johncons

Stikkord: Torstrand skole

  • Bestemor Ingeborg brukte vel egentlig ikke så mye penger, på mat og sånn, så ‘petit’-skriving, i Aftenposten, var kanskje en ekstrainntekt?

    kulde og varme

    PS.

    Bestefar Johannes var vel førtidspensjonist, tror jeg.

    Og jeg husker at bestemor Ingeborg, en gang sa, at bestefar Johannes var litt skuffet, da han ringte og hørte hvor mye pensjon han kom til å få.

    ‘Var det ikke mere’, eller noe, hadde han visst sagt i telefonen.

    Og det var det visst ikke.

    Så de hadde nok ikke så god råd alltid.

    Bestemor Ingeborg visste meg en gang en avis-artikkel, (fra Aftenposten, tror jeg, som egentlig er den artikkelen jeg leter etter nå).

    Og den artikkelen var nesten som en slags salgs-annonse, for antikvitets-beskjeftigelsen, til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    Det var nesten sånn at jeg gremmet meg, når jeg leste den artikkelen, som min mormor visste meg.

    For en god del år siden.

    Men men.

    Så det virka som at Aftenposten dukka opp på døra dems, med jevne mellomrom, nesten.

    Men men, det er mulig jeg tar feil.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan også se, at de gikk tur, hver dag.

    Og hver søndag, så pleide mora vår og ta med meg og søstra mi, ut til Nevlunghavn.

    Og da måtte vi gjerne gå på timelange søndagsturer.

    Så det ble nesten en vane for meg og, da jeg bodde i Oslo, i en liten hybelleilighet, å gå tur rundt St. Hanshaugen, eller til Frognerparken, eller hvor som helst.

    Men jeg merker det, når jeg bor her i Liverpool.

    Og har en mye større leilighet.

    Da blir det mest at jeg bare går til butikken osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var jo militære områder i Nevlunghavn, ihvertfall i gamle dager.

    Så kanskje mine besteforeldre var russiske spioner, som tok bilder med de russiske kameraene, rundt omkring i Nevlunghavn?

    Det var det jeg tenkte på nå, ihvertfall.

    Min halvbror, Axel _Nicolai_ Johannes Thomassen.

    Han kjente en som ble kalt ‘majoren’ vel, i Nevlunghavn.

    Som kom på besøk, en gang jeg dro med broren min dit, etter at mora mi døde.

    Men jeg er b-menneske, så jeg bare sov over det besøket.

    Men men.

    Var bestemor Ingeborg, min halvbror Axel Nicolai og ‘majoren’, i den russiske mafiaen?

    Hvem vet.

    Det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her i det leserinnlegget ovenfor.

    Så er det ihvertfall helt sikkert, at det er bestefar Johannes, som skrev det om å hente koks i Larvik.

    For det husker jeg fra årene før, at bestefar Johannes alltid kjørte aleine, for å gjøre innkjøp, i Larvik.

    En gang, så stoppa jeg han i Herregårdsbakken, da han skulle på Nanset Marked, eller noe sånt.

    Og jeg var på vei hjem fra skolen i 2. eller begynnelsen av 3. klasse.

    Og bestemor Ingeborg hadde vel ikke lappen engang.

    Det tror jeg neppe hun hadde.

    Så her tulla bestefar Johannes, med signaturen, (vil jeg tippe på ihvertfall).

    Dette her var nok ikke skrevet av bestemor Ingeborg.

    Ihvertfall ikke alt.

    Kanskje han skulle ta igjen på Asbjørn Dørumsgaard?

    Han sa jo min mormor, at hadde publisert ting Johannes’ mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet, i sitt navn.

    ‘De tok visst ikke det så nøye’, om det var broren eller søstra som hadde skrevet det.

    De bare publiserte det, i Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og ordføreren i Rælingen og Fet vel, sitt navn.

    Sa bestemor Ingeborg.

    Jeg lurer på om det var sommeren 1985, som hun sa dette, i det nevnte skipperhuset i Nevlunghavn.

    Like etter at Johannes døde.

    Sånn var nok det.

    Det er nok mulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Skolen jeg gikk på, Berger skole, skal legges ned. Jeg håper ikke at dette er noe hevn fra Arbeiderpartiet, fordi at jeg lager den bloggen her, f.eks.

    berger skole legges ned

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3599629.ece

    PS.

    Vi kan se at Berger-elevene vil savne å ha et eget fjell i skolegården.

    Og det var det fjellet, som jeg klatra opp, da jeg skulle intervjue vaktmester Bullen, (av engelsk slekt), for skoleavisa, på begynnelsen av 80-tallet.

    (For jeg var ikke så kjent på Øvre).

    Men jeg ble fort varm i trøya, på Berger, selv om jeg hadde gått 1. og 2. klasse, på Østre Halsen og Torstrand skole, i Larvik.

    For jeg hadde mye slekt på Berger.

    Og jeg hadde vært på Bergeråsen og Sand, i mange ferier.

    Og jeg huska jo fortsatt at jeg hadde bodd på Bergeråsen, før jeg flytta til Larvik, da foreldra mine ble skilt, da jeg var tre år gammel.

    Og jeg ville hele tida tilbake til Berger, faktisk, og faren min og familien hans, (spesielt farmora mi kanskje), mens jeg bodde i Larvik.

    Søstra mi var sånn at når hu grein, så ropte hun noen ganger ‘pappa’, istedet for ‘mamma’.

    For mora vår var litt kald da.

    Men men.

    (Hvis det ikke var noe mora mi fikk henne til da, for jeg tror at søstra mi egentlig pleide å grine ‘mamma’, unntatt den ene gangen.

    Det var vel jeg som var minst glad i mora vår, og som var mest faren min sitt barn vel, av oss to.

    Men men).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    savne å ha eget fjell

    PS 3.

    Og de skoleavisene, de måtte vi selge selv.

    Og jeg løste det på den måten.

    At, jeg besøkte jo mora mi, i Larvik, hver 3. eller 4. helg.

    Og da måtte jeg ta buss og tog selv.

    Og det tok lenger tid enn 50 minutter, som det stod at det tok å kjøre til Oslo.

    Så Berger er vel kanskje litt nærmere Oslo enn Larvik da.

    Men men.

    Og da, mens toget var mellom Holmestrand og Tønsberg.

    Eller mellom Skoppum og Tønsberg, kanskje.

    Så begynte jeg å gå rundt i toget, og selge skoleavisa.

    (Fra Berger skole, som sikkert ingen av de på toget visste hvor var).

    Og da solgte de skoleavisene som varmt hvetebrød, husker jeg.

    Jeg bare spurte om, ‘skal du kjøpe skoleavisa?’.

    Og det ville nesten halvparten, vil jeg si.

    Ihvertfall ganske mange.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

  • Problemer på Torstrand skole

    Nå husker jeg at jeg syntes at lærerinna vi hadde i tredje klasse, på Torstrand skole, var så lite hyggelig mot meg.

    Og jeg har prøvd å komme på hva det kan ha kommet av.

    Det var to episoder som skjedde spesielt.

    Den ene var vel på slutten av andre klasse kanskje.

    Jeg gikk til skolen som vanlig.

    Gjennom Jegersborggate, og ned Herregårdsbakken, forbi fjellet hvor de skriver når de danske og norske kongene har vært i Larvik.

    Forbi Herregården, og det rare bedehuset, hvor jeg var med en gutt, som mora mi kjente, et par ganger, og hvor de talte i tunger.

    Og forbi fengselet.

    Så er det en hekk der, på grensen til skolegården.

    Også stod det en tredjeklassing, eller noe, og spærra inngangen til skolegården.

    Det var bare en smal inngang, i en hekk, eller mellom noen trær.

    Og han ville ikke la meg komme inn i skolegården, og inn til timen da.

    Og det var like før det ringte inn.

    Jeg var ikke så våken, og var litt på bånn kanskje, av en eller annen grunn.

    Mora mi var ganske streng så, og stefaren min også.

    Så jeg gikk bare hjem igjen.

    Og der var mora mi og bestefar Johannes, faren til mora mi.

    Og da kjørte bestefar Johannes meg ned til skolen, og prata med frøken og kanskje med rektor og, for alt hva jeg vet.

    (Johannes Ribsskog, var jo grandnevø av den kjente Bernhof Ribsskog, som hadde laget normalplanen for grunnskolen.

    Så de lærerne på Torstrand skole, de gikk jo nesten inn i sjokk, virka det som).

    I friminuttet, så skulle lærererne ha meg til å gå rundt med de, og leite etter han synderen da.

    Men de spurte om jeg ville bli med, (de turte ikke å beordre meg), men jeg sa nei.

    Dette var en streng skole, hvor man aldri fikk lov å sitte inne i friminuttet.

    (Vi måtte også stille opp på to rekker, før vi gikk inn i timen.

    Og hvis vi skulle gå til et annet klasserom, så måtte vi stille opp igjen, og marsjere på to rekker da.

    Og i 3. klasse, så var hu lærerinna så lite hyggelig mot meg, så jeg ble beordret av henne, til å gå bakerst, sammen med bråkmakerne, eller ‘bråkmakerne’, da.

    Eller de artige folka, som ikke tok den her kadaverdisplinen så alt for alvorlig.

    Enda i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, da vi hadde ei annen lærerinne, så var jeg den flinkeste i klassen, mer eller mindre, ihvertfall.

    Men vi fikk ny lærerinne i 3. klasse, og hu syntes jeg det virka som at gjorde meg til et mål, for lite hyggelig behandling.

    Så det var ikke akkurat med tungt hjerte at jeg flytta til faren min, et par måneder ut i tredje klasse.

    Jeg protesterte på den måten, at jeg ikke tømte hylla mi, bakerst i klasserommet, men lot alle Larvik-tingene ligge igjen der.

    Så fikk jeg heller nye ting på Berger skole.

    Så sånn var det.

    Så hvis noen så at det lå igjen ting etter meg, på Torstrand skole, så var det med vilje, for at jeg ville protestere mot hu nye lærerinna.

    Det var derfor jeg ikke sa fra til noen der om at jeg skulle bytte skole.

    Men jeg var hos min kamerat, i Larvik, Frode Kølner, på besøk, 17. mai, et og et halvt år etter at jeg byttet skole.

    Og da fikk jeg fri en dag før, på Berger.

    Og da var jeg med Frode Kølner på skolen, 16. mai, på Torstrand skole.

    Og da var jeg med den gamle klassen min en dag da.

    Men da hadde de vel fått tilbake hu gamle lærerinna igjen, fra 2. klasse, hvis jeg skjønte det riktig.

    Men jeg tulla visst litt for mye, for jeg var vant til Berger skole.

    For en av gutta fleipa så mye med meg, en som het Kai.

    Så skulle jeg tegne noe på tavla, så skreiv jeg at det var Kai.

    Og da fikk jeg kjeft av frøken da.

    Noe som vel ikke var noen overraskelse, siden dette tross alt var Torstrand skole, med streng disiplin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Det var som i Danmark, tenker jeg.

    Skolen ligger jo i Kristian Fredriksvei.

    Og i dansketida, så ble jo Norge styrt fra Herregården mindre enn et steinkast fra skolen.

    Så det var kanskje noe dansk disiplin, som hang igjen i veggene der fra dansketida, eller hvor lenge det hadde vært skole der.

    Eller kanskje det var noe som hadde smittet over fra fengselet i nabobygningen.

    Hvem vet.

    Men han synderen da, han fant meg i friminuttet, og bønnfalt meg om å ikke si at til noen at det var han som var synderen da, som lærerne leita etter.

    Og jeg syntes det ble for mye sirkus og spetakkel.

    Så jeg sa ikke noe.

    Jeg hadde ikke trodd at bestefaren min skulle være hos mora mi.

    Mora mi hadde vel ikke lagd et så stort spetakkel ut av det.

    Men bestefaren min nevnte kanskje Bernhof Ribsskog og normalplanen for grunnskolen da, for rektor, eller noe.

    Hvem vet.

    Det ble ihverfall et skikkelig stort sirkus ut av det hele.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den episoden, som jeg forklarte om ovenfor.

    Det kan ha vært en slags illuminati-test av meg, tenker jeg på nå.

    For det virka som for meg, husker jeg, at mora mi, mormora mi og morfaren min og søstra mi.

    At de satt opp sånne plott, eller stunt, (som onkel Martin sier), mot meg.

    I Nevlunghavn en gang, virka det sånn.

    De fikk søstra mi til å lure meg til å ta et sånt siv mot leppene, som gjør vondt, en gang jeg var nedfor av mas fra mormora og mora mi da.

    Og mormora mi hadde innprenta i meg, at jeg ikke skulle sladre da.

    Og jeg sladra ikke på søstra mi da.

    For jeg visste hvordan mormora mi var.

    Det var som om hu fant på grunner til å kjefte på meg.

    Og det på skolen, kan ha vært at hu brukte illuminati-nettverket sitt da.

    For å sjekke om jeg sladra.

    Men så kanskje de ble redde for meg.

    Siden jeg var for norsk, eller tøff, eller noe.

    Og kanskje det var derfor at de sendte meg til faren min, for å bo der.

    Hvem vet.

    Det var ihverfall noe jeg tenkte på som en mulighet nå da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Så sånn er det.

  • Finn Kalvik har visst også en sang på nynorsk, fant jeg ut, (selv om det er noen andre som har skrevet teksten her da men)

    PS.

    Noe av det samme temaet som i denne sangen vel, (som jeg husker vi lærte på Torstrand skole, i Larvik, i 2. eller 3. klasse):

  • Jeg fikk en ny e-post fra Landsarkivet i København







    Google Mail – 2010-000293







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    2010-000293





    Michael Dupont

    <mid@lak.sa.dk>





    Mon, Jan 18, 2010 at 6:57 AM





    To:

    "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>






    Landsarkivet i København har ganske rigtigt skifteretssagerne fra 1979, men vi har kun navneregistre til materialet til og med 1970. Derfor skal du kontakte skifteretten og bede dem sende dig skiftesagens nummer. Vi har i øvrigt set på internettet, at

    Holger baron Adeler døde 30. juni 1979, dødsstedet er ikke nævnt.

    Mvh.

    Michael Dupont

    —————————–

    Michael Dupont

    Overassistent og cand.mag. i Historie

    Landsarkivet i København

    Jagtvej 10

    2200 København N

    Telefon: 7226 5320







    PS.

    Det står at Holger baron Adeler, døde 30. juni 1979.

    Og da jeg begynte på skole, på Torstrand skole i Larvik, høsten 1979.

    Så begynte plutselig lærerne å behandle meg dårlig.

    Så da flytta jeg etterhvert til faren min da, i oktober 1979.

    Så det her kan henge sammen.

    At noen kommunister, eller noe, i Larvik, tulla med meg, siden jeg var baron Adeler da.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hvorfor jeg er norsk og søstra mi er ‘dansk’, (hvis hun er det da)

    Det er fordi at jeg er et år og fem måneder eldre, enn søstra mi.

    Så jeg begynte i første klasse, i skoleåret 1977/78, da vi bodde i Mellomhagen, i daværende Tjølling kommune.

    Så jeg gikk på Østre Halsen skole.

    Og hadde en lærerinne, som var norsk, (altså hadde norske verdier da, vil jeg si).

    Vi satt ved hver vår pult, men stemningen og disiplinen var avslappet og vennlig, vil jeg si, fra lærerene.

    Og jeg lærte vel også norske verdier, vel.

    Som at Danmark ikke var så greie mot Norge, under dansketida.

    Og om menneskeverd, at ethvert menneske var verdt mer enn alt av gull og verdisaker da, på jorden.

    Og frøken ble ikke sur på meg, selv om jeg var treig med å lære å svømme.

    Jeg var ikke så glad i klor osv., så jeg lærte ikke å svømme før vi dro til en strand, og da var vi i saltvann, så da klarte jeg det.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Så de verdiene som jeg lærte, i første klasse, de sitter vel igjen ennå.

    Og jeg fulgte også med i timene, og var en av de som ble først ferdig med oppgavene osv., sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Mens på Torstrand skole, hvor søstra mi begynte i første klasse, to år seinere, og jeg selv begynte i andre klasse, skoleåret 1978/79, der var det mer nesten kadaverdisiplin, vil jeg si.

    Og sure lærere.

    Som i Danmark, mistenker jeg.

    Torstrand skole lå like ved Herregården i Larvik og fengselet i Larvik, og Larvik var jo stedet hvor danskekongens representant i Norge, bodde.

    Og i fjellet ovenfor Herregården, så er det blitt gravert i fjellet, tekster, for hvert kongebesøk, i Larvik, siden slutten av middelalderen vel.

    Så norske og danske konger, de blir behandlet likt, i Larvik.

    Så Larvik er nok nesten dansk.

    Mens, i Tjølling, så fantes den første store vikingebyen, Kaupang vel, i Norge.

    Så Tjølling er nok norsk tror jeg.

    Ihvertfall tror jeg at Tjølling var norsk, fram til slutten av 70-tallet da, når kanskje albanerne tok over, eller hvem det kan ha vært.

    Siden de driver med stykkmord av norske der, osv., i de siste åra.

    Og broren min kan få en hel ‘bøling’ av folka derfra, til å møte opp og sitte ved et bord, på Studenten, i Karl Johan, i Oslo.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og på Berger, der satt alle hulter til bulter.

    Så Berger hadde nok ikke hverken norsk eller dansk system, på barneskolen.

    Jeg vet ikke hvordan system Berger hadde, men det var kanskje svensk, russisk eller pakistansk?

    Ikke vet jeg, men jeg bytta skole, i oktober, i skoleåret 1979/80, fra Torstrand skole, i Larvik, hvor alle satt ved hver sin pult, og vi hadde oppstilling i gangen.

    Til Berger skole, hvor alle satt hulter til bulter, og jeg tror ikke at noen hadde hørt om oppstilling der.

    Så her gikk jeg på tre forskjellige barneskoler, på drøye et år, fra våren 1978, da jeg gikk på Østre Halsen skole, til skoleåret 1978/79, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, til høsten 1979, da jeg begynte på Berger skole, i Svelvik, i begynnelsen av oktober 1979 vel.

    Så fra juni 1978 til oktober 1979, så gikk jeg på tre forskjellige barneskoler, i Tjølling, Larvik og Svelvik kommuner, (som riktignok alle lå i Vestfold, men likevel).

    Så jeg var nok ikke som en nerd, for jeg var jo vant til å begynne på en ny skole, hvert år, for å si det sånn.

    Men likevel, så ble jeg vel kjent med folk, på hvert sted.

    Kanskje mest på Berger egentlig, siden i Larvik, så ble jeg kjent med folk i parallellklassen, og da jeg bodde på Østre Halsen, så var jeg nok litt sjenert, siden jeg hadde bodd et drøyt år, på en hytte, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var så mange andre barn, enn meg og søstra mi.

    Men på Berger, så ble jeg kjent med så godt som alle i klassen, selv om jeg ikke kom like godt overens med alle, det er sant.

    Så den sjenertheten, som jeg la til meg, da vi bodde ute i skogen, i Brunlandnes, den hadde jeg nok lagt av meg, etter å ha begynt på tre barneskoler, på tre år, og etter å ha gått i to barnehager, i Larvik og Tjølling, før det igjen.

    Og før vi bodde i Brunlandnes, så bodde jeg jo i Østre Halsen, i Storgata, hvor både jeg og søstra mi, ble kjent med nesten alle de andre ungene, og vi var ute og lekte hele tida, og der var det vel mindre mobbing og klikker, vil jeg si, enn det var i Mellomhagen, som også i Tjølling.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det var forresten nesten som at jeg gikk på skole i tre forskjellige land, synes jeg.

    På Østre Halsen skole, så startet vi med svømming, i første klasse.

    På Torstrand skole, så startet vi med svømming, i andre klasse.

    Og på Berger skole, så startet vi med svømming, i tredje klasse.

    Mora mi dreiv og maste på meg, om at jeg måtte vise henne, at jeg kunne svømme, på Tollerodden, i Larvik.

    Men jeg gadd ikke, jeg syntes at hun burde ha stolt på meg, når jeg sa at jeg kunne svømme.

    Men det gjorde hun kanskje ikke?

    Var det derfor jeg måtte bytte skole, pga. noe Malteserorden-‘mobbings’, fordi de sa at jeg ikke kunne svømme, og da måtte begynne i klasse med noen som startet med svømming det året?

    Hva vet jeg, noe rart var det vel kanskje.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Men jeg er ihvertfall norsk da, med norske verdier, som jeg har fra Østre Halsen skole, i Tjølling, blant annet.

    Mens søstra mi, Pia, hun begynte på Torstrand skole, som var nesten som å gå på skole i Danmark, tror jeg.

    Og på Berger skole, der hadde vi ikke løkkeskrift, så det var forenklet løkkeskrift der, så jeg måtte legge om m-ene, husker jeg, for eksempel, og vel også l-ene.

    Så Berger skole, var en moderne skole.

    Jeg kan vise det:

    løkkeskrift

    Var dette i to forskjellige land?

    Eller var dette Torstrand skole, sør i Vestfold fylke, og Berger skole, nord i Vestfold fylke?

    Vi kan se at Berger var moderne, altså da kanskje kommunister?

    Mens Torstrand skole, var gammeldagse, kanskje som danske?

    Ikke vet jeg, men noe rart var det ihvertfall.

    Forstå det den som kan.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om den nå sammenslåtte Tjølling kommune, (som Østre Halsen skole lå i), fra engelsk Wikipedia:

    Tjølling is a former municipality in Vestfold county, Norway.

    Tjølling was established as a municipality January 1, 1838 (see formannskapsdistrikt). It was merged with Larvik January 1, 1988.

    Tjølling is the site of Scandinavia’s oldest Viking settlement. Kaupang was a big trading centre for the Vikings. Just recently it was discovered that it was even more important than first thought. Archaeologists have been very busy there the last few years. Children growing up in the area very often find arrows, jewellery and other things from the Viking age.

    Vestfold is also known as the sunny holiday coast line. People from other parts of the country spend their summer vacations there.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8lling

  • Det her heftet fikk nesten den gamle frimerkesamleren i meg til å våkne. Jeg ba om fire frimerker, men de solgte også sekspakninger, så da slo jeg til

    img131

    img132

    PS.

    Det er kanskje litt rart at de har Concorde på frimerkene ennå, i Storbritannia, ettersom de ble satt på bakken, for noen år siden, under vel litt merkelige omstendigheter.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Concorde, (som av en eller annen grunn, (jeg vet at det var en flyulykke med et Concorde-fly, hvor mange døde, men likevel, var det vel litt rart, at alle Concorde fly skulle settes på bakken for godt(?)), hadde sin siste flygning, i 2003), på Wikipedia:

    http://no.wikipedia.org/wiki/A%C3%A9rospatiale-BAC_Concorde