johncons

Stikkord: Tromsøgata

  • Min lillesøster Pia sin ‘flyfille-CV’

    Først så lurer jeg på om min mor, fikk henne til å hore med Tom Erik Oxholm (eller en lignende kar) på Østre Halsen (Mellomhagen) i 1977 og 1978.

    Og så muligens med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, i Larvik sentrum, i 1978 og 1979.

    (Noe jeg ganske nylig har blogget om).

    På denne tida, så pleide hu også å ligge i samme seng (noen ganger) som min mor og stefar Arne Thomassen.

    (Husker jeg).

    Og så var Pia hestejente på Tagtvedt (Hovland gård).

    Og så var hu kjent som same-hora Sava på Bergeråsen (døpt av de lave Myrberg-brødrene fra Finnmark) på første halvdel av 80-tallet.

    Og så var hu felleshore i Svelvik (og Drammen) på andre halvdel av 80-tallet.

    (Må man vel si).

    Og hu var så muligens prostituert (sammen med Cecilie Hyde) i København, Amsterdam (og Torrevieja) sommeren 1989 (og sommeren 1990).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og hu bodde hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik) fra våren 1989 til sommeren 1991.

    Og i 1990 eller 1991, så sa min farmor til meg, at hu ikke orka mer av all den flyinga til Pia.

    Så Pia var veldig flyfille-aktig (på den tida) da.

    (For å si det sånn).

    Og så var hu en slags gardist-hore (hu trakk til Kongsgården på Bygdøy) fra sommeren 1991 til sommeren 1992 (da hu bodde i et Røyken-bofellesskap i Arups gate, i Gamlebyen).

    Og så var hu negerhore, på utestedet Jollys (med Micael Aradom som en slags alfons og Sindre Finnes og ‘halve Afrika’ som kunder) fra sommeren 1992 til sommeren 1993, da hu bodde sammen med to venninner (som levde som Kristiania-bohemen) i Christies gate (på Øvre Grunerløkka)).

    Og hu kjente alle gangsterne mellom Christies gate og Youngstorget (eller ihvertfall i Storgata) på midten av 90-tallet.

    (Kunne det virke som).

    Og i 1989, så kjøpte Pia (og Cecilie Hyde) hasj, fra Taliban/Al Qaida (noen pakistanske forretningsfolk) i Drammen (Tollbugata) og Blitz i Oslo.

    Og etterhvert så røkte Pia hasj, som om det var tyggegummi-sigaretter.

    (For å si det sånn).

    Hu var med Monica Lyngstad, og selge hasj, på Nedre Grunerløkka (de ble kasta ut av en pub) vinteren 1993 (var det vel).

    Christiana-bohemen hadde forresten som et slags motto, at de solgte hvem som helst, til hvem som helst, for noen sølvpenger, liksom.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Så Pia er veldig dekadent og simpel/svikefull.

    (Må man vel si).

    Hu ble samboer (eller ihvertfall kjæreste) med Keyton fra Somalia (og to-tre av hans kamerater) fra 1993 til 1994 (var det vel).

    Og med muslimen Negib fra Etiopia (som muligens er bifil, kan det se ut som, fra en ‘Bokhylla-artikkel’) fra cirka 1996 til dags dato vel (selv om min yngre halvbror Axel (som også kaller seg bohem) sa i 2017, at Pia hadde fått seg en ‘ny neger’).

    Og hu fikk en mulatt-sønn ved navn Daniel (som hu muligens har latt Negib misbruke, siden at Pia sov på sofaen i Tromsøgata mens Negib og Daniel visst delte soverommet) sommeren 1995.

    Og gudene vet hva Pia gjør, med Downs-folk osv., nå som hu jobber (visstnok som sekretær) i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

    (For å si det sånn).

    Og hu skrøyt også av (i romjula 1989) at hu nok hadde hatt mest ONS (eller korte forhold/tilfeldig sex) i slekta.

    (Noe sånt).

    Og dette (at hu liksom var en kjempestor rundbrenner) sa hu, med en slags ‘Hitler/djevel-tone’.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Pia var også ‘soldat-hore’ i Stavern, sommeren 1988 (var det vel).

    (Mener jeg å huske).

    Vi besøkte vår mormor Ingeborg (som bodde i Stavern fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).

    Og da nærmest sendte Ingeborg oss (fra før vi ble myndige) til et utested ved havna (marinaen) i Stavern.

    Og da var det sånn, at en gang som min tidligere klassekamerat Ole Christian Skjelsbekk dukka opp, på det nevnte utestedet (på vei hjem fra en båt-ferie til Kragerø/Sørlandet).

    Så stakk Pia av med en soldat (jeg lurer på om det var Luftforsvarets befalskole, som holdt til i Stavern, på den tida).

    Og etter det, så har hu hatt munn-herpes.

    Fortalte hu meg (i Tromsøgata) rundt årtusenskiftet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Pia var også groupie for Berger-bandet Ingenting.

    (Eller ihvertfall for vokalist Kenneth Nerby).

    På en slalomtur, til Hemsedal.

    (Arrangert av Berger IL og/eller Berger Alpinklubb).

    En gang på 80-tallet.

    (For alt hva jeg vet.

    Så kan dette ha vært i 1982, 1983, 1984, 1985, 1986, 1987 eller 1988.

    For Pia bodde på den tida, hos min fars samboer Haldis Humblen (i Havnehagen) på Bergeråsen.

    Hvor min far også bodde (disse tvang meg til å bo aleine (fra jeg var ni år) i to andre Bergeråsen-boliger (i Hellinga 7B (fra 1980 til 1981) og i Leirfaret 4B (fra 1981 til 1988/1989)).

    Og jeg spilte fotball for Berger IL (fra 1980 til 1986, var det vel)

    Og jeg kunne til nød gå et skirenn (Onsdalsløpet) arrangert av Berger IL (noe jeg gjorde en gang vinteren 1979/1980).

    Men slalom var jeg ikke med på.

    Hverken min mor eller far, stod på slalom.

    (Såvidt meg bekjent).

    Og jeg stod aldri på slalom, før etter at jeg flytta til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.

    Da dro Lene Kneppen og Knut A. G. Hauge meg med (sammen med resten av OBS Triaden) på en slalomtur til Norefjell, vinteren 1991, var det vel).

    Slalom-interessen var noe Pia hadde, fra sine stesøsken (Haldis sine unger) Jan Snoghøj og Christell Humblen.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det som skjedde, da min lillesøster Pia, flytta til Bergeråsen (fra min mor på Tagvedt).

    (Våren/sommeren 1982).

    Det var at Pia stjal Christell fra meg.

    (Må man vel si).

    Og Christell stjal Pia fra meg.

    (Noe sånt).

    For disse ble som erteris, da.

    (Som folk sier).

    Og de delte også seng/soverom.

    Fra 1982 til 1984 eller 1985.

    (Noe sånt).

    Så jeg mista både Pia og Christell (må man vel si) i 1982.

    (Da Pia rømte/flytta, til Haldis, Christell, Jan og min far.

    I Havnehagen 32, på Bergeråsen).

    Disse var begge muligens, litt skap-lesber.

    Og trivdes kanskje, når de delte rom, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Buskerud Tingrett

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Forespørsel/Fwd: Påminnelse/Fwd: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 5. januar 2024 kl. 15:39
    Til: “Buskerud tingrett, skifte” <Buskerud.tingrett.skifte@domstol.no>
    Kopi: vestfold.tingrett@domstol.no, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, buskerud.tingrett@domstol.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk
    Hei,
    hu Christell (som er Haldis sin datter).
    Hu svarer ikke, når jeg skriver til henne.
    Og hu bare legger på, når jeg ringer.
    Jeg skreiv seinest til den yngste dattera hennes Vilda, på Facebook (og ba om å bli skilt ut) men hu har ikke svart.
    Hu Vilda hadde forresten ei venninne, som het Austad, til etternavn.
    Og jeg var innom Drammen Tingrett i 2014, i forbindelse med en oppløsning av sameie-sak (i Holmsbu) som de/dere hadde trenert, i mange år.
    Og da fikk jeg snakke med ei Christina Møller Austad (husker jeg).
    Selv om hu satt, ute i en korridor.
    Og ikke inne på et ordentlig kontor.
    Så det har jeg stusset ved.
    Om det var noe tull.
    Hu Christina Møller Austad bor visst i Malmveien, hvor Christell bodde før.
    Så jeg mistenker at hu Austad er korrupt (og jobber for min stesøster).
    Hu Austad begynte å bable om: ‘Hjemmelen’ da jeg prata med henne, i 2014.
    Men det ga ikke noen mening for meg, for det er ikke et ord jeg bruker til vanlig.
    Så det gikk litt over huet på meg.
    Og jeg ble forfjamset over det, at hu satt på gangen (og ikke inne på et kontor).
    Så det må jeg klage på.
    Det var forresten sånn, at Christell og Haldis stjal min far, i 1980.
    (Og Jan og Viggo Snoghøj var også med på dette.
    De er sønner av Haldis og en dansk hotell-direktør ved navn Søren Snoghøj.
    Og Jan var 16-17 år gammel, i 1980, da min far flytta fra meg.
    Jan og min far var i samme sykkelklubb, og både min far og Haldis gikk på piller, mot smerter (for Haldis hadde fått revet av seg armen nesten, av Christell sin far, og min far hadde muligens prøvd å drepe seg, ved å kjøre i fjellveggen, noe man vel ikke skulle tro, at han ville gjøre ellers, ettersom at han er en såkalt raggar).
    Og så flyttet min far ned til hu Haldis, og de tvang meg til å bo aleine (i en leilighet som tilhørte min farfars firma Strømm Trevare) fra jeg var ni år gammel, våren 1980.
    Så jeg har også en omsorgssvikt-sak mot min far.
    Og jeg har prøvd å få erstatning, for den omsorgssvikt-saken.
    Og jeg fikk i sin tid fem timers fri rettshjelp.
    Men advokaten (Ida Valen Rukke) bytta jobb, midt oppi dette, og jeg fikk ikke noe erstatning, og hu var forsikra hos Tryg, og de svarer meg ikke engang, når jeg vil ha erstatning fra de, noe man visst da er ment å få).
    Det var også sånn, at min yngre søster Pia, kom tilbake (til Oslo) fra besøk hos min far og de i Drammen, rundt årtusenskiftet.
    Og så var jeg innom henne (i Tromsøgata) noen dager/uker seinere.
    Og da sa hu at alle etterkommerne etter min far og Haldis, skulle få like mye (hadde de skrytt av).
    (Det vil da si Pia, Christell, Jan, Viggo og meg).
    Og det begynte med at min far frasa seg arv etter to kunstner-onkler i Holmsbu, rundt 2005.
    Og da fikk jeg cirka 50.000.
    Og så prøvde jeg å selge min del av huset (hvor jeg egentlig hadde hjemmelen/odelen siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, og vi er den eneste linjen, etter min Holmsbu-oldefar Hans Otto Olsen (unntatt at det fantes ei gammal jomfru (min fars kusine) i Oslo, som het Marit Olsen, men hu døde uten å få etterkommere).
    Men dette trenerte Drammen Tingrett (at jeg prøvde å oppløse sameiet i Holmsbu) i bortimot ti år.
    (Jeg trengte penger.
    For jeg bodde i England under finanskrisen.
    Og jeg skyldte også University of Sunderland penger, for jeg hadde måttet avbryte studiene (jeg rømte egentlig fra Norge, i 2004 og igjen 2005, på grunn av mordforsøk osv., mot meg, blant annet på min mors yngre bror Martin sin gård, i Kvelde, sommeren 2005).
    Og jeg trengte også penger til fly-billetter og hotell i Norge, for jeg hadde tenkt til å prate med Kripos, om deres arbeid, når det gjaldt å etterforske det som hadde skjedd).
    Og så døde den yngste grandonkelen (som kalte seg Idar Sandersen) men da fikk jeg ikke noe arv (og ingen forklaring på dette).
    Og så døde hu Marit Olsen, og da fikk jeg heller ikke noe arv (eller forklaring).
    (Selv om Idar og Marit var mye rikere, enn Otto og Gunnar.
    Så det var snakk om mer penger, i kroner og øre, etter Idar og Marit.
    Så det var ikke det samme om man arvet Gunnar eller Idar eller Marit.
    For å si det sånn.
    Og Drammen Tingrett valgte min fars yngste bror Runar som bobestyrer etter Idar.
    Så jeg ble forbigått, for jeg er eldste sønn av eldste sønn.
    Og Runar snøyt meg, ved å late som at min farfar Øivind ikke hadde solgt seg ut derfra, på den og den tida.
    Og han ga meg også ‘bot’, for å ha blogget om dette.
    Og han har ikke gitt meg noe innbo, som det stod at jeg skulle få.
    Og det kan ha vært snakk om verdifull kunst.
    For Gunnar Bergstø var lærling av Henrik Sørensen og mange andre kjente kunstnere (for min oldefar var nabo med den kjente kunstner-kolonien i Holmsbu).
    Og det er ikke sånn at de skrev alt innboet opp på en liste, og så skrev verdien opp.
    De har bare gjort noe tull (antagelig for å rane til seg mer enn sin del, av disse kunstverkene osv.) for å si det sånn.
    For min far ba meg ringe Idar (dette var mens jeg bodde i England) og han forklarte at Henrik Sørensen var gjest der.
    Og det er også kjent, fra tidligere Hurum kommune sine foto-arkiver (som var online) at mine grandonkler jobbet for kunstnere som Henrik Sørensen og Wold-Thorne/Rosati-familien (som også var kjente kunstnere) osv.
    Så jeg lurer litt på dette.
    Min far mente visst at det til og med var malerier etter Kittelsen der.
    Men min far var/er jo raggar.
    Og de sier vel noen ganger mye rart.
    Men det var nok en del verdifull kunst der (både i husene og i Gunnar sitt atelier).
    Så jeg skulle gjerne hatt offentlig skifte der egentlig.
    Men det er ikke så lett alltid, når man bor i utlandet (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
    Og jeg har ikke klart å få noen advokater til å gjøre jobben sin.
    For å si det sånn).
    Og så døde en familie-venn av Haldis (Solveig Rasmussen, som var telegrafist under Scandinavia Star-ulykken) noen år før pandemien.
    Og da arvet Christell henne (for hu Solveig var som hennes reserve-mor nesten, Christell pleide å besøke Solveig, i Eddaveien like ved Holmenkollen, hver sommer, på 70/80-tallet, husker jeg).
    Men jeg fikk ikke noe (selv om alle skulle få like mye, som Pia sa, i sin tid).
    Og det ble bygget nye boliger på tomten til Solveig, og jeg lurer på om det var i Aftenposten, at det stod, at Christell da fikk 5-6 millioner, per hus, og det var snakk om 5-6 hus.
    Så hu ble muligens mange-millionær (selv om Oslo tingrett (var det vel) ba meg kontakte Kreftforeningen, om dette skiftet, men hvis det var de som fikk pengene, så ville vel ikke Christell sitt navn stått i avisa, som selger, for de nye boligene som ble bygget).
    Og så døde Haldis i forfjor.
    Og ingen har sagt noe til meg.
    Hu og min far var samboere, fra 1980.
    Så de var samboere i over 40 år.
    Så da burde de vel skifte (når jeg ønsker min arv pluss erstatning for omsorgssvikt) skulle man vel tro.
    Men så ikke.
    Haldis og min far hadde en vannseng-butikk, i Tordenskioldsgate 36.
    Og det bygget bodde de også i.
    Og dette bygget har mine Drammen-slektninger solgt, til en utlending (en pakistaner vel) for 5-6 millioner.
    Og det huset som Haldis (og min far, Christell, Pia, Jan og Viggo) bodde i, på Bergeråsen (i Havnehagen) har blitt solgt for halvannen million (ifølge Svelviksposten vel).
    Men jeg har ikke fått et rødt øre.
    Og jeg har også blitt snytt, når det gjelder arv, på morssiden.
    Min min mormor Ingeborg, var danskfødt, og stammet fra adel/overklasse i Danmark.
    Og hu døde i 2009.
    Og jeg har fortsatt ikke fått noe arv.
    (Selv om min yngre halvbror Axel viste meg, i 2017.
    At han hadde fått kjempemange malerier og antikk sølvtøy, osv.
    Blant annet et maleri av Anker Heegaard (vårt tipptippoldefar) var det vel.
    Eller om det var sønnen (vår tippoldefar) Louis Heegaard.
    Og det var snakk om mange andre malerier etter Ingeborg, og to banankasser med sølvtøy, osv.
    Så Axel har fått både min og hans del (noe han også forklarte).
    Men han er kampsport-ekspert og heiv meg ut (må jeg si) uten at jeg fikk ta meg noe arvegods).
    Så jeg er litt lei av å bli ranet, i arveoppgjør etter arveoppgjør.
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker å heller få svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    fre. 5. jan. 2024 kl. 08:46 skrev Buskerud tingrett, skifte <Buskerud.tingrett.skifte@domstol.no>:
    Hei,
     
    Det følger av arveloven § 92 at: «Retten kan gi arvingene fullmakt til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold, herunder opplysninger om fastsetting av skatt, jf. skatteforvaltningsloven § 3-10».
     
    Brevet du har vedlagt viser til at du må kontakte attestmottaker for dødsboet dersom du ønsker opplysninger om dødsboet.
     
    Med hilsen
    Skifteavdelingen
    Buskerud tingrett
    Sentralbord +47 32 21 16 00
    Norges domstoler
     
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: torsdag 4. januar 2024 21:38
    Til: Buskerud tingrett (postmottak) <tbuspost@domstol.no>
    Kopi: Vestfold tingrett (postmottak) <tvespost@domstol.no>; Peter Schjølberg <ps@s-law.no>; postmottak@sivilombudet.no; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; calmquist@eurojuris.no; Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>; post@sivilrett.no; Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>; post@ombudsmanden.dk; Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>; she <she@topdanmark.dk>; mail@retshjaelpen.dk
    Emne: Forespørsel/Fwd: Påminnelse/Fwd: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
     
    Hei,
    jeg lurer også på om jeg kan få formuesfullmakt etter min stemor/bonusmor Haldis Humblen, som døde i forfjor.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 4. jan. 2024 kl. 21:26
    Subject: Påminnelse/Fwd: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <vestfold.tingrett@domstol.no>
    Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <post@ombudsmanden.dk>, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, <mail@retshjaelpen.dk>
     
    Hei,
    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne mailen, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 14. okt. 2023 kl. 07:41
    Subject: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <vestfold.tingrett@domstol.no>
    Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <post@ombudsmanden.dk>, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, <mail@retshjaelpen.dk>
     
    Hei,
    jeg leste tilfeldigvis nå, at man kan be om formuesfullmakt i arve-oppgjør.
    Og jeg var i kontakt med Tingretten i Larvik, i mange år, etter at min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard døde, i Nevlunghavn, i 2009.
    Og jeg har fortsatt ikke fått mitt arvegods.
    Og da sier kanskje noen at man ikke arver sin mormor direkte.
    Men min mor døde ti år før (i 1999) så derfor var jeg arving.
    Og jeg var også den ‘grommeste’ liksom, av arvingene (må man vel nesten si).
    Ettersom at min mor var eldst (i søskenflokken) og jeg er eldst (i søskenflokken).
    Men jeg bodde på den tida i England, og jeg prøvde å få til offentlig skifte.
    Jeg hadde begynt en arbeidssak mot Arvato Liverpool, og var arbeidsledig under finanskrisen (etter at jeg måtte flykte fra landet i 2004/2005, av grunner som jeg har anmeldt til politiet, blant annet prøvde noen å myrde meg på min mors yngre bror Martin sin gård i Kvelde, i juli 2005, men politiet vil ikke etterforske).
    Og ettersom at jeg ikke hadde 30.000 på labben, så nektet Larvik Tingrett å gjennomføre offentlig skifte.
    (Ettersom jeg har forstått det, så har de i England en avbetalings-ordning, for arbeidledige, osv.
    Så jeg klandrer de norske domstolene litt.
    Siden at dere tydligvis er for snobbete/facistiske til å vurdere en lignende løsning).
    Og så tenker dere at bestemor Ingeborg var bare ei gammel kjærring, som bodde i en eldrebolig, som hu hadde fått, av Larvik kommune.
    Men hu var etterkommer av masse adels-slekter i Danmark (hvor hu ble født).
    Hennes mors yngre søster Magna ‘Meme’ Adeler f. (Gjedde) Nyholm var gift med Holger baron Adeler (som var Cort Adelers siste etterkommer i Norden).
    Og min mormor arvet mest etter sin tante (Magna Adeler) og min mors foreldre dreiv også og solgte og kjøpte antikviteter, så huset deres i Blombakken var på et tidspunkt (på 70/80-tallet) nesten som et museum (med Adeler/Gjedde/Heegaard sine møbler, sølv-ting og malerier, osv.).
    Og det var ikke sånn at alt av dette var solgt.
    Min yngre halvbror Axel (som jeg egentlig prøver å kutte ut, siden at han har sagt at kjenner A-gjeng-ledere og han vil ha det til at jeg er sinnsyk).
    Han insisterte på å møte meg sommeren 2017 (åtte år etter at min mormor døde).
    Og da skulle jeg liksom få mitt arvegods.
    Og da mente Axel at bestemor Ingeborg sine kjøkkenting var mitt arvegods.
    (Egentlig så sa Ingeborg, at jeg skulle få alt etter Adeler og Gjedde osv., for jeg var den eneste som ikke var nazist og/eller kommunist.
    Eller hva hu egentlig mente.
    Hu mente ihvertfall at jeg var den eneste som syntes, at det med de adelige forfedrene var artig, så jeg skulle få det som var etter de.
    Fordi at de andre var anarkister/bohemer/hippier, eller noe).
    Og når det gjelder arv, så skal man få en ideell del.
    Og kjøkken-ting er vel noe som min lillesøster Pia egentlig burde ha fått.
    Axel hadde selv rasket til seg masse malerier, av min mormors Heegaard-forfedre osv. (vi er direkte etterkommere av den kjente danske industri-herren Anker Heegaard).
    Og det var også annen kunst (malerier) som Axel hadde fått.
    (Som ikke så kitch ut.
    For å si det sånn).
    Og Axel hadde også fått imponerende treskjærings-kunst laget av min morfar Johannes (i sin tid).
    (Jeg fikk noe lignende (men i litt format) av min mor, på 80-tallet.
    Og det ligger hos City Self-Storage.
    De nektet meg å få tingene mine tilbake, etter ti år i England.
    Og der har jeg en del antikke gaver, som min mor og mormor ga meg, i årenes løp.
    Siden at jeg er den eldste/grommeste, da.
    For å si det sånn.
    Det er mulig at mine yngre søsken også har fått lignende ting.
    Men jeg har ikke spurt de om det direkte.
    Hverken Pia eller Axel fikk seg artium.
    Så de har kanskje blitt straffet av min mor og mormor, ved at de ikke har fått like fine bursdagsgaver.
    Hva vet jeg.
    Eller om de har fått antikviteter til bursdags-gaver osv., og så solgt de, uten å vise de til meg først.
    Min far tvang meg til å bo aleine (jeg har omsorgssvikt-sak) i en leilighet tilhørende min farfars firma Strømm Trevare, fra jeg var ni år (mens han bodde hos et ‘ludder’ (som hennes eksmann Oddbjørn Humblen sa) ved navn Haldis, på samme byggefelt).
    Og Pia bodde da hos min mor, og hu rømte så fra vår mor, og hu endte også opp hos hu ‘luddere’ (og hennes unger, som var en datter på Pia sin alder, og to halvt danske sønner, som var cirka ti år eldre enn Pia).
    Og min yngre halvbror Axel vokste opp hos sin far (Arne Thomassen) i Drammen/Oslo.
    Så hva de har fått av bursdaggaver, det veit jeg ikke.
    Det er muligens ikke noe særlig relevant heller, for arveoppgjøret).
    Men Axel (som har svart belte i karate og kickboksing) fikk et anfall, når jeg skulle ta med noe av mitt arvegods (det jeg klarte å bære med meg, for Axel ville først på en kro, på Sofienberg).
    Og da nekta Axel meg å ta med noe som helst (han hadde også en arg kamphund der, som tilhørte hans amerikanske samboer-dame Ann Soutworth, og Axel hadde også en leieboer, som bodde i et slags ‘bur’ i stua, og han stod i med ei blondine, mens jeg var der, så Axel ble kanskje litt rar av dette).
    Så jeg har fortsatt ikke fått min arv etter min mormor, som døde i 2009.
    Pia sendte meg cirka 3.000 rundt 2010 (da jeg bodde i Liverpool sentrum).
    Men om det var noe ‘hippie-tull’ (eller om det var min del av bestemor Ingeborg sin bank-saldo) det veit jeg ikke.
    Det var min mors yngre søster Ellen og min mors yngre bror Martin, som fikk boet, av Larvik tingrett.
    Men disse sendte meg ingenting.
    Så om de brukte Pia som mellom-ledd.
    Eller om Pia bare tulla.
    Det kan man lure på.
    Og dette med malerier/kunst, sølv-antikviteter og gamle/antikke kjøkken-ting (som også var i sølv, en del av det).
    Det er en ting.
    Men bestemor Ingeborg hadde også masse brev, etter sine adelige forfedre.
    (Det vet jeg, for jeg bodde i Larvik (hos mIn mor) på 70-tallet.
    Og da fikk min bestekamerat Frode Kølner sin far meg, til å begynne å samle på frimerker.
    Og min mor var ofte på besøk hos sine foreldre i Nevlunghavn (de flytta til Larvik-området et par år etter oss, min mor rømte fra min far (med Pia og meg på slep) i 1973, og vi flytta da til Larvik-bydelen Vestmarka, og så flytta min mors foreldre fra Sætre/Hurum til Nevlunghavn i 1975, og min mor hadde da i mellomtiden truffet nordlendingen Arne Thormod Thomassen, som hu fikk attpåklatten Axel med, i 1978, åtte år etter at jeg ble født, i Drammen, og syv år etter at Pia ble født, også i Drammen).
    Og jeg fikk da masse gamle danske frimerker (da jeg spurte om de hadde noen frimerker, siden at jeg nettopp hadde begynt å samle) av min danskfødte mormor Ingeborg.
    Og det var da sånn (forstod jeg) at hu gikk opp på rommet sitt, og rev frimerkene av noen brev, som hu hadde liggende.
    Og dette var gamle frimerker (det er mulig at Frode Kølner sin far Hans husker disse frimerkene, som jeg en av de neste dagene viste han og Frode).
    Min mormor skrev også ‘petiter’ i mange norsk aviser (blant annet i Aftenposten) med signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
    Og hu skrev da en gang, at hu hadde et brev, fra min tipptippoldefar L. C. Nyholm (som var forbilde til den danske roman-figuren ‘Lykke-Per’ som det har vært laget en film om) til Maren Gjedde (min tipptippoldemor) som vokste opp på et slott (eller om det var en herregård, for de hadde både slottet Højris, og en eller to herregårder på Mors samt, herregården Bangsbo i Frederikshavn)).
    Og mine tipptippoldeforeldre (L. C. Nyholm og Maren Gjedde) sin eldste sønn.
    Han var en jurist, ved navn Didrik Nyholm.
    Og han ble nominert til fredsprisen.
    For han kom på ideen å ha en folkedomstol (den som dømte mellom Norge og Danmark, om Grønland, i Haag) og han jobbet også i domstoler for ikke-muslimer i Egypt (ansatt av britene).
    Og hans memoarer (var det vel) ble jeg levert, av min lillesøster Pia, på slutten av 80-tallet.
    (Muligens fordi at jeg fikk artium/generell studiekompetanse).
    Men de var skrevet med sirlig skrift.
    Og jeg er veldig vestlig, så dette med Egypt, var ikke så morsomt.
    Men jeg tenkte at jeg skulle lese det seinere, når jeg ikke var så opptatt, med jobb/studier, osv.
    Men så hadde visst Ingeborg bedt om å få disse dokumentene tilbake (det var også fotografier av min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm som var dansk forsvarssjef, på 20/30-tallet).
    Dette sa min far.
    Og jeg så da ikke mer til disse tingene.
    Men det burde da være i boet etter bestemor Ingeborg.
    Og Ingeborg hadde også kjempemange bøker osv., som det vel var mening at jeg skulle få (siden at de andre ikke brydde seg).
    Og jeg har sett at det har vært ting etter Cort Adeler på markedet (etter at min mormor døde).
    Og dette ble kjøpt av noen i Brevik (Cort Adeler sin fødeby).
    Og jeg ble frosset ut, i fjor, da Cort Adeler sin 400 års dag ble feiret, i Brevik.
    Selv om min mors foreldre (som begge nå er døde) var invitert, til å feire Cort Adeler sin 350 års-dag, i Brevik (har jeg sett i et avis-arkiv, når jeg har drevet med slektsforskning).
    (Dette var en flott middag.
    Hvor også min mormors fille-onkel Holger Adeler (som var baron) var tilstede (min mormors tante Magna Adeler døde noen år før)).
    Så det er mulig at de tingene etter Cort Adeler (hans æresbevisninger, som Marinemuseet i Horten fikk tak i (de betalte visst over 100.000) i 1996).
    Muligens kan være fra bestemor Ingeborg sin bolig (hu levde i uskifte, etter at min morfar døde, i 1985).
    Og i Brevik så begynte de noe ‘jålete’ greier, som heter Cort Adeler Selskabet (med ‘b’ istedet for ‘p’, på gammeldags/dansk måte) i 2012 (tre år etter at min mormor døde, og også noen år etter at jeg begynte å blogge om at min mormor hadde arvet Magna og Holger Adeler).
    Og da jeg bodde noen måneder på gården til onkel Martin i Kvelde (da eiet av hans samboer Grethe Ingebrigtsen) så hadde disse en Grenlands-nabo (kirkegraver Thor Borgersen, som hadde ben-skade etter fallskjermhopp) som foret de med narkotika, osv.
    Så det er mulig at de ble tulla med av en slags Telemark/Grenland/Brevik-mafia.
    (Noe sånt).
    Så det kan være tull fra Brevik-folk (at de har rasket til seg boet eller deler av boet) siden at Brevik-folk er så besatt av Cort Adeler, som min mormor var i slekt med (hu var som sagt niese av baron Holger Adeler, som var Cort Adeler siste direkte etterkommer i Norden, noe man kan se i Dansk Adels Årbok osv., hvor min mormors slektninger, pleide å stå lista opp, på den første sida, i mange år (kjempemange sider foran Huitfeldt osv., som også står i den boka)).
    Så da lurer jeg på om jeg kan få en sånn formuesfullmakt.
    Jeg vet at det er lenge siden at min mormor døde.
    Men jeg har som nevnt ikke fått min arv.
    Og jeg klandrer Larvik Tingrett (som dere vel er etterfølger av) for dette.
    For de nektet meg offentlig skifte (da jeg bodde i England).
    Og mine sleipe slektninger har etter dette tusket til seg alt, og svindlet meg, for min arv, etter alle kunstens regler.
    Og de har også fått meg tvangsinnlagt, og de (min lillesøster Pia og far Arne Mogan Olsen) nektet å hjelpe meg (på en slags Judas-aktig måte) da jeg rømte til København i 2015 (fra lobotomi-trusler i Norge) og jeg måtte derfor leve som flaskesamler i København, i 3-4 måneder.
    (Min lillebror Axel er hats/mongo.
    Han er i opprør mot meg.
    For jeg avtalte med hans stemor Metter Holter, at jeg skulle leie et rom av de (en avtale Pia egentlig hadde inngått, men brøt) studieåret 1990/91, og så passe litt på Axel (som da var 11-12 år og gikk på Bogstadveien Spesialskole i 8-10 år) på fritiden.
    Og da har muligens Axel et slags ungdomsopprør mot meg.
    Og han er tidligere spesialskole-elev og nokså mongo (må man vel si).
    Så han tenkte jeg, at det ikke var noe vits, å spørre om hjelp.
    Når det gjelder mine to yngre søsken (Pia og Axel) så går liksom alt en vei, det er alltid jeg som må hjelpe de, og de blir sure hvis jeg ber de om noe.
    De mener at jeg er eldst, og derfor mener de, at det er sånn, at jeg alltid må hjelpe de (og spandere på de, og la de bo hos meg) og ikke omvendt.
    Så Pia og Axel er helt umulige, må jeg si.
    Min mor hadde visst fått LSD av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
    Så min søster og Axel har kanskje blitt litt rare/uskikelige, av bo litt for lenge, hos min mor (på Tagtvedt, hvor min mor fikk et hus, av sine foreldre (det var pengene/arven etter Magna og Holger Adeler, som ble brukt, for å kjøpe dette huset)).
    (Noe sånt).
    Så jeg klandrer Larvik Tingrett for denne smørjen (siden at de ikke ville la meg få offentlig skifte).
    Og da jeg har et erstatningskrav mot Vestfold Tingrett (som vel er Larvik Tingrett sin etterfølger) mener jeg.
    Og den erstatningen bør helst være høy, siden at Larvik Tingrett har latt mine narko-offer-slektninger drive med dette, istedet for å ha offentlig skifte.
    Med det resultatet, at jeg har blitt ranet, for mange flotte/verdifulle ting, fra adelsslektene Adeler og Gjedde (og min mormors fars-slekt Heegaard, min mormors mors-slekt Nyholm, min morfar fars-slekt Ribsskog og min morfars mors-slekt Dørumsgaard).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 15. juli 2022 kl. 22:46
    Subject: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>
     
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 11. juli.
    (Se vedlegg).
    Dere skriver noe sånt som at jeg må kontakte Christell Humblen om arv.
    Men det må jeg klage på.
    Hu var liksom min stesøster, på 80-tallet.
    Men da jeg bodde i England (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) så prøvde jeg å ringe Christell et par ganger, for å prate om oppveksten osv. (jeg ble tvunget til å bo alene fra jeg var ni år, så derfor kjenner jeg ikke Christell så bra, må jeg si).
    Og da bare la hu på røret.
    (Hu nekta å prate med meg).
    Så vi er ikke på talefot, må jeg si.
    Så det må jeg klage på, at dere ber meg kontakte henne.
    (Spesielt etter at det tullet, fra deres forgjenger Drammen tingrett, når jeg prøvde å oppløse et sameie (mens jeg bodde i England).
    Det nekta dere plent å gjøre, og så kommer dette tullet nå, når jeg egentlig vil ha offentlig skifte.
    Noe jeg også forlangte etter min mormor, som døde i 2009 (ti år etter min mor).
    Men min mormor har jeg fortsatt ikke fått arv etter.
    For Larvik tingrett nekta å foreta offentlig skifte, og min mors slektninger, er mer eller mindre som kriminelle, så de har ranet meg da).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det var forresten sånn, at jeg sendte dere en mail.
    Og jeg har gått på noe som het handel og kontor (blant annet i Drammen, på Gjerdes videregående).
    Og der lærte vi at når borgeren bruker en bestemt korrespondanse-metode, så skal han få svar, på samme måte.
    Så hvorfor får jeg da brev (og ikke mail) lurer jeg.
    Her er det noen ugler i mosen (kan det virke som).
    Og hvor fikk dere adressen min fra?
    Jeg skrev bare min mail-adresse.
    Så her er det noen ‘Stasi-greier’ kan det virke som.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 6. jul. 2022 kl. 07:54
    Subject: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>
     
    Hei,
    min onde stemor Haldis (må man vel kalle henne) døde for noen uker siden.
    Og så var det sånn, at min yngre søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at alle oss avkom etter Haldis og min far, skulle arve like mye.
    Så jeg lurer da på om jeg får noe arv nå, som hu Haldis er død.
    Jeg har tidligere prøvd å få rettferdsvederlag for omsorgssvikt (fra min far og Haldis) under oppveksten (de tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år).
    Og jeg har også blitt snytt, av min fars yngre bror Runar.
    For min far skulle frasi seg arv, etter noen barnløse grandonkler osv., (sånn som jeg har forstått det).
    Men jeg arvet kun de to grandonklene (Gunnar og Otto Bergstø) som døde først.
    Men når han rikeste grandonkelen (Idar Sandersen) døde, så fikk jeg ikke noe arv.
    Og heller ikke når min fars kusine (som også var barnløs) døde, (ei ved navn Marit Olsen fra Rosenhoff i Oslo), så fikk jeg heller ikke noe arv.
    Så dette blir som noe lureri, synes jeg, at det er umulig å skjønne noe, av dette arve-greiene.
    Og det var også et byråkrati/tull uten like (fra tingretten osv.) da jeg skulle oppløse et sameie, som jeg arvet en del av, etter nevnte Gunnar og Otto Bergstø.
    Og jeg ble til snytt, for en god del av brøkene (cirka 50.000) når jeg etter bortimot ti år, endelig fikk min del av verdien, av dette sameiet (minus noe kunst, for Gunnar var maler-elev av Henrik Sørensen blant annet, så det kan være snakk om ran av veldig verdifull kunst, som jeg ble snytt for min del av verdien av, etter at de solgte Bergstø-eiendommene til barneombudet sine foreldre, istedet for å oppløse sameiet, da jeg ønsket dette, nemlig da jeg ble arbeidsledig i England, under finanskrisen).
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>
    Date: tir. 17. nov. 2009 kl. 09:47
    Subject: RE: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
     
    Hei,
    Ta kontakt med tingretten der hvor din mormor bodde. De vil kunne fortelle deg hvem som er arvinger i boet og hvilken skifteform som er valgt.
    Lykke til!
    Vennlig hilsen
    Peter Schjølberg
    Advokat
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. november 2009 21:16
    Til: ps@s-law.no
    Emne: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    Hei,
    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/7
    Subject: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: ps@s-law.no
    Hei,
    min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra Nevlunghavn, døde i sommer, og jeg er ikke på talefot, med resten av familien, for de har drevet og tullet med meg hele livet, (de er i illuminati, eller lignende, tror jeg).
    Men jeg har ikke hørt noe, fra noen, om noe arv.
    Enda jeg fikk noen dokumenter etter en dommer i Egypt og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min mormors grandonkel, mener jeg, og noen fotografier av Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general i Danmark, i mellomkrigstiden, og som var min mormors morfar.
    Dette fikk jeg av min mormor, på 80-tallet, men det tok hun tilbake igjen, (noe som vel egentlig ikke går ann, å ta tilbake en gave).
    Så jeg regner egentlig de tingene som mine.
    Dessuten vet jeg at min mormor nok hadde noe formue, og flere verdifulle malerier, som har hengt på et dansk slott, (Højriis).
    Men ingen har kontaktet meg om arv, enda min mor døde i 1999, så hennes del, burde ble delt på meg og mine to søsken, såvidt jeg kan forstå.
    Jeg lurte på hvem jeg skal kontakte i Larvik kommune, for å høre om min mormor hadde noe testament, eller om hvordan arveoppgjøret har foregått.
    Håper dere har mulighet til å svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    __________ Information from ESET NOD32 Antivirus, version of virus signature database 4613 (20091116) __________
    The message was checked by ESET NOD32 Antivirus.
    http://www.eset.com
  • Jeg har ikke bestilt KK til Laila Monica Nikolaisen. Det er noen nett-troll som tuller. Jeg har heller ikke skrevet kommentar på Laila Monica Nikolaisen sin blogg, men det er en arme av nett-troll der, som utgir seg for å være meg, (som på Twitter for noen år siden), kan det virke som

    ikke bestilt kk

    https://lailamonicavedumstuenhibakkennikolaisen.wordpress.com/2021/09/11/jeg-oppdaget-jeg-hadde-en-mental-styrke-jeg-ikke-visste-om/

    PS. 

    Mer om de nevnte nett-trollene:

    mer om nett-troll arme

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:

    statcounter nikolaisen trafikk

    PS 3.

    Ikke for å såre Laila Monica Nicolaisen.

    Men jeg er ikke på utkikk etter en kone i 40/50-åra.

    For de får visst ofte mongo unger, (når de er eldre enn 35-40).

    (Hvis de klarer å få unger i det hele tatt.

    For å si det sånn).

    Dette husker jeg også, (det med å finne en ung kone), at min søster Pia rådet meg til, rundt årtusenskiftet, (en gang jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er bare et kvartal unna der jeg bor nå

    https://www.dagbladet.no/nyheter/har-gjort-funn-i-oslo-leilighet-etter-jakt-pa-eksplosiver/69726577

    PS.

    Etter at jeg hadde bestilt leilighet her.

    (Siden at de økte prisen hele tida, i Sven Bruns gate).

    Så så jeg forresten, at dette stedet, er like ved Rosenhoffgata.

    Hvor min fars kusine Marit Olsen bodde.

    (Før hu døde, i fjor sommer).

    Så det var litt spesielt.

    (For å si det sånn).

    Og denne leiligheten, er også bare 5-10 minutter å gå.

    Fra Tromsøgata.

    Hvor min søster Pia bodde.

    Fra midten av 90-tallet, og i 10-15 år fremover.

    (Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min lillesøster Pia, begynner å nærme seg femti hu og. Neste stopp gamlehjemmet. Noe sånt

    søster pia snart 50 hu og

    PS.

    Min søster Pia, har hatt appelsinhud, siden hu var, i midten av 20-åra.

    (Husker jeg at hu fortalte meg, (på slutten av 90-tallet vel), det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata).

    Så hu begynner nok, å bli moden, for gamlehjemmet snart, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 245: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVIII

    Det var også sånn, den tida som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

    (I tilfelle jeg har glemt å skrive det tidligere).

    At folk som regionsjef Jon Bekkevoll og vel også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (hvis jeg husker det riktig).

    De sa det, at å jobbe som butikksjef, i Rimi, det var som å jobbe som administrerende direktør, (var det vel de sa), i et mellomstort norsk firma.

    Siden man hadde ansvaret for å motivere et team, (må man vel kalle dem), på opptill 20-30 ansatte, da.

    Og også hadde ansvaret for at alle budsjettene, for butikken, ble overholdt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå var det jo selvfølgelig sånn, at en Rimi-butikksjef, kun fikk en brøkdel av den lønnen, som en administrerende direktør, i næringslivet, fikk.

    Men Rimi-butikksjefer, de ble det nok til en viss grad forventet av, at de skulle ha en garderobe, noe lignende av en administrerende direktør, i næringslivet.

    Og også en bil, i nærheten av hva en næringslivsleder har.

    Ihvertfall så merka jeg dette, en gang, da jeg gikk ut på byen, i genser.

    (Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

    Da overhørte jeg det, at Anne Neteland sin ambulerende, Idar, (het han vel muligens), liksom tiska om, med min assistent Kjetil Prestegarden, (var det vel), om at jeg som butikksjef, burde gå med skjorte, på byen.

    (Noe sånt).

    Så man ble liksom forventet å ha en fasade, som en næringslivs-leder.

    Men man fikk kun en lønn som var som en vanlig norsk gjennomsnittslønn, liksom.

    Man fikk vel en del mindre betalt, (som butikksjef), enn en platearbeider, fra Mo i Rana, fikk i lønn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og mye mindre betalt, enn en som jobba, i Nordsjøen, (for eksempel).

    Og sikkert mye mindre betalt enn en rørlegger, (hvis jeg skulle tippe).

    Og Rimi var også dårligere på lønn, enn alle de andre kjedene, (husker jeg å ha lest, i aviser og bransjeblader).

    Butikksjef Tom, fra ‘Tom-gjengen’, i Lørenskog.

    Han var butikksjef i Kiwi, like ved der jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og de leste jeg om, i nyhetene, (var det vel), at fikk grovt regnet cirka det dobbelte i lønn, (når man tok med bonus, var det vel), enn butikksjefene, som jobbet i Rimi, da.

    Så egentlig, så var det lite som var noe særlig gjevt, i Rimi, da.

    Ihvertfall når det gjaldt lønn.

    Og hvorfor Rimi lønnet sine butikksjefer lavere enn for eksempel Rema og Kiwi.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde litt flaks, siden jeg fikk lov til å leie, en ganske billig hybel-leilighet, av Rimi.

    En hybel-leilighet som lå ganske sentralt, i Oslo indre by, da.

    Så dette veiet nok litt opp, for den relativt lave lønnen, som jeg fikk, som Rimi-butikksjef.

    Men det kostet jo penger, å prøve å holde oppe fasaden, (som butikksjef/toppleder).

    Så det var ikke sånn at jeg klarte å spare opp noe særlig med penger, i løpet av disse snaue fire årene, som jeg jobbet, som butikksjef.

    Mye penger gikk til klær og bil osv., på disse årene, da.

    Og jeg hadde jo en halvbror, (nemlig Axel), som jobbet, i utelivsbransjen.

    Og når han ba meg med ut på byen.

    Så handlet jo det litt om å liksom holde fasaden da og, (må man vel si).

    Så da måtte jeg liksom være kar da, og ha en bunke hundrelapper, i lommeboka, sånn at jeg kunne betale for minst min del, av halvliterne, da.

    Siden jeg var butikksjef, osv.

    Så var det vanskelig å si nei, til å være med ut, på byen.

    Jeg kunne ikke skylde på at jeg ikke hadde råd ihvertfall, syntes jeg.

    For det ville vel vært nesten som en skandale.

    Hvis en butikksjef hadde vært blakk, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang Axel dro meg med på Studenten, (må det vel ha vært), rundt årtusenskiftet en gang, (eller noe sånt), så skjedde det noe rart, husker jeg.

    Jeg satt på en stol, (eller om det var en barkrakk), nede i kjelleren, på Studenten der, (husker jeg).

    (Nedenfor en vindeltrapp, vel.

    Noe sånt).

    Og plutselig, (mens Axel var på do, vel).

    Så satt det seg ei pen dame, (i 18-20 års alderen kanskje), på fanget mitt, (uten å si noe), husker jeg.

    Hu var der sammen med minst ei venninne, (husker jeg).

    Og etter at hu dama hadde sitti på fanget mitt, i et visst antall minutter.

    (Mens jeg var ganske full, da.

    For dette var vel ganske seint, en natt til søndag, tror jeg).

    Og mens hu venninna, liksom ‘scannet’ trynet mitt, da.

    Så forsvant disse to-tre damene.

    Like raskt som de hadde dukket opp der, da.

    Og Axel dukket opp igjen, fra doen, (elller hvor han hadde vært), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo rimelig full.

    Og det var vel muligens en stund siden, at jeg hadde vært sammen med, en sexy dame.

    (Det må vel ha vært ti år før det her, eller noe.

    Da jeg var sammen med hu Laila Johansen, fra Skøyen).

    Så jeg ble litt kåt og jentegæren da, (må man vel si).

    Av å ha hu unge og slanke dama, på fanget, i fylla, da.

    Så da jeg gikk oppover Karl Johan.

    (I retning av Oslo S.).

    Etter at jeg hadde kommet meg ut av Studenten, og fått sagt ‘hadet’, til Axel, da.

    Da var jeg rimelig full og kåt, (husker jeg).

    Og det her var om vinteren, (mener jeg å huske).

    Så damene i Karl Johan hadde en del klær på seg da, (mener jeg å huske).

    Men plutselig så så jeg ei ung dame, som gikk rett mot meg, med jakka åpen.

    Og med en gjennomsiktig, hvit topp under, da.

    Og dette var bare ei fjortiss-dame.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men dette var cirka klokka fire, en natt til søndag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og dette var også midt i gågate-delen av Karl Johan, da.

    Så jeg reagerte, på hu unge dama, med den gjennomsiktige toppen da, (husker jeg).

    Siden at de Studenten-damene hadde gjort meg så kåt, da.

    (Og siden at jeg hadde drukket rimelig mange halvlitere også, da).

    Og jeg kom i snakk med hu unge dama da. (husker jeg).

    Og hu så etter en utlending, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt bekymra for hu unge dama, (husker jeg).

    For hvorfor leita ei norsk fjortiss-dame.

    (Som ikke hadde fått pupper engang).

    Etter en utlending, i Karl Johan, seint en natt til søndag.

    Nei, det endte med at jeg sa at hu unge jenta, at hu kunne få sitte på hjem med meg, i en taxi.

    For hu bodde i Tromsøgata, sa hu.

    Og den gata visste jeg jo godt hvor var.

    For der bodde jo søstera mi Pia.

    (Og hu hadde bodd der, i 5-6 år vel, på den her tida.

    I to forskjellige leiligheter.

    Som begge lå, (litt fra hverandre), i Tromsøgata, da).

    Og da taxien kom fram, til Tromsøgata.

    (Som ikke var en så utrolig stor omvei, fra der jeg selv bodde).

    Så var jeg fortsatt rimelig full og kåt da, (husker jeg).

    Og syntes nok at det var litt kjedelig, å måtte dra hjem alene, fra byen, etter å liksom ha hatt draget, på ei fin dame, på Studenten der, (en time eller noe sånt tidligere), da.

    Så jeg prøvde å overtale hu unge dama, til å bli med hjem til meg, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).

    Men hu ville ikke det da, (husker jeg).

    Så jeg sa til slutt til hu dama, at det var greit, at hu bare gikk ut av drosjen, (uten å betale noe på drosjeregninga), da.

    For hu dama var jo rimelig ung, når jeg tenker på det.

    Selv om jeg jo var rimelig full, denne kvelden.

    Og hu dama jo hadde på seg en gjennomsiktig topp.

    Som jeg reagerte litt på, (husker jeg), siden alle de andre damene, på byen, gikk med kåper og sånn, da.

    Og siden disse Studenten-damene liksom hadde gjort meg så kåt og gæern da, (for å si det sånn).

    Men jeg kom liksom til fornuften, i taxien der, da.

    (Til slutt ihvertfall).

    Og lot hu unge dama, bare få gå ut av drosjen, da.

    Selv om den pakistanske drosjesjåføren, (som var i 40-åra kanskje vel), av en eller annen grunn begynte å blande seg.

    Og ville at hu unge dama skulle bli med hjem til meg, (på St. Hanshaugen), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg kunne ikke tvinge hu unge dama til det, syntes jeg.

    Så jeg sa at hu bare kunne gå ut av drosjen, da.

    Siden hu var så ung, og ikke ville bli med heller, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var vel forresten ikke om vinteren det, at jeg traff hu unge fjortiss-dama, seint en natt til søndag, i Karl Johan.

    For jeg gikk vel selv bare med en tennis-skjorte på meg, mener jeg å huske.

    Men hu fjortiss-dama var ihvertfall mye mer sexy kledd, enn de andre damene, i Karl Johan, den her kvelden da, (mener jeg å huske).

  • Min Bok 5 – Kapittel 207: Mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

    Jeg husker at jeg vel venta ganske lenge, før jeg gikk ut, for å handle, etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

    Jeg husker at jeg gikk ut om natta, og handla på Statoil Kiellands Plass.

    En dag eller to etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

    (Antagelig fordi at jeg var flau, fordi at trynet mitt så rart ut, da.

    Noe sånt).

    Jeg skulle jo til søstera mi, på julaften, (som vanlig).

    Og jeg husker at jeg dro ned til Østbanehallen, for å kjøpe noen julegaver, til søstera mi, da.

    Og jeg hadde jo kjøpt DVD-spiller til henne, julen før, (var det vel).

    Så jeg kjøpte et DVD-sett, med tre Spike Lee-filmer, til søstera mi, da.

    (Siden hu var så glad i negre, osv.

    Så tenkte jeg at hu ville like den gaven).

    Det var filmer som ‘Do the Right Thing’ osv., (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra den julaftenen, så husker jeg, at jeg måtte være julenisse, (som vanlig).

    Og noen av naboene til Pia, de sa ‘hei’ til meg, da jeg gikk rundt blokka hu bodde i, (i Tromsøgata), da.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For jeg var ikke i noe særlig godt humør, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener at jeg overhørte det, at Pia prata med sin ‘neger-samboer’ Negib, om at jeg så rar ut i trynet.

    (Inne på badet deres, var det vel).

    Og jeg husker også at jeg gikk tur med bikkja, til Pia og dem, (i Sofienbergparken).

    (For de hadde fått seg en stor og gal schäfer.

    Som jeg såvidt fikk til å adlyde meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at Negib, Pia og jeg, satt i stua til Pia og dem, (i Tromsøgata), den julaftenen.

    Og så på ihvertfall en av de Spike Lee-filmene, da.

    Og jeg mener også å huske det, at i julegave fra faren min.

    (Som antagelig hadde vært hos Pia, med julegaver, da).

    Så fikk jeg et lighter og kulepenn-sett.

    (Hvis ikke det var julen før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter jul og nyttår, (må det vel ha vært).

    Så dro jeg til fastlegen min, i Bentesebrugata Legesenter.

    (Som på den her tiden hadde flytta til Sagene, var det vel).

    Men legen sa at det ikke var noe galt, med trynet mitt.

    Og han ville ikke gi meg sykemelding, for de dagene, som jeg hadde vært hjemme.

    (Selv om jeg seinere fikk resept, på en slags salve, for trynet mitt, av en yngre kollega, av han fastlegen.

    Så det var noe tull, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte til Rimi Bjørndal og prata med butikksjef Johan, (etter at jeg hadde vært hos legen, må det vel ha vært).

    Og jeg sa at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, da.

    (Og jeg syntes at jeg kunne høre det, at Songül Özgyr, (eller hvem det kan ha vært), nærmest jubla, i bakgrunnen, (når hu på en eller annen måte hørte det, at jeg skulle slutte).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte også butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.

    Og forklarte det, at jeg hadde fått skada trynet mitt, når jeg tok noe solarium, som var for sterk, (eller noe sånt).

    Og så sa jeg at jeg kom på jobb, den og den fredagen, da.

    Så jeg fortsatte altså å jobbe, (som låseansvarlig), på fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus.

    (Selv om jeg slutta, på Rimi Bjørndal).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 188: Enda mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    En gang utpå 2000-tallet, så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Og det var fordi at jeg hadde bedt Glenn Hesler om å heller kjøpe hasj, direkte av søstera mi Pia.

    (Istedet for å la det gå gjennom meg, da).

    For jeg hadde bestemt meg for, at jeg klarte meg, med alkohol og sigaretter, da.

    Og noe hasj hadde jo forsvunnet, fra den bilen. som jeg hadde leiet, da Pia, Axel, Daniel og jeg, dro ned til bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (var det vel), i Nevlunghavn, i 2002, (mener jeg å huske at det var).

    Så etter det, så sa jeg til Glenn Hesler, (på irc), at han måtte kjøpe hasjen sin, direkte av Pia.

    For jeg tapte jo fem hundre kroner, på dette.

    For jeg måtte jo betale Pia fem hundre kroner, for Glenn Hesler sine fem gram med hasj.

    Og jeg fikk ikke et øre, av Glenn Hesler, for denne hasjen.

    Siden den forsvant, fra hanskerommet, i bilen jeg hadde leiet, (på en Statoil-stasjon, på Majorstua), da.

    (Mens den bilen stod parkert ved Gurvika, (i Nevlunghavn), da.

    Som var et feriested for utviklingshemmede.

    Hvor bestemor Ingeborg et par ganger feiret sine runde fødselsdager.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det må vel ha vært seinere i år 2002, da.

    At Glenn Hesler kom på besøk hos meg, fordi at han ville det, at jeg skulle sitte på med han, når han dro til søstera mi, for å kjøpe den nevnte hasjen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og under dette korte besøket.

    Så hadde Glenn Hesler med seg ei dame, (husker jeg).

    Og dette var som en overraskelse for meg, (husker jeg).

    For jeg hadde aldri hørt om, at Glenn Hesler engang hadde kyssa ei dame, før det her.

    Og Glenn Hesler, han er vel født i 1971, (eller noe sånt).

    Så han var bare et år yngre, enn meg, da.

    (Hvis det ikke var to år yngre, da.

    Noe sånt).

    Og jeg var jo over tredve år, på den her tida.

    Og det må vel Glenn Hesler ha vært og, (tror jeg).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så det at han plutselig fikk seg ei pen dame, da han passerte tredve år.

    (Når han aldri hadde kyssa ei dame, før det her, engang.

    Såvidt jeg visste, ihvertfall).

    Det kom som en overraskelse for meg da, (må jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og ikke nok med at Glenn Hesler hadde fått seg dame, forresten.

    Dette var også ei pen blondinne, (husker jeg).

    ‘Deilig’, er kanskje et ord, som hadde passa, på hu dama, til Glenn Hesler, (må jeg vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Og dette var forresten ei dame, som hadde gått i klassen hans, en gang i tida, (eller noe sånt).

    Mener jeg at Glenn Hesler sa.

    Da jeg spurte han, om hvor han hadde fått hu dama fra, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til Pia, (det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata).

    Så mener jeg å huske det, at Glenn Hesler, så rart på meg.

    Fordi at jeg ble igjen en stund, hos Pia, når jeg først var der, da.

    (Og så gikk jeg heller hjem igjen, da).

    For Glenn Hesler, (og dama hans), de skulle kjøre igjen, med en gang, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen år før det her.

    (På slutten av 90-tallet, må det vel ha vært.

    Muligens da jeg hadde HiAce-en.

    Altså i 1996 eller 1997 da, isåfall).

    Så sa Glenn Hesler til meg, en gang, (husker jeg).

    At han ikke likte det.

    At jeg besøkte han.

    I Nordbyveien, på Skjetten.

    For mora og stefaren hans.

    De pleide noen ganger å sitte i nettoen, (altså kliss nakne), i stua deres der, da.

    (Sa Glenn Hesler).

    For Glenn Hesler flytta tilbake til gutterommet sitt, da.

    Etter at han, (av en eller annen grunn), ville flytte ut, fra Ungbo, da.

    (Hvor jeg hadde skaffa han et rom, (ved å prate for han, med Ungbo-dama), på begynnelsen av 1994 en gang, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og denne naken-pratinga, til Glenn Hesler, den husker jeg at jeg undret meg over, forresten.

    For jeg hadde jo vært hos Glenn Hesler og dem, og lånt PC-en hans.

    I påskeferien, i 1992.

    Mens jeg gikk det siste året, ved NHI.

    For å få ferdig det kryssordprogrammet, som jeg dreiv på med, studieåret 1991/92, da.

    Og fra disse ‘påske-besøkene’.

    (Som vel må ha vært en 4-5 besøk.

    Eller noe sånt).

    Så kan jeg ikke huske det.

    At foreldre hans satt nakne i stua liksom, da.

    Og det tror jeg nok at jeg ville ha huska, hvis jeg hadde sett det, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en annen ting, som jeg undret meg over, en gang, da jeg besøkte Glenn Hesler, i Nordbyveien, (på Skjetten), husker jeg.

    Og det var da jeg så PC-en hans.

    (Rundt årtusenskiftet en gang, kan det vel ha vært).

    At han liksom hadde skrudd meg av, på ICQ, da.

    (Eller om det kan ha vært, på MSN).

    Sånn at han ikke kunne se det, (med en gang), hvis jeg for eksempe sendte en melding, da.

    Mens han vel ikke hadde gjort det samme, med for eksempel Alex fra Torshov aka. Darkdog da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    (Hvis jeg husker det riktig, da).

    For jeg hadde vel latt PC-en min stå på.

    Med ICQ, (eller om det var MSN), på da.

    Mens jeg var og besøkte Glenn Hesler.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For jeg dreiv antagelig å lasta ned noen filmer eller noe musikk, (eller noe sånt), da.

    Siden jeg vel hadde fått meg bredbånd, (på den her tida), antagelig.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og da ble jeg nesten litt såra, (husker jeg).

    For jeg hadde vel innbilt meg det, (på rundt den her tida), at Glenn Hesler liksom var kameraten min, da.

    Men etter disse to episodene.

    (Det at han sa at foreldra hans pleide å sitte nakne i stua.

    Og det med at han hadde slått meg av, på ICQ, (eller om det var MSN)).

    Så var jeg nok ikke helt sikker på det, om Glenn Hesler egentlig var kameraten min, da.

    (Eller om han bare lot som).

    Og da han plutselig fikk seg en deilig blondinne-kjæreste og.

    Så lurte jeg vel litt på det.

    Om hvordan Glenn Hesler, hadde klart å få tak i, hu pene dama, da.

    Om dette kunne ha vært, fordi at han var noe slags kriminell, (eller noe sånt), da. .

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.