https://www.nb.no/items/8147da9c361e0856b76f5b38ded8193f?page=7&searchText=grønli
PS.
Tove Grønli var ferdig med skilsmisse-formaliteter i 1979, og allerede året etter så hadde hu en Willy boende hos seg, husker jeg, (fra DT/BB 19. april 1979):
https://www.nb.no/items/a66c04ca5ba6e7c01c70fede32a23509?page=5&searchText=grønli
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Det som skjedde, var at Petter og Christian Grønli.
(Som jeg var kamerat med, i cirka et år.
Fram til deres mor Tove døde, (og de måtte flytte til sin far i Mexico), vinteren 1981.
For å si det sånn).
De dro meg med, til Brekke gård.
(Jeg hadde jo vokst opp, hos min mor i Larvik.
Så jeg hadde aldri hørt om Brekke gård.
Må jeg si).
For der kunne man ri på hester, (noe disse hadde gjort før), sa de.
Jeg var egentlig mer glad i TV-spill og fotball, osv.
Men likevel, så mente Petter og Christian, at jeg måtte prøve først.
Og vi snakka ikke med bonden, eller noe.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg var ikke helt sikker, på dette.
Men hestene var ikke så store.
(Det kan ha vært unge kaldblodshester.
Eller ponnier.
Hvem vet).
Og de stod, i en nokså liten innhegning.
Så jeg bare klatra opp, på et gjerde, og hoppa opp, på en av hestene.
(Muligens etter å ha gitt de litt gress, (eller noe lignende), i noen minutter.
Min stefar Arne Thomassen i Larvik, hadde et par travhester, (på en stall i Verningen).
Så jeg var litt vant med hester.
Og min mor hadde også tatt med meg, (og min lillesøster Pia), på et ridekurs, (kun en time, for jeg syntes ikke at det var det helt store), på Tagtvedt/Hovland/Nanset, i Larvik, på midten av 70-tallet.
Var det vel).
Og hesten begynte å løpe litt rundt, (mens jeg holdt rundt halsen dens, var det vel).
Og det var en ting.
Men den andre hesten, begynte å steile.
Sånn at hovene var, ikke så langt unna meg.
Og da fikk jeg nok.
Og det skjønte den første hesten.
(Kunne det virke som).
For den gikk da bort til gjerdet, sånn at jeg kunne klatre av.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så stod Petter, Christian og jeg, og prata litt sammen der.
(Jeg venta vel på at Petter og Christian også skulle prøve.
For å si det sånn).
Og da kom det en bonde bort.
(Muligens han Morten Werner.
Fra skjermbildet øverst i bloggposten).
Men da fortalte ikke vi, at jeg hadde ridd, på den ene hesten.
Vi bare hilste og sa hei, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kan muligens være han her, (men han er isåfall død nå):
Petter og Christian, (og Willy), holdt med Lillestrøm, da vi så cupfinalen 1980, (mellom Vålerenga og Lillestrøm), hos dem, i Havnehagen 4.
(Husker jeg).
Og det er visst sånn, at mora deres Tove, bodde/jobba i Lillestrøm, (som salongpike, hva nå det er), da hu ble gift, (på 60-tallet).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Carl Otto Grønli bodde visst, på Bygdøy Kongsgård, da han gifta seg, (i 1967).
Så det er mulig, at han var gardist, (eller noe lignende).
Og at han og Tove møttes på gardeball, (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, så var det sånn, at jeg pleide å lage en vitseavis, som het Vitseposten, (delvis inspirert av min Larvik-kamerat Frode Kølner), på ‘mitt’ skrivebord, (på kontoret), i min farmors hus, på Sand.
(Det var egentlig bare at jeg klipte ut vitsetegninger, fra ukeblad, (og når jeg dreiv med dette, på Bergeråsen, så klipte jeg ut vitsetegninger fra min fars mannfolkblader), osv.
For å si det sånn).
Og dette syntes Petter og Christian, at var en artig hobby/virksomhet.
(Sånn som jeg husker det).
De hjalp meg med å få kopiert opp Vitseposten.
(Hos en de kjente, som jobba, på Adax, i Svelvik.
Så vi måtte ta bussen, inn til Svelvik.
Og vi ‘surra rundt’ der, noen timer.
Før han ‘kopimaskin-fyren’, var ferdig, på jobb.
For å si det sånn).
Og en gang, så solgte Petter og Christian, noe sånt som 10-20 eksemplarer, av Vitseposten, (husker jeg).
Og det var en helg, (antagelig i 1980), som de besøkte, noen slektninger, i Oslo.
Og det var vel ikke faren, (for han bodde i Mexico, (Acapulco), på den tida).
Men det var antagelig noen i farens slekt.
(Siden at mora var fra Nord-Norge).
Så faren, (Carl Otto Grønli), var muligens fra Oslo, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Salongdame, (som Tove Grønli visst var), kan muligens være det samme som frisørdame, (eller noe i den gata der).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
