Hei,
ja takk for informasjonen!
Nå var jo Adeler-slekten adelige før de dro til Danmark.
Adeler-slekten er jo en norsk slekt, opprinnelig.
Men de var jo i Danmark, i 1821.
Og nå er de tilbake i Norge.
Så jeg vet ikke helt om vi kan bruke den loven du refererer til der, dessverre.
Jeg tror jeg må bare si at jeg er baron Adeler, norsk baron Adeler, siden Adeler adelsslekten var i Danmark i 1821, og ikke er en ny adelsslekt.
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>
Hei,
Når man snakker om norsk adel, er det entydig knyttet til historien.
Treschow er ikke lenger en adelsslekt, selv om de i sin tid var
det. Slektens overhode i dag, Mille Marie Treschow, har ingen titler og
ingen privilegier, hun er ikke adelig og hun har aldri vært det. For
ikke å lage en semantisk diskusjonen om hva "er en adelsslekt"
innebærer, gjør jeg dette tydelige skillet på hva de var og hva
de er. Man må ta hensyn til det historiske aspektet når
man likevel i presens gjerne sier at f.eks. "Treschow er en norsk
adelsslekt". De er altså likevel ikke det, ikke idag, tross
presens i språkbruken.
Den eventuelt danske (oftest) tilknytning norske adelsslekter hadde,
ble ikke påvirket av norsk lov – de beholdt sitt danske adelskap om de
hadde det, men mistet det i Norge. Ditt spørsmål går jo nettopp på
dette: Den danske grenen er dødd ut, og du ønsker å føre tittelen
tilbake til Norge fordi du mener at du er arveberettiget til selve
tittelen. Jeg skal ikke gå inn på hvorvidt du ville vært rett mann til
barontittelen iht arverekken om du kunne arvet den her – men du kan
altså uansett ikke føre den tittelen tilbake til Norge.
Grunnlovens § 108. "Ingen Grevskaber,
Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes."
Det gjaldt nye hus.
Adelsloven av 1821 handler blant annet om overføring av privilegier
(makt) fra eksisterende gravskaper osv til sivile myndigheter (dvs
amtmennene = fylkene) (se hele lovteksten i
http://hoelseth.com/acts/act18210801.html). Adelslovens § 6
handler om nålevende (altså i 1821) personers rett til å bære titler
til sin død – de selv, og deres ektefødte, arveberittigede barn etter
visse kriterier. Ikke lenger enn det. Loven slutter slik: "Efter de
Personers Død, som saaledes vedblive i Besiddelse af visse
adelige Rettigheder, ophører alt arveligt Adelskab her i Riget."
Det gjaldt alle de gamle husene. Dermed er både nye hus og arvelige
adelshus opphørt.
Du får se det positive i det. Som det er, slipper du i alle fall å ta
hensyn til om du synes Løvenkiold er fine nok for en forening du vil
være medlem av, all den til det ikke finnes noen norsk adelsforening.
Hverken for de fine eller de ikke fullt så fine. Jeg tror vel ikke
adelsforeningene tar slike hensyn, selv om det vel var slik i de
virkelig gode, gamle (franske adels)dager at det tok tre generasjoner
fra en adelsfamilie ble opprettet til den virkelig var akseptert inn i
det gode selskap. Jeg tror vel Løvenskioldene fint hadde kommet seg
gjennom det kravet.
Ellers hadde jo Groucho Marx en fin regel for hvilke foreninger han
ville og ikke ville være medlem av: "Do I want to join a group that
would have me as a member?" Jeg har brukt den regelen noen
ganger. Men Norsk Slektshistorisk Forening slapp (meg) nå gjennom
nåløyet allikvel… 😉
Mvh
Carsten
Erik Ribsskog skrev:
Hei,
du sier det ikke er adel i Norge, men det er noe som heter
'norske adelsslekter':
Så begrepet adel blir nok brukt om noen norske familier likevel,
vil jeg si, selv om adelen formelt er avskaffet.
Så det var derfor jeg tok opp dette.
Så adelen i Norge er vel kanskje ikke avskaffet, men
privilegiene til adelen er avskaffet.
Men det blir en annen diskusjon.
F.eks. Treschow, (fra Larviks-distriktet), skal visst være en
adelig familie som holder til i Norge da, ifølge Wikipedia.
Og også f.eks. Løvenskiold, selv om min mormor Ingeborg Ribsskog, sa på
telefon, ifjor, var det vel, at disse Løvenskiold ikke var så fine som
Gjedde, for Gjedde kom nordover mye tidligere.
(Ifølge min mormor som døde i sommer).
Så derfor er det ikke så fristende for meg, å være med i noe eventuell
norsk adelsforening, hvis Løvenskioldene skal være med, for de synes
jeg ikke er så fine da.
Så derfor har jeg prøvd å ta det her med dere da.
Men jeg får finne noen som er eksperter på det her med Gjedde og
Adeler-adel osv.
Eller at jeg prøver den heraldiske foreningen f.eks. som du
foreslo.
Tusen takk for hjelpen med å foreslå nettsteder og foreninger osv.!
Mvh.
2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>
Hei,
Joda, både Sverige og Danmark har adelen sin i behold, de – og sine
respektive adelsforeninger som tar seg av deres ve og vel. Når jeg
henviser til Wikipedia, er det bare for å gi deg mer å lese på – ikke
fordi jeg ikke vet. Adel er og forblir i en saga blott her til lands;
akkurat når det gjelder den saken trenger du nok ingen ekspertise ut
over min.
Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica) er en annen
forening som sysler dels med gamle adelsætter, men også med heraldikk i
sin alminnelighet; kommunevåpen, byvåpen osv. Redaktør av bladet deres,
Heraldisk Tidsskrift, er den danske Poul greve Holstein, og norsk
redaksjonsmedlem er Kaare Seeberg Sidselrud (hans epost er heraldikk@gmail.com). Heraldikken er jo ikke
strengt knyttet til adelen alene, men likevel en gren som nært knytter
opp til den delen av samfunnet.
Et annet tips, og spesielt når du sitter i England og ikke lett når
bibliotek og arkiver her, er å legge ut spørsmål på Digitalarkivets
brukerforum. Se www.digitalarkivet.no,
klikk /debattforuma/ i venstre ramme, og klikk deg videre inn på
/brukarforum/ som du finner i spalten under "Digitalarkivets
debattforum". Legger du ut velfunderte slektshistoriske spørsmål der,
er det en mulighet for at noen fatter interesse og hjelper deg videre.
Generelt vil jeg anbefale deg å gjøre en del grunnforskning før du spør
om for mye der. Les litt hva andre gjør og se hvilken type spørsmål som
genererer gode svar. Forumet er ikke ment som en "snarvei" til egen
slektsforskning, men mer som et diskusjons- og hjelpeforum for de
tingene man sitter fast på. Ut over det er det et rent diskusjonsforum
om alt som
har med slektsforskning å gjøre. Det står noen retningslinjer for
bruken på Digitalarkivets nettsider. Legg merke til at det ikke er
Digitalarkivet som svarer deg der, bare andre brukere, hvis de har lyst
og føler at de har noe å bidra med.
Lykke til med slektsforskningen!
Mvh
Carsten Berg Høgenhoff
Erik Ribsskog skrev:
Hei,
nei, men de har jo f.eks. en adelsforening i Danmark da.
Så hvis det ikke finnes adel lengre, hvorfor har de en adelsforening da?
Men det finnes vel kanskje ikke noe adelsforening i Norge, så tenkte
jeg at Norsk Slektshistorisk Forening ble det nærmeste.
Jeg bor i England skjønner du, så det blir ikke så lett for meg, å dra
innom biblioteket deres, sånn uten videre.
Men kanskje senere anledning.
Jeg prøver også å finne ut om farfaren min sin slekt nemlig, Øivind
Olsen, fra Holmsbu/Berger, for jeg har klart å finne ut om mine
bestemødres slekter, og litt og om morfaren min, Johannes Ribsskog, men
farfaren min har jeg ikke klart å finne ut så mye om.
Beklager at jeg sendte det til feil e-post adresse, jeg så vel bare den
jeg sendte det til, på websiden deres, men det er mulig at jeg ikke så
nøye nok dessverre, det er nok mulig.
Jeg tenkte kanskje at dere syntes det var artig, at noen norske arvet
baron Adeler, og kanskje kan kalle seg baron Adeler, for det står jo
det, på WIkipedia, at i Norden, så blir hele familiien adelige hvis de
er etterkommer etter en baron.
Men jeg ser at dere også henviser til Wikipedia, så jeg får kanskje
prøve å få tak i noen som er eksperter på slikt.
Så jeg får lete videre etter noen som er eksperter på det her med
baron-titler osv.
Men igjen mange takk for svar, og kanskje jeg dukker opp, hvis det er i
orden, i biblioteket deres, og prøver å finne ut mer om farfaren og
morfaren min, f.eks., ved en senere anledning.
For han Cort Adeler er jo så kjent, så det burde vel ikke være
nødvendig å gå til biblioteket deres, hvis man ønsker å finne ut mer om
han, og det samme vel med han Ove Gjedde, regner jeg med.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no
<mailto:siec@online.no>>
Hei,
Du sendte både den første og denne eposten til webredaksjonen i
Norsk Slektshistorisk Forening, ikke til kontoret. Det er ikke
helt uvanlig at så skjer, men helt rutinemessig videresendes alle
henvendelser som ikke er ment for internettredaksjonen. Jeg
videresender også dette brevet til kontoret på rett adresse dit:
kontor@genealogi.no <mailto:kontor@genealogi.no>. Jeg beklager at
du ikke har hørt fra oss ennå.
Jeg er ingen ekspert på dette, og du får ta dette som svar fra meg
personlig, ikke fra foreningen som sådan, men kort:
Adel er jo noe som for lengst er avskaffet i Norge. Det vi trygt
kan si, er at du nok ikke kan kalle deg baron ut fra tanken om
noen norsk baron-tradisjon, som du skriver. Det finnes ingen slik
tradisjon her til lands lenger. Som det står på wikipedia.no
<http://wikipedia.no>: "Grunnloven av 1814
forbød utnevnelse av ny
adel, og de siste, ganske beskjedne, adelige privilegiene ble i
1821 avskaffet ved lov."
(http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter).
Som en mellomordning fikk endel individer som allerede bar en
tittel beholde den – men bare for seg selv i sin egen levetid.
Deres barn fikk ikke bære noen adelstittel, selv om slekten hadde
hatt slike arvetitler i generasjoner.
Ang det øvrige du spør om: Når det gjelder det rent
slektshistoriske, anbefaler jeg deg å ta en tur på Norsk
Slektshistorisk Forenings bibliotek i Slektsforskernes Hus,
Lakkegata 21 i Oslo. Uten at jeg har registeret foran meg, vil jeg
tro at det der finnes bøker om mange av slektene du nevner. Det
kan være et godt sted å starte. Vi har dessverre ikke kapasitet
til å gjøre forskningsarbeidet for deg, og noen av spørsmålene du
stiller krever kanskje en del leting i arkiver og litteratur. Se
mer om bibliotekets åpningstider på
http://www.genealogi.no/biblioteket/biblioteket.htm.
Det er også store slektshistoriske samlinger for eksempel på
Deichmanske bibliotek i Oslo.
Med vennlig hilsen
Carsten Berg Høgenhoff
Redaktør av www.genealogi.no <http://www.genealogi.no>
Erik Ribsskog skrev:
Hei,
det kunne ha vært artig å fått en eller annen form for
tilbakemelding fra Norsk Slektshistorisk Forening, om at min
mormor arvet den siste baron Adeler.
Og min mor fikk pengene som forskudd på arv.
Siden min mormors tante, var det vel, giftet seg med baron
Adeler, og ble baronesse da.
Min mormor var forresten også i Gjedde-familien.
Så jeg tror det er ganske mulig, at hun var den nærmeste
slektning av både Cort Adeler, og Ove Gjedde, som koloniserte
Trankebar for Danmark-Norge, som var fra den danske delen av
Skåne.
(Gjedde-slekten var visst fra Småland).
Pengene etter baron Adeler, gikk til et hus i Jegersborggate,
i Larvik, i 1978, visstnok.
Men, min mormor skriver forskjellig årstall, (og da indirekte
forskjellig hus, forskjellige steder i testamentet).
Min fars samboer siden 1980, Haldis Humblen, har også
Johanitter-ordenen, i slekta, så jeg i Aftenpostens tekstarkiv.
Og hun har tulla fælt med meg, under oppveksten, og jeg måtte
bo alene fra jeg var ni år.
Og jeg lurer på om bestemor Ingeborg også var i en orden.
Så jeg lurer på om Johanitterordenen her har tullet med
Adeler-slekten, siden den var norsk, eller noe?
Så her hadde det vært artig å fått noe tilbakemelding.
Jeg tror ihvertfall at jeg kan kalle meg baron (Adeler), siden
min mor fikk pengene etter baron Adeler, og er min mor, (som
døde i 1999), sitt eldste barn.
Så jeg kan vel da kalle meg baron Erik Ribsskog da, vil jeg
mene, eller Erik Ribsskog baron Adeler.
Hva sier norsk baron-tradisjon om navneformen?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/11/25 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com
<mailto:eribsskog@gmail.com>
<mailto:eribsskog@gmail.com
<mailto:eribsskog@gmail.com>>>
Hei,
visste dere at min mor, Karen Ribsskog, som var norsk, (med
danskfødt mor, Ingeborg Ribsskog, riktignok), arvet den siste
Baron Adeler, med navn etter Cort Adeler?
Tror dere det er greit at jeg kaller meg baron Adeler da,
(siden
det var en tittel, og Adeler-slekten er utdødd i Danmark,
ihvertfall), siden jeg er min mor, (som døde i 1999), sitt
eldste
barn?
Jeg sender med kopi av en side om dette, fra min mormor,
(Ingeborg
Ribsskog, som døde i sommer), sitt testamente.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
|
