PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Stikkord: Toten
-
Jeg lurer på om dette var en av favoritt-sangene til Siri Rognli Olsen (som hu tok opp for meg, på en kassett, en gang studieåret 1989/90)
PS.
Det var sånn, at jeg først sendte en opptaks-kassett, til Siri Rognli Olsen.
(Etter å ha møtt henne, på Englands-ferja Braemar, sommeren 1989.Var det vel).
Og så sendte hu en kassett tilbake, da.
Og den stod det: ‘Totenschläger’ på.
(Mener jeg å huske).Og det er visst et slags tortur-instrument.
(Så jeg nå, på nettet).
Men da, (studieåret 1989/90), så trodde jeg at det betydde Toten-slager, (eller noe lignende).
Og at det var foreldrene sin polka-kassett, som hu hadde brukt som opptakskassett.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den kassetten, (som Siri Rognli Olsen tok opp), ligger forresten sammen med resten av mine ting, som jeg la igjen, hos City Self-Storage.
Da jeg flytta til England, for å studere ved University of Sunderland.
(Høsten 2004).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Ragnhild fra Stovner har vært på forsiden av en avis, på grunn av noe tull, (må man vel si). Fra Samhold-Velgeren 24. april 1989
https://www.nb.no/items/27b889f66c37e17770fb29bc6af67800?page=0&searchText=”ragnhild%20von%20harling”PS.
Ragnhild gikk også et år på high school i USA, (fra Totens Blad 4. juni 1988):
PS 2.
Ragnhild fra Stovner var visst en MC-rype som ung tenåringsjente, (fra Norsk Barneblad 12/1984):
https://www.nb.no/items/67d61b9d73e8273c4e998ed4aa3fde5b?page=0&searchText=”ragnhild%20von%20harling”PS 3.
Det var sånn, at jeg var litt flau over, å vise meg, sammen med Ragnhild fra Stovner, (som jeg møtte på Radio 1 Club), husker jeg.
(Jeg tror muligens at hu hadde vokst en del, (i bredden).
Etter at bildet øverst i bloggposten ble tatt.
Noe sånt).
Det er mulig at hu vokste en del, fra det året hu gikk på high school i Amerika, og fram til at jeg møtte henne, (drøye to år seinere).
Og jeg var veldig tynn.
(Jeg veide vel kanskje 60 kilo, (og var 1.85 høy), på den tida.
Noe sånt).
Og jeg husker at Ragnhild gikk i en fin kåpe, (og solide vinterstøvler), osv.Den gangen vi skulle møte mine kamerater Magne Winnem og Andre Willassen, (på Burger King nederst i Karl Johan), på nyåret i 1991, (kan det vel kanskje ha vært).
(Dette var noe Ragnhild ønsket, (å møte mine kamerater).
Av en eller annen grunn).Og etter å ha møtte Magne og Andre.
Så møtte vi tilfeldigvis min Abildsø-bekjente, (jeg fikk ikke lov å røyke på hybelen min der, så jeg ble kjent med alle ungdommene, som pleide å henge utafor Abildsø-kiosken), Kjetil Reinli.
Og Kjetil Reinli ropte nesten, (han var muligens hatsk), om at han hadde blitt blitzer, osv.
Men han kan kanskje ha trodd, at hu Ragnhild, var mora mi.
Siden at hu så så voksen ut, (og kledde seg så voksent), da.
Og siden at jeg nok var en del tynnere, enn henne, (på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Før hu ble tenårings-MC-rype, så drev Ragnhild fra Stovner blant annet med turn, (fra Norsk Barneblad 10/1983):
https://www.nb.no/items/25dd6a82ae23085519336f2151d28ee0?page=0&searchText=”ragnhild%20von%20harling”PS 5.
Når jeg søker på nettet nå.
Så ser det ut som, at både Østre og Vestre Toten har bokmål, som målform.
Men det kan kanskje ha vært annerledes på 80-tallet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
Nynorsk har visst ikke tradisjonelt stått så høyt i kurs på Toten, så det er mulig at Ragnhild og de er innflyttere, (fra Totens Blad 17. juli 1965):
https://www.nb.no/items/afd8a4af0111322156d094c421c9cd79?page=1&searchText=målformPS 8.
Her kan man se Ragnhild og foreldrene, etter en grunnstøting, (fra Totens Blad 18. mai 1972):
https://www.nb.no/items/489a55b0980b754785acb011740f9dab?page=3&searchText=harlingPS 9.
Mer om foreldrene, (fra Aftenposten 1. august 1969):
PS 10.
Da fant jeg morfaren til Ragnhild, som hu sa at hu flytta inn hos, (etter russetida), før han så døde, (fra Oslo Adressebok 1986/87):
https://www.nb.no/items/b998f9b1228cb1cf118c5ca3ef30c786?page=557&searchText=tante%20ulrikkes%20veiPS 11.
Da Ragnhild og jeg dreiv og stod i halve natta, var jo et drøyt døgn før Matland ble til OBS Triaden, (noe som var mandag 19. november), og morfaren døde visst bare noen uker før, (fra Laagendalsposten 8. oktober 1990):
https://www.nb.no/items/3ba6b2ae51a80cad71fb4763739162b5?page=3&searchText=”oskar%20tonby”~1PS 12.
Det kan kanskje ha vært sånn, at han Christian, (Ragnhild sin bror eller fetter), var en av de Toten-morgenfuglene, (som jeg blogget om, her om dagen).
Som plutselig dukka opp, på døra til Ragnhild, noen timer før jeg skulle på OBS Triaden-lanserings-møte på Olavsgaard Hotel.
(Noe sånt).
Dette var kanskje noen søskenbarn, (eller noe lignende), som skulle ha slags en minnestund, for morfaren.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Broren Christian var visst bare tretten år i 1990, så da var det nok mest sannsynlig noen venner av Ragnhild, (muligens fra godtemplar-miljøet, siden at de var så kvikke, på søndagsmorningen), som dukka opp på døra hennes:
https://www.nb.no/items/20a27b4b22f3fa9e79a51c86582c763b?page=435&searchText=”oskar%20tonby”~1PS 14.
Morfaren, (Oskar Tonby), var visst både hjemmefrontsmann og politikonstabel, (fra DT/BB 19. september 1992):
https://www.nb.no/items/a7c112251ca673f2a56c1c23e094b2fc?page=17&searchText=”oskar%20tonby”
PS 15.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 15. mai 1985):
https://www.nb.no/items/2e46d8360661e59aea75d182f25f8cd0?page=31&searchText=”oskar%20tonby”
PS 16.
Det er mulig at Ragnhild fra Stovner ble litt deppa, av det greiene her, og derfor la på seg litt, (fra Aftenposten 20. juni 1990):
PS 17.
Det var muligens mer jeg som var tynn, (på den tida), enn det var Ragnhild som var brei, og jeg var kanskje litt kresen, når det gjaldt damer, siden at det var så mange pene jenter, på Bergeråsen, hvor jeg vokste opp, (fra Hadeland 4. juli 1990):
PS 18.
Det kan jo ha vært sånn, at Ragnhild la på seg litt.
Etter at morfaren døde, (noen måneder etter at bildene overfor ble tatt).
For jeg husker at min tidligere klassekamerat Andre Willassen, begynte å klage på, at hu Ragnhild ikke var noe fin.
Da Ragnhild og jeg møtte Andre Willassen og Magne Winnem, (mine tidligere klassekamerater fra Drammen), på Burger King, (nederst i Karl Johan).
Men det var kanskje bare, at Ragnhild var litt bleik, siden at dette var om vinteren.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 206: Og enda mer fra desember 2003
Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.
Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).
Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.
For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.
Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.
(Altså sommeren 2003).
Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.
Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.
Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.
Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.
Og noen år før det her.
Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der), i 1999, vel.
Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.
Så han politimannen juksa da, (må man vel si).
Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).
Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).
Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.
Til jeg fikk flyttet, til utlandet.
Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.
Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.
Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).
Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.
(Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).
At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.
(Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).
Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.
Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).
Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.
Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.
Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.
Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.
Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.
Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).
(Selv om jeg var i HV).
For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).
Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.
Selv om det var sånn.
At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.
Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.
(Noe sånt).
Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.
(I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).
Men jeg leste i en nettavis.
(Var det vel).
At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.
(Var det vel).
Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.
Og at dette ikke var ulovlig, da.
(Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).
Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.
‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).
Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).
Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.
Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.
Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.
Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).
Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.
Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.
Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.
(Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg tenkte også sånn.
At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).
(For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.
Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.
Og som hang der hele natta.
Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.
Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).
Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.
For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.
(Nemlig Arcade Action.
Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:
http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).
Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).
Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).
(Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).
(På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).
Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).
Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.
(Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).
Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).
Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).
Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok
Eller, når jeg tenker mer på det.
Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.
(Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).
Mens dette våpenet til Glenn Hesler.
Det ga nye støt, hele tiden, da.
Så det ut som, ihvertfall).
En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.
Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).
For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.
Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.
At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.
Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.
(På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).
Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.
(Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.
Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.
Noe sånt).
Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.
Så den kunne jeg ikke få låne, da.
(Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.
Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
(Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).
Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 150: Mer fra HiO IU og Rimi Bjørndal
Det var også sånn, på ingeniørhøyskolen, at Dag Anders Rougseth aka. Dagga der, plutselig en dag.
(Høsten 2003, tror jeg det må ha vært).
Begynte å ‘bable’ om, (utenfor sammenhengen, må man vel si), at alle i Oslo-politiet, var ‘fra Toten’.
Noe han sa på en slags Toten-dialekt da, (må det vel ha vært).
(Av en eller annen grunn).
Denne bablinga, til Dagga, om ‘Toten-purker’.
Den satt meg litt ut.
Så jeg ble vel bare paff, og sa vel ikke noe selv, da han Dagga begynte med den her kryptiske bablinga si.
For dette var liksom som noe helt utafor sammenhengen, (syntes jeg), da.
Hvorfor begynte Dagga å nevne det her, liksom?
Var det noe galt, som foregikk, som lettlurte Toten-purker aldri kom til å skjønne noe av?
Var det noe Dagga tulla om her, som han bare ville si ‘A’, men ikke ‘B’, om?
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var en farget kunde, (i 20-åra vel), ved navn Muhammed, på Rimi Bjørndal, på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig der, (husker jeg).
Og dette var den samme Muhammed, som David Hjort hadde ment om, at var med på et stort tobakkstyveri, på Rimi Bjørndal.
På den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef der, (nemlig fra 1996 til 1998), da.
(For han Muhammed, han hadde da stått og hengt, ved frukt-avdelinga.
I mange minutter, den siste timen, (var det vel), en lørdag, som jeg hadde jobbvakt, (husker jeg).
Og den siste timen, på Rimi Bjørndal, på lørdager.
Den timen er veldig travel, da.
Så jeg kunne liksom ikke fokusere på han Muhammed, hele tida, da.
Og finne ut hvorfor han hang i frukta, (like ved en alarm-sensor, som ble satt ut av spill, ved at den ble sprayet over, med noe slags lakk, vel).
For det var så mye annet som heftet meg, da.
Og da David Hjort ringte og vekte meg, mandagen etter.
Så bare sa jeg ‘nei’, da David Hjort mente at han Muhammed hadde vært med på det her ranet, da.
For jeg hadde jo ikke noe bevis for det, liksom.
(For det kunne jo ha vært noe lureri og, tenkte jeg kanskje.
Og David Hjort, han hadde fortalt meg det.
Like etter at han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.
At han pleide å ha mange kriminelle kamerater, osv.
Så jeg syntes kanskje det ble litt rart, at David Hjort, som hadde mer eller mindre vært kriminell selv, ringte meg om det her, da).
Og jeg likte ikke å bli veket på den måten heller, av en hysterisk David Hjort, (må man vel si at han var).
Så jeg prøvde vel å roe det ned, da.
For hvorfor ringte David Hjort meg om dette, liksom?
Han var jo ikke noe sjef, (eller noe), på Rimi Bjørndal.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hun Songül Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), hun kjente han ‘kunde-Muhammed’ da, (husker jeg).
(Altså ikke broren hennes Muhammed, men en annen Muhammed, da).
Og det ble også til at jeg vekslet noen ord, med han kunde-Muhammed, noen ganger da, (husker jeg).
For leder-kollega Fredrick og jeg.
Vi hadde møtt han Muhammed, på T-banen, ned til sentrum, en gang, da.
(Så han Fredrick må vel muligens ha kjent han kunde-Muhammed, da.
Siden vi satt liksom i en gruppe med han, på T-banen, på vei ned til sentrum, da.
For jeg kjente ikke egentlig han kunde-Muhammed, da.
Så det hadde nok ikke vært naturlig for oss, å sitte sammen på T-banen, hvis ikke han Fredrick hadde vært der, da.
For å si det sånn.
Så kunde-Muhammed og jeg, vi kjente hverandre, gjennom han lederkollega-Fredrick, da.
For å få med om det).
Og da hadde han Muhammed prata om, at han hadde tenkt å flytte til London, (eller noe sånt), da.
(For han var arbeidsledig, men kjente noen folk som bodde i London, da.
Noe sånt).
Og seinere, så spurte jeg han Muhammed, om han hadde vært i London, (eller noe sånt), da.
Men da svarte vel han Muhammed ved å spørre meg et spørsmål om en tilbudsplakat, som hang på veggen, i kassaområdet, på Rimi Bjørndal, da.
Noe sånt.
(Så dette må vel ha vært mens jeg dreiv og stengte butikken da, antagelig.
Og etter at han kunde-Muhammed hadde preika med hu Songül, i posten, vel.
Noe sånt).
Så han kunde-Muhammed, han svarte ikke alltid klart på det jeg spurte han om, da.
(For å si det sånn).
Og en gang, (når han var og handla, på Rimi Bjørndal).
(Og jeg også stod i kassaområdet der.
Og han vel også prata med hu Songül, i posten, først).
Så spurte jeg han kunde-Muhammed, om hvorfor han gikk på krykker da, (eller noe sånt).
Og da svarte han kunde-Muhammed, at han hadde ‘blitt skutt’ da, (husker jeg).
Så Bjørndal var nesten litt som New York da, (kan man vel kanskje si).
Siden folk ble skutt der, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.