så kjente mora mi igjen ei jente fra musikkskolen.
Ei som var nesten innesperret i en hage.
(For vi var bare fire år gamle eller noe, på den tida, jeg og hu jenta).
Så begynte mora mi å prate til den ungen da, som var alene i den hagen.
Jeg husker jeg syntes synd på den ungen, som ikke kom seg ut av den hagen.
For jeg og søstera mi, vi fikk lov til å gå fritt omkring, på Østre Halsen.
Fra vi var 2-3-4 år, eller noe.
(Og ble nesten overkjørt av bussen en gang).
Så det var forskjellige regler der, blant foreldrene, virka det som.
Men men.
Dette var et hus som var ovenfor bensinstasjonen der.
Som het først Gulf og så Shell.
Og litt lenger mot en ganske stor brun kiosk vel.
Som var lenger fra Lågen da.
Hvis jeg husker det riktig, fra 70-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Når vi blei litt eldre, så gikk søstera mi, Pia Ribsskog, på jazzballett, på Torstrand skole vel.
Da hu var sånn 5-6-7 år kanskje.
Og da ville mora mi noen ganger ta med meg, sånn at jeg bare skulle stå der og se på de jentene som dreiv med jazzballet.
(Av en eller annen grunn).
Så mora mi hadde skikkelig kustus på oss.
Hu var veldig streng, ihvertfall en god del av tiden.
Men vi fikk lov å gå rundt ute da.
Så noe av tiden, så var vi utenfor hennes kontroll.
Mens hvis vi var i nærheten av mora vår, så ville hu være veldig myndig og bestemt da, og kommanderende osv.
Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig gammeldags, når det gjaldt oppdragelse, vil jeg si.
Så det var stor forskjell, å være på besøk hos faren vår, Arne Mogan Olsen.
Da var vi oftest hos hans foreldre, Ågot og Øivind, på Sand.
Og de var rolige og sindige, ihvertfall Øivind, og ihvertfall iforhold til mora vår.
Som også var noen ganger nesten hysterisk og kunne få nesten anfall.
Så oppveksten hos mora mi i Larvik og Østre Halsen, det var som å være under kommando av en nesten hysterisk, streng dame.
Så jeg var i opposisjon, til mora mi, omtrent i alle de årene jeg bodde hos henne.
For jeg støttet ikke det, at vi flytta fra faren vår, på Bergeråsen, da jeg var tre år.
Det skjønte jeg nemlig ikke noe av, hva det kom av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Vi bodde jo to steder på Østre Halsen, på 70-tallet.
Fra det første stedet, så husker jeg nabojenta, som het Inger Lise, eller noe.
En plagsom gutt som het Hermann, som bodde i det samme huset som oss, ettersom huset var en vertikalt delt tomannsbolig, (det var et stort hus da, og en gang gikk jeg opp på loftet, og kunne så gå ned i leiligheten til Hermann og dem, så det huset var nok ikke alltid delt i flere leiligheter).
Jeg husker ei som het Jorunn, som ofte tok med meg og søstera mi, for å leike eller spise Love Hearts-godteri eller kjeder med pulver-godteri på, som også var populært.
(Det var mange butikker der.
Dette var i sentrum av Østre Halsen).
Dette var noen jenter som var litt eldre enn meg og søstera mi, og som dro oss med ut for å leke, ganske ofte.
Da stod de utafor huset vårt og ropte ‘Erik og Pia’.
Så sånn var det.
En gutt som het Morten, som var på min alder eller et år eldre, husker jeg også derfra.
(Dette var fra Storgata, på Østre Halsen, rett over veien for hovedinngangen til Østre Halsen skole).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, det var ei jente som Jorunn og de dro meg med til, som var på min alder, med lyst hår.
Som jeg senere besøkte da, og hu fant en tyggegummi-klyse på fortauet, som hu skylte i fontena på Østre Halsen skole.
Også delte vi den.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, etter å ha bodd et drøyt år der, så flytta vi til Brunlanes, til en øde hytte.
Hvor vi bodde i en evighet, virka det som.
Men egentlig var det vel bare et snaut år, så jeg på skjemaet fra Folkeregisteret.
Og fra Mellomhagen, på Østre Halsen.
Da vi bodde der, så hadde jeg blitt litt sånn sjenert kanskje, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Så i Mellomhagen, så hang jeg mest for meg selv.
Jeg var vant til å henge for meg selv, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Noe jeg ikke likte egentlig, å flytte dit.
Det gikk som et stikk inni meg, da jeg plutselig så flyttebilen, rygge inn til huset vårt, det første stedet vi bodde, på Østre Halsen.
Så der var det ikke så værst å bo, vel.
Men i Mellomhagen, der var det værre.
Der var det noen nabogutter, tre stykker, som var noen jævla ugangs-unger da.
Som krynte meg og sånn, mener jeg å huske.
Det var en som het Pål Andre, som var et år eldre enn meg vel.
Og så var det en bror som var et par år eldre enn han, og en som var et par år yngre.
Så det var vanskelig for meg, å slippe unna de her naboguttene.
Siden de var tre stykker.
Det var også en fæl gjeng, som søstera mi var i, hvor ei som het Unni, eller noe, ble mobba, mener jeg.
Så jeg hang mest for meg selv der.
I to årene vi bodde i Mellomhagen, så brukte jeg mye av tida, på å sykle fram og tilbake i Mellomhagen.
Sammen med en annen gutt, noen få ganger.
Som jeg ikke husker navnet på.
Dessuten gikk jeg jo på barnehage og skole, da jeg bodde i Mellomhagen.
Så derfor skjedde det ikke så mye der, som i Storgata, på Østre Halsen, for jeg hadde ikke så mye fritid der.
Så sånn var det.
Jeg kjente også to tvillinger, fra barnehagen.
Som var et år yngre enn meg vel.
Men de fikk lov å gå aleine, fra barnehagen.
Og jeg ble henta.
Men da var jeg misunnelig, husker jeg, på de to tvillingene.
For de fikk lov å gå hjem fra barnehagen da.
Men det fikk ikke jeg lov til, enda jeg og søstera mi hadde fått lov å gå alene rundt i Østre Halsen sentrum, et par år tidligere.
Så jeg var litt sinna for det, at jeg ikke fikk lov å gå alene hjem fra barnehagen.
Når tvillingene fikk lov til det.
Og de var et år yngre.
Men men.
Men da jeg begynte i første klasse.
Så hendte det at jeg traff tvillingene på vei hjem fra skolen.
For jeg gikk litt omveier og litt rare veier og sånn.
Hjem fra skolen.
For jeg ville ikke møte på naboguttene, Pål Andre og de, på vei hjem fra skolen.
For da hadde jeg nok fått juling, eller blitt kryna.
Noe sånt.
Noen lærere tok også opp dette med meg en gang, i første klasse, husker jeg.
At noen hadde fortalt dem, de ansvarlige på skolen, at jeg ble mobba, av de naboguttene da.
Så jeg gikk ikke Mellomhagen til skolen, ofte.
Jeg gikk en snarvei, som var til bensinstasjonen, gjennom en skog.
Og så gikk jeg derfra, forbi der hu jenta som var innesperret i den hagen, bodde, til skolen.
Men på nedsida der igjen.
Så var det noen slags blokker og sånn.
Og noen ganger gikk jeg den veien og.
Og der bodde tvillingene, som vel gikk siste året på barnehagen, tror jeg.
Så noen ganger, så møtte jeg de tvillingene, etter skolen da.
Når de vel leika, etter barnehagen.
Og da var det vanskelig å se forskjell på de tvillingene, husker jeg.
Men men.
Men de sa hvem de var, hvis man spurte.
En eldre kar spurte meg om jeg hadde ‘sitti igjen’, en gang jeg gikk der, husker jeg.
Men det hadde jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en nederlender, som gikk i parallellklassen.
Jeg syntes det var rart med en nederlender, på Østre Halsen skole.
Men men.
En dag, så så jeg han i hagen vår, en søndag morgen.
Eller like utafor hagen, i Mellomhagen.
Og da tror jeg at han hadde planer om å stjele sykkelen min.
Så gikk jeg ut og sa hei.
Og da stakk han og to andre gutter vel.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en gutt i klassen, som bodde på en gård, forbi Skreppestad-blokkene.
Jeg kom for seint i bursdagen hans, jeg og en annen gutt, som sykla rundt ved ungdomsskolen ved Mellomhagen der.
Og det var vel nesten skandale, tror jeg.
Så det er mulig at den bondefamilien hans tuller med meg, på grunn av det.
Det skulle ikke forrundre meg.
Men men.
Mer da.
Jo, vi flytta jo til Larvik sentrum, i mai.
Og da tok jeg bussen fra Larvik, til Østre Halsen, de siste ukene.
Og da havna jeg noen ganger på Tjølling-bussen og noen ganger på Østre Halsen-bussen.
Noen ganger kom jeg litt for seint, siden jeg bodde i Larvik.
Og frøken klagde da, ihvertfall en gang vel, selv om jeg syntes det ikke var min skyld egentlig.
For jeg skjønte meg ikke alltid på de bussene, fra Larvik busstasjon.
Jeg var jo bare syv år.
Og jeg hadde jo flytta til et fint hus i Larvik sentrum, med stor hage, og masse nye kamerater osv.
Så jeg var kanskje litt ufokusert, i den tida der.
Og vi bodde oppe hos en annen Morten, oppe ved Bøkeskogen der også, i en uke kanskje, under flyttinga.
Og bussen kosta jo penger og.
Og det verste var, på vei hjem fra skolen.
Jeg kunne bli stående og vente, på Halsen, i kanskje opptil en drøy time, eller halvannen time.
For jeg tok ikke bussen tilbake til Larvik, da ble jeg henta, av mora mi og Arne Thormod Thomassen.
Og de var ofte treige, så jeg kjeda meg nesten ihjel der.
Men jeg hadde noen penger, som jeg hadde fått av faren min, på Bergeråsen, påsken før det her vel.
Og da gikk jeg i kioskene der, på Østre Halsen, og kjøpte kanskje noe godteri da, mens jeg venta på de her folka, (mora mi og Arne Thomassen), som skulle hente meg.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og en gang jeg tok Tjølling-bussen.
Så hadde jeg god tid, for en gangs skyld.
Og da ble jeg stående og kikke på noen unger, som spilte fotball, i en hage der, kanskje ti minutter før det ringte inn.
(Altså, det var sånn at jeg nesten spurte om å få bli med da.
Men jeg kjente dem ikke.
Og i Mellomhagen, ved fotballbanen ved ungdomsskolen der.
Så hadde det nok skjedd det, at jeg hadde spurt om å få bli med å spille fotball, men ikke fått blitt med.
Og det samme, en gang jeg spurte på banen til Halsen, (ved Bergslihallen), om jeg kunne bli med de som spilte for Halsen I.L., (på min alder da), å trene.
Men de sa nei.
Så det var ikke sånn, at jeg var så glad i å spørre, på Halsen, om jeg kunne få være med å spille fotball.
Vi hadde jo flytta rundt mye, så noen av de andre ungene, regna det kanskje som at jeg var fra et annet sted, eller noe, da.
Det er mulig.
Hvem vet).
Og ei av dem kjente visst meg.
Det var ei jente med lyst hår, husker jeg, som kanskje gikk i klassen min.
Som sa ‘hei Erik’, (eller noe), til meg da, mens dem spilte fotball.
Men vi flytta så mye rundt, fra Bergeråsen til Vestmarka til Storgata på Østre Halsen, til Brunlanes, til Mellomhagen på Østre Halsen, til Skreppestad-blokkene, mens Mellomhagen ble pussa opp, tilbake til Mellomhagen, til Morten og dem, en ukes tid, ved Bøkeskogen, i Larvik, og så til Jegersborggate, i Larvik.
Og jeg og søstera mi ble også kidnappa, mens vi bodde i Mellomhagen, av faren vår og onkel Runar.
Så å kjenne igjen de ungene, i Østre Halsen sentrum der.
Det var ofte noen ganger enklere sagt enn gjort, tror jeg.
Å huske navna osv.
Men men.
Jeg kjente også en Lasse, (hvis ikke det var faren som het Lasse), som bodde ved en kjent gård, ut mot Tjølling der vel.
Faren hadde Volvo.
Så sånn var det.
Mer da.
Og noen eldre jenter, var barnepiker for meg og søstera mi, i Storgata, på Østre Halsen.
Og der kunne man se sjøen fra.
For jeg husker at de sa det, at en båt kjørte sikk-sakk, på sjøen.
Og da hadde ikke jeg hørt det utrykket før, ‘sikk-sakk’.
Så sånn var det.
Vi hadde ikke alltid dårlig råd.
Noen ganger kunne vi dra på Hvalen restaurant, på Halsen.
Der hadde de ihvertfall en inne-restaurant, og også ute-restaurant.
Man kunne se fiskene svømme rundt i ganske store akvarium der.
Før man eventuelt spiste de.
De hadde også pizza der, ihvertfall seinere på 70-tallet.
Mora vår kjente noen ute på en slags odde der.
Eller en utstikker.
Ei dame som en fugl en gang bæsja på, da vi var der.
Hun hadde en sønn, som tok oss med på isflak-tur, i sjøen utafor der.
En gang vi var der, så gikk vi til en strand der.
Og der hadde en gutt/ung mann, blødd langs en sti, sånn at det hadde dryppet lange spor.
‘Der har han blødd og der har han blødd’, sa en lokal jente der.
Så sånn var det.
Faren vår, tok oss også med ut der, en gang vi skulle på ferie til han, fra Mellomhagen vel.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, en gang kjørte vi rundt der, med Arne Thormod og mora vår, og en is-kiosk var åpen, enda det vel var utenfor hyttesesongen(?)
Men men.
Der var vi ganske ofte, hos hu dama.
Og de barnevakt-jentene var fra uti der, tror jeg.
Mora mi skulle ta meg med for å huske en gang.
Og da ville jeg egentlig ikke.
Det var på en lekeplass, sentralt på Østre Halsen der.
Jeg var vel 3-4 år da.
Og da slapp jeg taket i huska.
Som protest.
Jeg var ikke sikker på om det var farlig.
For jeg trodde ikke at mora mi ville la meg gjøre noe farlig.
Altså jeg var jo ikke med på det her så.
Det var mora mi som ville huske.
Men jeg skjønte det seinere, at jeg kunne jo ha falt av huska, og slått meg ihjel kanskje.
Men jeg holdt balansen på huska, uten å holde meg fast da.
Og mora mi fikk vel litt sjokk.
Men jeg måtte nesten protestere, syntes jeg, siden det ikke var meg som ville huske.
Det var mora mi som ville huske meg.
Og det var ikke jeg helt med på faktisk.
Så da lurte jeg på det, om jeg kunne slutte å holde.
Siden dem ikke brydde seg om hva jeg mente.
Jeg ble litt forrvirra, siden jeg ble helt overstyrt, av mora mi.
Som tok det for gitt, at jeg hadde lyst til å huske.
Og det likte ikke jeg helt.
Da gikk det litt for fort i svingene, syntes jeg.
Jeg mente at mora mi skulle spørre meg, og høre på hva jeg svarte.
Og vente til jeg faktisk hadde lyst til å huske, før hu begynte å sette meg på huska, og dytte meg.
Men det gjorde ikke mora mi.
Men men.
Det gikk bra ihvertfall.
Jeg falt ikke av huska, og slo meg ikke ihjel.
Utrolig nok.
Vi hadde også en annen barnepike der, som prata om snerk på isen.
En vår eller sommer da.
At hvis isen var fra året før, så kunne det være snerk på den.
Men men.
Jeg kjøpte vel snømann-is, tror jeg, for den kosta bare en krone.
Men men.
Jeg kunne sikkert skrevet i hele dag om ting som skjedde på Østre Halsen.
Det var ganske rolig der vel.
Så det var som et sånt sted nesten, som det kunne stått om i læreboka i norsk, i første klasse.
Noe sånt.
Et ganske rolig sted.
Men det kunne vel noen ganger skje ting kanskje.
Men stort sett rolig, kan man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Atle Farmen, direktør Mars
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Oct 29, 2010 at 3:40 PM | |
|
To: contact@no.mars.com | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering, klage Kunnskapsdepartementet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 21, 2010 at 4:48 AM | |
|
To: post@sivilombudsmannen.no | ||
| ||
