Stikkord: Trond Giske

Jeg husker jeg var på Unge Høyre møte, i Høires Hus, i Oslo, i 1990, var det vel.

Da lærte vi hva konservatisme betydde.

Det var, at forrandringer i samfunnet, og ellers, skulle gå gradvis, sånn at man ikke tapte kontrollen f.eks.

Dvs. at hvis man burde ikke forrandre på mer enn en ting av gangen.

F.eks. ikke som ved revolusjonen, når alt blir forrandret på en gang, det var motsetningen av konservatisme da, for da, ved revolusjon, så var det lett å miste kontrollen, og folk følte seg fremmedgjort osv.

Vi lærte også, andre ting, i grunnfilosofien til Høyre, og det var, at man (staten) skulle ikke hjelpe alle som hadde to bein, for da ble det ikke noe igjen til de som bare har et bein.

Så at folk som skriver blogg, venter seg å få hjelp av staten, det sier vel sitt, om at det ikke er Høyre-politikk som har blitt fulgt i Norge, for da hadde vel folk skjønt, at dem med to bein, ikke ville få noe blogg-lønn, så da hadde de vel ikke giddi og søkt.

Men, nei, det er nok en annen type politikk som har blitt ført i Norge, og hva man skal kalle den, det vet ikke jeg, men Siste Sovjetstat politikk kanskje?

At noen er likere enn andre?

De som er likere enn andre i dette tilfelle, det er vel de som bestemmer hvem som skal få kunstnerlønn, eller ikke.

Det var vel begrunnelsen som bloggerne brukte, at kunstere fikk kunstnerlønn, derfor kunne bloggere få blogg-lønn.

Og det er vel egentlig et logisk resonement.

At hvorfor skal alle mulige moderne kunstnere, få kunstnerlønn, av staten, når ikke bloggere får blogg-lønn av staten.

Og så svarer staten, eller Giske, var det kanskje, at kun de som har produsert kunst av høy kvalitet de siste år, får kunstnerlønn.

Men, hva som er bra kunst, er jo subjektivt.

Hvem er det som skal dømme om kunstnerne får lønn eller ikke?

Dette er vel noen i eliten da, grisene fra Orwells Animal Farm.

Et system som skriker av maktmisbruk, bare man tenker på det på avstand.

Hvorfor skal noen bestemme hvem som skal få lønn av staten på subjektivt grunnlag?

Det lukter av korrupsjon og Sovjetstat-tankegang, spørr du meg.

Her er det ting som kan utnyttes, man kan forestille seg scenarier, hvor faktige kunstnere, må gi gjenytelser, til disse fra eliten, som bestemmer om noe er bra, eller ikke.

Man kan tenke seg at ting som trynefaktor osv., spiller en rolle.

Det er sikkert mange som sier, at eliten, nei de er kjempefine, de gjør ikke sånn tullball.

Ja, det er greit det, det gjør sikkert ikke de fleste.

Men her er det et system, som kan ytnyttes, og er sårbart for slik utnytting, og som det ikke er lett å gå tilbake og sjekke om folk har blitt behandet urettferdig i, fordi det går på synsing.

Jeg har f.eks. studert markedsføring, på videregående, og da lærte vi, at alle mål, skulle være målbare.

Om det var i en time på handel og kontor vi lærte dette, det er mulig.

Så i forretningslivet, så driver man ikke å tuller med synsing.

Der skal alt være målbart.

Og det er vel at alt skal være gjennomsiktig.

At man kan vise til, at her har ting foregått på en ordentlig og redelig måte osv.

Men hos Staten, så er det ikke gjennomsiktig, når de har sånne subjektive regler, for hvem som skal få kunsterlønn, eller ikke.

Jeg synes ikke det er noe grunn, til at ting skal være mindre gjennomsiktige, hos Staten, enn hos næringslivet.

Dette for å lette revisjon, unngå korrupsjon osv.

Så dette systemet, med kunstnerlønn, det er system, som er sårbart for korrupsjon, så jeg synes det er en dårlig løsning.

Fordi, vi som skattebetalere, har rett til, å vite, at pengene våre, blir brukt på en fornuftig måte.

Og, å la en gjeng, mer eller mindre, selverklærte eksperter, eller elitister, synse seg frem til, hvordan de synes pengene vi har jobbet for, skal brukes, det synes ikke jeg er riktig.

Så dette synes jeg er en dårlig løsning fra staten.

Eller den siste Sovjetstaten, er vel nærmere sannheten, når de driver med sånn her humbug.

Så takk for forsøket til Staten, og bedre lykke neste gang.

Med vennlig hilsen